| Forklåring | Døme | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| check | sabbe |
1. drikke eller "smådrikke" alkohol heile dagen
|
1. I dei neiri stògunn såte da å sabba heile hægjí.
|
||
| check | sabbi |
tungt føre |
'Er æ så sabbi, d'æ plent tungt å gange. |
||
| check | saddi |
1. botnfall (som ein ikkje vil drikke; bruka berre i eintal)
|
1. Den sadden som æ né'å botnæ av ǿldunkjæ, hève gjårt det 'an ska', å må inkji fýe ǿlæ.
|
||
| close | sagd av munni |
går i munnleg arv |
|||
| check | sagemust |
sagflis |
Sagemusti varte førr'e brúka ti' isolasjón'e i veggjó. |
||
| close | sagge |
1. rusle sakte; om personar
|
|||
| check | saggjen |
1. fuktig, rå (V)
|
1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen.
|
||
| check | sakne sjave si |
"ikkje kjenne seg sjølv att" (når ein er gammal og redusert i kropp og hovud) |
Det æ vóndt å måtte sakne sjave si. |
||
| check | sakneleg / saknelegt |
bruka om noko det vert sakn etter (tomrom, sorg) |
Det va' så saknelegt ett' 'enni Vilborg, mi våre så góe vèni. |
||
| close | saks |
1. halm (hakka) |
|||
| check | saksenív'e |
kniv til å finhakke kjøt med |
Sakseníven brúke mi ti' å sakse kjöt i saksetrògjæ. |
||
| check | saksetró |
tró som vart bruka til å hakke opp kjøt og innmat |
Førr'ell da finge kjøtkvinna, hakka da opp kjöt å innmat'e i a saksetró. |
||
| close | saksetròg |
tròg der dei hogg opp innmaten i småbitar (ved slakting) |
|||
| check | sakt'e |
roleg, stillsleg, balansert |
Torgrím æ så sakt'e å tenkjandi å tolmódig'e. Fókk vare saktare på sí' gamle dage. |
||
| check | sakti |
sikkert, truleg (vert ikkje gradbøygt) |
Dreng kan sakti gjère det fyr' deg. Det va' sakti best'e at det gjekk sossa. |
||
| check | saktne |
verte saktnare, verte rolegare |
'An hèv' saktna nò, Kjètil, han som va' sò arta. |
||
| close | sal'e |
andre høgda i eit hus (mindre bruka ord om skjeltili) |
|||
| check | sale ti' |
reise fort og uventa av garde |
Eg sala ti' så fórt eg ha' èti. |
||
| close | saligheitsvèg'e |
"den smale veg" (om frelse) |
|||
| check | salme |
salme |
Mange av salmó æ eldgamle. |
||
| close | salmedunk'e |
salmodikon (kanskje eit noko skjemtande namn på dette instrumentet) |
|||
| check | salóne |
salonggevær |
A salóne spenner inkji fysst an trekkjer av. |
||
| check | salta |
attraktiv (bruka om jenter og gutar som lett dreg til seg det andre kjønn) |
Torbjynn va' plent som 'an va' salta for jentun. |
||
| check | saltandi |
veldig; forsterkande uttrykk |
Nò hèv' du vurte saltandi gó'e ti' kvé'e! |
||
| check | saltbiten |
gjennomsalta (td salt som har fått tid til å trenge inn i kjøt eller fisk) |
Fiskjen ha' lègje for lítí tíd, så 'an va' kji saltbiten. |
||
| check | salt'e |
salt |
Dèt va' a solt suppe! "Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen. |
||
| check | saltslí'e |
bruka om husdyr som likar salt og som gjerne et det av handa
|
|||
| check | salvandi |
veldig; forsterkande uttrykk |
'An åt salvandi. |
||
| check | same |
passe godt (td klede) |
'An sâmde godt den nye skjinnjakkâ. |
||
| check | same si |
oppføre seg greitt, vere passande; bruka berre i eintal
|
Hú æ så gó' ti' å same si. Du lýt prǿve å same di! |
||
| check | sameleg (V) |
greilegt, likelegt, passande
|
Førr' i tí'inn va' det inkji sameleg at gúta å jentu gjinge å leiddest. | ||
| check | sameleg (H) |
greileg, liketil, passande
|
'U æ så sameleg mæ stakka. Det æ samelegare mæ vanlège buksu 'ell mæ nikkersa fysst an vi' at kjørkjunn. | ||
| check | sameleg (H) |
greilegt, likelegt, passande
|
Det æ inkji sameleg å knóte fysst an talar mæ kjensfókk. |
||
| check | samelèg'e (V) |
greileg, likeleg, passande
|
'U æ så samelèg mæ stakka. Det æ samelègare mæ vanlège buksu 'ell mæ nikkersa fysst an vi' ti' kjørkjunn. | ||
| check | samfègjen |
lite hygienisk |
Adde vurte da sjúke, for da våre så samfegne i dei húsæ. |
||
| check | samfelte |
samanhengande, utan avbrot
|
Da héle det i samfelte trí dage førr'ell da våre færige mæ lǿetòkunn. |
||
| check | samlast ti' |
samle seg, møtast ein flokk |
Det samlast ti' så mange ungdóma då Åsmund Åmli spila å song. |
||
| check | samling |
religiøst møte |
Det va' jamt samling i Oppistog sundagskvellí; då sunge da å låse gussórd. |
||
| check | samlita |
einsfarga, utan mønster |
Kupta va' samlita grå. |
||
| close | samlogbeiti | ||||
| check | samlòge |
sameige, eige i fellesskap
|
Da ha' a samlòge mæ neiri Voilevatni. |
||
| check | samlogrús |
spleiselag med mat og alkoholhaldig drikke
|
Tóvtirúsi, den tollti dagjen i jólinn, va' a samlogrús. |
||
| check | sampast |
1. gå i takt, gå med same fot føre
|
1. Dei tvæ jentun sampast mæ da gjinge.
|
||
| close | sampe ihóp |
samle saman eit eller anna på ein uvyrdsleg og "grov" måte |
|||
| close | samraud'e |
heilt raud |
|||
| check | samraudleitt'e |
allstøtt raudleitt (i heile andletet) |
Tór va' samraudleitt'e så lengji 'an livdi. |
||
| check | samregn |
samanhangande regnveir; bruka berre i eintal |
Det hèv' vòre samregn i heile dag. |
||
| check | sams |
samd, kunne samarbeide |
Gró å Lív våre sams om så mangt. Vrongúv å Bjúg kunna alli vère sams. |
||
| check | samse kara |
gode og likeverdige kameratar |
Augund å Fókkji våre samse kara å våre mest'e som brǿa. |
||
| close | samslåtte |
sams slåtteteig |
|||
| check | samstelt'e |
samd |
Mi våre samstelte at mi ville fýast, odd fjóre. |
||
| check | samstrengjis |
samanhangande; med felles eller rett byteline |
Dei tvei skógteigjin oppi líinn liggje samstrengjis. |
||
| check | samteigs |
bruka om jordeigedom som over ei stor lengde har same eigar(ikkje oppdela slik at det er ein annan eigar imellom) |
I Vaddebǿ gange teigjin samteigs ifrå Stóråne lukst opp'å heií. |
||
| check | samtrodt |
trødd jamn; bruka om farveg i snø som er så mykje bruka at det vert ei jamn tiltrakka flate |
Då mi ha' gjengje at skógjæ i a vike, va' der samtrodt. |
||
| check | samvasse |
vasse over ei elv eller ein bekk (ikkje hoppe på steinane) |
Opte va' sò stòr at eg måtte samvasse òvenat hylæ. |
||
| check | sandbraut |
skråning med laus og fin sand |
Ungan stròka i sandbrautinn. |
||
| check | sandnike |
pusse med sand og never |
Da sandnika jamt bóri ti' jóle. |
||
| close | sandrulk'e |
åme av eit vasstroll (har rundt seg eit sandhylke; derav namnet) |
|||
| check | sandskúring |
skuring med never og sand |
Fysst da flutte på støylen, laut da ti' mæ sandskúring av adde trékoppa. |
||
| check | sangr |
1. mas, klage
|
1. Eg vare leid'e dei sangræ, alt tikjest vèr' gali.
|
||
| check | sangre |
tale med syngjande / mest gråtande stemme
|
'U lýt allstǿtt sangre om nòkå, 'u var' alli færig. Èlí hèv'e dèt lagji at 'u sangrar. |
||
| check | sangr'e |
person med sangrande mål (ubehageleg å høyre på)
|
An var' tròta av å høyre lengji på enn sangr'e. |
||
| check | sangren |
1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
|
1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí, men Hæge æ vel sangrnare.
|
||
| check | sangverk |
småbjøller som heng på ei tykk lerreim over hesteryggen framme (bruka på kyrkjeveg) |
Sangverk på mange hesta i a færd, gav a hågtídeleg stemning. |
||
| close | sanke |
samle i hop |
|||
| close | sank'e |
den siste delen av ein flokk med husdyr som vert jaga; bruka berre i eintal |
|||
| check | sann'e |
sann, sant |
Æ det satt at da sku gjipte sikkå laudagjen? |
||
| check | sanne etti |
vere einig i noko som ein annan har sagt (utan å sjølv seie så mykje)
|
Taddeiv og Jórånd sanna ette kvorairne allstǿtt. |
||
| check | sannsòge |
soge som skal vere sann (noko som verkeleg har hendt) |
Sòme gamle sògu æ sannsògu. |
||
| check | sarre |
1. når kvernesteinen sviv eller går seint
|
1. Kvinní sarra å gjekk.
|
||
| close | sarri |
treg og seinfør |
|||
| close | sarseplagg |
hovudplagg for kvinner |
|||
| check | satt |
sant |
Kan det vère satt at 'u gjåre detta eisemó? An veit alli kvær æ sattare. |
||
| check | Sattan |
Satan |
Læraren lívræda åkkå mæ Sattan å Helviti. |
||
| check | sau |
kok
|
Suppâ hèv' kåme 'å sau. Eg kan 'kji súpe suppâ plent av sauinn. Den eine sauí varte bèt'e 'ell den hí. |
||
| check | sau'e |
sau |
Tóre ha' sétt an eisemadd'e sau'e mæ Valevatn i gjår. |
||
| check | sauefóstr |
foret som går med til å fø ein sau over vinteren |
Der æ væl tíe sauefóstr på desse teigjæ. |
||
| close | sauemaur'e |
sukkermaur |
|||
| check | saueskúi |
sauesjå
|
Førr'e sa da saueskúi ti' sauesjå. |
||
| close | saumari |
person som saumar |
|||
| close | saumasjúre |
vadmålsbelte til understakken (fora med ruskeverk, sauma med kross-sting) |
|||
| check | saume |
1. bruka i uttrykket saume det ti'
|
2. Mamme saumar mi nýe dalebuksu. |
||
| check | saum'e |
1. spiker
|
1. "Slå í tvei sauma dèr", sa snikkaren mæ læregúten.
|
||
| check | saume det ti' |
spikre overlag kraftig og mykje |
Hèr ljóte mi saume det ti', for hèr leitar det på. |
||
| check | saumetrå'e |
tråd som vert bruka til veving |
Saumetråen sille tvinnast attå varpi, ti' vístri. |
||
| check | saumeverk |
stramei |
An kan inkji brúke saumeverk itt an vi' saume krulla. |
||
| check | saupsíl'e |
sil til å sile saup med |
For å få út det lisle som va' etti av smör i saupæ, auste mi det opp i enn saupsíl'e. |
||
| close | saure |
bruka i uttrykket saure néd. |
|||
| check | saur'e |
leiraktig masse |
Det legg'e seg saur'e i botnen av slípetróne. 'An gróv veitu å vassa i saur'e. Itt an bòrar i stein'e, lýt an have a fille kring bòri så inkji sauren skvett'e opp'å mannen. |
||
| check | saure néd |
uttrykk bruka i samband med å slå eller sage ned alt på ein stor teig
|
Tårål saura néd adde rynningan hítmæ bekkjen. |
||
| close | sausari |
rotekopp (person som ikkje maktar å få orden på livet sitt) |
|||
| check | sautre |
syte og klage
|
Anlaug gjère alli kå sautrar for adde ting. |
||
| close | sautrekopp'e |
person som ofte klagar |
|||
| check | sautren |
person som syter og klagar
|
Bóa, du må 'kji vère sossa sautren, detta æ 'kji nåkå å sautre fyri! |
||
| check | save |
fyrst flette av borken på eit tre, og so skrape av og ete saven (bjørk høver best til dette)
|
Sku mi âv å save i dag? Det æ lengji si' eg hèv' sava nò. |
||
| check | savi |
massen som kvar vår dannar seg mellom stamma og borken på eit tre (Som utpå sommaren stivnar og vert til ein ny årring. Somme skrapar av og et denne, han smakar søtt).
|
Eg líkar saven på selje å bjørk. |
||
| check | sé' å sikk'e |
sed og skikk |
Det æ bådi sé' å sikk'e å takke fysst an fær nåkå. |
||
| check | sédd'e |
1. observert
|
1. 'An varte sédd'e i bryddaupæ 'ass Knút Jónson.
|
||
| check | sée seg / sée si |
fare greitt fram, rette seg etter sed og skikk |
No lýt du sée di, Titta, fysst du ska' på sundagsskúlen sy' bygdí. Sé deg som vaksi fókk! |
||
| check | séen |
slapp og trøytt etter hard kroppsbruk |
An vare séen fysst an kjæm'e inn'tt'e ette enn tung'e arbei'sdag'e. 'U va' séí ette å have gjengje så langt. An vare séen av líti svimn'e. | ||
| check | sèg |
seg |
Mi gjinge kvær for sèg då mi leita ette saui. Bóa datt å sló seg i nétti, så 'an illvåla. Det lýt kvær sjå ette sé. 'U kåm si fórt ette sjúkdómen. Da kóme sikkå heim'tte i ljósi. |
||
| close | sègesamt |
slitsamt
|
|||
| check | sègesterk'e |
muskelsterk |
Haddvår va' sègesterk'e. |
||
| check | segg |
1. "sei"
|
1. Segg mi; ko gali hèv' eg gjårt?
|
||
| close | seggjen |
fyktig, rå
|
|||
| check | sègji |
1. sene |
1. Eg strøkte sègan i hæló så eg kunna naudt gange. |
||
| check | sègålt |
seint og tungvint |
Turi arbeidde sò sègålt. |
||
| check | seie |
seie
|
Ko æ det du seii? Seie du detta? Sa du detta? Ko va' det du sâi?
|
||
| check | seie |
seie
|
Segg mi: Hèv' du alli èti i heile dag? |
||
| close | seie sògu |
fortelje (td soger eller eventyr) |
|||
| check | seie ti' |
1. seie ifrå
|
1. Vi' du seie ti' itt du æ færig?
|
||
| check | sei'fǿr'e |
treg, seinfør |
Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí. |
||
| check | sei'færug'e |
seinfør, treg |
Dei sei'færuge kåme attí. |
||
| check | seigd |
seig (evne til å halde ut) |
Da ha' seigd ti' halde út, karan som ha' tèkje på seg arbei'i. |
||
| check | seigje |
1. senke, gjere lågare
|
1. 'An seigde búí a par kvorv då 'an sett 'æ opp'tt'e.
|
||
| check | seigost'e |
ost av sur mjølk (rennemjølk) |
Seigosten hékk i skjeggjæ 'ass Haddvår. |
||
| check | seigt fǿri |
trått skiføre |
Der va' så seigt fǿri i ljósløypunn at eg gjekk barre ein rundi. |
||
| check | sein'e |
1. sein
|
1. Gunbjørg æ allstǿtt sei ti' å leggje seg.
|
||
| check | seinhaustis |
seint på hausten |
Å liggje på heiinn seinhaustis kan vere spéleg, då kan det kåme snjór'e om nóttí, så at det kan vare vanskeleg å kåme si heim'tt'e. |
||
| check | seist'e |
siste; vert ikkje gradbøygt
|
Jón varte jamt seist'e fysst da kappsprunge. |
||
| check | sei'tenkt'e |
seintenkt |
Jón va' mei' sei'tenkt'e 'ell dei hí syskjinní sí. |
||
| check | sei'tídd'e |
bruka om ku som får kalv tidleg om våren |
Fermelí å Kranselí våre sei'tídde. |
||
| check | sekk'e |
sekk |
Gònil å Birgjitt finge nýe sekkji då da bigjynte i skúli. |
||
| check | sekkjefille |
uvand "golvklut" av sekkestrie (bruka i eldre tid til "grovreingjering" av golv i periodar når folk gjekk ofte inn og ut av huset med mykje jord eller møkk under skorne) |
|||
| check | sekkjeverk |
bomullstøy som før hadde vore bruka til noko anna i (td kveitemjølsekk) |
Då mi ha' øydt opp mjöli i sekkjæ, brúka mi sekkjeverkji ti' hovdekodde. |
||
| close | seks |
seks, sjette |
|||
| check | seksta |
seksten; gammal form |
Taddeiv hèv' seksta naut i fjósæ. |
||
| check | seljari |
seljar |
Nò for tí'inn æ det sjella 'er fèr'e seljara rundt i bygdinn. |
||
| close | selle |
kvinne med diplomatisk veremåte |
|||
| close | selleleg (H) |
diplomatisk veremåte |
|||
| check | selli |
skøyar, morosam kar
|
Taddak va' an snódig'e selli, an visste alli ko 'an kunna finne på. |
||
| close | selskapi |
reisekamerat, felag |
|||
| close | semje |
å semje opp - å kvesse, "setje opp", slipe |
|||
| check | semske seg ti' |
slite, streve |
Å ja, Eivind lýt semske seg ti', mørks imidjom. |
||
| check | sende |
sending (t.d. taknever eller høy), ladning |
'An kasta a dugeleg sende mæ siment inn i hòli. Paal-Helge kåm mæ a veldig sende då 'an gav út fíre bǿka i ein smedd'e. |
||
| check | sende si ti' |
kaste seg fram, reise fort av stad |
Yngjebjør sendte si ti' útive sipti å landa lengst'e n'i bakkâ. |
||
| check | sending |
mat for mora etter ein fødsel (td graut eller kaker) |
Gýró va' mæ sending ti' 'enni Anne då 'u ha' fengje fysste båni. |
||
| check | sène |
springe av stad i stor fart; oftast bruka om buskap
|
Kjýne æ lívræde bøykjen, då sène da.
|
||
| check | sèneberr'e |
synlege senar og musklar |
Dei som våre sèneberre ha' ord på sikkå for å vèr' sterke. |
||
| check | sènedrætte |
senedrått; bruka berre i eintal
|
Eg fekk sènedrættâ i båe leggjó. |
||
| check | sènedrått'e |
senedrått; bruka berre i eintal
|
Eg fekk sènedråtten i båe leggjó. |
||
| check | sènetaum'e |
fiskesnøre av sen |
'An fiskar mæ enn boksi det hèv'e vòre fiskebolla í, å så hèv' 'an nulla enn lang'e sènetaum'e rundt. |
||
| check | sengjebórd |
planke frå vegg til vegg framføre seng i ei bu på heia
|
Der va' jamt mange innskorne nomn i sengjebórdó. |
||
| check | sengjefærd |
barselseng |
Fysst Mamme ha' sengjefærd, kóme da mæ graut'e i an ambari. |
||
| close | sengjekåne |
barselkvinne |
|||
| check | sengle |
om mjølk som fester seg til kjelen når ein kokar ho |
Du lýt rǿre i mjåkkjinn så det inkji senglar! Du lýt sjå etti så det inkji senglar. |
||
| check | sennep |
sennep |
Detti sennepi æ bèt'e 'ell det eg fysst'e prǿva, sa Såvi. Mange vi' have bå' ketsjup å sennep på pylsun. |
||
| check | sepratór'e |
separator, reiskap til å skilje fløten frå mjølka
|
Det æ tungt å sveive sepratóræ. |
||
| check | seprére |
separere mjølk med separator
|
Fysst Mamme ha' mókka, laut èg seprére mjåkkjí. |
||
| close | sére |
sortere, skilje ut |
|||
| close | sérs |
særs |
|||
| check | sért |
for seg sjølv, eit stykke ifrå |
Dei gamle loptí stóge jamnast'e sért, men nére stògehúsó. |
||
| check | seslebók |
lommebok
|
Tarjei fekk så grei a seslebók av gófa sí ti' konformasjónæ. |
||
| check | sesli |
pengesetel
|
Konformantan vi' helst'e hav' stóre sesla i gåve. |
||
| check | sèt |
sitjeplass, sess |
Eg fann mi så godt a sèt i skuggâ. Dèr tók du sèti mitt! |
||
| check | sèt deg når |
før i tida: å verte boden plass ved stogebordet (lengst frå inngongsdøra) |
"Sit når!" "Sèt deg når!" |
||
| check | sètebú |
"bu" på støylen med eldstad; der folk heldt til om sommaren
|
Ha' det 'kji vòre for skóteró, så ha' mange sètebúi rotna néd. |
||
| check | sètehús |
bustadhus, hus som folk bur i; bruka berre i fleirtal
|
Sètehúsí åkkå æ bygde i 1920. |
||
| check | sèti |
flat del i noko bratt terreng |
Der va' så véne nåkå moltu på dei evste sètâ. |
||
| check | setje |
1. bruka om vatn som kjem inn i huset
|
1. Vatni sèt'e inn i kjeddaren itt snjóren brånar.
|
||
| check | setje âv |
ta lam og kje frå mødrene og setje dei på eige beite |
Nò hav' mi sett âv lombí 'pi vodden, å kjéí út'å Kjéøyne. |
||
| check | setje epli |
Mæ same ette kríi sette fókk jamt epli fyrenóni 17. mai. |
|||
| check | setje ette |
skunde seg for å nå att nokon |
'An sette ette bjynnæ alt 'an vann, for å skjót' 'an. |
||
| check | setje gong 'å |
setje i gong gjærdeig eller heimebrygg |
No æ mi plent stumpelause, så nò ljóte mi setje gong 'å. |
||
| check | setje í seg |
drikke eller ete mykje |
Nò sette Mikkjål í seg heile "mjåkkléteren"! |
||
| check | setje klokkâ |
stille vekkjeklokka til å ringje |
'An gløymde å setje klokkâ førr'ell 'an la seg, å forsòv seg dúeleg. |
||
| check | setje lâ'i |
feste lånt sylv på laet (brurekruna) |
Det va' a kånst å setje lâ'i vént. |
||
| close | setje mjåkkjí |
setje nysila mjølk i koller eller trog i mjåkkhúsi (slik at rjomen kunne fløytast av etter 3-4 dagar) |
|||
| check | setje néd an húsmann'e |
gjere frå seg i skog og mark |
'An varte trengd'e, å sette frå si an húsmann'e unde gråninn. |
||
| check | setje odd 'å egg |
ultimatum |
'An sette odd 'å egg så dei hí vurte nøydde ti' å gjève sikkå.
|
||
| close | setje opp |
skjerpe og slipe reiskap |
|||
| check | setje 'pivi |
setje mat til koking
|
Hèv' du sett 'pivi eplí, Titta? |
||
| check | setje på |
forlange ein pris ved handel |
'An sette på så mykji at eg ha' alli råd ti' å kaupe hesten. |
||
| close | setje reil' í |
setje fart i, kome i rørsle, fysisk og mentalt
|
|||
| check | setje rupl'e í |
lage uro eller forstyrring, setje fart i eit eller anna |
Det sette rupl'e i fókk då politikaran ville leggje néd skúlen i Hylestad. |
||
| check | setje seg |
1. sige i hop
|
1. Snjóren hèv' sett seg, så fǿri æ godt.
|
||
| check | setje seg ti' |
vere lenge på ein stad, sitje lenger enn vanleg
|
Mi måge 'kji setje åkkå ti' ti' mi vare for seine. Det va' fælt å setje seg ti' sossa. |
||
| check | setje seg 'å fjødd |
sola gyller fjella i aust når ho går ned
|
Mi såte úti på støylæ å såge at sólí sette seg 'å fjødd. |
||
| check | setje si opp |
ljuge, finne på noko av eigne tankar, tenkje seg til noko som td ikkje finst eller har hendt |
Gunne sette si opp a fæl rogle som ingjen trúdde på. Eg høyre alli han sette si opp nåkå. |
||
| close | setje skuns í /setje skòt í |
setje fart på |
|||
| check | setje skúven |
skuve føre seg (oftast kram snø)
|
Førr'ell snjóskóteran finge plastikkskjí, sette det stundom skúven frammenat skjí. |
||
| check | setje snòru |
Bjørgúv sette rjúpesnòru i Finndalæ an vetre unde kríæ, å fanga ive túsen rjúpu. |
|||
| close | setje stakkjen |
lagre setesdalsstakken slik at han held forma |
|||
| check | setje ti' |
1. døy i ulukke
|
1. Taddeiv sette ti' i a snjórås inn'å heiinn.
|
||
| check | setje unde |
få til å ta til seg ("adoptere"; td sau som tek til seg eit anna lam) |
Eg ville setje det møylause lambi unde an sau'e som ha' mist sitt, å 'an kanna det helst'e fórt. |
||
| close | setje 'å egg |
1. bruke kniv til å skrape med
|
|||
| check | setje 'å vetren |
det ein planlegg å fø av dyr til vinteren |
Mi kunne 'kji setje 'å vetren mei' 'ell mi trú mi hav' fór ti'. |
||
| check | setj'epli |
frøpotet |
An lýt leggje setj'eplí ti' gróings nåkle viku. Nò hav' mi lagt setjeplí ti' gróings på skjeltilæ. Nò hav' mi lagt setj'eplí ti' gróings 'på skjeltilæ. |
||
| check | sètóli |
1. tverrbenk i ein robåt (eikje)
|
1. Sètólen i eikjunn va' gjår'e av a brei, tyresett planke.
|
||
| check | settan tíd |
fastsett tid |
Òlâv kåm allstǿtt ti' settan tíd. |
||
| check | sett'e |
lita sleggje til å slå på |
Òlav heldt settæ, å Ånund sló. |
||
| close | sett'e |
1. full, drukken
|
|||
| check | settlament |
1. uryddig mark (td stein og stuvar på eit jorde)
|
1. Hèr va' det a fælt settlament, det æ såvídt an kjæm'e fram!
|
||
| check | sève |
løyse seg opp i trevlar |
Detti snǿri hèv' sèva seg opp. |
||
| check | sevlandi |
veldig (forsterkande ord) |
Tarjei æ sevlandi gó'e ti' timre! |
||
| check | sevle |
barke tre |
Eg hèv' stývt, kvista å sevla a heil tylt i dag, så nò æ eg kavtròta. |
||
| check | sevlespa'i |
barkespade
|
Det va' viktig å have an gó'e sevlespa'i fysst an sille sevle stokkan. |
||
| check | si' |
Eg flutte ti' Hylestad for tvau år sía. Det æ tvau år si' eg flutte ti' Hylestad. |
|||
| check | si' |
sidan, på grunn av at
|
Si' dú vi', så vi' èg au. |
||
| check | si' |
Si' eg inkji va' heimi, kunna eg inkji kåme i bryddaupi. |
|||
| check | sía |
1. deretter
|
1. "Mi have dag'e ti' kvelds, å sía kjæm'e månen", sa Tóne.
|
||
| check | síbreiâ |
bruka om når det er så mykje gras at graset dekkjer heile slåtteteigen når høyet er slege og breitt |
Fysst slåttâ æ rektigt gód, kan det vère síbreiâ, så du slepp'e å rake ihóp kvirvlu. |
||
| check | sí'breie |
slåtteteig der det er så mykje gras at ein kår utan å måtte rake ihop i ei kvirvle
|
Det va' létt å vèr' breislejente fysst det va' síbreiâ. |
||
| close | sí'bugjen |
krylryggja, vert ikkje gradbøygt |
|||
| check | sídde |
lengd nedetter (bruka om t.d. bukser) |
Koss æ buksun i síddunn? |
||
| check | sídrikke |
drikke fort og mykje |
Det va' kalleg dèt Haddvår sídrakk av ǿlæ 'an fekk. |
||
| check | sídsen |
sid, heng langt ned |
Den kjýrí æ sídsí, spænan hange så langt néd at da kunn' var' oppskrapa i úkviddæ. |
||
| check | sí'e |
1. side
|
1. Eg hèv' blétt igjenom adde sí'un i bygdebókó.
|
||
| check | síebreia |
ordet er bruka om slege gras som dekker heile den slegne marka; bruka mest om heieslått eller skogsslått |
Der va' allstǿtt så gó' a slåtte, mest'e síebreia. |
||
| check | síebreie |
slått gras som er så rikeleg at ein ikkje treng å samle det på eit mindre område (bruka mest om heie- eller skogsslått)
|
Der va' allstǿtt så gó a slåtte, mest'e síebreiâ. |
||
| close | síehekke | hekkun på langsidene av høyskógsslé'en | |||
| check | síeskjår'e |
tunt kjøt under buken på eit dyr som er slakta |
Síeskjæne brukar an ti' rullepýssu. |
||
| close | sí'flysse |
kvinne med side kjolar |
|||
| close | sí'flysst'e |
ha sid kjole på seg |
|||
| check | sí'fua |
buksa heng og sleng, "sidbrok", buksa har sige ned frå normal posisjon |
Jón va' skjeggjutt'e å sífua dèr 'an gjekk rundt på sauesjåæ. |
||
| close | sigd'e |
sigd |
|||
| check | sigdorv | orvet til sigden |
Sigdorvi æ stutt, så an laut gange kruppen fysst an skar konni. |
||
| check | síge |
1. gjeve seg, gjeve opp motstand, omvende seg
|
1. Ti' slutt seig 'an å varte kristelèg'e, han au.
|
||
| close | siggre deildí |
setje ned ei deild med overtruiske "fesseord" |
|||
| check | siggre médelen |
sikre eignelutar og verdfulle ting med hjelp av "vers" for å påkalle gode makter
|
Eg siggra médelen, å då veit eg at det ligg'e trygt. |
||
| check | siggróm |
høve, anledning |
Da såge sikkå inkji siggróm ti' det i dag. |
||
| close | sigjen |
utmatta etter hardt kroppsarbeid |
|||
| check | siglehèvi |
endane av sigli som lyfter steinen i ei kvern |
|||
| check | sigli |
avlangt jernstykke som er fest til oversteinen i ei kvern (slik at kvernkallen driv steinen rundt) |
|||
| check | sigróm |
høve, anledning |
1. An må passe på å hav' nóg sigróm for dyringan, itt an timrar.
|
||
| close | sigålen |
"kaputt", gåen, seinfør; gjeld personar |
|||
| check | síkke |
1. helle siste dropane ut av td kaffikjelen; også bruka om å slå vatnet ut av kasserollen når ein har koka poteter |
1. Du lýt síkke kaslen, eg trúr der æ etti a líti grand. |
||
| check | siklingji |
kvass og rektangulær stålplate til å finpusse høvla tre med |
An snikkari brúkar an siklingji fysst an vi' slétte a fjöl ette hǿvilæ. |
||
| check | sil 'å |
skilnad på |
"D'æ sil 'å kong Salomó å Jørgen Hattemakari", sa Eivind. |
||
| close | sile |
sele på hesten |
|||
| check | síle regn |
samanhangande og kraftig regn |
Det hèv' vòr' síle regn i heile dag. |
||
| close | silestad'e |
framsida av bringa på ein hest (der bogtreet ligg mot) |
|||
| check | sílesveitt'e |
gjennomvåt av sveitte |
Tór kåm plent sílesveitt'e ó' skógjæ. |
||
| close | silesýe |
"knappane" i selane på den mannlege setesdalsbunaden |
|||
| close | sili |
sele |
|||
| close | sí'lippa |
trist utsjånad (mest bruka om born som er på gråten) |
|||
| check | sille |
skulle, ville |
Mi ha' sillt havt bæri tí'. Eg ska' ti' heis i dag. Det ska' visst vare úveir ti' hægjinn. Ha' eg sillt stellt meg aila? Ha' da 'kji sillt kåmi snart nò? Ha mi sillt syllt åkkå an sodd'e? Trú mi ha sillt kaupt åkkå a ný kjýr? |
||
| check | sillfaren |
sjeldan å sjå |
Gunne æ så sillfarí at eg veit alli kòs det æ mæ 'enni. |
||
| check | simentére |
støype med betong |
Tårål laut simentére honnsteinan. |
||
| close | simlekjyl'e |
kuldeperiode om lag i mai (når reinsdyra kjævar)
|
|||
| check | simmer |
semmer (dårleg, ufrisk) |
Eg kjenner meg helst'e simmer i dag. |
||
| check | símonsvipe |
marekvist (bjørkekvister som veks ut til ein rundvoren kvast, "heksekost") |
An kan lèse om símonsvipâ i Gåmålt ó' Sætisdal. |
||
| check | sims |
Takbjelke i fjøset som gjev feste for dei to loddrette stolpane som sideveggene på ein bås er feste til (Gamalt or Sætesdal). |
Fjóskrakkjen heng'e på simsinn. |
||
| check | sin |
sin / si / sitt / sine |
Gunleik fǿre bort sekkjen sin på heiinn.
|
||
| close | sin ègjen sjúkji |
menstruasjon |
|||
| close | sin same |
ikkje forandra anten fysisk eller psykisk (td etter sjukdom eller etter mange år frå kvarandre) |
|||
| check | sínage |
gå og beite utan opphald (om buskap) |
Det æ gó'slegt sjå fænåren koss 'an gjeng'e å sínagar i dag. |
||
| check | sindr |
restar av smelta jern (slagg)
|
Mi funne sindr unde búinn i Åvi, så da ha' smelta jinn dèr i gåmó tíd. |
||
| check | síne |
1. forvente (helst bruka om dyr)
|
1. Kjýne stóge ottafor búí å sína ette salt.
|
||
| check | síne etti |
forvente, lengte etter |
Kjýrí sína ette salt. |
||
| check | sinnegalen |
bruka om person med fælt bråsinne eller person som vert ustyrleg sinna |
Torjús æ så sinnegalen at eg æ lívræd for å seie nåkå gali. |
||
| check | sinntau'e |
spesiell type vedomn med relieff av kentaur (mytologisk skapning) |
Sinntauen min fèr'e ti' verme fillnare. |
||
| check | sip |
skip |
Der reiste mange sætisdǿla mæ sip ti' Amérika førr' i tí'inn. |
||
| close | sipa |
fullt av |
|||
| check | sipa botnen |
såvidt det dekkjer botnen
|
Hèr va' líti moltu, eg hèv' barre såvídt sipa botnen i spannæ mí. Eg fann 'kji kå sipa botnen då eg va' på moltetúr'e i gjår. |
||
| check | sipe |
1. dekke til, jamne ut
|
1. Der va' plent sipa mæ mýhanka på glasrútunn. Vi' du sipe talerkan útive bordi?
|
||
| close | sípe |
smågråte, sutre |
|||
| check | sipe litó |
setje saman fargar i broderi på setesdalsbunad på ein god måte |
Det skjulde kvæ som va' gó' ti' sipe litó fysst an løyesauma. |
||
| check | sipe si |
An lýt sipe si greitt fysst an bigjynder i skúli. Gró kunna alli sipe si, 'u tala av si hòvúi. |
|||
| check | sipeleg (H) |
bruka om å oppføre seg greitt
|
Åni æ så sipeleg enn gút'e.
|
||
| check | sipelèg'e (V) |
bruka om å oppføre seg greitt
|
Hæge æ den sipelègaste i heile klassâ. |
||
| check | sipt |
skift; td kledeskift |
Eg hèv' mæ mi fleire sipt ti' desse lange túræ. |
||
| check | siptast ti' |
1. dele på td å drive med ein leik eller eit arbeid
|
1. Mi siptest ti' kjøyre. Mi siptest ti' vère "inni" mæ mi "slóge ball".
|
||
| check | sipte |
1. skifte (td klede)
|
1. Eg sipte på kvílun i gjår.
|
||
| close | sipte lit'e |
skifte andletsfarge |
|||
| check | sipte sèt |
1. ein bestemt barneleik med stolar i ring (innandørs) |
1. Då mi våre små, gjåre mi jamt an leik'e mi kadda "sipte sèt". |
||
| check | siptelykjili |
skiftelykel
|
Siptelyklan kunn' vèr' fæle ti' øyeleggje skrúvehòvúí. |
||
| check | sipti |
1. "hoppet" i ein hoppbakke
|
1. 'An va' úheldig'e å datt på siptæ. Gútungan stelte sikkå så stórt a sipti på Gjimlehaug.
|
||
| check | sírell |
sisselrot |
Den tykke rótí av sírell æ sǿt å kan ètast. |
||
| check | síròni |
nye spirer av korn i legde; bruka berre i eintal |
Det vare líti konn itt det æ síròni i åkræ. Sírònen kan kåme itt legdâ æ gåmó, å der æ vått. |
||
| check | sirål |
filter laga av kurovehår (tagl), vart bruka til å sile mjølk.
|
|||
| check | sísse |
bere tungt på lause ting |
'An gjekk å síssa på addeslags rakl. |
||
| close | sísselèg'e (V) |
sid, stormaga (td ku) |
|||
| check | siterle |
linerle |
Siterlâ æ a gódsleg vårteikn. |
||
| check | sitje |
1. sitje
|
1. Sitji greitt innmæ bóri, så sku di få nåkå gó'e tukkji. |
||
| check | sitje âv mæ |
verte snytt for, ikkje få noko ein ville ha |
'An ville gjinni have jentâ, men dèt sat 'an fínt âv mæ. |
||
| close | sitje etti |
vere att ei stund når skulen er slutt for dagen (straff i eldre tid for uskikkeleg elev) |
|||
| check | sitje fyri |
bruka om person som under baking av flatbraud lagar leivane av nåâ og bakar ut det meste |
Tóre sat mykji fyri, å Birgjitt sat mæ takkâ, fysst da baka. |
||
| close | sitje i stògó |
vere på besøk heile kvelden hjå ein granne
|
|||
| check | sitje jólestól'e |
Jenta som "sat jólestól'e" jolenatta skulle sjå (i eit "syn") kven ho fekk til mann, og den guten som synte seg skulle velje av tre skåler, anten ei skål med vatn, øl eller brennevin. Jenta rekna guten som tok ølskåla for den beste. |
Det varte a long nótt for jenta som sat jólestól'e, å alli såg a sýn. |
||
| check | sitje kveldi |
når ein er på besøk heile kvelden
|
Mikkjål sat jamt kveldi i Oppistog. Førr'e va' det så vaneleg å sitje kveldi, nò æ det sjeldnare at fókk gjère det. |
||
| check | sitje módig'e |
vere åleine
|
Eg sit'e plent módige i kveld. |
||
| close | sitje mæ |
eige, ha skjøte på ein eigedom
|
|||
| check | sitje mæ takkâ |
arbeid i samband med å bake flatbrød (lage emne, bake leiven ferdig, rjóe, steikje, brette i to / fire braudleivar, halde elden ved lag) |
Anne sat mæ takkâ å ha' mangt å passe på; pynte på leiven, rjóe, steikje, elle å stelle imni. |
||
| check | sitje om |
vere ute etter, prøve på |
'An tikjest plent sitje om å vère úlílèg'e nær 'an kan. |
||
| check | sitje om reven |
sitje på post om natta for å skyte reven som kjem til utlagd lokkemat
|
Gunnår hèv' sète om rèven mang' a nótt. |
||
| check | sitje 'pi fangjæ |
sitje i fanget (på td mor si) |
Titta líkar så godt å sitje 'pi fangjæ fysst eg fortèl'e om då eg va' lítí. |
||
| check | sitje 'pivi |
vake over ein som er alvorleg sjuk eller sitje ved ei dødsseng |
'An sat 'pive fai sí då 'an dǿi. |
||
| check | sitje på støylæ |
Da såte jamt på støylæ i sjau-åtte viku om sommåri. |
|||
| check | sitje på teinæ |
sitje på "stonga" på herresykkel
|
Det va' stundom jentun såte på teinæ mæ gútan sykla; då våre da vel helst'e småkjærasta. |
||
| close | sitje signe |
ha lyst på mat (snikje) |
|||
| check | sitje ti' bórds |
uttrykk bruka om når ein et høgtidsmåltida jolaftanskvelden, 1. joledagsmorgonen, nyttårskvelden og 1. nyttårsdagsmorgonen |
Itt mi sitje ti' bórds, hav' mi allstǿtt gamledags jólemat'e. |
||
| check | sitróne |
sitron |
Tóne brúkar sitróne bådi i téæ å på fiskjæ ti' nóss. |
||
| check | sive |
1. spesielt bord, hengsla fast på veggen, og som ein kan slå opp og ned
|
1. Sivâ æ a greitt bórd dèr plassen æ líten.
|
||
| check | sivlungsbul'e |
jamtykk overkropp |
Åni ha' sivlungsbul'e, va' sterklèg'e, men host'e úsvipelèg'e. |
||
| check | sivlungsleggji |
jamtykke og kraftige legger (kan vere utslag av sjukdom eller alderdom) |
Margjitt ha' sivlungsleggji, da våre helst'e úsvipelège. |
||
| check | sivre |
"krulla treflis" skore med kniv (til oppfyring i omnen) |
Det æ greitt å have sivru liggjandi innmæ omnen. |
||
| check | sivre |
skjere (td treflisar til oppfyring i omnen eller dele opp poteter for sauer)
|
'An sivra godt av ostæ då 'an stelte si nyste. Taddeiv sivra flísa ti' gjèr' 'å mæ. |
||
| close | sivrekrulli |
trekrull til å gjere opp eld med; vart laga med ein kvass kniv og når ein skar lange tak, så krulla "sivren" seg |
|||
| check | sivri |
Samanhengande trekrulle / -spik; laga med kniv. Bruka til å nøre opp eld. Ordet kan også brukast om andre ting ein skjer i tunne skiver. |
D'æ greitt å hav' liggjandi nóg av sivra fysst an ska' gjèr' 'å. |
||
| close | sjâber |
ikkje i form, sjuk |
|||
| check | sjakji |
tunn ende av tre som er hoggen av, eller som står att på rot |
Hèr stande sjakan ette lauvingjinn. Vi' du samle i hóp sjakan? |
||
| check | sjakke |
halte (pga skade)
|
Eg vrei meg i okla så eg sjakka i long tí'. |
||
| check | sjakle |
gå ustøtt og vaklande |
Det va' såvídt 'u sjakla å gjekk. |
||
| check | sjale |
spandere mat til folk som er på vitjing
|
Mi ljóte sjale da fysst da kåme. Eg trúr eg vi' ti' Bykle å sjale mi ti' hægjinn. |
||
| close | sjale 'ó si magjen |
å ikkje tore å ete når ein er på besøk |
|||
| check | sjale si |
Anlaug å bonní vi' ti' Bý'n å sjale sikkå. |
|||
| check | sjalefókk |
ein eller fleire personar som er på besøk og får mat
|
Fær du sjalefókk ti' jóle? |
||
| check | sjalejente |
jente som er på besøk og får mat |
I dag hèv' eg havt tvæ sjalejentu. |
||
| check | sjalekar'e |
mann som er på besøk og får mat |
Da finge tvei sjalekara ette messâ i gjår. |
||
| check | sjampó |
sjampo |
Kan eg få låne sjampói ditt? Nò for tí'inn brúke fókk sjampó fysst da två sikkå i hovdæ. |
||
| close | sjangle |
kvinne som styrer føtene dårleg |
|||
| close | sjangleleg (H) |
ustø på føtene |
|||
| close | sjarvle |
gå ustøtt
|
|||
| check | sjarvlen |
ustø
|
Svein æ helst'e sjarvlen å fillen ti' gange. |
||
| close | sjarvlen |
å vere ustø, helst noko klein
|
|||
| check | sjau |
sju, sjuende |
Góme ha' sjau syskjinn. |
||
| check | sjaubreidda |
delane som stakkan er samansette av |
"Skåmedalsjentun æ lang' å smale, sjaubreidda stakka det ljót' da have" (stevline). |
||
| check | sjaue |
1. ha kjærleiksforhold til
|
1. 'An sjaua ihóp mæ fleire kvendi den vetren.
|
||
| close | sjauen |
uføreseieleg, ufredeleg (om person) |
|||
| check | sjaufǿrari |
sjåfør (eldre seiemåte) |
Torgrím va' sjaufǿrari i Sætisdalsrútunn. |
||
| check | sjaufǿr'e |
sjåfør
|
I bílrútunn æ der mange góe sjaufǿra. |
||
| check | sjaufǿrhúve |
Sjaufǿran ha' nåkå staselège sjaufǿrhúvu førr' i tíinn. |
|||
| check | sjaui |
travelt, annsamt |
Mi hav' det allstǿtt sjaui fyre jól. |
||
| check | sjaukja |
sytten; gammal form |
Mikkjel hèv' smía sjaukja munnhorpu. |
||
| close | sjausjynne |
skogstjerne
|
|||
| check | sjauskjæreblóm'e |
Skogstorkenebb. Somme seier "sjauskjære". |
Sjauskjæreblóman lýse så vént oppi grǿó. |
||
| check | sjauttí |
sytti |
Tóne va' sjauttí år i tvótúsenåsjau. |
||
| check | sjav' åkkå / åkkå sjave |
oss sjølve
|
Mi vi' hav' dessa pæningan for sjav' åkkå. |
||
| check | sjavaste |
sjølvaste |
Sjavaste kongjen kåm ti' Sætisdal i 1993. |
||
| check | sjavdaue |
daue utan kjennskap til årsak |
Pusi sjavdaua attenat lǿunn i dag. |
||
| check | sjav'e |
sjølv (forma "sjavi" vert bruka når ordet kjem sist i ei setning, i fleirtal)
|
Eg vi' kjøyre sjóv i kveld, sa Gýró. An lýt passe på sjave seg. Mi gjåre det sjavi. |
||
| check | sjav'e |
sjølv
|
Eg vi' gjère det sjav'e, eg vi' inkji hav' hjelp av nòken. Eg hèv' sauma stakkan sjåv. |
||
| check | sjave si / sjave sikkå |
seg sjølv / seg sjølve |
Da kjýtte så fælt av sjave sikkå. An kan 'kji allstǿtt barre fare ette sjave si. |
||
| check | sjaveigari |
sjølveigar |
Plassi 'ass Knút va' líti, men 'an va' sjaveigari. |
||
| check | sjavgjår'e |
sjølvlaga |
An veit ko an hèvi fysst d'æ sjavgjårt. |
||
| check | sjavgó'e |
sjølvgod |
Torgrím æ så sjavgó'e at det nyttar alli diskutére mæ 'an. |
||
| check | sjavhjelpt'e |
sjølvhjelpt |
I gåmó tíd måtte fókk vère sjavhjelpte mæ det meste. |
||
| close | sjavile |
uturvande handling |
|||
| check | sjavilí |
ikkje naudsynt, ikkje greitt (oftast bruka om noko som ikkje er gjort)
|
D'æ sjavilí ive bekkjen ette vatn. D'æ sjavilí å bitale mei' 'ell an tar. Dèt va' sjavilí, nò hèv' dú kaupt brǿd, å èg hèv' plent steikt stump'e. D'æ sjavilí å två húsi førr'ell det var' sótfelt. |
||
| check | sjavils |
bortkasta, nyttelaust, uturvande (td "sjavils stræv", "sjavils brý", "sjavils reise", "sjavils sút") |
D'æ a sjavils sút å tenkje på det an inkji kan gjère nåkå mæ. |
||
| check | sjavilskap |
1. noko som ikkje er naudsynt
|
1. D'æ sjavilskap å byggje så stóre hús at an barre hèv' brúk for håve.
|
||
| check | sjavilskleg (V) |
unødvendig og stundom bortkasta (bruka om noko ein har gjort)
|
Det va' sjavilskleg at eg bitala så mykji for den gamli bílen. |
||
| check | sjavilskleg (H) |
unødvendig, ikkje greitt
|
D'æ sjavilskleg å bitale for mykji.
|
||
| check | sjavlaga |
passar perfekt
|
Det va plent sjavlaga at du kåm i dag. Denne bjørkjí æ plent sjavlaga ti' krykkje nédati. |
||
| check | sjavlær'e |
sjølvlærd |
Ivar Aasen va' sjavlær'e som språkgranskari. |
||
| check | sjavsagd'e |
sjølvsagd (vert ikkje gradbøygt)
|
Sigríd va' sjavsagd som leiari i ídrottslagjæ. |
||
| check | sjavsagt |
sjølvsagt (vert ikkje gradbøygt)
|
Det æ sjavsagt at ti' mei' an trænar ti' bæri var' an. |
||
| check | sjavskríva |
sjølvskriven |
Svein va' sjavskríva ti' å sitje i dei nimndinn. |
||
| check | sjavstendekjensle |
"sjølvstendekjensle" |
'U ha' a sterk sjavstendekjensle, visste ko 'u villi. |
||
| check | sjavstýrd'e |
sjølvstyrd |
Sauin æ sjavstýrde heile sommåri. |
||
| check | sjavsåing |
sjølvsåing (om frø og småpoteter) |
Der va' mykji sjavsåing i åkræ, opptakaran have nóg slurva. |
||
| close | sjavvaksen |
passar plent til føremålet eller tingen ein skal lage; gjeld emnetre i skogen
|
|||
| check | sjeldfengd'e |
sjeldan å få |
Fiskjen va' stór'e, av dei sjeldfengde slagjæ. |
||
| check | sjella |
sjeldan |
Det æ sjella eg kjøyrer for fórt ette vègó. |
||
| check | sjellgjengd'e |
sjeldan å sjå (hjå andre) |
Torbjørg æ sjellgjengd hèr i húsi. |
||
| close | sjíre |
berre, reint / ublanda, vert ikkje gradbøygt
|
|||
| check | sjóandi |
1. kokande
|
1. An kan 'kji drikke sjóandi kaffé.
|
||
| check | sjóe | ||||
| check | sjóe i hóp |
smi saman to jernstykke ved å varme dei opp så mykje at dei smeltar saman
|
Førr'ell fókk ha' sveiseútstýr¨sóe da i hóp lytin. |
||
| check | sjóe ivi / sjóe 'pivi |
koke over (toppen av kasserollen eller kjelen)
|
Det vi' mest'e sjóe 'pivi, så eg lýt skrúve néd straumen. |
||
| check | sjóe néd |
Kafféi sau néd fyrr'ell eg rokk å take âv kaslen. |
|||
| check | sjóe ti' |
reise i veg i full fart
|
'An sau ti' på heií mæ same 'an ha' ète bítåi å stelt si nyste. |
||
| check | sjóheit'e |
kokheit
|
Grauten va' sjóheit'e, så mi måtte vente a bil førr'ell mi kunna ète. |
||
| close | sjókonn |
korn som er kjøpt i byen |
|||
| check | sjoltri |
langt mellom dei; gjeld td molter |
Det æ sjoltri mæ fókk i Tveitebǿ nò. D'æ sjoltri midjom moltó i år. |
||
| close | sjóne |
lage mat; for folk eller dyr |
|||
| close | sjóreise |
lang reise |
|||
| check | sjóvèg'e |
vegen mot byen (td Kristiansand) |
Fókk trunge nòkå av kverrt av kaupeting førr'e, å då laut da kjøyre i sjóvèg'e. |
||
| check | sjug |
sus, luftlyd (laga av noko som fer fort)
|
Mange av dei som líe av øyresús'e hav' a sjug i øyró heile tí'í. 'An kåm som a sjug forbí meg. |
||
| check | sjugandi |
noko som kjem fort og gjev lyd (luftlyd) |
Ånund løypte sjugandi néd bakkjen, å stód gjår' 'an au! |
||
| check | sjuge |
suse, kome i stor fart og gjeve litt lyd (luftlyd)
|
Det sjuga fælt i fossæ då kraffverkji sleppte på vatni. |
||
| check | sjug'e |
sus, luftlyd (laga av noko som fer fort)
|
Stundom høyrer an an sjug'e i luftinn førr'ell tóreveiri kjæm'e. |
||
| close | sjúkfair'e |
stefar |
|||
| check | sjúkji |
sjukdom |
'An leid av an sjella sjúkji. Eg hèv' mått prǿva mange sjúka dei seiste årí. |
||
| close | sjúkmoir |
stemor |
|||
| close | sjúkål'e |
sjukleg, mykje sjuk |
|||
| check | sjúr'e |
1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting
|
1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag.
|
||
| check | sjúrfrèt'e |
person som er stiv i kroppen. |
Det nyttar 'kji for sjúrfrètan å kappspringe. |
||
| check | sjúrt |
stivt, tregt
|
Det gjekk sjúrt, så eg laut vokse skjíne. |
||
| check | sjynne |
stjerne
|
'An sló ti' mi så eg såg sjynnu. Då Jissús varte fǿdd'e lýste der a stór sjynne ive Betlihem. |
||
| check | Sjynnebraut |
Mjølkevegen (stjernegalakse); helst bruka i bunden form eintal
|
'An stó å glåpte på Sjynnebrautí som va' sérs klår detti kveldi. I Sjynnebrautinn æ der midjom 200 å 400 milliarda sjynnu. |
||
| check | sjynneklårt |
stjerneklårt |
I januar æ det jamt bå' kaldt å sjynneklårt. |
||
| close | sjynnemakk'e |
St. Hans-orm
|
|||
| check | sjynnerap |
sjerneskot |
Såg du det sjynnerapi? |
||
| close | sjynnetykt |
tett med stjerner (ein ser desse i klår luft, helst seinhaustes eller tidleg vinter) |
|||
| close | sjæpe |
sitje med føtene ifrå kvarandre |
|||
| check | Sjøllúv / Sjøllúv'e |
Sjøllulv |
D'æ langt midjom Sjøllúvó i åkkås dage. |
||
| check | sjå |
1. vurdere
|
1. Du lýt sjå det sjav'e, ko du vi' gjère.
|
||
| check | sjå |
hjå |
Gunnår sjala si sjå mi heile dagjen. |
||
| check | sjå di! |
1. "Hei!"
|
1. "Sjå di! Dèr æ dú au!"
|
||
| close | sjå hamen av |
sjå ein person som ikkje er til stades |
|||
| check | sjå heim'tt'e |
sjå underbuksa under kjolen på ei kvinne. |
Gònil skjæpte så mi såge heim'tt'e. |
||
| check | sjå lýsun av |
sjå skimten av |
Eg såg alli lýsun av 'ó. |
||
| check | sjå nå / sétt nå |
Sétt nå du vann an millión'e; ko ha' du vilt brúka pæningan på? |
|||
| check | sjå ti' |
sjå; ljost nok til at ein får til å gjere det ein skal |
Eg lýt få mi a ný lampe så eg sér ti' lèse. |
||
| check | sjåast |
sjå kvarandre; bruka berre i fleirtal |
Mi sjåast att'e i morgó, itt mi live å hav' helsâ. |
||
| check | sjåkle |
kvinne som er "lite spretten" til beins |
Åslaug æ a kalleg sjåkle, d'æ såvídt 'u stavrar å gjeng'e. |
||
| check | sjåkle |
gå ustøtt, vere dårleg til beins |
Turíd sjåklar å gjeng'e så det æ syndleg å sjå. |
||
| check | sjåklen |
ikkje "spretten" til beins |
Targjær æ så sjåklí at an veit alli nær 'u rallar. |
||
| close | sjåkli |
mann som er lite "spretten" til beins |
|||
| check | sjåleg (H) |
Der æ sjålegt 'pi Garó. |
|||
| check | sjåleg / sjålegt (V) |
1. glede eller lette over at eit arbeid er gjort
|
1. Dèt va' sjålegt at mi hav' fengje vé'en i hús.
|
||
| check | sjåslen |
1. blyg person
|
1. Småjentun våre så sjåslne.
|
||
| close | ska |
skade
|
|||
| check | ska' have små |
vere gravid |
Fókk seie at Anne ska' have små ti' våræ. |
||
| check | ska' si |
skade seg
|
D'æ fórt å ska' si på glèrungjæ. |
||
| check | skaddi |
liten haug eller opphøgjing i terrenget (dyrka jord) der det er skrinn jord som i turke gjev lita avling |
D'æ sjella det vare gód avling på skaddó. |
||
| check | skaeflaum'e |
flaum som gjer skade |
Det va' slig skaeflaum'e på Austlandæ seiste våri. |
||
| check | skaeveir |
ver som gjer skade |
Dei fæle tórnadóan i Amérika æ det vesste skaeveiri eg høyrer om. |
||
| check | ska'evind'e |
sterk storm som gjer skade |
Den vessti ska'evinden kan vère fæle rykkjebýu, som kan reise mæ tòku å ríve fælt. |
||
| check | ska'frjóse |
fryse så fælt at det oppstår ein frostskade (skaden kjenner ein kvar gong ein er ute i kaldt ver) |
Tarjei fraus så kalleg 'å fótó at 'an va' ræd'e 'an ha' ska'fròsi. |
||
| check | skagge |
riste, gjere skade, påverke |
Det skaggar 'kji han om 'an misser nåkå pæninge. |
||
| close | skagging |
gjere dårlegare |
|||
| close | skagr'e |
person med skarpt og kvasst mål |
|||
| close | skagren |
skarp og skjerande i målet |
|||
| check | ska'i |
skade |
Ska'an våre så stóre at 'an stód det 'kji ivi. |
||
| check | skake |
1. riste
|
1. Det æ fælt som det skjèk'e itt an kjøyrer på an hòlutt'e vèg'e.
|
||
| check | skake opp ǿl |
ha ølet over frå kjerald til flasker |
Det va' inkji gód smòk på ǿlæ fysst an skók det opp. |
||
| check | skakedirr'e |
skaketein som går ned på kvernsteinen
|
Skakedirren rister konni ó' víunn å néd i auga. |
||
| check | skakelòk |
lok som trengst når ein skal riste innhaldet (på td eit kjerald, bytte, ambar) |
D'æ godt å have a tétt skakelòk itt an ska' skake. |
||
| close | skakestokk'e |
1. stokk med mange hol i (vart bruka til ølbryggjing i eldre tid)
|
|||
| close | skakesål |
såld i eit treskjeverk |
|||
| close | skakke |
gjere noko leitt, gjere noko til meins |
|||
| check | skakk'e |
skeiv |
Flakstongjí mí hèv' vorte skokk. |
||
| check | skakksprént'e |
skeivt ut av spenen (om mjølkestråle) |
Blómelí æ gó' å mókke, men 'u æ skakksprént.
|
||
| check | skakvond'e |
skaketein som går ned på kvernsteinen
|
Skakvonden kvíler alli så lengji kvinnesteinen svív'e. |
||
| close | skale |
1. bruka om born som får eit "lett oppkast" av td mjølk
|
1. Titta skala opp'tt'e det 'u ha' èti. |
||
| check | skalle |
heade (i fotball) |
'An skalla ballen i mål førr'ell målmannen fekk snú si. |
||
| check | skalle seg |
slå seg i hovudet (td når ein stangar hovudet øvst i døropninga) |
'An kan feste bobleplast så inkji fókk skalle sikkå i låge dynnekarma. |
||
| close | skam fari! |
kraftuttrykk |
|||
| close | skamdegåve |
vanærande gåve |
|||
| close | skamdeverk |
gjerning ein bør skjemmast for |
|||
| check | skamdevit |
vit til å skjemmast |
Eg líkar alli å vère i hóp mæ 'an Eivind úti blant fókk, for 'an hèv' 'kji skamdevit. |
||
| check | skamfǿre |
øydeleggje, stor og varig skade |
'U skamfǿre seg mæ 'u løypte på skjí. Du må 'kji klíve dèra, Bóa, du kan skamfǿre deg om du dett'e néd. |
||
| check | skamfǿr'e |
skada, øydelagd; vert ikkje gradbøygt |
Ånund varte helst'e skamfǿr'e i dei fæle bílúlykkunn. |
||
| check | skammel |
låg krakk, gjerne for born |
'An tók skammelen å sette seg út'å heddâ. |
||
| check | skamskjóte |
skadeskyte |
Òlâv skamskaut an elg'e mæ 'an jakta i haust. |
||
| check | skamsolten |
svært gjerug person, svært glad i pengar (så mykje at han vert ti' skamdan) |
'An æ så skamsolten at 'an æ mægjèten. |
||
| check | skamærleg |
leitt, tregeleg |
Det va' skamærleg at eg inkji gjåre det. |
||
| check | skandére |
rakke ned på, skjelle, tale stygt om |
Torbjørg æ fæl ti' skandére fókk; d'æ alli nòkå som æ rétt. |
||
| check | skangre |
skingre, gnisse |
Det skangra så stygt i vogninn. |
||
| close | skangren |
1. bruka om reiskap som er noko ut av lage (lite og "leelaust")
|
|||
| close | skank'e |
stor skapning med lite kjøt på |
|||
| close | skankeleg (H) |
stor skapnad med lite kjøt på |
|||
| close | skankelèg'e (V) |
tunn og storlemma |
|||
| close | skankji |
heile bakføtene på eit dyr, frå klauvene og opp til ryggjen |
|||
| check | skante |
1. slå med ljå det graset som står att ut mot gjerde og bekker (der ein ikkje kjem til med slåmaskin)
|
1. Dei gamle skanta så væl fram'tt'emæ gjæró, der va' alli etti a strå.
|
||
| close | skanting |
Graset som står att ut mot gjerde, bekker o.l. atter at det er slege så mykje som råd med slåmaskin. Ordet er også bruka om høyet som vert av dette graset. |
|||
| close | skapt |
skaft
|
|||
| check | skapt |
(ikkje) i det heile |
Der æ 'kji meining skapt i dèt 'an seii, Svein! Finn di an sótfeddebuskji å sótfedd omnen, der æ 'kji trekk'e skapt í 'ó! |
||
| close | skaptesvipe |
lerreim med handtak til å slå hesten med, svipe
|
|||
| check | skar |
sauemark skore med kniv eller klyppt med saks; skar på langsidene |
A skar hèv' létt for å gró att'e, så an lýt ríve det opp'tte ette a par dage. Lambi æ merkt mæ stývt av å tvæ skòri i vístri øyra. |
||
| close | skare |
lage skarene i eit kjevle (dreie) |
1. An lýt skare itt an høgg'e, hellis mònar det alli.
|
||
| check | skare |
1. Hylestadmål: hogge feddeskòr
|
1. An lýt skare itt an høgg'e, hellis mònar det alli.
|
||
| close | skare ihóp |
hogge saman raptar i ein bygning
|
|||
| check | skare opp'tt'e |
rette opp mønster i eit kjevle når det er slite for mykje |
Kjevlí vorte brúka så mykji ti' braubaking at da vorte slitne, å då laut an skare da opp'tt'e. |
||
| check | skark'e |
1. unormal, gamal fisk med stort hovud og lang, smal kropp
|
1. Eg fekk 'kji ko an skark'e i nètæ i nótt.
|
||
| close | skarknast |
verte mager (om fisk)
|
|||
| close | skarlægje |
øvste stokken på langveggen i ein lafta bygning
|
|||
| check | skarpt for / skarpt fyri |
vondt for å greie seg økonomisk |
Det va' skarpt for 'ó Taddeiv på dei tí'inn. |
||
| check | skarrjúpe |
Eg stokk nåkå harleg då der fauk opp a skarrjúpe beint frammafyre mi. |
|||
| close | skarungji |
hareunge som er tidleg fødd (på skaren) |
|||
| close | skarve |
å bruke (unødvendig) mykje smør / pålegg på brødskiva / fråtse med maten
|
|||
| check | skarv'e |
1. Eg såg enn hóp'e mæ níe skarva.
|
|||
| check | skarven |
person som brukar unødvendig mykje smør eller pålegg (fråtsar med maten)
|
|||
| check | skasselèg'e (V) |
usømeleg, utsvevande (om jenter som er "lause på tråden") |
"Hú æ den skasselègaste jente eg veit", sa Jórånd om æ Hæge. |
||
| check | skati |
bartre som har turka på rot og har stått slik i lang tid |
Det æ greitt å vé'e av skata, då hèv' an
|
||
| close | skaut |
lite hovudplagg (sommarsplagg); vart bunde attom halsen, ikkje bunde i ein knut som det varte plagget (kyrkjeplagget).
|
|||
| check | skaute seg |
knyte på seg skauti (helst bruka om kyrkjeplagget) |
Konformantan ha' skauta sikkå vént. |
||
| check | skauti |
skøyt |
D'æ viktigt for sylvsméin å få ti 'greie skauta fysst da gjère fingrunga. Denne ruggâ hèv' plent gjengje opp i skautó så mi ljóte kast' 'æ ihóp'tt'e. |
||
| check | skav |
bork som er skava av t.d. rogn (bruka som husdyrfor) |
Skav av raun'e gjèv'e tykk mjåkk. |
||
| check | skave |
1. skjere borkestrimlar av lauvtre (raun, selje), til dyrefor
|
1. Da skava bå' kvisti å branda.
|
||
| close | skavejinn |
reiskap av jern til å skave med; med treskaft |
|||
| check | skavenív'e |
knivjarn med eitt handtak til å skave bork |
Skavenívan' åkkå æ adde smía av same sméæ. |
||
| check | skavhæl'e |
stokk som hjelpemiddel til å halde treet på plass (rogn eller selje) |
Eg brúkar an skavhæl'e ti' hjelpis fysst eg skjèv'e av borkjen mæ skavenívæ. |
||
| check | skavl'e |
snøformasjon som vinden har blåse i hop
|
Der va' stóre skavla innmæ búí då eg vakna om morgónen. |
||
| check | skavtóm'e |
heilt tomt |
Då eg sille reie, va' mjölkoppen plent skavtóm'e. |
||
| check | skavtåen |
heilt bart for snø (vert ikkje gradbøygt)
|
Vègjen æ skavtåen, så nò æ det slutt på sléefǿri å skóterkjøyring. |
||
| close | skavvé'e |
avberka vedstrange / -kubbe
|
|||
| close | skjakke |
halte noko (helst etter skade) |
|||
| close | skjakkjen |
person som haltar og er ustø
|
|||
| close | skjalemat'e |
gjestebodskost, mat for folk på besøk |
|||
| check | skjarr'e |
1. om husdyr: redde, vanskelege å få tak i, spring avstad for folk
|
1. Sauin vår' så skjarre at da tóke ti' skots mæ same da såg' åkkå.
|
||
| close | skjarrt mål |
kvasst talemål |
|||
| check | skjarrøygd'e |
person eller dyr med flakkande augo (manglande augnekontakt) |
|||
| check | skjedde |
tale med skrikande / høgt mål
|
'U æ så létt å høyre, 'u skjedder mei 'ell aire. |
||
| check | skjedde |
tale høgt og kvasst (helst bruka om kvinner som talar på ein "irritert" måte) |
Der va' eitt kvendi som va' så fæl ti' skjedde, det va' helst'e an úvani. |
||
| check | skjedden |
person som har eit skrikande mål
|
Fókk som æ skjeddne høyrer an langt. |
||
| check | skjeggje |
føye saman to delar av tre, t.d. taksperrene i eit hus
|
Raptan æ skjeggja i hóp oppi mǿnæ. |
||
| check | skjeggje i hop |
føye saman to delar av tre; t.d. taksperrene i eit hus
|
Raptan æ skjeggja i hóp i mǿnæ. |
||
| check | skjeggjebrúsi |
mann med mykje skjegg |
Eg mǿtte så fæl'e an skjeggjebrúsi, 'an va' som an bassi, mæ langt, grått skjegg. |
||
| check | skjeggjutt'e |
skjeggete |
Nò lýt eg rake meg, eg æ så skjeggjutt'e at det æ plent kalleg! |
||
| close | skjègjesamt |
uttrykk om noko som går tungt og trått |
|||
| check | skjei |
1. veg
|
1. Mi kjøyre néd skjeii ti' postvègjæ.
|
||
| close | skjei |
skei |
|||
| check | skjeieskuff'e |
skuff til kjøkkenbestikk |
I skjeieskuffæ hav' mi alt det mi trengje itt mi sku ète, ell' stelle ti' mat'e. |
||
| close | skjeimerr | hest'galí merr som var på skjeii for å eggje opp dei andre hestane (hestekamp) | |||
| close | skjeineplate |
frisbee |
|||
| close | skjeinétta |
jernnetter (i siste del av august) |
|||
| close | skjeisundlaudag'e |
siste laurdagen i august når folk flytta heim frå stølen (búfardagjen) |
|||
| check | skjeivlen |
uryddig, sjanglete (om ganglag) |
'U va' så skjeivlí, men 'u tóttest alli dette. |
||
| close | skjeivre |
1. gå ustøtt
|
|||
| close | skjeivren |
styrer føter og hender dårleg; bruka om personar |
|||
| check | skjèkjili |
"utstikkar" eller hjørne i ein slåtteteig |
På heiinn have slåtteteigjin jamt mange skjekla, dåvisst dèr der æ skóg'e. |
||
| check | skjekkje |
1. skråsauma kantbord i broderiet på setesdalsbunaden (for menn og kvinner; tre sting på skrå i rekkje; kan brukast i staden for grillu)
|
1. Skjekkjun skjekkje sikkå ti' dei eine kantæ.
|
||
| check | skjekkje |
1. gjere skeiv (gjere synleg skade på)
|
1. Vinden va' så hard'e at det skjekte húsæ førr'ell det va' færigt.
|
||
| check | skjekle |
1. slå høy "ute i runnane" i kanten av slåtteteigen (vart rekna som ulageleg arbeid)
|
1. Å skjekle varte reikna for å vère a úlageleg arbei'.
|
||
| check | skjekleleg (H) |
vanskeleg eller ulageleg område å slå med stuttorv |
I Stavedalæ æ mange skjekleleg slåttu. |
||
| close | skjekli |
"utstikkar" eller hjørne i ein slåtteteig |
|||
| check | skjekte |
pil med ei spesiell form, til å "skjekte" med
|
D'æ gama mæ sjektu som fjúke hågt å langt. |
||
| check | skjekte |
slengje ei pil med ei snor fest til ein pinne, rett opp i lufta, for å sjå kor høgt ho kjem
|
Tídleg om våri springe ungan útiv' veddin å skjekte. |
||
| check | skjeldrí |
teikning, kunstverk laga av biletkunstnar
|
Det hékk tvau skjeldrí på veggjæ. |
||
| check | skjeldríbók |
bok med teikningar og målarstykke (helst barnebok) |
Eg hève a gåmó skjeldríbók liggjandi heimi, som ungan tikje så gama blé í. |
||
| check | skjèlingji |
1. mynt
|
1. Hèv' du tvei skjèlinga å avsjå?
|
||
| check | skjelt |
skilt |
Mange tikje d'æ vanskeleg minnast fartsgrensâ fysst an hèv' kjøyrt forbí skjelti. |
||
| check | skjeltil |
1. andre høgda i hus som har to etasjar
|
1. Gamle Tóne héldt ti' opp 'å skjeltilæ.
|
||
| check | skjeltilstétt |
loftstrapp |
Skjeltilstéttí va' brott å farlèg for gamle fókk, så dei gamle låg'e né'i. |
||
| close | skjelve |
skjelve, riste, dirre |
|||
| check | skjemd'e |
1. øydelagt, forringa kvalitet (td mat eller fór)
|
1. Maten va' skjemd'e, gjåre bå' lupta våkt å va' nòkå mygla.
|
||
| check | skjemd'e |
ikkje kvass, uskarp egg på verktøy
|
Den skjemdare øksí ljóte mi slípe. |
||
| check | skjemme |
1. kritisere, irettesetje
|
1. Svein skjemd' æ Gunvor så det va' kallegt å høyre.
|
||
| check | skjemme si út |
1. uttrykk bruka om jente som får barn utanfor ekteskap
|
1. Jentâ skjemde si út alt då 'u va' 17 år.
|
||
| check | skjemmi |
noko som øydelegg og gjer egga fort sløv i skjerande reiskap som t.d. ljå, sag, saks |
Der va' så skjemmi dèr eg sló, at eg tykka tvei-trí ljæ på a líti bil. |
||
| check | skjéne |
1. flyge gjennom lufta; td frisbee
|
1. Eg skjénte den flati steinen så 'an fjetra hítette vatnæ.
|
||
| close | skjengje |
felt med annan farge (td tøy som er gammalt og slite og difor har noko ujamn farge) |
|||
| check | skjengjutt'e |
ujamn farge; t.d. på billakk eller garn av dårleg kvalitet |
Skjortâ varte så skjengjutt ette eg ha' tvègj' 'æ i for heitt vatn. |
||
| close | skjènkaka |
ordet vert bruka om turka høy som legg seg som ei kake i løa |
|||
| check | skjènnæm'e |
dyrka jord som har lett for å turke opp |
Der æ så skjènnæmt 'å dei garæ at da få fillí avling i skjènår. |
||
| close | skjènnæmt |
jord som er skrinn; har lett for å "skine" og turke opp |
|||
| check | skjènår |
I fjår va' det a fælt skjènår, det ringde 'kji heile sommåri. |
|||
| close | skjeple |
rote til, forandre
|
|||
| close | skjeppe |
1.
|
|||
| close | skjepte |
stelle / setje skapt / skaft på reiskap som må ha dette
|
|||
| check | skjepte seg ti' |
ta fatt på noko (gjerne hardt arbeid) |
Nò ljóte mi skjept' åkkå ti', å dríve på. |
||
| check | skjér |
skjor |
|||
| close | skjèr |
stein i grunnen i open åker (når ein pløgjer tek plogen ned i "skjèri" |
|||
| close | skjère |
1. stor sigd
|
3. Eg fekk slig a skjère i magâ i gjerkveld. |
||
| check | skjère |
1. skjere med kniv o.l.
|
1. Den som skar namni sitt vénaste, va' Gunnleik. Pass deg mæ nívæ, Bóa, du kan skjère deg!
|
||
| close | skjère unda legdun |
skjere korn som ligg nede (slik at ein ikkje trakkar på graset) |
|||
| check | skjère út |
Dreng va' sérs gó'e ti' skjère út, bå' kubbestǿli, skåp å anna. |
|||
| check | skjère út namni sitt |
Skjere ut namnet sitt i treverk. Fram mot midten av 1900 - talet var det ein utbreidd skikk å skjere ut namnet sitt på stølsbuvegger, senger m.m., ja til og med i kyrkjebenkene. Det mest vanlege var fire bokstavar: Fyrste bokstaven i personen sitt namn, fyrste bokstaven i faren sitt namn, S (-son) dersom det var ein mann, D (-dotter) dersom det var ei kvinne, og fyrste bokstaven i etternamnet.
|
|||
| close | skjéreauga |
uttrykk bruka om person som ser / oppdagar "alt" |
|||
| check | skjéreblóm'e |
stemorsblom |
|||
| check | skjérerei |
skjorereir |
Førr'e mått' an alli ríve néd skjèrereií, for då kunna úlykkâ kåme. |
||
| check | skjéresteik |
milten på eit dyr
|
Vi' du skjère av skjéresteikjí å gjev' 'o pusi? |
||
| check | skjérestein'e | yfsingesteinen på toppen av mønet, gjerne ein som stikk noko opp |
Skjéresteinen pyntar opp a búetòke. På a lopt ska' der allstǿtt vère tvei skjéresteina. |
||
| check | skjergje å le |
å le på ein "støyande" måte |
Sigríd skjergja å ló. |
||
| close | skjergjelått'e |
skarp og kvass lått (ein helst uhyggjeleg lått, som vert oppfatta negativt) |
|||
| check | skjerkje |
"hestehoste" (sjukdom hjå hest) |
Da hóste så an kunna trú da ha' skjerkjâ. |
||
| check | skjerkjen |
ru eller "stiv" overflate på tøy o.l. |
Gardíntøyi va' skjerkji å stívt. |
||
| check | skjerpe |
kald periode mot våren (om lag april) |
Om det no æ mildt å hèv' mest'e tåna, så få mi nóg nåkå skjerpu i april. |
||
| close | skjerpe seg ti' |
ta i |
|||
| close | skjerpekling'e |
hardt flatbraud med smør varma på omnen
|
|||
| close | skjerpeleg (H) |
folk eller tamme dyr av mindre storleik som det er god kraft i |
|||
| check | skjerpingji |
person som er lett på foten / skarp i hovudet |
'U va' an skjerpingji, det va' 'kji godt å greie seg for henni. |
||
| check | skjèrsoks |
1. høgmælt og masete person med skjerande røyst
|
1. Nò må du 'kji halde det plent som a skjèrsoks, sa Tårål, då Turíd héldt det i eitt å masa.
|
||
| close | skjerv |
skjerf |
|||
| check | skjerv'e |
skjerf |
Eg lýt visst have skjerv'e på meg, for eg kjenner det krislar nòkå i halsæ. |
||
| check | skjervingji |
1. stor og god never til å leggje over mønet ("mønekam"), ved bruk av never til torvtak
|
1. Dei stǿste å beste nævran laut an leggje på mǿni fysst an tekte a hús.
|
||
| check | skjervle |
Bruskstykke attarst i bringjen, like over mellomgolvet, på eit slakta dyr (vart skore vekk og kasta mot veggen, og det fylgde med ei tru om at dette anten vart hangande på veggen eller glei ned) |
Mange av skjervló vorte hangandi på veggjæ, men ivetrúí ha' fókk gløymt. |
||
| check | skjérøyrsstong |
fiskestong av bambus |
Hèv' an a long skjérøyrsstong å an lang'e taum'e, kan an slengje langt itt an fiskar. |
||
| check | skjessemat'e |
festmat |
Detti va skjessemat'e, sa Gýró, då 'u fekk gumb'e an virkedag'e. |
||
| check | skjessemål |
festmåltid (måltid med skjessemat'e) |
Detti va' rektig a skjessemål. |
||
| check | skjessen |
1. sjeldfengen og god mat (ofte i hyggjeleg selskap)
|
1. Sodd'e å kjøssteik æ skjessen mat'e.
|
||
| check | skjessen |
noko som er sjeldan og godt; vert ikkje gradbøygt
|
Dèt va' a skjessi mål. |
||
| check | skjessi |
hyggjeleg, godsleg |
Det æ skjessi å mǿte góe fókk. |
||
| check | skjessi |
godt, flott (noko ein får sjeldan); gjeld berre mat
|
Det æ skjessi mæ jólemat'e. |
||
| check | skjevli |
tunn lauvtrestokk, 1-2 m lang, etter at borken er skava av.
|
Såvi kasta skjevló hít i vé'ekosten. |
||
| close | skjevlingji |
avberka stomn av lauvtre |
|||
| check | skjífjúking |
skiflyging |
I Víkersund hav' da sett fleire rikorda i skjífjúking. |
||
| check | skjikkelèg'e (V) |
kristen |
'An varte skjikkelèg'e i ungdómæ. |
||
| check | skjilbla' |
reiskap til å skilje trådane i ein bandvev
|
Skjilbla'i æ laga av tré mæ a leirreim fest i eine endâ. |
||
| close | skjile |
skimte, sjå såvidt |
|||
| check | skjilen |
1. blyg
|
1. Haddvår æ så skjilen, 'an tòr' mest'e inkji sjå opp.
|
||
| close | skjiljast |
skiljast
|
|||
| check | skjilje |
1. halde att ein bruksrett (utan at det er formalisert så nøye)
|
1. Òlāv skjúlde si rétten ti' brúke støylsbúí endå 'an ha' gjève ifrå si garen.
|
||
| close | skjilje fyr' skålí |
halde tale for den avdøde ("skåletale") |
|||
| check | skjilje si |
halde att ein bruksrett (utan at det er formalisert så nøye)
|
Òlâv skjúlde si rétten ti' brúke støylsbúí endå 'an ha' gjève ifrå si garen. |
||
| check | skjilje si frí |
å ville ha fri frå arbeid |
'U skjúlde si frí då 'u laut ti' Ósló. |
||
| close | skjiljebrík |
vegg |
|||
| check | skjiljeflòt |
flate i terrenget der ein skil buskapen som har gått på beite i hop
|
Der va' úrólegt på skjiljeflòtinn den fyssti dagjen, si' der va' så mange manns búskap'e. |
||
| check | skjiljehagji |
1. open plass i utmark der ulike buskapar vart skilde frå kvarandre
|
1. Kjýne i skjiljehagâ vurte så úrólège å ǿre ti' heim'tt'e at da bigjynte å stangast.
|
||
| close | skjiljestad'e |
ein stad der dei skil krøtera frå kvarandre (kvar tek sine) |
|||
| close | skjilórd |
vilkår, avtale, klausul |
|||
| close | skjilsmål |
skilsmisse |
|||
| check | skjilspildre |
tunn trespile (mange spiler lagde mellom renningstrådane i ein vev) |
Vi dú leggje skjilspildrun mæ èg sveiper ryven? |
||
| check | skjilvange |
1. skimte, greie å sjå noko som er utydeleg / langt borte
|
1. Eg kunna nautt skjilvange det, for der va' så skoddi. Det æ så vídt eg skjilvangar kvæ det æ.
|
||
| close | skjilvangeleg |
tydeleg, til å skjøne |
|||
| close | skjímeit |
spor på undersida av ski |
|||
| check | skjíne |
1. turke på rot på grunn av mangel på væte (om gras)
|
1. Skaddan fare ti' skjíne, nò vi' mi have regn!
|
||
| check | skjíne âv |
uttrykk bruka om når grøda vert øydelagd av tørke |
Grasi skjein âv dèr det va' grunt. |
||
| check | skjinen |
turkeskadd |
Konnåkren æ så skjinen at det æ vóndt å sjå. |
||
| close | skjingle seg |
klyppe seg |
|||
| check | skjínleiv'e |
engflekk som ein sparer i slåtten til om hausten fordi graset har visna |
Den skjínleiven æ så líten at det hastar alli å slå den. |
||
| check | skjinnbul'e |
Olja bomullsty (ruskeverk) tilpassa til å ha på ryggen, festa med ein knapp oppe og framme. Dette vart bruka når dei slo gras med stuttorv. Ein gjekk då mykje bøygd, og kunne ikkje ha oljejakke som ville hemme rørslene. Skjinnbulen var då eit brukbart alternativ når ein slo medan det regna.
|
Da finge 'kji falére om det ringdi, så då ha slåttekaran skjinnbul'e på hæró. |
||
| check | skjinnbørse |
frate, prompe |
Skjinnbørsâ vare alli gamledags ell' forbæra. Eivind skaut fælt mæ skjinnbørsunn. |
||
| check | skjinne |
saume skinn på klede |
Góme skjinna dalebuksun att'å fuinn. |
||
| check | skjinnfu |
skinnlappen bak på den mannlege setesdalsbunaden
|
Skjinnfuin våre jamt stǿri førr'e 'ell da æ nò. |
||
| check | skjinnfuskjinn |
mjukt skinn til skinnlappen bak på den mannlege setesdalsbunaden
|
Eg vill' hav' stór skjinnfu, så dífyri laut eg spisialbistille skjinnfuskjinni. |
||
| close | skjinnhít |
sekk av skinn eller magesekk; til å ha t.d. mjøl i |
|||
| check | skjinnveng'e |
1. flaggermus
|
1. Skjinnvengjin sòve mæ fótó opp å hovdæ néd.
|
||
| check | skjinnvengje |
1. flaggermus
|
1. Skjinnvengju sér an sjella, an barre høyrer da.
|
||
| close | skjinveir |
tørr sommar (der åker og eng kan skjíne pga for lite regn) |
|||
| check | skjipe maten |
servere, fordele, passe på at alle får mat |
Nò ljóte di skjipe maten så adde få. |
||
| check | skjippund |
skippund (vekteining, bruka berre om høy, 1 skippund = 159,4 kg) |
Ko mange skjippund hèv' du i dessa høyslassæ? |
||
| check | skjíre |
1. tøme ut vatnet som potetene er koka i 2. skilje fløyten frå mjølka i eit trekar e.l. 3. setje namn på dyr Sjå også adverbet skjíre. |
1. Hève du skjírt eplí, Gunnår? 2. 'U skjíre rjómen av mjåkkoddó. 3. Nò vi' ungan skjíre lombí. Om sundagjen skjíre mi lombí åkkå. |
||
| check | skjíre |
berre, ikkje anna enn |
Det va' skjíre flaks at eg kom livandi ifrå bíllúlykkunn.
|
||
| check | skjír'e |
1. fritt for is
|
1. Det æ skjírt på Hovdevatn nò.
|
||
| check | skjítt |
ski |
'An braut av det eine skjítti. Da sette néd skjíne sikkå. Eg reiste frå skjí mí på heiinn. 'An reiste frå skjíne sí heimi. |
||
| close | skjǿra |
rotenden på eit kornband; berre bruka i fleirtal |
|||
| check | skjǿre |
flekk, ljos stripe; i td stein eller på eit dyr
|
I Gråstein æ der a stór kvít skjǿre frå toppæ å heilt néd i jórdí. |
||
| check | skjǿre |
måke laus masse td snø
|
"Vi' dú Håvård skjǿre av tròmæ detta grúslassi?" |
||
| close | skjǿre |
spade av tre; bruka til å ta opp potetene med og til å mòke i fjøset
|
|||
| check | skjóri |
rotenden på kornband og lauvkjerv
|
Fysst an kjøyre inn konni så la an bondí mæ oksó mótananné å skjóran útt'e. |
||
| check | skjortebul'e | bulen på skjorta |
Skjortebulen røkk'e 'kji n'i buksun, koss æ detti laga? |
||
| close | skjorteglugg |
blonder på bunadsskorte (kring halsen og fram på armane) |
|||
| check | skjort'erma |
gå med berre skjorte til setesdalsstakken |
I dag æ det så varmt at eg gjeng'e skjort'erma. |
||
| close | skjóte |
1. skyte med børse
|
|||
| check | skjót'e |
rask, fort
|
'U æ så skjót ti' å två.
Klokkâ æ for skjót. |
||
| close | skjóte av hond |
skyte ståande (med gevær) |
|||
| close | skjóte for glugg |
skyte dyr på åte gjennom eit glugg i hus eller fjøs |
|||
| check | skjóte gjestespjóti |
Når katten set den eine bakfoten rett opp i lufta når han "vaskar" seg bak. Dette har vore tolka som eit varsel om at det kjem gjester.
|
Pusi skaut gjestespjóti, tétt fyre Tarjei kåm. |
||
| close | skjóte hæró | ||||
| close | skjóte ihóp |
høvle fleire bord på smalsida så dei passar saman før ein limar dei ihop til ei plate |
|||
| close | skjóte inn jólí |
Når ein skyt eitt eller fleire skot med gevær eller dynamitt jolaftanskvelden. Dette gjer ein før ein sèt seg ti' bórds ( i 5 - 7 tida).
|
|||
| close | skjóte jórtæ |
gulpe opp maten og tyggje han att |
|||
| check | skjóte konni |
få bort snerper som er att etter tresking av korn (med røkkjespa'i) |
Èg plag' skjóte konni mæ det æ i hýkkjæ, men an kan au skjóte det i a kjèr. |
||
| close | skjóte kåven |
uttrykk bruka når kua aborterar
|
|||
| close | skjóte opp |
når vatn som normalt renn under jordoverflata kjem opp, når t.d. ei grøft (ikkje opi grøft) vert tett
|
|||
| check | skjóte opp grept |
grave opp ei grav (på kyrkjegard) |
Mennan i bé'elagjæ laut skjóte opp greptí, å dei kasta au att'e. |
||
| close | skjóte pústen |
ta ein liten "pustepause" på fotturen; helst utan å setje seg
|
|||
| close | skjóte si avstad / ti' |
reise utan å nøle, i stor fart
|
|||
| check | skjóte si undi |
finne på ein grunn, orsake seg |
Gònil skaut si undi at 'u ha gløymt det. |
||
| check | skjóte skjér |
Ein person ligg på ryggjen med hendene på marka over hovudet. Ein annan plasserer føtene på hendene til den andre og legg bringa mot fotblada på den andre når han lyfter dei opp. Så vert personen kasta framover med stor kraft.
|
Ungan skjóte skjér úti túnæ, å have det kalleg gama. |
||
| check | skjóte ti' |
leggje til (sin del td av ein pengesum) |
Eg laut skjóte ti' nòkå så 'an kunna kaupe si denna bílen. |
||
| check | skjótfarandi |
fortfarande |
Hesten æ sò skjótfarandi at 'an æ úgrei'e å kase mæ. |
||
| check | skjótfeig'e |
1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
|
1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
|
||
| check | skjótsleik'e |
arbeid som går fort unna (utført av person eller arbeidshest) |
Det æ an fæl'e skjótsleik'e å slå gras mæ maskjín i staden for mæ stuttorv. |
||
| check | skjótt |
raskt, fort
|
Angjær arbeier skjótare 'ell mange aire. |
||
| check | skjǿve |
1. gammaldags "høvel" til å slette stokkar med
|
1. Skjǿvun våre úlíkt stóre ti' úlíkt brúk.
|
||
| check | skjǿve |
1. ta av eit lag eller td torve
|
1. 'An skjǿvde av a torve ti' å have på høystakkjæ.
|
||
| close | skjúld'e |
skild, fråskild |
|||
| check | skjý |
sky |
Der æ mange slags skjý; makrillskjý, fjøyrskjý å haugskjý. |
||
| check | skjýblòti |
overskya grått ver som gjer at det vert vanskeleg snøføre |
Det varte plent skjýblòti, så mi kóme alli fram. |
||
| check | skjýfart'e |
skyer som fer fort over himmelen pga vind |
Fysst d'æ fæl'e skjýfart'e plage det jamt vère godt veir. |
||
| check | skjýflókji |
lette skyer på klår himmel |
Det va' nåkå véne skjýflóka 'er va' i dag. |
||
| check | skjýfærd |
skyer som fer fort over himmelen pga vind |
I dag æ 'er a fæl skjýfærd, det kjæm'e vel ti' auke mæ vind'e. |
||
| check | skjyggje |
kunne sjå gjennom (td noko som er utslite) |
Verkji æ så tunt at det skjyggjer i gjænom. |
||
| close | skjyggji |
noko som skygger (td hatt, stein, tre) |
|||
| check | skjýle |
skylle |
Mi skjýlte allstǿtt klæí i bekkjæ førr' i tí'inn. Gró ville néd i bekkjen å skjýle klæí. |
||
| check | skjýle opp |
vaske opp
|
Æ du færig'e mæ å skjýle opp ette nóni. |
||
| check | skjýr'e |
"redd" for folk, isolert
|
'An va' skjýr'e, å héldt seg unda fókkesvarmen. |
||
| check | skjýsskjerre |
2 hjuls hestekjerre til finbruk
|
|||
| close | skjýsslé'i |
fint laga hesteslede med sete, bruka til persontransport
|
|||
| close | skjýsstròm |
hestereiskap |
|||
| check | skjytje |
halvtekkje |
Sterke-Såvi héldt seg i a gåmó skjytje, mæ 'an ha' håvlé. |
||
| check | skjæle |
klyppe og lage klede slik at dei vert vidare nede enn oppe
|
Stakkskóren va' mykji skjælt'e. Det æ viktig at 'an skjæler passeleg. |
||
| check | skjæpe |
1. skreve ut når ein sit; bruka berre om jenter eller kvinner som har kjole, skjørt eller stakk på seg
|
1. Mamme sa at det va' skamlegt å skjæpe. 'U skjæpte så det va' a skomm å sjå.
|
||
| check | skjære |
å slå skårar |
Dreng æ an slamse kar'e, 'an skjærer fælt itt 'an slær i tykkengjinn. |
||
| check | skjær'e |
mogen til å skjerast (om kornåkeren som har vorte gul) |
Det vare beste maten itt konni æ passeleg skjært. |
||
| check | skjæri |
skjere-jernet på ein plog |
1. Eg finn'e alli att'e skjæren min!
|
||
| close | skjæri |
skjere-jernet på ein plog |
|||
| close | skjærne |
verte skjær, verte mogen, få gul farge (om kornåker) |
|||
| check | skjöl |
1. tunn skive (td mat, tre, flingre av stein eller jern)
|
1. Eg hèv' barre etti a tunn skjöl av ostæ.
|
||
| check | skjöne |
skjøne |
"Eg skjönar alli detti", sa gúten, då 'an inkji forstó reiknestykkji. |
||
| check | skjöne 'å |
setje pris på noko ein får i gåve |
Det æ sòme som inkji skjöne 'å fysst da få nåkå. |
||
| check | skjøyte |
Bruka i uttrykket skjøyte ti'. |
Hèv' an det smått, lýt an skjøyte ti', kvæ som kan. |
||
| check | skjøyte på |
1. passe på, verne om
|
1. "Sætisdal skjøytte på segn å sòge", skríva diktaren.
|
||
| check | skjøyte ti' |
hjelpe (med pengar)
|
Dótterí gjekk på skúli, å forellí laut skjøyte ti' det da kunna. |
||
| close | skjøyteleiing (H) |
skøyteleidning |
|||
| check | skjøyteleining (V) |
skøyteleidning |
Unde databóræ mí hèv' eg tvæ skjøyteleininga. |
||
| check | skjøytisløyse |
slurv, tankeløyse |
Det lýt då vère måti på skjøytisløyse; gange mæ nýe skjí på sandæ! |
||
| close | skjøyvingji |
kløyvd potet (anten kløyvd til setjepotet, eller pga skade frå spade eller plog når ein tek opp potetene frå jorda om hausten) |
|||
| close | skjå |
tunt skinn (skrapa slik at lys kjem gjennom), utspila og gjennomsiktig blære |
|||
| check | skjåg'e |
person som er skjeløygd. |
Gúten va' så skjåg'e. |
||
| check | skjålykt |
lykt kledd med skjå |
Skjålyktin lýse filli. |
||
| close | skjåmren |
ustø
|
|||
| check | skjår'e |
1. tunn hinne
|
1. Skjåren varte brúka ti' "glasrúte".
|
||
| check | skjåskjinn |
1. Olja bomullsty (td ruskeverk) som dei bruka til å få tett lokk på holkane med. Holkane vart bruka til flytande innhald, og når desse skulle fraktast over lengre avstander, anten på hesteryggen eller menneskeryggen, var det viktig at det var tett. I tillegg til sjåskjinnet måtte ein som regel også ha eit klede for å gjere loket trongt nok til at det vart tett.
|
1. Skjåsjinni brukar an ti' å bytne hókkan mæ.
|
||
| check | skó seg |
1. få på seg sko
|
1. Du lýt skó deg godt fysst du ska' på heií. Jón Brottelí skódde seg alli heile vetren, barre gjǿdde seg.
|
||
| check | skodd |
skodde |
I gjårmorgó låg skoddí tétt n'i dalbotnæ. |
||
| check | skoddi |
skodde |
Itt det æ skoddi tikjest landskapi ikring deg vare så stórt. |
||
| check | skofate |
skaffe seg sko, saume seg sko, reparere sko |
Mi ljóte skófate bonní på beste måti. "Skófat dú som anna fókk, så ska' èg bǿte", sa Yngjebjør mæ mannen sin. |
||
| check | skófòt |
fottøy; bruka berre i fleirtal |
An lýt have góe skófòt itt an vi gange dèr d'æ úkviddi. Fairen steller da så filli mæ skófòt. |
||
| close | skóg'e |
skog |
Det høyrer mykji skóg'e ti' dei garæ. |
||
| check | skógehøy |
høy frå heieslåtte |
Skógehøytti æ 'kji så godt som heimehøytti. |
||
| close | skógeskjér |
nøtteskrike
|
|||
| check | skógeskrap |
bær og planter som ein finn i skogen (og som er etande) |
An kan finne mykji godt skógeskrap i útmarkjinn. |
||
| check | skógeslåtte |
slåtteteig som ligg i skoggrensa mellom li og hei |
Repp æ a skógeslåtte evst'e i Straumslíó. |
||
| check | skógeslått'e |
slåttonn på heia |
Skógeslåtten va' fyri å etti slåtten heimi. |
||
| check | skógfǿr'e |
i stand til å sendast til skogs (om buskap) |
Fagrós æ 'kji skógfǿr, 'u æ únýt i klauvó. |
||
| check | skóglilje |
bittekonvall |
Der æ gó'e gjæm'e av skógliljó. |
||
| close | skógsjynne |
skogstjerne
|
|||
| check | skógskjér |
nøtteskrike
|
|||
| check | skójinn |
skohorn |
Sòme brúke skójinn fysst da vi' have på sikkå skóne. |
||
| check | skòke |
drikke fort, renne i seg |
Detta æ så kaldt, du må inkji skòke det í deg for fórt. Så skòka 'an í seg heile bodden. |
||
| check | skòkedrykk'e |
ein smakedrykk i samband med at ølet er ferdig gjæra og kan fyllast over på t.d. flasker |
Pål måtte allstǿtt have an skòkedrykk'e fysst da sille skake opp ǿli. |
||
| check | skokleskjèn |
turt ver i våronna |
Mæ skokleskjèn fær an mindri úgras i åkræ. |
||
| check | skokleskjýr'e |
redd når skjækene kjem opp mot sidene og bakføtene; gjeld hestar
|
Skokleskjýre hesta tòle inkji at skoklan take imót fótó (hasó) fysst an svingar, då svipe da mæ róvunn å æ nervǿse. Det æ úhǿgt mæ skokleskjýre hesta. |
||
| check | skoklevèg'e |
remse langs gjerde som vert slått med ljå før ein slår med slåmaskin |
'An ville 'kji trǿ å kjøyre néd grasi innmæ býtí, så 'an laut slå an skoklevèg'e fysst'e. |
||
| check | skoklevende |
remse på enden av åkeren som ein ikkje får pløgje ut |
Hesten snúr i skoklevendunn. |
||
| check | skokli |
1. skjæker som er fest "laust" til tverrtre, med lekkje og krok midt på til å feste i ulike reiskap som hesten skal drage
|
1. Hesten drèg'e plóg'e å horv ette' skokla. |
||
| check | skòldrikke |
drikke så fort at ein mest ikkje rekk å svelgje
|
No som di æ så sveitte å tysste, mòg' di passe så di inkji skòldrikke. |
||
| check | skòle |
skvale, skvalpe, skylje, koke over |
Bylgjun skòla langt innå land. Vatni i kaslâ sau så det skòla ivi. 'An spýddi så det skòla.
|
||
| check | skòle í seg |
drikke fort og mykje (td vatn eller øl) |
An ska 'kji skòle í seg for mykji kaldt vatn mæ ei gong. Da våre så tyste då da kóme heim'tt'e at da skòla í sikkå heile bodden. |
||
| check | skolt'e |
øvre delen av hovudet (kraniet) på dyr og folk
|
"Skolt'e", t.d. "snauskolt'e", brúke mi helst'e i úvand'e tali fysst det gjell'e fókk. |
||
| check | skóløype |
løype på skorne på is eller hard skare |
Å skóløype æ gama, men det slít'e fælt på skósólan. |
||
| check | skòm |
skum (helst bruka om td barberskum) |
Det vare mykji skòm itt an tvær seg i hovdæ å brúkar sjampó. |
||
| check | skóm'e |
mørk, dunkel; bruka helst om veret |
Det hèv vòr' an skóm'e å tung'e dag'e, detti. |
||
| close | skòme |
1. separere mjølk
|
|||
| check | skòming |
skumring; bruka berre i eintal
|
Mi kóme inn'tt'ó' fjósæ i skòmingjinn. Papa kåm heim'tt' av heiinn i skómingjinn. |
||
| check | skomm |
skam; bruka berre i eintal |
'U tótte det va' a skomm å gange mæ sund'e klæi. Sòme kunne bíte hòvúi av skomminn. |
||
| check | skomm vǿre det |
det ville vere skam om... |
Skomm vǿre det om mi kóme út'å víåsen. |
||
| check | skómne |
skumre; bruka berre i eintal
|
Det skómnar tílegt i disember. Då det skómna, súla mi ti'. |
||
| check | skóningji |
jernbeslag under slede / kjelkemei (eller rundt hjul) |
An timmslé'i hèv' jamnast'e inkji skóninga, då var' 'an léttare å drage. |
||
| close | skòpe |
"huske på herdane" (betydde at ein td ville danse eller slåst) |
|||
| check | skòpelèg'e (V) |
1. uanstendig, til spott og spe (om menneske)
|
1. Anne æ så skòpeleg at det æ kalleg å sjå.
|
||
| check | skòr |
skar, merke (i t.d. i treverk)
|
'An ha' sett a skòr i an staur'e, som sýnte ko hågt vatni stód unde flaumæ i fjår. |
||
| check | skòr |
skar; truleg ei eldre form av ordet "skar", og noko trongare
|
"Du tèk'e inn Troddedalen å så den tronge skòrí 'å vístri hondinn ti' du æ på hægste ristinn".
|
||
| check | skórasp |
rasp til å skrape vekk skonubb'e inne i skoen etter soling |
Det va' viktigt å raspe nubben mæ skóraspinn. |
||
| check | skorbiti |
øvste stokken i gavlveggen som har laftehovud |
Skorbiten lýt vère heil'e, a glas 'ell a dynn lýt vère i stokkjæ unde skorbitâ. |
||
| check | skóre |
1. kjelekrok av jern, til å hengje gryta i i åren
|
1. I dei gamle røykstògó hékk skórâ i gjøyunn.
|
||
| check | skóre |
leggje små steinar under større steinar når ein murar med naturstein, for å få dei store steinane til å liggje støtt på steinen under
|
Svein hèv' stei'auga å æ gó'e ti' skóre opp steinan. |
||
| check | skór'e |
1. sko
|
1. Den eini skóren min lèk'e. Kòri hèv' eg gjårt av skó mí?
|
||
| check | skormat'e |
felleskar når ein feller tre med øks
|
Ska' an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e. |
||
| check | skormeitt |
måte å klyppe hesteman på
|
D'æ vénast'e itt måní æ klyppt skormeitt. |
||
| check | skorp tí' |
trong tid (økonomiske nedgangstider) |
Det va' skorp tí' på 30-talæ, då mange våre arbei'slause. |
||
| check | skórtevatn |
vatn som står i ei bergskorte (bruka mot vorter i eldre tid) |
Den som æ vórtutt'e ska' två seg i skórtevatn, for då dette vórtun âv. |
||
| check | skòrutt'e |
rillete |
Kjevlí æ skòrutte. |
||
| check | skorv |
steinutte høgdedrag |
|||
| check | skóspari |
"spiker" som vart slegne inn i skosolane slik at det ikkje vart så stor slitasje på léret |
Skósparan spare nóg på skósólan. |
||
| close | skóspån'e |
1. skomakarreiskap til å utvide sko der dei er for tronge
|
|||
| check | skòt |
overgangen i ein bakke frå bratt til mest flatt |
Der æ a skòt så bratt, så an lýt have an kjettingji rundt båe skjíttí på skóteræ, fysst d'æ ísutt'e. |
||
| check | skòt |
1. bratt bakke som vert nytta til transport (går frå flatt eller svakt hellande til svært bratt)
|
1. Der va' a skòt i timreslæpunn som va' så bratt å leitt.
|
||
| check | skòte |
reiskap til å ause opp mjøl |
Skòtâ varte helst'e brúka i kvinn'úsæ å i mjölkjèr. |
||
| check | skotglugg'e |
glugg til å skyte gjennom |
Tarjei héldt seg i skotgluggjæ førr'ell det fór ti' ljósne, 'an tenkte 'an sill' få take rèven. |
||
| check | skotmål |
skothald |
Det barst ti' a snilt skotmål frå húsó. |
||
| close | skottari |
person som ser inn gjennom vindauga til folk som ikkje er klår over det (om kvelden) |
|||
| close | skotte |
skygne om kvelden, sjå inn i vindauga til folk om kvelden utan at dei er klår over det |
|||
| check | skottkåv'e |
dødfødd kalvefoster |
An kunna alli brúke kjöti av an skottkåv'e. |
||
| check | skóve |
grauteskorpe som er skrapa laus (av det som er svidd fast i botnen av gryta / kasserollen) |
Èg èt'e skóvu, for eg líkar den brende smòkjí. |
||
| check | skraddari |
skreddar |
'Er æ 'kji etti mange skraddara nò. |
||
| check | skraddartími |
skumringstime (tida frå då det vart for mørkt til å arbeide inne td med handarbeid, og fram til det var så mørkt at lampa måtte tennast) |
I skraddartímâ va' det håvmørkt i stògunn, så då kunna nyttuge kvendehenda kvíle a bil. |
||
| check | skraml |
1. skrot, skrammel (lite verdt, dårleg kvalitet)
|
1. Òlâv va' på aksjón'e, å kåm heim'tt'e mæ mykji skraml.
|
||
| close | skramlâs |
skrot av td metal eller tre |
|||
| check | skramlére |
rik fargebruk ved saum |
Sigríd skramléra ti' brúsdúkjen min mæ mykji løyesaum'e. |
||
| close | skrangl |
skrangel (noko som skranglar) |
|||
| close | skrangleverk |
skrangel (noko som skranglar) |
|||
| check | skrap |
1. natureng som vert hausta
|
1. Førr'e slóge da tykkengjí førr'ell da bigjynte på skrapi.
|
||
| check | skrape kvåe |
skrape harpiks av ein granlegg
|
Itt an ha' skrapa kvåe, laut an bræ å síle kvåâ førr'ell 'u kunna brúkast. |
||
| check | skrapekake |
1. yngste barnet i huslyden
|
1. Æ det skrapekakâ som kjæm' gangandi?
|
||
| check | skrapeng |
eng med dårleg avling (som regel på grunn av tunt jordlag) |
Skrapengjí beite mi barre nò. |
||
| close | skrapeslåtte |
dårleg slåtteteig (helst bruka om "utkantslåtte" som ein ikkje gjødsla, som ofte var full av stein, og som ein slo sist) |
|||
| check | skrasl |
dårleg produkt, skrot, skrammel |
Det varte nåkå skrasl alt 'an gjåri. |
||
| check | skrasle |
rasle
|
Ko æ det du skraslar mæ i lommunn? |
||
| check | skraslen |
1. sjukeleg
|
1. Eg tótte der va' mange skraslne på gamleheimæ i dag.
|
||
| check | skrasleorm'e |
klapperslange |
Skrasleorman lýt an langt avgari for å sjå. |
||
| check | skrate |
skratte (lyden til skjora) |
Skjéran skrata nåkå kalleg oppi tréæ, å så gådde eg at pusi sat der. |
||
| check | skré |
skyljevatn (grovskyljing i kaldt vatn) |
Eplí våre så moldutte at eg laut skjýle da i tvau skré. |
||
| check | skrei |
flokk, hop |
Der æ a stór skrei mæ unga út'å skúleplassæ. Nò kjæm'e heile skreií springandi! |
||
| close | skreie |
lås til lok på td smörøskje og smörambari |
|||
| check | skreie |
skuve, drage, skli |
Fysst hopparan vi' ti' løype néd òvarenni, ljóte da fysst'e skreie sikkå på bommæ hítat låminn. Skrei att'e lòkâ, Bóa! |
||
| check | skreie si |
la seg glide (td frå eit berg eller eit tak) |
Haddvår skreidde si néd av tòkunn å landa i snjóskavlæ. |
||
| check | skreiehúr |
skyvedør |
D'æ greitt mæ skreiehúr midjom kjykkenæ å stògunn. |
||
| close | skreielòke |
same forklåring som lòke |
|||
| check | skreielås'e |
glidelås
|
Eg fǿre sund'e skreielåsen i jakkunn mí i dag. |
||
| check | skréme |
skade på hud |
Eg raut 'å hovdi mót an stein'e, men eg fekk alli a skréme. |
||
| check | skréme seg |
skrape seg i skinnet |
'U datt 'å hovdi å skréma seg i blèsunn. |
||
| check | skreppe |
rose, kyte |
Gýrí skreppte av dei góe matæ mí. Inkji skreppi så fælt! |
||
| check | skreppe 'pi andliti |
smiske |
Èlí æ så fæl ti' å skreppe fókk 'pi andliti. |
||
| close | skrepping |
ros (helst til småborn) |
|||
| check | skríe |
1. skyte aks (om kornåker)
|
1. Fysst konni skrí'e æ det verkeleg våri.
|
||
| check | skríe ti' |
uttrykk bruka når det kom ein lyd frå vegguret som varsla "fem på heil time"
|
'U skrei' ti' sjau fyrr'ell mi kóm' åkkå avgari.
|
||
| close | skríke |
høg og stygg lyd frå hest (når han er mannevond eller vil slåast) |
|||
| check | skrilte |
1. gå med stutte og raske steg
|
1. Ingjer skriltar avgari mæ sekkjæ sí.
|
||
| check | skrímsl / skræmsl |
noko som ein såvidt ser, skugge, uklår skapnad |
Eg såg barre a skrímsl. Det tóttest líkne a menneskjinn, men 'u såg barre skræmsli av det. Eg sér så filli nò, eg sér det barre som a skræmsl. |
||
| close | skrinn'e |
1. tunn person
|
|||
| check | skríple |
1. ripe i måling eller lakk,
|
1. 'An tòler 'kji a skríple i bílæ sí.
|
||
| check | skríple |
lage ripe i måling eller lakk
|
Såvi tótte så leitt då 'an skrípla den nýi mopéden sin. |
||
| check | skript |
bibelen |
Det stend'e i Skriptinn, så sò æ det.
|
||
| check | skripte |
1. skrifte, bekjenne
|
1. 'An skripta at 'an va' an syndari.
|
||
| check | skriv |
skrev
|
Bjørgúv fekk fótballen beint i skrivi. Èlí skjæpte så an kunna sjå mest'e oppat skrivæ. |
||
| check | skrive |
skreve
|
'An skriva å gjekk så mi stóge å lóge at 'ó. Da laut skrive ive gjæri. |
||
| check | skríve |
1. skrive
|
1. Eg skríva mange bræv ti' 'ó.
|
||
| check | skrive seg opp |
melde seg på til nattverd |
Eg hèv' skríva meg opp ti' sundags, så eg kan 'kji vère mæ på heií då. |
||
| check | skrivmeis'e |
person som går med føtene langt frå kvarandre |
Sjå den skrivmeisen! |
||
| close | skrivnapp'e |
knapp i gylfen på bukse |
|||
| check | skrivvrí'e seg |
Det æ vóndt å skrivvrí'e seg. Eg skrivvrei meg mest'e då eg steig frå ein stein'e ti' an anné i dei strí'e åne. |
|||
| check | skrjóne |
stygg ku som er gammal og storvomma |
Denna skrjónâ æ 'kji nåkå å sjå på, men 'u mókkar godt ennå. |
||
| check | skròne |
dundre; grov, dump lyd |
Det skròn oppi Steisås, då kunna det vare úveir. |
||
| check | skròpe |
1. jarnbøyle til å skrape olla med
|
1. Mamme fann inkji skròpâ då 'u ville reiske ollâ for skóvu.
|
||
| check | skrott'e |
1. rest av bær når ein har laga saft (bærhus, frøhus)
|
1. Fysst eg hèv' safta, kastar eg skrottan út ti' fugló.
|
||
| check | skròv |
magen på dyr
|
Kjýne have a stórt skròv. Unde skròvæ hav' sauin líti udd. |
||
| check | skrovfydd |
Å ète borkebraud var mest'e barre skrovfydd. Útskjemt høy æ barre skrovfydd for búskapen. |
|||
| check | skròvig'e |
stort skrov på dyr |
Kjýne var' jamt skròvige fysst da gange på godt beiti. |
||
| check | skròvís'e |
veikt islag med luftlommer (is der vatnet under har minka eller turka ut og det vert luftrom i mellom) |
Skròvísen æ kvoss'e og úsætandi. Det glamar i skròvísæ fysst an gjeng'e på 'ó. |
||
| check | skrovl |
noko som tek mykje plass (helst inne i eit rom eller hus) |
Kòsi kan an have róm ti' desse fæle skrovlæ? |
||
| check | skrovlâg |
"skrovform"; oftast bruka om hestar som er i god form og har fått mykje godt fór |
Den hesten hèv' a greitt skrovlâg. |
||
| check | skrovle |
ta svært stor plass, vere for stort i høve til plassen, vere i vegen
|
Det æ 'kji mangt som skrovlar mei' 'ell udd i an sekk'e. |
||
| check | skrovlelass |
lass som er "laust" og ser veldig stort ut (men ikkje har så stor tyngde) |
Det vare a skrovlelass fysst det æ mykji i vavi. |
||
| check | skrovlen |
noko som tek svært stor plass (er for stort i høve til plassen, er i vegen)
|
Skrovlne mǿbla kan an inkji have i a líti hús. Det æ så skrovli å have vevreien inni. |
||
| check | skrovskòt |
skot i mageregionen på eit dyr
|
Eg hèv' ei gong sétt a reissdýr mæ skrovskòt, å dèt gløymer eg alli. |
||
| check | skròvudd |
bukull på sau |
Skròvuddí æ 'kji mykji vær'. |
||
| check | skrubbe |
1. skjenne
|
1. Kånâ skrubba mæ mannæ sí si' 'an inkji ha' gjårt det 'an silli.
|
||
| check | skrubb'e |
1. ulv
|
1. Skrubban våre kallège i gamle dage.
|
||
| check | skrubbestræti |
"veg" eller område der ulvar fer |
Sòme sta'a va' slig skrubbestræti at da flutte støylan. |
||
| check | skrukke |
1. bruka td om fine kledeplagg som får uynskte brettar pga dårleg lagring eller handsaming
|
1. 'Er æ så mæ skrukku i stakkeskjortunn at eg lýt strjúk' 'æ fysst'e.
|
||
| check | skrukkutt'e |
rynkete
|
D'æ fælt úlíkt ko skrukkutte fókk vare. |
||
| check | skrumlen |
plasskrevjande |
Stólen æ så skrumlen at det æ mest'e inkji róm ti' 'ó i stògunn. |
||
| check | skrusle |
verte redd |
Det skrusla í mi då eg såg råsí kåme. |
||
| check | skrusl'e |
age, respekt
|
'An ha' fæl'e skrusl'e mæ si. Det fýer skrusl'e mæ bjynnæ. |
||
| check | skrusle mæ |
irettesetje, kjefte (helst i nær familie)
|
'U skrusla mæ 'ó Haddvår, mannæ sí, då 'an kåm heim'tt'e forotta pæninge. |
||
| check | skrusst'e |
rædsle |
Ti' skrusst'e å skrekk'e varte ferrâ sannspådd. |
||
| check | skrutle |
skape rædsle, vere redd |
Det skrutla í mi, eg varte så ræd'e. |
||
| check | skrutl'e |
fælske, rædsle |
Det fýer skrutl'e mæ bjynnæ. |
||
| check | skrúve |
1. skru
|
1. Hèv' du skrúva ti' adde mutteran?
|
||
| check | skrúvegong |
gjenger |
Skrúvegongjí æ útslití. Adde skrúvegongjin æ øyelagde. |
||
| check | skruvejinn |
skrujern |
Skrúvejinni mitt æ plent útsliti, eg lýt kaupe mi a nýtt. |
||
| close | skrúvelykjili |
skiftenykel
|
|||
| check | skrúvemoir |
mutter |
Gjengjun i skrúvemoirinn æ útslitne. Skrúvemoirí hèv' skrúva seg opp å dutte av. |
||
| close | skrúvende |
manipulere (påverke sterkt ein annan person til å skifte meining eller åtferd) |
|||
| close | skrúvendt'e |
endra personlegdom (pga td sterk påverknad eller indre drivkraft) |
|||
| check | skrúvesté |
kraftig skrustikke i smia |
An lýt have a skrúvesté i smidjunn. |
||
| check | skrúvi |
1. skrue
|
1. An lýt have mangeslags skrúva ska' an stelle mangeslags gogni.
|
||
| close | skrúv-vend'e |
heilt forandra til sinns |
|||
| close | skrybbe |
1. tispe (ulv)
|
detta skrybbe æ kje brukande ti noko som helst |
||
| check | skrybbi |
ubrukeleg ting |
Detta skrybbi æ 'kji brúkandi ti' nòkå som helst. |
||
| check | skrydde |
late att, klemme att |
Då rjúpesekkjen va' fudd'e skrylte 'u 'an att'e. |
||
| check | skrydd'e |
1. pukkel; på t.d. rygg eller skulder
|
1. I Gåmålt ó' Sætisdal stend'e det at Tarkjell Aslakson fekk skrydd'e 'å dei eine okslinn ette å hav' spila for lengji i a bryddaup.
|
||
| check | skrýe |
slim ein får opp or halsen ved å "skrýe" (hoste, harke)
|
Der va' blód i skrýunn. |
||
| check | skrýe |
prøve å få opp slim som ligg og irriterer i halsen, og spytte det ut
|
'An skrýa å spýtte i ei sau. 'An skrýa å hósta så det va' vóndt å høyre. |
||
| check | skryfte |
irettesetje, skjenne på |
Tjógjei skryfta 'an Vrål ti' så 'an svòra alli a órd. 'U skryftar 'ó ti', stundom. |
||
| check | skrykkje |
1. lage rynkesaum i eit kledeplagg
|
1. Saumar an stakkeskjortu, lýt an kunne skrykkje. Inkji skrykkji for mykji!
|
||
| check | skrykkje på nòsi |
gjere ei grimase på grunn av noko ein ikkje likar (helst lukt eller smak)
|
Du tar' alli skrykkje på nòsí å vère så fín'e på det! |
||
| check | skryktelag |
noko som er forma som eit kremmarhus |
Snippepòsan ha' skryktelag. |
||
| close | skrylt'e |
1. liten sekk på ryggen
|
|||
| check | skrymsling |
skumring |
D'æ òneleg å sitje i skrymslingjinn å høyre på musikk'e. |
||
| check | skrynde |
gje ein hol lyd frå seg (når ein slår eller bankar på noko som gjev etter) |
Fysst an slær imót a tóm tunne, så skrynd'e det. Gjermund kasta mæ harde snjóballa så det skrond midjom dei smale hæró 'enni Gunne. |
||
| check | skrynje |
dundre (td med hol lyd) |
Det skrø̀n'e fælt frå Nómelandsfjøddæ fysst det ræser. 'An datt så det skròn í 'ó. |
||
| check | skrýti |
1. separatorhus
|
1. Skrýti va' pakka n'i klyví fysst da reiste 'å støyli.
|
||
| check | skrýve konnbond |
Setje kornband mot kvarandre til turking på åkeren. Kunne vere i staden for å "feste opp", eller som førebels turking før ein feste dei på staur.
|
Desse konnbondí som liggje på åkræ, lute mi skrýve ti' nóttinn. |
||
| close | skræe |
kukake (turka eller hardna lort) |
|||
| check | skræen |
sprø, turr (flatbraudleivane vert "skræne" når ein steikjer dei for hardt eller når ein let dei turke til dagen etter bakinga, eller endå lenger) |
Braui æ naugodt itt det æ skræi. |
||
| check | skrækt |
hark, host
|
Sigbjynn kåm gangandi; det va' i eit skrækt mæ 'ó. |
||
| check | skrækte |
lyd som kjem når ein "reinskar målet"
|
Da skrækta å hósta så det va' vóndt å høyre. Haddvår skrækta fælt si 'an va' så krímsjúk'e. | ||
| close | skrækt'e |
hark, host
|
|||
| check | skræne |
1. våt snø som frys og vert til skare, vert bruka berre i eintal
|
1. Det hèv' skræna / skræna på i nótt.
|
||
| check | skrødde |
skjelving eller motslag når ein spikrar mot noko som ikkje har fast underlag |
Fysst an vi' spíkre i bórd som æ lause, skrødd'e det så an fær alli spíkeren í. |
||
| close | skrøymsling |
skumring |
|||
| check | skrøytebassi |
skrytepave |
Skrøytebassan vare alli li'ne. |
||
| check | skrøyve |
setje fire kornband saman på nyskoren åker med aksa opp (til tørk) |
Å skrøyve konnbondí hjelper så da inkji drage att'å seg. |
||
| check | skrøyv'e |
knaus i terrenget |
Fysst an reiser inn ti' Øyó, på vesteheiinn, æ der an skrøyv'e som var' kadda Skrøyven. |
||
| check | skrøyvi |
noko som tek svært stor plass, noko som er for stort i høve til plassen, noko som er i vegen
|
Pianói æ a fælt skrøyvi i stògunn. |
||
| check | skrøyvle |
ta mykje plass (i høve til vekta)
|
Tjurrt høy skrøyvlar fælt på lassæ, førr'ell du hèv' trott å júra. Kvist'e skrøyvlar fælt fysst an kjøyrer âv mæ da. |
||
| check | skråme |
rispe, sår |
Tór raut 'å hovdi då 'an løypte på skarâ, men 'an fekk alli a skråme. |
||
| close | skubbe |
innpåsliten person |
|||
| close | skubbe seg |
1. vere irritert og difor småkrangle oppatt og oppatt
|
2. Ko æ det di skubbe dikkå etti hèra; pili dikkå heim'tt'e! |
||
| close | skubbeleg (H) |
innpåsliten |
|||
| check | skuffe |
skuff |
Skjæren finn'e du i dei evste skuffun! |
||
| check | skufferóm |
lite rom i ein stor skuff (skuff med inndeling) |
D'æ greitt mæ mange skufferóm i kverr skuff'e, så an kan sórtere skrúva å muttera. |
||
| close | skuffestól'e |
stol med skuff under setet |
|||
| check | skufse |
dytte, gjeve eit puff |
'An skufsa ti' mi så eg datt. |
||
| check | skufs'e |
1. kraftig støyt
|
1. Det la ti' an fæl'e skufs'e då eine vognhjúlí vippa n'i a djúp hòle.
|
||
| check | skugg |
islagd bratt bakke |
Heile heií va' i eitt skugg, det hjelpte 'kji stórt antel slóe ell' vreiste. |
||
| check | skugg' å skjól |
i løynd |
I jólinn finge tussan graut'e, i skugg' å skjól. |
||
| check | skugge |
gla (om sola) |
Det skuggar tí'leg om hausti. |
||
| check | skuggerjó |
området der sola akkurat har gått ned |
Reissdýrí gange i a skuggerjó hít i heiinn. Det va' om hausti, å det va' mykji kaldare i skuggerjóæ. |
||
| check | skuggeræd'e |
redd; uttrykket vert berre bruka i nektande form
|
Augund æ inkji skuggeræd'e. |
||
| close | skul |
skal (på frukt og grønsaker) |
|||
| close | skuldre |
tale hardt til, herske |
|||
| check | skule |
skrelle, reinske (frukt og grønsaker) |
Detta sǿtepli æ så líti skurv på at du tar' 'kji skule av sossa mykji. |
||
| check | skúle |
1. halde skule, vere lærar
|
1. Haddvår skúla i an mannsaldr'e.
|
||
| check | skúle seg opp |
utdanne seg
|
Det æ 'kji adde som vi' skúle seg opp i dag, hell'e. |
||
| check | skúlemeistari |
lærar |
Førr' i tí'inn lute da take siminari for å vare skúlemeistara. |
||
| check | skulle ti' |
snaugnage |
Nò hav' sauin skulla ti' vodden! |
||
| close | skulse |
dytte, gjeve eit puff |
|||
| check | skultre |
sløse, misse |
Da býtte arven i så mange lyti at 'an varte plent skultra bort. |
||
| close | skúme |
skumre, når det byrjar å mørkne om kvelden; bruka berre i eintal
|
|||
| check | skúm'e |
mørk, dunkel |
Det æ skúmt i dag. |
||
| close | skúming |
skumring, når det byrjar å mørkne om kvelden; bruka berre i eintal
|
|||
| check | skunde |
fakkel |
Bjúg gjekk mæ skundunn, å Bjynn brúka lýstrejinni i bekkjæ. |
||
| check | skunde på |
setje fart i |
Det skundar på i høyingjinn i slåttæ itt an sér ringsbøygjun kåme. |
||
| close | skungre |
lage ein hol lyd når ein køyrer med hest og tom kjerre |
|||
| close | skunke |
1. felle imellom, tilpasse imellom
|
|||
| check | skunse |
1. riste, kaste (td ei vogn på ujamn veg)
|
1. Det skunsar fælt å kjøyre på hòlutt'e vèg'e.
|
||
| check | skúr |
gulspurv |
Eg hèv' jamt a skúr på fuglebrettæ mí. |
||
| check | skúrandi |
arbeid som går fort og greitt (berre bruka i positiv form) |
Det gjeng'e skúrandi fysst arbeii æ létt. |
||
| check | skúre |
1. mase, krevje
|
1. No må du inkji skúre mei, Bóa!
|
||
| check | skúr'e |
1. merke i material etter sagblad
|
1. 'An såg skúren ette oppgongssagjinn på plankunn.
|
||
| check | skúre etti |
krevje, mase
|
Ungan kóme å skúra ette mat'e. |
||
| check | skúre mæ |
minke på |
Nò hèv' det skúra mæ lefsó, mi ljóte få bakara ti' å bake snart. |
||
| check | skúrebuksu |
vondt i lårmusklane bak, etter langvarig arbeid med sigd i kornskurden
|
Eg hèv' fengje slig skúrebuksu at det æ vóndt å gange. |
||
| close | skúrelé |
sida ein skjer med kniv (om taknever) |
|||
| close | skúreskór'e |
helst dårlege sko som ein gjekk med i skuronna; det var fort å hogge seg med sigden |
|||
| check | skúrgraut'e |
smørgraut eller rjomegraut til å feire at skuronna er over
|
Ryggjin verkte fælt, så mi gléda åkkå ti' skúrgrautæ, for då våre mi færige mæ skúræ. Eg lýt vel sjóe tukkji ti' skúregraut'e i dag. |
||
| close | skúring |
fortgang (setje fortgang på noko) |
|||
| close | skúrkåne |
kone som skjer korn med sigd |
|||
| close | skurmast mæ | anne på ein person som har vanskeleg for å kome i gong med eit arbeid på eige initiativ | |||
| check | skurme |
1. få unna arbeid, fått gjort det meste
|
1. Mi hav' skurma mæ arbeiæ nò.
|
||
| close | skúrmògji |
moge til å skjerast (om korn) |
|||
| check | skurre |
skrape |
Bjúg fekk nåkå skurru på néttæ då 'an datt av sykkelæ. |
||
| close | skurre |
skrape seg opp |
|||
| check | skurre seg |
skrape seg opp; t.d. på kneet |
'An skurra seg i fóten i a piggtrådgjæri. |
||
| close | skurri |
ugrei person |
|||
| check | skusle |
1. spolehuset for undertråden i symaskin
|
1. Fysst skuslâ æ tóm så lýt an spóle på ný'e trå'e.
|
||
| check | skusl'e |
1. age, respekt
|
1. Åni sette skusl'e i heile hópen, då 'an fortålde ko viktigt detta va'.
|
||
| check | skussle |
uroe, setje fart på |
Eg hèv' skussla hópen heimigjænom, så nò røkkje da greitt. |
||
| close | skútblèsa |
framståande panne over augo |
|||
| close | skútbringa |
fuglebryst (framståande bryst) |
|||
| check | skute |
skiljebladet i bandveven |
Det va' viktigt at skuta va' létt så 'u inkji vrengde si. |
||
| check | skute |
skuve |
Eg lýt skute di i gong så du fær starte. |
||
| check | skút'e |
1. bergnibbe som stikk fram
|
1. Sauin liggje und' an skút'e å jórte.
|
||
| close | skútebjørk |
bjørk som er nedbøygd av snø |
|||
| check | skútebòna |
når beina i krysset på kyr er markerte (pga dårleg stell) |
Kjýrí va' tòlig vé', men 'u æ helst'e skútebòna. |
||
| check | skútelléd |
grind med ein opnar og stengjer med skutlar (slåter) |
Skútellédí våre vanlège førr 'i tí'inn. |
||
| check | skutre |
1. misse noko ned (td vatn)
|
1. Sondri skutra néd håve byttâ mæ vatn.
|
||
| check | skutre bort |
bruke opp, sløse, misbruke
|
'An ha' mykji pæninge, men skutra bort alt samen. 'An tóttest skutre bort heile ungdómen. |
||
| close | skútryggja |
krylryggja |
|||
| check | skútøygd'e |
person med innsokne augo |
An sér alli snart nòken som æ så skútøygd'e som 'an Dreng. |
||
| check | skúve |
skuve |
Åni vart'e skúva úti snjóbrautí. Skúv alt det du æ mæden! |
||
| check | skúve fyre si |
1. skuve framfor seg
|
1. 'An skúva fyre si dei tunge kassan på dei glatte snjóræ.
|
||
| check | skvakk |
kjefting, seie leie ord til kvarandre (bruka berre i eintal)
|
Det skvakkji var' an tròta av. |
||
| check | skvakke |
1. kjefte
|
1. 'An skvakka heile tí'í, men eg svòra 'ó alli.
|
||
| close | skvaldre |
kvinne som helst vil snakke mykje sjølv (og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie) |
|||
| close | skvaldr'e |
mann som helst vil snakke mykje sjølv (og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie) |
|||
| close | skvaldreleg (H) |
"svært snakkesalig" (person som helst vil snakke mykje sjølv,og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie) |
|||
| check | skvampl |
skvalp, plask
|
Mi såge barre a skvampl då 'an datt út ó' eikjunn. |
||
| check | skvample |
lage uro i vatnet (med hender og føter)
|
Lislebóa skvampla fælt fysst 'an sat i badekaræ. |
||
| check | skvasl |
1. bruka om å skvette og røre i vatn; bruka berre i eintal
|
1. Det va' a fælt skvasl då ungan livdest i vatnæ.
|
||
| check | skvaslast bort |
kome bort, sløse bort |
"Ǿli mitt skvaslast allstǿtt bort, kvæ æ det nò som hèv' vòr' 'er?", krauna Svein. |
||
| check | skvasle |
skvalpe i vatn med hendene
|
Ungan skvasla å ha' det gama i dammæ. Titta skvaslar i oppvaskjæ. |
||
| check | skvén |
sprut; bruka berre i eintal
|
Det kåm a skvén av blód då jaktaren stakk reissdýri ette 'an ha' skòte det. |
||
| check | skvéne |
sprute
|
Kjýrí stód i båsæ å pissa så det skvénte hít 'å gongjí. |
||
| check | skvén'e |
sprut, stråle |
Tårål héldt vasslangâ, å Torgrím å Tjógjei finge an skvén'e midt i andliti. |
||
| check | skvettbrett |
sykkelskjerm |
Skvettbretti på sykkelæ skranglar så det æ a plage. |
||
| check | skvette |
1. auke brått i mengde
|
1. Det hèv' ringt så fælt i nótt at åne hèv' skvutte fælt opp. |
||
| check | skvette si |
hoppe over, kaste seg over |
'An skvette si som ingjenting ive stikkhoppi som va' 1.60 hågt. |
||
| check | skvette ti' læ |
le spontant
|
Hæge skvott ti' læ då 'u såg 'an Såvi springandi mæ buksó né'å njó. |
||
| check | skvettvaksen |