helle

Forklåring

Reiskap til å feste på framføtene på hesten slik at han berre får take svært stutte steg. Hesten vert dermed sterkt hemma i å take seg fram. Dette vart mykje bruka på støylen, slik at hesten kunne gå laus og beite, men var ikkje i stand til å take ut, t.d. reise heim.
I eldre tid vart hella laga av tre, men i seinare tid vart ho laga av jern.
Somme seier "hestehelle".
Sjå også hellestokk'e.

Døme

Hellu av jinn vår' nòkå tunge å kunna make hesten oppå hóvó.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: helle
Bunden form eintal: hellâ
Dativ eintal: hellunn
Ubunden form fleirtal: hellu
Bunden form fleirtal: hellun
Dativ fleirtal: hellò

Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hokjønn
Emne: Reiskap
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 10.10.2004 Oppdatert: 02.09.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (10.10.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (14.09.2005)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (02.09.2015)
Id fra gammalt system:: 2381
Intern kommentar:: IVH: Også bruka på kyr på støylæ og heime i bås for at dei skulle stå roleg under mjølking.

**Hellu** Jinnhelle ti' vístri å hellestokk'e ti' hǿgri. Svein Jore (22.03.2005)

Intern kommentar:

Intern kommentar: Fotografert i Nordi-Brokke hjå Sigurd Brokke.