Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på S: 2876 | Totalt: 15477 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
sabbe

1. drikke eller "smådrikke" alkohol heile dagen
2. gå seint og tungt

1. I dei neiri stògunn såte da å sabba heile hægjí.
2. Sluskan sabba út'ó tunellæ då arbeisdagjen va' slutt.

sabbi

tungt føre

'Er æ så sabbi, d'æ plent tungt å gange.

saddi

1. botnfall (som ein ikkje vil drikke; bruka berre i eintal)
Somme seier "botnsadd'e".
2. brýnesaur'e, slípesaur'e
Sjå også gradd.

1. Den sadden som æ né'å botnæ av ǿldunkjæ, hève gjårt det 'an ska', å må inkji fýe ǿlæ. Du lýt rangle mæ byttunn så du fær út den sadden som ligg'e på botnæ.
2. Der ligg'e mykji saddi i slípetrónæ.

sagd av munni

går i munnleg arv

Denne sògâ hèv' eg barre høyrt sagd av munni.

sagemust
image

sagflis

Sagemusti varte førr'e brúka ti' isolasjón'e i veggjó.

sagge

1. rusle sakte; om personar
2. gå sakte; om kverna i kvernhuset

1. Nò sagge da av gari, dei tvei svaddan.
2. Nò æ 'er så líti vatn at kvinní saggar barre, så mi få alli male i dag.

saggjen

1. fuktig, rå (V)
2. person som er sein av seg / tung i seg
Sjå også seggjen (H).

1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen.
2. Eg sjaua fælt i gjår, så i dag æ eg helst'e saggjí.

sakne sjave si

"ikkje kjenne seg sjølv att" (når ein er gammal og redusert i kropp og hovud)

Det æ vóndt å måtte sakne sjave si.

sakneleg / saknelegt

bruka om noko det vert sakn etter (tomrom, sorg)

Det va' så saknelegt ett' 'enni Vilborg, mi våre så góe vèni.

saks

1. hakk
2. hakka kjøt

1. Da hakka opp håm'e ti' saks, å blanda det mæ varmt vatn å grjón, å detti brúka da ti' å gjève hesta å kjý.
2. Da hakka kjø̀t å innmat'e i saksetrògjæ ti' saks å kurv'e.

saksenív'e

kniv til å finhakke kjøt med

Sakseníven brúke mi ti' å sakse kjø̀t i saksetrògjæ.

saksetró

tró som vart bruka til å hakke opp kjøt og innmat 

Førr'ell da finge kjøtkvinna, hakka da opp kjø̀t å innmat'e i a saksetró.

saksetròg

tròg der dei hogg opp innmaten i småbitar (ved slakting)

Eg hèv' hólka mi út a nýtt saksetròg som eg vi' brúke i slaktingjinn.

sakt'e

roleg, stillsleg, balansert, saktmodig

Torgrím æ så sakt'e å tenkjandi å tolmódig'e. Fókk vare saktare på sí' gamle dage.

sakti

sikkert, truleg (vert ikkje gradbøygt)

Dreng kan sakti gjère det fyr' deg. Det va' sakti best'e at det gjekk sossa.

saktne

verte saktnare, verte rolegare

'An hèv' saktna nò, Kjètil, han som va' sò arta.

salandi

gåande

Trú Haddvår kjæm'e 'kji snart salandi?

sal'e

andre høgda i eit hus 

"Sal'e" ska' visst vère a gåmålt, men mindre bruka ord om skjeltili)

sale ti'

reise fort og uventa av garde

Eg sala ti' så fórt eg ha' èti.

saligheitsvèg'e

"den smale veg" (om frelse)

Mikkjål vålde saligheitsvègjen på sí gamle dage.

salme

salme

Mange av salmó æ eldgamle.

salmedunk'e

salmodikon (kanskje eit noko skjemtande namn på dette instrumentet)

Skúlemeistaren spila på salmedunkjæ.

salóne

salonggevær

A salóne spenner inkji fysst an trekkjer av.

salta

attraktiv (bruka om jenter og gutar som lett dreg til seg det andre kjønn)

Torbjynn va' plent som 'an va' salta for jentun.

saltandi

veldig; forsterkande uttrykk

Nò hèv' du vurte saltandi gó'e ti' kvé'e! Det ha' vòr' saltandi gama å sétt koss kongjen å dråningjí have det!

saltbiten

gjennomsalta (td salt som har fått tid til å trenge inn i kjøt eller fisk)

Fiskjen ha' lègje for lítí tíd, så 'an va' kji saltbiten.

salt'e

salt

Dèt va' a solt suppe! "Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen.

saltslí'e

bruka om husdyr som likar salt og som gjerne et det av handa
Sjå også slíe.

Kjýne æ så saltslíe at da kåme mæ same eg kaddar.

salvandi

veldig; forsterkande uttrykk

'An åt salvandi. Augund togg salvandi på skråí.

sambróer

heilbror

Eg æ sambróer 'ass Taddâk.

same

passe godt (td klede)

'An sâmde godt den nýe skjinnjakkâ.

same si

oppføre seg greitt, vere passande; bruka berre i eintal
Sjå også adjektivet sameleg (H), samelèg'e (V), adverbet sameleg (H) og adverbet sameleg (V).

Hú æ så gó' ti' å same si. Du lýt prǿve å same di!

sameleg (V)

greilegt, likelegt, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H), adverbet sameleg (H) og samelèg'e (V).

Førr' i tí'inn va' det inkji sameleg at gúta å jentu gjinge å leiddest.
sameleg (H)

greileg, liketil, passande
Sjå også same si, samelèg'e (V) og adverbet sameleg (H).

'U æ så sameleg stakka. Det æ samelegare vanlège buksu 'ell nikkersa fysst an vi' at kjørkjunn.
sameleg (H)

greilegt, likelegt, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet sameleg (V).

Det æ inkji sameleg å knóte fysst an talar mæ kjensfókk.

samelèg'e (V)

greileg, likeleg, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet samelegt (V).

'U æ så samelèg stakka. Det æ samelègare vanlège buksu 'ellnikkersa fysst an vi' ti' kjørkjunn.
samfègjen

lite hygienisk

Adde vurte da sjúke, for da våre så samfegne i dei húsæ.

samfelte

samanhengande, utan avbrot

Da héle det i samfelte trí dage førr'ell da våre færige mæ lǿetòkunn.

samfudde

samfulle

Det ringde i samfudde tvau jamdǿgr.

samlast ti'

samle seg, møtast ein flokk

Det samlast ti' så mange ungdóma då Åsmund Åmli spila å song.

samling

kristeleg møte

Det va' jamt samling i Oppistog sundagskvellí; då sunge da å låse gussórd.

samlita

einsfarga, utan mønster

Kupta va' samlita grå.

samlogbeiti

fellesbeite
Sjå også samlòge og samlogrús.

Om våri gjætte mi sauin i samlogbeitæ.

samlòge

sameige, eige i fellesskap
Sjå også samlogbeiti og samlogrús.

Da ha' a samlòge mæ neiri Voilevatni.

samlogrús

spleiselag med mat og alkoholhaldig drikke
Sjå også samlòge og samlogbeiti.

Tóvtirúsi, den tollti dagjen i jólinn, va' a samlogrús.

sammælt'e

samstemt, samd

Anne å Gunvor våre tídt sammælte.

sampast

1. gå i takt, gå med same fot føre
2. vere samde, vere gode vener

1. Dei tvæ jentun sampast mæ da gjinge.
2. Dei tvei kunne alli sampast.

sampe ihóp

samle saman eit eller anna på ein uvyrdsleg og "grov" måte (godt og dårleg)

Nò have da sampa ihóp bå' di eine å di aire!

samrake

rake over alt

Anne å Lív samraka heile teigjen mæ da høya.

samraud'e

heilt raud

Lǿâ mí æ måla samraud.

samraudleitt'e

allstøtt raudleitt (i heile andletet)

Tór va' samraudleitt'e så lengji 'an livdi.

samregn

samanhangande regnveir; bruka berre i eintal

Det hèv' vòre samregn i heile dag.

sams

samd, kunne samarbeide

Gró å Lív våre sams om så mangt. Vrongúv å Bjúg kunna alli vère sams.

samse kara

gode og likeverdige kameratar
Somme seier "samse bussa".

Augund å Fókkji våre samse kara å våre mest'e som brǿa.

samslåtte

sams slåtteteig

Der va' fleire eigara som slóge på samslåttunn, kverrsitt år.

samstelt'e

samd

Mi våre samstelte at mi ville fýast, odd fjóre. Torgrím å Svein våre allstǿtt så samstelte, da dróge godt i ra'.

samstrengjis

samanhangande; med felles eller rett byteline

Dei tvei skógteigjin oppi líinn liggje samstrengjis.

samsyskjin

sysken med same mor og far

Dei æ samsyskjin, men mi våre 'kji kå håvsyskjin.

samsyster

heilsyster

Eg hèv' tvæ samsysta. Samsyste mí heite Rannei.

samteigs

bruka om jordeigedom som over ei stor lengde har same eigar(ikkje oppdela slik at det er ein annan eigar imellom)

I Vaddebǿ gange teigjin samteigs ifrå Stóråne lukst opp'å heií.

samtrodt

trødd jamn; bruka om farveg i snø som er så mykje bruka at det vert ei jamn tiltrakka flate

Då mi ha' gjengje at skógjæ i a vike, va' der samtrodt.

samvasse

vasse over ei elv eller ein bekk (ikkje hoppe på steinane)

Opte va' sò stòr at eg måtte samvasse òvenat hylæ.

sandbraut

skråning med laus og fin sand

Ungan stròka i sandbrautinn.

sandeleg

sanneleg

Eg kjøyre útivi, men eg greidde sandeleg å kåme mi opp'tt'e ó' vègeveitunn!

Sanden såri

Sanden såre

Sanden såri ligg'e òvenat Lundæ i Òveinang.

sandmale

skjerpe ei kvern med å male sand

Stundom laut an sandmale kvinnan så da vorte kvossare.

sandnike

pusse med sand og never og vatn

Da sandnika jamt bóri ti' jóle.

sandrulk'e

åme av eit vasstroll (har rundt seg ein sandhylk; derav namnet)

Hav' di sétt sandrulka dèra i bekkjæ?

sandskúring

skuring med never og sand

Fysst da flutte på støylen, laut da ti' mæ sandskúring av adde trékoppa.

sangr

1. mas, klage
2. tunt og kvinande mål

1. Eg vare leid'e dei sangræ, alt tikjest vèr' gali.
2. Det æ a fælt sangr mæ 'enni Angjær. 

sangr'e

person med sangrande mål (ubehageleg å høyre på)
Sjå også sangre og sangren.

An var' tròta av å høyre lengji på enn sangr'e.

sangre

tale med syngjande, mest gråtande stemme (masande og monoton klaging)
Sjå også sangren og sangr'e.

'U lýt allstǿtt sangre om nòkå, 'u var' alli færig. Èlí hèv'e dèt lagji at 'u sangrar.

sangremål

syngjande og mest gråtande mål

Der kåm a bé'esi-kjèring ti' åkkå som tala mæ sangremål for å få nåkå mat'e.

sangren

1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle)
Sjå også sangr'e og sangre.

1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí.
2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.

sangverk

småbjøller som heng på ei tykk lerreim over hesteryggen framme (bruka på kyrkjeveg)

Sangverk på mange hesta i a færd gav a hågtídeleg stemning.

sank'e

1. den siste delen av ein flokk med husdyr som vert drivne heim frå beite (eller dei siste sauene ein manglar)
2. framand sau i flokken

1. Det æ godt fysst an hèv' fengje heim'tt'e sankjen.
2. Det æ den som gjæter som hèv' sankjen, å fær eige sauen.

sann'e

sann

Æ det satt at da sku gjipte sikkå laudagjen?

sanne etti

vere einig i noko som ein annan har sagt (utan å sjølv seie så mykje)
Sjå også sanne.

Taddeiv og Jórånd sanna ette kvorairne allstǿtt.

Sannès

Sandnes 

Sannès æ den synnsti garen 'å austeléne i Valle sókn.

sannsòge

soge som skal vere sann (noko som verkeleg har hendt)

Sòme gamle sògu æ sannsògu.

sarr

lyd frå forsamling (alle pratar samstundes)

Eg kan alli sitje lenge' i desse sarræ.

sarre

1. når kvernesteinen sviv eller går seint
2. gange eller køyre seint
3. tale med einstonig mål

1. Kvinní sarra å gjekk. Sagekadden sarra å sveiv.
2. Snart vi' mi sarre heim'tte.
3. D'æ tungt å høyre på dei som sarre å tale.

sarri

treg og seinfør mann

Bjúg hèv' vorte enn sarri på sí gamle dage.

sarseplagg

hovudplagg for kvinner

Æ detti sarseplaggji 'enni Góme?

satt

sant

Kan det vère satt at 'u gjåre detta eisemó? An veit alli kvær æ sattare.

Sattan

Satan

Læraren lívræda åkkå mæ Sattan å Helviti.

sau'

mat eller suppe som kokar
Sjå også sjóe og kåme 'å sau.

Eg kan 'kji súpe suppâ plent av sau'inn. Den eine sau'í varte bèt'e 'ell den hí. Suppâ hèv' kåme 'å sau'. 

sau'e

sau

Tóre ha' sétt an eisemadd'e sau'e mæ Valevatn i gjår.

sauefadd

sau som er slakta og hengd opp

Ko mange sauefodd have di færige ti' luting?

sauefóstr

foret som går med til å fø ein sau over vinteren

Der æ væl tíe sauefóstr på desse teigjæ.

sauemaur'e

sukkermaur

D'æ úgreitt få sauemaura inn i húsí.

saueskúi

sauesjå

Førr'e sa da saueskúi ti' sauesjå.

sauesvårt udd

ull med svart farge (frå sau)

Itt an vóv mæ sauesvårt udd, kunna det vare vallmål ti' úlíke slags klæ'eplogg, du vi' seie gråkuptu 'ell grautekuptu.

saumari

person som saumar

Turí æ an gó'e saumari.

saumasjúre

vadmålsbelte til understakken 

Saumasjúrâ æ fóra mæ ruskeverk å sauma mæ kross-sting.

saum'e

1. spiker
2. saum i td klede
Sjå også saume.

1. "Slå í tvei sauma dèr", sa snikkaren mæ læregúten.
2. Buksun hav' rakna i saumæ.

saume

1. bruka i uttrykket saume det ti'
Sjå også saum'e.
2. saume tøy

2. Mamme saumar mi nýe dalebuksu.

saume att'e

saume saman

Moirí sauma att'e eine lommâ 'ass Bjørgúv så 'an inkji sille halde hondinn så mykji dèr. Doktaren sauma att'e op'rasjónssåri.

saume det ti'

spikre overlag kraftig og mykje

Hèr ljóte mi saume det ti', for hèr leitar det på.

saumetrå'e

tråd som vert bruka til veving

Saumetråen sille tvinnast attå varpi, ti' vístri.

saumeverk

stramei

An kan inkji brúke saumeverk itt an vi' saume krulla.

saupgraut'e

graut laga av saup og byggmjøl

Bassegrauten va' saupgraut'e.

saupsíl'e

sil til å sile saup med

For å få út det lisle som va' etti av smø̀r i saupæ, auste mi det opp i enn saupsíl'e.

saur'e

leiraktig masse
Somme seier "slípesaur'e".

Det legg'e seg saur'e i botnen av slípetróne. 'An gróv veitu å vassa i saur'e. Itt an bòrar i stein'e, lýt an have a fille kring bòri så inkji sauren skvett'e opp'å mannen.

saure néd

uttrykk bruka i samband med å slå eller sage ned alt på ein stor teig

Tårål saura néd adde rynningan hítmæ bekkjen.

sausari

rotekopp (person som ikkje maktar å få orden på livet sitt)

Borgår varte kadda an sausari, 'an tóttest alli greie å få orden på nòkå ting.

sause ihóp

"sause saman", lage ei uetterretteleg soge

Det varte sausa ihóp a skrø̀ne om æ Gývi.

sauss'e

sterk lyd av vind

Fysst det blæs'e rektigt hardt i skógjæ, seie mi at "det æ i ein sauss'e".

sausse

blåse med sterk lyd (om vind)

Det va kalleg det saussa i tréó i dag!

sautre

syte og klage
Sjå også sautren.

Anlaug gjère alli kå sautrar for adde ting.

sautrekopp'e

person som ofte klagar

Sautrekoppan kraune jamt å samt.

sautren

person som syter og klagar
Sjå også sautre.

Bóa, du må 'kji vère sossa sautren, detta æ 'kji nåkå å sautre fyri!

save

fyrst flette av borken på eit tre og så skrape av og ete saven (bjørk høver best til dette)

Sku mi âv å save i dag? Det æ lengji si' eg hèv' sava nò.

savi

massen som kvar vår dannar seg mellom stamma og borken på eit tre (Som utpå sommaren stivnar og vert til ein ny årring. Somme skrapar av og et denne, han smakar søtt).
Sjå også save.

Eg líkar saven på selje å bjørk.

sé' å sikk'e

sed og skikk

Det æ bådi sé' å sikk'e å takke fysst an fær nåkå.

sédd'e

1. observert
2. sett (sett opp til eller ned på)

1. 'An varte sédd'e i bryddaupæ 'ass Knút Jónson.
2. 'U varte sédd opp ti' for det ovgripi 'u gjåri. Tjóva å kjeltringa vare sédde néd på.

sée seg / sée si

fare greitt fram, rette seg etter sed og skikk

No lýt du sée di, Titta, fysst du ska' på sundagsskúlen sy' bygdí. Sé deg som vaksi fókk!

séen

slapp og trøytt etter hard kroppsbruk

An vare séen fysst an kjæm'e inn'tt'e ette enn tung'e arbei'sdag'e. 'U va' séí ette å have gjengje så langt. An vare séen av líti svimn'e.
sèg

seg

Mi gjinge kvær for sèg då mi leita ette saui. Bóa datt å sló seg i nétti, så 'an illvåla. Det lýt kvær sjå ette sé. 'U kåm si fórt ette sjúkdómen. Da kóme sikkå heim'tte i ljósi.

sège

streve

Anne sèga fælt for å røkkje det 'u ha' lòva.

sègesamt

slitsamt

Det æ så tungt å sègesamt a fǿri.

sègesterk'e

muskelsterk

Haddvår va' sègesterk'e.

sègetrå'e

muskeltråd, sene

Skúlemeistaren fortålde ungó kòr sègetræan våre feste i sjilettæ.

segg

1. "sei"
2. "sei", "fortel" (sagt til eit barn som finn på å reise ein stad)

1. Segg mi; ko gali hèv' eg gjårt?
2. Kòri vi' du av, segg?

seggjen (H)

fuktig, rå
Sjå også saggjen.

Eg va' helst'e seggjen då eg kåm inn'tt'e.

sègji

sene

Eg strøkte sègan i hæló så eg kunna naudt gange.

sègålt

seint og tungvint

Turí arbeidde sò sègålt.

sei'drǿgd'e

treg til å kome i gong
Somme seier "sei'drǿgjen".

Augund æ så sei'drǿgd'e, 'an tikjest alli kåme i gong mæ nåkå.

seie (V)

seie
Sjå også seie.

Segg mi: Hèv' du alli èti i heile dag?

seie (H)

seie
Sjå også seie (V).

Ko æ det du seii? Seie du detta? Sa du detta? Ko va' det du sâi?
Sègji mi dèt, líke di alli sukkerladi? Segg mi, kan du léne mi tvæ krúno?

seie mæ

seie til, opplyse, fortelje

Vi' du seie mæ 'an Òlâv om di hòli i vègjæ, så 'an inkji kjøyrer né'í det.

seie sògu

fortelje (td soger eller eventyr)

Jórånd æ gó' ti' seie sògu.

seie ti'

1. seie ifrå
2. tilseiing til td dugnad eller andre felles gjeremål
Sjå også seie (V) og seie (H).

1. Vi' du seie ti' itt du æ færig?
2. Du lýt seie mi ti' fysst eg ska' kåme. Sille da tekkje a hús, va' det barre å seie fókk ti'.

sei'færug'e

seinfør, treg

Dei sei'færuge kåme attí.

sei'fǿr'e

treg, seinfør

Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí.

seigd

seigleik (evne til å halde ut)

Da ha' seigd ti' halde út, karan som ha' tèkje på seg arbei'i.

seigje

1. senke, gjere lågare
2. minke på

1. 'An seigde búí a par kvorv då 'an sett 'æ opp'tt'e.
2. Mi have seigt fælt på brausrúvâ no.

seigost'e

ost av sur mjølk (rennemjølk)

Seigosten hékk i skjeggjæ 'ass Haddvår.

seigt fǿri

trått skiføre

Der va' så seigt fǿri i ljósløypunn at eg gjekk barre ein rundi.

sein'e

1. sein
2. seinfør
3. på slutten, den siste (berre bruka i bunden form)
Sjå også seiste.

1. Gunbjørg æ allstǿtt sei ti' å leggje seg.
2. Men Gunbjørg æ inkji sei ti' arbeie.
3. Å dei seini vottæ eg spita, varte det for líti gån.

seinhaustis

seint på hausten

Å liggje på heiinn seinhaustis kan vère spéleg, då kan det kåme snjór'e om nóttí, så at det kan vare vanskeleg å kåme si heim'tt'e.

seist'e

siste; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sein'e.

Jón varte jamt seist'e fysst da kappsprunge.

seist'e

til slutt, endeleg

Eg stræva fælt mæ å få tekst på fjærnsýni, men seist'e kåm det.

seistundâ

på slutten

"Seistundâ i dessa slåttæ æ der nåkå vanskelège tòk", sa meistarspilemannen.

sei'tenkt'e

seintenkt

Jón va' mei' sei'tenkt'e 'ell dei hí syskjinní sí.

sei'tídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om våren

Fermelí å Kranselí våre sei'tídde.

sekk'e

sekk

Gònil å Birgjitt finge nýe sekkji då da bigjynte i skúli.

sekkjefille

uvand "golvklut" av sekkestrie (bruka i eldre tid til "grovreingjering" av golv i periodar når folk gjekk ofte inn og ut av huset med mykje jord eller møkk under skorne)

Sekkjefillâ varte brúka ti' úvand'e tiletvått'e.

sekkjeverk

bomullstøy som før hadde vore bruka til noko anna i (td kveitemjølsekk)

Då mi ha' øydt opp mjø̀li i sekkjæ, brúka mi sekkjeverkji ti' hovdekoddvèr.

sekne

avslutte gjæringsprosessen (om øl)

Mæ same ǿli fèr'e ti' sekne, æ det å take âv toppkveikjí.

seks

seks, sjette

Òlâv va' den sétti i bånehópæ. Eg hève seks gamle bíla.

seksta

seksten; gammal form

Taddeiv hèv' seksta naut i fjósæ.

seljari

seljar

Nò for tí'inn æ det sjella 'er fèr'e seljara rundt i bygdinn.

selle

kvinne med diplomatisk veremåte

Margjitt va' a selle; grei å tenkjandi.

selleleg (H)

"diplomatisk" veremåte

Knút Jónson Heddi skrívar at den som æ selleleg æ "han ell' hú som have diplomatisk forstand".

selli

skøyar, morosam kar

Taddak va' an snódig'e selli, an visste alli ko 'an kunna finne på.

selskapi

reisekamerat, felag

D'æ greitt å have an selskapi fysst an æ 'å heiinn.

semje

å kvesse, "setje opp", slipe

Eg sèm'e opp ljæne kverrt kveld itt eg hèv' kåme heim'tt'e av teigjæ.

semske seg ti'

slite, streve

Å ja, Eivind lýt semske seg ti', mørks imidjom.

sende

sending (t.d. taknever eller høy), ladning

'An kasta a dugeleg sende mæ siment inn i hòli. Paal-Helge kåm mæ a veldig sende då 'an gav út fíre bǿka i ein smedd'e.

sende âv

levere ull til spinneri eller veveri

Da sendte âv udd å gamle uddklæi for å få att'e gån å kvíletjell.

sende etti

bestille gjennom posten

Eg fær alli tak i a gó' jakke hèra, eg trúr eg lýt sende etti!

sende si ti'

kaste seg fram, reise fort av stad

Yngjebjør sendte si ti' útive sipti å landa lengst'e n'i bakkâ.

sending

mat for mora etter ein fødsel (td graut eller kaker)

Gýró va' mæ sending ti' 'enni Anne då 'u ha' fengje fysste båni.

sendingsgraut'e

rjomegraut som vart gjeve til ei kvinne som nettopp hadde fått barn

Sendingsgrauten båre da i an grautambari.

sène

springe av stad i stor fart; oftast bruka om buskap

Kjýne æ lívræde bøykjen, då sène da.
Turve di sène så fælt avgari? "Såge di ti' kjý?". "Ja, da sèna avgari róvunn ti' veirs".

sèneberr'e

synlege senar og musklar

Dei som våre sèneberre ha' ord på sikkå for å vèr' sterke.

sènedrætte (V)

senedrått, krampe; bruka berre i eintal
Sjå også sènedrått'e (H).

Eg fekk sènedrættâ i båe leggjó.

sènedrått'e (H)

senedrått; bruka berre i eintal
Sjå også sènedrætte (V).

Eg fekk sènedråtten i båe leggjó.

sènetaum'e

fiskesnøre av sen

'An fiskar mæ enn boksi det hèv'e vòre fiskebolla í, å så hèv' 'an nulla enn lang'e sènetaum'e rundt.

sengjebórd

planke frå vegg til vegg framføre seng i ei bu på heia
Sjå også kvílestokk'e.

Der va' jamt mange innskorne nomn i sengjebórdó.

sengjefærd

barselseng

Fysst Mamme ha' sengjefærd, kóme da mæ graut'e i an ambari.

sengjegraut'e

barselgraut

Rjómegraut'e varte nóg tídt brúka ti' sengjegraut'e. An grautambari varte brúka ti' å bère sengjegrauten í.

sengjekåne

barselkone

Sengjekånâ laut fórt opp'tt'e, 'u kunna 'kji liggje lengji ette di 'u ha' fengje små.

sengle

om mjølk som fester seg til kjelen når ein kokar ho

Du lýt rǿre i mjåkkjinn så det inkji senglar! Du lýt sjå etti så det inkji senglar.

sennep

sennep

Detti sennepi æ bèt'e 'ell det eg fysst'e prǿva, sa Såvi. Mange vi' have bå' ketsjup å sennep på pylsun.

sepratórbosti

boste til å vaske "sepratórtúten"

Sepratórbostan våre gjåre av hesjetrå'e som da vrie stívt hår inní.

sepratór'e
image

separator, reiskap til å skilje fløten frå mjølka
Sjå også skrýti, kúlâ, skålinn og seprere.

Det æ tungt å sveive sepratóræ.

sepratórkúle

kule der fløyten og den skumma mjølka vart separert (del av separatoren)

I sepratórkúlunn va' der skåli.

sepratórspann

spann til å ha den useparerte mjølka i (del av separatoren)

Sepratórspanni stó' på skrýtæ

sepratórtút'e

tutar der fløyten og den separerte mjølka rann ut

Det va' viktigt å halde sepratórtútan reine.

seprére

separere mjølk med separator
Sjå også sepratór'e.

Fysst Mamme ha' mókka, laut èg seprére mjåkkjí.

sére

sortere, skilje ut

Gýró sérar eplí ette stórleikjæ. Astrí sérar klæí som sku' ti' Úkraina.

serr

"spreidt smårusk" (t.d. rester av høy)

Der va' barre etti nåkå serr på dessa mýrinn.

sérs

særs, uvanleg (positiv tyding)

Det va' nåkå sérs mæ matæ i dei bryddaupæ. Fókk tótte det va' sérs då kongepari va' i Valle i 1993.

sért

for seg sjølv, eit stykke ifrå

Dei gamle loptí stóge jamnast'e sért, men nére stògehúsó.

seslebók
image

lommebok
Sjå også sesli.

Tarjei fekk så grei a seslebók av gófa sí ti' konformasjónæ.

sesli

pengesetel
Sjå også seslebók.

Konformantan vi' helst'e hav' stóre sesla i gåve.

sèt

sitjeplass, sess

Eg fann mi så godt a sèt i skuggâ. Dèr tók du sèti mitt!

sèt deg når

før i tida: å verte boden plass ved stogebordet (lengst frå inngongsdøra)

"Sit når!" "Sèt deg når!"

sètarbei'

arbeid som ein utfører sitjande

Det vare 'kji kå nåkå rikk mæ sètarbei'æ itt an ska' stelle bå' hús å fjós.

sètebú

"bu" på støylen med eldstad; der folk heldt til om sommaren
Somme seier "sètabú".

Ha' det 'kji vòre for skóteró, så ha' mange sètebúi rotna néd.

sètehús

bustadhus, hus som folk bur i (bruka berre i fleirtal)
Sjå også stògehús og hús.
I eldre tid sa ein ofte "sètahús".

Sètehúsí åkkå æ bygde i 1920.

sèti

flat del i noko bratt terreng

Der va' så véne nåkå moltu på dei evste sètâ.

setje

1. bruka om vatn som kjem inn i huset
2. bruka i uttrykka setje ti', setje snòru, setje epli, setje skúven og setje seg.
3 setje

1. Vatni sèt'e inn i kjeddaren itt snjóren brånar.
3. Mi sette ifrå åkkå býran då mi' vill' ti' kvíle.

setje att'e dynní

stengje døropninga med td kvister (td om høybu på heia utan dør)

Hèv' du sett att'e dynní, Anne?

setje âv

ta lam og kje frå mødrene og setje dei på eige beite

Nò hav' mi sett âv lombí 'pi vodden, å kjéí út'å Kjéøyne.

setje det út

utsetje det

Mi kunne alli setje út detti lenge'!

setje epli

setje poteter i jorda
Sjå også setje og epli.

Mæ same ette kríi sette fókk jamt epli fyrenóni 17. mai.

setje ette

skunde seg for å nå att nokon

'An sette ette bjynnæ alt 'an vann, for å skjót' 'an.

setje gong 'å

setje i gong gjærdeig eller heimebrygg

No æ mi plent stumpelause, så nò ljóte mi setje gong 'å.

setje í

erstatte eller feste (td knappar, glidelås, vindauge)

Vi' du setje í an ný'e skreielås'e i desse buksó? Eikvæ hèv' knust a glasrúte i búinn åkkå, så eg lýt setje í a ný.

setje í seg

drikke eller ete mykje (i festen eller måltidet)

Nò sette Mikkjål í seg heile "mjåkkléteren"!

setje klokkâ

stille vekkjeklokka til å ringje

'An gløymde å setje klokkâ førr'ell 'an la seg, å forsòv seg dúeleg.

setje lâ'i

feste lånt sylv på laet (brurekruna)

Det va' a kånst å setje lâ'i vént.

setje mjåkkjí

setje nysila mjølk i koller eller trog i mjåkkhúsi

Itt da sette mjåkkjí, kunna rjómen fløytast âv ette 3-4 dage.

setje néd an húsmann'e (V)

gjere frå seg i skog og mark

'An varte trengd'e, å sette frå si an húsmann'e unde gråninn.

setje odd 'å egg

ultimatum

'An sette odd 'å egg så dei hí vurte nøydde ti' å gjève sikkå.
Sjå også setje, odd'e og egg.

setje opp

skjerpe og slipe reiskap

Æ det an nyttug'e bóndi, lýt an setje opp ljæne kveldi fyri, itt an ska' brúke da på slåtteteigjæ dagjen etti. Hèv' du sett opp ljæne, Tarjei?

setje 'pivi

setje mat til koking
Sjå også 'pivi og hengje 'pivi.

Hèv' du sett 'pivi eplí, Titta?

setje på

forlange ein pris ved handel

'An sette på så mykji at eg ha' alli råd ti' å kaupe hesten.

setje reil' í

setje fart i, kome i rørsle, fysisk og mentalt
Sjå også reil'e.

No have mi sett reilen i desse sauehópæ så no reise da nóg alt heim'tt'e. Det sèt'e slig reil' í meg fysst eg høyrer vén'e musikk'e.

setje rupl'e í

lage uro eller forstyrring, setje fart i eit eller anna

Det sette rupl'e i fókk då politikaran ville leggje néd skúlen i Hylestad.

setje seg

1. sige i hop
2. setje seg
Sjå også setje.

1. Snjóren hèv' sett seg, så fǿri æ godt.
2. 'An sette seg i sòdan gjelli at 'an varte fjúkefærig'e.

setje seg ti'

1. vere lenge på ein stad, sitje lenger enn vanleg
2. ete godt og lenge
Sjå også setje.

1. Mi måge 'kji setje åkkå ti' ti' mi vare for seine. Det va' fælt å setje seg ti' sossa.
2. Nò have mi sett åkkå ti' mæ add slags gó'e mat'e.

setje seg 'å fjødd

sola gyller fjella i aust når ho går ned
Sjå også fjødd.

Mi såte úti på støylæ å såge at sólí sette seg 'å fjødd.

setje si opp

ljuge, finne på noko av eigne tankar, tenkje seg til noko som td ikkje finst eller har hendt

Gunne sette si opp a fæl rogle som ingjen trúdde på. Eg høyre alli han sette si opp nåkå.

setje skuns'e í /setje skòt í

setje fart på

Di góe ti'skòti sette skuns'e i lagji, så da kóme i gong mæ dei stóre arbeiæ.

setje skúven

skuve føre seg (oftast kram snø)
Sjå også setje.

Førr'ell snjóskóteran finge plastikkskjí, sette det stundom skúven frammenat skjí.

setje snòru

plassere ut snarer
Sjå også setje og snòre.

Bjørgúv sette rjúpesnòru i Finndalæ an vetre unde kríæ, å fanga ive túsen rjúpu.

setje stakkjen

lagre setesdalsstakken slik at han held forma

D'æ vigtigt å setje stakkjen så 'an held'e forminn.

setje ti'

1. døy i ulukke
2. bruke opp pengar
Sjå også setje.

1. Taddeiv sette ti' i a snjórås inn'å heiinn.
2. 'U sette ti' mykji pæninge då 'u va' i Býn seist'e.

setje unde

få til å ta til seg ("adoptere"; td sau som tek til seg eit anna lam)

Eg ville setje di møylause lambi unde an sau'e som ha' mist sitt, å 'an kanna det helst'e fórt.

setje 'å egg

1. setje på spissen
2. bruke kniv til å skrape med

1. Båi våre fæle ti' setje 'å egg, så da kunna alli vare einige.
2. Eg sèt'e níven 'å egg å skrapar vekk di som æ újamt.

setje 'å vetren

det ein planlegg å fø av dyr til vinteren

Mi kunne 'kji setje 'å vetren mei' 'ell mi trú mi hav' fór ti'.

setj'epli

settepotet

An lýt leggje setj'eplí ti' gróings nåkle viku. Nò hav' mi lagt setjeplí ti' gróings på skjeltilæ.

sètóli

1. tverrbenk i ein robåt (eikje)
2. sess i vevstol

1. Sètólen i eikjunn va' gjår'e av a brei, tyresett planke.
2. Sètólen i vevreiæ æ laus'e.

settan tíd

fastsett tid

Òlâv kåm allstǿtt ti' settan tíd.

sett'e

lita sleggje til å slå på

Òlav heldt settæ, å Ånund sló.

sett'e

1. full, drukken
2. overmett

1. Eg varte helst'e sett'e laudagskveldi. Æ 'u sett si' 'u talar sossa?
2. "Nò æ eg så sett'e mæ mat'e at eg æ 'kji mannti' mei'", sa Gunnúv då 'an varte bó'en disær'e.

settlament

1. uryddig mark (td stein og stuvar på eit jorde)
2. bygd

1. Hèr va' det a fælt settlament, det æ såvídt an kjæm'e fram!
2. McIntosh æ a líti settlament i Minnesóta.

sève

løyse seg opp i trevlar

Detti snǿri hèv' sèva seg opp.

sevlandi

veldig (forsterkande ord)

Tarjei æ sevlandi gó'e ti' timre!

sevle

barke tre

Eg hèv' stývt, kvista å sevla a heil tylt i dag, så nò æ eg kavtròta.

sevlespa'i

barkespade
Sjå også sevle.

Det va' viktig å have an gó'e sevlespa'i fysst an sille sevle stokkan.

si'

sidan
Sjå også preposisjonen si og konjunksjonen si.

Eg flutte ti' Hylestad for tvau år sía. Det æ tvau år si' eg flutte ti' Hylestad.

si'

sidan, på grunn av at
Sjå også adverbet si og preposisjonen si.

Si' dú vi', så vi' èg au.

si'

sidan
Sjå også adverbet si og konjunksjonen si.

Si' eg inkji va' heimi, kunna eg inkji kåme i bryddaupi.

sía

1. deretter
2. sidan

1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne.
2. D'æ så lengji sía at eg hèv' gløymt det.

síbreiâ

bruka om når det er så mykje gras at graset dekkjer heile slåtteteigen når høyet er slege og breitt

Fysst slåttâ æ rektigt gód, kan det vère síbreiâ, så du slepp'e å rake ihóp kvirvlu.

sí'breie

slåtteteig der det er så mykje gras at ein kår utan å måtte rake ihop i ei kvirvle

Det va' létt å vèr' breislejente fysst det va' síbreiâ.

sí'bugjen

1. krylrygga (vert ikkje gradbøygt)
2. nedsigen i ryggen

1. Svein varte sí'bugjen på sí gamle dage.
2. Sjå den sí'bugni grísen!

sídde

lengd nedetter (bruka om t.d. bukser)

Koss æ buksun i síddunn?

sídrikkari

vanedrikkar

Sídrikkaran ljóte have drykkjevòre dagstǿtt.

sídrikke

drikke fort og mykje

Det va' kalleg dèt Haddvår sídrakk av ǿlæ 'an fekk.

sídselèg'e (V)

sid, stormaga (td ku)

Brondrós æ så sídselèg at 'u kjæm'e nóg snart ti'.

sídsen

sid, heng langt ned

Den kjýrí æ sídsí, spænan hange så langt néd at da kunn' var' oppskrapa i úkviddæ.

sí'e

1. side
Sjå også lé.
2. sidestykket av slakta dyr

1. Eg hèv' blétt igjenom adde sí'un i bygdebókó.
2. Det vare mange gó'e kjøssteika av dei sí'ó.

síebreie

slått gras som er så rikeleg at ein ikkje treng å samle det på eit mindre område (bruka mest om heie- eller skogsslått)
Somme seier "síbreia".

Der va' allstǿtt så gó a slåtte, mest'e síebreiâ.

síehekke

hekkun på langsidene av høyskógsslé'en

Itt an kjøyre mæ tóm'e slé'i ell' høyvogn, la' an síehekkun néd.

síeskjår'e

tunt kjøt under buken på eit dyr som er slakta

Síeskjæne brukar an ti' rullepýssu.

síète

ete stadig (om buskap, og om folk som også et mellom måltida)

Lars síåt, 'an åt målemidjom au.

sí'flysse

kvinne med side kjolar

Kvendi som gjinge mæ síe kjóla vorte kadda "sí'flyssu".

sí'flysst'e

ha sid kjole på seg

Yngjebjør æ tídt síflysst, 'u gjeng'e sjella mæ buksu.

sí'fua

sidrauva (person med bukse som har sige vel langt ned)

Jón va' skjeggjutt'e å sífua dèr 'an gjekk rundt på sauesjåæ.

sífudd'e

svært full (alkohol)

Gunnår kåm sífudd'e heim ti' åkkå, å tóttest alli vi' reise.

sigdorv
image

orvet til sigden

Sigdorvi æ stutt, så an laut gange kruppen fysst an skar konni.

síge

1. gjeve seg, gjeve opp motstand, omvende seg
2. gå seint
3. sige

1. Ti' slutt seig 'an å varte kristelèg'e, han au.
2. "Nò ljóte mi síge", sa Gunnår, då da gjinge ti'.
3. Vègjen hèv' sigji, så hèr ljóte mi kjøyre seint.

siggre deildí

setje ned ei deild med ei form for velsigning

Da siggra deildí mæ å brenne unde deildeplassæ, å hoggje inn an kross'e på deildinn. 

siggre médelen

sikre eignelutar og verdfulle ting med hjelp av "vers" for å påkalle gode makter
Sjå også médel.

Eg siggra médelen, å då veit eg at det ligg'e trygt.

siggróm

høve, anledning

Da såge sikkå inkji siggróm ti' det i dag.

siglehèvi

endane av sigli som lyfter steinen i ei kvern

Óri "hèvi", i "siglehèvi", kjæm'e av å "hevje" ell' lypte.

sigli

avlangt jernstykke som er fest til oversteinen i ei kvern (slik at kvernkallen driv steinen rundt)

Sigli ligg'e innfelt i ivesteinæ, 'å båe léa å' auga.

sigróm
image

1. Rom til å sige. Nylafta bygningar vil sige noko når materialane turkar og tyngda av taket m.m. kjem på. Vertikale bygningsdelar som dyrekjinn, glas og dører må difor lagast / ha opningar slik at dei ikkje hindrar siging.
2. Kan òg brukast i overført tyding
Somme seier "sígeróm".

1. An må passe på å hav' nóg sigróm for dyringan, itt an timrar.
2. Såg 'an si sigróm ti' det så gjåre 'an det. Kjýne såge seg stundom sigróm ti' å snitte si avgari eisemadde.

sígrǿn'e

einsfarga grøn

Gråneskógjen å fureskógjen æ sígrǿne.

sigålen

"kaputt", gåen, seinfør

Ska' an røkkje mykji i arbei'æ, må an inkji vèr' sigålen.

síkke

helle siste dropane ut av td kaffikjelen; også bruka om å slå vatnet ut av kasserollen når ein har koka poteter

Du lýt síkke kaslen, eg trúr der æ etti a líti grand.

siklingji

kvass og rektangulær stålplate til å finpusse høvla tre med

Fysst an ska' glatte nýhǿvla matrial'e, lýt an brúke siklingji.

sil 'å

skilnad på

"D'æ sil 'å kong Salómó å Jørgen Hattemakari", sa Eivind.

sile

sele på hesten

Det æ forsil å sile an gåmål'e å an ung'e hest'e.

síle regn

samanhangande og kraftig regn

Det hèv' vòr' síle regn i heile dag.

síle våt'e

silvåt, gjennomvåt

Ungan stóge unde yfsedrypæ å vorte síle våte, for da tótte det så gama.

silestad'e

framsida av bringa på ein hest (der bogtreet ligg mot)

Passa an 'kji på i varmt veir å hardt arbei' for hesten, så kunna 'an vare bròten i silestadæ.

sílesveitt'e

gjennomvåt av sveitte

Tór kåm plent sílesveitt'e ó' skógjæ.

silesýe

"knappane" i selane på den mannlege setesdalsbunaden

Silesýun hange i endâ av leirreimó, som æ sila.

sili

sele

Eg hèv' kaupt mi nýe sila ti' dalebuksó.

sí'lippa

trist utsjånad (mest bruka om born som er på gråten)

Bóa æ tídt sí'lippa itt 'an inkji fær fýe mæ ti' nòkå som æ gama.

silkjenævr

det tunne laget på innsida av ei bjørkenever (mot borken)

Fysst takji gjeng'e kleint, henge silkjenævrí stundom etti på borkjæ.

sille

skulle, ville

Mi ha' sillt havt bæri tí'. Eg ska' ti' heis i dag. Det ska' visst vare úveir ti' hægjinn. Ha' eg sillt stellt meg aila? Ha' da 'kji sillt kåmi snart nò? Ha mi sillt syllt åkkå an sodd'e? Trú mi ha sillt kaupt åkkå a ný kjýr? Du ha' sillt lýtt mi, å inkji tèkje út forotta vetti å skjerv'e, så ha' du sluppe krímæ.

sillfaren

sjeldan å sjå

Gunne æ så sillfarí at eg veit alli kòs det æ mæ 'enni.

simentére

støype med betong

Tårål laut simentére honnsteinan.

simlekjyl'e

kuldeperiode om lag i mai 
Same tyding som reisskjyl'e.

Simlekjylen æ itt reissdýrí kjæve.

simmer

semmer (dårleg, ufrisk)
Somme seier "semmer".

Eg kjenner meg helst'e simmer i dag.

símonsvipe

marekvist (bjørkekvister som veks ut til ein rundvoren kvast, "heksekost")

An kan lèse om símonsvipâ i Gåmålt ó' Sætisdal.

sims

Takbjelke i fjøset som gjev feste for dei to loddrette stolpane som sideveggene på ein bås er feste til (Gamalt or Sætesdal).

Fjóskrakkjen heng'e på simsinn.

sin

sin / si / sitt / sine

Gunleik fǿre bort sekkjen sin på heiinn.
'U reiste ti' moi sí hægjí fyre jól.
Svòlâ fýk'e oppi reii sitt inn'å trandó.
Da tóke sikkås sponn, men inkji annas.
Da gløymde brilló sikkå båa tvæ.
'An pakka tǿlun sí å reisti.

sin ègjen sjúkji

menstruasjon

Sòme kvendi vi' helst'e alli fortelje om sin ègjen sjúkji.

sin same

1. kvikne til etter sjukdom
2. ikkje forandra anten fysisk eller psykisk (td etter sjukdom eller etter mange år frå kvarandre)

1. Knút æ plent sin same ette dei fæle sjauæ.
2. Turí gjeng'e mót dei åttí, men tikjest vère plent sí same.

sínage

gå og beite utan opphald (om buskap)

Det æ gó'slegt sjå fænåren koss 'an gjeng'e å sínagar i dag.

sindr

restar av smelta jern (slagg)
Sjå også smijjesindr.

Mi funne sindr unde búinn i Åvi, så da ha' smelta jinn dèr i gåmó tíd.

síne

1. forvente (helst bruka om dyr)
2. lengte etter, ha lyst på noko som det er lite truleg ein kan få der og då
3. vente, drygje
Sjå også síne etti.

1. Kjýne stóge ottafor búí å sína ette salt.
2. 'U sína lengji, men 'u fekk 'an alli. Eg sínar ette nåkå sǿtt, å så finst 'er 'kji sǿtt i húsi. Eg hèv' sínt lengji ette gó'e mat'e.
3. 'U laut síne ti' dei hí kóme.

síne etti

forvente, lengte etter

Kjýrí sína ette salt. Torbjør sína ette an "gó'e dògúr'e" då 'u fekk 'an Lidvår.

singre

ljos lyd (diskant; frå tunt metall)

Slepper an néd a fingbø̀r så singrar det í 'enni.

sinnegalen

bruka om person med fælt bråsinne eller person som vert ustyrleg sinna

Torjús æ så sinnegalen at eg æ lívræd for å seie nåkå gali.

sinntau'e

spesiell type vedomn med relieff av kentaur (mytologisk skapning)

Sinntauen min fèr'e ti' verme fillnare.

sip

skip

Der reiste mange sætisdǿla mæ sip ti' Amérika førr' i tí'inn.

sipa

"spreidd utover ei flate", fullt av (på eit avgrensa område)

Der va' sipa mæ saui på støylæ.

sipa botnen

såvidt det dekkjer botnen
Sjå også sipe.
Somme seier "sipa botn'e".

Hèr va' líti moltu, eg hèv' barre såvídt sipa botnen i spannæ mí. Eg fann 'kji kå sipa botnen då eg va' på moltetúr'e i gjår. Der æ 'kji etti kå enn sipa botn'e i kaslâ.

sipe

1. dekke til, jamne ut
2. ha i orden, ha i stand
3. spreie
Sjå også sipa botnen, og sipe si.

1. Der va' plent sipa mýhankaglasrútunn. Vi' du sipe talerkan útive bordi?
2. Da kunna alli sipe nòkå ting, dei systan.
3. An lýt sipe høytti godt útivi så at det turkar.

sipe litó

setje saman fargar i broderi på setesdalsbunad på ein god måte

Det skjulde kvæ som va' gó' ti' sipe litó fysst an løyesauma.

sipe maten

1. servere, fordele, passe på at alle får mat
2. fare fint med maten

1. Nò ljóte di sipe maten så adde få.
2. An lýt sipe matæ, så det æ 'kji aila då å kaste gó'e mat'e.

sipe si

oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipelèg'e (V).

An lýt sipe si greitt fysst an bigjynder i skúli. Gró kunna alli sipe si, 'u tala av si hòvúi.

sipeleg (H)

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipelèg'e (V) og sipe si.

Åni æ så sipeleg enn gút'e.

sipelèg'e (V)

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipe si.

Hæge æ den sipelègaste i heile klassâ.

sipt

skift; td kledeskift

Eg hèv' mæ mi fleire sipt ti' desse lange túræ.

siptast ti'

1. dele på td å drive med ein leik eller eit arbeid
2. byte arbeid for kvarandre

1. Mi siptest ti' kjøyre. Mi siptest ti' vère "inni" mæ mi "slóge ball".
2. Mi siptest ti', èg å Tór; han snikkéra for mèg, å èg røyrlâ for han.

sipte

1. skifte (td klede)
2. dele arv
Sjå også sipti.

1. Eg sipte på kvílun i gjår.
2. Da have sipt ett' 'ó Taddeiv.

sipte ham'e

skifte klede

Nò hèv' eg gjengje mæ desse klæó i a heil vike, så nò lýt eg sipte ham'e!

sipte lit'e

skifte andletsfarge

Borgjill sipte lit'e då 'u varte så mæ.

sipte sèt

1. ein bestemt barneleik med stolar i ring (innandørs)
2. bytte plass

1. Då mi våre små, gjåre mi jamt an leik'e mi kadda "sipte sèt".
2. Nò ljót' mi sipte sèt, Tóre, for dú hèv' sète så lengji fyri.

sipte si ti'

"bytast arbeid"

Sku mi sipte åkkå ti', så at dú installérer for mèg, å èg snikkérer for dèg?

sipte út

friviljug fordelingsavtale (td fordelingsavtale om jordeigedom)

Da sipte sikkå út så da finge kvær sin teig'e.

siptelykjili

skiftelykel
Somme seier "siptelykli".

Siptelyklan kunn' vèr' fæle ti' øyeleggje skrúvehòvúí.

sipti

1. "hoppet" i ein hoppbakke
Sjå også sypti.
2. arveskifte
3. kledeskift
Sjå også sipte.

1. 'An va' úheldig'e å datt på siptæ. Gútungan stelte sikkå så stórt a sipti på Gjimlehaug.
2. Der va' sipti ett'ó Håvår i gjår.
3. Da ha' mæ sikkå sipti, det såg út ti' å var' úveir.

sírell

sisselrot

Den tykke rótí av sírell æ sǿt å kan ètast.

síròni

nye spirer av korn i legde; bruka berre i eintal

Det vare líti konn itt det æ síròni i åkræ. Sírònen kan kåme itt legdâ æ gåmó, å der æ vått.

sirvle

bruskplata nedst i brystbeinet

Sirvlâ 'å fókk kan an kjenne evst' i magemunnæ.

sirål
image

filter laga av kurovehår (tagl) og geiteragg, vart bruka til å sile mjølk.
Sjå også síl'e.

Brúke di sirål ennå, ell' have di kaupt av desse nýe síló?

sí'skròva

nedsigen mage (om ku og sau)

Kjý som æ sí'skròva hav' létt for å trǿ sikkå.

sísse

bere tungt på lause ting

'An gjekk å síssa på addeslags rakl.

siterle

linerle

Siterlâ æ a gódsleg vårteikn.

sitjari

person som kjem innom ved jamne mellomrom for å sitje i stògó

Det kunna kåme sitjara, ja kara, nær som helst om kveldó.

sitje

1. sitje
Sjå også stavsitje og sitje kveldi.
2. bruka i uttrykket sitje på støylæ.

1. Sitji greitt innmæ bóri, så sku di få nåkå gó'e tukkji.

sitje âv mæ

verte snytt for, ikkje få noko ein ville ha

'An ville gjinni have jentâ, men dèt sat 'an fínt âv mæ.

sitje etti

vere att ei stund når skulen er slutt for dagen (straff i eldre tid for uskikkeleg elev)

Å sitje etti va' a vanelèg straff i gamle dage.

sitje fyri

bruka om person som under baking av flatbraud lagar leivane av nåâ og bakar ut det meste

Tóre sat mykji fyri, å Birgjitt sat mæ takkâ, fysst da baka.

sitje i stògó

vere på besøk heile kvelden hjå ein granne
Sjå også sitje kveldi

Sjå åkkå va' det fleire som såte i stògó.

sitje jólestól'e

Jenta som "sat jólestól'e" jolenatta skulle sjå (i eit "syn") kven ho fekk til mann, og den guten som synte seg skulle velje av tre skåler, anten ei skål med vatn, øl eller brennevin. Jenta rekna guten som tok ølskåla for den beste.

Det varte a long nótt for jenta som sat jólestól'e, å alli såg a sýn.

sitje kveldi

når ein er på besøk heile kvelden
Sjå også sitje.

Mikkjål sat jamt kveldi i Oppistog. Førr'e va' det så vaneleg å sitje kveldi, nò æ det sjeldnare at fókk gjère det.

sitje módig'e (H)

vere åleine
Sjå også sitje, módig eisemadd'e og módig'e.

Eg sit'e plent módige i kveld.

sitje mæ

1. eige, ha skøyte på ein eigedom
2. sitje og halde på med eit roleg arbeid
Sjå også sitje og gjève ifrå si.

1. Òlâv sat mæ tvei gara, men den eini ha' 'an ervt ette faibróe sí som va' svei'kadd'e.
2. Eg sit'e mæ spitæ mí nò

sitje mæ takkâ

arbeid i samband med å bake flatbrød (lage emne, bake leiven ferdig, rjóe, steikje, brette i to / fire braudleivar, halde elden ved lag)

Anne sat mæ takkâ å ha' mangt å passe på; pynte på leiven, rjóe, steikje, elle å stelle imni.

sitje om

vere ute etter, prøve på

'An tikjest plent sitje om å vère úlílèg'e nær 'an kan.

sitje om reven

sitje på post om natta for å skyte reven som kjem til utlagd lokkemat
Sjå også sitje.

Gunnår hèv' sète om rèven mang' a nótt.

sitje 'pi fangjæ

sitje i fanget (på td mor si)

Titta líkar så godt å sitje 'pi fangjæ fysst eg fortèl'e om då eg va' lítí.

sitje 'pivi

vake over ein som er alvorleg sjuk eller sitje ved ei dødsseng

'An sat 'pive fai sí då 'an dǿi.

sitje på støylæ

vere på støylen med buskapen
Sjå også sitje og støyl'e.

Da såte jamt på støylæ i sjau-åtte viku om sommåri.

sitje på teinæ

sitje på "stonga" på herresykkel
Sjå også tein'e (2).

Det va' stundom jentun såte på teinæ mæ gútan sykla; då våre da vel helst'e småkjærasta.

sitje signe

ha lyst på mat (snikje)

D'æ vóndt å sitje signe heile kveldi, å inkji få nåkå.

sitje ti' bórds

uttrykk bruka om når ein et høgtidsmåltida jolaftanskvelden, 1. joledagsmorgonen, nyttårskvelden og 1. nyttårsdagsmorgonen

Itt mi sitje ti' bórds, hav' mi allstǿtt gamledags jólemat'e.

sitróne

sitron

Tóne brúkar sitróne bådi i téæ å på fiskjæ ti' nóss.

sitter

understreng på hardingfele

På desse harangefélunn æ 'er fem sittera. Sitteran gjève så vén'e an klang'e.

sive
image

1. spesielt bord, hengsla fast på veggen, og som ein kan slå opp og ned
2. "sive" med fire føter (frittståande to og to føter, ståande i kross med eit lòkebord gjennom krossen).
3. skive, t.d. brødskive

1. Sivâ æ a greitt bórd dèr plassen æ líten.
2. A bórd mæ fíre stig i kross kan an au kadde sive.
3. 'U tótte stumpen va' gó'e, men 'u åt barre ei sive.
Sjå også stumpesive.

sí'vinde

vinde garn så trådane ligg jamsides

Det æ skjótare å vinde mæ veika 'ell å sí'vinde.

sivlungsbul'e

jamtykk overkropp

Åni ha' sivlungsbul'e, va' sterklèg'e, men host'e úsvipelèg'e.

sivlungsleggji

jamtykke og kraftige legger (kan vere utslag av sjukdom eller alderdom)

Margjitt ha' sivlungsleggji, da våre helst'e úsvipelège.

sivre

"krulla treflis" skore med kniv (til oppfyring i omnen)

Det æ greitt å have sivru liggjandi innmæ omnen.

sivre

skjere (td treflisar til oppfyring i omnen eller dele opp poteter for sauer)
Sjå også sivre og tægje.

'An sivra godt av ostæ då 'an stelte si nyste. Taddeiv sivra flísa ti' gjèr' 'å mæ.

sivrekrulli

trekrull til å gjere opp eld med

Sivrekrullen varte laga mæ an kvoss'e nív'e, å fysst an skar lange tòk, då krulla sivren si.

sivri

Samanhengande trekrulle / -spik; laga med kniv. Bruka til å nøre opp eld. Ordet kan også brukast om andre ting ein skjer i tunne skiver.

D'æ greitt å hav' liggjandi nóg av sivra fysst an ska' gjèr' 'å.

sjage

1. gå ustøtt, sjangle
2. sveie (t.d. eit tre)

1. Taddeiv va' så fudd'e at 'an sjaga ti' adde kanta.
2. Tréne sjaga fælt i desse vindæ.

sjakji

tunn ende av tre som er hoggen av, eller som står att på rot

Hèr stande sjakan ette lauvingjinn. Vi' du samle i hóp sjakan?

sjakke

halte (pga skade)
Sjå også sjakkjen.

Eg vrei meg i okla så eg sjakka i long tí'.

sjakle

gå ustøtt og vaklande

Det va' såvídt 'u sjakla å gjekk.

sjale

spandere mat til folk som er på vitjing
Sjå også sjale si og sjalefókk.

Mi ljóte sjale da fysst da kåme. Mi hav' sjala 'ó Òlâv mang a gong.

sjale ó' si magjen

å ikkje tore å ete når ein er på besøk

D'æ tuskelegt få innom dei som sjale ó' si magjen.

sjale si

å få mat der ein er på vitjing
Sjå også sjale og sjalefókk.

Anlaug å bonní vi' ti' Bý'n å sjale sikkå. Eg trúr eg vi' ti' Bykle å sjale mi ti' hægjinn.

sjalefókk

ein eller fleire personar som er på besøk og får mat
Sjå også sjale si og sjale.

Fær du sjalefókk ti' jóle?

sjalejente

jente som er på besøk og får mat

I dag hèv' eg havt tvæ sjalejentu.

sjalekar'e

mann som er på besøk og får mat

Da finge tvei sjalekara ette messâ i gjår.

sjalemat'e

gjestebodskost, mat for folk på gjesting

"Sjalematen va' allstǿtt skjessemat'e, sa Pål. Sjalematen æ gjinni di beste an hève å bjóe på.

sjampó

sjampo

Kan eg få låne sjampói ditt? Nò for tí'inn brúke fókk sjampó fysst da två sikkå i hovdæ.

sjangle

kvinne som styrer føtene dårleg

Kristí varte a sjangle på sí gamle dage.

sjangleleg (H)

ustø på føtene

Såvi va' helst'e sjangleleg då 'an ha' drukkje for mykji av dei sterke heimebryggjæ.

sjarvl'e

ustø person 

An sjarvl'e kan vère útsett'e ti' snåve i sí egne fǿta.

sjarvle

gå ustøtt
Sjå også sjarvlen.

Sòme sjarvle itt da vare gamle.

sjarvlen

ustø
Sjå også skjåmren

Svein æ helst'e sjarvlen å fillen ti' gange.

sjau

sju, sjuende

Góme ha' sjau syskjinn.

sjaubreidda

delane som stakkan er samansette av

"Skåmedalsjentun æ lang' å smale, sjaubreidda stakka det ljót' da have" (stevline).

sjaue

1. ha kjærleiksforhold til
2. sjaue, streve

1. 'An sjaua ihóp mæ fleire kvendi den vetren.
2. Fyre jól æ det mykji å sjaue mæ, dåvisst for kvendí.

sjauen

ufredeleg, uføreseieleg

Småungan æ sjaune, det må hende nòkå heile tí'í. Anne æ så sjauí, an veit alli ko 'u finn'e på.

sjaufǿrari

sjåfør (eldre seiemåte)

Torgrím va' sjaufǿrari i Sætisdalsrútunn.

sjaufǿr'e

sjåfør
Sjå også sjaufǿrhúve.

I bílrútunn æ der mange góe sjaufǿra.

sjaufǿrhúve

sjåførlue
Sjå også sjaufǿr'e og húve.

Sjaufǿran ha' nåkå staselège sjaufǿrhúvu førr' i tíinn.

sjaui

travelt, annsamt

Mi hav' det allstǿtt sjaui fyre jól.

sjaukja

sytten; gammal form

Mikkjel hèv' smía sjaukja munnhorpu.

sjausjynne (H)

skogstjerne
Sjå også skógsjynne (V).

Eg hèv' inkji sétt sjausjynnu i år.

sjauskjæreblóm'e

Skogstorkenebb. Somme seier "sjauskjære".

Sjauskjæreblóman lýse så vént oppi grǿó.

sjauttí

sytti

Tóne va' sjauttí år i tvótúsenåsjau.

sjav' åkkå / åkkå sjave

oss sjølve
"Åkkå sjavi" vert oftast bruka i Hylestad.

Mi vi' hav' dessa pæningan for sjav' åkkå.

sjavaste

sjølvaste

Sjavaste kongjen kåm ti' Sætisdal i 1993.

sjavbé'en

sjølvbeden

An kan kåme sjavbé'en ti' sí néraste.

sjavdaue

daue utan kjennskap til årsak

Pusi sjavdaua attenat lǿunn i dag.

sjavdau'e

daudt utan kjennskap til årsak

Lambi va' sjavdaudt, så moirí ville alli slikke det.

sjav'e (V)

sjølv
Sjå også sjav'e (H).

Eg vi' gjère det sjav'e, eg vi' inkji hav' hjelp av nòken. Eg hèv' sauma stakkan sjåv.

sjav'e (H)

sjølv (forma "sjavi" vert bruka når ordet kjem sist i ei setning, i fleirtal)
Sjå også sjav'e (V).

Eg vi' kjøyre sjóv i kveld, sa Gýró. An lýt passe på sjave seg. Mi gjåre det sjavi.

sjave si / sjave sikkå

seg sjølv / seg sjølve

Da kjýtte så fælt av sjave sikkå. An kan 'kji allstǿtt barre fare ette sjave si.

sjaveigari

sjølveigar

Plassi 'ass Knút va' líti, men 'an va' sjaveigari.

sjavgjår'e

sjølvlaga

An veit ko an hèvi fysst d'æ sjavgjårt.

sjavgó'e

sjølvgod

Torgrím æ så sjavgó'e at det nyttar alli diskutére mæ 'an.

sjavhjelpt'e

sjølvhjelpt

I gåmó tíd måtte fókk vère sjavhjelpte mæ det meste.

sjavile

uturvande handling

Det va' a sjavile å två så godt hèra, si' 'er fórt kjæm'e ti' vare fælt útulka.

sjavilí

ikkje naudsynt, ikkje greitt (oftast bruka om noko som ikkje er gjort)
Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilskleg (V).

D'æ sjavilí ive bekkjen ette vatn. D'æ sjavilí å bitale mei' 'ell an tar. Dèt va' sjavilí, nò hèv' dú kaupt brǿd, å èg hèv' plent steikt stump'e. D'æ sjavilí å två húsi førr'ell det var' sótfelt.

sjavils

bortkasta, nyttelaust, uturvande (td "sjavils stræv", "sjavils brý", "sjavils reise", "sjavils sút")

D'æ a sjavils sút å tenkje på det an inkji kan gjère nåkå mæ.

sjavilsdóm'e

uturvande og sjølvpåført, nyttelaust (oftast sjølvpåført)

Det va' an sjavilsdóm'e å lauge seg i dei kalde vatnæ, å då vare sjúk'e.

sjavilskap

1. noko som ikkje er naudsynt
2. noko som ikkje er greitt

1. D'æ sjavilskap å byggje så stóre hús at an barre hèv' brúk for håve.
2. Det va' slig a sjavilskap at eg gløymde brilló mí den gongjí.

sjavilskleg (V)

unødvendig og stundom bortkasta (bruka om noko ein har gjort)
Sjå også sjavilskleg (H) og sjavilí.

Det va' sjavilskleg at eg bitala så mykji for den gamli bílen.

sjavilskleg (H)

unødvendig, ikkje greitt
Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.

D'æ sjavilskleg å bitale for mykji.
Sjå også sjavilskleg (V) og sjavilí.

sjavkåmen

møte opp ubeden

"Alt mitt fókk vælkåmi; men hennis fókk sjavkåmi", sa faisyste' 'enni Góme, i bryddaupæ å' fai sí, då 'an gjipte seg aire venda.

sjavlaga

passar perfekt
Sjå også sjavvaksen.

Det va plent sjavlaga at du kåm i dag. Denne bjørkjí æ plent sjavlaga ti' krykkje nédati.

sjavlær'e

sjølvlærd

Ivar Aasen va' sjavlær'e som språkgranskari.

sjavsagd'e

sjølvsagd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også adverbet sjavsagt.

Sigríd va' sjavsagd som leiari i ídrottslagjæ.

sjavsagt

sjølvsagt (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også adverbet sjavsagd'e.

Det æ sjavsagt at ti' mei' an trænar ti' bæri var' an.

sjavskòt

børse som er sett opp slik at skotet går av når noko(n) (til dømes eit dyr, ein tjuv) kjem borti ei snor som løyser ut avtrekkjaren

Der va' fleire sjavskòt oppi líinn.

sjavskríva

sjølvskriven

Svein va' sjavskríva ti' å sitje i dei nimndinn.

sjavstendekjensle

"sjølvstendekjensle"

'U ha' a sterk sjavstendekjensle, visste ko 'u villi.

sjavstýrd'e

sjølvstyrd

Sauin æ sjavstýrde heile sommåri.

sjavsåing

sjølvsåing (om frø og småpoteter)

Der va' mykji sjavsåing i åkræ, opptakaran have nóg slurva.

sjavvaksen

passar plent til føremålet eller tingen ein skal lage; gjeld emnetre i skogen
Sjå også sjavlaga.

Ska' an finne a godt imni ti' stuttorv, så lýt det vère sjavvaksi.

sjeldfengd'e

sjeldan å få

Fiskjen va' stór'e, av dei sjeldfengde slagjæ.

sjella

sjeldan

Det æ sjella eg kjøyrer for fórt ette vègó.

sjellgjengd'e

sjeldan å sjå (hjå andre)

Torbjørg æ sjellgjengd hèr i húsi.

sjóandi

1. kokande
2. forsterkande ord

1. An kan 'kji drikke sjóandi kaffé.
2. Nò gjekk det sjóandi!

sjóe

koke
Sjå også sóen, sau, og sjóheit'e.

Nò ska' èg sjóe kaffé, så vi' mi kóse åkkå kaffé å kaku.

sjóe bak

koka uttrekk frå einer til å reingjere trekoppar og liknande

Da sóe bak for å få út øyesmòkjí i trékoppó 'å støylæ. 

sjóe i hóp
image

smi saman to jernstykke ved å varme dei opp så mykje at dei smeltar saman
Sjå også sjóe.

Førr'ell fókk ha' sveiseútstýr¨sóe da i hóp lytin.

sjóe ivi / sjóe 'pivi

koke over (toppen av kasserollen eller kjelen)
Sjå også sjóe og sjóe néd.

Det vi' mest'e sjóe 'pivi, så eg lýt skrúve néd straumen.

sjóe néd

koke over p.g.a. sterk varme
Sjå også sjóe og sjóe ivi.

Kafféi sau néd fyrr'ell eg rokk å take âv kaslen.

sjóe ti'

reise i veg i full fart
Sjå også sjóe.

'An sau ti' på heií mæ same 'an ha' ète bítåi å stelt si nyste.

sjóheit'e

kokheit
Sjå også sjoe.

Grauten va' sjóheit'e, så mi måtte vente a bil førr'ell mi kunna ète.

sjókonn

korn som er kjøpt i byen

Mæ "sjókonn" meine mi konn som hève kåme ive sjǿen.

sjoltr

ujamn førekomst

Der va' barre nåkå sjoltr mæ moltu på heiinn dèr eg fór.

sjoltri

spreidt, langt mellom dei (gjeld td molter)

Det æ sjoltri mæ fókk i Tveitebǿ nò. D'æ sjoltri midjom moltó i år. Garan liggje så sjoltri i sòme útkanta.

sjóne

lage mat (for folk eller dyr)

Turí laut hít i fjósi å sjóne.

sjóreise

"lang reise som er vanskeleg og tek tid" (biletspråk)

Det kan vère a sjóreise for sòme å take fǿrarkórti.

sjóvèg'e

vegen mot byen (td Kristiansand)

Fókk trunge nòkå av kverrt av kaupeting førr'e, å då laut da kjøyre i sjóvèg'e.

sjug
image

sus, luftlyd (laga av noko som fer fort)
Somme seier sjug'e
Sjå også sjuge og sjugandi.

Mange av dei som líe av øyresús'e hav' a sjug i øyró heile tí'í. 'An kåm som a sjug forbí meg.

sjugandi

1. noko som kjem fort og gjev lyd (luftlyd)
2. noko som går fort unna

1. Ånund løypte sjugandi néd bakkjen, å stó' gjår' 'an au!
2. Det gjekk så sjugandi å få inn høytti.

sjug'e

sus, luftlyd (laga av noko som fer fort)
Somme seier sjug.
Sjå også sjuge og sjugandi.

Stundom høyrer an an sjug'e i luftinn førr'ell tóreveiri kjæm'e.

sjuge
image

suse, kome i stor fart og gjeve litt lyd (luftlyd)
Sjå også sjugandi og sjug.

Det sjuga fælt i fossæ då kraffverkji sleppte på vatni.

sjúkdótter

stedotter

Svålaug va' sjúkdótter 'enni Anne.

sjúkfair'e

stefar

Eg hèv' inkji egne bonn, men hèv' vorte sjúkfair'e ti' tvau.

sjúkji

sjukdom

'An leid av an sjella sjúkji. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka dei seiste årí.

sjúkmoir

stemor

"Det æ visst vanskelègare å vère sjúkmoir 'ell sjúkfair'e", seie Guttorm. Sjúkmoirin æ stundom inkji så snille mæ ungan som da ha' sillt.

sjúksòn'e

steson

Kví sér du så hyrriskleg på sjúksònen din?

sjúkål'e

sjukleg, ofte sjuk

Håvår hèv' allstǿtt vòre sjúkål'e, å nò æ 'an visst úfǿretrygda.

sjúr'e

1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting
2. trått vinterføre
Sjå også sjúrt.

1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag.
2. 'Er æ sjúrt skjífǿri i dag!

sjúrfrèt'e

person som er stiv i kroppen.

Det nyttar 'kji for sjúrfrètan å kappspringe.

sjúrne

1. stivne i kroppen
2. gå tyngre

1. Eg sjúrna då eg kåm heim'tt'e av heiinn å ha' bòre an tung'e kass'e.
2. Mykkjerrâ hèv' sjúrna så fælt i hjúló så eg lýt smørje da.

sjúrt

stivt, tregt
Sjå også sjúr'e.

Det gjekk sjúrt, så eg laut vokse skjíne. Det æ så sjúrt å spite fysst der æ sauesveitti i gånæ.

sjynne

stjerne
Sjå også sjynnebraut.

'An sló ti' mi så eg såg sjynnu. Då Jissús varte fǿdd'e lýste der a stór sjynne ive Betlihem.

Sjynnebraut

Mjølkevegen (stjernegalakse); helst bruka i bunden form eintal
Sjå også sjynne og braut.

'An stó å glåpte på Sjynnebrautí som va' sérs klår detti kveldi. I Sjynnebrautinn æ der midjom 200 å 400 milliarda sjynnu.

sjynneklårt

stjerneklårt

I januar æ det jamt bå' kaldt å sjynneklårt.

sjynnemakk'e (H)

St. Hans-orm
Sjå også lýsemakk'e (V).

Sjynnemakkjen kan lýse fínt rundt jónsoktí'i.

sjynnerap

sjerneskot

Såg du det sjynnerapi?

sjynnetykt

tett med stjerner 

Itt det æ sjynnetykt, sér an sjynnu i klår luft, helst'e seinhaustis ell' tí'leg om vetren.

Sjøllúv / Sjøllúv'e

Sjøllulv

D'æ langt midjom Sjøllúvó i åkkås dage.

sjå

1. vurdere
2. sjå

1. Du lýt sjå det sjav'e, ko du vi' gjère.
2. Mi høyre deg, men det va' så mørkt at mi såge deg alli. Sjåi nå etti at di hav' mæ dikkå dèt di trengje!

sjå

hjå

Gunnår sjala si sjå mi heile dagjen.

sjå attivi

kontrollere, repetere

'U såg attivi, å reiknestykkji 'enni va' rétt.

sjå di!

1. "Hei!"
2. "bra"

1. "Sjå di! Dèr æ dú au!"
2. Sjå di, dèr vurte mi alt færige!

sjå fyri

sjå kjønnsorgana til ein person som klær av seg

Eg sat né'mæ åne å fiska, å då kåm der ein som ville lauge seg, å då såg eg fyr' 'ó mæ 'an a'klædde seg.

sjå hamen av

sjå ein person som ikkje er til stades

Andrés sa 'an nýss ha' sétt hamen av 'ó Gunnår, som ha' vòr' dǿ'e i tíe år.

sjå heim'tt'e

sjå underbuksa under kjolen på ei kvinne.

Gònil skjæpte så mi såge heim'tt'e.

sjå í det

få auga på 

Eg sér alli í detta du meine du hèv' fengje inn i øyra. Eg såg alli í øksí som ha' dutte n'i ròkjí. An lýt sjå í det ska' an få tak í det.

sjå lýsun av

sjå skimten av

Eg såg alli lýsun av 'ó.

sjå nå / sétt nå

dersom
Sjå også dissom, visst, itt og fysst.

Sétt nå du vann an millión'e; ko ha' du vilt brúka pæningan på?

sjå si út

velje, peike ut (men ikkje gjere noko med det ved fyrste høve)

Eg såg mi út så vént a jóletré oppi skógjæ.

sjå ti'

1. sjå; ljost nok til at ein får til å gjere det ein skal
2. passe på
3. leggje merke til (ofte bruka i samband med personar ein vanlegvis ser, men ved dette høvet ikkje ser)

1. Eg lýt få mi a ný lampe så eg sér ti' lèse.
2. Kan 'kji dú sjå ti' bonnó mæ eg æ på mǿti? Du lýt sjå ti' búskapæ så 'an inkji gjeng'e inn'å annas! Du lýt sjå ti' kaslâ så det inkji sý'e ivi!
3. Eg hèv' inkji sétt ti' 'ó Jón heile hægjí.

sjå ti' sjave si

tenkje på seg sjølv fyrst og fremst

Dreng såg allstǿtt ti' sjave si, itt kjø̀ti sill' délast i jaktlagjæ. Det lýt kvær sjå ti' sjave si.

sjåari

1. ein som er i kyrkja under eit bryllaup berre for å sjå på (dei er ikkje bedne til bryllaups).
2. sjåar

1. Det va' mange sjåara i kjyrkjunn då Èlí å Gunnår gjipte sikkå.
2. Detti programmi hèv' mange sjåara.

sjåast

sjå kvarandre; bruka berre i fleirtal

Mi sjåast att'e i morgó, itt mi live å hav' helsâ.

sjåkle

kvinne som er "lite spretten" til beins

Åslaug æ a kalleg sjåkle, d'æ såvídt 'u stavrar å gjeng'e.

sjåkle

gå ustøtt, vere dårleg til beins

Turíd sjåklar å gjeng'e så det æ syndleg å sjå.

sjåklelèg'e (V)

dårleg medfødd fotmotorikk

Dei som æ sjåklelège sjå mest'e út ti' å kunn' snåve i sí egne fǿta.

sjåklen

ikkje "spretten" til beins

Targjær æ så sjåklí at an veit alli nær 'u rallar.

sjåkli

mann som er ustø til beins (pga alder eller dårleg helse)
Somme seier "sjåkl'e".

Sjåklan kunn' av å ti' snåve i sí egne fǿta.

sjåleg / sjålegt (V)

1. glede eller lette over at eit arbeid er gjort
2. godt utsyn
Sjå også sjåleg (H) og sýnt.

1. Dèt va' sjålegt at mi hav' fengje vé'en i hús.
2. Der æ sjåleg 'pi Brottveit.

sjåleg / sjålegt (H)

ein plass med godt utsyn
Sjå også sjåleg (V) og sýnt.

Der æ sjålegt 'pi Garó.

sjåslen

1. blyg person
2. tiltakslaus

1. Småjentun våre så sjåslne.
2. 'U æ sjåslí å líti ti'tak í.

ska

skade
Sjå også ska si.

Eg skadde visst rådýræ då eg skaut ette det.

ska' have små

vere gravid

Fókk seie at Anne ska' have små ti' våræ.

ska' si

skade seg
Sjå også ska.

D'æ fórt å ska' si på glèrungjæ.

ska' vite

"tru om"

Ska' vite om 'er æ nóg snjór'e ti' at eg kan på heií?

skaberakkel

dårleg utført (td byggverk)

Skaberakkeli Tarjei ha' sett opp, blés néd ette nåkå viku.

skaddi

liten haug eller opphøgjing i terrenget (dyrka jord) der det er skrinn jord som i turke gjev lita avling

D'æ sjella det vare gód avling på skaddó.

skâd'e

skadd

Vorte da skâde, dessa platun som blése av tòkunn?

skâ'edokk

merke etter gammal skade på leggen til ein hest

Skâ'edokkjí æ a hårlaus hòle på hesteleggjæ.

skaeflaum'e

flaum som gjer skade

Det va' slig skaeflaum'e på Austlandæ seiste våri.

skaeveir

ver som gjer skade

Dei fæle tórnadóan i Amérika æ det vesste skaeveiri eg høyrer om.

ska'evind'e

sterk storm som gjer skade

Den vessti ska'evinden kan vère fæle rykkjebýu, som kan reise mæ tòku å ríve fælt. Ha' du villt, ha' eg sillt kåme å sète mæ deg si' du æ så ræd'e for ska'evind'e om néttan.

ska'frjóse

fryse så fælt at det oppstår ein frostskade (skaden kjenner ein kvar gong ein er ute i kaldt ver)

Tarjei fraus så kalleg 'å fótó at 'an va' ræd'e 'an ha' ska'fròsi.

skagestokk'e

stokk som ber svòlí i eit stabbur

Det va' 'kji skagestokk'e unde adde lopt.

skagge

riste, gjere skade, påverke

Det skaggar 'kji han om 'an misser nåkå pæninge.

skagging

gjere dårlegare

"Skagging" æ di same som "forringelse", skrívar Knút Jónson Heddi.

skaggr'e

person med skarpt og kvasst mål

Det æ tungt å høyre på den skaggren heile dagjen!

skaggren

skarp og skjerande i målet

Tommås va' skaggren å hågmælt'e, så fókk høyr' 'an langt.

skâ'i

skade

Ska'ân våre så stóre at 'an stód det 'kji ivi.

skake

1. riste
2. vagge medan ein går
3. bruka i uttrykket skake opp ǿl.

1. Det æ fælt som det skjèk'e itt an kjøyrer på an hòlutt'e vèg'e. 
2. 'An gjeng'e å skjèk'e seg ti' kvære kant'e.

skake opp ǿl

ha ølet over frå kjerald til flasker

Det va' inkji gód smòk på ǿlæ fysst an skók det opp.

skakedirr'e

skaketein som går ned på kvernsteinen
Sjå også skakvond'e.

Skakedirren rister konni ó' víunn å néd i auga.

skakelòk

lok som trengst når ein skal riste innhaldet (på td eit kjerald, bytte, ambar)

D'æ godt å have a tétt skakelòk itt an ska' skake.

skakestokk'e

stokk med mange hol i (vart bruka til ølbryggjing i eldre tid)

Det samla seg kveik i hòló i skakestokkjæ.

skakesål

såld i eit treskjeverk

Skakesåli va' eit av såló i treskjeverkjæ.

skakk'e

skeiv

Flakstongjí mí hèv' vorte skokk.

skakksprént'e

skeivt ut av spenen (om mjølkestråle)

Blómelí æ gó' å mókke, men 'u æ skakksprént.

skakkstýrd'e

når ski eller slede går på skeive

'An æ skakkstýrd'e denné sparkjen, eg fær mest'e alli ti' å stýr' 'ó!

skakvond'e

skaketein som går ned på kvernsteinen
Sjå også skakedirr'e.

Skakvonden kvíler alli så lengji kvinnesteinen svív'e.

skale

1. bruka om born som får eit "lett oppkast" av td mjølk
2. når ein får mat eller drikke oppatt i munnen (sure oppstøyt); bruka om vaksne folk

1. Titta skala opp'tt'e det 'u ha' èti.
2. Såvi va' fillen i magâ å skala helst'e tídt.

skalle

heade (i fotball)

'An skalla ballen i mål førr'ell målmannen fekk snú si.

skalle seg

slå seg i hovudet (td når ein stangar hovudet øvst i døropninga)

'An kan feste bobleplast så inkji fókk skalle sikkå i låge dynnekarma.

skam

leitt

Di va' skam at inkji den hageslangjen va' endå leng'e!

skam farí!

eldre kraftuttrykk

Skam farí, no hèv' eg kasta bort eiskjeinívæ mí!

skambrend'e

sterkt forbrent av td sol eller brann

Sòlí va' så sterk førri hægjí at mange vorte skambrende.

skamdegåve

vanærande gåve

Detta æ barre a skamdegåve, du kan inkji gjèv' 'ó detta!

skamdeprís'e

skampris (for høg pris)

'Er æ skamdeprís'e på straumen no!

skamdeverk

gjerning ein bør skjemmast for

"Det va' a skamdeverk av Russland å angrípe Úkraina", sa Knút.

skamdevit

vit til å skjemmast

Eg líkar alli å vère i hóp 'an Eivind úti blant fókk, for 'an hèv' 'kji skamdevit.

skamfǿre

øydeleggje, stor og varig skade

'U skamfǿre seg 'u løypte på skjí. Du må 'kji klíve dèra, Bóa, du kan skamfǿre deg om du dett'e néd.

skamfǿr'e

skada, øydelagd; vert ikkje gradbøygt

Ånund varte helst'e skamfǿr'e i dei fæle bílúlykkunn.

skammel

låg krakk, gjerne for born

'An tók skammelen å sette seg út'å heddâ.

skamskjóte

skadeskyte

Òlâv skamskaut an elg'e mæ 'an jakta i haust.

skamsolten

svært gjerug person, svært glad i pengar (så mykje at han vert ti' skamdan)

'An æ så skamsolten at 'an æ mægjèten.

skamærleg

leitt, tregeleg

Det va' skamærleg at eg inkji gjåre det. Det æ skamærlegt å inkji gjère opp fyre seg.

skandére

rakke ned på, skjelle, tale stygt om

Torbjørg æ fæl ti' skandére fókk; d'æ alli nòkå som æ rétt.

skangre

skingre, gnisse

Det skangra så stygt i vogninn.

skangren

1. bruka om reiskap som er noko ut av lage ("leelaust")
2. mager og lang (om personar)

1. Denne skjýsskjerrâ æ så skangrí at eg sýter mæ å kjøyre mæ 'enni.
2. Lang-Òlâv va' skangren heile lívi.

skank'e

stor skapning med lite kjøt på

Enn "skank'e" æ enn stóre skapningji mæ líti kjø̀t på, skrívar Knút Jónson Heddi.

skankeleg (H)

stor skapnad med lite kjøt på

A dýr som æ "skankeleg" æ der líti kjø̀t på.

skankelèg'e (V)

tunn og storlema

Denne gamle kjýrí æ så skankelèg, 'u kan vel 'kji mókke stórt.

skankji

heile bakføtene på eit dyr

Mæ "skankji" meine mi ifrå klauvó å oppât ryggjæ.

skante

1. slå med ljå det graset som står att ut mot gjerde og bekker (der ein ikkje kjem til med slåmaskin)
Sjå også skanting.
2. klyppe lo av stoff
3. skjere 2-3 tilfeldige flekker av rå poteter før koking.
4. skjere skalet av rå poteter

1. Dei gamle skanta så væl fram'tt'emæ gjæró, der va' alli etti a strå.
2. An lýt skante lói godt av kvåró.
3. Da skanta førr'e, så eplí sille få a saltsmòk.
4. Fysst eplí æ skanta turge da 'kji sjóe så lengji som fysst da vare sóne mæ skalæ på.

skanting

1. graset som står att ut mot gjerde, bekker o.l. etter at det er slege så mykje som råd med slåmaskin (ordet er også bruka om høyet som vert av dette graset)
2. kjøtrestar 
3. tøyrestar
4. "lefserestar"

1. Skantingan slóge da mæ stuttorv.
2. Skantingan vorte skorne vekk itt an slakta, å somt varte brúka ti' rullepýssu.
3. Yngjebjør klyppte vekk skantingan i ermestaupó.
4. Gunnår fekk mykji skantinga itt moir 'ass pynta lefsun.

skapt

skaft
Sjå også skjepte.

D'æ gama have nåkå véne skopt på gognó.

skapt

(ikkje) i det heile

Der æ 'kji meining skapt i dèt 'an seii, Svein! Finn di an sótfeddebuskji å sótfedd omnen, der æ 'kji trekk'e skapt í 'ó!

skaptesvipe

lerreim med handtak til å slå hesten med, svipe
Sjå også gjeisl.

Det va' helst'e fræminde, "fínare fókk" som brúka skaptesvipu.

skar
image

sauemark skore med kniv eller klyppt med saks; skar på langsidene

A skar hèv' létt for å gró att'e, så an lýt ríve det opp'tte ette a par dage. Lambi æ merkt mæ stývt av å tvæ skòri i vístri øyra.

skare

1. Hylestadmål: hogge feddeskòr
Vallemål: Hogge ut på motsatt side av "feddeskórí" for å felle treet. Same "teknikken" brukast til å kappe stokkar med.
2. skrape sotet av veika på ei parafinlampe eller eit ljos
3. samle i hop glørne og grave dei ned i oske, for at dei ikkje skal slokne, t.d. fram til neste morgon
4. lage skar i eit kjevle 

1. An lýt skare itt an høgg'e, hellis mònar det alli.
2. Lampâ lýser så filli, eg lýt skare veikjí.
3. Da skara ellen ti' nóttinn i gåmó tí'.
4. Fysst kjevlí vorte omtrint slétte, laut an skare da opp'tt'e.

skare ihóp

hogge saman raptar i ein bygning
Sjå også skjeggje i hóp.

Dèr raptan mǿttest, der skara da da ihóp.

skare opp'tt'e

rette opp mønster i eit kjevle når det er slite for mykje

Kjevlí vorte brúka så mykji ti' braubaking at da vorte slitne, å då laut an skare da opp'tt'e.

skark'e

1. unormal, gamal fisk med stort hovud og lang, smal kropp
Sjå også fisklingji, kót, kjývi, kjývingji og mikkjålskót.
2. negativt uttrykk om eldre hestar

1. Eg fekk 'kji ko an skark'e i nètæ i nótt.
2. Eg greier meg ennå dei gamle skarkjæ.

skarknast

verte mager (om fisk)
Sjå også skark'e.

Denné fiskjen hèv' fare ti' skarknast, så mi vi' inkji èt' 'an.

skarlægje

øvste stokken på langveggen i ein lafta bygning
Sjå også stavlægje.

"Skarlægje" æ a anna, men líti brúka órd for "stavlægje".

skarp'e

1. snappsinna, irritert
2. intelligent
3. mager (om åker)

1. Pål æ tídt så skarp'e, å di æ úhǿgt.
2. Dei skarpe kåme trått langt i verdinn.
3. Fókk eksméra at konnåkran våre skarpe, for då varte konni mògji tí'lègare, å det va' mindri fari for legde.

skarpt for / skarpt fyri

vondt for å greie seg økonomisk

Det va' skarpt for 'ó Taddeiv på dei tí'inn.

skarrjúpe
image

fjellrype
Sjå også rjúpe og skarv'e.

Eg stokk nåkå harleg då der fauk opp a skarrjúpe beint frammafyre mi.

skar'ungji

hareunge som er tidleg fødd (på skaren)

Ska' vite om desse skar'ungan ivelive ti' våræ?

skarv'e

1. fjellrype
Sjå også skarrjúpe og rjúpe.
2. ugrei person

1. Eg såg enn hóp'e níe skarva.
2. hèv' den skarven reist tóbakkjæ !

skarve

bruke (unødvendig) mykje smør / pålegg på brødskiva (fråtse med maten)
Sjå også skarven.

An ska' 'kji skarve mæ smø̀r å ost'e.

skarven

person som brukar unødvendig mykje smør eller pålegg (fråtsar med maten)
Sjå også skarve.

Du må 'kji vère sossa skarven mæ smø̀ræ!

skasselèg'e (V)

usømeleg, utsvevande (om jenter som er "lause på tråden")
Somme seier "skassen".

"Hú æ den skasselègaste jente eg veit", sa Jórånd om æ Hæge.

skatelèg'e

lang, mager

Taddeiv hèv' allstǿtt vòre lang'e å smal'e, men nò hèv 'an vorte plent skatelèg'e.

skati
image

bartre som har turka på rot og har stått slik i lang tid

Det æ greitt å vé'e av skata, då hèv' an
tjurr'e vé'e ei gong.

skaut

lite hovudplagg (sommarsplagg)
Sjå også plagg og niveplagg.

Skauti varte bundi attom nakkjen, inkji bundi i an nút'e som di svårte plaggji, kjyrkjeplaggji.

skaute seg

knyte på seg skauti (helst bruka om kyrkjeplagget)

Konformantan ha' skauta sikkå vént.

skauti

skøyt

D'æ viktigt for sylvsméin å få ti 'greie skauta fysst da gjère fingrunga. Denne ruggâ hèv' plent gjengje opp i skautó så mi ljóte kast' 'æ ihóp'tt'e.

skav

bork som er skava av t.d. rogn (bruka som husdyrfor)

Skav av raun'e gjèv'e tykk mjåkk.

skave

1. skjere borkestrimlar av lauvtre (raun, selje), til dyrefor
Sjå også skav, skjevli, skavvé'e, skavejinn og skavenív'e.
2. når skinnet losnar på reinsdyrhorna

1. Da skava bå' kvisti å branda.
2. Nò skave reisdýrí; eg såg an bukk'e som stod å stanga inni an runni.

skavejinn

reiskap av jern til å skave med

På skavejinnæ va' der tréskapt, å kan brúkast ti' å hólke út tròg mæ.

skaven

berr, avskrapa

Vallebygdí hève slétte skavne fjødd mót vestri.

skavenív'e

knivjarn med eitt handtak til å skave bork

Skavenívan' åkkå æ adde smía av same sméæ.

skavhæl'e

stokk som hjelpemiddel til å halde treet på plass (rogn eller selje)

Eg brúkar an skavhæl'e ti' hjelpis fysst eg skjèv'e av borkjen mæ skavenívæ.

skavl'e

snøformasjon som vinden har blåse i hop
Sjå også snjóskavl'e, hengjeskavl'e og snjófonn.

Der va' stóre skavla innmæ búí då eg vakna om morgónen.

skavtóm'e

heilt tomt

Då eg sille reie, va' mjø̀lkoppen plent skavtóm'e.

skavtåen

heilt bart for snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tåen, tåflekk'e, tåne og tåne.

Vègjen æ skavtåen, så nò æ det slutt på sléefǿri å skóterkjøyring.

skavvé'e

avberka vedstrange / -kubbe
Sjå også skave, vé'e og skjevli.

Skavvéen kunna da brúke ti' slinda, itt strangan våre beine.

skjakkjen

haltande, ustø
Sjå også sjakke.

Eg æ fillen i mjynnó, så eg æ helst'e skjakkjen. Gunnår braut av si fóten for nåkå måna sía, så 'an æ skjakkjen ennå.

skjarr'e

1. om husdyr: redde, vanskelege å få tak i, spring avstad for folk
2. stutt høy som er vanskeleg å samle og halde i hop

1. Sauin vår' så skjarre at da tóke ti' skots same da såg' åkkå.
2. Høytti va' så skjarrt at det va' vandt å få mæ si i a býr.

skjarrt mål

kvasst talemål

Sòdan skjarrt mål hèv' eg alli høyrt fyrr'e!

skjarrøygd'e

person eller dyr med flakkande augo (manglande augnekontakt)

'An æ så skjarrøygd'e, an fær alli tak i augó 'ass.

skjedde

tale med skrikande / høgt mål
Sjå også skjedden.

'U æ så létt å høyre, 'u skjedder mei 'ell aire.

skjedde

tale høgt og kvasst (helst bruka om kvinner som talar på ein "irritert" måte)

Der va' eitt kvendi som va' så fæl ti' skjedde, det va' helst'e an úvani.

skjedden

person som har eit skrikande mål
Sjå også skjedde.

Fókk som æ skjeddne høyrer an langt.

skjeggje

1. føye saman to delar av tre, t.d. taksperrene i eit hus
Bruka i utrykket skjeggje i hóp
2. gje nokon ein klem med ubarbert kinn

1. Raptan æ skjeggja i hóp oppi mǿnæ.
2. Òlâv sa at jentun líka godt å vare skjeggja.

skjeggje i hóp

føye saman to delar av tre; t.d. taksperrene i eit hus
Sjå også skjeggje.

Raptan æ skjeggja i hóp i mǿnæ.

skjeggjebrúsi

mann med mykje skjegg

Eg mǿtte så fæl'e an skjeggjebrúsi, 'an va' som an bassi, mæ langt, grått skjegg.

skjeggjestukk'e

utvaksen kjerringrokk

Skjeggjestukkjen laut an ète på rétt tí', mæ 'an va' fast'e, klekk'e å saftig'e.

skjeggjutt'e

skjeggete

Nò lýt eg rake meg, eg æ så skjeggjutt'e at det æ plent kalleg!

skjei

skei

Eg lýt få a skjei så eg fær rǿre út sukkeri i kaffékoppæ mí!

skjei

1. gardsveg (veg frå hovudveg til gardsbruk)
2. smalt jordstykke
3. stemne med samlingsplass for kappriding og hestekamp; i eldre tid (Somme seier "hesteskjei").
4. kurs

1. Mi kjøyre néd skjeii ti' postvègjæ.
2. Der æ a smalt skjei mæ gras né'ttemæ Stóråkr.
3. Mæ Skjeivodden va' der a langt skjei dèr da kapprie.
4. Eg æ mæ bå' på leikskjei å danseskjei.

skjeieskuff'e (V)

skuff til kjøkkenbestikk

I skjeieskuffæ hav' mi alt det mi trengje itt mi sku ète, ell' stelle ti' mat'e.

skjeiflòte

flatt område for årlege skjei (stemne med samlingsplass for kappriding og hestekamp; i eldre tid)

På skjeiflòtunn vill' da have hestan ti' slåast for å sjå kvæ som ha' den sterkasti hesten.

skjeimerr

hest'galí merr som var på skjeii for å eggje opp dei andre hestane (hestekamp)

Skjeimerrí va' viktig på hesteskjeiæ, 'u ǿste opp grahestan.

skjeineplate

frisbee

"Skjeineplate" æ di same som "sendeplate", å vare brúka i leik'e.

skjeinótt

jernnetter (i siste del av august; i tida rundt skjeii)

Skjeinéttan æ spélège for frost, for då kan konni vare skadt.

skjeistokk'e

"skeistokk"

Skjeistokkjen held'e vèvskjeiin i an vèv'e.

skjeivlen

uryddig, sjanglete (om ganglag)

'U va' så skjeivlí, men 'u tóttest alli dette.

skjeivodd'e

jorde som vart bruka til kappriding og hestekamp (skjei)

Da mǿttest på skjeivoddæ a gong i åræ.

skjeivre

gå ustøtt, ha dårleg kroppskontroll (gjeld både føter og hender)

Jórånd skjeivrar fælt fysst 'u æ úti å gjeng'e.

skjeivren

dårleg motorikk i hender og føter

Det æ vanlegt at an vare nòkå skjeivrnare mæ aldræ.

skjèkjili

"utstikkar" eller hjørne i ein slåtteteig

På heiinn have slåtteteigjin jamt mange skjekla, dåvisst dèr der æ skóg'e.

skjekkje
image

1. skråsauma kantbord i broderiet på setesdalsbunaden (for menn og kvinner; tre sting på skrå i rekkje; kan brukast i staden for grillu)
2. skrått mønster i vevnad

1. Skjekkjun skjekkje sikkå ti' dei eine kantæ.
2. "D'æ vént mæ skjekkju", sa Èlí.

skjekkje

1. gjere skeiv (gjere synleg skade på)
2. vere "skeiv" pga smerte i kroppen (td rygg, hofte)

1. Vinden va' så hard'e at det skjekte húsæ førr'ell det va' færigt.
2. Gunnår laut skjekkje si itt 'an gjekk, for 'an ha' så vóndt i mjynninn.

skjekle

1. slå høy "ute i runnane" i kanten av slåtteteigen (vart rekna som ulageleg arbeid)
2. ta vekk det dårlegaste léret i eit lérstykke (når ein td saumar sko)

1. Å skjekle varte reikna for å vère a úlageleg arbei'.
2. Eg hèv' skjekla leiri, å vi' no ti' saume skóne.

skjekleleg (H)

vanskeleg eller ulageleg område å slå med stuttorv

I Stavedalæ æ mange skjekleleg slåttu.

skjekli

"utstikkar" eller hjørne i ein slåtteteig

Førr'e slóge da adde skjekla, for grasi va' livemåten for dýrí.

skjekte

pil med ei spesiell form, til å "skjekte" med
Sjå også skjekte (verb).

D'æ gama mæ sjektu som fjúke hågt å langt.

skjekte

slengje ei pil med ei snor fest til ein pinne, rett opp i lufta, for å sjå kor høgt ho kjem
Sjå også skjekte (substantiv).

Tídleg om våri springe ungan útiv' veddin å skjekte.

skjeldrí

teikning, kunstverk laga av biletkunstnar
Sjå også pótrett.

Det hékk tvau skjeldrí på veggjæ.

skjeldríbók

bok med teikningar og målarstykke (helst barnebok)

Eg hève a gåmó skjeldríbók liggjandi heimi, som ungan tikje så gama blé í.

skjèlingji

1. mynt
2. pengar (i forma "skjèlinge)

1. Hèv' du tvei skjèlinga å avsjå?
2. 'An eig'e alli skjèlinge, så du må alli selj' 'ó bílen din.

skjelt
image

skilt

Mange tikje d'æ vanskeleg minnast fartsgrensâ fysst an hèv' kjøyrt forbí skjelti.

skjeltil

1. andre høgda i hus som har to etasjar
2. golvet mellom fyrste og andre etasje
Sjå også múseskjeltil.

1. Gamle Tóne héldt ti' opp 'å skjeltilæ.
2. Oppunde skjeltilæ æ úmåla i dei eine stògunn åkkå.

skjeltilglas

loftsvindauga

Skjeltilglòsí stóge beint ive stògeglòsó i sætisdalshúsó.

skjeltilstétt

loftstrapp

Skjeltilstéttí va' brott å farlèg for gamle fókk, så dei gamle låg'e né'i.

skjelve

skjelve, riste, dirre

Mi fruse så fælt at mi skulve båi tvei. Fyrr'e skolv eg fælt, men di gjèr' eg alli lenge'.

skjemd'e

ikkje kvass, uskarp egg på verktøy
Sjå også skjemme.

Den skjemdare øksí ljóte mi slípe.

skjemd'e

1. øydelagt, forringa kvalitet (td mat eller fór)
2. sterkt kritisert og kjefta på
Sjå også útskjemd'e.

1. Maten va' skjemd'e, gjåre bå' lupta våkt å va' nòkå mygla.
2. Eg kan alli arbeie hèra leng'e, eg vare barre skjemd'e heile dagan!

skjemme

1. kritisere, irettesetje
2. skjemme, skade egg på kniv o.l.
Sjå også skjemd'e.

1. Svein skjemd' æ Gunvor så det va' kallegt å høyre.
2. Eg skjemde øksinn då eg hoggje n'i an spíker.

skjemme si út

1. uttrykk bruka om jente som får barn utanfor ekteskap
2. dumme seg ut

1. Jentâ skjemde si út alt då 'u va' 17 år.
2. Tór skjemde si plent út i bryddaupæ, so ivelagji fudd'e som 'an va'.

skjemme út

1. gjere ei jente gravid utan å gifte seg med henne
2. setje ut stygge rykte om nokon

1. Orm'e skjemde út 'æ Svålaug, 'an ville líkevæl inkji gjipte seg mæ 'æ.
2. Haddvår varte skjemd'e út då da sa 'an ha' vorte arrestéra for fydd i Bý'n.

skjemmi

noko som øydelegg og gjer egga fort sløv i skjerande reiskap som t.d. ljå, sag, saks

Der va' så skjemmi dèr eg sló, at eg tykka tvei-trí ljæ på a líti bil.

skjemt'e

dårleg, ikkje flink

'An æ 'kji skjemt'e ti' slå, Kjètil.

skjéne

1. flyge gjennom lufta; td frisbee
2. renne, farte utover utan mål og meining
3. ikkje greie å halde retninga (td bil eller berusa person)

1. Eg skjénte den flati steinen så 'an fjetra hítette vatnæ.
2. Du må 'kji skjéne útivi som a onnó fente, sa Margjitt mæ dótte sí.
3. 'An hǿvde 'kji dynní, men skjénte beint 'ni dynnekarmen.

skjengje

felt med annan farge (td tøy som er gammalt og slite og difor har noko ujamn farge)

Det va' sól å tvått'e som helst'e gjåre ti' at det varte skjengju på ploggó.

skjengjutt'e

ujamn farge; t.d. på billakk eller garn av dårleg kvalitet

Skjortâ varte så skjengjutt ette eg ha' tvègj' 'æ i for heitt vatn.

skjènkaka

ordet vert bruka om dårleg turka høy som legg seg som ei "kake" i løa

Høytti æ skjènkaka, så mi ljóte få det út'å trandetroppí å turke det!

skjènnæm'e

dyrka jord som har lett for å turke opp

Der æ så skjènnæmt 'å dei garæ at da få fillí avling i skjènår. Jóri mitt æ skjènnæmt, så det æ viktigt å hevde godt.

skjènveir

tørr sommar (der åker og eng kan skjíne pga for lite regn)

I 1947 va' det mykji skjènveir.

skjènår

skinår
Sjå også skjíne, røytår og sløymår.

I fjår va' det a fælt skjènår, det ringde 'kji heile sommåri.

skjeple

rote til, forandre
Sjå også omkomple.

An må alli skjeple på nòkåting, alt lýt vère som det hève vòri!

skjeppe

skjeppe (volummåleeining)

Ei skjeppe va' visst 17,4 léter.

skjeptast

om to personar som skifter tak fleire gonger ved hjelp av våg eller jernstaur når ein skal lyfte noko tungt (td ein stein) 

Sku' mi få denné tungji steinen opp ó' hòlæ, mi tvei, ljóte mi skjeptast.

skjepte

1. reparere eller setje skaft på reiskap 
2. om to personar som skifter tak fleire gonger ved hjelp av våg eller jernstaur når ein skal lyfte noko tungt (td ein stein) 
Sjå også skapt.

1. Økseskapti va' så filli at Vrål skjepte på a nýtt.
2. Mi ljóte skjepte sku' mi få opp denné tungji steinen. 

skjepte seg í

førebu seg til noko alvorleg

Anne skjepte seg í då 'u ville neikte å gjipte seg mæ den fairen ha' funni.

skjepte seg ti'

ta fatt på noko (gjerne hardt arbeid)

Nò ljóte mi skjept' åkkå ti', å dríve på.

skjepting

festing av stav (fjetrâ) mot flaustokkjen

Mæ skjeptingjinn lýt an vèr' nøyen. 

skjér

skjor

Skjérí skratar å vippar vèlæ.

skjèr

fast stein, bergrygg (i open åker)

Itt an plǿgjer, kan plógjen take néd i skjèri.

skjère

1. skjerereiskap med noko krummare blad enn sigd (ljå og orv i eitt; ikkje heimelaga) 
2. brå smerte
Sjå også verbet skjère.

1. Den gamle skjèrâ eg hèv i smidjunn mí æ nóg býgjård.
2. Eg fekk slig a skjère i magâ i gjerkveld.

skjère

1. skjere med kniv o.l.
Sjå også skjère út og substantivet skjère.
2. Skjere kornet. Før i tida vart dette bruka om heile arbeidsoperasjonen fram til kornet var fest på staur. Etter at skurtreskjaren kom, vert ordet bruka om arbeidsoperasjonen fram til kornet er ferdig treskt.
3. klyppe tøy (med eller utan mønster, før sauming)

1. Den som skar namni sitt vénaste, va' Gunnleik. Pass deg mæ nívæ, Bóa, du kan skjère deg!
2. Nò va' det godt mi ha skòri, for da hav' meldt regn i mange dage framivi. Mi våre så mange at mi skåre heile åkren på ein dag'e.
3. 'U va' makelaust gó' bå' ti' skjère å saume.

skjère út

arbeide med treskjering
Sjå også skjère og útskúrd'e.

Dreng va' sérs gó'e ti' skjère út, bå' kubbestǿli, skåp å anna.

skjère út namni sitt
image

Skjere ut namnet sitt i treverk. Fram mot midten av 1900 - talet var det ein utbreidd skikk å skjere ut namnet sitt på stølsbuvegger, senger m.m., ja til og med i kyrkjebenkene. Det mest vanlege var fire bokstavar: Fyrste bokstaven i personen sitt namn, fyrste bokstaven i faren sitt namn, S (-son) dersom det var ein mann, D (-dotter) dersom det var ei kvinne, og fyrste bokstaven i etternamnet.
ODSR = Olav Drengson Rike
SHDR = Sigrid Haddvårsdotter Rysstad

Sigúrd skar út namni sitt i kjørkjebenkjæ.

skjéreauga

uttrykk bruka om person som er observant og oppdagar "alt"

Anlaug hèv' skjéreaugu, 'u legg'e merkji ti' alt.

skjéreblóm'e

stemorsblom

Skjéreblómen lýser trí liti,kvítt, gúlt å blått.

skjérerei
image

skjorereir

Førr'e mått' an alli ríve néd skjèrereií, for då kunna úlykkâ kåme.

skjéresteik (V)

milten på eit dyr
Sjå også ramnesteik

Vi' du skjère av skjéresteikjí å gjev' 'o pusi?

skjérestein'e yfsingesteinen på toppen av mønet, gjerne ein som stikk noko opp

Skjéresteinen pyntar opp a búetòke. På a lopt ska' der allstǿtt vère tvei skjéresteina.

skjérestikke

kvistar som skjora byggjer reir med

Kvisti som skjéran byggje rei' av, kadde mi "skjérestikku".

skjergje å læ

le på ein "støyande" måte

Sigríd skjergja å ló.

skjergjelått'e

skarp og kvass lått (ein helst høg og skjerande lått, som vert oppfatta negativt)

Skjergjelåtten æ håg'e å skjèrandi, å fókk líke inkji å få sòan lått'e ive seg, fysst da hav' gjårt nåkå.

skjerkje

"hestehoste" (sjukdom hjå hest)

Da hóste så an kunna trú da ha' skjerkjâ.

skjerkjen

ru eller "stiv" overflate på tøy o.l.

Gardíntøyi va' skjerkji å stívt.

skjerkne

verte hardt eller klaka (om snø)

Det hèv' skjerkna på i nótt, så det æ godt slé'efǿri 'å heiinn.

skjerpe

kald periode mot våren (om lag april)

Om det no æ mildt å hèv' mest'e tåna, så få mi nóg nåkå skjerpu i april.

skjerpe seg ti'

ta i

An lýt skjerpe seg ti' ska' an skjǿre âv a stór tòke mæ tung'e snjór'e.

skjerpekling'e

hardt flatbraud med smør varma på omnen
Sjå også kling'e og smø̀rkling'e.

Det æ nau'godt mæ skjerpekling'e.

skjerpeleg (H)

folk eller tamme dyr av mindre storleik som det er god kraft i

Den nýi hunden min æ så skjerpeleg, 'an æ så hǿg'e i saueleitingjinn.

skjerpingji

person som er lett på foten / skarp i hovudet

'U va' an skjerpingji, det va' 'kji godt å greie seg for henni.

skjèrsoks

1. høgmælt og masete person med skjerande røyst
2. lite utholingsreiskap (skarpslipa bøyle med handtak, nytta til å hole ut td sleiver med)

1. Nò må du 'kji halde det plent som a skjèrsoks, sa Tårål, då Turíd héldt det i eitt å masa.
2. Skjèrsoksí va' smía av a ljåbròt.

skjerv (H)

skjerf

Skjervi mitt æ godt å varmt i desse vetrekjylæ.

skjerv'e (V)

skjerf

Eg lýt visst have skjerv'e på meg, for eg kjenner det krislar nòkå i halsæ. Du ha' sillt lýdt mi, å inkji tèkje út forotta vetti å skjerv'e, så ha' du sluppe krímæ.

skjervingji

1. stor og god never til å leggje over mønet ("mønekam"), ved bruk av never til torvtak
Somme seier "skjervingenævr".
2. torve med lyng på toppen av ein høystakk (ein tok med torva heim)

1. Dei stǿste å beste skjervingan laut an leggje på mǿni fysst an tekte a hús.
2. Skjervingjen skåre da út âv a lyngtúve.

skjervle

Bruskstykke attarst i bringjen, like over mellomgolvet, på eit slakta dyr (vart skore vekk og kasta mot veggen, og det fylgde med ei tru om at dette anten vart hangande på veggen eller glei ned)

Mange av skjervló vorte hangandi på veggjæ, men ivetrúí ha' fókk gløymt.

skjérøyrsstong

fiskestong av bambus

Hèv' an a long skjérøyrsstong å an lang'e taum'e, kan an slengje langt itt an fiskar.

skjessemat'e

festmat

Detti va skjessemat'e, sa Gýró, då 'u fekk gumb'e an virkedag'e. Setji dikkå nårât bóræ, så sku' di få sjessemat'e!

skjessemål

festmåltid (måltid med skjessemat'e)

Detti va' rektig a skjessemål.

skjessen

noko som er sjeldan og godt; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skjessi.

Dèt va' a skjessi mål.

skjessen

1. sjeldfengen og god mat (ofte i hyggjeleg selskap)
2. hyggjeleg, godsleg (og god mat)

1. Sodd'e å kjøssteik æ skjessen mat'e.
2. Det va' a sjessi kveld då mi våre sjå 'ó Såvi.

skjessi

godt, flott (noko ein får sjeldan); gjeld berre mat
Sjå også sjessen.

Det æ skjessi jólemat'e.

skjessi

hyggjeleg, godsleg

Det æ skjessi å mǿte góe fókk.

skjevli

tunn lauvtrestokk, 1-2 m lang, etter at borken er skava av.
Sjå også skave og skavvé'e.

Såvi kasta skjevló hít i vé'ekosten.

skjevlingji

avberka stomn av lauvtre

Sauin avberka lauvtré så at skjevlingan vorte naga reine for bork'e.

skjífjúking

skiflyging

I Víkersund hav' da sett fleire rikorda i skjífjúking.

skjikkelèg'e (V)

omvend til kristen tru

'An varte skjikkelèg'e i ungdómæ.

skjilbla'
image

reiskap til å skilje trådane i ein bandvev
Sjå også hokke.

Skjilbla'i æ laga av tré mæ a leirreim fest i eine endâ.

skjile

skimte, sjå såvidt

Eg skjila sauæ på hægste nausæ.

skjilen

1. blyg
2. trøytt, ikkje i form

1. Haddvår æ så skjilen, 'an tòr' mest'e inkji sjå opp.
2. Tóne æ så skjilí, 'u æ visst sjúkemeld.

skjiljast

1. skiljast (skilsmål)
2. skilje lag
Sjå også skjilje.

1. Guttorm å Åslaug skjúldest i fjór. Have da skjúlst, Gýrí å Taddâk?
2. Gunnúv å Herjús skjúldest mæ Víkebekk.

skjilje

1. halde att ein bruksrett (utan at det er formalisert så nøye)
2. skilje
3. krevje rett til
4. bruka i uttrykket det skjil'e
Sjå også skjiljast og skjilje si.

1. Òlāv skjúlde si rétten ti' brúke støylsbúí endå 'an ha' gjève ifrå si garen.
2. Mi skjúld' åkkå i tvei hópa då mi kóme ti' Spjóte. Skjilji dikkå inkji!
3. Eg skjil'e mi at èg ska' liggje innst'e i kvílunn.

skjilje fyr' skålinn

halde tale for den avdøde ("skåletale")

Å skjilje fyr' skålinn vare inkji gjårt lenge'.

skjilje si

halde att ein bruksrett (utan at det er formalisert så nøye)
Sjå også skjilje.

Òlâv skjúlde si rétten ti' brúke støylsbúí endå 'an ha' gjève ifrå si garen.

skjilje si frí

å ville ha fri frå arbeid

'U skjúlde si frí då 'u laut ti' Ósló.

skjiljebrík

låg vegg

A skjiljebrík æ an låg'e vegg'e i úthúsó.

skjiljeflòt

flate i terrenget der ein skil buskapen som har gått på beite i hop
Sjå også flòte og skjiljehagji.

Der va' úrólegt på skjiljeflòtinn den fyssti dagjen, si' der va' så mange manns búskap'e.

skjiljehagji

1. open plass i utmark der ulike buskapar vart skilde frå kvarandre
2. inngjerding med fleire kvier der buskapen vert skilt ut etter eigar
Sjå også skjiljeflòt.

1. Kjýne i skjiljehagâ vurte så úrólège å ǿre ti' heim'tt'e at da bigjynte å stangast.
2. Skjiljehagjen æ sett'e opp av grinda.

skjiljestad'e

ein stad der dei skil krøtera frå kvarandre (kvar tek sine)

"Skjiljestad'e" æ di same som "skjiljehagji".

skjilórd

1. vilkår, klausul
2. uskriven regel

1. Der va' skjilórd om gjerdepliktí i kontraktinn.
2. Mi ha' di skjilórdi at mi inkji sille slå grasi mæ plænklyppari i hagâ om sundagjen!

skjilspildre

tunn trespile (mange spiler lagde mellom renningstrådane i ein vev)

Vi dú leggje skjilspildrun mæ èg sveiper ryven?

skjilvange

1. skimte, greie å sjå noko som er utydeleg / langt borte
2. greie å skilje orda /skjøne/ få tak i det som vert sagt

1. Eg kunna nautt skjilvange det, for der va' så skoddi. Det æ så vídt eg skjilvangar kvæ det æ.
2. Fysst an fèr'e ti' vare dauv'e, hèv an vóndt for å skjilvange órdó, da vare útýdelège.

skjilvangeleg

tydeleg, til å skjøne

Da æ alli skjilvangelège lenge', sauin; eg sér da alli i skoddinn!

skjímeit

spor på undersida av ski

Det va' allstǿtt trjå skjímeita unde hoppskjí førr' i tí'inn.

skjíne

1. turke på rot på grunn av mangel på væte (om gras)
2. skine
Sjå også sènår.

1. Skaddan fare ti' skjíne, nò vi' mi have regn!
2. Sólí hève skjine heile denne vikâ.

skjíne âv

uttrykk bruka om når grøda vert øydelagd av tørke

Grasi skjein âv dèr det va' grunt.

skjinen

turkeskadd

Konnåkren æ så skjinen at det æ vóndt å sjå.

skjingle seg

klyppe seg

Eg plage skjingle meg a gong i månâ.

skjínleiv'e
skjinnbul'e

Olja bomullsty (ruskeverk) tilpassa til å ha på ryggen, festa med ein knapp oppe og framme. Dette vart bruka når dei slo gras med stuttorv. Ein gjekk då mykje bøygd, og kunne ikkje ha oljejakke som ville hemme rørslene. Skjinnbulen var då eit brukbart alternativ når ein slo medan det regna.
Sjå også ryggjeskjinn.

Da finge 'kji falére om det ringdi, så då ha slåttekaran skjinnbul'e på hæró.

skjinnbørse

frate, prompe

Skjinnbørsâ vare alli gamledags ell' forbæra. Eivind skaut fælt skjinnbørsunn.

skjinne

saume skinn på klede

Góme skjinna dalebuksun att'å fuinn.

skjinnfu
image

skinnlappen bak på den mannlege setesdalsbunaden
Sjå også skjinnfuskjinn og fu.

Skjinnfuin våre jamt stǿri førr'e 'ell da æ nò.

skjinnfuskjinn
image

mjukt skinn til skinnlappen bak på den mannlege setesdalsbunaden
Sjå også skjinnfu.

Eg vill' hav' stór skjinnfu, så dífyri laut eg spisialbistille skjinnfuskjinni.

skjinnhít

sekk av skinn eller magesekk

Skjinnhítí kunna an have mjø̀l í.

skjinnpapír

pergament

Skúlemeistaren fortålde åkkå at dei gamle skriftin våre skríva på skjinnpapír.

skjinnveng'e

1. flaggermus
2. mager mann
Sjå også skjinnvengje (V).

1. Skjinnvengjin sòve mæ fótó opp å hovdæ néd.
2. Nò lýt du ète, Titta, du æ så tjurr som an skjinnveng'e.

skjinnvengje (V)

1. flaggermus
2. mager kvinne
Sjå også skjinnveng'e.

1. Skjinnvengju sér an sjella, an barre høyrer da.
2. Hæge æ a skjinnvengje.

skjippund

skippund (vekteining, bruka berre om høy, 1 skippund = 159,4 kg)

Ko mange skjippund hèv' du i dessa høyslassæ?

skjíre

1. tøme ut vatnet som potetene er koka i
2. skilje fløyten frå mjølka i eit trekar e.l.
3. setje namn på dyr og menneske
Sjå også adverbet skjíre.

1. Hève du skjírt eplí, Gunnår?
2. 'U skjíre rjómen av mjåkkoddó.
3. Nò vi' ungan skjíre lombí. Da have skjírt 'an ti' Alv'e.

skjír'e

1. fritt for is
2. reint, utan grums
3. "ekte"

1. Det æ skjírt på Hovdevatn nò.
2. Det va' så skjírt vatn at eg såg botnen om det va' helst'e djúpt. "Eg trúdde at du va' skjír som gull, men æ hard som flinti å svíkefull" (stevline).
3. Eg tók n'i skjíre lórt'e med hondinn, fý vorre.

skjíre

ikkje anna enn

Det va' skjíre flaks at eg kom livandi ifrå bíllúlykkunn.
Sjå også verbet skjíre.

skjíre

reint, ublanda (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også púre.

Detti æ skjíre sanningjí! D'æ 'kji mange som kunne drikke brennevíni skjírt!

Skjírtóssdag'e

skirtorsdag

Skjírtóssdagjen kjæm'e fyre Langfrædagjen.

skjítt

ski

'An braut av det eine skjítti. Da sette néd skjíne sikkå. Eg reiste frå skjí mí på heiinn. 'An reiste frå skjíne sí heimi.

skjolt

tannkjøtsjukdom hjå dyr (dyra kunne få same sjukdomen i roverota)

Itt krætúrí have skjolt vare lippun tykke å stíve.

skjóri

rotenden på kornband og lauvkjerv

Fysst an kjøyre inn konni så la an bondíoksó mótananné å skjóran útt'e.

skjortebul'e bulen på skjorta

Skjortebulen røkk'e 'kji n'i buksun, koss æ detti laga?

skjorteglugg

blonder på bunadsskorte (kring halsen og fram på armane)

Skjortegluggjí kaupe mi helst'e færighekla ifrå fabrekkjæ.

skjort'erma

gå med berre skjorte til setesdalsstakken

I dag æ det så varmt at eg gjeng'e skjort'erma.

skjóte

1. skyte med børse
2. minere, skyte med sprengstoff / dynamitt (Sjå også míne).
3. når tungt lass skuvar på når ein kjem utover ein bratt bakke
4. høvle
5. Bruka i uttrykka skjóte si avstad / ti' og skjóte opp.
6. kornet skyt (Sjå også skríde)
7. halle oppover mot hoppkanten
8. slag rett fram med knytt neve

1. An lýt skjóte mæ børsunn førr'ell an reiser på jakt.
2. Ånund skaut an stór'e stein'e i opptakjæ.
3. Da måtte vreiste så inkji lassi skaut så fælt itt da kjøyre néd líí. Fysst mykkjerrâ æ baklesst, då skjýt'e 'u fælt i bakkâ.
4. An lýt skjóte ihóp fjø̀lin førr'ell an límar da ihóp ti' a plate.
7. Itt sipti skjýt'e æ det fórt ti' at an landar på ryggjæ.
8. Tòróv skaut ti' 'ó Vetli så 'an miste pústen.

skjót'e

rask, fort
Sjå også skjótt.

'U æ så skjót ti' å två. Klokkâ æ for skjót. Da våre skjóte bògó.

skjóte âv

om kalv som vert fødd for tidleg

Gullrós skaut âv tvei måna for tí'leg.

skjóte av hond

skyte ståande (med gevær)

Eg æ gó'e ti' skjóte av hond!

skjóte for glugg

skyte dyr på åte gjennom eit glugg i hus eller fjøs

Det æ 'kji mange i dag som skjóte for glugg.

skjóte fóstræ

abortere (om dyr)

Det va' a hende gong at kjýrí skaut fóstræ, men då va' det helst'e nåkå gali mæ fóstræ, ell' at kjýrí va' sjúk. Blómerós skaut fóstræ i gjår.

skjóte gjestespjóti

Når katten set den eine bakfoten rett opp i lufta når han "vaskar" seg bak. Dette har vore tolka som eit varsel om at det kjem gjester.
Sjå også skjóte.

Pusi skaut gjestespjóti, tétt fyre Tarjei kåm.

skjóte hæró

lyfte på skuldrene når ein er i eksi
Sjå også skjóte.

Fysst Mikkjål va' drukkjen, då skaut 'an tídt hæró.

skjóte ihóp

1. høvle fleire bord på smalsida så dei passar saman før ein limar dei ihop til ei plate
2. hjelpe til med pengar (fleire personar gjev litt kvar)

1. Ti' a bórdplate lýt an skjóte ihóp mange bórd å líme.
2. Mi ljóte skjóte ihóp så Håvår fær råd ti' kaupe si denna kjøyregreiâ.

skjóte inn jólí

Når ein skyt eitt eller fleire skot med gevær eller dynamitt jolaftanskvelden. Dette gjer ein før ein sèt seg ti' bórds ( i 5 - 7 tida).
Sjå også jólesmedd'e og skjóte.

D'æ sjella at fókk skjóte inn jólí i åkkås dage.

skjóte jórtæ

gulpe opp maten og tyggje han att

Det æ kjýne som skjóte jórtæ.

skjóte konni
image

få bort snerper som er att etter tresking av korn (med røkkjespa'i)

Eg plag' skjóte konni mæ det æ i hýkkjæ, men an kan au skjóte det i a kjèr.

skjóte opp

når vatn som normalt renn under jordoverflata kjem opp, når t.d. ei grøft (ikkje opi grøft) vert tett
Sjå også skjóte.

Fysst det skjýt'e opp vatn, kan det var' linsapøyl'e.

skjóte opp grept

grave opp ei grav (på kyrkjegard)

Mennan i bé'elagjæ laut skjóte opp greptí, å dei kasta au att'e.

skjóte pústen

ta ein liten "pustepause" på fotturen; helst utan å setje seg
Sjå også skjóte.

Eg varte nøydd'e ti' å skjóte pústæ, men eg gjekk fórt víare opp líí.

skjóte si ti'

reise utan å nøle (i stor fart)
Sjå også skjóte.

Mi skute åkkå ti' for å røkkje heim'tt'e fyrr'ell úveiri kåm.

skjóte si undi

finne på ein grunn, orsake seg

Gònil skaut si undi at 'u ha gløymt det.

skjóte skjér

Ein person ligg på ryggjen med hendene på marka over hovudet. Ein annan plasserer føtene på hendene til den andre og legg bringa mot fotblada på den andre når han lyfter dei opp. Så vert personen kasta framover med stor kraft.
Sjå også skjóte.

Ungan skjóte skjér úti túnæ, å have det kalleg gama.

skjóte spjøllæ

opne spjølli

"Skjót opp spjølli, eg feis så våkt", sa Gunne.

skjóte ti'

leggje til (sin del td av ein pengesum)

Eg laut skjóte ti' nòkå så 'an kunna kaupe si denna bílen.

skjótfarandi

fortfarande

Hesten æ sò skjótfarandi at 'an æ úgrei'e å kase mæ.

skjótfeig'e

1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
2. person som døyr uvanleg tidleg
3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide

1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ.
3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.

skjótsleik'e

tidssparing

Det æ an fæl'e skjótsleik'e å slå gras mæ maskjín i sta'en for mæ stuttorv.

skjótt

1. raskt, fort
2. tidleg moge (om bygg)
Sjå også skjót'e.

1. Angjær arbeier skjótare 'ell mange aire.
2. Bykle-byggji va' skjótare 'ell byggji da ha' i Valle.

skjótvaksen

rask vokster (om tre med store årringar)

Skjótvaksne tré gjève fillen mat'rial'e.

skjúld'e

skild, fråskild

Sòme presta vi' inkji vígje skjúlde.

skjý

sky

Der æ mange slags skjý; makrillskjý, fjøyrskjý å haugskjý.

skjýblòti

overskya grått ver som gjer at det vert vanskeleg snøføre (brå temperaturstigning)

Det varte plent skjýblòti, så mi kóme alli fram.

skjýfart'e

skyer som fer fort over himmelen pga vind

Fysst d'æ fæl'e skjýfart'e plage det jamt vère godt veir.

skjýflókji

lette skyer på klår himmel

Det va' nåkå véne skjýflóka 'er va' i dag.

skjýfærd

skyer som fer fort over himmelen pga vind

I dag æ 'er a fæl skjýfærd, det kjæm'e vel ti' auke mæ vind'e.

skjyggje

kunne sjå gjennom (td noko som er utslite)

Verkji æ så tunt at det skjyggjer i gjænom.

skjyggji

noko som skygger (td hatt, stein, tre)

D'æ godt å have a skjyggji fysst sólí æ heit i slåttæ.

skjýjedd'e

skybank

Denna skjýjedden kan teikne ti' úveir!

skjýle

skylle

Mi skjýlte allstǿtt klæí i bekkjæ førr' i tí'inn. Gró ville néd i bekkjen å skjýle klæí.

skjýle opp

vaske opp
Somme seier "skjýle".

Æ du færig'e mæ å skjýle opp ette nóni.

skjýr'e

"redd" for folk, isolert
Sjå også fókkeskjýr'e, skokleskjýr'e og springe skjýrt.

'An va' skjýr'e, å héldt seg unda fókkesvarmen.

skjýsskjerre (V)
image

tohjuls hestekjerre til finbruk
Sjå også reisekjerre (H).

Skjýsskjerrun kunna hav' eitt 'ell tvau sæti.

skjýsslé'i

fint laga hesteslede med sete (bruka til persontransport)
Sjå også sluffe.

Det va' helst'e embætsfókk som brúka skjýsslé'a i dei eldste tí'inn.

skjýsstròm

tròm for vare- og persontransport med hest

Skjýsstròm brúka da stundom på býreisu i gåmó tí'.

skjytje

halvtekkje

Sterke-Såvi héldt seg i a gåmó skjytje, mæ 'an ha' håvlé.

skjæle

1. klyppe og lage klede slik at dei vert vidare nede enn oppe
(når ein klypper til klede (stakkar, kjolar) må ein "skjæle" somme av stykka for å få rett lag på kleda)
2. verte vidare nedover eller oppover

1. Stakkskóren va' mykji skjælt'e. Det æ viktig at 'an skjæler passeleg.
2. Stavkjinnâ skjæler néd'tt'e. Hókkan skjæle nòkå néd'tt'e, så an fær stramme gjårin.

skjæpe

1. skreve ut når ein sit; bruka berre om jenter eller kvinner som har kjole, skjørt eller stakk på seg
2. vri føtene mykje utover, gå vindføtt
Sjå også spåke.

1. Mamme sa at det va' skamlegt å skjæpe. 'U skjæpte så det va' a skomm å sjå.
2. 'An skjæper å gjeng'e så rart.

skjær

veltefjøl på ein plog

Det va' viktigt at skjæri velte plógfòrí godt.

skjære

å slå skårar

Dreng æ an slamse kar'e, 'an skjærer fælt itt 'an slær i tykkengjinn.

skjær'e

mogen til å skjerast (om kornåkeren som har vorte gul)

Det vare beste maten itt konni æ passeleg skjært.

skjæri
image

1. saks (Hylestadmål)
2. stor og kraftig saks (vallemål)

1. Eg finn'e alli att'e skjæren min!
2. Skjæran vurte brúka ti' å klyppe saui mæ.

skjærne

verte skjær, verte mogen, få gul farge (om kornåker)

Fysst konni skjærnar å var' gúlt, æ det mògji.

skjø̀l

tunn skive (td mat, tre, flingre av stein eller jern)
Sjå også nésskjø̀l og flingre.

Eg hèv' barre etti a tunn skjø̀l av ostæ.

skjǿlt'e

tannkjøtet i overmunnen sig ned så det vert vondt å gnage og tyggje (tannsjukdom hjå hest) 

Hesten æ skjǿlt'e så 'an hèv' vóndt for å nage.

skjø̀ne

skjøne

"Eg skjø̀nar alli detti", sa gúten, då 'an inkji forstó reiknestykkji.

skjø̀ne 'å

setje pris på noko ein får i gåve

Det æ sòme som inkji skjø̀ne 'å fysst da få nåkå.

skjǿre

1. spade av tre (bruka til å ta opp potetene med og til å mòke i fjøset)
2. flekk, ljos stripe (i td stein eller på dyr eller menneske)
Sjå også verbet skjǿre.

1. Skjǿrâ æ av tré å mæ jinn som egg.
2. I Gråstein æ der a stór kvít skjǿre frå toppæ å heilt néd i jórdí. Danil ha' a skjǿre i blèsunn. Dǿlehesten min ha' a skjǿre i blèsunn.

skjǿre
image

måke laus masse td snø
Sjå også substantivet skjǿre.

"Vi' dú Håvård skjǿre av tròmæ detta grúslassi?"

skjǿve
image

1. gammaldags "høvel" til å slette stokkar med
2. noko tunn brødskive (uvyrde skore opp)
3. flengje

1. Skjǿvun våre úlíkt stóre ti' úlíkt brúk.
2. 'An ha' barre nåkå tunne skjǿvu ti' nyste.
3. Eg tók a skjǿve av hondinn då eg kåm inn i reimgongjí i treskjeverkjæ.

skjǿve

1. ta av eit lag eller td torve
2. skjere djupt

1. 'An skjǿvde av a torve ti' å have på høystakkjæ.
2. Eg skjǿvde n'i tommen mæ nívæ, så eg laut leggje skjǿvâ ivi å fæsle meg.

skjøyte

Bruka i uttrykket skjøyte ti'.

Hèv' an det smått, lýt an skjøyte ti', kvæ som kan.

skjøyte på

1. passe på, verne om
2. leggje til, auke

1. "Sætisdal skjøytte på segn å sòge", skríva diktaren.
2. Mi skjøytte på an líten tamsi, så taugji varte langt nóg.

skjøyte ti'

hjelpe (med pengar)
Sjå også skjøyte.

Dótterí gjekk på skúli, å forellí laut skjøyte ti' det da kunna.

skjøyteleiing (H)

skøyteleidning

Eg trúr mi ljóte have tvæ lange skjøyteleiinga for å få ti' detta.

skjøyteleining (V)

skøyteleidning

Unde databóræ mí hèv' eg tvæ skjøyteleininga.

skjøytislaus'e

skøytelaus

Knút æ så skjøytislaus'e mæ gognó at 'an stend'e tídt í det mæ arbeiæ.

skjøytisløyse

slurv, tankeløyse

Det lýt då vère måti på skjøytisløyse; gange mæ nýe skjí på sandæ!

skjøyvingji

kløyvd potet (anten kløyvd til setjepotet, eller pga skade frå spade eller plog når ein tek opp potetene frå jorda om hausten)

Fysst der va' gróhòl på skjøyvingó, kunna an brúke da ti' setj'epli.

skjåg'e

skjeløygd

Gúten va' så skjåg'e.

skjålykt

lykt kledd med skjå

Skjålyktin lýse filli.

skjåmre

vere ustø

Tór skjåmra å gjekk, men snåva i sí egne fǿta.

skjåmren

ustø
Sjå også harvlen

Det va' kalleg di skjåmren Ånund va'; trú 'an æ drukkjen?

skjår'e

1. tunn hinne
2. tunn hinne på eit slakta dyr

1. Skjåren varte brúka ti' "glasrúte".
2. Skjæne æ så seige, at dei kaste mi!

skjåskjinn

1. Olja bomullsty (td ruskeverk) som dei bruka til å få tett lokk på holkane med. Holkane vart bruka til flytande innhald, og når desse skulle fraktast over lengre avstander, anten på hesteryggen eller menneskeryggen, var det viktig at det var tett. I tillegg til skjåskjinnet måtte ein som regel også ha eit klede for å gjere loket trongt nok til at det vart tett.
2. tilreidd "vombeskjinn"
Ordet kjem av ein skjår'e, som er magehinna av eit dyr.
Sjå også bytne, og hókk'e.
3. skinn til å dekke over ljåren ved uver

1. Skjåsjinni brukar an ti' å bytne hókkan .
2. Den ytri skjåren av a ti'reidt vombeskjinn, varte brúka som skjåskjinn ti' bytne mæ, å ti' skjålykti.
3. Skjåskjinni laut an take vekk itt an sille elle i årâ.

skjåveng'e

flaggermus

Skjåvengjin æ úti i skòmingjinn.

skó seg

1. få på seg sko
2. få fordelar på andre sin kostnad

1. Du lýt skó deg godt fysst du ska' på heií. Jón Brottelí skódde seg alli heile vetren, barre gjǿdde seg.
2. D´æ alli greitt å skó seg på aire.

skó stakkjen

skifte ut kvåran på stakken

Nò æ kvåran så slitne at eg lýt skó stakkjen opp'tt'e.

skodd
image

skodde

I gjårmorgó låg skoddí tétt n'i dalbotnæ.

skoddemørkr

dårleg sikt pga skodde

Det æ fórt gjårt kåme på vadri i skoddemørkræ.

skoddi
image

skodde

Itt det æ skoddi tikjest landskapi ikring deg vare så stórt.

skofate

skaffe seg sko, saume seg sko, reparere sko

Mi ljóte skófate bonní på beste måti. "Skófat dú som anna fókk, så ska' èg bǿte", sa Yngjebjør mæ mannen sin.

skófòt

fottøy; bruka berre i fleirtal

An lýt have góe skófòt itt an vi gange dèr d'æ úkviddi. Fairen steller da så filli mæ skófòt.

skóganis

ryllik

Skóganis brúka da som kryddi.

skógehøy

høy frå heieslåtte

Skógehøytti æ 'kji så godt som heimehøytti.

skógeskjér (H)

nøtteskrike
Sjå også skógsskjér (V).

Skógekjérí hèv' så véne liti.

skógeskrap

bær og planter som ein finn i skogen (og som er etande)

An kan finne mykji godt skógeskrap i útmarkjinn.

skógeslått'e

slåttonn på heia

Skógeslåtten va' fyri å etti slåtten heimi.

skógeslåtte (H)

slåtteteig som ligg i skoggrensa mellom li og hei

Repp æ a skógeslåtte evst'e i Straumslíó.

skógfǿr'e

i stand til å sendast til skogs (om buskap)

Fagrós æ 'kji skógfǿr, 'u æ únýt i klauvó.

skóghadd

skråning i skogen

Der æ lívi å lúnt å sitje i skóghoddó.

skóglilje

bittekonvall

Der æ gó'e gjæm'e av skógliljó.

skógsjynne (V)

skogstjerne
Sjå også sjausjynne (H).

Skógsjynnun æ vårblóma i skógjæ.

skógskjér (V)

nøtteskrike
Sjå også skógeskjér (H).

Skógskjérí hèv' så véne liti.

skójinn

skohorn

Sòme brúke skójinn fysst da vi' have på sikkå skóne.

skòk'e

drikke ei stor ølmengd fort

Nò tók du enn fæl'e skòk'e, sa fókk fysst an lemja í seg mykji ǿl av gongjinn.

skòke

drikke fort, renne i seg

Detta æ så kaldt, du må inkji skòke det í deg for fórt. Så skòka 'an í seg heile bodden.

skòkedrykk'e

ein smakedrykk i samband med at ølet er ferdig gjæra og kan fyllast over på t.d. flasker

Pål måtte allstǿtt have an skòkedrykk'e fysst da sille skake opp ǿli.

skòkedrykklag

karmann'e-samling for å skake opp og smake på nybryggja øl

Det va' helst'e ti' jóle da ha' skòkedrykklag.

skoklen

uroleg eller redd når skjækan tar imot bakføtene (om hest som svingar eller snur med reiskap)

Borkjen æ nòkå skoklen, men æ an forsiktig'e i snúingó, gjeng'e det greitt.

skokleskjèn

turt ver i våronna

Mæ skokleskjèn fær an mindri úgras i åkræ.

skokleskjýr'e

redd når skjækene kjem opp mot sidene og bakføtene; gjeld hestar
Sjå også skokli, skjýr'e og springe skjýrt.

Skokleskjýre hesta tòle inkji at skoklan take imót fótó (hasó) fysst an svingar, då svipe da róvunn å æ nervǿse. Det æ úhǿgt skokleskjýre hesta.

skoklevèg'e

remse langs gjerde som vert slått med ljå før ein slår med slåmaskin

'An ville 'kji trǿ å kjøyre néd grasi innmæ býtí, så 'an laut slå an skoklevèg'e fysst'e.

skoklevende

remse på enden av åkeren som ein ikkje får pløgje ut

Hesten snúr i skoklevendunn.

skokli

1. skjæker som er fest "laust" til tverrtre, med lekkje og krok midt på til å feste i ulike reiskap som hesten skal drage
Sjå også drætti, hòmel og dròg.

1. Hesten drèg'e plóg'e å horv ette' skokla.

skòldrikke

drikke så fort at ein mest ikkje rekk å svelgje
Sjå også drikke og skòle.

No som di æ så sveitte å tysste, mòg' di passe så di inkji skòldrikke.

skòle

skvale, skvalpe, skylje, koke over

Bylgjun skòla langt innå land. Vatni i kaslâ sau så det skòla ivi. 'An spýddi så det skòla.

skòle í seg

drikke fort og mykje (td vatn eller øl)

An ska 'kji skòle í seg for mykji kaldt vatn mæ ei gong. Da våre så tyste då da kóme heim'tt'e at da skòla í sikkå heile bodden.

skolt'e

øvre delen av hovudet (kraniet) på dyr og folk

"Skolt'e", t.d. "snauskolt'e", brúke mi helst'e i úvand'e tali fysst det gjell'e fókk.

skóløype

løype på skorne på is eller hard skare

Å skóløype æ gama, men det slít'e fælt på skósólan.

skòm

skum (helst bruka om td barberskum)

Det vare mykji skòm itt an tvær seg i hovdæ å brúkar sjampó.

skòme

1. separere mjølk
2. skumme

1. Det va' helst'e ungan som vorte sette ti' å skòme mjåkkjí.
2. Fysst det æ flaum'e i a å, kan det skòme rundt steina å berg, innmæ land.

skóm'e (V)

mørk, dunkel; bruka helst om veret

Det hèv vòr' an skóm'e å tung'e dag'e, detti.

skòming (V)

skumring; bruka berre i eintal
Sjå også skúme, skúming, skómne og avdagsbil.

Mi kóme inn'tt'ó' fjósæ i skòmingjinn. Papa kåm heim'tt' av heiinn i skómingjinn.

skomm

skam; bruka berre i eintal

'U tótte det va' a skomm å gange mæ sund'e klæi. Sòme kunne bíte hòvúi av skomminn.

skomm vǿre det

det ville vere skam om...

Skomm vǿre det om mi kóme út'å víåsen.

skómne (V)

skumre
Sjå også skúme, skúming og skòming.

Det skómnar tílegt i disember. Då det skómna, súla mi ti'. Kvellí skómne tí'legt seinhaustis.

skóningji
image

jernbeslag under slede / kjelkemei (eller rundt hjul)

An timmslé'i hèv' jamnast'e inkji skóninga, då var' 'an léttare å drage.

skòp'e

noko stort som er iltert (td menneske, hest)

Denné skòpen lýt du barre âvlíve førr'ell 'an skar nåken!

skòpe

noko stort som er iltert (td menneske, ku)

Blómerós æ a skòpe, 'u røyter frå si så d'æ plent vóndt å sjå.

skòpe

"huske på herdane" (betydde at ein td ville danse eller slåst)

Taddâk gjekk å skòpa ette dansetilæ.

skòpelèg'e (V)

1. uanstendig, til spott og spe (om menneske)
2. sinna (om dyr)
3. upassande, skræmande, oppskakande

1. Anne æ så skòpelèg at det æ kalleg å sjå. Rannei æ så skòpelèg at det æ a skomm.
2. Liljerós va' så skòpelèg å hynsk. A kjýr som æ skòpelèg, spring'e å røyter mæ honnó.
3. Torgrím varte helst'e skòpelèg'e itt 'an va' drukkjen.

skòpi

alvorleg, ottefull

'U såg skòpí út, den gamle kånâ, då mi treft' 'æ i gjår.

skópstèv

usømeleg stev

Kan du skópstèvi 'ass Lars; "nò æ eg gla' å nò æ eg fègjen, nò mǿter glýmâ mi håvt på vègjen...."?

skòr

skar; truleg ei eldre form av ordet "skar", og noko trongare
Sjå også det andre substantivet skòr

"Du tèk'e inn Troddedalen å så den tronge skòrí 'å vístri hondinn ti' du æ på hægste ristinn".

skòr

skar, merke (i t.d. i treverk)
Sjå også det andre substantivet skòr.

'An ha' sett a skòr i an staur'e, som sýnte ko hågt vatni stód unde flaumæ i fjår.

skórasp
image

rasp til å skrape vekk skonubb'e inne i skoen etter soling

Det va' viktigt å raspe nubben mæ skóraspinn.

skorbiti
image

øvste stokken i gavlveggen som har laftehovud

Skorbiten lýt vère heil'e, a glas 'ell a dynn lýt vère i stokkjæ unde skorbitâ.

skóre
image

1. kjelekrok av jern, til å hengje gryta i i åren
2. liten stein til å kile mellom større steinar i samband med muring med naturstein
Sjå også verbet skóre.

1. I dei gamle røykstògó hékk skórâ i gjøyunn.
2. Prǿv om du kan finne a lítí skóre!

skór'e
image

1. sko
2. den nedste og stive delen av setesdalsstakken

1. Den eini skóren min lèk'e. Kòri hèv' eg gjårt av skó mí?
2. Skóren æ tung'e saume.

skóre

leggje små steinar under større steinar når ein murar med naturstein, for å få dei store steinane til å liggje støtt på steinen under
Sjå også substantivet skóre.

Svein hèv' stei'auga å æ gó'e ti' skóre opp steinan.

skormat'e

felleskar når ein feller tre med øks
Sjå også skòr.

Ska' an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.

skormeitt

måte å klyppe hesteman på
Sjå også mån.

D'æ vénast'e itt måní æ klyppt skormeitt.

skorp tí'

trong tid (økonomiske nedgangstider)

Det va' skorp tí' på 30-talæ, då mange våre arbei'slause.

skorpesetje

få skorpe på seg ved sterk varme (om brød)

Stumpen skorpesèt'e seg førr'ell 'an æ gjænomsteikt'e.

skorpesett'e

om skorpe på ferdigsteikt brød

Stumpen æ skorpesett'e, så no kunn' mi èt' 'an!

skórtevatn

vatn som står i ei bergskorte (bruka mot vorter i eldre tid)

Den som æ vórtutt'e ska' två seg i skórtevatn, for då dette vórtun âv.

skòrutt'e

rillete

Kjevlí æ skòrutte.

skorv

steinutte høgdedrag

Ordi skarrjúpe kjæm'e trúleg av skorv.

skóspari
image

"spiker" som vart slegne inn i skosolane slik at det ikkje vart så stor slitasje på léret

Skósparan spare nóg på skósólan.

skóspån'e

1. skomakarreiskap til å utvide sko der dei er for tronge
2. skohorn
Somme brukar dette som hokjønnsord (skóspåne").

1. Detti æ skóspånen 'ass Asbjynn.
2. D'æ hǿgt mæ skóspån'e fysst an vi' have på seg tronge skó.

skòt

1. bratt bakke som vert nytta til transport (går frå flatt eller svakt hellande til svært bratt)
2. skot (med td børse, boge eller dynamitt)

1. Der va' a skòt i timreslæpunn som va' så bratt å leitt.
2. 'An høyre 'å skòtó at da våre 'kji så néri.

skòt

overgangen i ein bakke frå bratt til mest flatt

Der æ a skòt så bratt, så an lýt have an kjettingji rundt båe skjíttí på skóteræ, fysst d'æ ísutt'e.

skòt på

høve til å skyte

Elgjin sprunge hít'ttigjænom mýran, så mi finge alli skòt på da.

skòtaks

aks som er i ferd med å syne seg i åkeren

Nò va' åkren tì'lèg'e, eg såg skòtoks.

skòte
image

reiskap til å ause opp mjøl (mest firkanta, med handtak)

Skòtâ varte helst'e brúka i kvinn'úsæ å i mjø̀lkjèr.

skotglugg'e

glugg til å skyte gjennom

Tarjei héldt seg i skotgluggjæ førr'ell det fór ti' ljósne, 'an tenkte 'an sill' få take rèven.

skotmål

skothald

Det barst ti' a snilt skotmål frå húsó.

skottari

person som ser inn gjennom vindauga til folk som ikkje er klår over det (om kvelden)

Det va' helst'e unga som våre skottara.

skotte

skygne om kvelden, sjå inn i vindauga til folk om kvelden utan at dei er klår over det

Det va' helst'e mørke haustkveld at fókk skotta.

skottkåv'e

dødfødd kalvefoster

An kunna alli brúke kjø̀ti av an skottkåv'e.

skóve
image

grauteskorpe som er skrapa laus (av det som er svidd fast i botnen av gryta / kasserollen)

Èg èt'e skóvu, for eg líkar den brende smòkjí.

skóvle í seg

ete fort og mykje

Òsóv å Svein skóvla í sikkå maten førr'ell da laut út'tt'e på teigjen.

skraddari

skreddar

'Er æ 'kji etti mange skraddara nò.

skraddartími

skumringstime (tida frå då det vart for mørkt til å arbeide inne td med handarbeid, og fram til det var så mørkt at lampa måtte tennast)

I skraddartímâ va' det håvmørkt i stògunn, så då kunna nyttuge kvendehenda kvíle a bil.

skraml

1. skrot, skrammel (lite verdt, dårleg kvalitet)
2. bråk (kvass lyd, td frå bjøller)

1. Òlâv va' på aksjón'e, å kåm heim'tt'e mæ mykji skraml.
2. Det va' i eitt skraml då sauehópen kåm springandi.

skramlâs

skrot av td metal eller tre

Det æ lyksi ti' samle seg opp mykji skramlâs i úthúsó.

skramlére

rik fargebruk ved saum

Sigríd skramléra ti' brúsdúkjen min mæ mykji løyesaum'e.

skrangl

skrangel (noko som skranglar)

Denna gamli sykkelen din æ barre nåkå skrangl!

skrangleverk

skrangel (noko som skranglar)

Det æ a frykteleg skrangleverk, denné tríhjúls-mopéden som Gunnår hèv' gjårt si.

skrap

1. natureng som vert hausta
2. skrap

1. Førr'e slóge da tykkengjí førr'ell da bigjynte på skrapi.
2. Denna bílen du hèv' kaupt æ barre nåkå skrap!

skrape kvåe

skrape harpiks av ein granlegg
Sjå også kvåe.

Itt an ha' skrapa kvåe, laut an bræ å síle kvåâ førr'ell 'u kunna brúkast.

skrapehøy

høy frå udyrka mark

Skrapehøytti kunna vère godt for krætúri itt da våre útíuge.

skrapekake

1. yngste barnet i huslyden
2. kake laga av resten av deigen (slik at kaka vart lita)

1. Æ det skrapekakâ som kjæm' gangandi?
2. Skrapekakun æ helst'e små.

skrapeng

eng med dårleg avling (som regel på grunn av tunt jordlag)

Skrapengjí beite mi barre nò.

skrapeslåtte

udyrka slåtteteig (helst bruka om "utkantslåtte" som ein ikkje gjødsla, som ofte var full av stein, og som ein slo sist)

Skrapeslåttâ laut an slå mæ stuttorv.

skrapevodd'e

udyrka slåtteeng heime

Skrapeveddin laut an slå mæ stuttorv.

skrapi

smått, dårleg stelt

Húsmannen hèv' det skrapi si' kjýrí 'ass hèv' daua.

skrapkjistili

trekasse til å ha jernskrap i

An skrapkjistili va' úvandt laga.

skrasl

dårleg produkt, skrot, skrammel

Det varte nåkå skrasl alt 'an gjåri.

skrasle

rasle

Ko æ det du skraslar mæ i lommunn?

skraslen

1. sjukeleg
2. dårleg, ikkje solid

1. Eg tótte der va' mange skraslne på gamleheimæ i dag.
2. Eg tótte bílen 'ass Såvi va' skraslen nò.

skrasleorm'e

klapperslange

Skrasleorman lýt an langt avgari for å sjå.

skrate

skratte (lyden til skjora)

Skjéran skrata nåkå kalleg oppi tréæ, å så gådde eg at pusi sat der.

skré

skyljevatn (grovskyljing i kaldt vatn)

Eplí våre så moldutte at eg laut skjýle da i tvau skré.

skrei

flokk, hop

Der æ a stór skrei mæ unga út'å skúleplassæ. Nò kjæm'e heile skreií springandi!

skreie

1. lås til lok på td smø̀røskje og smø̀rambari
2. lukkemekanisme mellom båsen og èta

1. Det va' úlageleg fysst skreiâ i ambaræ va' sund'e.
2. Mæ skreiunn kunna an stengje kjýne úti frå ètunn fysst an sille gjève da.

skreie

skuve, drage, skli
Sjå også skreielås'e.

Fysst hopparan vi' ti' løype néd òvarenni, ljóte da fysst'e skreie sikkå på bommæ hítat låminn. Du lýt skreie att'e lòkâ så inkji sauin sleppe út.

skreie si

1. la seg glide (td frå eit berg eller eit tak)
2. beit i ro (om buskap som held seg på same plassen)

1. Haddvår skreidde si néd av tòkunn å landa i snjóskavlæ.
2. Hèra hèv' býtti skreidt si i heile dag.

skreiehúr

skyvedør

D'æ greitt mæ skreiehúr midjom kjykkenæ å stògunn.

skreielås'e

glidelås
Sjå også skreie.

Eg fǿre sund'e skreielåsen i jakkunn mí i dag.

skrellemalen

sikta (om td byggmjøl)

An slapp såin i grautæ itt an reidde av skrellemali bygg.

skréme

skade på hud

Eg raut 'å hovdi mót an stein'e, men eg fekk alli a skréme.

skréme seg

skrape seg i skinnet

'U datt 'å hovdi å skréma seg i blèsunn.

skreppe

rose, kyte

Gýrí skreppte av dei góe matæ mí. Inkji skreppi så fælt!

skreppe 'pi andliti

smiske

Èlí æ så fæl ti' å skreppe fókk 'pi andliti.

skrepping

ros 

Mi høyre mykji skrepping ette dei véne konsertæ.

skríe

1. skyte aks (om kornåker)
2. skride, glide

1. Fysst konni skrí'e æ det verkeleg våri.
2. Snjóren skrei' av tòkunn. Eg skrei' ti' på dei sleipe bergjæ. Det skrei' ive midnótt.

skríe ti'

uttrykk bruka når det kom ein lyd frå vegguret som varsla "fem på heil time"

'U skrei' ti' sjau fyrr'ell mi kóm' åkkå avgari.

skríke

om høg og stygg lyd frå hest (når han er mannevond eller vil slåast)

Grahesten skreik så eg varte helst'e ræd'e.

skrilte

1. gå med stutte og raske steg
2. gå sleiveleg (slengje med føtene)

1. Ingjer skriltar avgari mæ sekkjæ sí.
2. Såvi skrilta å gjekk så fórt, på sin ègjen måti.

skrímsl / skræmsl

noko som ein såvidt ser, skugge, uklår skapnad

Eg såg barre a skrímsl. Det tóttest líkne a menneskjinn, men 'u såg barre skræmsli av det. Eg sér så filli nò, eg sér det barre som a skræmsl.

skríple

1. ripe i måling eller lakk,
2. rift i hud (med lite eller ikkje noko blod)
Sjå også verbet skríple.

1. 'An tòler 'kji a skríple i bílæ sí.
2. Yngjebjør skrípla seg i an piggtråd'e.

skríple

lage ripe i måling eller lakk
Sjå også substantivet skríple.

Såvi tótte så leitt då 'an skrípla den nýi mopéden sin.

skript

bibelen

Det stend'e i Skriptinn, så sò æ det.

skripte

1. skrifte, bekjenne
2. refse, skjemme

1. 'An skripta at 'an va' an syndari.
2. Da skripta 'ó ti' for dèt da meint' 'an ha' gjårt.

skriv

skrev
Sjå også skrive og skrivvrí'e seg.

Bjørgúv fekk fótballen beint i skrivi. Èlí skjæpte så an kunna sjå mest'e oppat skrivæ.

skrive

skreve
Sjå også skriv og skrivvrí'e seg.

'An skriva å gjekk så mi stóge å lóge at 'ó. Da laut skrive ive gjæri.

skríve

1. skrive
2. handle på kreditt

1. Eg skríva mange bræv ti' 'ó.
2. Kan eg skríve denné stumpen, eg hèv' gløymt lommebókjinn mí.

skrive seg opp

melde seg på til nattverd

Eg hèv' skríva meg opp ti' sundags, så eg kan 'kji vère mæ på heií då.

skrivmeis'e

person som går med føtene langt frå kvarandre

Sjå den skrivmeisen!

skrivnapp'e

knapp i gylfen på bukse

Dissom skrivnappan dutte út, va' stallsdynní òpí.

skrivvrí'e seg

forskreve seg
Sjå også skrive og skriv.

Det æ vóndt å skrivvrí'e seg. Eg skrivvrei meg mest'e då eg steig frå ein stein'e ti' an anné i dei strí'e åne.

skrjóne

1. stygg ku som er gammal og storvomma
2. kvinne som er kraftig og har mindre ven utsjånad

1. Denna skrjónâ æ 'kji nåkå å sjå på, men 'u mókkar godt ennå.
2. "Gakk nå nórd ti' dei gamle skrjònunn i Ròtunn!", sa da mæ 'an Gunnår Olsson, då 'an varte eisemadd'e mæ mange unga.

skrodde

halle (om noko som er skrått; td tak eller terreng)

"Tòkâ på lǿunn skroddar væl mykji", sa Jón.

skròne

dundre; grov, dump lyd

Det skròn oppi Steisås, då kunna det vare úveir.

skròpe

1. jarnbøyle til å skrape olla med
2. irettesetjing

1. Mamme fann inkji skròpâ då 'u ville reiske ollâ for skóvu.
2. Eg fekk a skròpe så eg alli gløymer det.

skrott'e

1. rest av bær når ein har laga saft (bærhus, frøhus)
2. kropp (bruka berre i bunden form)
3. dyreskrott
4. bruka som skjellsord
Sjå ogsåfadd.

1. Fysst eg hèv' safta, kastar eg skrottan út ti' fugló.
2. Skrotten æ fillen, men hòvúdi æ godt. Å dú ilendige skrott'e.
3. Da luta skrotten så da finge kverrsitt stykkji.
4. Din skrott'e! Den mannen va' an ulke skrotte! Eg hèv' 'kji sétt sòden skrott'e!

skròv

1. magen på dyr
2. munnharpa (utan fjør og kile)

1. Kjýne have a stórt skròv. Unde skròvæ hav' sauin líti udd.
2. Eg hèv' gjårt skròv ti' trjå nýe munnhorpu.

skrovfydd

klein mat (som gjev lite næring)
Sjå også skròv og fydde.

Å ète borkebraud vare mest'e barre skrovfydd. Útskjemt høy æ barre skrovfydd for búskapen.

skròvig'e

stort skrov på dyr

Kjýne var' jamt skròvige fysst da gange på godt beiti.

skròvís'e

veikt islag med luftlommer (is der vatnet under har minka eller turka ut og det vert luftrom i mellom)

Skròvísen æ kvoss'e og úsætandi. Det glamar i skròvísæ fysst an gjeng'e på 'ó.

skrovl

noko som tek mykje plass (helst inne i eit rom eller hus)

Kòsi kan an have róm ti' desse fæle skrovlæ?

skrovlâg

"skrovform"; oftast bruka om hestar som er i god form og har fått mykje godt fór

Den hesten hèv' a greitt skrovlâg.

skrovle

ta svært stor plass, vere for stort i høve til plassen, vere i vegen
Sjå også skrøyvi, skrovlen og angrǿmen / andrǿmen.

Det æ 'kji mangt som skrovlar mei' 'ell udd i an sekk'e.

skrovlelass

lass som er "laust" og ser veldig stort ut (men ikkje har så stor tyngde)

Det vare a skrovlelass fysst det æ mykji i vavi.

skrovlen

noko som tek svært stor plass (er for stort i høve til plassen, er i vegen)
Sjå også skrovle, skrøyvi og angrǿmen / andrǿmen.

Skrovlne mǿbla kan an inkji have i a líti hús. Det æ så skrovli å have vevreien inni.

skrovskòt

skot i mageregionen på eit dyr
Sjå også skròv.

Eg hèv' ei gong sétt a reissdýr mæ skrovskòt, å dèt gløymer eg alli.

skròvudd

bukull på sau

Skròvuddí æ 'kji mykji vær'.

skrubb'e

1. ulv
2. skrubbehøvel
3. gryteskrubb

1. Skrubban våre kallège i gamle dage.
2. Skrubben min tèk'e godt dei runda tonninn.
3. 'U hèv' gløymt skrubbó .

skrubbe

1. skjenne
2. vaske og skure

1. Kånâ skrubba mæ mannæ sí si' 'an inkji ha' gjårt det 'an silli.
2. 'An skrubba tili mæ a tvòge.

skrubbestræti

"veg" eller område der ulvar fer

Sòme sta'a va' slig skrubbestræti at da flutte støylan.

skrukke

1. bruka td om fine kledeplagg som får uynskte brettar pga dårleg lagring eller handsaming
2. rynke
3. bulk
Sjå også skrukkutt'e.

1. 'Er æ så mæ skrukku i stakkeskjortunn at eg lýt strjúk' 'æ fysst'e.
2. Skrukkun kåme mæ alderæ.
3. Der æ a skrukke i koksinn.

skrukkutt'e

rynkete
Sjå også skrukke.

D'æ fælt úlíkt ko skrukkutte fókk vare.

skrumlen

plasskrevjande

Stólen æ så skrumlen at det æ mest'e inkji róm ti' 'ó i stògunn.

skrunde

ha turrhoste

Det va' syndlegt som Svein skrunda, 'an kunna trú 'an ha' fengje koróna!

skrusl'e

age, respekt
Sjå også å skrusle mæ.

'An ha' fæl'e skrusl'e mæ si. Det fýer skrusl'e mæ bjynnæ.

skrusle

verte redd

Det skrusla í mi då eg såg råsí kåme.

skrusle mæ

irettesetje, kjefte (helst i nær familie)
Sjå også skrusl'e og hutte på.

'U skrusla mæ 'ó Haddvår, mannæ sí, då 'an kåm heim'tt'e forotta pæninge.

skrusst'e

rædsle

Ti' skrusst'e å skrekk'e varte ferrâ sannspådd.

skrutl'e

fælske, rædsle

Det fýer skrutl'e mæ bjynnæ.

skrutle

skape rædsle, vere redd

Det skrutla í mi, eg varte så ræd'e.

skrúve
image

1. skru
2. "mekke"

1. Hèv' du skrúva ti' adde mutteran?
2. Eg hèv' skrúva út'i bílhúsæ i heile dag.

skrúvegong

gjenger

Skrúvegongjí æ útslití. Adde skrúvegongjin æ øyelagde.

skruvejinn

skrujern

Skrúvejinni mitt æ plent útsliti, eg lýt kaupe mi a nýtt.

skrúvelykjili

skiftenykel
Somme seier "skrúvelykli".

Det æ bèt'e brúke pípesett 'ell skrúvelykjili.

skrúvemoir

mutter

Gjengjun i skrúvemoirinn æ útslitne. Skrúvemoirí hèv' skrúva seg opp å dutte av.

skrúvende

manipulere (påverke sterkt ein annan person til å skifte meining eller åtferd)

D'æ alli greitt å prǿve å skrúvende fókk.

skrúvendt'e

endra personlegdom (pga td sterk påverknad eller indre drivkraft)

Dreng va' plent skrúvendt'e då 'an kåm heim'tt'e frå Amérika.

skrúveskjeisse

skeise som var skrudd fast til biksaumsålen

Det kunna vèr' vóndt få skrúveskjeissun ti' hange godt itt skósólen va' mjúk'e.

skrúvesté

kraftig skrustikke i smia

An lýt have a skrúvesté i smidjunn.

skrúvi

1. skrue
2. original person

1. An lýt have mangeslags skrúva ska' an stelle mangeslags gogni.
2. Gunleik va' an fæl'e skrúvi.

skrybbe

1. tispe (ulv)
2. skjellsord om kvinne

1. Eg skaut tvæ skrybbu i fjår.
2. "Dí skrybbe du æ, nò hèv' du gløymt å kaupe kardús att'e!", húva Tór.

skrybbi

ubrukeleg ting

Detta skrybbi æ 'kji brúkandi ti' nòkå som helst.

skrydd'e

1. pukkel; på t.d. rygg eller skulder
2. liten sekk med innhald
3. hump på t.d. veg eller åker
4. utposing på klede øvst på ryggen
Sjå også skrylt'e.

1. I Gåmålt ó' Sætisdal stend'e det at Tarkjell Aslakson fekk skrydd'e 'å dei eine okslinn ette å hav' spila for lengji i a bryddaup.
2. Da tóke mæ sikkå tvei skrydda mæ mjø̀l på heií.
3. Der va' mange skrydda på vègjæ ette påske, den tíd 'er va' grúsvèg'e.
4. An kan kadde det "skrydd'e" fysst gråkuptâ stend'e for mykji út atti.

skrydde

late att, klemme att

Då rjúpesekkjen va' fudd'e, skrylte 'u 'an att'e.

skrýe

slim ein får opp or halsen ved å "skrýe" (hoste, harke)
Sjå også verbet skrýe.

Der va' blód i skrýunn.

skrýe

prøve å få opp slim som ligg og irriterer i halsen, og spytte det ut
Sjå også substantivet skrýe.

'An skrýa å spýtte i ei sau. 'An skrýa å hósta så det va' vóndt å høyre.

skryfte

irettesetje, skjenne på

Tjógjei skryfta 'an Vrål ti' så 'an svòra alli a órd. 'U skryftar 'ó ti', stundom.

skrykkje

1. lage rynkesaum i eit kledeplagg
2. snøre i hop eit hol i eit kledeplagg
3. bruka i uttrykket skrykkje på nòsí.

1. Saumar an stakkeskjortu, lýt an kunne skrykkje. Inkji skrykkji for mykji!
2. Ein som æ flusen å vi' nøyte seg, skrykkjer ihóp a hòl i a klæeplagg i sta'en for å bǿte.

skrykkje på nòsí

gjere ei grimase på grunn av noko ein ikkje likar (helst lukt eller smak)
Sjå også skrykkje.

Du tar' alli skrykkje på nòsí å vère så fín'e på det!

skryktelag

noko som er forma som eit kremmarhus

Snippepòsan ha' skryktelag.

skrylt'e

liten sekk på ryggen

I skryltæ mí æ der barre plass'e ti' nyste å nòkå ti'.

skrymsling

skumring
Sjå også skòming.

D'æ òneleg å sitje i skrymslingjinn å høyre på musikk'e.

skrynde

gje ein hol lyd frå seg (når ein slår eller bankar på noko som gjev etter)

Fysst an slær imót a tóm tunne, så skrynd'e det. Gjermund kasta mæ harde snjóballa så det skrond midjom dei smale hæró 'enni Gunne.

skrynje

dundre (td med hol lyd)

Det skrø̀n'e fælt frå Nómelandsfjøddæ fysst det ræser. 'An datt så det skròn í 'ó.

skrýti

1. separatorhus
Somme seier "sepratórskrýti".
2. stor og uformeleg gjenstand
Sjå også sepratór'e, kúlâ og skålinn.

1. Skrýti va' pakka n'i klyví fysst da reiste 'å støyli.
2. Treskjeverkji va' a stórt skrýti.

skrýti

bukhola

Innvòlan liggje i skrýtæ.

skrýve konnbond

Setje kornband mot kvarandre til turking på åkeren. Kunne vere i staden for å "feste opp", eller som førebels turking før ein feste dei på staur.
Sjå også feste opp.

Desse konnbondí som liggje på åkræ, lute mi skrýve ti' nóttinn.

skræ

leggje nybaka lefser til lufting

Nýbaka lefsu ljóte liggje útrakte så da vare skrædde.

skræe

kukake (turka eller hardna lort)

Der låg mykji skræu på støylæ ette da ha' flutt heim'tt'e.

skræen

sprø, turr (flatbraudleivane vert "skræne" når ein steikjer dei for hardt eller når ein let dei turke til dagen etter bakinga, eller endå lenger)

Braui æ naugodt itt det æ skræi.

skrækt

hark, host
Sjå også skrækte.

Sigbjynn kåm gangandi; det va' i eit skrækt mæ 'ó.

skrækt'e

hark, host

Det kan vare "i ein skrækt'e" fysst an æ krímsjúk'e.

skrækte

lyd som kjem når ein "reinskar målet"
Somme seier "krækte".
Sjå også skrækt.

Da skrækta å hósta så det va' vóndt å høyre. Haddvår skrækta fælt si 'an va' så krímsjúk'e.
skræne

1. våt snø som frys og vert til skare, vert bruka berre i eintal
Sjå også kvæe som er det motsette.
2. turke, verte sprø

1. Det hèv' skræna / skræna på i nótt.
2. Mi kunne 'kji leggje lefsun ihóp førr'ell da have skræna.

skrødde

skjelving eller motslag når ein spikrar mot noko som ikkje har fast underlag

Fysst an vi' spíkre i bórd som æ lause, skrødd'e det så an fær alli spíkeren í.

skrøymsling

skumring

I skrøymslingjinn såg eg tvei rèvi né'å voddæ.

skrøyte

1. skryte
2. rose

1. Tarjei skrøytte fælt av dei spræke bílæ 'an nýss ha' kaupt si.
2. Jórånd skrøytte fælt ko gó' Kristí va' ti' arbeie.

skrøytebassi

skrytepave

Skrøytebassan vare alli li'ne.

skrøyv'e

knaus i terrenget

Fysst an reiser inn ti' Øyó, på vesteheiinn, æ der an skrøyv'e som var' kadda Skrøyven.

skrøyve

1. setje fire kornband saman på nyskoren åker med aksa opp (til tørk)
2. bruse med fjørene for å halde varmen

1. Å skrøyve konnbondí hjelper så da inkji drage att'å seg.
2. Fuglen skrøyver dúnen for å halde vermden.

skrøyvi

noko som tek svært stor plass, noko som er for stort i høve til plassen, noko som er i vegen
Sjå også húseskrøyvi, skrovlen og angrǿmen / andrǿmen.

Pianói æ a fælt skrøyvi i stògunn.

skrøyvle

ta mykje plass (i høve til vekta)
Sjå også skrovle

Tjurrt høy skrøyvlar fælt på lassæ, førr'ell du hèv' trott å júra. Kvist'e skrøyvlar fælt fysst an kjøyrer âv mæ da.

skrå

tyggje skråtobakk

Taddâk skrådde så syklâ rann né'ette kjakó.

skråme

rispe, sår

Tór raut 'å hovdi då 'an løypte på skarâ, men 'an fekk alli a skråme.

skubbe seg

1. vere irritert og difor småkrangle oppatt og oppatt (eller dunke ein person med ålbogen)
2. klengje seg innpå (vere innpåsliten)

1. Ívår skubba seg på 'an Tarjei heile kveldi.
2. Ko æ det di skubbe dikkå etti hèra; pili dikkå heim'tt'e!

skubbeleg (H)

innpåsliten (?)

Mi vite inkji plent ko "skubbeleg" æ for nòkå, men Knút Jonson Heddi skrívar at det æ "eit som nikar å grisar seg, ti' leiheit for aire".

skuffe (H)
image

skuff

Skjæren finn'e du i dei evste skuffun!

skufferóm

lite rom i ein stor skuff (skuff med inndeling)

D'æ greitt mæ mange skufferóm i kverr skuff'e, så an kan sórtere skrúva å muttera.

skuffestól'e

stol med ryggstø og skuff under setet

Ko æ det du hève i skuffestólæ?

skufs'e

1. kraftig støyt
2. kraftig tilskuv

1. Det la ti' an fæl'e skufs'e då eine vognhjúlí vippa n'i a djúp hòle.
2. Det sette skufsen í det då Kjètil kåm å va' mæ.

skufse

dytte, gjeve eit puff

'An skufsa ti' mi så eg datt.

skugg

islagd bratt bakke

Heile heií va' i eitt skugg, det hjelpte 'kji stórt antel slóe ell' vreiste.

skugg' å skjól

i løynd

I jólinn finge tussan graut'e, i skugg' å skjól.

skugge

gla (om sola)

Det skuggar tí'leg om hausti.

skuggerjó

området der sola akkurat har gått ned

Reissdýrí gange i a skuggerjó hít i heiinn. Det va' om hausti, å det va' mykji kaldare i skuggerjóæ.

skuggeræd'e

redd; uttrykket vert berre bruka i nektande form
Sjå også ræd'e.

Augund æ inkji skuggeræd'e.

skukk'e

røykrom som leier røyken opp (om etasjeomn; det er like mange "skukka" som det er etasjar)

Hav' spjølli inni skukkjen å sèt kaffékaslen 'pi rómi!

skul

skal (på frukt og grønsaker)

Skuli lýt du have n'i den brúni dunkjen.

skuldre

1. tale hardt til, herske, bråke
2. skvample mykje (gauvsjóe)

1. Du må 'kji skuldre så du vekkjer fókk!
2. Høy koss det skuldrar å sý'e i kaslâ!

skúle
image

1. halde skule, vere lærar
2. bruka i uttrykket skule seg opp

1. Haddvår skúla i an mannsaldr'e.
2. Å skúle seg opp vi' dei fléste i dag.

skule

skrelle, reinske (frukt og grønsaker)

Detta sǿtepli æ så líti skurv på at du tar' 'kji skule av sossa mykji.

skúle seg opp

utdanne seg
Sjå også skule.

Det æ 'kji adde som vi' skúle seg opp i dag, hell'e.

skúlekreiss'e

skulekrins 

Da ha' gjinni a kvendeforeining i kverr skúlekreiss'e.

skúlemeistari
image

lærar

Førr' i tí'inn lute da take siminari for å vare skúlemeistara.

skulle ti'

1. snaugnage
2. klyppe håret i meste laget

1. Nò hav' sauin skulla ti' vodden!
2. Nò må du 'kji skulle meg ti' for mykji, eg lýt spare di lisle eg hèvi!

skulse

dytte, gjeve eit puff

På ísæ ska' an 'kji skulse for mykji fyrr'ell fókk misse balansen.

skultre

sløse, misse
Sjå også skutre.

Da býtte arven i så mange lyti at 'an varte plent skultra bort.

skúme (H)

skumre, når det byrjar å mørkne om kvelden (bruka berre i eintal)
Sjå også skúming, skómne og skòming.

Det skúmar tí'leg no seinhaustis.

skúm'e (H)

mørk, dunkel

Det æ skúmt i dag.

skúming (H)

skumring, når det byrjar å mørkne om kvelden (bruka berre i eintal)
Sjå også skúme, skómne, skòming og avdagsbil.

Eg sér helst'e filli i skúmingjinn, så eg trúr eg lýt få mi nýe brillu.

skumple

kome borti (av vanvare)
Somme seier "skumpe".

Du må 'kji skumple mæ bóræ itt eg sit'e å skrívar. Fysst mjåkkjí hèv' vorte súr å an skumplar mæ 'enni, så vare det gropl. Du må 'kji skumple meg, så eg fèr'e i harvli, å kan fǿre néd di eg hève i hondó.

skunde

fakkel

Bjúg gjekk mæ skundunn, å Bjynn brúka lýstrejinni i bekkjæ.

skunde på

setje fart i

Det skundar på i høyingjinn i slåttæ itt an sér ringsbøygjun kåme.

skungr'e

skarp lyd

På steinutt'e vèg'e varte det an fæl'e skungr'e itt an kjøyre mæ karjól'e.

skungre

lage ein hol lyd (td når ein køyrer med hest og tom kjerre)

Det skungrar fælt i skjýsskjerrunn itt an kjøyrer på an humputt'e grúsvèg'e. 'An datt så hardt at det skungra í 'ó.

skungren

hol lyd (td når ein køyrer med hest og kjerre)

'U æ skungrí, denne mykkjerrâ!

skunke

sluntre unna

Hèv' du nå skunka undâ att'e, Åsmund?

skunse

1. riste, kaste (td ei vogn på ujamn veg)
2. slå imot ein kant p.g.a. rørsle

1. Det skunsar fælt å kjøyre på hòlutt'e vèg'e.
2. Det skunsa så hardt imót an stein'e at ti'hengjaren varte kasta ti' lé's.

skúr

gulspurv

Eg hèv' jamt a skúr på fuglebrettæ mí.

skúrandi

arbeid som går fort og greitt (berre bruka i positiv form)

Det gjeng'e skúrandi fysst arbeii æ létt. 

skúr'e

1. merke i material etter sagblad
2. sår etter kvass reiskap
3. skurdonn
4. skurtømmer

1. 'An såg skúren ette oppgongssagjinn på plankunn.
2. Eg fekk så lei'e skúr'e i fóten då eg hoggje meg.
3. Skúren va' har'e mæ ryggjen.
4. Denné stokkjen æ så vén'e at mi vi' hav' 'an ti' skúr'e.

skúre

1. mase, krevje
2. setje fortgang i
3. bruka i uttrykket skúre etti.

1. No må du inkji skúre mei, Bóa! An kan skúre på aire, men an tèk'e det lòni sjav'e, Åni.
2. Birgjitt skúra på, å varte fórt færig.

skúre etti

krevje, mase
Sjå også skúre.

Ungan kóme å skúra ette mat'e.

skúre mæ

minke på

Nò hèv' det skúra mæ lefsó, mi ljóte få bakara ti' å bake snart.

skúrebuksu

vondt i lårmusklane bak, etter langvarig arbeid med sigd i kornskurden
Somme seier "skúrbuksu".

Eg hèv' fengje slig skúrebuksu at det æ vóndt å gange. Itt an skjèr'e konn mæ sigd'e, vare an stív'e i læró, å di kadde mi å få skúrbuksu.

skúrelé

sida ein skjer med kniv (om taknever)

Vi' du finne a nævr som hèv' a long skúrelé?

skúreskór'e

helst dårlege sko som ein gjekk med i skuronna (det var fort å hogge seg med sigden)

Desse skóne æ helst'e fillne, så eg brúkar da ti' skúreskó.

skúrgraut'e

smørgraut eller rjomegraut til å feire at skuronna er over
Somme seier "skúregraut'e".

Ryggjin verkte fælt, så mi gléda åkkå ti' skúrgrautæ, for då våre mi færige mæ skúræ. Eg lýt vel sjóe tukkji ti' skúregraut'e i dag.

skúring

fortgang (setje fortgang på noko)

"Skúring" æ å setje fórtgong på eitt ell' anna, skrívar Knút Jónson Heddi.

skúrkåne

kone som skjer korn med sigd

Det va' tungt arbei' å vèr' skúrkåne.

skurmast mæ

anne på ein person som har vanskeleg for å kome i gong med eit arbeid på eige initiativ

Gunnår lýt skurmast mæ fyrr'ell 'an gjère di 'an ska'.

skurme

1. få unna arbeid, fått gjort det meste
2. øyde, minke mykje

1. Mi hav' skurma mæ arbeiæ nò.
2. Nò hèv' det skurma mæ smø̀ræ si' mi have vòre så mange i kostæ.

skúrmògji

moge til å skjerast (om korn)

Konni æ skúrmògji nò.

skurre

skrape

Bjúg fekk nåkå skurru på néttæ då 'an datt av sykkelæ.

skurre seg

skrape seg opp; t.d. på kneet

'An skurra seg i fóten i a piggtrådgjæri.

skurri

ugrei person

D'æ godt at den skurren hèv' flutt 'er ifrå!

skusle
image

1. spolehuset for undertråden i symaskin
2. skyttel bruka når ein vev

1. Fysst skuslâ æ tóm så lýt an spóle på ný'e trå'e.
2. Skuslâ mæ trå'e fèr'e att å fram i vèvæ.

skusl'e

1. age, respekt
2. fart og aktivitet

1. Åni sette skusl'e i heile hópen, då 'an fortålde ko viktigt detta va'.
2. 'U sette skusl'e i arbeiæ då 'u kåm.

skusle

uroe, setje fart på

Eg hèv' skusla hópen heimigjænom, så nò røkkje da greitt.

skusletein'e

teinen i skuslâ

Spólen lýt glíe létt i skusleteinæ.

skútblèsa

framståande panne over augo

D'æ inkji mange skútblèsa fókk å sjå.

skútbringa

framståande bringe

Nils hèv' allstǿtt vòr' skútbringa, 'an æ kúven ifrå halsæ å nédât magemunnæ.

skút'e

1. bergnibbe som stikk fram
2. halvtakhus (tilbygg til eit anna bygg)
Sjå også útskút'e.
3. utståande augnebryn

1. Sauin liggje und' an skút'e å jórte.
2. Eg hèv' sett opp an skút'e, så eg fær gognin mí unde tòke.
3. Sòme fókk have stór'e skút'e 'pive augó.

skute

skiljebladet i bandveven

Det va' viktigt at skuta va' létt så 'u inkji vrengde si.

skute

skuve

Eg lýt skute di i gong så du fær starte.

skútebjørk

bjørk som er nedbøygd av snø

I råsfoddó kan der vère mange skútebjørka.

skútebòna

når beina i krysset på kyr er markerte (pga dårleg stell)

Kjýrí va' tòlig vé', men 'u æ helst'e skútebòna. Fysst bònun på a kjýr stande beint út æ da skútebòna.

skútelléd

grind med ein opnar og stengjer med skutlar (slåter)

Skútellédí våre vanlège førr 'i tí'inn.

skutre

1. misse noko ned (td vatn)
2. bruka i uttrykket skutre bort.

1. Sondri skutra néd håve byttâ mæ vatn.

skutre bort

bruke opp, sløse, misbruke
Sjå også skutre.

'An ha' mykji pæninge, men skutra bort alt samen. 'An tóttest skutre bort heile ungdómen.

skútryggja

krylryggja

Kristí varte skútryggja då 'u varte gåmó.

skútøygd'e

person med innsokne augo

An sér alli snart nòken som æ så skútøygd'e som 'an Dreng.

skúve

skuve

Åni vart'e skúva úti snjóbrautí. Skúv alt det du æ mæden!

skúve fyre si

1. skuve framfor seg
2. utsetje eit eller anna

1. 'An skúva fyre si dei tunge kassan på dei glatte snjóræ.
2. Mi kunne 'kji skúve fyr' åkkå detti arbei'i lenge'!

skvakk

kjefting, seie leie ord til kvarandre (bruka berre i eintal)
Sjå også skvakke.

Det skvakkji var' an tròta av.

skvakke

1. kjefte
2. hund som gøyr heile tida
Sjå også skvakk.

1. 'An skvakka heile tí'í, men eg svòra alli.
2. Hunden 'ass Tór skvakkar fysst eg gjeng'e oppat postkassâ.

skvakkebikkje

hund som gøyr for mykje

D'æ tunglegt høyre på skvakkebikkjun om néttan.

skvaldr'e

mann som helst vil snakke mykje sjølv (og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)

"Din skvaldr'e du æ; kan du alli høyre ko èg hèv' å seie om detti?", sa Stein mæ 'an Pål.

skvaldre

kvinne som helst vil snakke mykje sjølv (og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)

Skvaldrun var' alli leide å tyte, an kan var' gorrleid'e da!

skvaldreleg (H)

"svært snakkesalig" (person som helst vil snakke mykje sjølv, og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)

"Skvaldreleg" æ den som gjinni vi' tale sjav'e, men inkji vi' lýe ette aire.

skvampl

skvalp, plask
Sjå også skvample.

Mi såge barre a skvampl då 'an datt út ó' eikjunn.

skvample

lage uro i vatnet (med hender og føter)
Sjå også skvampl.

Lislebóa skvampla fælt fysst 'an sat i badekaræ.

skvasl

1. bruka om å skvette og røre i vatn; bruka berre i eintal
2. tunn drikke
Sjå også skvasle.

1. Det va' a fælt skvasl då ungan livdest i vatnæ.
2. Saftí va' nåkå skvasl.

skvaslast bort

kome bort, sløse bort

"Ǿli mitt skvaslast allstǿtt bort, kvæ æ det nò som hèv' vòr' 'er?", krauna Svein.

skvasle

skvalpe i vatn med hendene
Sjå også skvasl.

Ungan skvasla å ha' det gama i dammæ. Titta skvaslar i oppvaskjæ.

skvén

sprut; bruka berre i eintal
Sjå også skvéne.

Det kåm a skvén av blód då jaktaren stakk reissdýri ette 'an ha' skòte det.

skvén'e

sprut, stråle

Tårål héldt vasslangâ, å Torgrím å Tjógjei finge an skvén'e midt i andliti.

skvéne

sprute
Sjå også skvén.

Kjýrí stód i båsæ å pissa så det skvénte hít 'å gongjí.

skvettbrett

sykkelskjerm

Skvettbretti på sykkelæ skranglar så det æ a plage.

skvette

1. auke brått i mengde
2. bruka i uttrykket skvette ti' læ

1. Det hèv' ringt så fælt i nótt at åne hèv' skvutte fælt opp.

skvette í

utbryte

'An skvott í; "din veirolli du æ!"

skvette si

hoppe over, kaste seg over

'An skvette si som ingjenting ive stikkhoppi som va' 1.60 hågt.

skvette ti' læ

le spontant
Sjå også skvette.

Hæge skvott ti' læ då 'u såg 'an Såvi springandi mæ buksó né'å njó.

skvettfeit'e

overfeit

"Nò æ desse kåvan så skvettfeite at mi kunn' sende da ti' slakt!", sa fókk i gamle dage.

skvettvaksen

fullt vaksen og kan ta ansvar

Torgrím æ skvettvaksen nò.

skvisle bort

søle bort, rote bort

'An skvisla bort alt 'an åtti.

skvitr

væske som ein fǿrer néd

Det va' fórt itt an gjekk mæ tvæ vassbyttu, at det varte nòkå skvitr.

skvitre

1. "småskvette" (om væske td kaffi som går til spille)
2. "småpisse" (td merr i brunst)

1. Lisle-Torbjør skvitra søyle på dei nýe buksun mí.
2. Merrí skvitrar fælt i dag.

skvæpe ivi

skvette over og utanfor bollen / kasserollen; gjeld graut o.l.

Grautekaslen va' så fudd'e av linn'e graut'e at det skvæpa ivi.

skvæte

1. "småpissing" (om dyr som pissar når dei går, så "det kjem noko her og noko der")
2. sleppe i vanvare (td vatn)

1. Itt merran våre hest'galne, gjinge da å skvætte omtrint i eitt.
2. Det va' fórt ti' at an skvætte útivi itt an bar inn fudde vassbyttu.

skvæt-él

stutt, våt regnbye
Somme seier "skvæte-él".

A skvæt-él væter inkji mykji út si' det æ så stutt.

skýre

røre nye poteter i vatn slik at skalet losnar når ein skal koke dei

Eplí våre så unge å nýe at flusi datt âv då mi skýra da.

skå

gå eller køyre på skrå t.d. over eit jorde

Svein skådde ive vodden.

skå

skråhallande

D'æ úhǿgt kjøyre i skå bakka itt d'æ hålt om vetren.

skåk
image

1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen e.l.
2. Bruka overført om lange føter

1. Denné hesten æ sérs greie ti' å gange inn i skjækan.
2. "Flyt nå dessa lange skjækan dí!"

skål

1. skål
2. del av separator
Sjå også sepratór'e, skrýti og kúlâ.

1. Det va' góslegt itt dei gamle drukke kaffé ó' skålinn.
2. Det æ mykji arbei å två adde skålin i kúlunn.

skåle

skålde; slå heitt vatn på ein slakta gris og rake av busta

Da skåla grísen.

skåleblóm'e

engsoleie

Úgrasi trauske i epleåkræ vare ti' skåleblóm'e ette kverrt.

skåleklyppt'e

leggje ei skål på hovudet og klyppe snautt håret som er utanfor skåla

Å vère skåleklyppt'e æ visst inkji på móti i dag.

skålepad'e

bord til å setje ferdig laga mat på 

Skålepaden varte brúka som a "anretningsbórd".

skålesýe

sølje som er oppbygd av skåler (plasserte på botnplate av sylv)

'Er æ mange úlíke slaga av skålesýu.

skåli

forgang i uthus eller tilbygg (med skråtak)
Sjå også fjósskåli og høyskåli.

I skålâ ha' da di beste høytti.

skålreint

heilt tomt

Nò æ det plent skålreint i braubingâ åkkå i búræ, så nò ljóte mi få bakara.

skåltóm'e

heilt tom

Bensínkonnun æ skåltóme!

skåltómt

heilt tomt (td drivstoff, mat, fór)

'Er æ skåltómt i stumpeskuffun, eg lýt âv å kaupe!

skånorm'e

liten makk som seinare vert til bille; av og til er billa å finne på gammalt kjøt

D'æ 'kji nåkå líkeleg mæ skånorma i matæ.

skåp å kvílu
image

Veggfaste senger i kvar ende på langsida av romet (mest alltid i stoga), med skåp i mellom. Vanleg på 1800- talet og tidleg på 1900- talet i Setesdal.

Det æ òneleg skåp å kvílu i stògunn. I nýestog æ der så véne skåp å kvílu; da æ bå' útskorne å måla.

skåpp'e
image

uthola av tre til å ha brynet i, vasstett, fest i buksa eller livreima når ein slår med ljå

Skåppen heng'e å sleng'e i gjúrunn, på slåttekaræ.

skår'e

breidda med gras ein slår pr. omgang med maskin eller orv

An tèk'e mykji breiare skåra mæ a langorv 'ell mæ a stuttorv.

slabbe

gå an, greie seg såvidt

Det va' såvídt det slabba ti' at mi ha' nóg mat'e ti' adde dei som kóme.

slabbedúk'e (V)

smekke for småborn
Sjå også slubbedúk'e (H).

An lýt have mange slabbedúka for di lisle båni.

slabben

uhygienisk, motbydeleg

Kånâ va' så slabbí, men 'u gådde det alli sjåv.

slaberg

veikt hallande berg; oftast slett og glatt

Ungan klive i slabergjæ, å våre helst'e for djarve.

sladre

gogn som vart bruka til vater

Sladrâ va' an jamnkanta bórdstubb'e mæ lodd í.

sladr'e

sladder

An lýt hevje seg ive sladr'e å sladrerǿu.

slâ'e

svakt hallande, slak, skrånar litt

Di slâe bergji eg vill' ivi va' så hålt at eg skrei néetti. D'æ bèt'e at det æ nòkå slâtt, itt dei små sku' lære sikkå å løype 'å skjí. Frå Straumi å útetti æ der slâne lía.

slafsen

tunt, mjukt, veikt (om tøy)

Detti verkji æ så slafsi at eg vare mest'e fost mæ å saume det.

slag

slag

Boksaran få kjenne mange harde slòg.

slag'e

slag, type

Detti fjernsýni æ av dei nýe slagjæ. Der æ så mange slaga av adde ting nò. Detti æ inkji den rétti slagjen.

slâgjen

noko våt, fuktig

Laddan var' fórt slâgne i gummistivla.

slagnív'e

faldekniv

Knút varte tèkjen i kontrollæ på Gardemóæ mæ slagnív'e i veskunn.

slagsíe

del av slakt (bak sidebeina og framanfor låra (svongan))

Slagsíun lage mi rullepýssu av.

slagsive

bord som er hengsla på veggen

Slagsivâ æ helst'e nére omnæ, så ungan líke å sitje dèr innmæ veggjen.

slagveir

sterk vind og regn slik at regnet kjem vassrett

Det va' slagveir, så mi vorte gjænomvåte.

slagveir'e

ver som vert bruka i avlen
sjå også rísbít'e, honnåri og veir'e.

Eg lýt have tvei slagveiri i år, ein rísbít'e å ein lambveir'e.

slagvind'e

ei viss form på orvet så ljåen vert gag'e

A altfor slagvindt orv æ inkji godt å slå mæ.

slagvòl'e

1. balltre (nytta i leiken "slå ball")
2. flygil (reiskap til å treskje korn med)

1. Slagvòlen stelle mi åkkå sjave; 'an lýt vère passeleg lang'e å tung'e, å handfangjen må 'kji vère for trèk'e.
2. Flygjilen æ ihópsett'e av tvei lyti, å den delen an slær laust konni mæ, æ slagvòlen.

slake

slepe nedpå

Det va' tungt å kjøyre stokka fysst da slaka né'å.

slak'e

1. ikkje bratt
2. ikkje stram
3. kraftlaus

1. Líí æ slòk ti' å bigjynde mæ.
2. Trå'en æ i slakaste lagji. Træan æ for slake.
3. An æ nòkå slak'e mæ same an hèv' èti an gó'e nóssmat'e. Dreng va' nòkå slak'e i gjår, 'an ha' stræva for fælt dagjen fyri.

slaktari

slaktar

Slaktaren skjýt'e grísen mæ slaktemaske.

slaktetròg
image

slaktetrau (til å ha innvolane i når ein slaktar)

Slaktetrògji æ stórt å avlangt.

slamen

slapp, sliten

'An va' slamen i fleire dage ette dei stríe reisunn.

slamse

bruke noko som ikkje passar (er for stort eller for mjukt)

'An slamsa i allfor stóre skó.

slamse kar'e

lang og hengslete kar

Da brúka jamt úttrykkji "slamse kar'e" om kara som våre stóre å stiga langt.

slamsen

bruka om ganglaget til ein lang og hengslete person

Pål va' slamsen i gongelagjæ.

slane

slakne, skråne nedover

Bergji va' sleipt å slana ti'.

slangesýe

sølje som er oppbygd av krusar (plassert på botnplate av sølv; utsaga symmetrisk mønster i botnplata)

Slangesýâ æ kostbar å nauendi vé'.

slangse

"henge og dingle" (td bruka om å gå med "dinglande" armar og hender)

Arman 'ass Guttorm slangse daudsklegt itt 'an gjeng'e.

slangselèg'e (V)

ting eller menneske som ser ut som det er lealaust

'An va' slangselèg'e, å helst'e lang'e å tunn'e.

slark'e

tung trebrand som hesten dreg etter seg (fest til foten, td bruka på heia)

Slarkjen varte brúka så inkji hesten sill' reise for langt.

slarv'e

uærleg person, ikkje til å stole på
Sjå også slarven og slarvi.

Fysst greie jentu hav' fare gali, for adde slarvan det æ an bati. (Stevline) Nò hève slarven reist ifrå 'enni.

slarveleg (V)

slurvete, dårleg

'An stelte så slarveleg mæ garæ.

slarven

slurvete, ikkje til å stole på
Sjå også slarv'e og slarvi.

Åsmund æ slarven i arbeiæ. Få vi' have dei slarvne.

slarvi

dårleg
Sjå også slarv'e og slarven.

Aslak gjeng'e slarvi klædd'e. Detti arbei'i æ slarvi gjårt.

slatren

slak (ikkje bratt)

Der va' slatri å létt å gange.

slatte

jente som "ligg med kven som helst" (negativt uttrykk)

Der æ inkji jentu som líke å var' kadda a slatte.

slaur

flokk med folk, "fantefylgje" (noko negativt ord; somme sa "fanteslaur")

Heile slaurí låg i telt né'mæ åne.

slé'ebrugde

ryggstø i stasslede

Slé'ebrugdun kunna vèr' antel útskorne ell' måla.

slé'emei'e

mei på høyskógsslé'i

Slé'emeiin våre gjåre av sjavvaksen bøyg'e på bjørk.

slé'enåvåri
image

navar (jamtjukk, til å bore hol for stabband i slede)

Slé'enavran våre heimesmía.

sleggje

hamre ut eit ljå- eller knivemne med eggstål i

Òlav hèv' sleggja út mangt a ljåimni.

slègjen

skadd, slått (perfektum partisipp av verbet å slå; vert ikkje gradbøygt)

'An vart'e iddi slègjen då 'an datt av tòkunn. Da vorte slegne av a filnare fótballag. Koksí æ slègjí så der æ a stór sukke 'å lénæ.

slé'i

slede

Mi såte på slé'ó mæ mi åte nystun åkkå.

sleik'e

tunt lag

Inkji skarve mæ smø̀ræ, barre legg på an sleik'e!

sleikjari

ku som likar å sleikje kleda til vedkomande som mjølkar

Blómerós va' an sleikjari, 'u líka å vare mókka.

sleikjomtòt

person som "talar folk etter munnen" og er smisken
Sjå også tòt.

A sleikjomtòt æ inkji trúandi.

sleipe

stokk som underlag for ei tømmervelte, eller stokkar til å gli på når ein vil flytje tunge ting

Mi ljóte leggje sleipu unde stokkan.

slemm'e

lur, slu

Knút va' så slemm'e ti' smøygje seg unda.

sleng'e

1. særdrag i talemåte og song
2. liten sving
3. svak bøyg
4. snartur
Sjå også slengje.

1. 'U ha' nåkå rare slengji mæ 'u tala. An kan au have nåkå egne slengji mæ an kvé'e.
2. Der æ mange slengji på skógsvègjæ.
3. Stokkjen hève an sleng'e, så den lýt eg kappe âv.
4. 'An va' an sleng'e heim'tt'om.

slengje

1. "vevteknikk" for t.d. sokkeband
2. slengje
3. menge seg
Sjå også sleng'e.

1. Eg slengjer sokkebond mæ mange slags véne liti.
2. 'U slengde stakkan sí ive vonden. Eg slengjer stein'e mæ gjurunn mí.
3. Slengji dikkå inkji innat ungdómshópæ!

slengje

slengje

Eg fann nåkå brevleppi mæ gåmó skrift, som slunge lause, så eg passa på da.

slengje mæ

gje seg i lag med

Gútan slunge mæ, men da héle sikkå nòkå attí.

slengje si etti

prøve å få tak i ei bestemt jente eller ein bestemt gut (i ungdomstida)

Knút slengjer si ett' 'enni Margjitt, men 'u tikjest alli brý seg om 'an.

slengje stein'e

barneleik (der ein slengjer stein med ei slyngje)

Gútungan tikje gama å slengje stein'e út i a stilt vatn å sjå kvæ som slengjer lengst'e, då kunn' da have av sikkå júrun å slengje med dei.

slengje út om

ymte frampå om

Haddvår slengde út om mi sille have an býtúr'e snart.

slengje útí

slengje fisketaumen ut i vatnet (med fiskestong)

An lýt allstǿtt slengje útí for å få fisk'e.

slengjeleg (H)

person som går ledig og lett

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å slengjeleg líkar èg (stevline).

slengjestèv

stev med ironisk innhald, stev som driv gjøn eller vanvørder

Det va' gjinni slengjestèv da brúka itt da stevjast.

sleppe

sprekk i stein (sprekken er ikkje synleg)

D'æ vóndt å vite ko mykji an ska' la mæ dýnamitt, fysst der æ mykji sleppu i bergjæ.

sleppe

1. døy
2. sleppe fram
Sjå også det andre verbet sleppe.

1. Måtte 'an snart få sleppe, så mykji som han hèv' li'i.
2. Der ha' ræst an stór'e stein'e úti vègjen, så mi sluppe alli forbí.

sleppe

1. sleppe taket
2. sleppe, late andre kome forbi / inn / ut
3. opne for vatnet i ein dam
Sjå også det andre verbet sleppe.

1. Det va' så tungt at eg måtte barre sleppe steinæ.
2. Eg sleppt' 'enni inn.
3. Mi ha det så gama mæ' å stemme å sleppe i bekkjæ.

sleppe av an moskji (V)

1. sleppe ein fis
2. misse ein maske i strikking

1. Bjørgúv va' så úheldig'e å sleppte av an moskji unde messunn.
2. D'æ fórt å sleppe av an moskji mæ same an lærer seg ti' å spite.

sleppe fram

verte konfirmert ("sleppe fram for presten")

Førr'e va' det 'kji adde som sluppe fram for prestæ, å vurte konforméra, fysste åri da gjinge låse.

sleppe i jóri

sleppe buskapen ut på heimejordet om våren (uttrykket er ubunden dativ)

Mi sleppe 'kji i jóri fyrr'ell 'er æ nóg av gras for búskapen.

sleppe néd

gjere seg klar til fødsel (om sau eller ku)

Kranselí hèv' sleppt néd, så 'u kjæm'e nóg ti' snart.

sleppe si

gå utan hjelp, sykle utan støtte (om born)

Bóa sleppte si førr'ell 'an va' åri!

sleppe si ti'

sleppe seg utfor ovarennet i ein hoppbakke

Gònil sleppte si ti', å hoppa tretten méter.

sleppe 'å

1. opne for vatnet i sloket som driv ei kvern eller ei vassag
2. tale "som ein foss"

1. Vi' du sleppe 'å, så kunne mi bigjynde ti' sage?
2. Fysst Gunnår slepper 'å, kan det vare lengji førr'ell aire få kåme ti' ór'i.

sless'e

liten del, rest (td av graut)

Vi' du leive den lisli slessen, kan du alli èt' 'an opp?

slesse

dra avgarde med

Gaupâ slessa avgari mæ jasâ 'u ha' drèpi.

slétne

verte slettare

Nò slétnar lendi, det var' léttare å gange.

slette

tunt lag med nysnø

An dag'e i mai kåm der a slette på grǿnt gras.

slett'e

rest (lag med td rjome som ligg i botnen av eit trekar)

Nò ljóte di två denné rjomebodden, for der æ an slett'e né'å botnæ.

slétte det av (H)

prøve med ord å gjere noko som er leitt betre eller greiare

Gró prǿva å slétte det av så godt 'u kunna.

slétte ti'

prøve med ord å gjere noko som er leitt betre eller greiare

Mi ljóte slétte detti ti' så inkji ungan tikje så kalleg leitt. Da finge slétte det ti' så Lisle-Bjúg slapp å vare tjóvkjend'e.

slettis

slett; bruka helst i nektande form

Detta gjåre 'u slettis inkji!

slí'e
image

forelska, ha lyst på, vere glad i, like svært godt

Hakji æ så slíe ette drykkjevòre. Sauin mí æ så slíe, da dilte ette mi. Pål æ slíe ette jentó. Kjýne æ slíe ette salt. Gýró æ slí ett' 'ó Åsmund. Såvi va' så slí'e ett' 'enni Gývi, men hú vill' alli vite av 'ó.

slig

slik (forsterkande uttrykk)

'Er æ slig vind'e, at mi kunne inkji vère úti. Hèv' du høyrt slig fjas!

slimse

langt, smalt tre (fure eller gran)

Den lange slimsâ kunne mi brúke ti' flakstong.

slinde

ta av barken i remser på tre

Eg slindar seljekubban for at da sku turke passeleg fórt, så da inkji sprekke.

slindr

1. treslåte til å hengje klede på i stabburet, andre høgda
2. rekkverk kring trappa på "forstogtrevet", dvs. andre høgda

1. Stakkan hange på slindrinn.
2. Mi mòge have a slindr for ungó.

slingse

tunt, langt, mjukt tre på rot
Sjå også slingsen.

Der æ mange slingsu néd i skógjæ.

slingsen

1. bøyeleg (bruka om lange og smale tre)
Sjå også slingse.
2. ledug og mjuk; om gutar og jenter

1. Eg treng'e a fure som æ long å slingsí, så eg lýt at skógjæ å sjå om eg finn'e ei. Denne furâ va' slingsí!
2. Dansaran våre mjúke å slingsne.

slinte

1. linn husdyrgjødsel (mest rennande)
2. linn gjørme

1. Æ lórten barre slinte, lýt an kjøyre det út mæ landtròm. Slintâ skvampla ive karman i mykkjerrunn mæ eg kjøyre lórt'e út'å åkren.
2. I an linsapøyl'e æ myrâ púre slinte. Tjógjei kasta veitu i mýrinn, å den blaute mýrjór'í linka seg opp å varte púre slinte.

slintre

lang kjøttrevl

Slintrun kan an brúke i kurvæ, seie Òlav.

slípe ti' eggjis / slípe ti' eggja

slipe til egga er kvass

No vi' eg slípe ti' eggjis denne øksí.

slípegrjót

sand-avfall frå slipesteinen og reiskapen ein slipar (som samlar seg i troa under slipesteinen)
Sjå også grjót.

Ko kan an brúke slípegrjóti ti'? Itt an mól konni i a kvinn, kåm det nòkå slípegrjót inn i mjø̀li.

slíperó

råegg når ein slipar reiskap

D'æ úlíleg mæ dei gróve slíperóó, det tèk'e slig a tíd å brýne da.

slípestell

slipestein montert på krakk (med vasskraft eller elektrisitet)

Det æ greitt å have slípestelli innmæ an bekk'e ell' i a å, så slepp' an å sveive.

slípestikke
image

hjelpemiddel ved sliping av knivar (for å halde stødig og få rett vinkel på egga)

Eg hèv stelt mi a slípestikke som allstǿtt ligg'e innmæ slípekrakkjen.

slípetró

"vassbehaldaren" under slipesteinen; før i tida eit uthola trestykke

Der kan liggje mykji slípegrjót i slípetrónæ.

slirk'e

1. laust slag
2. snøgg rørsle (måte å gå på)
Sjå også slirke.

1. Bjúg gav hestæ an slirk'e mæ taumó.
2. Såvi ha' slig slirk'e fysst 'an gjekk.

slirke

slå laust med ein mjuk kvist eller anna
Sjå også slirk'e.

'U slirka ti' kåvæ så 'an sill' gange.

slirp

søle

Det ha' ringt så om nóttí at epl'åkren va' i eitt slirp, så mi kunna alli take opp eplí den dagjen.

slirpe

halvt rennande naturgjødsel

Slirpâ i landkummæ laut an kjøyre út mæ landtròm.

slirpedrite

halvt rennande avføring frå dyr

Kjýne finge slirpedritâ fysst da ha' ète for mykji kålblekkji.

slirpetøyr'e

mildver med snøsørpe

Itt det lí'e út i mars, kan det vare slirpetøyr'e, så det æ úhǿgt å arbeie i skógjæ.

slirpevåt'e

rennande vått (td turt høy som vert vått av regn)

Nò æ eg så slirpevåt'e at an kunna trú eg ha' dutte úti åne!

slit

skade på kroppen etter hardt slit og tunge lyft

'An fekk a slit i ryggjæ då 'an lypte den stóri steinen.

slítast

1. slite
2. verte dregen mellom to eller fleire motsetningar eller alternativ

1. "D'æ fælt fysst an æ så tjurr'e at klæin slítast út innâti". Det slítst alt som var' brúka.
2. "'An sleitst midjom kórtspil å salmebók", sa da.

slite

tunnslite tøy

Der æ a slite 'å vístri skjorteåbògâ mí.

slíte

1. vere i tvil (men ein kjem truleg til å seie ja eller "slå til")
2. slite fysisk eller psykisk
3. slite (td klede)

1. Det slít'e meg at eg kauper denna bílen.
2. Mi plæva å slite ti' mi inkji vunne mei'. 'U sleit mæ vónde tanka.
3. 'An va' så tjurr'e at 'an sleit klæí innâti.

slíte a sinni

verte sinna

Presten sleit mangt a sinni på mótstandaró.

slíte né'å

slite ned på grusen (om sledemeiar på snøføre)

Mi æ snart i fǿrefaddæ, det bigjyndar å slíte né'å.

slíte seg

få akutt skade på kroppen etter slit og tungt lyft

'An sleit seg då 'an lypte den fæli stokkjen.

slíte å spý

spy (til magen er tom)

'An varte sjǿsjúk'e å sleit å spýdde ti' 'an va' plent síle sveitt'e.

sló

1. massen som er inne i eit bukkehorn eller stutehorn
2. sist i ei rekkje

1. Eg lýt få út slóne ó' honnæ.
2. Den dragmeisen æ allstǿtt seist'e i slónæ!

slodde

hestereiskap til å køyre ved, tømmer o.a. på, med og utan svingbom
Sjå også framslodde og bakslodde.

Eg såg Òlav reiste hest'e å slodde, så 'an ville nóg hente vé'e.

sloddekamb'e

jernkam på tømmerslodde

Stokkan hinge godt fysst sloddekamban våre kvosse.

slóe

farveg i snø eller søle

Eg såg slóâ ette dýró.

slóe

1. sitje på "slói" for å tilpasse farten når ein renner ned bratte bakkar på ski
2. feste ei kvistrik bjørk bak høylasset, for å halde att i bratte bakkar
3. Dra ved eller tømmer på ei "slodde" med lasset slepande etter marka
Sjå også slói.

1. Fysst det va' laussnjór'e, va' det gama å slóe néd dei brattaste bakkan.
2. Fysst an slóar atti a høyslass, fær an si heim'tte gratis vé'e.
3. Æ det 'kji for stórt lass, æ det léttvint å slóe.

slóeleg (H)

1. sein gange hjå mann eller annan skapning
2. "bremsande" (om eit tre som vart bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar )

1. Den som fèr'e slóeleg fèr'e hǿglegt.

slói

1. tre med greiner som vert bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar
2. tre med greiner til å sitje på når ein løyper på ski
3. treg og seinfør person
Sjå også slóe.

1. An slói bremsar godt i blaut'e snjór'e.
2. Det æ gama å sitje på an gó'e slói néd dei brattaste bakkan på skjí.
3. Lidvår æ an slói bå' i vèremåti å arbei'.

slòk

hol trerenne til å leie rennande vatn i

Eg held'e byttunn unde' slòkjæ.

slòke

drikke mykje og fort (med lyd)
Somme seier "slòkedrikke".

'An slòka å drakk vatn. 'An slòka det í seg så fórt.

slóke

subbe med føtene når ein går (eller når ein såvidt kjem nedpå vegen med føtene når ein sit på ei kjerre eller liknande)

D'æ så tungt å trǿ itt den som sit'e på bakbèraræ slókar né'å mæ fótó. Inkji slókji mæ fótó sossa, bonn, di slíte út skósólan!

slòm'e

bruka om lang mann som dreg føtene når han går
Sjå også slòme, slòmelèg'e og slòmen.

Mikkjål va' an slòm'e, lang'e å úlenkjelèg'e.

slòme

drage føtene (det verkar som føtene er for tunge)
Sjå også slòmelèg'e, slòm'e og slòmen.

'An slòmar å gjeng'e, så 'an slíte snart út skósólan.

slòmeleg (H)

tynn kropp og dårleg gangelag

"Den som æ slòmeleg hèv' enn slankeleg skabelún'e å æ mindri gó'e i fótó", skrivar Knút Jónson Heddi.

slòmelèg'e (V)

subbande gangelag
Sjå også slòme, slòm'e og slòmen.

'An æ så slòmelèg'e ti' fótan.

slòmen

1. slapp måte å gå på
2. lang og hengslete mann
Sjå også slòme, slòmelèg'e, slòm'e.

1. Båe tvei æ líke slòmne, subbe å gange.
2. Taddak æ slòmen som fai sin.

slonk

1. trevl i mjølk eller blod; når kua har jurbetennelse kjem det ofte noko seig mjølk
2. slintre; gjeld kjøt

1. An kan 'kji drikke mjåkkjí fysst der æ slenka í 'enni.
2. Slenkan kan an male opp ti' kjøtkaku. Fysst an slaktar, kan an brúke kjøtslenkan ti' pýssu.

slorv

uærleg kvinne, kvinne som ikkje er til å stole på

Slorvi æ der addestad.

slòse

usannsynleg soge, skrøne, sladder

'An kåm mæ dei eine slòsunn ette dei hí.

slòv

bratt og smal "renne" eller gjel

"Opp slòv å néd'tt'e hurrandi" (Gamalt or Sætesdal)

slubbe

kvinne som "grisar" med maten (og greier ikkje å halde maten på tallerken)

Eg vi' 'kji ète sjå 'enni Tóre, 'u æ slig a slubbe.

slubbedúk'e (H)

smekke for småborn
Sjå også slabbedúk'e (V).

Slubbedúkjen æ hǿg'e fysst an æ líten.

slubbeleg (H)

"grising" med maten (og ikkje greie å halde maten på tallerken)

Mæ "slubbeleg" meinest "han ell' hú som tikjest ljót' ulke å fǿre ned maten", skrívar Knút Jónson Heddi.

slubben

ureinsleg

Sveikaddan våre stundom slubbne i gamle dage.

slubbi

mann som "grisar" med maten (og greier ikkje å halde maten på tallerken)

Bjynn æ slig enn slubbi, 'an stappar fórt í seg maten, å fǿrer néd mykji.

sluffe

fint laga hesteslede med sete (bruka til persontransport)
Sjå også skjýsslé'i.

Da såte fíre i sluffunn, tvei frammi å tvæ atti.

slufse

søle med mat og drikke, slafse i seg mat eller drikke

Tjóstóv slufsar mæ 'an èt'e.

slufsi

vått og ufyseleg

Fysst an æ úti i slufsi veir å fǿri, så var' an slufsen å slufselèg'e.

slugg'e

stor og kraftig kar (eller td fisk)

'An vóks ti', å varte an svær'e slugg'e. 'An fiska i Bossvatn, å fekk tvei fæle slugga.

slugge

gå tungt

Bjynnen slugga avgari.

slugge kar'e

stor og kraftig kar

An slugge kar'e kan vèr' gó'e å have mæ si i arbei'.

sluggeleg (H)

toleg godt vakse og kjøtfullt

Grísen åkkå æ helst'e sluggeleg no.

slúkboksi

heimelaga fiskereiskap 

Slúkboksen va' an flat'e seikakeboksi, mæ handtak av tré i midten, mæ taum'e å slúk'e vindla rundt.

slumpe ti'

uforvarande å treffe til

Da slumpa ti' kåme ti' Uppstad plent då da dèr ha' fengje fókk heim'tt'e frå Amérika. Det slumpar alli ti' at eg vinn'e i lotterí.

slumren

stiv og ustø

An nýfǿdd'e kåv'e æ slumren.

slumse kar'e

stor og hengslete

Det hèv' vorte an slumse kar'e av 'ó Eivind.

slumsen

lang og hengslete

'An va' lang'e å slumsen, å va' an gó'e arbeiskar'e.

slunke undâ

lure seg unna (td arbeid)

Gútan slunke sikkå undâ nær da kunne.

sluntehúve

lang lue som er strikka (gjerne med mønster)
Somme seier "slunte".

'An gjekk mæ sluntehúve så lengji 'an va' ti'.

slurke

1. lage ein "slurkande" eller boblande lyd
2. falle hardt og lande langflat

1. 'An slurka å drakk alt det 'an vann.
2. 'An datt så det slurka í 'ó.

slurre

ei barneleike som lagar lyd når ein sveiver på den

Det kunna vère a plage å høyre på fysst ungan slengde mæ slurró.

slurve

slurvete kvinne

Slurvun vare alli líka.

slurv'e

slurvete mann

Ingjen líkar å have an slurv'e i arbei'.

sluskjen

slurvete, likesæl, doven

Den sluskni kjæm'e for seint å reiser for tí'leg.

slússe

drive kraftig på

Mi slússa på i gjår for å vare færige mæ verkjinn. "I gjår slússa mi inn 20 høysloss i dei góe høyveiræ", sa Knút.

slút'e

lutande, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, kúve, kúven og kúpen.

Da æ slúte, bå' han å hú.

slútebjørk

bjørk som er nedbøygd av snøen

Dèr det æ råsfadd, kan det vare mange slútebjørka i skógjæ.

slútehynnt'e

ku med horn som står langt framme og hallar ned

D'æ 'kji plent vént fysst kjýne æ slútehynnt'e, å så æ da farlège fysst da stangast.

slý

grønske, seig væske, slim; bruka berre i eintal

Troskan líke sikkå i slýæ.

slýsen

ikkje bry seg om ting

Dei som æ slýsne brý sikkå inkji om gognin sí.

slæ

gjere mindre bratt

Mi ljóte slæ âv denne åkrereiní a líti grand. Mi slæa âv sipti a melle grand.

slæ'e

svakt hallande

Slæne bakka æ greie løype í for ungan.

slæen

hallande (om td bakke, berg)

Den slænasti bakkjen kunne dei små løype í.

slækje

1. sikl som kjem ut av munnen
Sjå også verbet slækje.
2. smal stripe i terrenget
3. høy som ligg att på slåtteteigen i ei remse (pga dårleg raking)

1. 'An togg skrå så der va' slækju i munnvíkó.
2. Der æ a smòl slækje dèr det alli veks'e skóg'e.
3. Det vare jamt slækju ette "ballepressunn".

slækje

sikle ut av munnen
Sjå også substantivet slækje.

Jón slækte så fælt mæ 'an togg skrå.

slækje etti

"sikle etter", trå etter

Der va' mange som slækte ette dei véne kånunn 'ass Borgår.

slækjedúk'e

smekke for born
Sjå også slubbedúk'e og slabbedúk'e

Småbonní trengje 'kji slækjedúk'e barre for di da slækje, men au for di da fǿre n'ive sikkå.

slækjeeisli

spyttkjertel

Slækjeeislan gjèr' ti' at an fær mykji sykle i munnæ.

slækjesyr

surmjølk som vart så seig at ein kunne dra lange "taumar" av henne

Eg veit alli ko an kan brúke slækjesyri ti'. Slækjesyr sa dei gamle at va' varsel om feigt fókk.

slæme

kvinne som er saman med mange karar (nedsetjande ord; også bruka i samband med drikking og ulivnad)

Jentâ va' a fæl slæme, 'u dróg på mange å va' úvýrí mæ sjave si.

slæme

dra, slepe

Sauin hav' slæma å trott néd grasi.

slæme ti'

trakke flatt, skitne til (bruka om beitemark)

Kjýne hav' slæma ti' beiti så da kunne 'kji gange der leng'e.

slæne ti'

byrje å halle litt

Itt an kjæm'e út'å Skari, slænar det ti'.

slæp

strev

Det kosta slæp å strí'e å byggje nýtt bíbl'otik i Valle.

slæpe

streve hardt

Taddeiv slæpa di 'an kunna, heile lívi.

slætre

lang og slak bakke (helst i terrenget)

Mi gjinge opp a slætre ti' mi kóme oppå Paden.

slæve

kome seig råke frå munnen

Kjýne slæva itt da finge salt.

slævetaum'e

vove fiskesnøre

Å dèr kåm 'an traskandi sílevåt'e,
mæ slævetaum'e å bambúsråte.
Då eg la ti' spúre om fiskjen slapp,
så va' svòri greitt, det va' barr' a napp (stev).

slǿder

kjeltring, drittsekk

Fanten Frans va' an fæl'e slǿder, fókk vorte úrólège fysst 'an kåm.

slǿe

sladder, bygdesnakk

Sossa gjekk der a slǿe om 'an Aslâg.

slǿeleg (H)

"sladderaktig"

Det æ leitt mæ 'enni Anlaug, 'u æ så slǿeleg.

slǿg'e

1. overraskande, uventa
2. slu, utkropen

1. Dèt va' slǿgt at dú sat dèr!
2. An kan kåm' langt æ an slǿg'e.

slǿkjeskvéne

røyr av slǿkji til å sprute vatn med

Ungan skvénte vatn på kvorairne mæ slǿkjeskvénó.

slǿkji

sløkje (art av slekta kvann; høg skjermplante)

Der veks'e jamt slǿkji fram'tt'emæ bekkjó.

sløkkje av

la elden slokne

Fysst d'æ kaldt om vetren må an alli sløkkje av.

sløkkjefút'e

ansvarleg for sløkking av skogbrann (i eldre tid)

Åsmund va' sløkkjefút'e i Òveinang på 1800-talæ.

slǿtr'e

etternølar

"Snillesau" va' an slǿtr'e, va' allstǿtt i slónæ itt mi sill' sipte beiti.

slǿtre

etternølar

Nórddokk va' a slǿtre, allstǿtt i slónæ itt mi rýmde kjý.

slǿtre

1. likesæl, halde det same (gjeld folk og dyr)
2. gå seint; gjeld folk og dyr

1. Sòme saui halde di same kòr da slǿtre. Eg slǿtrar heimi heile dagan.
2. Kåvan kunn' barre slǿtre attí. Kjýrí slǿtra eisemó.

slǿtren

likesæl, ikkje bry seg, slenge for seg sjølv

Sauin æ så slǿtrne, da halde di same kòr da gange.

sløyme kar'e

mann som er stor og sterk

Det va' godt at mi finge leigje slig sløyme kar'e ti' sommåræ.

sløymeår

dårleg grasår (uttrykk bruka om ein sommar det er mykje regn, og det vert dårleg kvalitet på høyet)
Sjå også skjènår og røytår.
Somme seier "sløymår".

I a sløymeår varte det gjinni mykji hesjing, for det va' vanskeleg å bakketurke det.

sløymi

vassfullt og klissete; bruka om gras som er av dårleg kvalitet p.g.a. mykje regn om sommaren

Grasi æ så sløymi si' det hèv' vòr' så mykji regn i år.

sløyte âv

halle nedover

Dèr på hægste sløyter det âv néd mót dalæ.

slå

1. fylle (td kaffe)
2. tømme ut
3. slå gras
4. skade seg noko
Sjå også slå seg og støyte.

1. 'U sló kaffé oppi koppen.
2. 'An sló út tvåttevatni. 'An sló út det gamle brúsi.
3. I morgó tí'leg vi' mi bigjynde å slå, for nò spå da gó'e høyturk'e.
4. 'An datt å sló seg.

slå att'å

slå over grensa til det ein eig (bruka om slått på heia)

Sòme våre så grassjúke at da tótte mòní å slå att'å aire.

slå âv

hindre, avslå, seie nei takk

"No stó' det néri mi ha' fengje postvèg'e, men eg sló det âv" (frå bilete av Olav Bjørgum)

slå âv si

ha ei form som avviser regnvatn (td høysåte eller høyhesje)

An måtte forme høysåtun godt så da slóge âv sikkå itt det kåm a él.

slå drust på

ei form for stormannsatferd

'An sló drust på då 'an kaupte den véni hesten.

slå fél

skofte, skulke, ikkje møte opp

An kan 'kji slå fél otta an æ sjúk'e.

slå í

1. slå inn (td spiker)
2. tømme oppi (td kaffi)

1. Vi' du slå í a gjærelykkje i desse stóppâ, så gjæri vare godt fest?
2. Slå í nåkå kaffé fyr' meg!

slå ifrå si

gje frå seg kraftig varme (om vedomn)

Nò slær omnen godt ifrå si!

slå ihóp

samle mjølk i mengder før buskapen reiste til støyls

Kjýne våre på støylæ i tvei måna, å arbeisfókkji som våre heimi å sille slå, trunge mykji mjåkk, å då slóge da ihóp lengji førr'ell da reisti.

slå ivi

gjere overslag, kalkulere

Eg sló ivi, å fann út at detta varte for kostbart.

slå munk

eldre barneleik utandørs

Mi ungan tótte kalleg gama å slå munk fysst mi våre úti om våró.

slå mæ lén'e

snu godsida til etter å ha teke feil, ikkje ville ha "kamp"
Somme seier "slå 'å lén'e".

Då 'an mǿtte mótstand, sló 'an mæ lén'e å vart'e helst'e snaggelèg'e.

slå néd

1. slå gras for å turke
2. lynnedslag

1. Æ veiri útrygt, må an 'kji slå néd for mykji av gongjinn.
2. Det sló néd i den gamle furâ som stend'e på Rjóhaug.

slå opp låm

leggje opp skilåm

Kåm der an fæl'e kjyng'e, laut rjúpefangaran siptast ti' slå opp låm.

slå saum'e

smi spiker

Fysst an slær saum'e, æ det gjævt å få mange sauma i kvære hitunn.

slå seg

1. vri seg
2. ende, slutte, gje seg
3. slå seg
Sjå også slå.

1. Denné tvífaren hèv' slègje seg så mi kunne alli brúk' 'an.
2. Nò hèv'e kjylen slègje seg; i dag æ det mykji mildare.
3. Slóge di dikkå, gúta?

slå seg inn'tt'e

kvåran vert sletta ut (om kvítstakk'e)

Kvenndagsstakkjen sló seg inn'tt'e i kvåró, for dei våre inkji så stíve.

slå si opp kjæti

uttrykk om buskapen, når dei spring omkring og kjæter seg
Sjå også kjæte si, kjæti og kåt'e.

Det nyttar alli å få kåvan inn fysst da hav' slègje sikkå opp kjæti.

slå slétt

"glatte over" td ei uheldig hending

'U sló slétt mæ det som ha' hendt.

slå sund'e

øydelegge (av vanvare)

Eg sló sund'e den kavendi greii soddekoppen min!

slå talpinn'

eldre barneleik utandørs

Itt an sló talpinn', kunna det vèr' spélegt om an prǿva å take pinnen i luftinn.

slå trjúgjen

slå is av trjugane (bruka om hest som stǿppar)

Itt da kjøyre ette votnó, å det ha' vatna på, då varte det jamt ís'e på trjúgó, å då slóge da trjúgjen mæ øksinn.

slå út

1. slå graset heilt ut mot kantane på ein teig (helst bruka om slått på heia)
2. tøme ut

1. Vi an hav' mykji høy, lýt an slå út så mykji an kan. Det æ lengji si' eg hèv' skrapa å slègje så godt út som i år.
2. Du kan barre slå út detta filne kafféi, èg vi' inkji drikke det!

slå út om

kaste fram forslag, spørje halvt om noko

Såvi sló út om da sille på heií ti' vikunn.

slå útivi

spreie naturgjødsel utover

Itt lórteklumpan våre stóre å hare, måtte an slå útivi mæ lórteslårunn.

slåast

slåst

Gútungan slógest ti' den eini blǿdde i nòsinn.

slåast på hendan

"slå på ringen" (barneleik)

Sku mi slåast på hendan i fríminuttæ?

slåre (V)

tjukk trestav til å spreie møk med; bruka helst på støylen om hausten
Sjå også spatt (H).
Somme seier "lórteslåre".

Eg lýt finne mi a slåre ti' å slå kjýmukkunn útivi.

slåte

lang, jamtunn trestomn, kvista til bruk
Sjå også råte og slåtegjæri.

An må have mange slåtu itt an ska' stelle slåtegjæri.

slåtegjæri

gjerde laga av slåter, feste vassrett til gjerdestolpar
Sjå også slåte.

Det æ arbei'ssamt å setje opp slåtegjæri.

slåtr

slakt

Vi' du vère mæ å bère slåtri inn i kjeddaren?

slåtre

slakte

Eg slåtrar lomb å saui, men inkji stórbúskap'e.

slåtresmòlogg smòlogg som er bestemt til slakt

Mi ha' sauin inn i tadden å tóke út trjú slåtresmòlogg.

slåtte

slåtteteig på heia eller i skogen

Nò hav' slåttun i låglandæ gródt att'e mæ skóg'e å lyng. Slåttâ på heiinn va' mykji vær' førr'e.

slåttebú

bu til å bu i under heieslåtten (somme fylte bua med høy når slåtten var ferdig)

Slåttebúin våre góe å have fysst an sló på heiinn. An kunna få fíre hest'loss ell' mei inn i a slåttebú, ell' høybú, som mi sa.

slåttedreng'e

leigekar i slåttonna

Sòme ha' slåttedrengji alt ifrå Tilemark.

slåttelag

lagji som ein har med orvet når ein slår (godt eller kleint)

Det va' om å gjère å hav' a godt slåttelag.

slåttetó

berghylle med slåttemark

Førre slóge da i slåttetǿ, om tǿne kunna vèr' host'e små.

smake det

drikke alkohol

Smakar du det i kveld? An må alli kjøyre fysst an hèv' smaka det.

smal'e
image

smal

'U varte smòl då 'u ha' rapa néd.

smalkant'e
image

påsydd kant som del av broderiet på setesdalsbunaden; både for kvinner og menn (på svårtestakkjæ er han raud, på undestakkjæ grøn og på buksa grøn)

An smalkant'e æ, som óri sei', a smòl pyntekanting på daleklæó.

smalke

1. verte tunnare, verte magrare
2. smalne

1. Hoggaran smalke itt da hogge bjalka. "Va' det und'e at gúten smalka, 'an túra mæ jentó å hoggje bjalka" (stevstrofe).
2. Buksun smalke néd'tt'e. Du lýt smalke skapti mei'.

smalleitt'e

smalt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og tunnleitt'e.

'An hèv' tèkje av si i det seiste, så 'an æ helst'e smalleitt'e.

smalrygg'e

krossryggen

D'æ smalryggjen det leitar mest'e på, så d'æ dèr fókk få vóndt.

smedd'e

1. smell
2. "hardt slag", motbør
Sjå også dei to verba smedde og smedde.

1. Eg høyr' an smedd'e; eg trúr det va' a børseskòt. Hunden vare ræd'e smeddin.
2. 'An fekk an smedd'e då kånâ dǿi.

smedde

smelle
Sjå også smedd'e

Míneskòti smadd så det dòna i fjøddæ.

smeddeblóm'e
image

engsmelle

Ungan tikje gama å smedde mæ smeddeblóm'e.

smé'e
image

smed

'Er va' mange slags smé'i førr'e, sòme gjåre gó'e ljæ, å aire gjåre véne låsa.

smeik'e

lett slag, "ball i andletet"

"Den som æ mæ på leikjen, lýt tòle smeikjen!" (gammalt uttrykk)

smeikje

1. stryke katten over pelsen
2. "brei", "kvedande" måte å tale på

1. Ungan líke å smeikje katten.
2. I sòme grendi i Valle kommúni smeikje da mei 'ell airestad.

smeikjedag'e

dag med fint ver og ein ikkje har så mykje onnearbeid

Det va' 'kji så mange smeikjedage om sommåri for dei som våre bǿnda i gamle dage.

smeiss

hardhendt avstraffing, juling

"Gjère du detta så fær du smeiss fysst du kjæm'e heim'tt'e!", sa Åni.

smeisselèg'e (V)

høg og velskapt (om jente)

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å smeisselèg líkar èg (stevline).

smidje
image

Smie; Frittståande hus nytta til å smie i. Var plassert noko ifrå andre bygningar av omsyn til brannfaren
Sjå også smidjestabbi.

I smidjunn glama det fælt fysst smé'en natta.

smidjesindr

slagg
Sjå også smijje og sindr.

Smidjesindr i jórinn fortèl'e at der ei gong i tí'inn hèv' stae a smidje.

smidjestabbi

stor trestabbe til ambolt og anna reiskap (i høveleg arbeidshøgde)
Sjå også smidje og stikkestabbi.

Smidjestabben kjøyre da ó' Finndalæ.

smidjesté

stor ambolt i ei smie

Smidjestéi stend'e på smidjestabbâ.

smíebæg'e
image

smiebelg

No for tí'inn brúke sòme smé'i an stǿvsúgari ti' smíebæg'e.

smikke

1. slå med flat hand eller flugesmekke
2. Bruka i uttrykket smikke si ti'.

1. Lív vart'e så vónd på 'an Stein at 'u smikka ti' 'ó.

smikke si ti'

lure seg avstad, forsvinne stilt
Sjå også smikke.

Då ingjen såg da, smikka da sikkå ti'.

smikkedalli

deigemne (ved baking av flatbraud)

"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle om å bake brau.

smikkeleg

grei, høveleg, passeleg

Denné ambaren æ smikkeleg gjår'e!

smikkeleg (H)

grei, lageleg (om reiskap)
Sjå også smikkelèg'e (V).

Dèr ha' du enn smikkeleg nív'e.

smikkelèg'e (V)

grei, høveleg, passeleg storleik
Sjå også smikkeleg (H).

Dèt va' an smikkelèg'e traktór'e Dreng ha' kaupt si.

smildre

småbitar (td knust glas)

Det ligg'e fullt av smildru né'å tilæ.

smildre

slå sund i småbitar, knuse

Fantungan smildra glasi mæ an stein'e som da kasta.

smili

smylegras; bruka berre i eintal

Smilen æ godt beitegras for búskapen, å 'an held'e seg lengji grǿn'e útette' haustæ.

smiri

"for søt" (bruka om mat, td sjokolade, som er i søtaste laget)

Håning æ a smiri pålegg.

smite

1. gjere det greitt
2. smørje tunt

1. An lýt smite, ska' det vare greitt, det an gjèri. Lidvår smita det ti' så det va' plent útrita det 'an gjåri.
2. Mi have så líti smø̀r at du lýt smite tunt útive sivunn!

smitelèg'e (V)

netthendt, greihendt, har god ordenssans

Òlav æ så smitelèg'e i húsæ.

smiten

person som er hendig og nøyen; flink med hendene (gjeld helst forming av ting)

Bjørgúv va' smiten mæ nívæ.

smjúge

smyge

Mi smuge inn i hòlâ så langt mi kóme. Det heite "å smjúge stilt som an katt'e".

smjúge âv

løyne seg, verte usynleg

Eg tótte sò leitt, ville helst'e hav' smògje âv. Fiskemakkan smjúge fórt âv.

smòg

1. smalt mellomrom (td mellom bygningar)
2. trang passasje i terrenget
3. trang gong (som ein tunnel, der ein kan smyge eller krabbe på kne)

1. D'æ så lúnt å kóseleg i smògó midjom húsó.
2. Der æ jamt an vind'e som strýk'e i Smògjæ.
3. Ungan have grave sikkå a smòg i høystaâ, som da tikje så gama å smjúge í.

smogne

verte magrare

Nò hèv' eg smogna så eg kjæm'e inn i dei tronge buksun mí att'e.

smòk

1. smak (bruka berre i eintal) 2. liten munnfull av mat eller drikke

1. Eg kan 'kji gløyme dei våk'e smòkjinn då eg prǿva å tyggje skråtóbakk. Mange tikje at sǿtt æ a gód smòk. 2. No hèv' eg steikt mi kjø̀t, vi' du hav' a smòk?

smokk'e

understakk som ein kasta over seg (ikkje trædde armane inn i selane)

Det búra i fjósæ, å då slengde eg på meg smokkjen å sprang néd.

smòlogg

sau / lam, samnamn på vaksne sauer, gimrar, verar og lam
Sjå også fænåre, gjeldsmòlogg, vetrongsmòlogg.

Mi ting' åkkå fem smòlogg ti' haustæ. Mi hente smòloggjí ne'å búinn. Ko' mange smòlogg sendte di på heií i vår?

smolt

laga av svinefeitt + tjøre og av og til rjome (bruka på lér som skal haldast mjukt og vasstett; bruka berre i eintal)

Eg smúre skóne mæ smolt. Smolt æ godt ti' smørje biksauman mæ.

smolte

smørje lersko eller støvlar med smolt (svinefeitt og tjøre)

'An smolta skóne sí fysst 'an kåm heim'tt'av heiinn å ha' vassa mykji i snjór'e.

smoltekopp'e

lagga kjerald til å ha smolt i (nokså lite i storleik)

An smoltekopp'e va' der i kverr manns hús førr'e.

smoltetró

noko stor trekopp til å ha smolt i

I smoltetrónæ va' der smolt ti' møykje leir mæ.

smoltròten

"blautroten" (så rote at det er blautt, oppløyst; td poteter)

Smoltrotne epli lýt an barre kaste.

smotte

romet under oppstytta i stakken (eit skar, ei opning i stakkslínon i "oppstytta", på framsida av setesdalsbunaden)

Den lisle sýâ laut vère nédi smottunn, smottesýâ. Gunbjørg ha' fýrstikkun sí 'pi smottunn.

smottesýe

sylje som ein fester i skjorta ved smotta på setesdalsstakken

Smottesýâ æ helst'e lítí å nòkå úvond å enkel, å vare brúka i smottunn.

smukk'e

1. stor opning
2. gjevande, gjestmild

1. Tåtâ æ allfor smukk, så det kjæm'e for mykji mjåkk.
2. Gýró æ så smukk, 'u veit 'kji det beste 'u vi' gjère.

smúte

dra på smilebandet (ofte løyndomsfullt)

'U smútti, men 'u ville inkji ève nåkå. Da smútte å lóge, bògó.

smyrje

smørje

Da smúre sikkå mæ sólkrém i anlitæ.

smyrje ti'

slå til ein eller annan (i slåsskamp eller åtak)

Eg smúre ti' 'ó di eg va' mannti'.

smytti

smal plass, trongt mellomrom

Ungan sprunge i smyttó å løynte sikkå.

smæri

alsikekløver (veks naturleg på heiane i Valle kommune)

Det å bå' rau'- å kvítklǿver som vare kadda "smæri". Smæren varte au kadda "lykkeblad".

smø̀r å brau

hardt flatbraud med smør på Sjå også brau.

D'æ godt mæ smø̀r å brau å steikte epli.

smø̀r å epli

smør og potet (enkel matrett)

Om hausti, mæ eplí vår' nýe, åte da mykji smø̀r å epli.

smø̀rambari
image

lagga ambar til å ha smør i

An smø̀rambari som tèk'e trí nóttong'e æ helst'e vanelèg'e.

smørbræ

å varme opp mat i smør frå i går i steikepanna eller gryta; helst graut
Sjå også bræ.

Mange tikje det æ godt å smø̀rbræ.

smørbrædd'e

steikt i panna (om heimebaka brødskive)

Då eg va' líten, líka eg kalleg godt å få smørbrædde stumpesivu.

smø̀rgraut'e

graut reidd på byggmjøl og smelta smør og truleg med noko mjølk i (ofte bruka når slåttonna eller skuronna var over)

Adde tótte smø̀rgrauten va' sérs gó'e.

smø̀rhòle

smørauga i graut

Eg líkar stóre smø̀rhòlu i grautæ!

smørje

salve, impregnering

"Vaselín" æ den beste smørjâ, meine Gònil.

smø̀rkling'e

hardt flatbraud med smør varma på omnen Sjå også kling'e og skjerpekling'e.

Smø̀rkling'e va' helst'e bånemat'e, for an kunna 'kji slǿse sò mæ smø̀ræ for dei vaksne.

smø̀rlag

lokalt mottak for smør frå bøndene
Somme seier "smørrlag".

I Valle tók smø̀rlagji imót smø̀r ifrå adde bǿndó i bygdinn.

smø̀rnull'e

liten "klatt" med smør

Båi karan finge mæ sikkå kverrsin smø̀rnull'e ti' nystunn.

smørtròg

tròg til å vaske smør i

Smørtrògji æ ti' vaske nýkjinna smø̀r mæ, for å få út saupi.

smø̀rværd

verdi av smør

Smø̀rværd æ trúleg an fast'e verdí'e for a bistemt mengde smø̀r.

smø̀røskje
image

smørøskje med lok, laga ( sveipt) av tre Sjå også ambari.

Smø̀røskjun våre gjinni gjåre av einére.

smøygje

smøye, stikke, tre i gjennom

Mi smøygde åkkå forbí inngjæringjí så mi au finge kåm' åkkå inn på konserten.

smøygje kåvskjinn

ein slags leik eller idrott
Sjå også smøygje og kåv'e.

Ungan tikje d'æ gama å smøygje kåvskjinn, å det møykjer kroppen.

smøygje si

1. blaug (prøver å gjere seg "usynleg")
2. prøve å gjere noko ugreitt i løynd
Sjå også smøygje og smøyglelèg'e.

1. 'U smøygde si i fókkehópæ for å kåme ti' léss.
2. Så inkji fókk sille sjå 'an, smøygde 'an si attom an stein'e.

smøygje smårís

barneleik (der to held kvarandre)

Bonní "smøygde smårís" i túnæ.

smøygjeróse

skorne figurar der linene buktar seg inn under kvarandre (krulleskurd; helst bruka i fleirtal)

Targjær va' så fæl ti' gjère smøygjerósu.

smøygjerugge

voven rugge med ekstra mønster som måtte "smøygjast" inn for hand

Det va' a vé' smøygjerugge du ha' dèr!

smøygjespòni

spunne ullgarn som er ujamt og klumpete
Sjå også hókkespòni og spòni.

Mamme la opp mæ meg at no måtte det inkji vare smøygjespòni dèt eg spann.

smøygjestól'e

hempe av td ler eller metall på belte / reim til å stikke enden på beltet inni
Sjå også smøygje.

A gjúre lýt have smøygjestól'e ti' å stinge gjúreenden undi.

smøygl'e

slu og listig person som fer fram utan store fakter

An smøygl'e hèv'e vel sí plana?

smøygle

gøyme seg; td mellom reolane i ein butikk

'An smøygla si undâ, så mi såg' 'an 'kji mei'.

smøyglelèg'e (V)

listig, sløg (bruka om person som oppfører seg på ein varsam og slu måte)
Sjå også smøygje og smøygje si.

'An va' så smøyglelèg'e fysst det va' nåkå 'an villi.

småbil

korte stunder

Eg kan barre springe nåkå småbil av gongjinn.

småbròten (V)

liten og spinkel (td små hender)

Lív æ småbròtí å veiklèg.

småbròten (H)

liten og spinkel (td små hender)

Asbjynn va' helst'e småbròten, men fudd'e arbeiskar'e líkevæl.

småbrugden

1. småleitt andlet
2. liten person med veikleg kroppsbygnad
Sjå også nípren.

1. Gunne æ så småbrugdí å vé'.
2. 'An æ så småbrugden at mi kunne inkji hav' 'an mæ på denné bjalkeakkórten.

småekst'e

små aks på korn

Åkren æ småekst'e i år.

småepli

utsorterte poteter til buskapsmat

Småeplí gåve da ti' stórkrætúræ, ihóp mæ epleflusæ.

smågjipt'e

når mann og kvinne har vore saman utan at det vart truloving eller giftarmål

Gunnår og Turíd vår' smågjipte mæ da vår' unge.

småhykker

mann utan eller med litt jord (hadde sitt eige hus, mest same tyding som "husmann")

Småhykkeran ha' det jamt smått førr' i tí'inn.


småkrulli
image

"krull" som er noko enklare enn ein vanleg "krulli" (har berre to omgangar)

Småkrullan æ léttare å få ti' 'ell dei vanlège krullan, fysst an løyesaumar.

smålagd'e

spinkel, finsleg

Titta å Bóa æ smålagde.

småleitt'e

lite og finsleg andlet

'U va' så niprí å småleitt, å dèt varte tótt så vént.

smålòk'e

ormegras

Smålòkjen held'e seg grǿn'e heile vetren.

småmata

et lite, treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)

Góme hèv' vorte så småmata i det seiste, men 'u æ gåmó.

småneppe

brette flatbraudleiv slik at han vert kvadratisk; lett å frakte på heia

An lýt småneppe braui ska' an få det mæ si i klyvin å' støyli.

smånept

flatbraudleiv som er bretta slik at han vert kvadratisk; lett å frakte på heia

Det smånepte braui ha' mi mæ åkkå på støylen.

smånǿgjen

kravlaus, vere nøgd med lite

Dei i Rustó æ så smånǿgne at det æ plent nenneleg.

smånøytandi

greier seg med lite

Gunnår va' smånøytandi, 'an tóttest turve líti.

smånøyten

person som et lite / treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også stórnøyten.

Gýrí æ så smånøytí, an veit alli ko 'u liver av.

smår'e

liten, små; berre bruka om mengdeord
Sjå også líten.

Fiskjen i Múrtetjynn va' smår'e. An må helste have småre vé'e itt an ska' gjère 'å.

småsamt

ha lite å leve av (td pengar, mat og klede)

Húsmennan ha' det jamt småsamt.

smått sukker

strøsukker

Smått sukker brúkar an ti' mangt, men rútesukkeri æ godt å duppe n'i kafféi å súge på det.

smått'rí

barn (ofte bruka i samband med graviditet)

Vilborr ska' have smått'rí, det æ visst påskebil.

småturvtig'e

smånøgd, sparsam

Da ha' det småturvtigt i fostunn førr'e i tí'inn.

småtǿkjen

vere varsam når ein forsyner seg

Tóre æ så småtǿkjí, 'u treng'e líti å brúkar líti. Gunne æ småtǿkjí fysst 'u var' bó'í mat'e.

småvé'e
image

tunn ved, kan vere kløyvd smått eller hoggen opp av tunne greiner; bruka berre i eintal
Sjå også vé'e.

Småvé'en æ gó'e ti' gjèr' 'å .

snafs

lite måltid (helst bruka om fint bakverk; vaflar, bollar osv)

Eg åt barre a snafs førr'ell eg reiste út'å teigjen.

snafse

ta smakebitar av maten i tide og utide

Du må 'kji snafse av kakunn, Bóa!

snag

1. kvesst treplugg som ein slår ned i jorda i kvar ende av ei høyhesje(V)
2. plugg til å binde kua i når ein skal mjølke på støylen(H)
Sjå også pål'e.

1. An lýt have eitt snag i kvære endâ av a hesje, for å stande imót tyngdunn av rått gras.
2. Snagji måtte vèr' sò laga at inkji bandi skrei opp.

snaggeleg (H)

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggelèg'e (V).

Da vurte så snaggeleg då da inkji vunnebasaræ.

snaggelèg'e (V)

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggeleg (H).

Tór reiste så snaggelèg'e derifrå; 'u ville inkji slepp'ó inn. Hunden stó' så snaggelèg'e, 'an skjø̀na 'an ha' gjårt nåkå gali.

snake

småstele

Itt kattan å hundan sitje å sníkje itt fókk ète, å då snitte sikkå ti' å take, då snake da. Snakar an nòkå då å nòkå då, så vare det snart tómt.

snak'e

1. person som er uærleg eller "småstel"
2. grådig

1. 'An hèv'e allstǿtt vòre snak'e, snittar si ti' å stèle.
2. Den snakji Sveinen fekk tak i adde dei gamle koddun.

snappsinna

snarsint

Åsne æ snappsinna, men di glíne fórt âv.

snare seg

verte hangande (td dyr i tjor)

Veiren ha' snara seg i tjórnålinn.

snar'e ti'

rask til, fort til (bruka om negative eigenskapar)

Sigríd æ snar ti' ljúge.

snargle

lage "snorkelyd" td når ein har ledd (og når ein søv)

Svein snarglar so kalleg fysst 'an sø̀v'e.

snart

nærast, mest

Det va' snart ingjen å sjå. 'An æ snart alli úti lenge'.

snart í

enkelt, lett å gjere, ikkje vanskeleg, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det æ snart í å reie av annas mjø̀l. Det æ snart í vère gó'e av annas.

snas'e

lukt
Sjå også snase og få snasen í.

"Dèt va' an gó'e snas'e", sa Åsmund då 'an kåm inn ti' bakstekjèringó. Eg kjenner an snas'e, men eg veit 'kji ko det æ.

snase

lukte etter (for å finne ut kva slag lukt det er)
Sjå også snas'e og få snasen í.

'U snasar ti' 'u finne út kòri lupten kjæm'e ifrå.

snattljó

kvass lyd, stutt rop (ikkje atterljom)

Eg høyre plent a snattljó.

snaukeleg (H)

sparsamt, delvis tomt
Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).

Det va' a snaukeleg bórd mi kóme ti'.

snaukeleg (V)

snautt, lite av, tomt, fattigsleg (spesielt når det gjeld mat)
Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).

Det va' snaukeleg å ète graut'e forotta smø̀rauga. Eg ha' så snaukeleg mæ klæi den gongjí.

snaukeleg (H)

snautt, lite av, tomt, fatigsleg, småleg spesielt når det gjeld mat
Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).

Eg ha' så snaukeleg mæ klæi den gongjí.

snaukelèg'e

sparsamt, delvis tomt
Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).

Det va' a snaukelegt bórd mi kóme ti'. Det va' snaukelegt sò líti pålegg på bordæ.

snauskleg / snausklegt (V)

lite av eit eller anna

Det va' snausklegt å sitje innmæ bóræ fysst der va' líti mat'e sjå 'ó Åsmund.

snauskolt'e

snauskalla person

Eg tikje 'er æ fleire snauskolta nò 'ell det va' førr'e.

snautt

knapt, lite truleg

Det æ vel snautt om eg melder meg på fleire kúrs.

snautǿkjen

nøyen

Bjynn æ så snautǿkjen bå' mæ di 'an sei' å gjèri.

sné
image

1. mønster på skrå i sokkane til setesdalsbunaden; både den kvinnelege og den mannlege
2. skar på skrå på langsida av øyra (bestemt type sauemark som syner kven som er eigaren; sjå bilete)

1. Mynstr mæ sné æ mykji brúka.
2. Eg skar sné så eg va' plent blódutt'e 'å hondó.

snébròt

spesielt mønster i toppen av sokkane til setesdalsbunaden (både den kvinnelege og den mannlege)

Snébròti på sokkó æ spita mæ a kròt som æ i snei.

sneddelèg'e (V)

fin og velforma

Det æ a sneddelèg kåne du hèv' funne di! Den bílen va' sneddelèg'e!

snée

sneie

Eg snédde mi opp bakkan.

sneffer

1. reiskap til å årelate med
2. liten spretten og skarp kar

1. Mi trú inkji at årelating hèv' nåkå fyre si, så snefferen æ nóg inkji ti' hjelp.
2. Stígand æ slig an sneffer, svint'e i snúingjinn.

snei

lite stykke

Eg va' úheldig'e mæ nívæ å tók a snei av tommâ mí. Eg skar a snei av stump'e å åt nåkå líti, eg kunna 'kji bíe ti' måls.

sneie

gå på skrå td opp ei li

Eg sneidde mi opp lí'í.

sneie

1. tale stygt om ein person
2. slå til ein person

1. 'An kunna 'kji halde si, men sneia 'an Stein.
2. Ånund sneia ti' tjóvæ så 'an tók út som a lýn.

sneie ti' tréungs

dele eit tøystykke på skrå (bruka når ein saumar understakk, 1/3 og 2/3 i kvar ende)

Mæ bakbreidinn 'å undestakkjæ plage an sneie ti' tréungs. Å sneie ti' tréungs æ å déle a tøystykkji på skrå. 

sneis

1. jarnnål med ein krull øvst til å binde eit dyr i på beite (hest eller ku)
2. strikkepinne

1. Slå sneisí n'i jórdí så 'u hell'e!
2. Dei små sneisan hav' gjårt mykji godt i verdinn.

sneise

få skarp smerte som strålar utover i kroppen

Det sneisar nédigjænom fóten frå ryggjæ. Det sneisa i nòsinn førr'ell krímsjúkjen braut út.

sneise ti'

verte vond

'An sneisa ti' då 'an varte skulda for å vèr' snak'e.

sneisegang'e

5 strikkepinnar 

Fem sneisa kadde mi for an sneisegang'e.

sneisehøy

Det høyet som vart lagt nærast stakksneisinn i ein høystakk. Ein måtte bruke det turraste høyet her. Bruka berre i eintal.

Breislejentâ va' på stakkjæ å tók imót sneisehøyttæ som eg kasta opp ti' 'enni.

snér / snért

mest, såvidt, helst, nær på

Dèt ha' èg snér gløymt. Det æ 'kji snér hjelp í å prǿve. Eg ha' snért dutti. Eg hèv' snért alli sétt 'an i heile sommår. 'Er æ snért ingjen heimi. 'An fekk seg snér inkji ti' trú di 'an høyri.

snerk'e

1. tunn is på vatn
2. hinne på t.d. koka mjølk

1. Der hèv' kåme an líten snerk'e innmæ land på Skrémisvatn.
2. Sòme tikje at snerkjen æ mótbýdelèg'e.

snerpandi kvoss'e

svært kvass

Den níven Òlâv hèv'e smía mi, æ snerpandi kvoss'e.

snerpe

1. "strået" som går ut frå kvart korn på eit byggkornaks
2. nøyen og nærtakande kvinne
3. uroleg person

1. Det skrapar i halsæ fysst an fær snerpu inn i munnen.
2. Tóre va' a fæl snerpe, 'u tólde filli å vare mótsagd.
3. Hèv' du snerpu?

snerpebǿl

samling av snerper inst i munnen/svelget på buskapen

Eg trúr mi ljóte skjère út detti snerpebǿli på 'enni Blómelí.

snerre

1. lune til å gjere eit påfunn, innfall, ofte negativt
2. raserianfall

1. Jón ha'lei a snerre i gjår. 'U fekk a snerre at 'u vill' alli tale. 'An fekk slig a snerre, 'an ville plent kaste út taddâ.
2. Nò æ det best'e di passe dikkå, for Gunnår fekk slig a snerre!

snéskreppe

veske av skinn / lér med skråstilt lok

Tarjei gjekk mæ snéskreppunn ive hærí.

snéstíg'e

veg på skrå i ein bakke

Vègjen gjekk i an snéstíg'e opp Vøyleheií.

snétó

berghylle på skrå i fjell

Mi gjinge opp a snétó så mi kóme skjótare opp på fjøddi.

snévèg'e

veg som går på skrå i ein bakke

Mi vi' gange snévègjen i dag, det æ 'an bei'vèg'e.

snévind'e

1. kraftig vind på skrå; bruka berre i bunden form eintal
2. bruka i uttrykket kåme mæ snévind'e

1. "Kjæm'e du plent mæ snévind'e", sa fókk fysst an kåm kufst å úventa.

snigjili
image

snigel

Der va' fullt av snigla i jórdbèråkræ.

sník'e

bøyg på ei grenseline mellom to eigedomar

Der æ an sník'e i dei austri býtelínunn.

sníkeleg (H)

1. person som prøvar på lure måtar å vinne eigedomar osv
2. person som oppsøkjer stader der det kan vere eit eller anna godt å få gratis

1. Knút æ sníkeleg, så han lýt du passe deg fyri.
2. Den sníkeleg sveikadden kåm allstǿtt itt der kunna vère nåkå godt 'å vangji.

sníkje

syne at ein har lyst på noko utan å seie det
Sjå også sygne.

Tór sníkte fælt ette dèt seiste pizzastykkji.

sníkjerétt'e

ta seg til rette (og seinare hevde at ein har denne retten; td om beite eller veg)

Det hendte at sòme drive búskapen inn'å anna manns grunn'e, å detti varte kadda sníkjerétt'e.

snikkari

snikkar

Det æ hǿgt å have snikkari i húsi fysst an ska' stelle nòkå.

snikkére

snikre

Bjørgúv snikkéra 'enni Åslaug an ný'e kjykkenbenk'e. Lisl-Òlav va' sjå an snikkari å lære seg å snikkére.

snilke

1. pusse noko fint til med kniv.
2. pusse opp
3. bruka i uttrykket snilke det ti'

1. Du lýt snilke så du inkji fær flísa i fingan.
2. Det æ gó'sleg itt det æ snilka kring an høystakk'e.

snilke âv

gjere ein ting smalare eller lettare (eller mindre)

Økseskapti æ for trèkt, så eg lýt snilke âv det nòkå.

snilke det ti'

prøve med ord å gjere ein lei ting betre eller "greiare"
Sjå også snilke det ti'.

Ånund æ så gó'e ti' å snilke det ti'.

snill'e

1.Fin,"søt", helst bruka om born. Vert bruka på grunnlag av eit synsinntrykk Sjå også snillsklèg'e (V) og snillskleg (H).
2. Snill, grei, godlyndt. Vert bruka på grunnlag av eit erfaringsinntrykk.
3. liten
4. stutt
Sjå også snilt.

1. Det va' a snilt bån.
2. Det va' snilt av di, å kåme blóma.
3. Det va' a snill veske du ha'. Det va' an snill'e nív'e.
4. Det va' a snilt skotmål.

snill'e krulli

lita samling av folk eller dyr

Der stó' enn snill'e krulli ottafor sóknehúsi.

snillskleg (V)

koseleg
Sjå også adverbet snillsklèg'e (V) og adverbet snillskleg (H).

D'æ så snillskleg å sjå fysst kattungjen ligg'e å sø̀v'e i fangjæ dí.

snillskleg / snillsklegt (H)

koseleg
Sjå også adverbet snillskleg (V) og adjektivet snillsklèg'e (H).

D'æ så snillsklegt å sjå fysst den lisli kjeslingjen ligg'e å sø̀v'e i fangjæ dí.

snillsklèg'e (V)

person som ser snill og sympatisk ut
Sjå også adverbet snillskleg (V), adjektivet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ a snillsklegt menneskjinn.

snillsklèg'e (H)

sjå snill og sympatisk ut
Sjå også snillsklèg'e (V), adverbet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ så snillsklèg, å klók æ 'u au.

snilt

greileg framferd saman med andre (dyr eller menneske)
Sjå også snill'e.

Nò ska' du stelle snilt mæ kattæ. Ungan stròka så snilt ihóp.

snípe

bli tunnare, smalne

Steinen sníper så an æ 'kji gó'e å múre mæ. Snípeskóne snípe fram'i tånæ. Teigjen snípar âv 'punde ufsinn.

snípeleg

smal i andletet
Sjå også snípen.

'U sér så snípeleg út, Rannei, itt 'u snǿrer plaggji så stramt.

snípelèg'e (V)

1. smal i andletet
2. ufordrageleg i talemåte

1. Lisl-Astrí æ snípelèg i anlitæ.
2. Gunnår kunna av å ti' vèr' snípelèg'e.

snípen

smal i andletet, spiss, skarpkanta
Sjå også snípeleg.

Knút æ snípen å tjurr'e.

snípeskór'e

bunadssko for kvinner (kvasse og bøygde opp framme
Somme seier "snýteskór'e")

Snípeskóne våre vel på móti a gong i tí'inn.

snippemark
image

bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)

Airestad kadde da snippemark for "vinkelstýv".

snippeplagg

trekanta sommarsplagg 

A snippeplagg æ a skaut, som mykji varte brúka ti' sommårsplagg.

snippepòsi

kremmarhusforma papirpose

Gútepaggjen va' på Búinn å kaupte si enn snippepòsi mæ drops.

snitte

1. lure unna noko / nokon
2. Bruka i uttrykka snitte ti' si og snitte si ti'. Sjå også substantivet snitt.

1. 'U fekk snitte fríaræ út glasi, så forellí inkji gådde 'ó.

snitte si ti'

lure / løyne seg til så ingen ser eller høyrer det
Sjå også snitte.

'An snitta si ti' å lýe om da. 'U snitta si ti' å låne bílen an líten túr'e. Da snitta sikkå ti' å út om nóttí.

snitte ti' si

lure til seg, løyne seg til å take
Sjå også snitte

Margjitt snitta ti' si a småkake. Eg såg Bjúg å Èlí snitta ti' sikkå kverrsitt sǿtepli. Lisle-Eivind snitta ti' si a kakestykkji fyrr 'ell sjalefókkji kóme.

snitterí

nasking, ta seg til rette

Snitterí æ nòkå snillare ell' tjóverí.

snitti

"knep" for å lage ein ting

'An ha' a snitti for å få det ti'.

snjall'e

1. kvass og høgfrekvent lyd (om folk og ting, td kvinner og bjøller)
2. skarp smak

1. Den jentâ hèv' så snjalt mål.
2. "Eg veit alli så godt som snjalt saup", sa Yngjebjør.

snjóbakast

"krige" med laus snø (born gjer dette)
Somme seier "bakast".

Mi ungan tótte så gama å snjóbakast itt det ha' kåme mykji nýsnjór'e.

snjóbake

venskapeleg "slagsmål" der ein "gnir kvarandre" med laus snø
Sjå også bake.

Ungan kunne vèr' fæle ti' å snjóbake kvorairne i fríminuttó.

snjóball'e

snøball

Ungan stell' a líti "hús" av snjóballa.

snjóberrt

berrmark; snøen har smelta

Heimi æ det snjóberrt nò, men i skógó æ det vetrefǿri ennå.

snjóblakast

kaste snøballar på kvarandre

Snjóballan fjúke i luftinn fysst ungan snjóblakast.

snjóborg

oppkasta snø mot hus- eller hyttemurar (til isolasjon)

Mi bygde a snjóborg mót búemúræ, så det inkji sille vare så kaldt på tilæ.

snjóbraut

"snøkant" opp frå vegen (der snøen som er brøytt vekk ligg)
Sjå også braut.

Mi ungan løypte 'å fuinn néd av snjóbrautó. Snjóbrautin våre hægri førr'e 'ell da æ nò.

snjóbøygje

snøbye
Sjå også snjóélgar'e.

Der va' úfýseleg på Grípemó i gjår, det kåm den eine snjóbøygjâ ette' den hí.

snjódriv

tykt snøfall (og ofte vind)

Snjódrivi va' så tykt at mi såge alli kvorairne lenge' 'ell nåkå få méter.

snjóe

å snø

Det snjóar fælt i dag.

snjóélgar'e

tett snøbye, helst lokalt, gjerne med vind
Sjå også snjóbøygje.

Mi vi' inn'tte nò å hav' enn kaffémunn'e, 'er kjæm' enn fæl'e snjóélgar'e.

snjófarg

snøtyngd

Nò æ det så fælt snjófarg på heiinn at mi ljóte âv å skjǿre av tòkó.

snjófjóm

snøfnugg
Sjå også fjóm.

'Er æ barre nåkå snjófjóm i luftinn i dag. Snjófjómí kåme dalandi stilt å seint.

snjóflykse

snøfnugg

Sjå, 'er æ snjóflyksu i luftinn!

snjófonn

snøfonn, snø som har blåse i hop til ein skavl
Sjå også snjóskavl'e, fonnesett og fonnesliti.

Mi mòge stundom ive snjófenna itt mi sku ti' støyls jónsokbil.

snjófugl'e

gulspurv

Såg du dei trí snjófuglan ottenat húsó i dag tí'leg?

snjóføykje

vind og snø i lufta; bruka berre i eintal
Sjå også substantivet føykje, verbet føykje og føykjeimni.

Gýró varte plent ískold ette' å hav' vòre úti i dei fæle snjóføykjunn.

snjógòv

vindkast med snø (td når ein bil køyrer forbi på snøføre)

Snjógòvi gjåre ti' at eg eg mest'e alli såg vègjen, då Dreng kjøyre forbí meg.

snjógraut'e

snøsørpe

Der va' i ein snjógraut'e ette votnó i dag.

snjóhéle
image

tunn hinne av snø

Det kåm a lítí snjóhéle i nótt. Snjóhélâ tók âv i fyrenónæ.

snjóhest'e

hest som er god til å ta seg fram i snø

Rauen va' så gó'e an snjóhest'e, 'an tók seg fram bæri 'ell aire hesta fysst det va' tungfǿrt.

snjóing

snø som kjem dalande

Mi vi' 'kji stande úti i desse snjóingjinn!

snjókjyl'e

kulde før snøfall (kjennest kaldare ut enn temperaturen tilseier)

'Er æ slig snjókjyl'e i kveld, 'er kjæm'e nóg snjór'e ti' nóttinn.

snjókjyng'e

nysnø (mykje på ein gong)

Denné snjókjyngjen vare vel den seisti i vèt'e.

snjókòv

tett snødrev

Fær an snjókòvi midt i andliti, æ det mest'e vóndt å få tève.

snjókram

om kram snø som byggjer seg opp og vert eit problem

'Er æ slig snjókram i dag, at det fydder ti' skóvlan, så eg fær alli brúke snjófræsen min.

snjólaus'e

snølaus (td vinter)

Det va' a år då det va' snjólaust i fibruar, men eg minnest inkji årstali.

snjóleg

ser ut til å kome snø

'Er æ snjóleg úti, å da hav' meldt mykji snjór'e ti' nóttinn, i radióæ.

snjólegt (H)

ser ut til å kome snø

"Det tyknar ti' å æ helst'e snjólegt ti' nóttinn", sa Papa.

snjómørkt

1. om vinteren, når det er grått i veret og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader (V)
Sjå også jórdmørkt (H).
2. tett snødrev (H)

1.Det va' så snjómørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
2. Det va' snjómørkt i gjår, då det dreiv på det fælaste.

snjór'e
image

snø; bruka berre i eintal

Nò brånar snjóren i sólhoddó. Ungan grave sikkå hòlu å tunnella i snjóræ.

snjórèke

snøspade
Sjå også reke

An lýt have mæ si snjórèke i bílæ om vetren. Kòri hèv' eg gjårt av snjórèkunn?

snjóren reiser

snøen forsvinn
Sjå også reise (6).

Snjóren reiser fórt i vårsólinn.

snjórås

snøras

Snjóråsin kunne vère kallège, mange hav' omkåmi.

snjóskavl'e

snøformasjon som vinden har blåse i hop
Sjå også skavl'e, hengjeskavl'e og snjófonn.

Der va' an stór'e snjóskavl'e mæ Svæg.

snjóslétte

tunt snølag på berr mark

Seinhaustis kjæm'e det jamt a snjóslétte som reiser att'e nókså fórt.

snjósmiti

tunt snølag

Det kåm an líten snjósmiti i nótt, men 'an tók âv út'å dagjen.

snjósokk'e

sokk til å dra utanpå sko i kulde og snøver

Mæ vend fær an a mynstr som vare brúka ti' undestakka, blåkuptu, gråkuptu, grautekuptu, snjósokka, standsokka å anna.

snjóspikkji

spurv
Somme meiner ordet tyder granmeis eller lauvmeis
Sjå også spikkji.

Snjóspikkjen æ góslège å have på fuglebrettæ.

snjótòk

snøsmelting

I flaumbekkjó æ det 'kji kvinnebyrr'e kå i snjótòkó. Det va' kalleg snjótòk 'å heiinn i dag.

snjóutt'e

tildekka av snø (gjeld menneske og dyr)

Eg kåm inn'tt'e så snjóutt'e at eg laut út å duste âv mi.

snjóvanne

1. halde buskapen borte frå ein teig (frå snøen forsvinn og fram mot slåtten)
2. liggje fram til beitedyra kjem (om snø)

1. Førr'e va' det vanleg å snjóvanne.
2. Fysst snjóren ligg'e på beitæ så snjóvannar det for búskapæ.

snjóvetr'e

snøvinter

Dei fæle snjóvetran æ úhǿge å leie for mange.

snópelèg'e (V)

vonbroten, flau

Bjynn va' jamt snópelèg'e si' jentun inkji vill' hav' 'an.

snòre
image

snare, (gjerne laga av hestetagl eller messingtråd, mest til å fange ryper med)
Sjå også setje snòru.

An lýt have bròm stòre knuppa itt an sèt'e snòru.

snòrefangst'e

fangst med snare (mest bruka om rypefangst, men òg om annan fangst av småvilt)

Om vetran va' snòrefangsten jamt beste inntektí for mange.

snórelekkji

kan vere malelekkji / trøyelekkji / "snóreband" (glatt, rund sylvtråd, forma i ovalform og lodda. Deretter forma til og tredd saman)
Sjå også kjæ'i.

Eg hèv' ervt a gåmålt snórelekkji.

snòrelíne

skilåma der ein har rypesnarene på rekkje
Sjå også klukt, bròm, gar'e, streng'e og rjúpesnòre.

Gunnúv hèv' snòrelínâ sí nórdi Løyningsheiinn.

snòrelåm

strekning med rypesnarer (på heia)

Der va' mange snòrelåmi på heió i gamle dage, å kvær ha' sí låm. Haddvår ha' sí snòrelåm i Finndalæ.

snòrenút'e

spesiell knute som ein bruka til å binde snara til kluktí

Snòrenúten varte brúka for å løyse snòrâ, å inkji øyleggj' 'æ.

snorgl

floke av tråd

Pusi hèv' havt det gamagånvindlæ, så nò ligg'e gåni i eitt snorgl!

snorgle

tvinne; bruka om tråd som tvinnar seg for mykje, så det vert ugreie når ein spinn og tvinnar garn

'An fekk alli slengje útí, for den nýi taumen barre snorgla seg. Tvinnar an tråen mykji, å inkji strammar, så snorglar 'an seg. Disom gåni inkji va' godt døydt, då snorgla det seg.

snorglelykkje

mjuk tråd eller garn som tvinnar seg for mykje og lagar vanskar med å rette opp lykkja
Somme seier "snorr'lykkje".
usse; helst bruka i fleirtal

Detti gåni æ fullt av snorglelykkju, så det æ úhǿgt å spite.

snórgong

snorskive på rokk

Rokkesnórí gjeng'e i snórgongjinn.

snú

1. pløye grasvoll
2. snu

1. Hèv' du tenkt ti' snú húseteigjæ i vår? Der æ så mykji bunt'e å anna fillegras i voddæ at eg lýt snú ti' haustæ.
2. Eg hèv' alli snútt mi rundt så fórt som eg gjåre då. Snú di, så eg fær sjå deg attâti. Snúi dikkå!

snú si

ordne seg godt gjennom livet (positiv eller negativ meining; "sno seg" heiter det på bokmål)

Pål tala tidt om nokle som våre så góe ti' snú si.

snú snòru

tvinne rypesnarer av hestetagl

Nò hèv' eg klypt hesteróvâ, så eg vi' ti' snú snòru.

snubbe

1. ljåbrot som det er sett treskaft på (Stutt knivblad av eit ljåbròt, om lag ein tomme langt. Bruka til å rispe kvarandre med i slagsmål, og til å skjere hoven når dei skodde hesten)
Sjå også ljåbròtnív'e.
2. avbrote knivblad
3. nysgjerrig kvinne som "rotar med mangt"

1. A snubbe va' svint å gjère si.
2. Snubbun kunna vèr' hǿge å have ti' sumt.
3. Dèt va' a fæl snubbe.

snubbelèg'e (V)

1. noko flau
2. stur, furten, skuffa

1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út.
2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.

snubben

1. skuffa
2. stur, furten
3. flau

1. 'U såg så snubbí út då 'u ha' tapa.
2. Gunnår varte snubben då doktaren sa 'an laut halde seg i ró i trjå viku.
3. 'U varte snubbí då 'u såg 'u ha' fare gali.

snudre

såvidt kome borti, i fart
Sjå også snudrefrítt.

Mi slóge ball, å det va' stundom såvídt eg snudra ballæ mæ slagvòlæ. Du må 'kji barre snudre, du lýt hǿve!
'An snudra bílæ då 'an kjøyre forbí.

snudrefrítt

ikkje røre stonga; t.d. i høgdesprang
Sjå også snudre.

Sergej Bubka hoppa snudrefrítt mang a gong.

snúe
image

del av broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)

Der lýt vère trjå snúu i a grille. Snúun æ svinte å enkle å saume.

snúe

lage stilkesting i løyesaum

An kan snúe mæ úlíke liti.

snugge

1. lukte; om dyr
2. snuse, luske; om folk

1. Hunden sprang fyre mi å snugga.
2. Det gjekk an kar'e rundt å snugga dèr 'an inkji ha' nåkå å gjère.

snúig'e

flink til å ordne seg godt på dei fleste måtar gjennom livet

Den som kan snú seg godt i lívæ så at alt gjeng'e væl, kaddast "snúig'e".

snúkvist'e

ved tømmerhogst: ein sparer att ein eller fleire kvistar når ein kvistar stokken, slik at ein greitt får snu stokken

An høgg'e âv snúkvisten fysst an hève snútt stokkjæ.

snultrandi

lurande

Rèven kåm snultrandi innat åtunn.

snultre

luske, lure, prøve å finne ut noko utan å verte oppdaga

Gunnår snultra rundt húsí å såg om 'an kunna finne nåkå å stèle.

snupt

1. om lag, omtrent
2. plent
3. brått 

1. Desse tvei fiskan æ snupt líke stóre, men eg hèv' inkji vògje da.
2. Då eg kåm evst i stigjen, så varte eg så somlí, eg tótte snupt det ville drage meg néd. Eg trúr snupt at du fjasar. Det æ snupt endi på brauæ.
3. 'An kåm snupt ive meg. 

snuse

1. lukte, snase
2. vere nyfiken

1. Hunden snusa på meg, men eg varte alli ræd'e.
2. Ko æ det du snusar etti?

snúsemúrt'e

morter til å knuse tobakk (til snus)

Snúsemúrten 'ass Gófa æ gjår'e av blautgrjót.

snydde

rester (som ikkje skal kastast) av brød, kaker o.l.

Mi våre så soltne at der va 'kji etti kå snyddu i kjǿleskåpæ då mi ha' èti.

snyddemat'e

restemat

I kveld lýt du greie deg mæ snyddemat'e!

snýe

1. ugrei kvinne
2. ugreitt dyr

1. Dí snýe du æ, Ragnhild, som du narra meg nò!
2. Kjýrí mí, Fermelí, æ a snýe!

snyggjast

verte snau, misse hår; gjeld menneske og dyr; er truleg eit eldre ord enn "snysjast"

Pusi hèv' snust fælt i det seiste.

snyggje

ete opp all maten på bordet

Da hav' snudt add maten eg sette fram.

snykk'e

snørr (bruka berre i eintal)
Sjå også búvi (V).

Krímsjúkjen æ lei'e fysst snykkjen renn'e å hósten rív' i halsæ.

snykkjast

ha rennande snørr i nasa
Sjå også snykk'e.

Hèv' du bigjynt ti' snykkjast? 'U snykktest så fælt.

snykkje

renne i nasa
Sjå også snykk'e.

Eg snykkjar å hóstar å kjenner meg tung'e i hòvúdæ.

snykkje å gríne

gråte til det også kjem snørr

Æ detta nåkå å snykkje å gríne fyri?

snykkjebræse

snørrflekk på klede
Sjå også snykke' og bræse.

Lisl-Òlâv ha' a snykkjebræse på dei eine erminn.

snykkjedobla

snørrdropar i nasen

Nei góe véne, gakk 'kji mæ snykkjedobla i nòsinn!

snykkjefille

lommetørkle til å snyte seg i
Sjå også snykk'e.

Eg ulka út mange snykkjefillu mæ eg va' krímsjúk'e denne gongjí.

snykkjekopp'e

person som er full av snørr
Sjå også snykk'e.

Herjús æ an snykkjekopp'e, 'an tikjest alli vi' snýte seg, helle'.

snykkjekrím

rennande nase (pga forkjøling eller allergi)

Snykkjekrími æ tídt smittsamt.

snykkjelèg'e (V)

ser ut til å ikkje vere heilt i orden helsemessig

Auver æ så snykkjelèg'e, å 'an sér út ti' stelle filli mæ sjave si.

snykkjestiddi

person som er svært forkjøla slik at det renn snørr mest konstant (helst bruka om born)
Sjå også snykk'e.

Ór'i "snykkjestiddi" vare helst'e brúka ti' skjemt, men kan au vare brúka ti' leitt for aire.

snykkjutt'e

mykje synleg snørr
Sjå også snykk'e.

Gró va' så snykkjutt at det va' ulkeleg å sjå.

snykte å gríne

snufse og grine, smågrine

'An snyktar å grín'e, men vi' 'kji seie ko det æ fyri 'an grín'e.

snyrpen

nærtakande (vise dette med td andletsuttrykk)

Gýrí æ så snyrpí, 'u tòler alli at nåken sei' 'enni imót.

snyrte

aldri kome tilbake

'An snyrt'e alli dèr mei. 'U snort alli dèr seinare.

snyrte mæ / snørte mæ / snorte mæ

verte nærast sinna etter å ha vorte erta eller fornærma

'U va' alli dritórig mæ meg, men den gongjí vart' eg vidd 'enni, då snort eg mæ.

snysjast (V)

å misse hår; helst bruka om dyr

Pusi snustest harlegt i vår då 'an kasta vetrepelsen.

snýte av

runde av

'An snýtte âv den kvossaste breddí i hynnæ. Snikkaren snýter âv hynní i bóræ.

snýteskór'e

bunadsko (same som snípeskór'e)

Kvæ hèv' sauma dessa snýteskóne?

snýti

1. kvasst framspring, kvasst hjørne
2. lite stykke av mat (td kake, pizza)
3. liten pose, lita lomme
4. nase

1. 'An sló snýtí av dei kvosse steinó.
2. Vi' du hav' a snýti, Svein?
3. Eg hève desse nappan i a líti snýti.
4. Sòme hav' så stórt a snýti.

snæle

1. eike i hjul
Sjå også fedd'e og kjerresnæle.
2. snelle, trådsnelle
Sjå også snæletrå'e.

1. Snælun i bakhjúlinn i sykkelæ mí æ så slake at eg lýt stramme da mæ an snælestrammari.
2. Eg hèv' spunne fudd snælâ å lýt vinde gåni på gånvindâ.

snælekrakk'e
image

bruka til å spole garn på og til å tvinne trådane

Snælekrakkjen stend'e né'å tilæ fysst eg tvinnar gåni på rokkesnælâ.

snælekåv'e

1. svak i ledda (td om svak, nyfødd kalv)
2. skøyar, luring (slang-ord)

1. An líten å veik'e snælekåv'e laut få godt mæ råmýkkji å godt stell.
2. "Å den snælekåven som hèv' reist mæ ǿlæ mí", húva Gunnår.

snæletrå'e

sytråd (av vanleg bomullstråd)
Sjå også snæle (3).

Da brúka snæletrå'e ti' å snǿre hardt kring vórtun så da dutte av.

snøgt

så snart

Så snøgt mi vurte færige mæ slaktingjinn, stelte mi åkkå ti' kassa å reiste heim'tt'e. 'U tók út, så snøgt 'u ha' èti.

snǿre

kjensle av at noko gale er på gong (td sår hals, forkjøling)

Då eg la meg i gjerkveld, kjende eg at det snǿrde seg ti' i halsæ, så eg æ ræd'e eg vare krímsjúk'e.

snǿre ti'

nærme seg at eitkvart skal hende

Det snǿrer ti' at du gjèt'e rétt.

snǿrebassi

mann som har tendens til å stramme klede og band for hardt

Den snǿrebassen Lidvår, 'an lýt stramme allting så hardt ti'.

snǿreleg (H)

bruka om å stramme klede og band for hardt

Óri "snǿreleg" hève visst mæ å stramme for mykji att'e klæi å band å gjère.

snǿreskór'e

bunadsko for kvinner med raudt ler under mynstra overler

Mange unge kvendi gjinge mæ snǿreskó ti' rektig vént.

snǿri

snøre

Mi strotte eplesekkjin mæ snǿri.

snørpe

snøre saman, klemme i hop; t.d. ei opning
Sjå også strotte.
Mange seier "snyrpe".

Du må 'kji snørpe ihóp sekkjen førr'ell eg hèv fengje nédí alt. Òlav snørper barre ihóp hòlí i sokkó sí. Du må 'kji snyrpe mæ du saumar, for då skrykkjer du skjort'erman! Du lýt snyrpe att'e eplesekkjin itt du ska' kjøyre da heim'tt'e. Bjørgúv snørpte ihóp rjúpesekkjen å tók út heim'tt'e.

snǿrt'e

snev av (td sjukdom)

Eg kjenner enn snǿrt'e av krím. Eplí hav' fengje an snǿrt'e av frost.

snørte

kome såvidt borti

Eg snort mest'e dei nýi bílæ 'ass.

snørte ifrå

kome bort frå

Eg tòr' alli víke ell' snørte frå kaslâ ti' det hèv' kåme 'å sau'.

snøyast

1. verte snau (om hår)
2. verte snautt (om grasvoll)

1. Taddeiv fèr'e ti' snøyast i krúnunn.
2. Veddin snøyast fórt itt der kjæm'e stóre sauehópa heim'tt'e av heiinn om hausti.

snøye bórdi

ete opp all mat på bordet

Då mi kóme heim'tt'e av heiinn, våre mi så soltne at mi snøydde bórdi.

snøype

verte smalare

Teigjen snøyper âv opp i mót úrinn.

snøypt
image

bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)

Markji "snøypt" æ vóndt å sjå på avstand.

snøyrelèg'e (V)

"samanklemd i hovudet"

Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.

snøyrlèg'e (V)

1. når ein sau er klyppt heilt snau (også hårdusken i panna)
2. misnøgd, skuffa

1 D'æ va' kalleg di snøyrlèg'e Vénesau såg út nò.
2 Haddvår va' snøyrlèg'e då 'an inkji fekk vère mæ på fisketúræ.

snå

gjeve sneiord, spotte

I Býn vorte da snådde for talemålæ. Da kunne alli snå æ Gýrí for nòkå ting.

snåpelèg'e (V)

grei, nett, spretten

Sjå dei tvæ snåpelège jentun som kåme springandi né' Dǿlí!

snåpelèg'e ti' fótan (V)

greitt fotlag

Bjúg æ så snåpelèg'e ti' fótan, 'an hèv' så létt a gongelag.

snåpen

lett, svint, grei, greie fakter

Snåpnare gúta' 'ell Kjètil å Stein æ sjella å sjå.

snårt'e

1. halvbrend ved, trerestar som ennå gløder
Sjå også ellsnårt'e og snårte.
2. ugrei person (helst bruka skjemtande)

1. Det fauk an snårt'e hít 'å tili. Eg grèv'e snårtan ihóp.
2. Å din snårt'e, eg ska' nóg passe deg att'e!

snårte

samle halvbrend ved inn i elden
Sjå også snårt'e og ellsnårt'e.

An lýt snårte inn'tt'undi fysst vé'en hèv' brunne mest'e opp.

snårt'e av

snev av (td sjukdom)

Eg fekk an snårt'e av koróna i vèt'e, men eg varte fórt frísk'e att'e.

snårte 'pundi

samle ihop eldsnårtan under gryta

Vi' du snårte 'punde grýtâ, Bóa?

snårteleg (H)

halvbrend (om ved)

Vé'en æ snårteleg no, du lýt út ette fleire skjíu!

snårterøyk'e

sigarett eller pipe som er tend med ei glo frå bål eller omn

Snårterøykjen hève' a gó' smòk, dei fysste drògjí.

snårtesmòk

smak av røyk og glør i td kaffi som ein kokar ute i friluft utan lok

Gònil likar godt snårtesmòk i kafféæ.

snåse

stelle, pusse

Pål snåsar så greitt heimi.

snåve

snuble

'An snåva i a túve å sló seg i néttí.
só'

vatnet eller krafta som noko er koka i
Sjå også sjóe, só'en og eplesó'.

Hèv' an godt só', kan an brúke det ti' mang' slags matstell. Det kan vére só' som kjøtsó', kurvesó', eplesó', grǿnsaksó'.

slik

Sò kåm eg mi fram, mæ barre eitt skjítt.

sò / so / så

Slik, så, såleis. "Sò" eller "so" er trykksterk, "så" er trykklett form

Det sér sò út. 'An kåm så sjótt.
Sjå også sossi og sossa.

so då ti'

forholdsvis, etter måten

Det gjekk godt, so då ti'.

sò fari!

"slik oppførsel!"

Hèv' du høyrt sò fari; drykkjebassan drasa mest'e alt som va' i húsæ!

sò laga

1. vere slik
2. etter lagnaden

1. Det æ leitt å vère sò laga at an inkji tòre seie ko an meini.
"Kofyri vi' du 'kji fýe?" "Det æ sò laga!" Det æ sò laga at an lýt barre fýe mæ tí'inn.
2. Det va' barre sò laga at 'an va' sò úheldig'e at 'an misste kjýrí sí.

sò å take

slik å forstå

Æ det sò å take, detta?

sodd'e
image

1. soll, matrett av knusa flatbraud og mjølk
2. "slappfisk"
Sjå også sydde, sodd'e å kjøssteik, syrsodd'e og feskjen sodd'e.

1. Mamme, èg vi' have sodd'e ti' kveldsmat'e!
2. Den sodden kunn' mi inkji have mæ på dugna'en.

sodd'e å kjø'ssteik
image

matrett av flatbraudsoll og glosteik; bruka berre i ubunden form eintal
Sjå også sodd'e og kjø'ssteik.

Mi have sodd'e å kjø'ssteik ti' kvelds.

soddedeir'e

frost i kroppen etter å ha ete ein kald brausoll; helst bruka i bunden form eintal

Kåm an inn'tt'e fròsen å ha' ískoll mjåkk i soddæ, kunna an få soddedeiren ett'å.

soddekopp'e

1. kopp til flatbraudsoll
2. nedsetjande ord om person som har gjort noko dumt eller vert rekna som udugeleg

1. Soddekoppen min æ a tròg.
2. Din soddekopp'e, no hèv' du øyelagt bílen 'enni moi dí att'e!

soddetròg

uthola og ovalt trefat med vangar (til å ete flatbraudsoll)

Èg tikje d'æ gó'slègare å ète sodd'e i a soddetròg 'ell i an soddekopp'e.

sòden / sòdan / såden

slik ein / ei / eit / slike; bruka berre i positiv
Sjå også sòein / sòan og sòvóren.

Sòden konsert'e hèv' eg alli vòr' på førr'e! Sòdan úveir æ det sjella å oppilive. Hèv' du høyrt såden fjas?

sóegong

bruse forsiktig (når ølet gjærar)

A sóegong æ a jomn brúsing i ǿlæ.

sòein / sòan

slik ein / slik ei / slikt eit / slike
Sjå også sòden og sòvóren.

Hèv' du sétt sòa moltestǿi? Have di sétt sònokle?

só'en

1. koka, ferdigkoka
Sjå også sjóe, sau og só'.
2. doven, seinfør, nedsett arbeidsevne p.g.a. sterk varme

1. Nò æ eplí só'ne, så nò æ det snart mat'e.
2. Sigúrd va' plent só'en.

sòg

vassfall mellom to vatn

Der kunna vare a kraftig sòg i íunn i Stórånæ.

sògbån

barn som syg mor si

Det va' 'kji kå såvídt 'u va' færig mæ dei fysste sògbånæ, så kåm der eitt ti'. Da have sògbonn båa tvæ.

sòge

fylgje ein kraftig vassstraum

Nò hav' flòtaran sòga fýâ mæ Flårenden.

sógraut'e

1. deigklump som ein la i ei sleiv oppi suppekjelen og koka grauten slik (deig som til kabrettegraut'e)
2. doven person

1. Sógraut'e ell' flotmylje kunna vèr' an bíebiti a sundagsfyrenón.
2. Den Taddeiven æ an fæl'e sógraut'e!

sói (V)

matrett av suppe, kjøt og poteter
Sjå også suppe (H) og søyningji.

Om sundagjen ha' da allstǿtt sói.

sóipå

matrett av kald graut i varm mjølk og litt salt
Somme seier "Sóí mjåkk mæ graut'e oppí".

måg' di kåme å ète sóipå, unga. Sóipå æ best'e mæ fænå'mjåkk. Kabrette æ godt ti' stelle si sóipå.

sokk'e

strømpe som rekk opptil kneet
Sjå også leist'e og laddi.

Kom mæ dei sunde sokkó dí, så ska' eg krake da. Sokkan mí æ hól'å bå' att'å hælæ å fram'i tån'e.

sokke

Hogge av borkjen i strimler på store tre, med øks, så langt opp på treet ein når.

Stóre furu mæ tykk'e bork'e lýt an sokke mæ øks så langt opp an røkk'e.

sokkeband

sokkeband (bruka både i den kvinnelege og mannlege setesdalsbunaden)

Sokkebondí æ slengde, å have mange liti.

sokkebandsdusk'e

1. kløverblom
2. sokkebandsdusk

1. Sokkebandsduskjen sér út som an klǿverblóm'e.
2. Sokkebandsduskjen æ befs på a sokkeband.

sokkebandsstad'e

det smalaste området under kneet der ein fester sokkebandet

Sokkebandi strammar hardt i sokkebandsstadæ.

sokkefata

ha nok av sokkar

No tikje eg at adde bonní æ godt sokkefata.

sokkefòt

sokkar

Nò ska' eg sýne dikkå ko mange sokkefòt eg hèvi!

sokkehaldari

elastisk band til å feste halvhøge sokkar med

Sokkehaldaran våre greie så an slapp å få sokkesig.

sokkekåvi

Utposing på baksida av ein kvinnesokk til bunadbruk, over tjukkleggen. Det vart rekna som vent å ha store "kåva" den tid då stakkane var i dagleg bruk.

Mi vite inkji av at da brúka innlegg i sokkekåvó.

sokkeleista

utan skor, men med sokkar eller leista på føtene (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sokkeleist'e.

Turí líkar å gange sokkeleista inni.

sokkeleist'e

nedsetjande uttrykk (bruka om karar)

Den sokkeleisten kunn' mi inkji hav' mæ på dugnâ'en!

sokkesig

sokkar som sig nedover leggen

Det æ fort ti' få sokkesig itt an æ våt'e 'å fótó å hève víe sokka.

soks

saks

Soksin æ kalleg hǿge å have, så an lýt have mange ti' taks.

soksedíkji (H)

dike med oppkomevatn, som ikkje frys til om vinteren, bruka til å setje revesaks i
Sjå også díkji, tíedíkji (V) og rèvedíkji (V).

Det æ inkji létt å finne a greitt soksedíkji.

soksekjingji

dei to delane på ei saks (skjæri); bruka helst i fleirtal

'An må 'kji negle dei tvei soksekjingan så fast at an inkji fær meite.

sólbake seg

sole seg

Auver líka sitje úti å sólbake seg. An må 'kji sitje úti lengji å sólbake seg itt an inkji hèv' vòr' úti fyrr'e å sóla seg.

sólberrt

der sola slepp til

Der æ så vént å sólberrt i Tveitebǿ.

sóle grand

ingen ting

Der æ 'kji sóle grand av brau i býrunn.

sólí sýg'e regn

når det er solskin og regn i lufta samtidig og solvarmen fordampar regnet før det når bakken
Sjå også súge.

Det hender stundom itt det æ rektig varmt at sólí sýg'e regn.

sóllé

solside

D'æ godt å sitje 'å sólléne om våri.

sólrèven

1. trøytsle av å liggje i sola
2. t.d. eit klokkeglas kastar solstråler attende på noko

1. Sólrèven tók 'an.
2. Sjå sólrèven koss 'an hoppar opp'ttemæ veggjæ!

sólrond

stripa der sola var når ho gjekk opp eller ned (ronda mellom ljos og skugge)

Eg flyt'e meg ette sólrondinn så eg fær vère leng'e i sólinn.

sólstukkjen

solturka strå, strå som er turka på rot i skinår

Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.

solte

1. botnfall i smørauga i graut
2. noko som ligg i salt
3. smak av salt

1. I botnæ 'å smø̀rauga låg soltâ.
2. Di nýslakta kjø̀ti ligg'e i solte nåkå dage.
3. Eg kjenner a solte i suppunn, å 'u æ plent nau'gó!

solten

1. svolten
2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar
3. bruka om born som ikkje vil dele med seg

1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e.
2. 'An æ så solten at det æ a skomm.
3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.

soltingji

ein som aldri får nok pengar eller andre verdiar

I dei húsó va' der den eini soltingjen verre 'ell den hin.

sólvèv'e

solstråler gjennom sprekker

Fysst sólí skjein gjænom súin i veggjæ å lýste opp gjyvi, då va sólvèven vén'e.

som a brjå

som eit lyn

Augund kåm som a brjå inn i stògâ, for det brann visst i skorsteinæ.

som a rit

kome / fare med stor fart
Sjå også rit.

'An kåm som a rit, på skóteræ sí.

som anna fókk

som andre 

Kan du alli ète som anna fókk?

som det vippar si ti'

"labil balanse"

D'æ plent som det vippar si ti' mæ dei tippingjinn, an veit alli om an vinn'e.

som grèv av steini

utan stans. Forklåring: Til å farge garn / tøy skrapa dei lav av steinar. Dette hekk godt fast i steinen, og det var tunne og små flak, så det gjekk seint å få tak i mengder som mona. Difor laut dei vere trottuge og arbeide utan stans heile dagane, "som grev av steini". "Steini" = ubunden dativ

'U sat å sauma krulla som grèv av steini.

som i órlogg å krí

i farten, haste, skunde seg
Sjå også krí (H) og krí (V).

Det æ plent som å vère i órlogg å krí fysst an ska' nøyte seg å få inn høytti i éleveir. Det æ vóndt å vère som i órlogg å krí kverr dag'e.

som tonn i haus'

bruka om ting som i særleg stor grad høyrer i hop og som ikkje skal kunne skiljast frå (td bruka om odelsjord)

Detti eig'e eg som tonn i haus'!

som vani

som det plar vere

D'æ 'kji plent som vani mæ 'enni, 'u æ helst'e tuskelèg.

sòme

nokre, noko av

Sòme tikje det æ hǿgt å have mæ si eiskjeinív'e kòr an gjeng'e. Det æ 'kji kå sòme som røykje nò for tí'inn. Sumt av detta líkar eg helst'e godt.

sòmestad

einskilde stader

Sòmestad æ det blautt, å airestad æ det gruvli dèr an gjeng'e. På mýró kunna det vèr' lututt'e, sòmestad fillí slåtte, å airestad knabbe slåtte.

sommår

sommar

Sommåri fèr'e allstǿtt så fórt.

sommårmål

sommarmål (14. april)

Som veiri æ sommårmål, ska' det vare ti' píns. Kråka seie; "kjæm'e eg 'kji ti' marjemess som eg plage, så ska' eg kåme sommårmål, om det æ på an stav'e".

sommårsbil

om sommaren (meir avgrensa i tid enn sommårstí')

Sommårsbil kan det vèr' godt sitje úti om kveldó.

sommårsdreng'e

slåttekar som er leigd for sommarhavåret

Sommårsdrengjin våre leigde inn i slåttetí'í.

sommårsfǿe

maten ein trong gjennom ein sommar.

Dei gamle laut jamt kaupe sommårsfǿâ fysst grjóni traut om våri.

sommårshiti

sommarvarme

Sommårshiten kan i dag kåme tí'leg om våri.

sommårsjente

tenestejente som vart leigd inn for sommarhalvåret

Hæge ha' bygt seg som sommårsjente i Innistog.

sommårsklegt / sommårsleg

liknar på sommar (varmt ver)

'Er æ sommårsklegt no, om mi barre æ tí'leg i mai.

sommårsljó

høgt ljod med spesiell utforming (huve til kvarandre på heia)

Sommårsljóí æ 'kji som aire ljó; da kunna seie: "Hèr æ èg, å æ det nòken som høyrer ljói mitt, så húv ti'bakers!"

sommårsmat'e

maten ein trong for sommaren

I hobballæ baka da sommårsmaten.

sommårsplagg

ljost bomullsskaut

Sommårsplaggji va' jamt rósutte,å va' a kvendagsplagg ti' undestakkó.

sommårsslé'i

slede bruka til høykøyring om sommaren (helst der det var brattlendt og ein ikkje kunne bruke vogn; lågare enn vetreslé'en)

Sommårsslé'en min hèv'e inkji skóninga.

sommårstí'

om sommaren

Sommårstí' æ der vént 'å heiinn.

sommårsvermdi

like varmt som på heitaste sommaren

Ja, detti æ púre sommårsvermdi, å så midt i mai!

somrungji

lam som er fødd om sommaren (juni / juli)

D'æ varte reikna som nåkå fill mæ somrunga.

sòn'e

son

Sø̀nin deiris våre útrita ti' vère musikalske.

song

song
Sjå også syngje.

Mang' av songó 'ass have fillne teksti.

songhús

koret i kyrkja

Songhúsi æ på dei håge tilæ.

sòpe

drikke, supe

Da såte å sòpa å drukke kaffé i stògunn.

sópe âv

sope ferdig turka korn av basstogpadó

Papa sópa konni av padó å kjøyre det at kvinninn.

sópe út jólí

markering av jolebukken at jola er slutt (13. januar; "feie ut jola med feiekost")
Sjå også sópe.

Bassan sópa út jólí tjúgendidagjen.

sòpi

ein liten skvett (om kaffe, øl og annan drykk)

La'kkå få an mjåkksòpi. Kòss æ det desse sòpó, kan eg slå da út?

soppe

flote av tømmer (ved tømmerfløyting)

Da samla timri i a soppe út'å fjóræ.

soppe last

samle saman tømmer til ein flote (soppe)

Da soppa lastí nórd i Finndalæ fysst da sille drage ette votnó út ti' Tórsdalæ.

sopputt'e

mykje sopp, soppeår

Det va' så sopputt'e på heiinn dèt sommåri, å búskapen va' så lei'e ti' syppe.

sossa

slik (bruka om ting som ligg i noko avstand)
Sjå også sossi, og det peikande pronomenet sossa.

Kví gjèr' du sossa? Nei, det æ 'kji sossa!

sossa

slik (bruka om ting som er i noko avstand)
Sjå også adverbet sossa.

Sossa stórt hús hèv' inkji èg råd ti' byggje!

sossavóri

slikt som det der

Sossavóri vi' eg alli have.

sossi

slik (bruka om ting som ligg nær)
Sjå også sossa, og det peikande pronomenet sossi.

Sossi lýt du gjère det!

sossi

slik, såleis
Sjå også adverbet sossi.

Sossi mykji snjór'e æ det lengji si' 'er hèv' vòri. Æ det sossi det ska' gjèrast?

sossi den / sossi dan

slik ein / slik ei / slikt eit

Sossi den sjau'e tenkte eg alli det va' å flytje! Sossi dan sjau'e tenkte eg alli det va' å flytje!

sossivóri

slik som dette her

Sossivóri vi' inkji èg have!

sóterói

doven, likesæl

Svein va' an fæl'e sóterói, det varte alli nåkå av mæ 'ó.

sótfedde

1. fjerne sot på innsida av omnen
2. feie pipa / skorsteinen

1. D'æ hǿgt mæ stålbosti itt an sótfedder.
2. Det æ greitt at kommúnen ordnar å sótfedde for adde.

sótfeddebuskji

busk av t.d. bjørk eller gran til å fjerne sot i omnen med (gjerne med ein knute i enden)

Finn di an sótfeddebuskji å sótfedd omnen, der æ 'kji trekk'e skapt í 'ó!

sótfeddekrók'e

1. krok til å skrape ut sot frå ein vedkomfyr
2. krok til å grave fram glør i omnen

1. Det vare bæri trekk'e fysst an brúkar sótfeddekrókjen å grèv'e út sót å oske.
2. Ska' an leggje 'ni omnen, æ det greitt å drage fram glǿ mæ sótfeddekrókjæ.

sóti

1. mørk sky
2. dorsk og doven

1. Der æ an sóti i sǿri i dag.
2. Tór va' an fæl'e sóti, 'an låg inni heile dagan. 

sott'e

1. roten stokk, vasstrekt stokk som ikkje vil flyte
2. kraftlaus kar, doven gut

1. Sottan vare jamnaste liggjandi etti i skógjæ.
2. 'Er æ nokle av dei sottó som æ dovne å inkji vi' gjère nåkå.

sóttehús

hus der det er mykje sjukdom

Sòme hús vorte kadda sóttehús si' der va' mykji sjúkdóm'e.

sotterår'e

gjennomvåt

Ette dei fæle flónæ, varte høytti sotterått, å laut barre liggje ti' néste dag'e.

sottròten

gjennomroten

Stokkjen æ så sottròten at an kan alli brúk' 'an ti' nòkå ting, inkji ti' vé'e agong.

sótvidd'e

1. vyrdlaus og sanselaus åtferd (td pga alkohol)
2. ekstremt vilter; bruka om folk og dyr
Sjå også steividd'e, stúvidd'e og vidd'e.

1. Åni va' plent sótvidd'e frædagskveldi, så fókk våre helst'e ræd' 'an.
2. Ungan sprunge plent sótvidde mæ da livdest. Kjýne sprunge plent sótvidde fysst bøykjen kåm.

sòve

sove

Mi såve lengji i gjårnótt.

sòve ti' sólan

sove til sola står opp

Eg sèt'e inkji vekkjaren, men sø̀v'e ti' sólan.

sòvóren

såvoren, slik
Sjå også sòden og sòein / sòan.

Sòvórne skó vi' inkji èg gange !

spa

"jamningssuppe" til jolematen i Setesdal; stuttare seiemåte for nepespa.

Spai smakar sérs godt jólepdagjen.
spae seg / spa seg

verte stint og tykt (bruka om "jamningssuppe" og spa)

Da brúka mjø̀l for å få spai ti' å spa seg.

spaedjúpn

jordlag som er så tykt som "bladet" på spaden

Det va' barre a spaedjúpn né'å bergji. Du lýt have a spaedjúpn moll for å setje epli.

spahòka

person med framstikkande hake; vert ikkje gradbøygt

Dei som æ spahòka sku hav' sterk'e vilji.

spahòke

hake som stikk langt fram

Èlí ha' så long å kvoss hòke at da kadda æ barre for "Spahòkâ".

spak'e

1. om husdyr: kjem i møte, er ikkje redde folk
2. om folk: medgjerleg og stillfarande
Sjå også skjarr'e som er det motsette av spak'e.

1. Spak'e saui æ greitt å have.
2. Åsmund va' spak'e i dag ette å ha' vòre så hågmælt'e i diskuskjónæ i gjerkveld.

spankjen

lang, tynn, spinkel

Haddvår æ så spankjen at det æ kallegt sjå.

spann

1. spark
2. spann
3. lengdemål (mellom sprikjande fingrar frå tommel til veslefinger)

1. Hesten gav mi a spann så eg héldt på å úvite.
2. I gamle dage ha da drops i sponn på kråmbúinn.
3. A spann æ det same som a spríkjelǿvd.

spannkjelle

kjelde til å setje mjølkespann i

D'æ greitt have spannkjelle fysst an vi' kjǿle mjåkkjí.

spare det

utsetje det, vente med det

Sku' mi ti' Rysstad nò, ell' sku mi spare det? Mi vi spare det ti' i morgó.

spatt (H)

reiskap av tre til å spreie gjødsla på støylsvollen med (med handtak og flatt i enden)
Sjå også slåre (V).

Fær eg låne spatti ditt?

spatte

1. når sauen trør hardt i bakken med eine framfoten, når han er redd / utrygg
2. person som går kvikt, lettsleg, ikkje så fort
Sjå også spytte.

1. Då eg kåm innat 'ó, spatta sauen.
2. Dèr kjæm'e Knút spattandi.

spéd'e

gasspedal
Sjå også spéde.

Spédan på sòme Toyótaa hav' vòr' lyksne ti' hengje sikkå opp den seiste tíí.

spéde

gi gass
Sjå også spéd'e.

D'æ greitt hav' spræk'e bíl'e, så tar' an alli spéde så fælt om an vi' kjøyre forbí.

spègjili

spegel

"Dèt va' enn greilèg'e kar'e!", sa 'an då 'an såg seg i spègjilæ.

speglehúr

spegeldør

Der æ véne liti i speglehúrin i Nórigâ'.

spéleg (H)
image

farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H).

Da æ spéleg, dei stóre motórsyklan.

spéleg / spélegt (V)
image

farleg
Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H)

Det æ spèlegt å kjøyre fórt itt d'æ glatt. "Passi dikkå, der æ spélegt for råsi dèra!"

spéleg / spélegt (H)
image

farleg
Sjå også adjektivet spéleg (H) og adverbet spéleg (V.)

D'æ spèlegt å gange fysst d'æ svikhålt.

spélèg'e (V)
image

farleg
Sjå også adjektivet spélèg (H) og adverbet spéleg (V).

Den håli ísen æ spélèg'e for fókk å dýr å motórkjøyregogni.

spengje

feste i hop fleire delar med td ei tunn metalplate (spong)

Førr'e spengde da skjíne fysst da brute da âv.

spenndau'e

fullstendig daud

Kjýrí låg spenndau.

spenne

avstivar, skråband i bygning

An lýt setje spennu i adde fíre hynnó i a reisverkshús.

spenne

1. sparke
2. gje rekyl (frå gevær)

1. Ånund spente ballen opp'å tòkâ.
2. A salóne spenner mest'e inkji.

spenne bjalkjen

sparke opp i ein takbjelke når ein står på golvet med den andre foten (helst under dans, leik eller kapping)

Det va' barre dei sprækaste som spennte bjalkjen.

spenne fótball

spele fotball

Å spenne fótball æ inkji så gåmål'e enn leik'e.

spenne seg

sparke foten mot td ein dørstokk når ein går inn gjennom ei døropning (gjev sterk smerte)

Eg húva fælt då eg spennte meg.

spergje

vanske, kamp, påkjenning, strev

Det va' nåkå fæle spergju då mi sill' hav' den stóri stúten på slaktebílen. Dèr ha' du sillt sétt på sperju, eg tenkte alli mi finge búskapen ive åne.

spergje seg ti'

øse seg opp for å ta i med alle krefter (for å greie noko som er fysisk tungt)

Karsten Warholm spergjer seg ti' fysst 'an ska' springe for fullt.

spergjetak

hard kamp, uvanleg stor påkjenning

Det kan var' spergjetòk ska' an prǿve å stagge an skjýr'e hest'e.

sperre seg ti'

"stramme seg til", gjere eit krafttak

"Eg laut sperre meg ti' for å få opp denna steinen", sa Jón.

spidant'e

skruen som ein dreg ut for å stille eit lommeur

Gunnår dróg út spidanten då 'an sille stidde klokkâ.

spidde

sløse, øyde opp (td pengar eller eigedom)

Gunnúv spidda garen, 'an va' så forøyelèg'e.

spík

1. tunnt/smalt trestykke
2. flat trepinne til å ha vepten på når ein vev (i staden for skyttel)

1. Vi' du tægje mi ti' a spík ti' å leggje midjom? Spíka æ godt nǿri ti' gjèr'å mæ.
2. An lýt have a spík ti' kvære litæ.

spíke

vere tvilsamt, vere i knipe

Det spíka hardt at 'an greidde seg.

spike seg

slanke seg

Eg hèv' spika meg, så eg hèv' vorte reint for tjurr'e!

spikekjø̀t

spekekjøt

D'æ spíkji om spikekjø̀ti æ spikji endå!

spikjen

speka (om kjøt)

Kjø̀ti æ spikji fysst det æ salta å hèv' hangje oppi lengji.

spíkji

så vidt, tvilsamt (vert ikkje gradbøygt)

D'æ spíkji om det vare høying i dag. D'æ spíkji om mi røkkje å vare færig'e mæ desse forsagdæ i dag.

spikkefót'e

raklar på bjørk

Fysst det ligg'e spikkefǿta på snjóræ, æ det létt å sjå at da líkne på fuglefǿta.

spikkjeband

kornband for småfugl

Det va' helst'e ti' jóle det varte sett opp spikkjebond.

spikkji

ord bruka om meis og spurv
Sjå også snjóspikkji.

D'æ gama fysst an hèv' mange spikka rundt húsí om vetren.

spikåri

"tøysekopp"

"Din spikåri du æ, Tór!", sa Gunne.

spil

1. spetakkel
2. spel

1. "Det æ a spil som da stelle sikkå út i verdinn i dag!"
2. Flí mi spili så ska' eg spile fyr' dikkå! Sku mi spile sjakk, ell' a anna spil? Eg hèv gjårt mi a spil ti' å drage stokkan innât.

spilandi

veldig fint / bra; bruka m.a. om situasjonar og ting

Det va' enn spilandi bíl'e du hèv' kaupt di!

spildre

tunn trespile; ord t.d bruka i samband med veving

Spildrun ljóte vère beine å slétte.

spildretili

golv for sau eller geit (laga av smale planker med opning mellom kvar av dei, slik at lorten kan sleppe gjennom og ned i gjødselkjellaren)

Sauin gange på spildretili i staden for på taddi.

spile

1. gå konkurs
Sjå også fjukfærug'e og ví'åsen.
2. spele instrument, spele td brettspel
3. leike seg
4. bruka i uttrykket spile opp

1. Handelsmannen spila tvæ vendu.
2. 'U spila så vént at tårun runne.
3. Den som æ frísk'e, gla'e å ung'e, spilar si i arbei' au.

spíle

strekkje

Eg spílar opp skjinni på veggjæ. 'U spíla út trøyâ mæ 'ú turka. Kvæ æ det som hèv' spíla sokkan sí hèra?

spile jeppi

knivleik 

Å spile jeppi æ enn viss'e måti å "leike" mæ níva på.

spile knaus

same tyding som munkast

Mi spila knaus i gjerkveld.

spile opp

verte svært sinna, rase
Sjå også spile.

Av å ti' spile da opp út'å fótballbanâ.

spilketili

golv for sau eller geit (laga av smale planker med opning mellom kvar av dei, slik at lorten kan sleppe gjennom og ned i gjødselkjellaren)

Spilketili å spildretili æ tvau órd for di same.

spillgalen

1. alvorleg sinnssjuk
2. svært "gal" (ha tankelaus framferd)

1. Sòme spillgalne vorte nøydde ti' på Eik.
2. Eg meine du æ spillgalen som steller deg sossa!

spillgali

heilt gale, spinngale

Detta æ spillgali, di du seii!

spillnakjen

heilt naken

På nudiststrendó springe da visst rundt spillnakne, sa Gýrí.

spillný'e

heilt ny

Den spillnýi Merc'en enni Tóne æ a sýn å sjå.

spillsjúk'e

spedalsk

Sòme i Nòrik vurte au spillsjúke.

spillsjúkji

spedalsksjuke

Spillsjúkjen va' inkji úkjend'e i gåmó tíd hèra i landæ, hell'e.

spinnarestól'e

stol som vart bruka når ein sat og spann

Spinnarestólen eg hèvi, æ så lagelèg'e innmæ rokkjen. Spinnarestólen i Ròtunn æ an kjistestól'e, dèr æ gjengju i sætæ.

spinne att'å varpi

når ein spann garn til renning skulle ein tvinne hardare og rokkehjulet skulle svive til venstre

Å spinne att'å varpi varte aila 'ell fysst an sille spinne ti' vept'e.

spíre

1. sau med horn (spælsau)
2. lang hårlugg (vanleg for karar i eldre tid).

1. Det æ sjella sjå spíru nò, bǿndan hav' avla da vekk. Den lisle spírâ kåm alli heimt' av heiinn.
2. Ånund Ríkjæ va' ein av dei seiste som ha' spíre i Valle.

spirkle

"rote", "grave", "pirke"

Ko æ det du spirklar etti; èt nå! 

spirvili

liten og tunn mann
Sjå også spirvl'e / spirvli, spirvle og spirvlen.

Åsmund va' an spirvili, líten å létt'e, men fórt fram kåm 'an.

spirvl'e

mannsperson som er tunn og liten av vokster
Sjå også spirvili, spirvle og spirvlen.

Den spirvlen kan inkji vèr manti nåkå!

spirvle

kvinne som er tunn og liten av vokster
Sjå også spirvl'e / spirvli,spirvili og spirvlen.

Birgjitt æ a spirvle, men spræk æ 'u.

spirvlen

person som er liten og tynn
Sjå også spirvl'e / spirvli, spirvili og spirvle.

Torbjør æ spirvlnare 'ell syste sí.

spíssbúri

skøyar, filur, morosam person
Sjå også sveggji og svaddi.

Haddvår ha' allstǿtt vòr' enn spíssbúri.

spísslé'i

liten og ofte fabrikklaga hesteslede (bruka til persontransport)

Spísslé'en åkkå æ svårtmåla.

spit

strikketøy

Spiti mitt ligg'e i korgjinn; lagelegt å take ti' kverr dag'e. Dèt va' a vént spit du ha'.

spitakkel

1. bisn, særsyn, "skandale" (bruka om td oppførsel og påkledning)
2. bråk, larm

1. Det va' a spitakkel at inkji han fekk lǿn som dei hí. Det va' a spitakkel å sjå dei útklædde dansaran på fjærnsýn.
2. Det varte a fælt spitakkel då jólebassan kóme trampandi inn i stògâ.

spitakkelsi

1. "fæl" utsjånad (td person)
2. bisn, særsyn, "skandale", bråk

1. "Det æ a spitakkelsi å sjå gúta mæ langt hår", sa Bjynn.
2. "Det va' a spitakkelsi at Trump varte våld'e ti' president'e att'e", krauna Jón.

spitari

person som strikkar

Targjær va' så sérs gó'e an spitari, men så ha' u spita mykji i adde år.

spite

1. kile til å feste øks eller ljå til eit skaft
2. lang og tunn jente
Sjå også verbet spite.

1. Einér'e varte jamt brúka som spite.
2. 'U va' a spite i oppvekstræ, men 'u rétta seg ette kvert.

spite

1. strikke
2. setje kile i ein reiskap (td øks)
Sjå også substantivet spite.

1. Tóra sat å spita fysst 'u inkji ha' nåkå anna å gjère.
2. Hèv' du spita øksí?

spite av sneisinn

"laus på tråden" (om kvinne)

Om æ "Slarve-Vilborr" sa da at 'u spita av sneisinn.

spitegån

strikkegarn (bruka berre i eintal)

Spitegåni hèv' vòre úmisselegt ti' adde tí'i.

spitehókk'e

brei jernring (til å feste ljåen til orvet med, med ei spite innafor holken)

Att i staden for a reim kan an brúke an spitehókk'e.

spiteplagg

spøta plagg

Mæ hondó smøygde oppunde spiteplaggjæ stó' 'u å blåfraus.

spitetrøye

strikkejakke

Lúsetrøyâ æ den mest kjende spitetrøyâ.

spitetrå'e

tråd av spøtegarn

"Hève du an spitetrå'e så eg kan snyrpe att'e detti hòli?"

spjankji

mygg
Sjå også mýtt, mýhankji og viglemýtt.

An spjankji æ det same som an mýhankji, kadda sò for lǿglegt.

spjatt (H)

tjukk trestav til å spreie møk med

Eg lýt få 'an Ånund ti' å gjère mi a nýtt spjatt i morgó.

spjatte

sprade (nedsetjande uttrykk)

Byklaren gjekk å spjatta ette vègjæ, å va' viktig'e.

spjong

måleeining; avstanden mellom tommelen og peikefingeren når ein sprikjer med fingrane det ein greier
Sjå også spríkjelǿvd.

Hòli lýt vère a spjong breitt.

spjót

1. spjut
2. "spjót" i enden av eit "kuptelekkji" til blåkupte

1. Da kaste kalleg langt mæ spjótó i ídrottæ.
2. Kuptelekkji mæ spjót æ gjårt av sylv.

spjøll

1. spjeld, t.d. i pipa
2. den trekanta plata som vart bruka til å tette att pipeopninga i åren
3. tøystykke for å utvide eit kledeplagg, helst under armane
4. liten jordlapp

1. D'æ viktigt at spjølli æ tétt fysst an sótfedder.
2. Spjølli i kjeddaræ æ gjårt av tré mæ a blekkplate oppå.
3. Mamme sette inn a spjøll i skjortunn mí.
4. Midjom dei stóre steinó nunde reininn æ der a spjøll der mi så næpefræ. Der vare så véne nåkå næpu.

spjørr

1. klut som ein sveiper kring foten på ein hest før ein set på trjugane
Somme seier "trjúgspjørr"
2. lita jente
3. fotklut

1. Spjørrin æ góe å have innafor trjúgan så inkji hesten makar seg.
2. Dèt va' a lítí, snill spjørr!
3. Vallmålssokkan våre forotta fót'e, å då brúka da spjørri ti' å pakke inn fǿtan mæ.

spjåkk'e

spjelk, førebels reparasjon av skade på td reiskap

Den spjåkkjen eg gjåri på slé'â, héldt ti' eg kåm heim'tt'e.

spjåkke

spjelke

Doktaren spjåkka fóten 'ass Lidvår dèr 'an ha' bròte 'an av. Mi ljóte spjåkke att'e denne grindí som stúten drusti!

spjåkle

tunn jente
Sjå også spjåkli.

'U æ a spjåkle, å vare alli aila.

spjåkli

tunn mann
Sjå også spjåkle.

Den spjåklen treng'e mykji mat'e, for 'an æ så úfrédelèg'e.

spjårøygd'e

store, utståande augo; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sprjånøygd'e.

Spjårøygde æ helste det same som å vèr' kúløygd'e.

splott'e

liten bit av eit eller anna; kan vere alt frå eit tøystykke til ein jordteig (gjerne forma som ein trekant, kvasst i eine enden)

Eg treng'e barre an líten splott'e av tøyæ. Marí déla frå an splott'e av skógteigjæ sí.

spóe

eit spadetak (ein full spade med masse, jord el)

Eg treng'e a spóe ti' oppi denne simentblandâ.

spòl'e
image

vevnadsremse til td kjørkjetjell ("kjørkjetjeldet" var samansett av to "spòla")

Ruggun have tvei spèli.

spóle
image

1. spinne (hjul, dekk)
2. spole

1. Bílen spóla på ísæ så det vrei 'an 'å tverke.
2. Vi' du spóle gån på denne skuslâ?

spón'e
image

1. treskei til å ete med
2. takspon (saga)

1. 'U sette spǿnin opp i spónelai.
2. Den lisle høybúí va' tekt mæ spón'e. Spónen va' saga tyndri i dei eine endâ. An kunna brúke antel osp 'ell sei'vaksí grån ti' flís' som va' kløyvd, ell' saga spón'e, på a tòke.

spón'e i kverrt spa

lyt blande seg inn i alt, vil vere med på alt (negativt ord om frekk og pågåande person)

Dreng vi' vère an spón'e i kverrt spa.

spónela'

stativ til å setje treskeier i (spón'e)

Der va' spǿni for små å stóre i spónelaæ, å sòme våre vént útskorne.

spong
image

1. metalplate bruka til å binde i hop noko som har broste
Somme seier "jinnspong".
Sjå også spengje og kjingji.
2. isbru (som ein har laga over ei elv)
Sjå også vende spongjinn

1. Eg sette a spong på kjåkkjen, dèr 'an ha' fengje skaen.
2 Spongjí æ så sterk at an kan kjøyre ivi.

spongutt'e

brunstripete, prikkete

Fagrós æ spongutt'e 'å síó.

spòni

garn som er spunne

'U sat jamt mæ rokkjæ, å der va' mykji spòni ett' 'enni.

sponn

avstanda mellom tommetuppen og veslefingertuppen når ein spriker med dei (same som ei spríkjelǿvd)

Denné paden æ tvæ sponni brei'e.

spòresýe

støypt sølje med stjerneform (med ein glatt eller tvinna ring under)

Spòresýâ va' rend, å forma som a stjynne.

spòrhauk'e

tårnfalk

Eg såg ette spòrhaukjæ kjíkeræ mí.

spòrhòl

hol på orvet der taggen på ljåen vert sett i

Fysst spòrhòli æ for rómt, æ det vóndt å feste ljåren.

S-pòsi (H)
image

handlepose i plast (ordet kjem av "samvirkelags-pose", men vert i Hylestad bruka om dei fleste handleposar i denne bestemte storleiken)

Eg fylte fíre S-pòsa mæ tómflasku å reiste hít'å Búí å panta.

spradde

1. sprelle med føtane
Sjå også spraddebassi og spradden.
2. ivrig til å kome i gong, kan ikkje vere i ro
Sjå også tradde.

1. Inkji spradd sossa; eg fær alli av di dei våte leistan.
2. 'An va'ǿr'e at 'an barre stó' å spradda.

spraddebassi

uroleg, fortfarande, hyperaktiv (om liten gut)
Sjå også spradde.

Spraddebassan æ kalleg úrólège.

spradden

uroleg med føtene eller sporden

Sauen va' så spradden at Knút varte mest'e fast'e mæ å klypp' 'an. Fiskjen va' så spradden at 'an datt ó' hondó mí.

sprakk'e

1. mygglarve, insekt i vatn, er berre i stilleståande, og ikkje i rennande vatn
2. vert sagt om småvaksne gutar / karar
3. makk som til dømes kan finnast i gammalost

1.Der va' fullt av sprakka i tjynninn. Ungan tótte gama å sjå på sprakkan i vassbyttunn.
2. Arne, den lisli sprakkjen, va' den sprækasti i klassâ.
3. Bjynn líka ost'e mæ sprakka í.

sprang

sprang (Ubunden form fleirtal vert bruka i overførd tyding. Sjå det andre dømet).

Dèt va' a langt sprang 'an fekk ti' i mótvindæ. Der va' slig sprong ett' 'enni Rannei.

spreklutt'e

prikkete (små prikk; om td geit og fugl, men ikkje om td sau, ku og hest)

Gjeití åkkå æ spreklutt.

spréle

spreie, røyte

Nò hèv' eg spréla lórten så godt eg kan.

spréndrite

diaré; bruka berre i eintal

Dèt lisle lambi æ så tuskelegt, det hève spréndritâ.

sprén'e

sprut, stråle (td vatn)

Sprénen stó' midt 'å dei sund'erusta vassrøyræ.

spréne

sprute med konsentrert stråle

Vatni spréner 'ó hageslangâ.

sprengje

sprengstoff

Dei gamle ha' 'kji gogni ell' sprengju ti' det, så steinan finge liggje som da ha' lègji.

sprette

sprette
bruka i uttrykka sprette ifrå og sprette fyri
Sjå også sprette si og det andre verbet sprette.

Eg hèv' sprett mæ desse ball'e i enn heil'e tími nò!

sprette

1. knipse av garde (td papirkule eller ert)
2. sprenge ein stein i større blokkar
Sjå også det andre verbet sprette.

1. Knút va' gó'e ti' sprette mæ papírkúlu.
2. Hèr ljóte mi have an gó'e la'ningji for å sprette denné steinen.

sprette frå

løyse skjækene eller anna reidskap (frå hest)
Sjå også sprette og sprette fyri.

Tarjei sprette frå, å leidde hesten inni stadden.

sprette fyri

feste skjækene eller ein reiskap til hesten
Sjå også sprette, sprette ifrå og hesterei.

Den gamle merrí gjekk så greitt inni skjækan, så det va' létt å sprette fyri.

sprette si

hoppe og sprette
Sjå også sprette.

Lombí sprette sikkå å hoppa hågt oppi luftí då da kóme út fyste dagjen om våri. Gútan sprette sikkå på dansetilæ. 'An sprette si ive grindí.

sprette 'å fjødd

når sola kjem opp på fjellet om morgonen
Sjå også fjødd.

Itt sólí sprett'e 'å fjødd, kan an inkji sòve leng'e!

sprette 'å nogl

få naglespretten

Det va' så kaldt 'å hondó at eg spratt 'å nogl.

sprettereim

lerreim med spenne (td bruka som sokkeband)

Sprettereiman æ om lag an tommi breie.

sprettetrodd

bille som sprett når dei ligg på ryggen
Somme seier "sprettedýr".
Sjå også trodd.

Ungan tikje gama sprettetroddó, da leggje da på ryggjen, å sjå om da greie å kaste sikkå rundt.

sprettfærig'e

heilt klar (til å td reise)

Nò æ mi sprettfærige ti' å take út ti' heis.

spretthogge

"Mønster" i magetægde stokkar i ei stoge (Eit mønster (ofte "fiskebein") etter øksa på flatsida av ein tømmerstokk eller planke i hus. Øksa har tjukt og rundforma blad. Ein øksar med stutte hogg, slik at mønsteret vert tett. Det er vel ei form for dekorasjon).

Øksí spratt út for kverrt hogg, å mynstri varte tétt, itt an spretthoggje stokkjen.

spretti

1. hekte i livreim
2. hekte til sokkeband (lerreim); til kvinnebunaden i Setesdal

1. Karmennan ha' júre mæ úvande å sterke spretti itt da arbeidde út'å teigjæ om sommåri.
2. Spretti va' av sylv å sérs vént gravi.

spretti å spròta

sokkeband av lerreimar med sølvspenne (bruka i den kvinnelege setesdalsbunaden)
Sjå også spretti og spròta.

Spretti å spròta æ gjåre av sylv, å gravne.

sprettingji

spretten kar

Jón va' an sprettingji, å sterk'e va' 'an au.

sprík'e

dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden

An lýt hengje stakkan på an trévond'e å sjå etti at spríkjin liggje greitt.

spríkje si mæ

syne seg fram, briske seg med

I gjår spríkte Ingjer si mæ dei nýe stakkó. Den som gjeng'e spríkjer si æ helst'e grumm'e.

spríkjelǿvd

lengdemål, avstanden mellom ytste fingertuppane på ei hand, når ein sprikjer med fingrane
Sjå også spjong.

Nò æ dalebuksun mí a spríkjelǿvd for stutte.

spríkjenòs

nase som er smal oppe i rota og som blir vidare nedover

Såvi hèv' a kallèg spríkjenòs.

spring

gummistrikk av ymse slag

'An kaupte si nåkå spring ti' å stelle si sokkebond.

springaren

diaré
Sjå også drita, laust liv (V) og lívsýkji.

'An fekk springaren, å laut nøyte seg.

springband

sokkeband, elastisk, med gater i, ca. 2 cm breidt

D'æ greitt mæ springbond ti' å halde sokkó oppi.

spring'e

vasskran; bruka berre i eintal
Sjå også springvatn.

Två deg unde springjæ, Titta!

springe

1. springe
2. bruka i uttrykket springe sprong, pærâ spring'e og kjylen spring'e

1. Eg hèv' alli sétt sò sprungji.

springe eitt

hoppe lengdesprang

Han som sprang eitt lengst'e, varte kulten.

springe ette jentó

jakte etter ein kjærast (om gut)

Gútan springe ette jentó, men nò kan det au vère omvendt.

springe handikapp

to og to spring og kappast om å kome fyrst i mål

Åni å Tor sprunge handikapp 17. mai.

springe i stògó

gå vel ofte til grannar for å tale om kvelden

No i åkkås dage æ det 'kji så vanlegt å springe i stògó som det va' fyrr'e.

springe skjýrt

springe utan kontroll, fordi hesten er livredd; bruka om hestar
Sjå også skjýr'e og skokleskjýr'e.

Hesten sprang skjýrt i reiunn, å stoppa 'kji førr'ell 'an varte hangandi i a gjæri.

springe sprong

samleord for lengdesprang (td stille lengde, lengdesprang, tresteg)
Sjå også springe.

Gútan spring'e sprong, å jentun lakke.

springe stein'e av steini

hoppe frå stein til stein (uttrykket er ubunden dativ)

Jentâ sprang stein'e av steini ive åne å alli hevla mæ.

springe ti'

ta ut i full fart

Ungan sprunge ti' då lésmannen kåm inni túni.

springevatn

innlagt vatn i hus frå vasskjelde med sjølvfall (vert òg bruka om innlagt vatn med kunstig trykk); bruka berre i eintal
Sjå også spring'e

Springevatni fraus mangestad i vèt'e.

springgjúre

lerreim som held hyvri fast (går frå eine sida av "hyvri" til andre sida av "hyvri"; under bringa på hesten)

Springgjúrâ held'e hyvri på plass.

springji

travelt

Mi ha' det kalleg springji då mi flutte inn i nýe hús.

springlív

liv eller vest som ein fester stropper i; til å halde oppe sokkane

Det va' helst'e kvendí som brúka springlív.

sprinse seg

vere rask i rørsle og fint kledd (om jenter og kvinner)

Jentungan sprinsa sikkå úti om våró i undestakkó.

sprinsen

rask i rørsle og fint kledd (om jenter og kvinner)

'U kåm nórigjænom så sprinsí å vé'. Sòme jentu æ sprinsne i stakka.

sprit

lita jente (opp til om lag 3 år)

Di lisle spriti gjekk sjåv opp dei bratte kleivan.

spritt

sprit, brennevin

Eg meine detti æ púre spritt du hèvi!

sprjånøygd'e

1. store, bjarte, strålande augo; bruka helst om jenter
2. store og stirande augo (under nervøsitet, redsle og påkjenning)
vert ikkje gradbøygt
Sjå også spjårøygd'e.

1. 'U va' så sprjånøygd å vé', Jórånd.
2. Steinen va' så tung'e at eg varte sprjånøygd'e då eg lypte på 'an.

spròti

sylvspenne i enden av lerreima i "spretti å spròta"

Spròten æ pynt på leirreimí som da brúka som sokkebond ti' stakkó.

sprunge

sprekk

A sprunge kan vère an òpen sprekk'e i bergjæ.

spruns

1. loket i midten av eise- / omnsringane
Sjå også omnsring'e og eisering'e.
2. luka til eit lite hol i stovegolvet der potetene vart tømde ned i potetkjellaren
3. korken / tappen i ein øldunk
Somme seier spuns.

1. Det æ greitt å hav' an krók'e ti' å take av sprunsi. Sprunsi datt néd i oskâ.
2. Papa fǿre sprunsi n'i kjeddaren.
3. Sprunsi æ ti' å sleppe inn luft itt an tappar út.

sprækingji

sprek kar

Kjètil va' an sprækingji mæ 'an va' ung'e. Kòss æ det mæ sprækingó på Heddi?

sprøysse

sprosse

Der va' støyglège sprøyssu i dei glasæ.

sprøyte

1. jente som vil vise seg og går på ein spesiell måte når andre ser det
2. sprøyte
Sjå også verbet sprøyte, sprøyte si, sprøyten og spǿne.

1. Gýró va' slig a sprøyte fysst 'u va' på stimnu.
2. 'U fekk a sprøyte då 'u sill' trekkje vísdómstonní.

sprøyte

1. sprute
2. lakkere, omlakkere
3. bruka i uttrykket sprøyte si
Sjå også substantivet sprøyte.

1. Ungan sprøytte vatn på kvorairne.
2. Vi' du 'kji snart sprøyte Merc'en din?
3. Jentun æ úti å sprøyte si i kveld.

sprøyte si

bruka om person som vil vise seg (og går på ein spesiell måte når andre ser det)
Sjå også sprøyte, sprøyten og spǿne si.

Da sprøytte sikkå å gjinge.

sprøyten

person som vil vise seg (og går på ein stolt måte når andre ser det; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sprøyte si, sprøyte og spǿnen.

Den sprøytni karen vi' sýne seg.

språk' å rǿe

tale muntert og godt (tale morosamt, lett og mykje)

'U va' så fæl ti' språk' å rǿe, Gró. Taddeiv va' så fæl'e ti' språke å rǿe, mi tótte så gama itt 'an kåm ti' åkkå. Tjóstóv sat i omnskrónæ å språka å rǿa, å mi ungan tótte det va' så gama å høyre på 'an. Gývi va' så fæl ti' språk' å rǿe, 'u ha' det ifrå góme sí.

språke

flørte

Òlâv bigjynte tí'legt å språke mæ jentó.

spúrdag'e

1. etterspurnad, marknad for
2. nyss (få greie på)

1. 'Er æ slig spúrdag'e ette' skóterklæi nò ti' jólæ. Det æ 'kji spúrdag'e ette håge hatta lenge.
2. Eg fekk spúrdag'e om at 'er æ så billige næpu å få på búinn. "Ja, så dúlt hèv' 'an ti' mi gjengji at få hav' spúrdag'e på 'an fengji". (Stevline)

spúrvís'e

bruka om nyfiken og vitekjær person som spør og grev mykje etter nytt (vert rekna som positivt eller negativt)

Du må 'kji vèr' sossa spúrvís'e! Ungan kunne vère spúrvíse, da vi gjinni lære.

spyrje på forstand

eksaminere elevar i kristendomsfaget (presten gjorde dette, som del av konfirmasjonsførebuinga)

Presten spúre åkkå på forstand di åri mi gjinge låse.

spýslite

trong til å kaste opp; ved sjukdom eller sterke sanseinntrykk

Då eg såg det kadaveri fullt av makk'e, kåm eg i spýslitâ. Kjenner eg an våk'e å sterk'e lupt'e, vare eg i spýslitunn.

spýte

spytte

Sòme spýte på brýni itt da sku brýne ljåren. Sòme spýte n'i hendan fysst da sku take a tungt lypt.

spýtekopp'e

emaljert jernkopp med laust lokk til å spytte tobakk oppi (tóbakkssykle)

Svei'kadden velte si på divanæ, å spýtte n'i spýtekoppen av å ti'.

spytte

bruka om rakrygga og velkledd person som gjerne går raskt og med stor spenst
Sjå også spytten og spatte.

"Sjå den jenta som gjeng'e å spyttar ette vègjæ!", sa Gunnår.

spytten

1. bruka om person som går lett og ledig
2. velkledd
Sjå også spytte.

1. Såvi æ allstǿtt så spytten fysst an sér 'an ette vègjæ.
2. Eg tikje eg var' så spytten i dei buksó. An vare spytten ti' fótan fysst an hèv' smale buksu.

spæk

avfall etter øksing

Der va' fullt av spæka rundt hoggestabben.

spæk'e

høvelspon

Spækjin æ góe gjère 'å mæ.

spækje

å prøve å gjere husdyr spake, ved å gjeve salt, klø dei o.a.

Det æ viktigt å spækje dei lombí an vi' fǿ.

spække seg

varme seg og kose seg (innmed omnen eller ute i varmen)

Da spækka sikkå rundt omnen, for da kóme inn'tt'e så frosne.

spænili

vriden bjørkevidje med lås, bruka til mange føremål

Spenla æ hǿge ti' mangt. An lýt helste vrí'e vidjun i håbballæ.

spænóli

jernbolt eller jernstong som er fest i kvernkallen og sigli og driv ivesteinen rundt

Spænólen stend'e på toppæ av kaddæ å dèr æ sigli fest, som drív'e ivesteinen rundt.

spǿkje mæ

tøyse med

Detti æ så alvårlegt at det æ 'kji ti' spǿkje mæ.

spǿkrí

spøkjelse (overnaturleg vesen)

Førr'e tóttest fókk sjå spǿkrí jamt å samt.

spǿne

1. spor / "sår" på marka / jordoverflata
2. jente som går på ein stolt måte for å vise seg fram, "stasjente" (vart ofte oppfatta negativt)
Sjå også verbet spǿne, spǿne si, spǿnen og sprøyte.

1. Eg såg fæle spǿnu ette' elgjó.
2. Den spǿnâ trúr at 'u æ nåkå!

spǿne

1. rote opp grasmatta på marka
2. rive opp noko, med handreiskap, t.d. greip
Sjå også substantivet spǿne.

1. Da spennte fótball å spǿnte opp heile plænen.
2. Mi spǿnte taddi heile dagjen, ti' mi våre blindtròta.

spǿne si

kvinne som går på ein finsleg måte (slengjer med stakkeskóren)
Sjå også spǿne, spǿnen og sprøyte si

Da gjinge å spǿnte sikkå ette' vègjæ.

spǿne út augó

1. trykkje ut augo på eit koka sauehovud (til middag)
2. trykkje ut augo på folk i slagsmål

1. Ti' nóss spǿnte eg út auga 'å sauehòvú'æ, å så laut eg take út augnesteinen førr'ell eg åt det. Spǿn út augó, å vèr' inkji blaug'e, sa byklaren mæ da åte sauehòvúd.
2. Pål fekk spǿnt út di eine auga i a slagsmål.

spǿnen

person som går på ein stolt måte for å vise seg fram
Sjå også spǿne si, spǿne og sprøyten.

Jón va' så spǿnen at det va' plent lǿglegt å sjå mæ 'an gjekk.

spørje

spørje

Spørji å gravi 'kji sossa, bonn! An spyr'e 'kji om nòkå an veit at an alli må.

spǿrte

vanske, dragsmål, kamp, motstand eller motgang i livet som må overvinnast, både konkret og i overført tyding
Sjå også verbet spǿrte.

Eg ska' seie Tór hèv' stae út spǿrtun i lívi.

spǿrte

gjere motstand; både konkret og i overførd tyding
Sjå også substantivet spǿrte.

'An spǿrta imót så lengji 'an kunna. Stúten spǿrta imót då da sill' hav' 'an inn i fjósi.

spåbein

stort flatt bein i bogen på eit dyr

Spåbeini æ nòkå mjúkt kring kanten.

spåhǿne

marihøne

Spåhǿne æ a anna órd for åkhǿne, å mi bonni brúka 'æ ti' spå veiri mæ.

spåke

skreve umedvete når ein sit (bruka berre om jenter / kvinner som har kjole / skjørt / stakk på seg)
Sjå også skjæpe.

Inkji sit å spåk såssa, Titta!

spåne

1. skrå-avstivar (noko som spenner imot)
2. fjøl til å spane ut skinn av td rev eller mår (når dei er bægflette)

1. Eg sèt'e spånu i kverrt hynni i húsæ.
2. Spånun måtte passe godt ti' skjinnæ.

spåne út

presse ut, stramme 

Såvi spåna út den nýe trøyâ sí så det varte inkji samelegt.

spår'e

1. bakenden på ormen / fisken / skia
2. attarst i ein sledemei (på høyskógsslé'i)

1. Tarjei tók ormen i spåren å rist' 'an. Fysst an gjeng'e langrenn, å vi' gange forbí an anné, slær an kranen 'ni spåren på dei fyri.
2. Spåren stakk nòkå attom stabbondí.

spåreike

spasere på ein spradande måte

'An æ út'å vègjæ å spåreikar kverr dag'e.

stabband

"trenaglar" (i seinare tid jernskruvar; tett på sida av kvar fjetre på slede)
Sjå også stabbandsnåvåri.

Stabbondí halde slé'â ihóp.

stabbandsnåvåri
image

navar (jamtjukk, til å bore hol for stabband i slede)

An hev' brúk for stabbandsnåvåri fysst an ska' setje stabbond i an slé'i.

stabbe

tykk og stuttvaksen jente eller kvinne
Sjå også stabbi og stabben.

Targjær va' a stabbe då 'u va' lítí, men då 'u vóks ti', vart' 'u plent passeleg fata.

stabbeina

uvanleg rette bein (ikkje kalvbeint eller hjulbeint¨)
Sjå også kåvbeina og kanne njó.

Den som æ stabbeina æ inkji antel hjúlbeina 'ell kannar njó.

stabbeleg (H)

stuttvaksen og støyg person

Den stabbeleg bestelanden greidde da inkji få i velten.

stabben

lubben, tykkfallen
Sjå også stabbe og stabbi.

Svein va' stabben mæ 'an va' líten, men nò æ 'an helst'e tjurr'e.

stabbendingji

navar (jamtjukk, til å bore hol for stabband i slede)

Stabbendingji æ di same som stabbandsnåvåri.

stabbestein'e

"fenderstein" i vegkanten

Stabbesteinan våre góe å have dèr det va' bratt 'å lénæ å' vègjæ.

stabbi

1. tykk og stuttvaksen gut eller mann
Sjå også stabbe og stabben.
2. stabbe

1. Tarjei hèv'e allstǿtt vòre an stabbi.
2. Stabban halde oppi stópp'úsæ.

stadd'e
image

Stall (Romet i lǿâ der hesten er. "Stadden" kunne også vere eit eige bygg / tilbygg i tilknyting til "lǿâ" i eldre tid)

I Níga' ha' da tvei hesta i staddæ.

stadde

1. setje hesten på stallen
2. pisse

1. An lýt stadde hesten ti' kvelds.
2. Det va' inkji allstǿtt at hesten stansa fysst an stadda.

stadd'e

situert

Ånund va' væl stadd'e ette húsebrannæ, for 'an fekk så mykji hjelp.

staddedynn (V)

1. stalldør
2. buksesplitt

1. Staddedynní æ håg å støyg, å vender út mót túnæ.
2. An lýt allstǿtt sjå etti at staddedynní inkji æ òpí.

stad'e

stad, plass

Kò' mange stada hèv'vòr' i dag?
stâen

passeleg moge, klar til hausting (om gras og korn)

Konnåkren æ passeleg stâen nò, så mi kunne bigjynde å skjère. Mi vi slå dǿlí nò, for 'u æ stâí.

stage klyví (H)

Bruka om band til å stramme klyva over ryggjen på hesten slik at ho ikkje låg inn mot kroppen og gnaga.
Det var ein fordel å vere ein person på kvar side til å lyfte litt på klyvmeisane når ein stramma tauget.
Sjå også klykkjeband (V).

Det va' greitt vèr' tvei fysst 'an sill' stage klyví.

stagge

få til å ombestemme seg, roe ned

Det va' lengji førr'ell da finge stagge hestæ, som ha' sprungje skjýrt. Tór va' fudd'e å ville slåast, men da finge stagg' 'ó.

stâi

fast og samanpressa "lager" med td høy eller korn
Sjå også høystâi, konnstâi, lauvstâi og lórtestâi (H).

Fysst våri kjæm'e, æ det sjella at der æ etti nåkå høystâi i lǿunn.

stâigt

kram snø, seigt og tungt sledeføre, snøen klabbar fast på meiane (vert ikkje gradbøygt)

Då mi sille heim'tt'e, va' det så stâigt at mi lute hjelpe hestó opp Storrdalen.

stake

1. skuve seg fram (med td stake / stav / åre)
2. klare, greie

1. Der va' så grunt dèr da ródde, at da staka sikkå i land.
2. An lýt stake sorgjí om 'u æ vónd. Eg stakar 'kji å vèr' eisemadd'e for lengji.

stake det

halde ut, greie noko vanskeleg (t.d. sjukdom)
Sjå også stake.

Eg trúdde alli 'an kåm ti' stake det, ette dei fæle sjúkdómæ.

stakk'e

1. stakk (setesdalsbunad)
Sjå også rétte klæi og daleklæi
2. høystakk

1. Èg gjekk i stakka då eg varte konforméra.
2. An stakk'e lýt stande dèr det æ tjurrt å dèr det inkji legg'e seg så mykji snjór'e.

stakkejente

jente som går i stakka (om lag 5-15 år gammal)

Jentun vorte kadda "stakkejentu" ifrå da våre fír'-fem år, å ti' da vorte konforméra. Stakkejentun gjinge barre mæ kvítstakk'e.

stakkekvendi

kvinne som går i stakka
Somme seier "stakkekåne".

D'æ sjella sjå stakkekvendi nò ti' dags.

stakkeskór'e

den nedste og stive delen av setesdalsstakken

Stakkeskóren æ tung'e å saume.

stakkesprík'e

dei to rundingane bak på stakkane i setesdalsbunaden

An lýt hengje stakkan greitt opp så at stakkespríkjin halde sikkå.

stakkskór'e

den nedste og stive delen av setesdalsstakken

Stakkskóren æ sett'e ihóp av stakkslistí, kvåran å neiri å evri skóren. An stakkskór'e lýt skjæle néd'tt'e.

stakkslíne

brodert ulltøyremse øvst på stakkane framme i setesdalsbunaden

Eg fekk 'kji færige stakkslínun i tí'i.

stakkslist

nedste del av stakkskóren (som på svårtestakkjen har grøne, raude og svarte "stakkslistar" av klæi, og på understakken tre svarte listar av klæi)

Fysst stakkslistan våre útslitne, laut an liste opp'tt'e stakkskóren.

stakkslunn'e

nedste delen på ein høystakk

Det va' viktig at stakkslunnen va' godt lagd'e.

stakkslåtte

arealet som trongst til å hauste nok høy til ein full høystakk på heia

På heiinn tala da om stakkslåttu, men da ha' au mange høybúi ti' kverr gard'e.

stakksneis

stokken ein set fast ned i jorda, og som ein "byggjer" høyet omkring når ein lagar høystakk
Sjå også stakkstad'e, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

Grån va' det greiaste ti' stakksneis.

stakkstad'e
image

Staden der høystakken vart sett. Dette måtte vere i nærleiken av der høyet vart slege, og ein tørr stad slik at regnvatnet ikkje rann inn under stakken. Vidare måtte plasseringa vere slik at snøen helst bles bort, og i allefall ikkje la seg i skavl der. Den som var i høyskog hadde ikkje tid til å skuffe snø i tillegg til arbeidet med å lesse opp høyet, og rekkje heimatt i tide. Høystakkane stod på same stad år etter år, og same "stakksneisí" stod heilt til ho rotna.
Sjå også høystakk'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

Stakkstadan gró så ti' gras, lyng å runna, at da æ jamt vónde finne.

stalldynn

1. stalldør
2. buksesplitt
Somme seier "stallsdynn".

1. Stalldynní æ helst'e håg.
2. Det kan hende at stalldynní æ òpí av vanvari.

stallsklæi

vove og tjukt teppe til å leggje på hesteryggjen (bruka i kaldt ver)

Èg hèv' a stallsklæi mæ tvei úlíke liti, den mørkji ti' sorg, den ljósi ti' glée.

stallsmitting

gjødselhaug (mitting) av hestelort utanfor stallen
Somme seier "hestemitting".

Stallsmittingjí låg ottenat staddæ.

stallstrèv

trev over stall

Det va' nóg sjella å sjå stallstrèv førr' i tí'inn.

stamm'e

stammande

Birgjitt æ stomm, å sýter mæ å tale så mykji.

stamn'e

endestykke (på td kiste, pram, seng, kjerre, slede)

Hekkun på sléâ æ feste i stamnan.

stamp'e

1. potetstamp
Sjå eplestamp'e
2. bygning m/utstyr til å stampe vadmål
Sjå også stampe.

1. Stampen æ svorva, mæ a støygt handtak.
2. Stampen 'ass Lavrans æ bygd'e opp'tt'e i same kvíslinn som 'an stó' førr'e.

stampe

mengde vadmål som kunne stampast av gongen

Di meste eg kan stampe i desse stampunn æ 180-200 alni.

stampe

1. stampe vadmål
2. stampe poteter
Sjå også stamp'e

1. Vallmåli varte stampa for å gjère det sterkt å tykt.
2. Fysst eplí i grýtunn æ sóne, slær an âv vatni å stampar eplí mæ an eplestamp'e.

stampebyrr'e

krafta som trengst for å drive ein klæ'estamp'e

An trong mei' vatn ti' stampebyrr'e 'ell ti' kvinnebyrr'e.

stampefadd

fallhøgde i bekk eller elv for å drive ein klæ'estamp'e.

Stampefaddi laut vère passeleg hågt, å mæ nóg vassfǿring.

stampegraut'e

potetgraut (bruka berre i eintal)
Sjå også eplegraut'e.

Fókk ha' jamt stampegraut'e om hausti.

stampekjinne

stavkinne
Sjå også stavkjinne, kjinnestav'e og sveivekjinne.

Rjómen i stampekjinnunn stampa an mæ an kjinnestav'e.

stampeló

lo som samlar seg i stampen når ein stampar vadmål

Det varte mykji stampeló i desse stampunn.

stampetró

tró til å stampe vadmål

Stampetrǿne æ hólka út av enn stór'e, rund'e stokk'e.

standast

1. vare
2. "kan ikkje stå imot", held ikkje
3. kome an på

1. Detti høytti stendst 'kji lengji mæ sò mange kjý. Maten stódst alli i dei húsæ, der va' så mange munna å mette. Det hèv' alli tósst staest nåkå i dei húsæ, da øye det opp ette kverrt.
2. "Det stendst alli låsa for kjærlegheit" (stevline).
3. Sausen å kjø̀ti æ godt, så nò æ det eplí det stendst på.

stande
image

1. stå
2. greie seg for, vere jamgod med, ikkje la seg overmanne
3. Bruka i uttrykka stande atte, stande opp'tte og stande med.
Sjå også stande seg og stande i stai.

1. 'An stend'e 'pi lastebíltròmæ. Mi stóge å såg'e på vébògjen. Hítafor bekkjen stend'e det nåkå véne moltu.
2. Der va' ingjen i bryddaupæ som stó' 'ó.

stande att'e

nå att, take att, innhente
Sjå også stande.

Èg starta a kórtér fyre 'enni, men 'u stó' meg att'e ette' an håve tími, så då må hú hav' gjengje plent dobbelt så fórt som èg.

stande av si

gå føre seg, hende

Òtâ stó' av si úti túnæ.

stande botnen

nå ned på botnen og framleis ha hovudet over vatn

Åsmund va' inkji synnt'e så 'an lauga seg allstǿtt dèr 'an kunna stande botnen.

stande det av

vere ferdig med noko som er vondt og vanskeleg eller krev mykje arbeid

Mi kunne líssågodt gjère åkkå færige i dag, så have mi stae det av.

stande det ivi

vere ferdig med noko; td alvorleg sjukdom

Eg hèv' havt kreft tvæ vendu, men hèv' stae det ivi.

stande fyri

ha reisning (ereksjon)

'An fekk det 'kji ti' stande fyre si.

stande godt mæ

halde seg godt i høve alder

Torjús stend'e godt mæ.

stande i a ró'

stå jamsis i ein ring

Ungan stande i a ró' å gjère leikjen "Slå på ringjen".

stande i bend

stå i spenn

Mi finge 'kji løyse stokkjen, for 'an stó' så i bend.

stande í det

1. ha problem eller vanskar
2. ha det travelt
Sjå også stande.

1. Da stóge í det då hesten ha dutte n'i lórtekummen. Såvi stó' í det då traktóren 'ass fór sund'e.
2. Fókk stande í det fysst det æ onní.

stande í mæ

ha kjærast

Aslag stó' í mæ fleire på same tíd, 'an greide alli bistemme seg.

stande i sta'i

1. ikkje kome av flekken
2. ikkje vokster
Sjå også stande.

1. Det va' så hålt at bílen barre spóla å stó i sta'i. Mi stóge i sta'i mæ arbeiæ.
2. 'Er æ så tjurrt at grasi stend'e plent i sta'i. Konni stend'e mest'e i sta'i i desse turkjæ.

stande i stakkji

skog som er snødekt

D'æ så jólelegt fysst grænan stande i stakkji. Nò stend'e skógjen i stakkji, det æ plent a sýn å sjå!

stande lengji

bruka om ku som står lenge utan å mjølke før ny kalving

Eg veit 'kji om eg vi' hav' 'æ Blómerós lenge', 'u æ lyksí ti' stande lengji.

stande mæ

1. halde ein formell avtale
2. når dyr som er para er befrukta
Sjå også stande og take seg.

1. "An hest'e sèl' an for dèt an fær, men gjiptâ den lýt an stande mæ." (stevlinje)
2. Eg trúr kjýrí stend'e mæ, for 'u hev' inkji lèpe opp'tte.

stande opp'tte

bruka om den som vart oppattkalla
Sjå også stande.

Åni stó opp'tte denné dåpssundagjen.

stande seg

1. gjere "eit godt giftarmål"
2. held seg godt ved lagring
Sjå også stande.

1. Bjynn stó' seg då 'an fekk æ Ragnill. Du stǿgje deg, fyngje du 'an, å fyngje du 'an, tǿkje du 'an (gammal regle med konjunktiv-former av stande seg (stǿgje seg), få (fyngje) og take (tǿkje))
2. Maten stend'e seg godt å lengji i an frjósari.

stande sýnt

stå synleg
Sjå også sýnt.

Húsí stóge så sýnt på haugjæ.

stande ti'

ha ei spesiell kroppsstilling når ein vil hoppe langt (t.d. i tresteg)

Itt eg stend'e ti', svingar eg den eini fóten for å få fart'e på kroppen.

stande ti' lívis / stande ti' lívdis

stå i livd

Mi ljóte stande ti' lívis å sjå om denne fæle býâ gjèv'e seg snart.

stande út

halde ut, orke

Mi ljóte prǿve å stande detti út. Angjær stó' det út om det va' fælt fyr' 'æ.

stande úti fyri

garantere

Eg ska' stande úti fyri at mi sku rétte opp'tt'e gjæri mi øy'ela.

standsokk'e

snøsokk (samansauma mest heilt opp, berre eit stutt gjip med ein krok; av vadmål)

Der æ a bilæti av sætisdalskjempunn Knút Bjørgúvson mæ standsokka.

stange seg

støyte hovudet mot noko hardt eller kvasst

Eg stanga meg i blèsâ då eg gjekk fórt inn i di mjørke å låge rómi.

stankeblóm'e

reinfann

Stankeblóman æ gúle å håge.

stannfòr

det som står att mellom fòrin i ein åker (når "plógfòrin" ikkje er godt nok velte, slik at grastustane står opp; gjeld helst når ein pløyer ein grasvoll)

Stannfòrin våre så stygt brotne.

stannfót'e

stiv fot i kneleddet
Sjå også stannrygg'e.

Lisle-Roddeiv hèv' stannfót'e ette a bílúlykke. Òlâv hève stannfót'e, men kjæm'e si godt fram.

stannrygg'e

stiv i ryggen
Sjå også stannfót'e.

'An ha' stannrygg'e, så 'an gjekk så gag'e.

stanse

stoppe ei stund; meir enn ein kort stans, som er vanleg tyding på nynorsk

Hèv' du 'kji tíd ti å stanse a bil, å fýe inn?

starte

1. liste seg fram
2. streve med å gå

1. Det kjæm'e an mann'e stintandi å startandi (regle).
2. Den gamli mannen starta fælt opp bakkjen førr'ell 'an kåm si heim'tt'e.

starvle

gå ustøtt og vaklande

Det va' mæden Targjær starvla å gjekk, sò tròta va' 'u.

starvlelèg'e (V)

ustø i ganglaget

Da æ starvlelège bògó, bå' Gònil å Lidvår.

starvlen

ustø i ganglaget

Gjermund æ så starvlen at an veit 'kji nær 'an snåvar å dett'e.

stasen

svært verdifull, oppynta

Det såg stasi út mæ dei nýe klæningjæ på húsó.

stasgogn

kjerre eller slede som vart bruka i særskilte høve (til kyrkje eller gjestebod, ti' hægdags)

Býslé'en va' stasgogn.

stassili

hestesele til høgtidsbruk (kyrkjegang, bryllaup)

Sòme pynta blèsebandi på stassilâ.

staup 'å

verknad etter, merke av

Eg såg alli staup 'å 'ó ette di 'an ha' lègje sjúk'e.

stauphǿvd'e

når hoven på ein hest er bratt, rett opp (vert ikkje gradbøygt)

Unge hesta æ jamnaste stauphǿvde.

staureim'e

doven og treg mann

Eg vi' inkji leigje denna staureimen i onninn!

staurela'
image

stabel med hesjestaur, der dei vart lagra når dei ikkje var i bruk

Staurela'i lýt vère unde' tòke.

staurelèg'e

1. stiv i kroppen (alltid)
2. undermåls 

1. Tór stó' så staurelèg'e å glåpte mæ dei hí ungan livdest.
2. "Du må 'kji sitje sossa å gape, du sér så staurelèg út", sa Rannei mæ 'æ Hæge.

staurelte

jage nokon bort på ein skræmande måte

Ha' eg sétt tjóvan mæ da ståle, ha' eg sillt staurelt da.

staurjage

jage nokon bort på ein skræmande måte

Gútan som fóre úti vorte staurjaga. Staurjagji dessa fantan førr'ell da få gjère mei' vóndt!

staursbendili

bendlane på dei to nedste kornbanda som dei feste til stauren (med aksa opp)

Staursbendilan på fótbandæ sveipte an inn mót stauren.

staurstâi

1. om hesjer som det var vanskeleg å få turke slik at høyet vart hangande lenge på hesjene 
2. om korn som mognar på stauren (kornet må hange ei tid for å verte "staurstâi")

1. Detti høytti æ så staurstâi at eg æ inkji ræd'e å hav' det inn 'å lǿâ, det tèk'e 'kji så létt hitiStaurstâi høy æ helst'e filli. 
2. Itt konni æ staurstâi, då kan an kjøyre det inn.

stautt'e

1. person som er fint kledd (V)
Sjå også stautte seg og klæeprýd'e.
2. person som har ein velbygd kropp (H)

1. Tóne va' stautt i dag, 'u ha' fengje si ný'e kjól'e.
2. Jón æ enn stautt'e kar'e.

stautte seg

vaske seg og kle på seg fine klede
Sjå også stautt'e.

Mi stautte åkkå fysst mi sku' ti' kjørkje. Da stautta sikkå ti' bryddaups.

stave seg

1. stø seg på stav når ein går
2. stake (på ski)

1. Hèv' an an tung'e kass'e på ryggjæ, æ det godt å kunne stave seg.
2. An lýt vèr' sterk'e ska' an stave seg i fleire kjilométer.

stavkjinne
image

smørkinne
Sjå også kjinnestav'e, stampekjinne og sveivekjinne.

Tóne sló rjómen oppi stavkjinnâ. An kan kjinne smø̀r i stavkjinne ell' i sveivekjinne.

stavkonne

lagga kanne til øl

Da pynta jamt stavkonnun mæ rósemåling ell' útskjeringa.

stavkopp'e

lagga trekar (av stavar)
Sjå også kopp'e.

Gýró va' hít i bekkjen å sandnika stavkoppan mæ tvògegras.

stavlaust

1. gå greitt
2. utruleg (men heilt sikkert)

1. Det gjekk stavlaust detti hèra.
2. Det gjekk stavlaust detti hèra, for eg høyre det av prestæ.

stavlægje
image

1. toppsvill i ein bygning med reisverk
2. øvste stokken på langveggen i ein lafta bygning, veggstokken der taksperrene vert lagde nedpå

1. Ordi "stavlægje" vare au brúka fysst an talar om moderne bygninga.
2. Karan gjinge til måls då da ha' fengje opp stavlægjun.

stavsitje

sitje lenge (utan å gjere noko fornuftig)
Sjå også sitje.

"Eg hèv' stavsèti i tvei dage", sa Taddeiv, 'an tótte 'an kunna unne si nåkå rólège dage ette dei hare arbeiæ 'an ha' havt.

stavstongvatn

dårleg og ureint vatn (også bruka som slang-ord på veik og dårleg kaffi)

Stavstongvatn kan an inkji drikke.

stavvé'e

material til stavar, takspon, holkar, kjerald (furu, gran eller einer)

Stavvé'en lýt vère útvåld'e av di beste an kan finne.

stavvé'kløyvd'e

kløyvde trekubbar til bruk som stavar eller spon

Dei bladde kubban vorte stavvé'kløyvde ette ko da sill' brúkast ti'.

stavvé'kløyve

kløyve ein stokk ved å fylgje årringane

Skjí-imní lýt an stavvé'kløyve, sku da vare bei'stýrde å sterke.

stavvé'kløyving

trematerial (emne som er kløyvde, eller saga, etter årringane)

Desse stavvé'kløyvingan vi' eg have ti' å gjère mi a kjèr av.

sté

1. ambolt
Somme seier "smíesté".
2. turr grasslette ut mot ei elv eller vatn

1. Sméen formar jinni på stéæ.
2. Stéí våre greie å slå mæ orv. Der veks'e jamt barre finn'e på stéó. Støylan liggje jamt på grassté.

Stéfansdagjen

eldre namn for 2. joledag

Stéfansdagjen, 2. jóledag, rie da om hús å finge ǿl ette mòkingjinn, å kadda detti for mokstrerús.

stéfansspænili

vidjering med knute på ("Stéfansbragd")

Stéfansspænilen heng'e på búrshúr'inn.

stegg'e

person som gjev inntrykk av respekt eller avstand; bruka berre i eintal

Der fýgde an stegg'e mæ ó Bjørgúv.

stegle

fiskereiskap, fiskeline med mange krokar etter kvarandre, egna med makk. Ein kan feste ein stein i enden av stegla og slengje ut i vatnet og late henne liggje der om natta, eller drage henne over ei elv eller ein løk og feste båe endane i land.

Steglâ gjèr' eg sjave, tamsa å onglaa long líne.

steglegt / stegleg

veldig; forsterkande uttrykk

Det va' steglegt å sjå mæ da hoppa i hundremétersbakkâ.

stei'blind'e

heilt blind

Tóre æ stei'blind, men 'u kjæm'e si fram, líkevæl.

stei'brjótari

stubbebrytar
Somme seier "stubbebrjótari".

Stei'brjótaran brúka da fysst da brute opp, for å fjadde stúva å steina.

stei'bukk'e

stubbebrytar

Stei'bukk'e æ di same som stúvbrjótari.

stei'dart'e

steindilp
Somme seier "stei'dært'e", "stei'sjart'e" eller "stei'diple"

Det æ så gama å sjå stei'darten.

stei'dau'e

daud

Reiss-simlâ datt mæ ei gong, å va' stei'dau, så det va' a godt skòt.

stei'dauv'e

heilt dauv

Gunnår æ 'kji plent stei'dauv'e, men eg lýt rópe hågt inn i øyra 'ass.

stei'dròg

kraftig steinslede (hestereiskap)
Same som stei'merr.
Sjå også dròg og kasedròg.

An brúkar stei'dròg fysst an dyrkar jórd.

stei'fis

lukt av sundslegen stein (frå steinstøv, steinrøyk td etter eit ras)

Det lupta stei'fis ette heile bygdinn ette dei fæle råsinn.

stei'galen

1. "villmann" (bruka om person som gjer svært idiotiske ting)
2. sinnsjuk

1. Æ di plent stei'galne, di måge 'kji slå på dýnamittknallen mæ øks!
2. Dei stei'galne vorte førr'e sendte på Eik.

stei'gjæri

steingjerde

Det æ så trygt å gó'slegt mæ dei stei'gjæró.

stei'gjøymi

stad der ein legg stein som er rydda frå nybrot eller åker

Det va' greitt å finne a hòle ell' a dokk som an kunna brúke ti' stei'gjøymi itt an braut åkr'e.

stei'hedde

1. steinhelle ("takke" til å steikje kaker på; på støylen, i eldre tid)
2. steinhelle

1. Eg hèv' steikt mang' a kake på desse stei'heddunn.
2. Stei'heddâ mi have frammenat fosstoghúrinn æ stór å vé'.

stei'hogge
image

1. ordet vert bruka om å hogge td ljå eller øks i stein
2. få avslag av ei jente
Sjå også hogge.

1. Inkji steihogg nå, mæ dei nýe øksinn!
2. 'An prǿva seg jamt på æ Margjit, men 'an steihoggje kverr gong.

steikje

1. bake
2. steike

1. Hèv' du steikt ti' jóle? Eg hèv' steikt stump'e å nåkå kaku.
2. Eg hèv' steikt mi a kjøssteik attât soddæ.

stei'kjèr

oppmura steingrop, brunn

Da ha' múra så greitt a stei'kjèr i kjellunn, på støylæ.

stei'laup

stad der ein kan hoppe på steinar over ei elv eller bekk

Mi fóre ivi i stei'laupæ.

stei'merr

enkel slede til å køyre stein på
Same som stei'dròg.

Stei'merrí mí hèv' gjengje sund'e, eg lýt stelle mi a ný.

stei'moldbèr

mjølbær

Der æ alli nåkå smòk i stei'moldbèró.

stei'múrt'e

tykt skinn under foten (daudskinn; særleg på hælen)

Eg lýt sjå å skjère âv stei'múrten 'å hælæ, eg øy'legg'e plent sokkan.

stei'mylse

haug med småstein (bruka i leiken munke mylse)

Stei'mylsâ sille vère runde å glatte småsteina.

stei'nèv

lite og kvasst hjørne i ein stein (td om stein når ein murar)

Slær eg âv di stei'nèvi, så passar 'an plent i múræ.

stei'nibbe

noko spiss stein som stikk opp av jorda

Du skjemmer fórt ljåræ fysst der æ stei'nibbu i slåttunn.

stei'rydje

rydde for stein
Same tyding som stei'rø

Du lýt stei'rydje åkren fysst du legg'e 'an att'e.

stei'rǿ

rydde for stein (same tyding som stei'rydje)

Då mi stei'rudde, funne mi ljåbròt, smidjesindr å anna av jinn.
Å stei'rǿ æ vóndt mæ ryggjen.

stei'røyk'e

røyk etter eit steinras

Mi kjende stei'røykjen hít i Nórdibǿ då det ræste i Nómelandsfjøddæ.

stei'slodde

"slede" til å køyre stein på 

Stei'sloddâ kunna vère mæ karma å va' visst stǿri 'ell a stei'dròg.

stei'sótt

forstopping (får ikkje avføring)

"Hav' di natron i húsæ, lýt eg få", sa Pål, 'an ha' ète så mykji takkekaku at 'an fekk stei'sóttí.

Stei'ssland

Steinsland

Stei'ssland ligg'e unde Stei'sslandsfjøddæ, sunnenat Skuggebekk.

stei'stemm'e

steindemning

I Hóvatn va' det stei'stemm'e.

stei'tròta

svært trøytt

Mi sjå di æ stei'tròta, vi' di 'kji setje dikkå nårât bóræ å ète, di æ nóg masslyste.

steiv

stogg (stutt stans)

Eg tók mi a steiv då eg kåm oppå bròti.

stei'veite

dreneringsgrøft lagd att med stein

Steiveitun halde lengji disom grunnen æ fast'e å da æ godt lagde.

stei'vidd'e

forsterkande uttrykk om vill og "gal" person
Sjå også sótvidd'e, stúvidd'e og vidd'e.

Nò trúr eg plent du æ stei'vidd'e!

steivne

stogge, verte verande
Sjå også verbet tǿvre.
Sjå også steivre.

Tóne æ så úfrédelèg, 'u kan alli steivne. Vi' du 'kji steivne a bil? Tårål tikjest inkji kunne steivne heimi.

stei'voil'e

stølsveg på heia som er steinlagd -eller hellelagd over grunt vatn

An stei'voil'e kan vère antel heddelagd'e ell' natúrleg lagd'e, å der æ stillvetni.

stei'vónd'e

svært sinna

Då eg såg sauin gjinge i åkræ varte eg plent stei'vónd'e.

steivre

vere ei stund på ein stad
Sjå også steivne.

"Góe véne, steivri nå a bil!". "Mi have 'kji tí' ti' steivre".

stèle

1. minke, verte stuttare, innkorting (bruka om svinn på vadmålsstoff ved bunadsauming med maskin)
2. stele

1. Detti maskjíni stèl'e så denne listí vare for stutt.
2. D'æ bå' synd å skomm å stèle frå aire.

stèle ó' ættinn

uttrykk i samband med likskap og eigenskapar innan ei ætt

Du kan alli stèle mannen ó' ættinn.

stell

pikk og pung

'An sat å gumla å åt, mæ filleleg klæi, å heile stelli úti.

stellas

dårleg stell (bruka berre i eintal)

Det va' a fælt stellâs i dei húsæ. Mæ dei stellâsæ vare det líti framgong.

stelle

1. lage
2. reparere
Sjå også stelle seg, stelle seg ti' og stelle ti'.

1. Ko slags nósmat'e sku mi stell' åkkå i dag?
2. Ska' eg stelle buksun dí? Eg lýt stelle att'e den grindí som Gullrós drasa.

stelle seg

1. oppføre seg
2. gjere seg i stand
3. bruka i uttrykket stelle seg ti' og stelle seg ti' med.
Sjå også stelle.

1. Du lýt vite koss du steller deg!
2. Vi' du vente mæ eg steller meg?

stelle seg ti'

gjere seg klar til å reise, pakke i hop det ein skal ha med, kle på seg
Sjå også stelle seg

Itt mi sku reise så tíleg i morgó, ljóte mi stelle åkkå ti' i kveld. An lýt stelle seg ti' i tí'i itt an ska' hav' mykji mæ si.

stelle seg ti' mæ

skaffe seg, kjøpe, gjere i stand
Sjå også stelle seg.

An lýt stelle seg ti' mæ nóg av mat'e å varme klæi itt an ska' vère lengji 'å heiinn vetretíi.

stelle si ti'

gjere klar td ein liggjeplass

Eg vill' stelle mi ti' a lèg for nóttin, på heiinn, å då såg eg at plent dèr låg an hoggorm'e.

stelle ti'

1. lage i stand td mat eller fest
2. lage ugreie
Sjå også stelle.

1. 'Er ska' vèr' fest'e i morgó, så mi dríve å stelle ti.
2. Skjø̀nar du ko dú hèv' stelt ti'?

stellinga

reiskap, utstyr, innretning (ikkje bruka i eintal)

A menneskjinn som kan mange ting, lýt hav' mange slags stellinga for å få det ti'. Eg hève bǿtestellingan mí i a korg.

stemm'e

dam, demning, stengsel

Stemmin stemme vatnæ så an fær brúke det fysst an treng'e det.

stemme

luke til å stengje vatnet med i ei kvern eller sagbruk

Stemmâ stengjer vatni i slòkjæ.

stemme

lage demning i rennande vatn

Kraftselskapí stemme opp heile vassdrag å fydde opp dalan mæ vatn.

stempla

solid, framifrå; bruka helst om karar
bruka i uttrykket stempla kar'e

Tårål va' an stempla kar'e.
stempla kar'e

flott kar

Gunstein æ an stempla kar'e.

stemt'e

litt påverka av alkohol
Sjå også fudd'e og drukkjen.

Då karan drukke skòkedrykkjen, vorte da godt stemte.

stemtjynn

tjørn der ein stemde opp vatnet så ein kunne opne til visse tider for å male korn

Stemtjynní æ så lítí at der æ 'kji fisk'e.

stendig'e

sterkt, støygt, varig

Det æ stendige gogni som held'e an mann'e út.

sténe avgari

1. gå fort og målretta avstad utan å sjå seg ikring
2. gå fort og målretta avstad utan å ta omsyn til andre

1. 'An sténa avgari for 'an vill' kåm heim'tt'e ti' Dagsrivýæ.
2. Svein sténa avgari å ville alli vente på åkkå hí.

stengji

stengsle

Fånekleiví hèv' vòre a leitt stengji for framkomstí.

stengsli

stengsel, noko som stengjer (td bom, gjerde eller grind)

Stengslí kunne vère så mange å så mangeleis.

stènúvi
image

1. hubro
2. bruka om "toskutte" personar

1. Stènúven æ létt'e å kjenne på lýdæ.
2. 'An æ enn fæl'e stènúvi.

sterr'e

1. spenst og styrke (bruka om karar)
2. god kvalitet (bruka om td herda stål som er sterkt og / eller har god fjøring)
Sjå også sterren.

1. Der æ sterr'e i hó!
2. Det æ gó'e sterr'e i harangeljæ.

sterren

1. sterk, stri
2. fjøral, stivt fjøral (td herda stål i bruk til reiskap)
Sjå også sterr'e.

1. Da æ små, men da æ sterrne, dei straumsgútan.
2. Detti ståli æ sterrnare 'ell di hitt du hèvi.

stéslåtte

slåtteteig på ei turr slette

Stéslåttun æ leie slå, den finnen æ så seig'e.

stéstabbi (H)

same tyding som smidjestabbi

Denné stéstabben va' det Mikkjel som ha'.

stétt
image

innvendig trapp
Sjå også hedde og tropp.

Gúten stiltra si opp stéttí.

stevjast

kappast i å svare kvarandre ved å kvede stev; minst to kvedarar må delta

No vi' mi stevjast på fókkemusikkpøbbæ i kveld!

stidde

1. kome heim med buskapen til kvelds og binde dei i båsen
2. kome nær dyr ein jaktar på utan å verte oppdaga
3. stemme eit instrument

1. Mi stidde allstǿtt klokka seks.
2. Mi stilte på reisdýrhópen, men da finge veiri av åkkå, å tóke út.
3. Tarjei stilte félâ sí lågt.

stidd'e

still, roleg

Fókkji æ an stidd'e kar'e, å gjère líti âv si.

stidde si

gå stilt, gå varsamt

'An stilte si så 'an inkji sille vekkje dei hí. Da stilte sikkå nårive tili då da kóme ette di mǿti ha' bigjynt.

stidde ti' fré's

roe ned, skape semje

Hú va' allstǿtt den som måtte stidde ti' fré's fysst der varte rupl'e å úfre'e. Det stilte da ti' fré's då da høyre at det varte 'kji så iddi som da ha' ræa seg fyri.

stiddepinni

stemmeskrue på hardingfele

'Er æ åtte stiddepinna på desse harangefélunn.

stiddeti'

tida som buskapen vert sett inn i fjøset (etter beitetid mot kvelden)

Stiddetíí va' jamnast'e i fem-seks tí'inn.

stiddi

1. avdela rom i tallen / fjøset
2 stillordning som regulerer tilførsla av korn ned i kvinnauga

1. I lembingjinn have mi mange stiddi i taddâ.
2. Stiddi æ på lúæ.

stiddvetni

plass i bekk og elv der det ikkje er synleg straum (kan også brukast om vatn der det ikkje bylgjar)

Der æ så greitt å vasse i dei vâæ, der æ mest'e stiddvetni.

stidne

stilne (td om vind)

Då det fór ti' stidne, kunna da spíkre resten av blekkplató på tòkâ.

stig

1. steg
2. stigetrinn

1. Bóa vare bæri ti' gange, stig for stig.
2. Der æ mange stig i dei nýe stigâ mí.

Stígand

Stian ("Stian" er ei nyare form av "Stigand")

I bókjinn Gåmålt ó' Sætisdal heite det at Stígand rudde garen i Åkri.

stíg'e

noko brei som stig opp mot høgda

Mi slóge på stígjæ anna åri då eg va' lítí.

stíge

1. stige, gå eit steg
2. auke i pris / verdi

1. 'U steig så stutt.
2. 'An kaupte si ný'e bíl'e fyre jól, for 'an reikna at prísan stige nýår.

stige

1. måle avstand ved å gå med 1-meters steg
2. stege

1. Det æ rétt nóg å barre stige ko long denne lǿâ æ. Mi stiga opp då mi býtte teigjen midjom åkkå.
2. 'An stiga avgari så fórt at mi hí' greidd' alli å halde attí 'ó.

stíge nétti same

ta svært stutte steg 

Det æ såvídt Gamle-Gònil flyt'e fǿtan, 'u stíg'e mest'e nétti same.

stíge om tå

ta stutte steg, såvidt ein flyt seg
Sjå også stige.

Det va' nenneleg å sjå, det va' såvídt 'an steig om tå.

stigji

stige

Fillne stiga æ spélège å have. Katten fýgde mi oppi stigjen mæ eg måla húsí ottafyri.

stigs av stâ'i

når det går seint og monar lite (om å gå og å arbeide, når det monar lite; også bruka i overførd tyding)

Knút va' blindtròta, å det va' såvídt det gjekk stigs av stâ'i.

stik

1. sti ("kvise" i kanten av augneloket)
Somme seier "stig".
2. bein saum med symaskin

1. 'An ha' stik på dei eine augnelòkjæ.
2. Stikji varte inkji beint då eg sauma i dag.

stike

tunn staur (oftast av einer)
Sjå også stikehagji og stikegjæri.

Stikun stóge mest'e tétt i tétt.

stike

1. sy med symaskin
2. saume ulike ting av ler for hand

1. Vi' du stike att'e denne rivâ?
2. Vi' du stike i hóp denne veskâ mí?

stikegjæri

gjerde (laga av tunne staurar, sette loddrett ned i jorda tett i tett)
Sjå også stikehagji og stike.

Stikegjærí av einér'e kunne stande lengji.

stikehagji

gjerde, laga av tunne staurar, sette loddrett ned i jorda tett i tett
Sjå også stikegjæri og stike.

Stikehagan vår' vanelège å sjå førr' i tí'inn.

stikke

fyrstikke

Hèv' du stikku, eg vi' hav' mi an røyk'e?

stikke seg på

verte fornærma over noko einkvan har sagt

'U stakk seg på dei órí å reiste heim'tt'e.

stikkedås

fyrstikkøskje

Flí mi stikkedåsí, eg vi' gjèr' 'å!

stikkehús

fyrstikkøskje

Kòr hèv' du lagt stikkehúsi, eg vi' gjèr' 'å nò!

stikkestabbi

trestabbe til skrustikke
Sjå også smidjestabbi.

Det stend'e an stór'e stikkestabbi i smidjunn.

stikkhopp

1. høgdehopp
2. stativ til høgdehopp

1. Kòr æ det di halde ti' å hoppe stikkhopp?
2. Stikkhoppi hav' mi snikkéra sjave.

stikkjast

bruka om å ha ete eller drukke så mykje eller ofte ein ting at ein ikkje har lyst på dette meir
Sjå også få bèlen.

'An hèv' ète så mykji blautkake at 'an hèv stikst det.

stikkjen

person som har lett for å verte sint, er nærtakande og har vanskeleg sinnelag

An må vère forsiktig'e ko an sei 'an, for 'an æ så stikkjen. 'An æ så stikkjen, 'an tòler alli nòkå ting, så var' 'an vónd'e.
stikle

1. gå svært seint, varsamt, ustøtt (om eldre folk som er dårlege til beins)
2. stotre og lese (lite lesekunnig, såvidt ein kan stave og få samanheng i teksta)

1. Tårål stiklar å gjeng'e, å 'an brúkar stav'e.
2. Targjær stiklar seg gjænom leksâ sí.

stiklen

ustø, stiv, ha vanskeleg for å gå

Det æ nåkå måna si' Astrí braut av si fóten, men 'u æ stiklí ennå.

stikne

liggje i sola til ein vert solbrend

Du må 'kji liggje så lengji i sòlinn at du stiknar.

stillhendt'e

stødig hand (ikkje skjelvhendt)

An lýt vère stillhendt'e ska' an gjère sylv.

stillvetni

1. vassflate heilt utan bylgjer (vindstilt)
2. i elv / bekk der det ikkje er stryk (slik at ein ikkje ser at vatnet renn; bruka berre i eintal)
Sjå også lǿk'e.

1. "D'æ filli å fiske i stillvetni", seie Knút.
2. I lǿkjæ æ det mest'e stillvetni.

stiltre si

liste seg, gå stille

'U stiltra si út for å sjå på stjynnun.

stimne

stemne, tilskiping

Stimna i Tveitetúnæ va' vani ti' vère ólsokbil.

stinge

stikke

Jenta grét då gúten stakk hòl i ballongjen 'enni. Gúten ti'stód at det va' han som ha' stungje hòl i dekkji.

stingesag
image

stikksag

Dei nýe stingesagjin have hǿre tenna.

stinn mjåkk

tyktflytande mjølk

"Stinn mjåkk" æ fysst mjåkkjí fèr'e ti' vare syr å skjilst.

stinn'e

1. tykk (om td graut)
2. full av

1. Grauten varte nòkå stinn'e, men du lýt èt' 'an som 'an æ. Detti va' a stint él!
2. Der va' stint mæ fókk i Nórdibǿ då det va' "sentrumsfrúkost'e".

stinnfjøyr

1. springfjør eller spennfjør td i dørlås
2. om barn som er spretten og lett på foten

1. Fysst stinnfjøyrí æ fillí, sprett'e vríaren inkji opp'tt'e.
2. Bóa æ plent som a stinnfjøyr!

stinnke

verte tykkare; om td graut og suppe

Suppa stinnkar itt 'u kólnar. Grauten stinnkar itt 'an kólnar. Grauten æ inkji plent færig'e ennå, eg må stinnke 'an nòkå ti'. Disom an skar konni for seint, ville 'kji grauten stinnke.

stinte

stige stivt og seint
Sjå også stinten.

'An æ så halt'e at det æ såvídt 'an stintar.

stinten

stivt og tungt (om person som har eit stivt ganglag)
Sjå også stinte.

An vare stintnare ette kverrt som an vare gamlare.

stívbrand'e

kropp som er stiv og tung

Det va' inkji gama å var' kadda stívbrand'e fysst mi ungan sprunge sprong ell' hoppa stikkhopp.

stív'e tart'e

vanskeleg å påverke, eigensindig, sjølvgod, sta (hest og menneske)

"Stív'e tart'e gjèv'e strí'e art'e", sa dei gamle om hestan.

stívhærd'e

stive hår (om planter)

Tístilen æ stívhærd'e.

stivili

støvel

Den eini stivilen lèk'e. Kòr' hèv' eg gjårt av stivló?

stivlan maule snjór'e

fyllast med snø (om vide støvleskaft der snøen dett nedi)
Sjå også stivli, maule og snjór'e.

Stivlan maule snjór'e disom an inkji hève buksun ottafyri å snyrper da i hóp mæ a reim ell' a bendi.

stjóri

rotenden av eit kornstrå

Stjóran ljóte snú út'tt'e i konnlassæ.

stó

plass ved elv eller vatn der ein legg til land og festar båten
Sjå også iveró og eikjestó.

Kverr eikje hèv' sí stó.

stóeróm

rom der ein berre får stå (manglar td stolar)

Der va' så mykji fókk at mi finge alli sesse åkkå, det va' såvídt det va' stóeróm. Det va' 'kji kå stóeróm i rútebílæ.

stòge
image

1. stove
Sjå også gamlestog, nýestog og røykstòge.
2. lite hus i eldre tid, der det budde folk
Sjå også stògehús.

1. 'U stód inni stògunn å kaga út glasi.
2. Èg æ oppvaksen i dei stògunn.

stògeborg

grunnmur til eit stògehús

Stògeborgjí kan vère mei' 'ell an grunnmúr'e, det kan vère enn múr'e som stǿr resten av grunnmúræ.

stògefydd

rom som er fyllt av folk (oftast i stova)

Jaktaran samlast sjå 'ó Pål i Sýstog, då varte der stògefydd. Det kåm så mange jólebassa at det varte stògefydd.

stògegong

gjeste kvarandre utan avtale og utan å banke på døra

Det va' mei' stògegong førr'e 'ell det æ nò.

stògehús

Bustadhus. Fram til no har ein helst bruka fleirtalsformene til dette ordet om eitt hus.
Sjå også stòge, sètehús og hús.

Dei gamle stògehúsí stóge tétt innmæ lopti.
stògekjend'e

kjend i stova / huset

Dei som såte i stògó vorte stògekjende.

stògelauping

kveldsbesøk

Det va' då fælt slig stògelauping 'er va' i kveld, eg fær alli leggje meg!

stògemidjom

mellom hus (gå frå hus til hus)

Eg gjeng'e tídt stògemidjom, for eg tikje så gama treffe fókk.

stògenamn

Namn på gardsbruk (td Oppistog, Nístog, Sýstog, Nórstog, Innistog, Utistog; mykje bruka i Valle og lite bruka i Hylestad)
Sjå også gardsnamn.

Fókk kadde sikkå med stògenomn i daglegtali.

stògetimr

Tømmerstokkar til å lafte bustadhus av (Desse stokkane var gjerne vel 6 m lange, og dei måtte difor vere spesielt store. Bruka berre i eintal.)
Sjå også timr.

Stògetimri laut vère så stórt an kunna få det.

stóhest'e

avlshest

'Er æ 'kji mange stóhesta lenge' i bygdó.

stokk 'å dynn

ein ring i ytredøra, som dei stakk "stokken" inn i når dei ikkje var heime; jfr. "låst". Kunne også vere ein stokk som stod mot døra utanfor for å markere at det ikkje var folk heime.

Der va' ingjen heimi i Nóriga', der va' stokk 'å dynn.

stokk å húr

ein ring i ytredøra, som dei stakk "stokken" inn i når dei ikkje var heime; jfr. "låst". Kunne også vere ein stokk som stod mot døra utanfor for å markere at det ikkje var folk heime.

Der va' ingjen heimi i Sýga', der va' stokk 'å húr. Sòme have an innvendig'e stokk'e mót dynninn som da have a løynd snór ti'.

stokke seg

stokklabbe, store snøklumpar under ski eller slede; bruka berre i eintal

Snjóren va' ný'e å våt'e så det stokka seg unde' skjí.

stól'e

stol
Sjå også brugdestól'e, kubbestól'e og vaggestól'e.

'An bar stǿlin út då 'an sille måle tili.

stolle

skøyar (jente eller kvinne)
Sjå også stolli.

Stollun have det gama fysst da samlast.

stolli

skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og filangseleg (H).

Reisefanten æ an fæl'e stolli. Dei gamle stollan såte på búrsheddunn å rǿa.

stólsbrugde

ryggstø på stol

Stólsbrugdun våre så vént útkròta å måla.

stólstig

fot på stol

På fjóskrakkó va' der gjinni trjú stólstig i gamle dage.

stòm

stummande mørker

Nò æ 'er som a stòm úti.

stòmandi mørkt

stummande mørkt

Pål ha' det stòmandi mørkt i stògunn, 'an vill' alli slå på ljósi.

stong

Lang, tunn stong, bruka til å pryle ungar, jage kretur m.m. Det same som svigji
Sjå også bjørkefút'e.

Jø̀rund fekk det av stongjinn, å illvåla.

stople

hope seg opp (om folkemengder og anna)

Ungdóman stopla sikkå ti', tétt frammat scénâ. No stople turistan sikkå ti' oppi Hovdâ. Stokkan stopla seg ti' i an vasi i fossæ.

stópp

farveg i snøen (etter menneske- eller hesteføter; av og til med trjugar)

I høyskóg gjinge hestan ette stóppinn.
Sjå også stóppe.

stopp i nòsinn

tett i nasen

Eg æ så stopp i nòsinn at eg talar nòkå rart!

stóppe

gå i djup nysnø

Mi stóppa i nétti i nýsnjór'e.

stoppegån

stoppegarn

Da brúka stundom røkkjingegån ti' stoppegån.

stóppereis

reisverket i ein bygning

Æ an færige mæ stóppereisæ, vare det snart veggji.

stóppi
image

1. stolpe
2. striper i lengderetning i vevnad

1. 'An snudra mest'e stóppâ då 'an kjøyre så fórt gjænom lé'i.
2. Stóppan vorte au kadda stava.

stópp'ús
image

Stolpehus. Frittståande bygning i ei høgd, bruka til lagring av korn, mat o.l. Står på stolpar som har ein spesiell kant for å hindre at myser kom opp. Trappa står også eit stykke frå veggen for å hindre mysene i å kome inn. Stolpehus var vanleg på mindre gardar og "husmannsplass" i staden for "lopt".

I Ròtunn hav' da bå' lopt å stópp'ús

stòpúli
image

stabel (td materialar som er greitt lagde opp)
Sjå også la.

I dei stòpúlæ æ der matriale ti' a heil hytte.

Stórâ

den eldste av to systrer

Disom tvæ systa have same namni, kan an kadde den eldste Stórâ å den yngste Lislâ.

stórbròten

stor og kraftig; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bròtúvi.

Brǿan i Heimiga' æ stórbrotne å sterke.

stórbrugden

stor kropp og/eller grove andletsdrag

I dei húsæ æ da stórbrugdne adde samen.

stórbúskap'e
image

storfe

Det va' helst'e stórbúskapen som mi flutte 'å støyli mæ.

stórbý

storfe (kyr)

Stórbýtti gjekk i skógjæ på beiti vår å haust. Mi seie "býtti" fysst mi barre meine kjý å kåva, å inkji fænår'e, men búskap'e fysst det æ alt; bå bý å fænår'e.

stórbýti

eit omfattande jordskifte på 1800-talet

Stórbýti forandra driftsformin å grenneskipnâen då det kåm på slutten av 1800-talæ.

stór'e

stor

Den stǿsti stokkjen æ an håve méter brei'e i rótinn.

Stórebóa

den eldste av to eller fleire brør

Det hendte at Stórebóa laut vère bångjǿl'e for dei yngri syskjiní sí.

Stórebrói

den eldre av onklane

Den gamlasti av faibrǿó mí kaddar eg Stórebrói å den yngri Lislebrói.

stórekasti

kast i gangardans

Ånund va' så mjúk'e mæ 'an gjåre stórekasti.

Stóremoir

kjælenamn på den eldste av to eller fleire systrer

Vi' dú, Stóremoir, bère denne byttâ, æ du snill.

Stóren

Den eldste av to brør med same namnet

Stóren å Lislen Brenne våre oppi Stavedalæ å slóge.

Stóresysti

den eldre av to tanter (morsystrer eller farsystrer)

Stóresysti æ den gamlaste av moisystó mí, å Lislesysti æ den yngri.

Stóretitta

den eldste av to eller fleire systrer

Stóretitta æ den gamlaste av åkkå systa.

stórfanta

nedsetjande omtale av embetsmenn i retten 

Nò kåme stórfantan ti' bygds!

stórfelt'e

stolt, sjølvbyrg, vil vise seg

"Stórfelt'e" va' a négatívt órd i eldri tíd, itt an tala om fókk.

stórkult'e

sværing, den største (om dyr)

'An kunna fýe fòró ette stórkultæ i harde finnemarkjinn. Mi finge nåkå stórkulta i Stâvatn.

stórmata

treng mykje mat

Gjermund va' stórmata, men 'an la' 'kji på seg.

storm'e

stor uro eller usemje

Det varte slig an storm'e då da déla búi ette forelló. Ungan héle sòdan storm'e at dei vaksne finge alli rǿe.

storme

bråke, vere ugrei

Tårål storma å sjaua mæ så mangt, 'å va' úhǿg'e 'å garæ.

stormen

uroleg, bråkete, ugrei

Òlâv va' så stormen då 'an va' líten at det hèv' snautt vòre makjen.

stormig'e

dominerande, herskande (andre folk dreg seg helst unna)

Targjær æ så stormig å úhǿg 'å garæ.

stórmóta

overmodig

Bóa æ så stórmóta, eg æ mest'e ræd'e fyr' 'ó fysst 'an æ 'å heiinn.

stórnøyten

person som et mykje / treng mykje mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også smånøyten.

Tarjei må have mykji mat'e, 'an æ så stórnøyten.

stórom

stort (eldre dativform)

"Stórt ska' stórom fýe", sa jentâ, 'u fýgde skrubbehópæ.

storr'e

starr, vassgras, grasslag som veks i myrlende på heia (bruka berre i eintal)

Storr'e varte jamt brúka ti' kvílebòs.

storrgali

veldig gale

Klokkâ mí æ storrgalí.

stórtǿkjen

raus (meir enn ein har råd til), romhendt

Da æ så stórtǿkne at da vare 'kji kå i gjelli.

Stórvègjen

Rv 9 (i eldre tid)

Herjús stó' å kjíkra ifrå Garó né'å Stórvègjen.

stórvægjis

romstort, tek mykje plass

Det som æ sò stórvægjis lýt an have i úthúsó. Stórvægjis ting lýt an have i úthúsó.

Stóråne

uttrykk bruka om Otra.

Fossekaran flòta timri ette Stóråne, skúva det frå land å løyste vasa.

straffekrakk'e

stol som ein plasserte born i 

I straffekrakkjæ, som æ di same som bånepíne, sat båni fast itt det inkji ville vère rólegt.

strak' út

"liggje så lang ein er"

Eg hèv' havt slig krím at eg hèv' lègje strak' út i fíre dage.

strak'e vesta

verretning frå vest

Itt d'æ strak'e vesta, æ det gó'e skjýfart'e ifrå vest.

stramm'e

1. stram (t.d. tråd)
2. person som har ein rak og velbygd kropp.
3. person som er fint kledd.

1. Hald taugjæ stramt.
2.'An va' stramm'e som an offsér'e.
3. Konformantan våre så stramme i nýe daleklæi.

strandbyggji

person som bur på "Strondinn"<-> (Steinsland, Haugen og Nomeland).

Strandbyggjan bú 'å Strondinn, 'å vestelénæ 'å Otre.

strang'e

beiskt, surt, sterkt (gjeld smak og lukt)

Der æ a strong smòk i súrostæ. Eg veit inkji kòr den strangji lupten kjæm'e ifrå.

strangji

vedstrange

Det vare mykji vé'e av lange stranga.

straumen hèv' reist

straumen er borte
Sjå også reise (6).

Straumen hèv' reist å kåm' att'e mange vendu i dag. Kverr gong straumen reiser, lýt eg stidde klokkunn på steikjeomnæ.

Straumi

Straume (gardsnamn i Hylestad)

På Straumi hav' da mykji skóg'e.

straumrèkjen (V)

heilt reint og ryddig inne i eit hus eller rom

Sjå 'enni Gònil æ der allstǿtt straumrèkji.

streit'e

person som er noko meir enn rak i ryggen (kjeik'e)

Gunnår va' an streit'e så lengji 'an livdi, 'an varte alli kruppen.

streite si

gå byrg og "nakkereist".

Sò mykji kan det nå alli vère at di turve streite dikkå som di gjère. (slengjestev)

streiten

stolt og sjølvgod i ganglaget

Fókkji æ streiten å svær'e å sjå ti', men det æ an grei'e kar'e.

strèmandi

springande

Jammen kjæm'e býtti alt strèmandi heim'tt'e.

strème

farte mykje omkring (bruka om folk og dyr)

'U æ så fæl ti' strème útivi, Èlí.

strende

gå langs land rundt eit vatn
Somme seier "stronde".

Det æ så fæle bylgju på vatnæ at mi tòr' alli ró, så mi ljóte strende. Stundom strenda å stundom ródt, å våga lívi so mong a nótt (stevline).

strène

gå fort ("lange ut")

Bjørgúv strèna hítigjænom å ville alli vente på åkkå hí.

streng'e

1. grense mellom t.d. eigedomar og kommunar
2. skilåm der ein har rypesnarene på rekkje
3. instrumentstreng
Sjå også klukt, bròm, gar'e, rjúpesnòre og snòrelíne.

1. I fjår gjinge da strengjen midjom Homm å Tveitebǿ.
2. Mi tvei have kverrsin streng'e.
3. Stidder an féla sérs hågt, lýt an hav nóg av strengji, å helst'e kvinta.

strengje

1. verke (td gjere vondt nedover ein fot eller ein arm; ikkje konstant)
2. å grense mot ein annan eigedom ("bytestreng")

1. Det strengjer så vóndt i fótæ.
2. Eg vi' hell'e strengje mæ Den Vóndi 'ell mæ an prest'e.

strigl

noko grant eller fint av eitkvart 

Ordi "strigl" kan brúkast om gras, togl å hår.

striglen

grant, fint

Den karen som æ striglen, æ verkeleg oppstròkjen.

strigli

grant, fint

Ordi "strigli" kan brúkast om di som æ smått å vént.

strik

1. strek
2. pirquet-prøve (to strek på underarmen)
Sjå også strike.

1. Du lýt halde deg oppå strikó, fysst du skrívar i vénskriftsbókjinn!
2. "Strikjí sýne alli", sa Pål.

stríkari

bakstrevar, kverulant

Stríkaran vare alli godt líka.

stríke

bremse (bruke føtene eller noko ein har i hendene til å bremse ned farten når ein renner på ski, kjelke o.l.)

Néd Hævassbakkjen va' det så fljótt at Håvår laut stríke.

strike

streke
Sjå også strik

Nei, bonn, inkji strikji på den nýmåla veggjen!

strike seg

ta pirquet-prøva (tuberkulin-prøve)

I skúlâ kåm helsesysterí å strika åkkå ungan på undearmæ.

strikmål

rissemål (til å lage strek når ein snikrar)

Snikkaren brúkar a strikmål ti' å gjère beine strik på imnæ.

strípemókke

mjølke for hand på den måten at ein klemmer rundt spenen heilt oppunder juret, og presser mjølka ut av spenen med å drage nedover (ein "stripemókkar" helst berre når ein skal få ut dei siste dropane)
Sjå også mókke og nèvemókke.

D'æ tungt å nèvemókke mange kjý, men det gjeng'e mykji fórtare 'ell å strípemókke.

strispe

smal og tunn "list" som er saga av td eit kledningsbord (må ha ei viss lengde; helst over 1 meter; kan vere avgong eller til bruk i snikkararbeid)

Strispun kan an brúke ti' strǿ.

strite

slite, streve

Stúten strita i mót, å mi dróge. Mi strita å slite, men mi rikka alli vetrongjæ som låg i díkji. Sòme kunne strite i mót, men fleirtali vinn'e. 

strite imót

yte motstand mot overmakt (fysisk eller i overførd tyding)

Sauen strita imót så eg fekk 'an alli mæ mi. Da strita lengji imót útbyggjingjinn, men da vurte nøydde ti' gjève sikkå.

stritslit

hardt og tungt slit ved å dra eit dyr eller ein gjenstand

Det va' a stritslit itt an sille leie an raten stút'e.

stritslíte

slite og dra av all makt

Eg stritsleit for å halde stúten i tjóræ. Eg vann alli å halde stútæ, endå eg stritsleit.

strítt konn

fullmoge korn til menneskeføde (kornakset er fullvakse)

Dèt stríe konni kjøyre an å' kvinní å mól det ti' mannemat'e. Dèt stríe konni varte kadda veggjerondí, for dèt va' tyngst'e å kåm lengst'e innât veggjæ.

stríudda

grov og stri ull

Dei stuttróva sauin æ stríudda yst'í. Dei stuttróva æ mei' stríudda 'ell dei langróva.

strjúke

stryke (td gjeld, klede, stryke til eksamen)

Da struke út gjellin 'ass, for der va' 'kji nåkå å hente.

strjúke âv

uttrykk bruka om å vinne ei jente som andre også gjerne ville hatt

Dèt va' kulten, 'an strauk dei hí bélaran âv!

strjúkereim

lérreim til å polere barberblad eller barberkniv på
Sjå også strjúke og reim.

Strjúkereimí gjère ti' at eggjí vare ognekvoss.

strjúkestikke

1. reim av lér som er stramma over eit trestykke (td til å kvesse barberkniv)
2. kvessereiskap av hard ved (vart bruka som bryne)

1. Rakeníven laut vèr' ognekvoss'e, å då strauk an 'an på strjúkestikkunn.
2. Strjúkestikkun kunna au brúkast ti' å brýne ljæ.

strjålandi
image

strålande

Margjitt va' a strjålandi brúr.

strjåle
image

stråle

Det va' góslegt å sjå den fysste strjåla på Hommfjødd.

strjåle
image

stråle (td frå sol eller røntgenapparat)

Fær an kreft, lýt an jamnast'e strjåle seg.

strofne

misse pusten, uvite pga ytre omstende

Der va' så stint av røyk'e inni basstògunn at 'an héldt på å strofne.

stròk

leik, moro

Bonní have så greitt stròk, bå' úti å inni.

stròke

1. leike; bruka helst om born
2. vere saman som kjærastar

1. Desse bonní stròke så snilt i hóp.
2. Da stròka ihóp i mange år førr'ell da gjipte sikkå.

stròke snilt

leike greitt saman

Anne å Gýró stròka snilt heile dagjen, an høyre alli da drógest.

strokke
image

1. djup, oval støypejernsgryte til vedkomfyr
2. jettegryte

1. Spjølli ti' strokkunn æ attast i komfýræ. Mi have a strokke på omnæ i kjeddaræ.
2. Néenat Kjéefoss æ der tvæ strokku, som heite Kjinna å Kjèr. På Hallandsbergó hèv' åne skava út strokku som æ fleire méter djúpe.

strokkehodde
image

hank på jerngryta som vart kalla strokke
Sjå også hodde.

Lisletitta åkkå tók den kvossaste jungjen mi hai, å skar n'i strokkehodda avdí 'u inkji fekk flotmylje ti' håvlés!
stronde

gå langs ei strand
Somme seier "strande".

Mi ha' inkji båt'e, så mi laut stronde.

Strondí

samnamn på gardane Steinsland, Haugen og Nomeland i Valle
Sjå også strandbyggji.

Dei som bú 'å Strondinn, æ tídlège om mǿnó.

strott'e

1. sekke-opninga som ein har klemt i hop
Sjå også strotteband og strotte.
2. bruka i uttrykka halde strottæ og gjève strott'e.

1. Vi' dú Bóa halde strottæ mæ èg nýter att'e.

strotte

knyte att opninga (i ein sekk, pose o.l. med ei snor)
Sjå også strotteband, strott'e og snørpe.

Vi' du vère mæ å strotte att'e uddesekkjin?

strotteband

snøre til å snøre ein sekk med
Sjå også strott'e og strotte.

Hèr kjæm' eg mæ strottebondó ti' nýte att'e sekkjin mæ.

strunk'e

smalt trekjerald

Strunkjen kan brúkast ti' mjø̀l, salt, tjø̀re å anna, alt ette ko stór'e 'an æ.

strunk'e

tverr

Lidvår æ så strunk'e å vranten at det æ alli gama å spørj' 'an.

strunkjen

tjukklagd, feit, stiv (mest bruka om dyr)

Åsmund æ så strunkjen at det æ som 'an va' gjǿdd'e.

strút'e

opning i sekk eller pose (eller klemd saman, men med opning for å td renne ut korn eller anna)

Mæ å halde rundt strúten kan an passe ti' ko mykji som ska' renne út.

strýkji

elvestryk

Frå Langjei ti' Straumi æ der småfossa å strýkji i åne.

strýkkji

"ryggkjèr" (uthola av ein stokk; til å bere korn og mjøl i, til og frå kvernhuset)

A strýkkji hève same form å brúk som a hýkkji.

strympe

strammar for mykje

Trøyâ strymper ive hæran.

strympen

1. stiv og støl i kroppen
2. stramme klede (som er for små)
3. vrang (om person)

1. Eg kjenner meg så strympen ette desse harde epl'onninn.
2. Buksun æ så strympne, da æ for små fyr meg. Eg kjenner meg strympí i desse klæó.
3. Èlí æ a strympi kvendi.

strýte

"trutmunn"

Jentun sette fram strýtun for gama.

strýte

1. lage trutmunn
2. innsnevre
Sjå også strýti.

1. 'An strýtte munnæ. Du må 'kji strýte så fælt!.
2. Fysst mi tǿmde ó' sekkjæ så strýtte mi 'an for at det inkji sille renne for fórt.

strýti

1. den smale enden av "tró å trille"
2. tjukke og utståande lepper
Sjå også strýte.

1. I strýtæ tǿmer an út dèt malne kafféi.
2. Haddvår hèv' a fælt strýti, 'an æ frúsemynnt'e.

stræti

veg; ofte bruka om veg der dyr ofte fer

Inn'å Tyrvedalsristinn va' a visst stræti for reissdýrí om hausti.

stræve

1. stor hylleknekt
2. skråstøtte i bygning

1. Da måtte have góe strævu unde jeddó ti' rjómehókkó.
2. A stræve va' gjinni 4x4 toms matrial'e.

strǿ

mellomlag for td skurlast 

Strispu kan an brúke ti' strǿ.

strǿk'e

høvel eller spesielt jern til å lage eit spor i tre med
Somme seier "strǿkj'e".

An strǿk'e kunna brúkast ti' å hǿvle pyntereita på lista rundt dynna å glòs.

strǿkja

om ting av tre som har "pyntespor" (laga med høvel)

Rammâ æ strǿkja.

strøkkjast

strekkjast

Spitegåni laut strøkkjast på a strøkkjefjø̀l.

strøkkje

1. rekkje, nå i
2. strekkje
3. strekkje seg langt
4. strekkje ut for å stramme

1. Eg strøkte meg di eg kunna for å få tak i a mògji sǿtepli.
2. Eg strøkte meg så fælt at eg kunna meste inkji gange på tvei dage.
3. Eg tótte eg strøkte meg langt for å få den gamle kjistâ, men eg laut gjève meg. 
4. Vi' du vèr' mæ å strøkkje út detti tæpi eg hèv' vovi?

strøkkje út

slå ned ein person

Kví strøkte du 'an 'kji út?

strøkkjefjø̀l

fjøl til å strekkje tvinna og hespla og vått garn på medan det turkar

Tråen var' fínare fysst an var' strøkt'e på strøkkjefjø̀linn, å så snorglar 'an seg inkji.

strøymt

strøymande; elv som renn fort

D'æ spéleg å symje i ånæ fysst der æ strøymt.

strå

strå

Dei lange stråttí vare standandi, dýrí vi' alli have da.

strå

strø
Sjå også strådd'e.

'U strådde salt på an flat'e stein'e for kjýne.

strådd'e

strødd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også strå.

Den stråddi vègjen æ inkji hål'e.

stubb'e

eit stykke, ei lengde

Der æ nåkå stutte stybbi mæ skógsvègji. Eg vi' vegleie deg an stubb'e.

stubbelauve

lauve av rynningar og småtre

Eg stubbelauva i skógjæ i dag, dèt líke sauin så godt.

stubbeslòk

planke til å opne og stengje vatnet i kvernstemmen (hengsla i eine enden, slik at planka kan svingast til sides; ofte om lag 1 meter)

Mæ stubbeslòkjæ kan an leie vatni útom slòkjí néd ti' kvinnekaddæ.

stubbesål

såld til å reinske treskt korn for halmstubb og agner

Stubbesåli va' eitt av såló i a treskjeverk.

stubbetili
image

stubbegolv

Dei gamle stubbetilí våre inkji platu, men bórdstybbi.

studna'e

stønad; bruka berre i eintal

Da finge studna'e ti' å byggje vègji. Det æ kjærkåmi å få studna'e å hjelp itt an æ gåmål'e å sjúk'e.

studr

krøterstell (morgon- og kveldsstell)

Ti' studræ høyrer bå' å gjève å mókke.

studrari

person som steller buskapen i fjøset

Tjógjei leigde studrari mæ 'an va' på færi.

studr'e

gammal person som har vanskar med å fóte seg

Sigúrd æ nò enn studr'e som gjeng'e mæ kruppestav'e.

studre

gje husdyra mat

Èg plage studre i sjautí'inn om mǿnó, å i sekstí'inn om kveldó.

studreleg (H)

gammal person som har vanskar med å fóte seg

Åni æ studrelegare 'ell Eivind, som æ tíe år yngri.

studretíd

tida for fjøsstell når dyra er inne

Studretí'í va' vanleg i sjau-tí'inn, bå' morgó å kveld.

stú'e

reiskap til å slå hol i jarn når ein smiar
Sjå også borr'e og drivi.

An lýt hav' stúa i úlíke stórleika.

stúe

1. slå ned ein mutter som har dårlege gjenger med hammar (ein øydelegg gjengene, så dette er "siste utveg")
2. stappe full (i td sekk)

1. Eg varte nøydd'e ti' stúe skrúven, men no heng' 'an iallfall fast.
2. Bjynn stúa n'i sekkjen alt 'an sille hav' mæ si.

stuke

1. gjere, stelle med (ikkje hardt arbeid)
2. vere kjærastar
3. leike greitt i hop (om born)

1. Ko æ det dù stukar mæ om dagan? Stukji nå for dikkå sjave, bonn! Yngjebjør stuka mæ nòkå allstǿtt.
2. Eg hèv' høyrt at Birgjit å Bjúg stuke ihóp.
3. Ungan stuke så greitt ihóp.

stukk'e

toppen på kjerringrokk

Toppen på ung'e stukk'e æ gó'e å ète.

stukkegg

raude klumpar på rota av stukkjæ

Stukkeggjí æ nåkå raue klumpa 'å rótinn 'å stukkjæ.

stúld

kleptomani, sjukleg tjuvskap

Stúldí vart'e alli oppklåra.

stump'e

grovt brød

Denné stumpen va' råskjen å gó'e. Stumpan våre rovne å godt steikte.

stumpemuldre

1. brødsmule
Sjå også stump'e og muldre.
2. matrett av brød, dela opp i småbitar med mjølk over, i bolle (same som stumpesodd'e)

1. Eg hèv' inkji mykji stumpemuldru på stumpefjø̀linn leng'e, si' eg hèv' bigjynt å skjère opp stumpen i maskjínunn né'å búinn.
2. Eg vi' stelle mi a stumpemuldre ti' kvelds.

stumpenív'e

brødkniv
Sjå også stump'e og nív'e.

Stumpeníven æ så skjemd'e at eg lýt slíp' 'an.

stumperóm

steikerom (i vedkomfyr og i elektrisk komfyr)
Sjå også stump'e.

Eg gløymde stumpæ i stumperómæ, så 'an varte brend'e.

stumpesive

brødskive
Sjå også stump'e og sive.

Eg æ 'kji solten, for eg åt fem stumpesivu ti' bítås.

stumpesodd'e

matrett av brød, dela opp i småbitar med mjølk over, i bolle
Sjå også stump'e og sodd'e.

Stumpesodd'e æ léttvint'e å gó'e mat'e.

stumpesyr

ekstra tjukt syr

Eg líkar godt stumpesyr.

stundelaus'e

rastlaus, ha lite tid

Bjúg'e va' så stundelaus'e, ha' mest'e alli tí' ti' kvíle som anna fókk.

stúneikte

blånekte, nekte hardnakka

Vetli stúneikta det 'an vart'e skulda fyri.

stúrtandi

veldig (forsterkande ord)

Eivind varte stúrtandi vónd'e då 'an inkji fekk det som 'an villi.

stúrte

døy (bruka om husdyr som fell om og døyr i båsen pga svolt og avmagring)

Torjús varte meld'e ti' dýreværnæ, si' tvæ av kjý 'ass ha' stúrta.

stúss'e

dum kar

Haddvår va' an stúss'e som inkji varte reikna nåkå.

stússeleg (V)

inneslutta og lite føre seg
Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og dauvlegt (V).

'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.

stússeleg (H)

inneslutta og lite føre seg
Sjå også adjektivet stússelèg'e (H), adverbet stússeleg (V) og dauvlegt (H).

'An tala stússeleg, så 'an verka nòkå stutt'e.

stússelèg'e (V)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stussen, adverbet stússeleg (V), adjektivet stússelég'e (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fræminde. 'U æ så stússelèg å úsamelèg, Hæge.

stússelèg'e (H)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og adverbet dauvlegt (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fremminde.

stússen

dum
Sjå også stusselège.

Da vår' stússne bå' Targjær å Tóre, an høyre det så væl fysst da tala.

stútepjæsi

stutkalv

Stútepjæsan gjinge attast'i røkkjunn.

stúterús

sterkt rus av mykje alkohol

Tóvtirúsi va' nóg a fælt stúterús.

stútesylv

støypt sølv 

Stútesylvi varte visst stundom brúka ti' somt búnâ'ssylv.

stútkåv'e

stutkalv, hankalv
Sjå også kåv'e og kjýrkåv'e.

Stútkåvan leggje mi alli 'å, mi slakte da som spékåva.

stútpòsi

liten stutkalv Sjå også stútkåv'e.

Der va' nåkå stútpòsa som alli ville fýe dei hí kåvó.

stutt

stutt

Èg kasta stutt, men Bóa kasta stytri, å Titta kasta stysste.

stuttbògji

gamal type feleboge (stuttare enn moderne boge og konkav i staden for konveks)

D'æ sjella sjå spilemenna som brúke stuttbògji i åkkås dage.

stuttbuksu

knebukse

D'æ godt gange mæ stuttbuksu itt d'æ kalleg varmt. Stuttbuksun kunn' røkkje né'at néttó, ell' nòkå né'om.

stutt'e

1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort

1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ. Mange tótte at Eirik va' host'e stutt'e, men 'an va' 'an gó'e arbeiskar'e.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!

stutthalt'e

låghalt; gjeld personar

Hæge va' fǿdd stuttholt.

stutthava

krapp bøyg på havi 

Eg hève bå' enn slé'i å enn kjåkkji som æ stutthava.

stutthærd'e

stutthåra; vert ikkje gradbøygt

Det æ godt å vèr' stutthærde om sommåri.

stuttorv
image

stuttorv
Sjå også orv og langorv.

Det æ vóndt ryggjen å slå mykji stuttorv. Jón hèv' så godt a lag stuttorvæ.

stuttorvsljår'e
image

stuttorvsljå
Sjå også ljår'e og langorvsljår'e.

Tór tók n'i a kjippi mæ stuttorvsljæ å skar seg så 'an síleblǿddi.

stuttren (H)

person som er dårleg til å gå

Tóne æ stuttrí no, men 'u æ úti å gjeng'e nòkå kverr dag'e.

stuttróva

spælsau, vert ikkje gradbøygt
Sjå også hallrasa, hallrasi og langróva.

Dei stuttróva sauin líke sikkå beste i stóre hópa.

stuttsydd (V)

nedste stokken på stuttsida i ein tømmerbygning

Mæ stuttsydda så kóme langsyddan nòkå hægri opp på múró, å di kunna hjelpe nòkå for yfsedrypæ 'å langlénæ 'å húsæ.

stuttsydde

å leggje "langsyddene" i eit hus oppå "stuttsyddene" (dei stutte svillene i enden av huset)

Dei gamle stuttsylte allstǿtt húsí, for då låge da i fré' for Oskoreiinn.

stúvbrjótari

trefota reiskap / vinsj (bruka til å dra laus trestuvar, steinar og røter)

Stúvbrjótaren va' úmisselèg'e fysst an braut opp skógsmark.

stúvdrèpe

rundbarke eit tre slik at det daudar

Savar dú bjørkjí ròn i kring stammâ, så stúvdrèp'e du 'æ.

stúve néd

snauhogge

Itt an stúvar néd, kan det gange åttí, níttí år førr'ell an kan hogge att'e néste gong. An kan nóg inkji tale om å "stúve néd" fysst an brúkar hogstmaskjínu.

stúvelèg'e (V)

ser dum ut (men treng ikkje vere det)

Bjynn va' stúvelèg'e, men dumm'e va' 'an inkji.

stúven

1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte
2. dum
3. "overdreven høflegheit"
4. poserande
Sjå også stúvi.

1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí!
2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd.
3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu!
4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.

stúvi

1. trestuv
2. dum kar
Sjå også stúven.

1. Det æ lúrt å setje skógsplantun innmæ stúva.
2. Den karen æ an stúvi.

stúvidd'e

vill og gal
Sjå også sótvidd'e, steividd'e og vidd'e.

Eg meine plent du æ stúvidd'e, du kjøyrer som om du va' galen!

stúvónd'e

bruka om person som er noko "dum" og av og til kan kome med sterke raseriutbrot om uvesentlege ting

Stúvónde fókk æ inkji greie å hav' mæ å gjère.

stúvrǿ

sage ned alle tre og buskar på eit visst område

Augund vi' stúvrǿ å dyrke opp jór'í ett'å.

stydje (V)

1. skråspenne, stydje til hesje
2. stydje til "stakksneisa" i høystakk
Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e (H), krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.

1. An må have stydje på båe sí'ó av hesjunn.
2. Stydjun måge have a klukt mót stakksneisinn.

stýkk'e

1. grasslag som veks i vatn
2. stilk (H)

1. Stýkk'e ell' støylegras varte mykji brúka ti' kvílebòs
2. Den stýkkjen va' lang'e!

stýkkjemýr

myr med med mykje myrgras (stýkk'e)

Stýkkjemýra æ létte å slå, grasi æ så klekkt. 

stykkji

1. stykke
2. artikkel i avis / blad
3. jordteig

1. Det varte mange stykkji då 'an saga opp saueryggjen.
2. Det stód a stykkji i "Sætisdǿlæ" om det nýe "signalbyggji" som da hav' tenkt å byggje i Nórdibǿ.
2. Eg vi' så inn det nýplǿgde stykkji mæ bygg.

stýl'e
image

1. liten metalpinne (som ein td fester honnring eller sylje med, eller strammar buksebeltet med, i ei vanleg bukse)
2. "nagle" (rund og utan hovud)

1. Eg hèv' stýlen i dei inste hòlæ så buksun hange greitt oppi.
2. Eg lýt setje an stýl'e så det heng'e godt i hóp.

stylk'e

hol stilk (lang og stiv)

Heimolle æ a dǿmi på stylk'e.
Sjå også stýkk'e.

styltre

stylte

Det æ gama å gange på styltru.

styltren

"stivt" ganglag

Dei gamle karan som gjinge ette vègjæ tóttest vère styltrne å stíve, stakkar.

styng'e

1. stikk
2. sy-stikk (både provisorisk og fint saumearbeid)

1. Eg kjenner enn styng'e i bringunn, eg æ ræd'e at det æ nåkå alvårlegt.
2. Du lýt setje nåkå styngji ti' halde detta ihóp.

styngs

brått, uventa

Da kóme så styngs at eg stokk. Det kåm så styngs på meg; eg fekk alli tenkje meg om.

stynje

stønne

Pål sló seg så vóndt at 'an låg å stòn lengji.

styr

1. tagal (person som ikkje seier noko når han burde)
2. vrang (om personar)
3. "bròt" (enkelt utstyr til bruk i skogen når ein ikkje har noko anna tilgjengeleg)

1. Kví sit'e du som a styr å inkji sei' nåkå?
2. Stundom æ 'an a styr som det alli nyttar å tale mæ.
3. 'An øksa si ti' a styr ti' å velte stokkjæ mæ.

stýre

1. gjeve ansvar
2. styre, leie
3. Bruka i uttrykket stýre búskapæ

1. Eg tòr' alli stýr' 'ó Bóa mæ nív'e, 'an æ for líten.
2. Det va' Knút som stýre festen.

stýre a mǿti

vere møteleiar
Sjå også stýre og mǿti.

I kommúnestýræ æ det órdfǿraren som stýrer mǿtó.

stýre búskapæ

vere på sjølvstyr

Dèr som æ trygt å greitt å gange, dèr kan an stýre búskapæ.

stýre hestæ

la hest med kløv gå støylsvegen utan styring (hesten finn vegen og tilpassar farten sjølv)

Stundom legg'e eg beisletygjilen på klyví å stýrer hestæ.

stýre songjínn

vere forsongar
Sjå også stýre og song.

Gró va' sjavlaga ti' stýre songjinn, mæ so hågt å vént a mål.

stýredag'e

dag då buskapen gjekk på sjølvstyr på stølen

Nò æ kjýne så rólège at mi kunne take an stýredag'e.

stýrefjøyr

spaltekniv (kniv ved sagbladet)

Stýrefjøyrí held'e sageskúren òpen.

stýrehjúl

ratt (på td bil eller traktor)

Eg hèv' sipt ti' a mindri stýrehjúl i bílæ mí.

stýrekjåkkji

rattkjelke

Mi tótte kalleg gama å løype på skarâ mæ stýrekjåkkji då mi våre små.

styrelèg'e (V)

person som ser "tomt" ut i lause lufta og gjev eit lite intelligent inntrykk (seier lite og er helst "bortreist")

Den som æ styrelèg'e sér inkji oppvakt'e út.

stýren

uroleg, "vill"

'An varte plent stýren, så da laut stagg' 'ó.

stýrestong

stong til å styre med når ein løypte på kjelke 

Stýrestongjí va' tunn, mjúk å long, å jamnast'e av bjørk.

stýrevòl'e

staur eller stav som ein held bak seg og brukar til å styre med når ein renn på kjelke

Åsmund sat attast 'å kjåkkâ å héldt stýrevòlæ.

styrjelèg'e (V)

1. lite oppvakt (andletsuttrykk)
2. stiv, keiveleg
3. nedfor (sjå trist ut)
4. bruka om å ikkje sjå frisk ut i andletet (td ved langvarig krimsjuke)

1. Aslâg sat så styrjelèg'e midt i ungdómshópæ.
2. Rannei va' den styrjelègare av systó.
3. Knút æ styrjelèg'e, å sit'e å glór n'i ellen.
4. Anlaug æ styrjelèg, 'u hèv' havt krím i an heil'e måni.

styrk'e

alkoholinnhald i drykk (bruka berre i eintal)

Det æ styrk'e i desse ǿlæ.

styrkje gån

Gjere einlagt bomullsgarn bruka til veft sterkare (Dette gjorde dei slik: Blanda rugmjøl og mjølk evt vatn. Så bløytte dei hesplane i blandinga før dei rende veven)

Styrkt gån gav sterkare ruggu.

styrkne

verte fysisk sterkare og friskare (om born som veks til, og om dyr og menneske som har vore sjuke)

'U lýt líve si so frametti ti' 'u hèv' styrkna.

styrme

storme, strøyme på, flokke seg i hop i ein fart

Ungan styrmde inn i stògâ som a skrei. Da styrmde ti' frå adde kanta. Kjýne styrme på fysst an kjæm'e mæ saltpòsâ.

styrmen

1. uro, vrimmel (av td folk)
2. skape mykje uro rundt seg (hyperaktiv)

1. Gònil sei der æ 'kji så styrmi på Mallorka som på Kanariøyó.
2. Åni æ så styrmen av si, 'det vare allstǿtt så leitt å úfrédeleg dèr han æ.

styrvelèg'e (V)

"dum" utsjånad

Dei som æ styrvelège æ som jamnaste inkji av dei skarpe.

styrvili

tosk

Sòme tótte at Bjúg stelte seg som an styrvili, men 'an va' inkji dumm'e.

stytne

verte stuttare

Stigjí mí stytna ti' brattare bakkjen varti.

stytte

gjere kortare

Eg lýt stytte buksun mí så da inkji slóke.

stytte âv

få nokon til å slutte med unoter

Eg ska' nóg snart få stytte âv 'an Bóa så 'an inkji gjère desse únótun mei'.

stýv'e

styrke (td om tøy og garn)

Der æ ingjen stýv'e, å ljótt æ det au, itt stigjí æ lange.

stýve

felle eit tre

I dag hèv' eg stývt den stóre bjørkjí i túnæ.

stýve i hest

uttrykk bruka om å felle eit tre og dette ikkje fell ned på jorda (vert ståande mot eit anna tre)
Sjå også stýve.

Det kan vare mykji ekstraarbeid fysst an stýver i hest.

stývi

tre som er felt med øks

I innmarkjinn va' der stundom stývi ette lauvingjinn.

stývt av
image

sauemark skore med kniv eller klyppt med saks; skore tvers av i enden av øyra

Stývt av hǿgri ell' vístri ell' av båe øyró æ eitt av mange slags sauemork.

stælast

møte motgong, herdast
Somme seier "stæle seg".

An lýt stælast ska' an tòle mykji.

stæld'e

stålsett

Èlí vart'e stæld, for 'u ha' prǿva så mykji. Denne øksí æ for hardt stæld.

stæle

leggje stål inn i eggreiskap (td ljå, kniv eller øks)

Da stælte nívan for å få godt nóg bit í da. Bitjinn som æ for hardt stælte, æ alli góe.

stælne

verte svært hard (bruka om snø som er nedtrakka og "solid som stål" å gå på; ofte bruka om veg for hest)

Itt snjóren stælnar æ det trygt å gange for hesten.

stælt'e

herda som "stål" (om person)

Åsmund hèv' muskela som 'an sille vòr' stælt'e.

stærug'e

herda, toler godt kulde
Sjå også tælen

An vare stærug'e av å lauge seg i ísvatn.

stǿ

støtte

Det va' mange som studde tankjen om å fréde rjúpun. 'An va' så svimren at 'an laut stǿ seg mót veggjæ.

stǿ attât

hjelpe økonomisk

Mi ljóte stǿ attât 'enni Titta, si' 'u æ så filli stelt mæ pæninge.

stǿ innundi

leggje ei bot under eit kledeplagg som er tunnslite
Somme seier "stǿ undi".

Nò æ buksun så tunnslitne at eg lýt stǿ innundi. Æ der a hòl 'å néttæ, 'å buksó, lýt eg stǿ undi mæ a bót.

stǿ 'pundi

hjelpe, støtte (td økonomisk og praktisk)
Sjå også 'pundi.

'An va' gó'e ti' stǿ 'punde kjèringjí. Forrellí våre trugne ti' stǿ 'punde ungan fysst da sille út på ví'aregangandi skúla.

stǿ seg ti'

få hjelp av

D'æ minst'e fyri så lengji 'u hèv' forellí å stǿ seg ti'. An lýt stǿ seg ti' forelló itt an inkji kan greie seg sjav'e.

stǿi

område med mykje molter, moltekart eller skogsbær

Eg kåm ive a godt moltestǿi i gjår. Eg hève så godt a stǿi som æ så årvisst.

støkkje

støkkje sjølv
Sjå også støkkje, støkkjen og vórstøkt'e.

Eg hève alli stukkje så i mitt lív som då det gjekk âv a míneskòt an líten stubb'e ifrå mi.

støkkje

støkkje andre
Sjå også støkkje, støkkjen og vórstøkt'e.

Jón støkte ungó så da grine.

støkkje âv

skræme bort

Du må 'kji støkkje mi âv!

støkkje dýrí

uttrykk bruka om når reinsdyr har fått teften av folk (omtrent same tyding som vindrèke)

Æ an på jakt, lýt an passe seg så an inkji støkkjer dýrí.

støkkje út

rase ut (pga ytre påverknad)

Det stokk út a rås opp i heiinn.

støkkjen

1. skvetten, lett å skræme
2. lett for å klovne
Sjå også vórstøkt'e, støkkje og støkkje.

1. Det æ vóndt å vère støkkjen, så det æ gali å støkkje aire.
2. An kopp'e ell' an kjílestein'e kan vère støkkjen.

stǿleik'e

fastleik (om tykt bunadsstoff)

Itt an saumar búnâ'e, så lýt det vère stǿleik'e i stoffæ så det held'e formí.

stø̀n

stønn

Øyúv høyre a stø̀n; då sprang 'an det skjótaste 'an kunna å såg at hoggaren låg fastklemd'e unde tréæ.

stǿning

1. støtte (td økonomisk)
2. styrking av klede

1. Det va' godt at eg fekk stǿning ti' å skúle meg opp.
2. Det va' stundom an brúka vallmål som stǿning dèr klæin vorte fórt slitne.

stǿppe

gå i opptrakka fotefar i djup snø (om hest og folk)
Sjå også stópp.

Fairen brøytti å bonní stǿppa attí. Sòme hesta vår' góe ti' stǿppe.

stǿre

skråbjelke, skråplanke; bruka i uthus

Stǿrun ljóte spíkrast godt så da stǿ godt.

stǿri

noko særleg (berre bruka i nektande setning)

Der va' 'kji stǿri moltu på heiinn i år.

Stǿri

den eldste av to brør med same førenamn

Vare gúten kadda Stǿri, så må der vère enn Mindri au.

stǿrte

vere for trongt (bruka om klede)

Det æ som det stǿrtar nòkå att'å hæró. Denne kuptâ hèv' eg allstǿtt tótt hèv' stǿrta så.

stǿrte imót

kome borti

Timrevendâ stǿrta imót an stein'e så eg laut brúke kleppbròti å få 'æ laus.

stǿrten

noko for trongt (om klede)

Detti klæ'eplaggji æ så stǿrti at eg fær mest'e alli lypte armó.

størvili

stuttenkt person

Den størvilen dèr hèv' øyelagt for 'æ Titta!

støyg'e

1. sterk, solid
2. stø, sikker
3. fargeekte

1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd.
2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. Veiri hèv' vòr' støygt i sommår.
3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.

støyg'e brunn'e

brunn som ikkje trýt'e (går tom)
Sjå også støyg'e og trjote.

An støyge brunn'e tòler a turkesommår.

støyghelsa

god helse

Turí va' støyghelsa så lengji 'u livdi.

støygje

gjere støygare, gjere sterkare

'An støygde buksun på néttó mæ å saume skjinnleppi på.

støyglèg'e (V)

kraftig kroppsbygnad

Håvår æ støyglèg'e, å sterk'e æ 'an au.

støygleik'e

styrke, soliditet Sjå også støyg'e.

Det lýt vère støygleik'e i di an gjèri. An bygningsmann'e lýt allstǿtt tenkje ette støygleikjæ.

støygne

1. friskne til
2. verte støygt, verte sterkt

1. An kan vare hoppandi gla'e itt an støygnar ette enn vónd'e sjúkdóm'e.
2. An lýt vente mæ å ríve forskalingjí ti' múren hèv' støygna.

støyl'e

støl, seter

Mót kveldi samlast kjýne på støylæ.

støyle

vere på støylen med buskap

Svålaug å Gunvor støyla ihóp i Finndalæ.

støylehøy

høy som er slege på ein støyl

Støylehøytti vare reikna for godt høy.

støylsbar'e (V)

ytrekanten av stølsvollen (bruka berre i eintal)
Somme seier "støylsbar", og brukar det som inkjekjønnsord.

Kjýne gange å nage i støylsbaræ.

støylsbú

stølsbu

Støylsbúin kunna vèr' mangeleis.

støylsferre

"stølskjerring"; livleg, nett kvinne

Da tótte gama, støylsferrun, itt det sundagjen kåm fókk frå aire støyla.

støylskjèring

kvinne som heldt til på stølen om sommaren (med buskap)

Der va' mange støylskjèringa på Neiritjynn.

støylsmerg'e

styrke (mæ fysste åt ein mykje god mat og fekk styrke til å klare den harde slåttonna)

Støylsmergjen som an fekk på støylæ, kåm ti' nytte fórt.

støylsrjó

snautt område i utkanten av ein støyl

Ha' eg reist beint, ha' eg kåme heim'tt'e i ljósi, men så laut eg nórdom støylsrjói ette ljågreió.

støylsvèg'e

gangveg til stølen

D'æ gama å gange den gamli støylsvègjen, å minnast alt di an hèv' oppilivt sommårstíi, på støylæ.

støypingelút

vaskemiddel til koketøy (Ein auste oske i varmt vatn, let oska søkkje til vatnet var skirt, og slo det reine vatnet av og bruka det til vask. Ein bruka òg oska i ein tøypose og la i det varme vatnet til "krafta" hadde kome ut, men dette vart ikkje kalla "støypingelút").

Førr'ell da finge vaskepulver brúka da grǿnsåpe, heimesåpe ell' støypingelút ti' å vaske klæi mæ.

støyrandi

mykje, veldig, fælt

Nò laug eg støyrandi for 'ó Papa, fortålde Jórånd mi, då fairen spúre ette' kvæ 'u ha' vòre ihóp mæ om kveldi.

støyre

støyte hardt

An lýt støyre hesjestauran godt n'i jórdí.

støyt'e

forsterking på skohæl 

Støyten va' av leir.

støyte

1. kollidere
2. velte dei oppsamla tømmerstokkane ut på elva til flòting
Sjå også støyteplass'e. støytebakkji og flòte.
3. tøme
Sjå også slå.

1. Eg støytte mæ an anné bíl'e å frukka den eini framskjermen.
2. Nò støyte mi 'kji lenge timri, kraftverkji hèv' tjurrlagt Stóråne.
3. Svålaug støytte néd heile kaffékoppen. Nò støytte eg út det eg alli ha' mått.

støyte at eggjinn

halde td ljå eller kniv for bratt når ein slipar (slik at slipeflata vert smal og bratt)

Støyter an for mykji at eggjinn, vare det inkji godt bit.

støyte seg

kome borti noko (temmeleg hardt)

Mamme støytte seg så vóndt i nétti.

støyte 'å

uttrykk bruka om når mørkret kjem fort om kvelden (om hausten)

Itt det lí'e sossi langt, så støyter det fórt 'å.

støytebakkji (H)

plassen ut mot elvekanten der ein legg tømmervelta klar til å velte stokkane ut i elva når ein skal "flòte" tømmer
Sjå også støyte og støyteplass'e.

Der låg fleire tylti timr på støytebakkâ.

støytenút'e

dobbelknute

Vi' du have opp'tte núten, ska' du alli brúke støytenút'e.

støyteplass'e (V)

plassen ut mot elvekanten der ein legg tømmervelta klar til å velte stokkane ut i elva når ein skal "flòte" tømmer
Sjå også støyte og støytebakkji.

Denné støyteplassen brúka mi kverrt år.
støyve

stanse opp, stogge ei stund

'U støyva 'kji nåkå bil.

ståke

sjaue (med), stelle (med)

Ko æ det du ståkar mæ i dag, Haddvår? Di lute ståke di beste di kunne, bonn.

stålgnadd'e

stuttorvsljå (same som tynnsleljår'e)

Da tynnte stålgnadden a gong i vikunn.

stålmån (V)

man på fjordhest som er klyppt slik at den mørke delen av mana kjem tydeleg fram
Sjå også mån.

Fysst an held'e skjæren bratt'e mæ an klypper, vare stålmåní håg å vé'.

ståtari

1. person som er uvyrden og gjer mykje gale
2. skøyar

1. An veit 'kji kòr' an hève ståtaran.
2. An ståtari kan finne på mykji lǿglegt å rart.

image

mellomrom mellom stokkane i lafta bygning

Der va' så óvi i súó at an kjende koss det blés inni.

súe

lage i laftestokk 

Itt an ska' súe, lýt an have súenív'e.

súedrage

jamne og tilpasse stokkar i ein lafta bygning

An strikar fysst'e opp mæ a mé'ejinn, å så lýt an súedrage ti' det vare tétt midjom stokkó.

súenív'e
image

u-forma knivjarn med to handtak, til å lage ved lafting

Knút va' gó'e ti' å smíe súeníva.

súge

1. suge
2. Bruka i uttrykket sólí sýg'e regn.

1. Mange unga líke å súge på tommen. Det æ viktig at lombí få súge så fórt som råd ette' at da æ fǿdde.

suggestír'e

sjå stivt og tomt ut i lufta
Somme seier "sauestír'e".

Det sér út som Anlaug hève suggestíren.

sukk

bønevers (stutt)

Tóne ba' så vént den gamle, at Èlí ville lèse fyr' 'æ; så lære 'u æ Èlí små sukk å værs mæ da gjætti.

sukk å súti

klaging over livet (bruka om person som syter og klagar mykje; om vonde hendingar som førde mykje sorg med seg)

Gunnår ha' mange sukk å súti gjænom lívi.

sukke

bulk i td bil (bruka helst om metall)
Sjå også verbet sukke.

Eg drasa inkji bílen, men det varte nåkå sukku.

sukke

lage bulk, lage merke
Sjå også substantivet sukke.

Hèv' du sukka bílen din alt nò?

sukke mæ

(ikkje) vanskar med

Eg sukkar inkji mæ å drèpe an orm'e.

sukkerhús

sukkerøskje

An må 'kji gløyme sukkerhúsæ itt an ska' på kafférús.

sukkerladi

sjokolade
Sjå også ladi.

Dei fléste tikje d'æ nauendi godt mæ sukkerladi.

sukkerrúte

sukkerbit

Det æ godt å duppe sukkerrútun n'i kaffé å súge på da.

sukkertenna

ei spesiell type drops

Det va' mætt å få sukkertenna for ungan.

sukkertonnsmòk

smak frå ein bestemt slag heimelaga drops

I desse kaupedropsó kjenner eg att'e sukkertonnsmòkjí.

sukkutt'e

bulkut

Dèt va' an kalleg sukkutt'e kaffékasli!

súlandi

1. stor fart, går greitt
2. fort og uventa

1. Heimtúren gjekk súlandi.
2. Då Òlâv kåm súlandi, skjø̀na eg at det va' nåkå gali som ha' hendt.

súle

fare fort

"Kòr æ Òlav?" "Å, eg såg 'an súla sǿigjænom". 'An súla avgar'i førr'ell eg fekk tale mæ 'an.

súle ti'

setje fort i veg

'U súla ti' så fórt 'u vann.

sult'e

gjerrigskap

Det va' an sult'e forotta grensu i Útistog førr' i tí'inn.

sultelé'e

tunn og veik del av ullgarn når ein spinn

Itt der æ sulteléi i spitegånæ vare det fillne klæi.

sultra

fiskegjelle (bruka berre i fleirtal)

Fiskan púste mæ sultró.

sumle (V)

ha høgdeskrekk
Sjå også sumlug'e (V) og sunle (H).

Da sumla så at da tóre alli út'å kanten å gló.

sumlen (V)

ha høgdeskrekk

Taddeiv va' den sumlnari av da, så han kunna 'kji stande 'pi stigâ.

sumlug'e (V)

høgdeskrekk, ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken Sjå også sunlug'e (H) og sumle (V).

Bygningsfókk kunne 'kji vère sumluge.

sund'e

sund, øydelagd
Sjå også fǿre sund'e.

Sòme gange mæ sunde klæi ti' vént. Bílen æ sund'e, å svív'e alli.

sund'edrukkjen

øydelagd helse pga langvarig alkoholmisbruk

Dei som æ sund'edrukne plage inkji vare så gamle.

sund'eleppe

dele opp, rive sund (i bitar)

Garen varte sundeleppa å gjår'e om inkji.

sund'etuggjen

tygd i filler, øydelagd av tygging

Skjortâ varte sund'etuggjí av 'enni Blómerós.

sundríe

ri på hest som må symje

Torgrím sundrei ive Stóråne. Da sundrie ive åne.

sunle (H)

svimre p.g.a. høgdeskrekk
Sjå også sunlug'e (H) og sumle (V).

Eg sunla mei førr'e, førr'ell eg bigjynte med linjearbeid.

sunlen (H)

ha høgdeskrekk

Gunnår æ så sunlen at 'an sunlar fysst 'an stend'e 'å tæ!

sunlug'e (H)

ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken eller det er bratt, ha høgdeskrekk
Sjå også sumlug'e (V) og sunle (H).

"Èg æ inkji sunlug'e" sa Tårål, å reiste oppå den håge tòkâ.

sunnafor

sunnanfor

Skjeivodden ligg'e sunnafor Haugebirkji.

sunnafyri

1. sunnanfor
2. lengre sør (Valle sentrum / Nordibø)

1. Målingsspanni stend'e sunnafyri.
2. Eg hèv' vòr' sunnafyri å handla i dag.

sunnâti

sørfrå

Da kóme bå' sunnâti' å nórâti'.

sunnenat

sunnanfor

Mi sitje i sólinn sunnenat húsó.

súpe

1. drikke med slurpande lyd
2. supe td mjølk av ei skei

1. Da supe jamt av skålinn fysst da drukke kaffé.
2. Èg sýp'e mjåkk attat grautæ.

súpe ette veiræ

hive etter pusten (puste svært kraftig når ein mest ikkje får luft)

Fysst an hèv' gjengje fórt opp a brott lí, då kan an av å ti' ljóte súpe ette veiræ.

suppe (H)

matrett laga av suppe, kjøt og poteter / komlu
Sjå også sói (V) og søyningji.

"D'æ suppe som æ den rétti sundagsmiddagjen", seie Èlí.

súre

syregras, småsyre
Sjå også súrestýkk'e.

Tídleg om våri ète ungan súre.

súrestýkk'e

stilken i syreplanta
Sjå også súre.
Somme seier "súrstýkk'e".

Súrestýkkjen åte mi jamt fysst 'an va' klekk'e.

surk

våt søle

Eg hèv' 'kji skó ti' gange i desse surkjæ.

súrke

sur smak i mat eller drikke

Eg kjenner a súrke i desse saftinn.

súrlèg'e (V)

person som ser sur ut

Gúten va' súrlèg'e å ville alli svòre mi.

surmelèg'e (V)

sjå trøytt ut

'U æ så surmelèg om mǿnó, Anne.

surmen

morgontrøytt, gjerne ved andletsuttrykket

Anne æ jamt surmí itt 'u plent hèv' vorte vekkt.

súrost'e

gammalost

Da stelte súrost'e 'å støylæ.

surpe

søle nedover seg med mat ("føre n'ive seg")

Ungan våre fæle ti' surpe sikkå ti', så da ha' surpeklút'e rundt halsen.

surpedúk'e

smekke for småborn

Surpedúkan vare fórt bræsutte.

súrpeis'e

sur person

Súrpeisan æ inkji gama vèr' ihóp mæ.

surretòt

ein som pratar tull

D'æ 'kji nåkå å brý seg om detta surretòti!

súrsmedd'e

liten sursmak i mjølk
Sjå også rennemjåkk.

Der æ an súrsmedd'e 'å mjåkkjinn.

súrsmòk

uynskt sur smak i mjølkeprodukt

Der va' a lítí súrsmòk i mjåkkjinn, så ungan vill' alli drikke 'æ.

súrte

blautt søyledike (vassfullt og helst farleg)

På heievègjæ æ der nåkå súrtu som æ så blaute at bå' dýr å menneskjin ljót' passe sikkå fyr' da.

súrte

farge tøy

Åslaug súrta gåni i a jinngrýte

súrtedíkji

dike i sur myr (utan gras og gjerne jernhaldig)

Rèvesoksí va' sett opp i a súrtedíkji.

súrtedypili

luktande myrdam eller myrhol

Da súrta vallmåli i súrtedypló for å gjère det "daudt".

súrtemýr

luktande myrpytt ("sur" myr der det mest ikkje veks gras) Somme seier "súrte".

Der låg a daudt lamb úti súrtemýrinn.

súrtetjynn

luktande myrtjørn

I súrtetjynnó æ der 'kji stórt anna lív 'ell sprakka!

súrti

gjørme frå eit súrtedíkji

Da sóe visst jinn av súrti.

susl

låg lyd frå rennande vatn
Sjå også susle.

Det kåm barre a susl frå bekkjæ, det va' såvídt det rann nåkå.

susle

renne og gjeve låg lyd
Sjå også susl.

Bekkjen suslar unde landstéó.

súss

pålegg laga av innmat av spekalv

Súss æ kavendi godt pålegg.

sútefudd'e

nedtrykt, tungsindig

Gunnår varte så sútefudd'e då 'an miste kånâ.

súteleg

sørgeleg

Det va' súteleg koss det gjekk i úlukkunn.

sútemål

elende, tregeleg sak; berre bruka i eintal

Det va' a sútemål mæ dei nýe bílæ, 'an va' allstǿtt på verkstéd. Det va' a sútemål fysst der va' ein som la' ti' mæ félunn.

sutr

1. matrestar / kraftfor som vert blanda med vatn og gjeve til buskapen; bruka berre i eintal
2. dårleg mat (slang-uttrykk)

1. Kåvan líke så godt varmt sutr.
2. Denna suppâ va' barre nåkå sutr!

sutrebytte

uvand bøtte som vart bruka til kalvedrikke

Kåvan finge mjø̀ldrikke av sutrebyttunn.

sutrepavi

person som stadig klagar og syter
Somme seier "sýtepavi".

"Din sutrepavi; kví kraunar du heile dagan?", sa Tóne mæ 'an Tór.

sutte seg sjav'e

greie seg sjølv

Pål sutta seg sjav'e i stògunn sí.

sutti

utriveleg

Mi ha' det sutti då mi våre âv å leita ette saui mæ hægjí.

suvl

kjøtmat, mjølkemat, pålegg; bruka berre i eintal
Sjå også grjón

'An ska' 'kji skarve mæ suvlinn. Nò æ mi plent 'å trautinn mæ suvlinn.

suvlesamt

velsmakande og næringsrikt "tillegg" til kosten; t.d. kjøt

Det æ suvlesamt mæ spikekjø̀t.

svaddi

original, skjemtekrok
Sjå også sveggji og spíssbúri.

Taddeiv æ enn lǿglèg'e svaddi.

svag'e (H)

svak, veik

Gjermund æ svag'e no, 'an held'e seg mest'e barre inni.

svakke

lang dump (bruka om del av veg som vert låg pga dårleg grunn)

Hèra ljóte mi fydde på mei' massi for å jamne út denne svakkâ.

svans'e
image

stor handsag for ein person til å felle tre med

Fysst an sill' stýve tré va' det svans'e an brúka førr'ell motórsagjí kåm.

svarm'e

sverm med insekt

Vafsesvarmen kåm beint imót 'enni, så 'u kasta si néd.

svarme

1. vere i ørska (t.d. feberørske) 
2. å "sulle" på mollstemte tonar (ofte i samband med å vere nedstemt eller under alkoholpåverknad)
3. rangle (på fylla)

1. Tóne låg å svarma di seiste 'u livdi.
2. 'An svarma så jamt då 'an va' gåmål'e.
3. Lidvår svarma stundom úti heile néttan.

svarmestèv

stev som er mollstemte og triste

Kara som våre fudde, kvóe svarmestèv.

svedde

hovne opp

Eg ha' a sår som svodd så fælt at eg laut ti' doktaræ. Der 'u ha' vaksinéra seg svodd det så det va' plent grǿnt.

svedde ti' vågs

få materie i eit sår

A sår kan svedde ti' vågs itt der kjæm'e úreinske n'i såri.

svegge

jente som er flink til å finne på spøk og morosame ting (Sjå også sveggji).

Sigríd æ a svegge, 'u æ så fæl ti' å finne på gama å lǿglegt.

sveggji

ein som er flink til å finne på spøk og morosame ting
Sjå også svaddi og spíssbúri.

Gunnår va' au enn sveggji, 'an ha' allstǿtt nåkå lǿglegt å seie. Sòme meine at sveggjin æ mei' sjavgóe 'ell svaddan.

svei'e (V)

1. regulerbar vinkel
2. liten rundtur i terrenget

1. An svei'e kan an stidde inn plent i den vinkelen an vi' have.
2. Sku mi take an svei'e rundt Nausen?

sveie

svinge med armane når ein går

Tårål sveiar å gjeng'e aila 'ell aire.

svei'kadd'e

ugift mann (sjå også møykjèring)

Det æ stundom filli stell mæ svei'kaddó.

sveipe

1. ha renninga på veven
2. ha eit klede tett rundt t.d. eit lite barn

1. Å sveipe an vèv'e æ di same som å rudde renningjí rundt bakryven.
2. Dåpsbåni varte sveipt inn i kjørkjetjelli.

sveipeskjei

vevskei (nytta når ein sette opp to fetar, åtte trådar)

Eg lýt få mi a ný sveipeskjei.

sveipetåg

tægene ein flettar på sidene i ei sveipt øskje

Víérrǿta æ góe sveipetæga.

sveissen

person som er fin å sjå på / har grei framferd / velkledd

Dèt va' a sveissí jente, 'an var' heldig'e den som fær ti' kåne.

sveittebóre

band nede som går heilt rundt på innsida av hatten

Det va' karehattan som ha' sveittebóre, kvendehatta va' inkji vaneleg å brúke i Sætisdal.

sveittelaug

våt av sveitte (om hest)

Det varte sveittelaug for hesten fysst an sló itt det va' varmt i veiræ.

sveiv'e (H)

liten gåtur eller køyretur
Sjå også svei'e (V)

Da tóke enn líten sveiv'e for å sjå ette moltu. Då da ha' gjengje tvei sveivi å inkji funni, gåve da sikkå.

sveive

sveive

Eg sveivde slípesteinæ så vatni skvott. Eg sveivde mi rundt på hælæ.

sveive ó' imnó

få flatbraudleiven til å svive medan ein bakar (bakaren sveiver og flatbraudleiven sviv)

Angjær va' gó' ti' sveive leiven ó' imnó. Eg fekk 'kji denna leiven ti' svíve ó' imnó, så det var' alli nåkå slags rétting. An gó'e bakari fær leiven ti' svíve ó' imnó.

sveivebòr
image

borvinde

Sveivebòri brúkar an ti' mindri hòl.

sveivebrenne
image

reiskap til å brenne kaffi i (med sveiv til å røre bø̀nin med)

Sveivebrennâ va' gó' for å sleppe å skambrenne kafféi.

sveiveglas

vindauga med sidehengsla vindaugsramme
Sjå også glas, glaskarm'e og glasrúte.

Det æ greitt sveiveglas.

sveivekjinne
image

smørkinne, kan vere laga både av tre og jern
Sjå også stavkjinne, kjinnestav'e og stampekjinne.

Mange tótte det va' a stórt framstig då da finge sveivekjinne.

sveivle
image

1. kvervlestraum i vatn
Sjå også íe.
2. det som av og til er brodert på sida av krullane i setesdalsbunaden
3. kvervle i håret
4. kvervle i kornåker

1. I flauma kan det vare sveivlu mæ årèk å gauv i åne.
2. Sveivlu æ pyntelège i hóp mæ krulla.
3. Dei som ha tvæ sveivlu i håræ ha' vóndt for å få kjembt sikkå.
4. Sveivlun i konnåkræ æ úhǿge skjère.

svekl

felling på sokk framanfor hælen

Góme fær 'kji ti' sveklin lenge' itt 'u spitar sokka.

svelte

svelte

Dei som ha' ègjen gard'e svulte inkji unde kríinn.

Svenkji

Svenke

Svenkji va' a rivbikkje.

svérandi kaldt

gjennomtrengande kaldt

Det va' svérandi kaldt den dagjen eg va' 'å heiinn, så eg skafraus 'å øyró.

svére

brenne friskt (raskt og sprakande)

Råeinérbari låg i omnæ å svéra å brann.

Svèrik

Sverige

Svèrik æ stǿri 'ell Nòrik.

svidd (H)
image

botnsvill i ein bygning
Sjå også sydd (V).

Det æ viktigt å have sterke å góe svidda.

svidre

1. flyge att og fram (leikande); td om fuglar
2. dille med rova (når lammet syg mora)

1. Fuglan svidre fysst da kåme att'e om våri.
2. Lombí svidre mæ róvunn itt da súge.

svíe

svi

Såri svídde fælt. Grasi svei âv.

svíesolten

så svolten at det svir i magen

Eg varte masslaus'e mæ eg va' på heiinn, så eg va' plent svíesolten då eg kåm heim'tt'e.

svig

unge og mjuke bjørkekvistar til dyrefor

Svig varte brúka om vetren ti' "sikringskost'e" for fænåren.

svige

1. samle små kvister av bjørk på vårkanten (for å spare på foret)
2. kome borti bjørkekvister i fart
3. bruka i uttrykket svige ti'
Sjå også svigji.

1. Det va' trått mi bå' skóve å sviga for kjýne. Dei som sitje i basstògunn å sveitte, svige sikkå mæ an svigji, a rísle. Gýró sviga ti' dei eine kåvæ då 'an inkji ville halde vègjæ.
2. Eg løypte 'å skjí néd líí, å varte så sviga ti' i anlitæ.
3. Gývi sviga ti' kjýrinn.

svige opp

dengje opp einkvan (på ein hard måte, med ein svigji)

Pass deg nå; 'ellis svigar eg deg opp!

svige ti'

slå til eitkvart / einkvan med ein svigji

Det æ inkji lòv å svige ti' unga nò leng'e.

svigji

stutt og mjuk stong (t.d. bjørkeris) til å rise born med, eller til å jage buskapen med

Nò må du passe deg, ellis kjæm' eg svigâ.
Mi ljóte finne åkkå sviga, itt mi sku sleppe út kjý. Lisle-Haddvår fekk det av svigâ då 'an dróg katten ette róvunn.

svigkjerv'e

lauvkjerv'e der lauvet er borte og riset er att

Svigkjervin våre tubba å snaue.

svigne

gjeve etter / bøygje seg når det kjem tyngde på

Greiní svigna då det kåm slig kjyng'e.
Bjalkan unde a tili kunne svigne disom spenni æ for langt.

svii

svie

An fær slig svii itt an vare humlebrend'e.

svikhål'e

snø oppå is (snøen har ikkje bunde seg til isen, slik at det er svært glatt utan at ein kan sjå det)
Sjå også hål'e.

Det va' svikhålt då 'u datt å braut av si armen. 'U tòr' alli gange på dei svikhåle vègjæ.

svikk'e
image

kork, tapp i holet på ei øltunne

Kjètil tægde ti' an svikk'e mæ nívæ sí.

svikli

bruka til å halde ihop blåkupta i bringa ved hjelp av eit langt lekkje som ein trær inn i "sviklan"

Sviklan æ gjåre av blankt sylv, da æ inkji gjyllte.

svím'e

mjuk, ha god balanse
Sjå også úsvím'e.

Ungdóman våre svíme i ídrottsleikjæ.

svimn'e

svevn

Eg fekk alli svimn'e på augó i nótt. Pål fór i svimnæ å kjeima ikring seg.

svimr'e

svimring

Eg fekk så vónd'e enn svimr'e då eg ha' slègje meg.

svimre

vere svimmel (td vere ustø, ha dårleg balanse, uklårt syn, vondt i hovudet)

Då 'u va' gåmó svimra 'u så at 'u tóre alli gange åtta 'u ha' an stav'e.

svimren

svimmel

Det æ helst'e dei gamle som æ svimrne.

svínesmø̀r

ister

Svínesmø̀r æ godt ti' smyrje leiri mæ.

sving'e

sving

Der æ mange skarpe svingji 'å båe léa 'å Dalen.

svinku

prøve å kome seg unna utan å gjeve greitt svar

Tarjei lýt allstǿtt kåme mæ nåkå svinku.

svinnsótt

tæring
Sjå også turkesjúkji.

Mange unge dǿe av svinnsótt.

svintleik'e

bruka om person som er spenstig og kjapp

Der æ slig svintleik'e i 'ó Jón.

svíntoks

grevling

I nótt ha' svíntoksí grave opp heile næpegaren.

svipe

1. likne
Sjå også svipi.
2. svipe med rova

1. Bonní svipe på moi sikkå.
2. Kjýrí svipa meg i andliti mæ róvunn. I basstògunn svipe da sikkå mæ rís.

svipeleg (H)

greileg, liketil
Sjå også svipelèg'e (V).

Det æ nåkå svipleleg drengji da have, Yngjebjør å Knút.

svipi

likskap, ofte bruka om personar som er i slekt
Sjå også svipe.

Der æ an svipi av fai sí.

sviplèg'e (V)

greileg, liketil
Sjå også svipeleg (H).

Det æ nåkå sviplège gúta da have, Yngjebjør å Knút.

sviplík'e

likne kvarandre i utsjånad

'U va' sviplík góme sí.

svipt

skimt, lyn, glimt
Sjå også svipte.

Da kóme å løypte forbí som a svipt.

svipt'e

stutt bel, så svint innom

Torjús va' an svipt'e innom gamle ungdómsminni.

svipte

fare svært fort Sjå også svipt.

Det svipta forbí nòkå, men me såge 'kji ko det va'.

sviptumsok

St. Svithunsdagen (2. juli)

Fysst slåttedrengjin bunde sikkå, så bigjynte da sviptumsok.

svirpe

gjeve eit lett slag med ei mjuk stong

Anlaug svirpa ti' 'ó Jø̀rund mæ a lúrt smíl.

svirp'e

1. person som er rask / sprek / lettføtt
2. om avlsstutar: rask til å pare seg
Sjå også úsvirp'e.

1. An lýt vère svirp'e ska' an hoppe hågt i stikkhopp.
2. Om stúten ved paring: " 'An va' svirp'e".

svirr'e

snarsinna mann

Bjúg va' an svirr'e som rauk ti' mæ same 'an høyre det, men róa seg ette a bil.

svirre

1. fare fort fram; arbeidet vert ikkje gjort effektivt
2. "gå i ring" utan å få gjort noko

1. Dreng svirra det ti' fórt, men det varte 'kji plent som det silli.
2. 'An svirra å svirra, å det varte 'kji nokå âv.

svirrebassi

1. person som ikkje kan vere i ro (helst bruka om born)
2. person som vert fort sinna og oppfarande

1. Ånund æ enn fæl'e svirrebassi; d'æ út å inn å att å fram heile tí'í.
2. Svirrebassan var' fórt vónde, men så róe da sikkå au fórt.

svirren

1. oppfarande
2. fare fort fram
3. bruka om born som ikkje kan halde seg i ro

1. Lavrans æ svirren, men det legg'e seg fórt.
2. Da æ svirrne å skjóte ti' arbeie, dei oppgaran.
3. Turve di sjaue å svirre sossa, bonn?

svirvle

1. svive i ring,
2. kvervle i vatn

1. Fuglen svirvla 'pive reiræ.
2. Det svirvla i hylæ unde foss'e.

svitsrudd'e

tobakksrull (skråtobakk som er lagd i sirupslake)

Fysst da tugge svitsrudd'e, måtte da spýte jamt.

sviv

1. liten runde til fots
2. motorlyd
3. motor som er i gong

1. Eg vi' have mi a líti sviv 'pi nausan å sjå ette moltu.
2. Der æ góslegt sviv i bílæ dí nò!
3. Fær du sviv på motórsagjí?

svívari

feit rjomegraut med mykje smør

I an gó'e svívari sym'e grauten i smø̀r.

svive

1. kjensle av å vere ør i hovudet etter å ha svinga rundt fleire gonger; bruka berre i eintal
2. forvirring (oftast p.g.a. dårleg konsentrasjon)

1. Nò hèv' eg svivâ. Vaksne fókk få svintare svivâ 'ell ungan.
2. Eg varte plent i svivunn då eg høyre det fæle som ha' hendt.

svíve i ring

vere utolmodig og i rørsle (ventande og uroleg)

Fysst an ventar på bussen kan an jamt svíve i ring.

svíve rundt fyri

verte forvirra (mellombels eller kronisk)

Det sveiv rundt for 'ó Taddeiv stundom, itt det va' rýli rundt 'an.

svívýr'sklegt

svivyrdsleg, hånleg

Haddvår ló så svívýr'sklegt då eg vill' vite bèt'e 'ell han.

svoddandi kald'e

iskald

Så svoddandi kold du æ 'å hondó, Titta; kom så ska' eg verme deg!

svodd'e

glatt is ute; bruka berre i eintal

'Er æ púre svodd'e út' i túnæ.
svoddekró

skuggefull og kald plass i skogen

Der æ an líten bekk'e som byggjer svodd'e i svoddekrónæ.

svóe

slett og skrå bergside
Somme seier "svåe".

Om vetran lýt an passe seg å inkji gange unde svóó, for dèr æ det jamt råsfadd.

svóehoggjen

sevjehoggen

Klæningjen æ av svóehoggji timr.

Svóin

Støyl på austeheia i Valle

Svóin æ an støyl'e som høyrer ti Sandnès.

svòl
image

svalgang, smal gang eller utbygg på hus.
Sjå også búrsvòl og loptsvól.

Då mi restauréra lopti, finge mi endeleg svòlí opp'tte.

svòle

svale

Svòlun have mange rei' unde úttòkunn.

svòlemark
image

bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; skore med kniv eller klyppt med saks; v-forma i enden av øyra; sjå bilete)

Svòlemorkjí æ létte å sjå om sauin æ helst'e langt undâ.

svolk'e

1. stor kar, som også vil vere stor
2. mjuk stav, bruka som reiskap til å jage krøter med
Sjå også svolke.

1. Såvi æ an fæl'e svolk'e.
2. Fysst mi sko jage kjýne, så mòge mi have kverrsin svolk'e adde i hóp.

svolke

1. slå
2. misse fotfeste

1. Eg svolka ti' 'ó mæ stavæ.
2. Mi gådde 'kji ât, så svolka det 'ò néd. Sjå også svolk'e.

svolldau'i

isbrann; bruka berre i eintal

Det kunna létt var' svolldau'i itt det ha' vòr' tøyr'e a bil å vatni fraus ti' att'e.

svòlungstimr

dårleg gran (som har vakse for fort)

"Reiår æ kåmen ó' heiningelondó, han bygde opp'tt'e húsí av svòlungstimr" (frå gamlestev).

svongebǿte

setje inn ein skinnlapp med ull der dei snaue svongane har vore (når ein gjer ferdig ei fydde)

Fysst an svongebǿter, brúkar an mjúke reima mæ udd.

svongefadd

når kyrne er tome i vomma

Fysst kjýne æ sérs svongetóme, have da svongefadd.

svongetóm'e

innhól i vomma

Baselí æ så svongetóm at det æ kalleg sjå.

svongji

lyske
Sjå også røyr.

Skjinni i svongâ æ tunt.

svòr

1. svar
2. sum i reknestykke
Sjå også svòre.

1. Det skjil'e koss 'an spyr'e, ko svòrí vari. 'U rópa, men fekk 'kji nåkå svòr.
2. Svòrí stande i svòrelistunn.

svór (H)

svor

Sòme tikje at svórí æ best'e på ribbunn.

svòre

svare
Sjå også svòr.

Tóne húva så det svòra i fjøddæ. Svòri fysst di vare spúre!

svòre att'e

1. svare frekt tilbake (helst bruka om born)
2. ta til motmæle

1. Forellí tala ti' 'ó, men 'an svòra barre att'e.
2. Ungan våre så leie mæ æ Yngjebjør, men 'u kunna svòre att'e.

svòre seg

løne seg, svare seg

Det svòrar seg alli å gjève detta fillne lagji ti'skòt!

svòreliste

fasit

Itt skúleungan ha' svòreliste, kunna da sjave kontrollére reiknestykkjí sikkå.

svorve

dreie
Sjå også svorvestól'e.

'U svorva mykji vént i svorvestólæ sí.

svorvestól'e

dreiebenk
Sjå også svorve.

Kristí svorvar bodda å koppa i svorvestólæ.

svudd'e

materie frå eit sår som gror

'An fekk a hósteskjǿre, å dèr va' snerpâ mæ svudd'e kring.

svæe

sladder, bygdesnakk

Du må alli trú på denna svæâ!

svæge

samle kvistar til for

Da svæga bjørkekvisti for búskapen om vetren.

svægje

svelgje
Sjå også svægje i vronge.

Fiskjen svægde ongólæ alt néd i magjen. Kjøtkvinní ville 'kji svægje. Èti å svægji så kjæm'e det néd, om di inkji tikje det æ godt.

svægje

samle og leggje kvister i vintervegen for å gjere vegen fastare

Eg hèv' svægja å skjǿrt vègjen forbí Tvígjývâ, så nò æ der greitt å kjøyre.

svægje i vronge

svelge slik at mat eller drykk kjem ned i luftrøyret i staden for ned i matrøyret
Sjå også svægje og vronge.

Fysst eg svægjer i vronge, vi' eg mest'e kóvne.

svægje tungunn

uttrykk bruka om noko som er svært velsmakande

Det va' så godt at eg mest'e svægde tungunn.

svæne

minke, verte betre og friskare (td om ein verkebyll)

Nò hèv' kaunen svæna å besna mykji.

svæne nédi

"slette over" (ikkje ville at eit eller anna skal verte kjent)

Da svæna det nédi så fókk sille 'kji få vite det.

svær'e

1. person som er stolt, gjer seg til
Sjå også kjeik'e.
2. stor

1. Anne va' så svær fordè da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.
2. Nikelos æ enn svær'e kar'e.

svært

gjævt

Anne tótte det va' så svært at da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.

svæve

få til å sovne

Moirí svævde båni mæ å syngje å vagge. "Svæve, svæve båni".

svåe

glatt bergside utan vegetasjon

Dèr som æ svåu unde snjóræ, æ det spéleg for råsi.

svåe
image

losne (td når ulla losnar i flak på sauen om våren og sommaren, helst på spælsau, eller når borken losnar på trea)

Det æ kaldt for sauen på hågheió itt uddí svåar. Det æ helst'e dei stuttróva som svåe.

svåg'e

svelg

Fysst an æ krímsjúk'e, æ an jamt sår'e i svågjæ, så det æ vóndt å svægje. Då eg slakta veiren, skaut 'an jórten oppi svågjen.

svåhogge

sevjehogge (tømmer)
Sjå også hogge.

Fysst an høgg'e grån om våri, å borkjen svåar, ell' flagnar âv, kadde mi det å svåhogge.

svål'e

sval, halvkald
Sjå også svålt.

Det æ godt å kåme inn i an svål'e kjeddari an heit'e sommårsdag'e.

svålne

verte svalare

Det svålnar fórt itt sólí glar om sommåri.

svålt

svalt
Sjå også svål'e.

Det vare for svålt å sitje lengji i skuggâ fysst an hèv' sveitta seg ti'.

svåne

gå tilbake (gjeld trutne ved betennelse o.l.)

Trútnen i hondinn svånar, å verkjen gjèv'e seg.

svåne ned

dysse ned og ikkje ville tale om ei lei hending

Famélien ville svåne néd det galne gúten ha' gjårt.

svåning

neddyssing av ei lei hending

Det varte barre a svåning om di fæle som ha' hendt.

svår'e (V)

svor

Sòme ète fleskesvåran.

svårte

farge svart

Det va' helst'e vallmåli da svårta.

svårt'e

1. svart farge
2. urein

1. Den svårtasti liten æ vel kòl.
2. Det va' kallegt det svårt'e du va', hèv' du grave i omnæ? Skjortâ mí æ så svårt at eg lýt två æ.

svårt'e kurv'e

kurv'e utan mjølk og mjøl

Mamme líka inkji svårt'e kurv'e.

svårte logní

vassflate utan krusingar

Det æ sjella an fær mykji fisk'e itt d'æ svårte logní.

svårte seg

skitne seg til (på klede eller kropp)

Det va' fórt å svårte seg fysst an sótfelti.

svårtestakk'e
image

den svarte stakken i setesdalsbunaden (utanpå understakken)
Sjå også undestakk'e.

Svårtestakkjen hève fedda atti.

svårtestakkslíne
image

brodert line øvst i svårtestakkjen rett over bringa

I svårtestakkslínunn æ der a gjip i midten.

sy

sør i

'An æ sy Garæ. 'U æ sy Bjørgum.

sy' bygdí

"frå Haugebirke og søretter" (dei som bur i Tveitebø og Homme brukar dette uttrykket)

17. mai-feiringjí æ sy' bygdinn.

sydd (V)
image

botnsvill i ein bygning
Sjå også røytesydd og svidd (H).

Det æ viktig å have sterke å góe sydda.

sydde

knuse flatbraud til soll
Sjå også sodd'e.

Itt mi sku have sodd'e ti' kveldsmat'e, plage papa sydde for åkkå adde samen.

sydde néd

1. snauhogge skog
2. slå gras i større mengd enn vanleg

1. Nò æ 'er nåkå stóre maskjín som sydde néd heile lían mæ skóg'e, på a líti bil. D'æ 'kji lengji å sydde néd skógjen mæ dei nýe maskjínó da have no ti' dags. 
2. Da meldte så godt veir i radióæ at eg sylte néd heile húseteigjen.

sydde si

lage flatbraudsoll

Lív vi' sydde si, men der æ 'kji etti feskjí mjåkk. Eg vi' sydde mi an sodd'e, då fær an magjen i lag.

sýe
image

sylje
Sjå også bólesýe og lauvsýe.

Sýun kunn' vère bå' oksidéra, gullvéra å sylvkvíte.

sýebelti

belte for småjenter av ler og med messingsyljer på 

Sýebelti va' av leir å omlag an tòmi breidt.

sýgare

kvinne frå Sygard (Åmli, Åkre osb.)

Eg kjenner den sýgarâ som heite Borgjill, men dei hí sýgarun veit eg alli kvæ æ.

sýgari

mann frå Sygard (Viki, Harstad osb.)

Torgrím va' den gamlaste av sýgaró, di eg minnest.

sygne

1. skygne, sjå etter / sjå etter i løynd
Sjå også njósne og sygne snòrun.
2. trå etter / ha lyst på mat
3. å skugge, verte halvmørkt
Sjå også snikje.

1. Ko æ det du sygnar etti. Politikkaren sygna ette å få a gó stilling i dipartemangjæ. Eg hèv' sygna ett' 'enn Titta om 'u æ úti mæ dessa fillesekkjæ att'e.
2. Eg forstód at 'an sygna ette mat'e. Rèven sygna ette nåkå ètandi.
3. Det sygnar ti' i líinn nò mót kveldæ.


sygne snòrun

1. sjå etter (og rette opp) rypesnarene (fangstmann)
2. leite etter mat i snarene (td ørn eller rev)
Sjå også sygne.

1. I morgó lýt eg sygne snòrun.
2. Ǿrní hèv' sygna snòrun.

sykle

spytt; bruka berre i eintal

Då langrennslauparen kåm i mål, rann syklâ ó' munnæ 'ass. Reivungan slækje, då renn'e det sykle ó' munnæ.

sykleeisli

spyttkjertel

Syklâ i munnæ få mi ifrå sykleeisló.

syldatter

soldat

Svein va' syldatter unde' dei stóre nórdiske úfréæ. Vónd-Åsmund Rygnestad va' syldatter i kríæ midjom Spania å Néderland.

syll'e

skyld, verdisetjing på eigedom før i tida (bruka berre i eintal)

I gåmó tí' va' syllen i kåveskjinn å hú'i. Nokle få gara hèra ha' an syll'e på 1 hú'.

syll'e

i skyldskap med, i familie med (mågskap)
Sjå også syllingji, syllske og syllfókk.

Tór å Turí æ bå' sylle å syvja. Mi æ syllare 'ó Haddvår 'ell 'enni Yngjebjør.

syllfókk

skyldfolk
Sjå også syll'e, syllske og syllingji.

Fókk ha' mei' syllfókk førr'e 'ell nò.

syllingji

slektning
Sjå også syll'e, syllske og syllfókk.

'U mǿtte mange av syllingó sí i líkfærinn.

syllsetje

Opprette ei ny tomt / eigedom (Setje ned bytesteinar og fylle ut dokumentet "Skyldskifte". Lensmannen oppnemnde 3 skylddelingsmenn som utførde denne prosessen. Då den nye delingslova kom 01.01.1980 vart etablering av nye eigedomar tillagt kommunen).

Da syllsette mange nýe túpti i bústa'feltæ.

syllske

slektskap, familieforhold; bruka berre i eintal
Sjå også syll'e, syllfókk og syllingji.

Der æ mykji syllske midjom Nígâ å Nórstog.

sylp'e
image

holjarn til å dreie tre med

Sylpan ti' svorving hav' lange skopt.

syl'stein'e

kvartskrystall

Blåsteina å syl'steina i kvinnó var' kadda heigjeitila.

syltespring

pakning til "noregsglas"

Eg fær 'kji kaupe syltespring ti' glòsó mí.

syltre

syltetøy

Syltrâ dí va' gó' i smòkjinn.

syltre

lage syltetøy

Nò hèv' eg syltra bèrí eg plukka i gjår.

sylvarbei'

1. ting eller smykke som er laga av sylv
2. sylvsmedarbeid

1. Eg hèv' mykji sylvarbei' ti' salgs.
2. Eg sit'e mæ sylvarbei' plent nò.

sylvbelti
image

belte til brur i setesdalsbunad

Det va' jamt at brúrí laut låne sylvbelti av aire.

sylvbóre
image

sølvbord (bruka innmed broderiet på den kvinnelege setesdalsbunaden; på blåkupte, svårtestakksopplut'e og blåstakk'e / bórastakk'e)

Sylvbórun på blåkuptó æ staselège.

sylve

lage sølv (handarbeid)

Den som sylvar, gjèr' bå' sýu, ringa, hekti, å mangt anna.

sylve seg

ha på seg sylvstas når ein brukar bunad
Sjå også sylv.

Flatelandan våre kjende for å sylve sikkå fælt.

sylvére

forsølve

Denne skjeií va' sylvéra i sí tí'.

sylvhókka

sølvbelagd (td kniv, slire, tobakkspipe, spaserstokk)

Níven min æ sylvhókka.

sylvslègjen

beslått med sølv

Denne pípâ mí æ sylvslègjí, men eg røykjer alli lenge'.

symje

symje
Sjå også 'å sundi og synt'e.

Di mòg' vare dikkå, bonn, så di inkji symje for nér'e fossæ. Eg hèv alli sòme sò fórt førr'e som då mi kappast i dag.

synde

få eit dyr til å symje (særleg bruka om hest)

Da syndte hesten ive Bossvatn. Han æ vani ti' synde búskapen ivi.

synde plage / synde plåge

stor og vedvarande plage

Det va' a synde plage mæ skrubbæ, førr' i tí'inn.

syndetrègji

anger på synd ein har gjort

Det va' syndetrègji som braut 'an Haddvår.

syndleg / syndlegt (V)

leitt, vondt
Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).

Det va' syndleg å høyre at moi dí ha' vorte sjúk.

syndleg / syndlegt (H)

leitt, vondt
Sjå også adjektivet syndlèg'e (H) og adverbet syndleg (V).

Det æ syndlegt å sjå koss 'u strevar.

syndleg ting

ein stakkar (person som er lite tess)

Taddeiv va' a syndleg ting i slåttæ, stakkar.

syndlèg'e (V)

tynn, mager, bleik
Sjå også adjektivet syndleg (H) og adverbet syndleg (V).

Borgår hèv' vorte så syndlèg'e, 'an kan 'kji vère frísk'e.

syndlèg'e (H)

tynn, mager
Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).

'U va' syndlèg no, Margjitt, 'u må vèr' sjúk.

syndlegheit

elende

Dú syndlegheit, nò hèv' eg kjøyrt bílen tóm'e for bensín! Det va' a syndlegheit at 'an inkji slapp inn på den skúlen 'an villi.

sýne att'e

syne tydeleg (resultat av td arbeid)

Det sýner godt att'e di mi hav' gjårt i dag. Det sýner 'kji mykji att'e, alt di mi hav' stræva.

sýne fyre si

blotte seg

Eivind sýner fyre si stundom. D'æ imót lòvinn å sýne fyre si.

sýnemerkji

synleg merke på ein person (td etter slagsmål)

Det kunna for mange vèr' svært å sýne fram sýnemerkjí da ha' fengje oppigjænom årí.

sýnemòn'e

1. synleg og varig merke på kroppen til ein person t.d. etter skade, slagsmål eller operasjon
2. restsyn (når ein har skadd synet)

1. 'An fekk sýnemòn'e ette an stór'e operasjón'e i andlitæ.
2. 'An ha' skadt sýnæ, men sýnemònen va' so at 'an ha' gongsýn.

sýnemòni

noko som syner att

Åne hèv' auka enn sýnemòni i regnæ.

syngjandi

høg, ljos tone (om stemmelægje og andre lydar med mykje diskant)

Messangebjøddun hav' så syngjandi låt'e í si.

syngjari

songar (medhjelpar for klokkaren)

Der va' tvei syngjara i kjyrkjunn i dag.

syngje

syngje
Sjå også song.

Mi syngje for líti i skúlâ i dag; ja adde stad. Mi sunge for maten.

sýni

merke

Eivind kunna sjå om kjýrí fekk kjýr'- ell' stútkåv'e, å 'an vill' inkji seie ko for sýni det va', så nò hève det kåme bort.

synnstí

lengst sør (td på ein gard)

Èg vi' stande synnstí!

synnt'e

1. god til å symje
Sjå også symje og 'å sundi.
2. sile sveitt (H)

1. Ungan nò for tí'inn æ så synnte, for da lære det i skúlâ. An lýt vère synnt'e ska' an våge seg út'å kòladjúpæ.
2. Eg varte plent synnt'e då eg la ihóp vé'e.

sýnt

tydeleg å sjå
Sjå også usýnt og sjåleg.

Húsí låge så sýnt ti' oppi bakkâ. Det varte snart sýnt for adde at 'an ha' havt rétt.

syppe

Når dyr leitar etter og et sopp. Om hausten når jortedyr har fått smaken på sopp, vert dei gjerne noko oppjaga til å finne endå meir. Eit spesielt luktstoff gjer at dei får lukten av sopp på stor avstand.

Kjýne syppte så fælt i gjår, at da kóme alli heim'tt'e ti' mókketí'. Kjýne æ kallège ette sopp'e om haustó; da æ úrólège fysst da syppe.
syppel
image

søppel

Syppeli lýt 'an kjeldesórtére no ti' dags.

sypti

"Hoppet" i ein hoppbakke. "Sypti" vert t.d. bruka i Brokke og i Treungen. Andre stader i Hylestad og Valle vert det oftast sagt sipti.

'An va' úheldig'e å datt på syptæ.

syr

surmjølk, kefir; bruka berre i eintal
Sjå også koddesyr, mjåkk og rennemjåkk.

Eg vi' helst'e hav' syr i soddæ. Syrsodd'e å kjøssteik æ godt i hóp.

syrbartu

"surmjølk-bart"

Småungan tótte det va' gama å få syrbartu på ivelippunn.

syrgraut'e

graut som vart reidd av syr

Syrgrauten ha' a lítí sǿtsmòk í si.

syrhókk'e

treholk bruka til surmjølk

Syrhókkjen lýt bytnast godt ska' 'an stande lengji.

syrkakk'e

flatbraudsoll med kulturmjølk

"Syrkakk'e" æ nóg a mindri brúka órd for syrsodd'e.

syrpe

maltlog (bløytt malt til øl)

Syrpâ æ sǿt av maltæ. Det varte kadda syrpe itt da blanda sjóandi vatn n'i malti.

syrpedíkji

stort gjørmehol

Kjýne søkkje plent âv i dessa syrpedíkjæ.

syrpekjèr

kjer som ein hadde syrpâ i

Dravi låg på botnæ i syrpekjèræ.

syrsodd'e

flatbraudsoll laga av flatbraud og surmjølk
Sjå også syr og sodd'e.

Syrsodden æ helsig'e å gó'e.

syrúli

tvare med to tindkransar til å røre i surmjølk

Det va' a greitt imni ti' syrúli du ha' funne dèr!

syskjin

sysken; bruka berre i fleirtal

Syskjiní æ spreidde vídt útivi. Da våre sjau syskjin.

syskjinbån

syskenbarn

Syskjinbonní æ mykji i hóp.

syslebýti

"fylkesgrense" i eldre tid

Dei gamle nimningan om inndélingan av geografiske områdi våre lengji i daglegtalæ, so som "syslebýti".

syster

syster
NB: I td ordet "syster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det fyrste dømet)

Syste mí heite ett' 'enni Góme. Eg hève trjå systa å tvei brǿa. Syster 'enni Signe heite Kristí.

systerbýti

ved giftarmål; bror og syster i ein familie gifter seg med bror og syster i ein annan familie (treng ikkje gifte seg samstundes)

Fysst tvei brǿa have systerbýti vare da tvísylle.

systerdótter

systerdotter (niese)

Systerdǿttan åkkå gange på ungdómsskúlâ.

systersòn'e

systerson (nevø)

Systersø̀nin 'ass Papa hav' tèkje út ti' Amérika.

Systi

1. tante, vert bruka både sjølvstendig og i hop med namnet
Sjå også faisyster og moisyster.
2. besteveninne

1. Systi æ syster 'enni Mamme. Eg trefte æ Systi sjå handlaró, 'u ha' plent kåme heim'tte frå Færøyó.
2. Systi, vi' du 'kji fýe inn a bil?

sýstòge

kvinne frå Systog (Åmli, Viki, Homme, Rygnestad osb.)

Den eine sýstògâ æ grei, å den hí æ stundom vrong.

sýstògji

mann frå Systog (Åmli, Viki, Homme, Rygnestad osb.)

Det æ så rart mæ dei sýstògó, da æ så hynnske i talæ.

syt

litt blodvæske
Sjå også syte.

Det kjæm'e nåkå syt ó' såræ.

sýte

1. syrgje
2. Bruka i uttrykka sýte med, sýte fyri og syte.

1.'U sýtte seg mest'e i hèl då sòn enni dǿi. 'U sýtt' 'an så fælt. "Eg sýter alli lóen fót'e." (gamalt uttrykk)

syte

tyte fram (om blodvæske)
Sjå også syt, tóte og sýte.

Det syta út nåkå líti blód.

sýte âv

sørge seg gjennom tap av ein nærståande

Då 'u ha' sýtt âv mannen sin, gjipte 'u seg att'e.

sýte fyri

sørgje for
Sjå også sýte.

'U sýtte fyri at adde kóme på bussen.

sýte mæ

vere motviljug, ikkje ha lyst til
Sjå også sýte.

Eg sýter mæ å slakte det lisle kjéi. 'U sýtte mæ å kjøyre ive den smale brúne. Eg såg 'u sýtte mæ, men 'u gjåre det nå líkevæl. 'An sýtte mæ, men fýgdi.

syv'e

1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka
Sjå også drjúg'e.
2. person som er veik / kraftlaus

1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare.
2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.

syvja

inngift i familien (mågskap)

Kristí å Signe æ syvja, for da æ gjipte mæ kverrsin bróer.

syvje

vere svevnug
Sjå også syvjug'e.

Da fóre ti' syvje, bògó; det va' seint, å da ha' havt an tung'e dag'e.

syvjeleg (H)

ser svevnug ut
Sjå også syvjelèg'e (V).

Anne æ så syvjeleg, an kunna meste trú at 'u alli ha' sòve på fleire dage.

syvjelèg'e (V)

ser svevnug ut
Sjå også syvjeleg (H).

Ånund æ allstǿtt så syvjelèg'e.

syvjelúne

når ein vert svevnug ei lita stund (men det går over)
Sjå også syvjug'e.

Eg fekk a syvjelúne, men eg kan 'kji sòve nò.

syvjug'e

svevnug
Sjå også syvjelúne.

Den syvjugji gúten ville alli leggje seg. Æ an syvjug'e, plag' an sòve godt.

syvle mæ

minke mykje på stutt tid; gjeld mat eller fór

Det syvla mæ ostæ mæ mi såte mange kring bóri. No hav' mi syvla mæ kraffóræ.

sæ'

sæle, gode, snille

Sæ' mí Gýró, du må alli stelle deg sossa!

sæ' mí titta / sæ' mí moir

1. formaning
2. bruka som trøysteord til born, kjære titta (kjem av "sæle mi titta / mor")
3. helsing, velsigning
Sjå også sæ' min bóa / fair'e.

1. Sæ' mí moir, vi' du bigjève detta.
2. Sæ' mí titta, æ du sossa krímsjúk.
3. "Sæ' mí titta", sa Gamle-Góme tídt.

sæ' min bóa / sæ' min fair'e

1. formaning
2. bruka som trøysteord til born, "kjære bóa" (kjem av "sæle min bóa / far")
3. helsing, velsigning
4. oppmoding
Sjå også sæ' mí titta / moir.

1. Sæ' min fair'e, du må 'kji vasse å væte deg út sossa, dú som æ krímsjúk'e!
2. Sæ' min fair'e, d'æ kalleg som du hèv' slègje deg!
3. "Sæ' min fair'e", sa Góme mæ meg.
4. Sæ' min bóa, vi' du flí mi pípâ å kardúsi?

sæbyggje
image

kvinne frå Setesdal
Sjå også sæbyggji.

Sæbyggjun gjinge allstǿtt mæ plagg, fysst da gjinge mæ stakka.

sæbyggji
image

mann frå Setesdal
Sjå også sæbyggje.

I Tilemark kadde da sætisdǿlan for sæbyggja. D'æ sjella sætisdǿlan kadde sikkå "sæbyggja" sjave, men det kan nóg vère a gåmålt sætisdalsórd, a stytting som kjæm'e av "sætr".

sælaba'

dødsbod

"Di va' sælaba'i 'ass Gamle-Aslag", sa Òlâv då 'an høyre at Aslag ha' døydt.

sæle

1. sikte td sand
Sjå også sål.
2. stryke (i vind)

1. Æ sanden for gróv'e ti' pussesand'e, lýt an sæl' 'an.
2. I vindæ sælar snjóren inn i vègjen.

sæleba'

dødsbodskap (når nokon i grenda døydde og det vart gjort kjent for folk)

Det æ sæleba'i 'ass Gaml' Aslag, sa Òlâv då 'an høyrde at Aslag ha' døydt.

sæletròg

tretrog (med blekkplate og hol i i botnen)
Sjå også dryptetròg.

Di som inkji ska' vère i konnæ fysst an mèl'e, vare sæla út i sæletrògjæ.

sælingji

stakkar, feiging, duglaus person

'An vill' inkji té seg som an sælingji.

sær'e

nærtakande (for td kritikk, toler lite)

Taddeiv æ så sær'e, 'an tòler alli å var' tala ti'.

særègjen

spesiell, uvanleg

Der æ a særègjí smòk i desse dropsó.

sæt 'å

sant, å stole på
Sjå også på sæt og sæte.

D'æ inkji sæt 'å di 'u sei'i, 'u æ alli nåkå fare etti.

sætandi

påliteleg (presens partisipp av å sæte)

Det må vère sætandi fysst da sei det i Dagsnýtt. Detta æ 'kji sætandi, da kunne forandre meining.

sæte

1. ha høy i såter
2. tale sant, vere til å stole på
3. bruka i samband med å slå fast at noko vart gjort med ettertrykk
Sjå også sæt 'å.

1. Førr'e sætte 'an håvtjurrt høy kverrt kveld.
2. Det sæter alli det som stend'e i Dagbla'æ.
3. Auver skræmde tjóvan så det sætti.

sætelèg'e (V)

til å stole på

Du lýt lýe ko 'an fortèl'e, for 'an æ allstǿtt så sætelèg'e.

sæten

sætande, ordhalden

Gývi æ allstǿtt sætí, dèt veit eg for satt.

sæti

sitjeplass, sete

Sæti på sykkelæ mí æ for hardt. Sætí i bílæ æ for blaute. 'U ha' sæti sitt i kubbestólæ.

Sætisdalsrykkjâ

Huntington's chorea (Sanktveitsdans); sjukdom der det rykkjer i somme musklar td i halsen

I Sætisdal vite mi inkji om nòken som hève Sætisdalsrykkjâ i dag.

sætisdǿli

mann frå Setesdal

Sætisdǿlan æ ví'ræsne. Mi ljóte gjève sætisdǿló rétt í at dalen æ vén'e.

sǿ

sør

Góme å Gófa bú i dei syndri stògunn.

sǿ'

sør
NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.

Kan du 'kji kåme sǿ ti mi i morgó? Eg hèv' vòre sǿ i Nórdibǿ i dag.

Sǿbyggje-Finndalen

grendenamn på Finndalen som høyrer til Vaddebǿ i Valle

Flosslí, Fisstøyl å Håvestøyl høyre ti' støyló i Sǿbyggje-Finndalæ.

sǿbyggji

person som bur mellom Nordibø og Harstad (i Valle)

Sǿbyggjan bú sunnafor kjyrkjâ i Valle.

sǿette

sørover

Mi fýgdest an stubb'e sǿette vègjæ.

sǿetti (V)

uttrykk for det å ta ein tur til sentrum (på butikken); bruka av dei som bur nord for sentrum, vert ikkje gradbøygt Sjå også nordetti.

Ko' mange gongu hèv' dú vòre sǿetti denne vikâ?

sǿetti

søretter

Då 'u kåm an stubb'e sǿetti, såg 'u at 'u ha' gløymt pungjæ.

sǿhadd

sørhelling

Sunnafor Bossvatn æ sǿhaddí ausklège å bratte.

sǿigjænom

sørover

Sǿigjænom bygdí æ vègjen grei'e.

sǿkji

"fristad", mållinje (i leik og idrott)

An lýt stande færig'e på sǿkjæ itt an ska' springe.

søkkjandi

veldig (forsterkande uttrykk)

No spila du søkkjandi godt!

søkkje í

trø djupt i snø eller myr

Snjóren blòta så eg sokk í ti' botna. Hesten sokk í i søyledíkjæ så eg laut leggje âv klyví.

søkkji

lodd på fisketaum

Eg hèv' a líti søkkji av blý yst'å taumæ.

sǿkn

kvardagane i veka
Sjå også virkt.

An treng'e 'kji pynte seg midt i sǿkninn.

sǿ'lé

sørside

Eg sit'e 'å sǿ'lénæ itt eg sólar meg.

sǿle ti'

i ferd med

Det sǿler ti' at våri kjæm'e, eg tótte sólí vermde godt i dag!

sǿlt

ein plass der det er mykje sol (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også avsǿlt og baksǿlt.

Hèr vi' eg plante a plommetré, hèr æ så sǿlt å varmt.

sǿmæ

sør ved

Eg mǿtte 'ó Sigúrd sǿmæ kjørkjâ.

sǿom

sørom

Nò reise mi sǿom húsí, så mi få sitje i sólinn.

sǿ'slegt

godsleg

Da såte innmæ bóri å åte så sǿ'slegt av dei góe matæ.

sǿte

suge (td drops)

Du ska' inkji tyggje dessa dropsí, barre sǿte på da.

sǿt'e

1. innsmigrande
2. søt
3. svært god (berre bruka i inkjekjønn)

1. 'U vi' vère så sǿt fysst an treffer æ.
2. Eg tótte gumben va' allfor sǿt'e.
3. Det va' plent sǿtt å stande snase fysst karan stóge úti i dei kalde veiræ å røykti.

sǿte seg

ete mykje søtsaker ved eit høve

I jólinn få adde sǿte sikkå mei' 'ell nóg.

sǿtepli
image

eple

Sǿteplí æ best'e fysst da æ illrau'e. Sjå også epli.

sǿtsmòk

søtsmak

Eplí få a sǿtsmòk fysst det hèv' vòr' kallegradi i kjeddaræ.

sǿ'tt'e

sør att

Ví' du alt sǿ'tt'e? Eg lýt sǿ'tt'e å hente ungan i bånehagâ.

sǿ'tt'emæ

sør langs med

'U gjekk å fiska sǿ'tt'emæ strondinn.

sǿ'ttigjænom

sørover att

Da sykla sǿ'ttigjænom Hognestalíí.

sǿ'ttom

sørom att

Eg lýt sǿ'ttom å hent' 'æ Jórånd.

søyelège i augó (V)

blasse augo

Du æ så søyelèg i augó at du må hav' féber.

søyen

1. slapp og tung i seg (særleg i varmt og lummert ver)
2. koka

1. Eg æ så søyen i desse tóreveiræ.
2. Svein åt grýngraut'e å grýní våre 'kji søyne, å då fekk 'an så vóndt i magâ at det va' såvídt 'an stó det âv.

søyl'e

sal til hest
Sjå også søylefat og avsøyle.

Mæ an søyl'e sit' an trygt på hestæ.

søyle

gjørme; bruka berre i eintal

Søylâ skvott då 'an hoppa úti díkji. Ungan tikje gama å balse i søylunn.

søyledíkji

gjørmepytt

Eg sokk n'i søyledíkji å fylte stivlan mæ søyle.

søylefat

Pute / puter / sengeklede til bruk på støylen; mellom hesteryggen og trýgjen når ein klyvjar med hest (kan vere ei på kvar side eller ei stor som går over båe sider. Puta / putene går så langt ned på sida at dei også skjermer for "trýgjen". Det kan òg vere mellom ryggsekken og menneskeryggen).
Sjå også søyl'e og avsøyle.

Èg brúkar ruggu ti' søylefòt.

søylefate

1. leggje søylefat på klyvhesten
2. øydeleggje for seg sjølv

1. Fysst eg hève søylefata, legg'e eg på trýgjen å klyví.
2. "Nò æ 'an søylefata!", sa 'u om ein som ha' øy'elagt for sjave seg.

søylutt'e

sølete

Det varte kalleg søylutt'e ette desse úveiræ mi ha'. Stivlan vorte søylutte ette eg ha' vòre i åkræ.

søyningji

mat som ein kokar (td suppe, kjøt og poteter)
Sjå også sói (V) og suppe (H).

Det varte an stór'e søyningji om sundagjen då mi ha' så mykji sjalefókk. Der æ fleire slags søyninga.

søyrke

1. blautare substans i hoven og beina (svampeveven substans med merg eller blod i; td om hest)
2. ujamn og laus ved (td i smø̀rtròg som er gammalt og velbruka; ospetròg var mest utsett for dette).

1. "Veit du alli ko søyrkâ æ!", sa Gamle-Tårål mæ 'an Kjètil.
2. Det va' jamt an úgjæm'e i rjómetrògó mæ søyrke í, så då laut an två da mæ einérebak.

så'

1. del av skalet på korn, kli
2. mjølavfall under baking (grove mjølrestar)
Sjå også agni

1. Der æ alli verre onn 'ell så' i tonn (ordtak).
2. Fysst mi bake, så sópe mi så'in av takkunn.

så / sò

så, slik (så=trykklett, sò=trykksterk)

Æ det sò du vi' have det? Eg frýs'e så på fótó.

så ette

ha trong etter, ha lyst på

Eg æ så ette sukker å anna sǿtt. Eg va' så ette 'enni Margjitt i ungdómæ.

så hevd

spreie kunstgjødsel

Eg sår hevd mæ same snjóren hèv' reist.

så mæ

så mykje, så mange

Eg hèv' så mæ undetrøyu at eg treng'e alli fleire.

så seg

naturleg frøsåing

Úgrasi hèv' sådt seg så iddi i eplestykkjæ. Mellestokkjen æ lei'e ti' så seg. Det kan ingjen så seg ti' fǿunn (eldre herme)

så sku' di have takk for mèg!

uttrykk som ein av kisteberarane sa på vegne av den avdøde (når kista vart bore ut av stova i heimen til den avlidne)

"Så sku' di have takk for mèg!", sa Haddvår, då da båre út fair 'ass.

såddå!

stopp!, slutt!, hald munn!

Såddå, inkji tal sossa stygt!

sågauk'e

gauk som gjel frå sør (varsel om god grøde)

Sågaukjen varslar om gó' grǿe.

sågjidr'e

uttrykk bruka om når lufta bivrar / flimrar rett over bakken (bruka berre i eintal)

Da såte úti å barre nute sýni av sågjidræ.

sågjydde (H)

oldenborre, stor og kvit jordmakk
Sjå også sågjyltre (V).

Der va' stint av sågjyddu i mittingjinn.

sågjyltre (V)

oldenborre, stor, kvit jordmakk
Sjå også sågjydde (H).

Der va' stint av sågjyltru i mittingjinn.

såhókk'e

lagga holk til å ha såkorn i (medan ein sår)

Såhókkjen min æ ellgåmål'e.

sål

sold
Sjå også sæle.

An sælar mæ a sål. Sålí kunne vère mangeslags.

sålaup'e

trekorg fest til reim eller sele (som ein hadde rundt halsen, bruka til såkorn)

Sålaupen va' vel gjår'e av a bygji.

sålebót

sælebot

Detta æ a sålebót du gjèri, å hjelpe da itt da have sò líti.

sålebotsgåve

sælebotsgåve (gåve til naudlidande)

Førr' i tí'inn gåve fókk sålebótsgåvu ti' dei som trunge det i bygdinn.

sålestòge

"sjelestoge" (overnattingsplass for pilgrimar; td på veg til Røldal)

Der va' sålestòge i Homm å i Vatnedalæ.

såm'e

uklår, dim
Sjå også såmlèg'e.

Spègjilen æ såm'e av dogg ell' damp'e. Stundom æ det såmt i veiræ.

såmke

1. verte mattare
2. verte mindre klårt

1. Fysst klæí vare âvlita, så såmke da.
2. Nò hèv' glasi på fjóslyktinn sóta så at 'u hèv' såmka. Brillun mí hav' såmka, eg lýt pusse da!

såmkji

tunn sky framfor sola

Det hèv' kåme an såmkji attfyre sólí.

såmlèg'e (V)

bleik og blass i augo
Sjå også såm'e.

'U va' så såmlèg i augó, 'u måtte vère sjúk.

såmóstr

såferdig jord; når jorda er fuktig og varm nok til at ein kan så korn om våren

Såmóstri kjæm'e mæ lyvæ. An laut så mæ såmóstri va' i jórdinn.

så'pòsi

betennelse i tannkjøtet pga kornskal

Haddvår æ så fæl'e ti' få så'pòsa i tanngaræ.

sår fyri

vondt samvit

"Eg hèv' allstǿtt vòre så sår fyre di", sa møyrí ti' dótte sí, 'u vånd' 'æ tí'leg âv mæ å súge, avdí 'u varte sjúk.

sårbeitt'e

plagsam (det gjer meir vondt enn vanleg når flugene bit under visse veromstende)

Flugun æ så sårbeitte fysst det æ råskji veir.

sår'e

kar av tre (bruka m.a. til å vaske klede i, og i fjøset til å tøyse i)
Sjå også bal.

Såren stod nére bekkjæ.

sår'e

1. kvit
2. sår
Sjå også substantivet sår.

1. Mange meine at "Sanden såri" týer "den kvíti sanden".
2. Úv ha' så såre tæ at 'an sjakka. Den sårasti dagjen va' då 'u reisti.

såreit

stripe som ein sår grønsakfrø i

Mi brúka taug ti' å stelle åkkå såreit.

sårke

gjere sår eller lei

Eg hèv' gjengje så mykji i dag at eg hèv' sårka den vóndi fóten. Det sårka bonní då Òlâv gjipte seg att'e.

sårkji

1. utslett; berre bruka i eintal
2. brannkoppar

1. Rannei ha an sårkji som det tók slig tíd å var' kvitt'e.
2. Bóa hèv fengje sårkjen.

sårkne

1. gjere eit sår verre
2. såre

1. Taddeiv va' så úvýren mæ 'an arbeiddi, at 'an sårkna ska'en 'an ha' i hondinn.
2. Det sårkna bonní då Òlâv gjipte seg opp'tt'e.

sårnæm'e

lett for å verte såra (fysisk og mentalt)

Yngjebjør æ sårnæm, men a ivelagji godt menneskjinn.

sårsaukji

medynk ("gråte med dei gråtande") 

Margjitt kjende sårsaukji då 'u høyre dèt vónde som ha' hendt sjå dei i Sýstog.

sårtennt'e

vere sår ved tennene

Du kan var' sårtennt'e dissom du ète úmogne bèr. 'U va' sårtennt å kunna inkji ète ís'e.

såsatt

dersom

Såsatt det vare godt veir i morgó, så vi' mi på heií. Såsatt eg vare færige mæ di eg ska', så kan eg hjelpe di.

såtehøy

halvturrt høy som ein legg i såter over natta

"'An må inkji hesje såtehøy", sa Ånund. Same ko godt veiri va' så sill' an sæte høytti, då dróg 'kji såtehøytti att'å seg om nóttí.

såtægje

fletta korg til såkorn

Eg fylte såtægjâ mæ konn, å gjekk né'ette åkræ å såddi.

Såvi

Salve

Såvi Såvison va' enn gó'e spilemann'e frå Rysstad.

såvídt

neppe, knapt, med liten margin

Det va' såvídt eg kåm frå det livandi.