1. pukkel; på t.d. rygg eller skulder 2. liten sekk med innhald 3. hump på t.d. veg eller åker 4. utposing på klede øvst på ryggen Sjå også skrylt'e.
1. I Gåmålt ó' Sætisdal stend'e det at Tarkjell Aslakson fekk skrydd'e 'å dei eine okslinn ette å hav' spila for lengji i a bryddaup. 2. Da tóke mæ sikkå tvei skrydda mæ mjø̀l på heií. 3. Der va' mange skrydda på vègjæ ette påske, den tíd 'er va' grúsvèg'e. 4. An kan kadde det "skrydd'e" fysst gråkuptâ stend'e for mykji út atti.
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 24.04.2008 Oppdatert: 22.04.2018 Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke
(24.04.2008)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(30.04.2008)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke
(22.04.2018)
Id fra gammalt system:
7872
Intern kommentar:
T.H. meiner skryddi i fleirtal.
KKH: Tyding 2: Liten sekk av skinn med faslar. Tyding 3: "Knold, liden "Knaus" i Ager el. Eng". Ross, s. 689.
4. IVH
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 226, hokjønn: kjeik, kruppi, sjåkleleg, vrygleleg. Hankjønn: Kjeikæ, kruppen, sjåkleleg, vrygleleg. Inkjekjønn: Kjeikt, kruppi, sjåklelegt, vryglelegt. Substantiv hokjønn: Kruppæ, sjåklæ, vryglæ. Hankjønn: Sjåkli, vrygli. I inkjekjønnsfeltet, men truleg hokjønn eller hankjønn: kræppæ, skryddæ. SB: KJH har ikkje forklåring på alle desse orda, det står berre "noget bagoverbygget" til "kjeikæ" i forklåringsfeltet.