skake

1. riste
2. vagge medan ein går
3. bruka i uttrykket skake opp ǿl.

1. Det æ fælt som det skjèk'e itt an kjøyrer på an hòlutt'e vèg'e. 
2. 'An gjeng'e å skjèk'e seg ti' kvære kant'e.

Infinitiv
skake
Presens eintal
skjèk'e
Presens fleirtal
skake
Preteritum eintal
skók
Preteritum fleirtal
skóke
Perfektum eintal
skaka
Imperativ eintal
skak!
Imperativ fleirtal
skakji!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Kjelde (fritekst):
Bergit K. Rike
Registrert av:
Svein Jore (17.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.10.2010)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (04.10.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (20.05.2020)
Id fra gammalt system:
2695
Intern kommentar:
Det va' inkji gód smòk på ǿlæ fysst an skók det opp. BKR: Riste deg og skake deg å halle deg varme, han gjenge skjeke seg fysst ann veg kroppen utå leann.