Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på I: 326 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check í

i
Sjå også preposisjonen i.

'An hèv' lange lommu, men der æ líti í.

check i / í

i
Sjå også adverbet í.

Eg vi sitje i bílæ å vente ti' du kjæm'e. 'An ha stóre lommu, men der va' líti í da.

check i a hondevending

i ei handvending (tek litt tid)

D’æ ‘kji gjårt i a hondevending, detti!

check i alder å æve

til alle tider, allstøtt

Detti lopti ska' stande 'er i alder å æve!

check í ananné (V)

i kvarandre

Di eg bèr'e æ så pass tungt at eg hève tvei sekkji í ananné.

check i baktropp

i etterskot med arbeid (rekk ikkje det ein skal)

Eg æ så ivelesst'e mæ arbeid, at eg vare i baktropp mæ mykji.

check i beit

1. i fortviling
2. i mangel

1. Eg vare plent i beit mæ dessa ungâ!
2. Eg æ så i beit for tóbakk!

check i birå'

i tvil

Eg va' så i birå' om mi sill' av på heií ell' barre vèr' heimi. Eg æ så i birå' om eg ska' halde på mæ desse spitingjinn.

check i bitrykk

1. nedfor, trist til sinns
2. i tvil

1. Eg æ så i bitrykk si' ungan have flutt út.
2. Eg æ så i bitrykk ko eg ska' gjère!

check i blǿmingjinn

i vårbløminga

D'æ vént i blǿmingjinn.

check i bragji

i sine beste år (mest bruka om karar)

Båi sø̀nin mí æ i bragji å hav' sett sikkå opp kverrsitt hús.

check i brondó

lagringsplass for ved til dagleg bruk i eller ved åren (i tida etter at vedomnen vart vanleg å ha i stoga)

'Er æ så mørkt i stògunn seinhaustis, at du må inkji snåve i brondó itt du kjæm'e inn dynní. "Bóa sit i brondó å brenner seg 'å hondó" (rim).

check i den formédels tí'

"akkurat då" (samtidige hendingar)

I den formédels tí' mi venta på bussen, såge mi sjúkebílen kjøyrde forbí.

check i det bil

då, i den stunda

I det bil da vill' ti' heise flakji, kåm der nåkå frykteleg vindkost.

check i díkji

i diket

Mi strita å slite, men mi rikka alli vetrongjæ som låg i díkji.

check i dras

i knas

Den véni koppen datt n'i tili å gjekk i dras.

check i ei brennòte

i brennhast, i rask rekkjefylgje, i eitt

Då eg ha' blærebitendelsi, laut eg springe å míge i ei brennòte.

check i ei sau

i eitt, omatt og omatt, stendig, i eininga
Sjå også sau.

Itt an eller mæ brusu, lýt an sópe tili i ei sau.

check i ei usse

t.d. uryddig i vid forstand

Adde leiingan låge barre i a usse, så eg brúka long tíd på å veivle da opp.

check i ein brakji

tora slår i eitt

Det hèv' vòre i ein brakji i heile ettenónæ, så eg hèv' drègje út mange av stǿpseló.

check i ein kjøyr'e

"i ein samanhengande arbeidsinnsats"

Høyingjí gjekk i ein kjøyr'e då veiri såg útrygt út.

check i ein saur'e

"i ei suppe"

Spíkera å skrúva låge i ein saur'e.

check i ein smedd'e

uttrykk bruka om å gjere ting fortare enn ein kan forvente

Eg gjåre fem munnhorpu i ein smedd'e.

check i ein sodd'e

"i ein haug"

Búí ligg'e i ein sodd'e!

check i eitt bâ'

i eitt, omatt og omatt, gong etter gong, stendig, i eininga

Da héle det i eitt bâ i epl'onninn.

check i eitt fòk

i snøstorm

Heile heií va' i eitt fòk i dag.

check i eitt renni

utan opphald

Da héle det i eitt renni, trettendi ti' endis.

check i eksi

i oppøsing, i opphissing
Sjå også eksi og ekse seg opp.

Anne va' så i eksi, at eg tóre alli spørje om eg fekk låne pæninge av 'enni.

check i fauksen

i farten; stressa tilstand

Eg va' så i fauksen at eg sprang út i barre tofló.

check i feikten

"i farten" (ha det travelt)

Èg æ så i feikten i dag, for eg hève så mykji eg lýt gjère. 'An va så i feikten for å finne a kåne.

check i fjór (H)

i fjor
Sjå også i fjår (V).

I fjór va' 'er jamt kaldt.

check i fjår (V)

i fjor
Sjå også i fjór (H).

I fjår va' 'er an fæl'e snjóvetr'e.

check i fløymi

i flaum

Bekkjen gjekk i fløymi.

check i fòkji

i farten

Òlâv va' så i fòkji då mi mǿttest, 'an ha' alli tí' ti rǿe mæ meg.

check i fóræ

i lomma (innvendig lomme i dalebuksu)

Eg hèv' seslebókjí i fóræ.

check i fossó

arbeide med fløyting av tømmer i Stóråne

Om våri va' det mange ungdóma som våre mæ i fossó.

check i frí

til rådvelde (om pengar)

'An ha' 'kji kå tvó hundre krónu i vikunn i frí.

check i fýelag

stor nok til å kome med fýâ (om elv)

Fysst åne æ i fýelag, æ 'u så flaumstór at an kan støyte timri útí.

check i fyrenótt

natt til i går

Det va' kalleg di det ringde i fyrenótt. Eg sòv alli heile fyrenótt.

check i føykjen

1. i farten
2. i stor glede

1. Kjètil va' i føykjen jamt å samt, 'an kunna alli róe seg.
2. Svein va' så i føykjen då eg treft' 'an, 'an ha' plent vorte gófa.

check i gér

i slag

'An va' så i gér då 'an kåm att'e frå Sǿlondó.

check i gjeiró

"i form"

Koss æ du i gjeiró i dag?

check i gjærsló

i emning, noko som vert gjort

Kubbestólen du ska' have, æ i gjærsló.

check i gjæsleskóg

utmarka der ein har husdyra på beite og gjæter dei (bruka berre i bunden form eintal)
Sjå også búskog'e

"I dag lýt dú Bóa i gjæsleskóg", sa Mamme då 'u vekkte meg.

check i gjår

i går
Sjå også i gjårførridagjen og i gjårmorgó.

I gjår va' eg sjúk'e.

check i gjårførridagjen / i gjårfyrridagjen

dagen før i går; bruka berre i bunden form eintal
Sjå også i gjår og i gjårmorgó.

Birgjitt å Èlí tóke út i gjårførridagjen; alli sa da kòr da silli.

check i gjårførrikveldi / i gjårfyrrikveldi

"kvelden før i går kveld"

Det blés harleg i gjårfyrrikveldi.

check i gjårmorgó

om morgonen i går; bruka berre i ubunden form eintal
Sjå også i gjår og i gjårførridagjen.

Gýró å Hæge bigjynte å bake i gjårmorgó.

check i hakkji mæ

i krangel / usemje med

Eg æ tídt i hakkji mæ ein av grannó.

check i hèlóró

vere ør i hovudet (slik at ein ikkje veit kva ein seier pga ulykke, sjukdom o.l.)

Ein som æ i hèlóró, sansar si 'kji plent.

check i hepti

stansa av folk, stansa av hindring

Mi tóke sauin i hepti så da sille kåme inn på den rétti vègjen.

check i hèvi

å vere i betring, kome seg att

Gunnår va' i hèvi då 'an kåm heim'tt'e frå sjúkehúsæ, fortålde Gófa.

check i hægdinn

såvidt, snautt

'An fekk i hægdinn a høysbýr i dei gjótunn.

check i høyskóg

Uttrykket er bruka om å køyre heim høy frå heia dengong bøndene slo der. Når der ikkje var veg, måtte høyet hentast med hest og slede på vinterføre. Høyet var hausta sommaren før, og lagra i bu eller høystakk. Snøføret var oftast ikkje godt nok før i februar, men uver kunne likevel gjere desse turane dramatiske for både mann og hest. Dei som hadde lengst veg starta i mørkret om morgonen, og kom heim att i mørkret om kvelden.

Det va' vóndt i høyskóg itt det va' snjóføykje.

check i håvsvimnæ

halvvaken

Eg va' 'kji plent vak'e, så eg svòra i håvsvimnæ.

check i ív

i tvil

Eg æ i ív om ko som æ best'e. Eg æ i ív om eg ska' fǿ den sauen.

check i ívelsi

i tvil
Sjå også íve seg í.

'U va' så i ívelsi om 'u sill' gange gymnasi ell' yrkjisskúlen.

check i jari

i jord

Mi kåme 'kji i jari førr'ell mi sku'. Gófa hèv' lègje i jari i tjúge år.

check i kappi

om kapp

Da stevjast i kappi. Den lisle jentâ ha' mót i bringe, 'u vill' i kappi mæ sólí springe (stevline).

check i kav
image

nedsøkkt
Sjå også kave (2).

Nò æ den hǿgri stivilen min plent i kav i søyledíkjæ.
Torgrím va' i kav i gjelli.

check i kjíkji

misse pusten (ved hoste, lått eller gråt)

Itt bonní ha' kjíkjehósti, så hósta da sikkå i kjíkji.

check i kjǿmdinn

i kominga
Sjå også kjǿmd.

Da sille vère i kjǿmdinn nò, ette som da hav' sagt.

check i klemstr

i klemme

Kjýrí kåm i klemstr då 'u vassa ive Opte, der va' tvei steina som stóge mótananné som an plóg'e.

check i kostæ

i full kost gjennom arbeidsdagen

D'æ mykji arbei for húsmoirí å hav' mange i kostæ.

check i kóvi

skort på luft (td om ved som er dekt av oske)

Ellen sloknar fysst vé'en ligg'e i kóvi. Lògan ljóte få røkkje sikkå, da mòge 'kji liggje i kóvi.

check i kúrt mak

i løynd, hemmeleg, løynleg

Detti lýt vère i kúrt mak, mi vi' alli seie det mæ nòken.

check i kåmingjinn

i kominga

Våri æ i kåmingjinn nò.

check i lag

i godt humør
Sjå også i úlag og lag.

Æ du alli i lag idag?

check i lauvskóg

uttrykk bruka i samband med å hente heim lauvkjervar frå skogen

Mi våre i lauvskóg i gjår å kjøyre heim'tt'e a lass mæ lauvkjervi.

check i lègâ

til sengs

'U va' så sjúk at 'u måtte i lègâ.

check i ljósi

før det vert mørkt om kvelden (uttrykket er ubunden dativ)

Eg vi' helst'e kåme heim'tt'e i ljósi, så eg sér ti' slípe ljæne.

check i læri

i lære

Torgrím æ i læri ennå, 'an hèv inkji tèkje sveinebrævi.

check i mask

sund, i småbitar

Den véni vasen datt n'i stei'tili å låg i mask.

check i mitt livandi lív

så lenge eg har levd eller kan minnast

Eg hèv' alli sétt makjen i mitt livandi lív.

check i morgó

i morgon

I morgó vi' mi hav' åkkå an heietúr'e.

check i morgó den dag

i morgon (uttrykk som tyder at noko må skje dagen etter)

I morgó den dag ordnar du detti, din filleveir'e!

check i morgóhindagjen

"dagen etter i morgon"

Èg kan inkji vèr' mæ i morgóhindagjen.

check i mótlag

i motlegg

Ko fekk du i mótlag for den klokkâ?

check i myrkri

i mørker (uttrykket er ubunden dativ)

Èg å Sigúrd tótte det va' gó'slegt å sitje i myrkri.

check i nateskóg

i skog der ein kan plukke nøtter

Sku' mi i nateskóg i dag?

check i nétti

til knes

'U vassa i nétti. Grasi gjekk i nétti.

check i nykkjingó

"i form"

Koss æ du i nykkjingó i dag?

check i ovlag

i spesielt godlag

Mannen kåm i ovlag út'å kveldi.

check i reiunn

i hardt arbeid (om hestar og folk)

Det æ tungt å vère i reiunn heile åri.

check i rísskóg

uttrykk bruka i samband med å dra til skogs etter ris for krøter og smòlogg i vårknípa

I vårknípunn måtte da stundom i rísskóg for å bergje dýrí.

check i same fòkji

i same omgang (medan ein er i farten)

Sku' mi beise lé'veggjen å plattingjen i same fòkji?

check i same renni

på same tid, i same omgang

Eg va' av å plukka týtebèr, å glåpte au ette búinn i same renni.

check i same skòrinn

ikkje kome lenger, vere på same staden som før 

Detti eg stelte, gjekk sund'e att'e, så nò æ eg i same skòrinn.

check i segl

1. opprømt, i høg stemning
2. svært engasjert td i ein debatt
3. i farten

1. Haddvår va' så i segl då 'an ha' fengje si kåne.
2. Tóre va' så i segl då da diskutéra sentrumsbyggji.
3. 'U va' så i segl då 'u kåm, at 'u ha' alli tíd ti' tale mæ åkkå, men laut avgari mæ same.

check i seini endâ

den seinare del av noko, på slutten av

I seini endâ av slagsmålæ varte det Kjètil som vann. I seini endâ av kampæ varte det a mål.

check i seiste slǿmdinn

i siste liten

"Eg æ sein'e, men inkji for sein'e", sa Torgrím, 'an kåm i seiste slǿmdinn.

check i sér

for seg sjølv, åtskilt.

Èg vi' have mitt i sér! Búsètan åte i sér.

check í si

i seg

'U fekk slig a ræsle í si då tóreveiri kåm. 'An æ så snill'e í si, 'an ligg'e i voggunn å der æ alli an lýd'e í 'ó.

check i sinn

nyleg, nokså nyss

Nò i sinn va' der an tòkedugnâ'e i Vaddebǿ.

check i skúli

til / på skulen

Èg plage kjøyre ungan i skúli. Eg gjeng'e i skúli kverr dag'e, detti åri.

check i snòreskóg

sjå etter rypesnarene

Hèv' du vòre i snòreskóg i dag?

check i sodd'e

heilt knusa

Búí varte slègjí i sodd'e av råsinn.

check i sóleglæi

ved solnedgang

Skó' alli jenta i kyrkjeklæi, å alli slåttâ i sóleglæi (stevline).

check i stell

i god stand

Gognin 'ass Taddeiv æ allstǿtt i stell.

check i stròkji

i fine klede, opplagd og i godlag (om karar)

Åni va' verkeleg i stròkji det kveldi.

check i sýndinn

lett synleg

'U stód plent i sýndinn på haugjæ.

check i sýninn

til synes

Nò æ da i sýninn, støylsfókkji. Kan du 'kji detta moltestǿi; dèra stend'e det midt i sýninn!

check i søkk å kav

1. ha for mykje å gjere
1.ha gjeldsproblem 
Sjå også kave (1).

1. No æ eg i søkk å kav i arbeid.
2. Æ an i søkk å kav i gjelli, så fær an alli fré'e i tankó.

check i sǿlondó

"i landa rundt Middelhavet"

Sòme líke sikkå i sǿlondó, dèr det æ varmt.

check i takji mæ

å vere i gong med noko

Nò æ eg i takji mæ å tekkje húsí.

check i trekk

i strekk (samanhengjande td dagar)

Mi ha' sløyd'e fjórten dage i trekk.

check i tròtó

vere sliten

Mi gjinge i tròtó mæ dei tunge kjø̀tkassó.

check i trús måti

i trumål, plent som det er

"I trús måti æ det plent sò", sa Anne mæ 'æ Yngjebjør.

check i túrevís

no og då, av og til

'U va' sjúk å låg i túrevis. Eg verkjer i ryggjæ túrevís.

check i tussvidrunn

vere dårleg til beins eller uklår i hovudet (pga ei helsetilstand eller alkoholpåverknad)

'An måtte vère i tussvidrunn den som tók den lange ytrifrakkâ mí ette mǿtæ!

check i úlag

i dårleg humør
Sjå også i lag og lag.

Jón æ jamt i úlag for tí'inn.

check i útíó

når det ikkje passar

Det tikjest treffe at sòme allstǿtt ljóte kåme i útíó.

check i úvýrunn

bruka om person som ikkje bryr seg om korleis det går med ein sjølv eller konsekvensane av det ein gjer (oftast bruka om personar som har mist kjærasten og kastar alle hemningar)

Tóne va' plent i úvýrunn då kjærasten ha' reist frå 'enni.

check i vandi

1. i beit for, vere i vanskar
2. i tvil

1. 'An kåm så i vandi for pæninge.
2. Eg æ så i vandi ko eg ska' bistemme meg fyri.

check i vé'eskóg

i vedskog

Hèv' du vòre i vé'eskóg i heile dag?

check i velten

falle ned på bakken (td pga glatt underlag eller slagsmål)

Tór dalga ti' mi så eg laut i velten.

check i vèt'e

i vinter
Sjå også vetr'e.

I vèt'e hèv' det vòr' líti snjór'e. Hèv du hoggje bjalka i vèt'e?

check i véunn

i bjørkebeltet

Rjúpesnòrun sette da mykji i véunn.

check i virkó

yrkedagane (måndag t.o.m. laurdag)

Eg gjeng'e kvendagsklædd'e i virkó.

check i visse

i pant

Tommås fekk klokkâ mí i visse då eg lånte nåkå pæninge av 'ó.

check i vodró / i vodrunn

1. senil, ikkje tilrekneleg, sinnsforvirra
2. gjere noko utan å tenkje seg om
Sjå også båndǿmi, fjatre, fjatren og vadre (tyding 2).

1. Ette dèt 'an ha' vòr' úti i FN-tæniste, va' 'an helst'e i vodrunn då 'an kåm heim'tt'e.
2. Koss' kunna du finne på detta; æ du plent i vodró?

check i åkkås dage

i våre dagar, i vår levetid

I åkkås dage hèv 'er alli vòr' slig sótt som korónaen.

check íast

idast (gidde)

'An íest alli bère inn vé'e agong!

check íbråen

1. smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta
2. oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet

1. Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi.
2. Åsmund va' så íbråen då 'an kåm i mål i Síredal, 'an ha' gjengje Sæsilåmí.

check íbugjen

krokete (om tre)

Denna furâ æ så íbugjí at an kan inkji brúke 'æ ti' anna 'ell vé'e.

check iddandi

oppøst og "skarp" (om oppførsel)

'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.

check idde seg ti'

verte oppøst eller sinna

'An idda seg ti' å tók út førr'ell eg fekk tale mæ 'an.

check iddi

ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.

Det va' a iddi veir i gjår.

check iddi

ille
Sjå også adjektivet iddi, vóndt, vestne og vónde.

Det va' så iddi fyr' da som det kunna, da svulte mest'e i hèl.

check iddi faren

motlaus, fortvila, tykkje leitt, vere nedfor

Moirí varte så iddi farí då Anlaug tók 'an Òlâv. 'An varte så iddi faren då 'an braut âv skjíne sí.

check iddi fata

vanskeleg tilstand

Da vorte iddi fata då húsí brunne å alli nòkå ting varte berga.

check iddi stadd'e

dårleg situert

Sòme av húsmonnó våre iddi stadde.

check iddi trú

vanskeleg for å tru

Dèt vi' eg iddi trú.

check iddi vòren

dårleg stelt (økonomisk eller fysisk)

Gunnår æ så halt'e å iddi vòren.

check idre

vere i tvil

"Eg idrar alli på Skriftí, sa Sigríd, då 'u las i Bíbilæ.

check íe

kvervel i vatn
Sjå også sveivle.

Der va' a stór íe i Rèkavíkjinn, å dèr va' der ei som druknast for lengji sía.

check ífadd

fall gjennom skare eller blaut myr

Haddvår ha' nåkå fæle ífodd nédafor Svíneva'.

check ífar

opninga i ein sko

Skóne mí æ så tronge i ífaræ at da æ mest'e úmògelège å få på seg forotta skójinn.

check igdebròten

giktbroten, krokete

Aslag æ igdebròten, 'an gjeng'e mæ tvæ krykkju.

check íhól'e

1. svolten
2. tom innvendig; t.d. eit rote tre
3. konveks

1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e.
2. Den furâ æ íhól.
3. "Det nyttar inkji mæ íhóle brillu itt an æ nérsýnt'e", sa Såvi.

check ihópfata

samansett på ein dårleg måte

Kvilten min æ så ihópfata, eg veit 'kji ko lengji 'an kan brúkast. 

check ihópkåmen

velbygd (om kroppsform)

Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.

check ihópskara

ihoplafta (om taksperrer)

Raptan våre ihópskara.

check ihóp'tt'e

i saman att

Grímâ hèv' losna frå sólâ, eg lýt saume det ihóp'tt'e.

check ikkji

fotkvelv (midt under foten)

Eg hèv' så vondt i ikkâ, eg trodde n'i an spíker.

check ikl

bruka om person som er vanskeleg å ha med å gjere

Lidvår æ så fælt a ikl, 'an tòler inkji å var' mótsagd'e.

check ikle

terge, erte, mobbe

'An ikla ti' 'an fekk det som 'an villi.

check iklen

kranglete

'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.

check íkonn

ekorn
Sjå også trébjynn'e (H).

Íkonní kunne stundom øyeleggje furun fysst da nage av borkjen dèr 'an æ tunn'e.

check íkonnkvåe
image

harpiks av gran, med ljosraud farge; bruka berre i eintal
Sjå også íkonn, kvåe og grånkvåe.

Íkonnkvåâ æ så raud í si.

check ikring

om lag

Det æ ikring trjå míl frå Valle ti' Bykle kjyrkjebygd.

check íkåmi

alt det ein får

Det va' líti vermdi mi finge i sommår, å di mi finge i júní, va' alt íkåmi, resten av sommåræ va' barre úveir.

check ílengje

1. dra noko unødvendig ut i tid (td eit møte)
2. forlengje sjukdomstida ved å vere uvøren når ein er sjuk

1. Denna sakjí turve mi alli ílengje mei'.
2. Du lýt vère vòrige så du inkji ílengjer sjúkdómen.

check iletrikari

elektrikar

D'æ vanskeleg å få tak i iletrikara i dag.

check iletrisk'e
image

elektrisk

Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.

check illbèle

gråte med kraftig røyst, skrike
Sjå også bèle, bèl'e, illvåle og illbelje.

Det va' så vóndt at 'an illbèla.

check illbelje

gråte med kraftig røyst, skrike
Sjå også belje, illbèle og illvåle.

'U ha' slègje seg så 'u illbelja.
check illflette

1. snappsinna kvinne
2. person som er "hyperaktiv"
3. uforsiktig "rivjern" i arbeid

1. Gònil æ a illflette, 'u tòler líti førr'ell 'u var' vónd.
2. Den illflettâ kan alli sitje i ró!
3. Illflettun kunn' vèr' nòkå tankelause å úvýrne i arbeiæ sí.

check illgrýle

hyle skjerande og langdrege (bruka om td bjørn eller gris)

Bjynnen illgrýlte då 'an datt.

check illherveleg (H)

ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).

Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.

check illhervelèg'e (V)

person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).

'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.

check illhug'e

tanke om noko vondt

'U fekk slig enn illhug'e at nòkå vóndt ha' hendt heimi.

check illhúve

å skrike ut når noko er så smertefullt at ein ikkje kan teie seg
Sjå også húve og nauhúve.

'An illhúva då 'an braut av si fóten i hoppbakkâ.
check illníste

lage ein svært kvass og spiss lyd (forsterkande uttrykk)

Lǿmendí illníste itt an ǿrter da.

check illraud'e

eldraud

Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.

check illræme

kraftig skrik, sterk gråt

Tóne illræma då 'u fekk "trippelsprøytâ".

check illrøynd

illrøynsle

Eg fekk slig a illrøynd mæ dei dýre, fillne bílæ eg kaupti.

check illrøynsle

dårleg erfaring

An lærer av illrøynsle.

check illsklèg'e (V)

oppjaga og vondsleg andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).

Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.

check illsklèg'e (V)

ser vondt ut (td eit betent sår)

Kaunen på hondinn såg illsklèg'e út, så Anne laut ti' doktaræ.

check illsklèg'e (H)

person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).

Tarjei æ jamt så illsklèg'e.

check illsúr'e

svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)

Den mjåkkjí da' ha' heimi fysst kjýne våre 'å støylæ, va' illsúr fysst det lei' 'å sommåri.

check illtradde

1. uroleg, nervøs for noko som er i vente
2. (over) ivrig etter å få vere med / sleppe til
Sjå også tradde.

1. Eg va' så úrólèg, det va' plent så eg illtradda.
2. 'An va'ǿr'e ette å kåme út'å banen at 'an plent illtradda.

check illverkje

verkje svært vondt og skarpt

Nò illverkjer det i tonninn som eg hèv' fengje hòl í.

check illvåle

gråte svært kraftig / høgt og sårt (om born)
Sjå også våle, vål, illbèle og illbelje.

Sigríd illvåla då 'u datt ó' voggunn. Det va' så vóndt at 'u illvåla.

check ílògandi

1. glødande
2. brennande med store flammer

1. Jinni lýt vare mest'e ílògandi fysst an vi' smíe.
2. Båli brenn'e ílògandi.

check ílǿgd'e (H)

andløgd, på gensa til å le

Eg varte så ílǿgd'e då eg såg 'an Aslag i rósa stuttbuksu.

check ímíse

1. skiftevis
2. varierande, "opp og ned"

1. Det blés frå ímíse kanta. Èg kan spíkre mæ ímíse hondó. "Èg gjeng'e mæ ímíse fótó fyri" (skjemtande tale).
2. Det æ så ímíse mæ dei pennó, eg hèv' ein som litarfilli.

check ímist

skiftevis, ulikt

D'æ så ímíst mæ fókk, sòme vi' hav' det so, å aire vi' hav' det so.

check imne

arbeide på eit emne som skal verte til eit ferdig produkt

Haddvår imna på an kubbestól'e.

check imne etti

1. likne på (utsjånad, eigenskaper)
2. herme etter

1. Torjús imnar ette gófa sí.
2. Vetli tótte så gama imne ette vaksi fókk.

check imne på

tenkje ut, planleggje, førebu

Ko æ det du imnar på?

check imne ti'

vekse til, teikne til

Håvår imnar ti' å vare an gó'e sylvsmé'e. Detti imnar ti' vare a vént bórd.

check imnelèg'e (V)

lovande

Sigríd æ slig a imnelegt bån.

check imnetré

emnetre (tre som kan vere eit godt emne til noko ein kan trengje)

Da blédde sikkå jamt út imnetré i håbballæ, då ha' da best'e tíd.

check imni
image

1. treemne
2. tema

1. 'An fann a greitt imni ti' a stuttorv.
2. Sòme líke best'e å granske nåkå få útvålde imni å setje sikkå mest'e mògeleg inn i dei.

check imning

byrjing, på gong

Då mi slakta sauen va' der imning ti' fóster í 'ó. Eg hèv' an slé'i på imning inni verkstaæ.

check imót ananné (V)

mot einannan

Mi butta imót ananné i trengslunn.

check imresundagjen

siste sundag før jol

Imresundagjen laut fatikkfókkji få almissun sí; kjø̀t, flesk, ǿl, brau å anna.

check ingjen

ingen

"Det kan ingjen vite om lykkâ æ fyri ell' etti" (herme). Yngjebjør å Òlav finge ingle bonn. Heile botnen av stólæ æ né'å, så der æ ingle stig. Mi have der ingle klæi ti' två.

check Ingjer

Inger

Ingjer hèv' gjårt 'pomm.

check ingjóleis

på ingen måte

Det æ ingjóleis dèt same ko an èt'e. Eg vi' ingjóleis klandre deg for detti.

check inkji / 'kji

ikkje
"Inkji" vert oftast bruka når ein vil understreke meininga si. "'Kji" er trykklett og er ei avstytting av "inkji".

'Er æ inkji úti vèrandi, i desse kjylæ! 'Er æ 'kji úti vèrandi, i desse kjylæ! Inkji kåm om sundagjen, for då æ eg 'kji heimi. Det som inkji kan lækjast lýt haldast út.

check inkji agong / alli agong

"endåtil ikkje", "ikkje eingong"

Eg fekk inkji agong lǿn av 'ó. Eg va' så sjúk'e at eg visste alli agong kor eg va'.

check inkji anna ti'

ikkje andre alternativ

Det vare 'kji anna ti' 'ell at mi ljóte bigjève denna túren. 

check inkji annas ti'

"ikkje brukande til anna enn å..."

'An æ 'kji annas ti' 'ell å slengje heimi. Detti plaggji æ så dvålka at det æ inkji annas ti' 'ell ti' kvenndagsbrúk.

check inkji antel

korkje

D'æ 'kji antel vént ell' godt bygt detta byggverkji du hèv' sett opp!

check inkji bil

svært lite bel, ein augneblink

Det va' inkji bil, så kåm Jø̀runden jótandi.

check inkji knite rímæ

ikkje greie å få eit vindauga fritt for rim og is sjølv om ein fyrer kraftig

'Er æ tjúge kallegradi úti, så eg fær inkji knite rímæ på kjykkenglasæ.

check inkji ko / inkji kå

berre; berre bruka i nektande form

Det æ inkji kå èg som hèv' vòr' heimi i dag. 'An hèv' 'kji kå sjave si å takke! Eg hève 'kji vòre sjúk'e kå ein dag'e i år.

check inkji kåme avstâi

ikkje kome av flekken

Skóteren kåm inkji avstâi, 'an barre spóla seg né'í.

check inkji meikke si / alli meikke si

tillate seg mykje
Sjå også meikke.

Mi meikka åkkå alli nòkå ting då mi våre på færi. Eg vi' inkji meikke mi nòkå ting i jólinn.

check inkji nåkå sjå på

ikkje vakker 

"'An æ inkji nåkå sjå på, den nýi læraren da hav' ti'sett", sa Tóne.

check inkji ó' hondó

får ikkje gjort unna arbeidet

'U fekk alli arbei'i ó' hondó.

check inkji plent som 'an ska'

ikkje heilt normal i hovudet, psykisk utviklingshemma

'An æ masen, men an må vite at 'an æ 'kji plent som 'an ska'.

check inkji rå si / inkji rå ti' si

vere uklår i hovudet (bruka om born og vaksne)

Torjús rådde si inkji allstǿtt.

check inkji stór'e ti'

ikkje så veldig stor

Lisle-Gýró æ inkji stór ti', men 'u kan alt mókke.

check inkji vère for katten

uventa sterk, god, flink (gjeld personar)

Ånund æ líten å sjå ti', men 'an æ inkji for katten i ryggjetak.

check inkji vère på...

ikkje like noko

Eg æ 'kji på 'an Einår. Eg æ 'kji nåkå på mjåkk.

check inkji vère rétt'e

uttrykk bruka om personar med mentale skavankar
Sjå også rétt'e.

An kunna 'kji trú at Anne va' rétt, sò som 'u bar seg då Bóa fǿre sund'e den rósutti bodden.

check inkji vère vandare í

ikkje nøye

Det æ 'kji vandare í dessa jakkunn, 'u æ så útslití at du kan barre kast' enni.

check inkjiskleg (H)

ynkeleg, lite verdt

Detta æ så inkjiskleg, d'æ alli verdt nòkå ting.

check innabei's

på innsida av beina

Fysst an æ fæl'e ti' kanne njó, kan an slíte buksun innabei's.

check innafyri

innanfor (td hus, grense eller gjeldande regelverk)

"Eg meine eg æ innafyri fysst eg legg'e fram denné tioríen", sa forskaren.

check innahýsis

innomhus

Det æ best'e å halde seg innahýsis itt veiri æ for fælt. Mi kunne 'kji have sossavóri innahysis!

check innaskors

innvendig mål (uttrykket vert berre bruka når ein måler opp avstander)

Rómi æ fem méter breitt, innaskors.

check innat / innât

inntil

Sèt deg innat omnæ så du fær verme deg! Då mi kóme innât, såge mi at lambi låg der daudt.

check innâtananné

inntil kvarandre

Der va' så mykji fókk i kjyrkjunn at mi såte plent innâtananné i benkjó.

check innâti

innanfrå

'An bòra innâti då 'an sille leggje vassrøyra inn i fjósi.

check innbeitt'e

innbarka, sterkt interessert

Bjynn va' innbeitt'e mæ gåmålt, så 'an visste så mykji. 

check innbille si

tru

Eg vi' innbille mi at denna bílen æ spræk'e.

check innenat

innafor, på innsida av

'U høyre at det tusla innenat klæningjæ.

check innette

innetter

'An gjekk innette vègjæ.

check innetti

innetter

'An ha' a rart gongelag, mæ fótó innetti.

check innfallsós'e

bekk eller elv som renn inn i eit vatn

Mærelagji ligg'e allstǿtt i innfallsósæ, i gåttebekkjæ.

check innfeit'e

dyr som har mykje feitt kring innvolane 

Dei stuttróva sauin æ innfeite.

check innfǿtt'e

bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre

Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.

check inngjengjen

inngått, tilpassa

Nò æ skóne góe å gange mæ si da æ inngjengne.

check innhól'e

gjerug, får aldri nok av mat o.l.

Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.

check inní

inni

Tréstomnen æ hól'e inní. 

check inni

inne

A innvedde sit'e mykji inni.

check innigjænom

inn igjennom

Da ha' meldt fælt úveir, men Tór reiste innigjænom líkevæl.

check innimugga

1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".

1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.

check innirúa

mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg

Ska' 'an i høyskóg, æ det godt å vère innirúa.

check innisètveir

uver som er så kraftig at det er best å vere inne (vanskeleg å drive med arbeid eller aktivitetar utandørs)

I dag æ det innisètveir, å godt å have nóg av vé'e.

check innistòge (V)

kvinne frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)

Eg kjenner a innistòge som búr i Býn.

check innistògji (V)

mann frå Innistog (Homme, Dale, Viki osv)

Mi fýgdest mæ innistògan 'å støyli. Mi mǿtte innistògó 'å vègjæ.

check innive

1. innover
2. skjøne

1.  Det va' a sýn koss 'u dreia si innive kjørkjetili.
2. Eg trúr Bóa tók det innive seg at 'an ha' gjårt nåkå gali.

check innmugga

ha nok av alle slag, ha store mengder på lager

Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.

check innmugge

samle

"Eg hèv' stræva å innmugga meg mæ órd å talesveipi som hav' gjengje hèra førr'ell landsmåli kåm", sa Knút.

check innmynnt'e

person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)

Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.

check innmæ

innmed

Eg stód innmæ den stóre furâ å Papa tók meg av.

check innmæ'nanné

innmed einannan

Støylan låge tétt innmæ'nanné.

check innsnara

fastsurra

Det va' kalleg ko innsnara fiskan våre i nètæ.

check innstig

stutt ærend innom i eit hus

'An va' jamt på innstig sjå 'ó Taddeiv.

check innsukkjen

innskrumpa

Det va' kallegt di innsukkjí kjýrí va' i svongó.

check inn'ttât

innåt att, i tillegg til

Eg legg'e nòkå inn'ttât desse gåvunn eg sender.

check inn'tt'e

inn att

'U reiste inn'tt'e mæ postæ å ville fysst'e lèse âvísâ. Det æ alli så vént som fysst det véne vender inn'tt'e.

check inn'tt'emæ

inn langs med

Eg gjekk inn'tt'emæ húseveggjjæ for å inkji var' våt.

check inn'ttí

inn att i

Hèv du vòr' inn'ttí?

check inn'tt'igjænom

innover att

'An gjekk inn'tt'igjænom vègjen att'e.

check inn'tt'ó'

inn att frå

Gunnår kåm plent inn'tt'ó' fjósæ, då grauten stó' på bóræ.

check inn'ttom

inn att (ein kjapp tur)

Eg kjæm'e inn'ttom å hentar deg klokka sjau i kveld. Gyvi va' tídt inn'tom å drakk vatn i heitaste slåttæ.

check inn'ttunde

innunder att

Eg kasta dei òverlause skóræ inn'ttunde kvílâ. Eg legg'e detti tæpi inn'tt'undi att'e; det kan barre liggje unde kvílunn.

check inn'tt'å

inn på att

"Hèv' du kåm' inn'tt'å vègjen att'e, 'ell gjeng'e du ennå dèra i úkviddæ?", spúre Augund 'an Tarjei, i tilefónæ.

check innvedde

1. mann eller kvinne som held seg helst heime (sjeldan ut blant folk, kan vere folkesky)
2. mann som ikkje duger til arbeid ute
Somme seier "innivedde".
Sjå også innvedden.

1. Innveddun få 'kji opplive mykji.
2. Den inniveddâ kunn' mi inkji hav' mæ åkkå på tòkedugnâ'en!

check innvedden

bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.

Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.

check innveddingji

mann som mest berre held seg heime
Somme seier "inniveddingji".

Innveddingan halde sikkå mest'e barre heimi.

check innvòlan

Innvollane; bruka berre i fleirtal.

Førr'e så brúka da mesteparten av innvòló ti' mat'e, det va' líti da kasta.

check innvónd'e

bere på eit konstant sinne innvendig (utan å vise det direkte)

Gjermund tóttest vère innvónd'e heile lívi.

check inn'å

innpå
Sjå også preposisjonen inn'å.

Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det gjekk inn'å meg då eg høyre at Gófa ha' døytt.

check inn'å

innpå, inn i mot
Sjå også adverbet inn'å.

Eg kjøyre traktóren inn'å trandan. Det va' såvídt eg kåm inn'å 'an, men 'an datt som enn sekk'e.

check ínǿre

spreie seg, setje i gong med noko nytt, nøre under eit eller anna

Det vare jamt ínǿrt fysst sòme bigjynde. Det va' ingjen som ville ínǿre denna úlílège sakjí.

check ínǿr'e

spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)

Der varte mange ínǿr'e hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.

check íre

grue seg for noko, sýte mæ

Pål íra seg ti' å seie at 'an inkji kåm i líkfærí.

check írund'e

avrunda (td egga på ei øks, eikje)

Denne øksí æ så írunda at an snautt kan brúke 'æ ti' hogge ís'e mæ.

check ís'e

is

'An måtte hogge gjænom fleire ísi då 'an vill' hente vatn i tjynninn.

check íse ivi

verte islag på toppen av kvinneslòkji så vatnet kan renne mellom "slòkji" og íslaget

D'æ greitt male i kjylæ fysst slòkji hèv' ísa ivi.

check ísflong

isflak

Ísflongjí drív'e att å fram for veir å vind'e.

check ísfǿri

1. is som er farande på over vatn
2. islagd veg

1. Botnaran vår' jamt avhengige av ísfǿri vetretíd.
2. Det æ 'kji jamt 'er æ ísfǿri i dag si' da brøyte så godt.

check ísjokli

istapp

Det æ jamt a teikn på fillen isolasjón'e fysst det heng'e mykji ísjokla útive droprennó.

check íslòse

smelte frå land (om is)

An kan 'kji fare votní lenge', for det hèv' íslòsa.

check ísmílen

person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt

Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen.
Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.

check issa

rastlaus, svært uroleg

'An sprang som 'an va' issa.

check issa etti

ha lyst på

Bóa issa ette ís'e, mest'e kverr dag'e.

check íssarr'e

tunn issørpe på vatn

Om hausti æ det kaldt å grave å arbeie i íssarræ.

check isse

1. kommandere ein hund til å få tak i noko (td eit dyr)
2. vere rastlaus, ikkje kunne vere i ro

1. Taddeiv issa hunden på sauin så 'an sille jage da ó' hagâ.
2. Borgjill sprang som 'u va' issa.

check isse opp

øse opp

Inkji issi opp 'an Bóa, 'an ska' snart leggje seg!

check ísskare

legge seg is eller hard snø framføre torvollen (demmer opp vatn som då fløymer «oppover» og gjer neverlaget utett; same forklåring som anskare)

Det ísskara då mi ha' vòr' i búinn i nåkå tíma, å ellt helst'e fælt.

check ísskrjån

isbelte langs land i bekk eller vatn (der det er ope vatn midt i bekken, men der isen ikkje har lagt seg over heile bekken)

Det singla i ísskrjån då eg stakk skjístaven igjænom.

check ísspong

lang og smal remse med is langs med land

Karan hoggje út a long ísspong så da finge leggje 'å vèg'e ive åne.

check ístig

1. trappesteg (det ein stig på i ei trapp)
2. stigbøyle på vogn eller sal

1. D'æ greitt mæ breie ístig i a stétt.
2. Skjýsskjerrâ æ så håg å kåm' oppí at der æ a ístig 'å kvære lénæ.

check ísvekkje
image

1. reiskap til å hogge hol når ein vil fiske på isen
2. dei framståande "greinene" på reinsdyrhorna

1. Hèv' du hoggje hòl i ísæ mæ ísvekkje nòkåsinni?
2. Óri "ísvekkje" varte visst au brúka om "greinin" på reissdýrhonní, førr' i tí'inn.

check itt

når
Sjå også fysst, dissom, visst og sjå / sétt nå.

Eg kjæm'e itt eg hèv tí'. Itt 'an alli vi', kan an 'kji trúg' 'an.

check íug'e

flittig, verksam

Ingjer æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.

check iv' ende

over ende

Eg snåva i a furerót å måtte iv' ende.

check ív í

tvil om

Der va' 'kji ív í at detta va' rétt.

check iv'alt

overlag, svært, umåteleg

D'æ iv'alt di hǿgt d'æ mæ bíl'e.

check ivandi fudd'e

svært rusa av alkohol

Øyúv va' ivandi fudd'e i bryddaupæ å' syste sí.

check íve

bruka i uttrykket íve seg í

Mi íva åkkå kalleg í om mi tóre hoppe ive bekkjen, der va' så strøymt.

check ive

over
NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.

Han ligg'e ive mé, i køyesengjinn. Han ligg'e i dei evri kvílunn.

check ive

over
Sjå også ivi.

Eg sprang ive bekkjen.

check ive adde bríka

over alle grenser
Sjå også brík.

Det gjeng'e ive adde bríka mæ 'ó Grundi, nò hèv' 'an nóg øydt opp alt di 'an hèv' ervt.

check ive adde pass

sers, makelaust

Det va' reint ive adde pass, slig konnåkr'e det va'.

check íve seg í

vere i tvil, nøle
Sjå også íve og i ívelsi.

Mi íva åkkå kalleg í om mi tóre hoppe ive bekkjen.

check ivebreisle

rugge, tjeld; noko ein breier over seg i senga

Det æ godt å have a gó' ivebreisle itt det æ kaldt om néttan.

check ivefadd

overfall

Mi låse om a fælt ivefadd der ha' vòre i Bý'n.

check ivefadde

overfalle

Eg æ ræd'e denna håvgalni mannen kjæm'e ti' ivefadde meg snart!

check ivefudd'e

overstadig berusa

'An låg ivefudd'e i vègveitunn.

check ivefærd

stuttvarig sjukdom, omgangssjuke
Sjå også kríkje.

'Er gjeng'e så vónd a ivefærd i bygdinn.
check ivegjèven

oppgitt
Sjå også ivesigjèven.

"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.

check ivegongs

uvanleg, overlag (td stort), grenselaust ; vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.

'U va' så ivegongs ti' pynte seg. Det lýt allstǿtt vère nåkå ivegongs mæ 'enni Svålaug.

check ivegongs

uvanleg (positivt); vert ikkje gradbøygt
Sjå også adjektivet ivegongs.

Yngjebjør æ ivegongs gó' ti' å saume.

check iveham'e

overler på sko

Æ ivehamen útsliten, då æ der alli pyntevó'.

check ivekvílt

når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år

Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.

check ivelags / ivelagji

uvanleg bra / dårleg

'U va' ivelags gó ti' breie. Tvíbandsvettin våre ivelagji vént spita.

check ivelæti

ytre om at noko er fælt (frå ein som "læt ive seg")

Haddvår kåm mæ nåkå fæle ivelæti då 'an ha' mist hesten.

check ivenat

på andre sida

Der ligg'e an fæl'e stein'e ivenat åne.

check Ivenat

Særnamn for Hovet, Haugen og Bjørgum

Det hèv' tåna mei' Ivenat 'ell på Rysstad.

check ivenótte

overnatte

Førr'e ivenótta kjøyraran gjinni på Ósi, å det va' sò Gófa trefte æ Góme fysste gongjí.

check íver å bitt

"rubb og rake"

Tjóvan reiste mæ íver å bitt.

check iveró

Plass i elvekanten der det var fast stasjonert båt til å ro folk, dyr og varer over elva (bruka i tida før det var utbygt med bruer til dei ulike grendelag)
Sjå også stó.

Der va' iveró fleire stâ'a né'ette dalæ.

check ivesèt

"puslearbeid" som er arbeidssamt og tek svært lang tid; bruka berre i eintal

Det æ a ivesèt mæ dessa fíne útskúræ. Det æ a ivesèt å saume løyesaumen i a blåkupte ell' a bukselòk.

check ivesigjèven

vere overgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.

Vilborg va' så ivesigjèví då 'u ha' fengje flekkji på stakkan sí, syttendi mai.

check iveskjýa

overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.

check iveskòt

overskot

Iveskòti ette bygdekveldi gjekk ti' å kaupe nýe leikeapparat i skúlâ.

check ivestaen

overstått

Nò æ líkfærdí ivestaí.

check ivestein'e

øvre steinen i ei kvern

Konni ræste ifrå víunn å gjænom kvinnauga i ivesteinæ.

check ivetak

1. tak rundt skuldrane på motstandaren (ord i samband med ryggtak)
2. overtak

1. Da brúka jamt ivetak itt da prǿvdest førr' i tí'inn.
2. Den som veit mest'e, hèv' ivetakji i an diskusjón'e.

check ivetelje

overtale

I gjår finge da ivetelje 'an ti' å selje dei tvæ hyttetúptin.

check ivetròta

overtrøytt

Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.

check ivetrú

overtru

"Da ha' mykji ivetrú å såge spǿkrí førr' i tí'inn", sa Pål.

check ivetrúisk'e

overtruisk

Eg æ inkji ivetrúisk'e, men eg såg nåkå rart i gjerkveld...

check ivi

over
Sjå også ive.

"Kjæm'e du ivi?", rópa Gunnår ive åne.

check ivifǿd'e

ver i tredje leveåret

Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.

check Ívår

Ivar

Ívår hèv' kaupt si ný'e bíl'e.