flundreleg
(H)
person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)
Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.
- Hankjønn
- flundreleg
- Hokjønn
-
flundreleg
- Inkjekjønn
-
flundreleg
- Fleirtal
-
flundreleg
- Komparativ
-
flundrelegare
- Superlativ
-
flundrelegaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
flundreleg
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
flundreleg
- Komparativ hankjønn
-
flundrelegari
- Superlativ hankjønn
-
flundrelegasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Hylestadmål pga. bøying
- Emne
-
Arbeid
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2024)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 31.03.2018
Oppdatert: 10.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut Jonson Heddi
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(31.03.2018)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(10.05.2018)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(10.05.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (10.02.2024)
- Id fra gammalt system:
- 15176
- Ukjent ord, sikker kjelde
- Intern kommentar:
- SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 45, flundr'e / flundreleg: Ein som kan arbeie godt, men inkji gjere flid for å få det vent.