stinn'e

Forklåring

1. tykk (om td graut)
2. full av

Døme

1. Grauten varte nòkå stinn'e, men du lýt èt' 'an som 'an æ.
2. Der va' stint mæ fókk i Nórdibǿ då det va' "sentrumsfrúkost'e".

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: stinn'e
Hokjønn: stinn
Inkjekjønn: stint
Fleirtal: stinne
Komparativ: stinnare
Superlativ: stinnaste
Bunden
Hankjønn: stinni
Ho/inkjekjønn / feirtal: stinne
Komparativ hankjønn: stinnari
Superlativ hankjønn: stinnasti

Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2022)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 01.10.2004 Oppdatert: 06.02.2019 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav T. Åkre
Registrert av:: Svein Jore (01.10.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (06.02.2019)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (06.02.2019)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (04.06.2022)
Id fra gammalt system:: 2209