skake
Forklåring
1. riste 2. vagge medan ein går 3. bruka i uttrykket skake opp ǿl .
Døme
1. Det æ fælt som det skjèk'e itt an kjøyrer på an hòlutt'e vèg'e. 2. 'An gjeng'e å skjèk'e seg ti' kvære kant'e.
Infinitiv
skake
Presens eintal
skjèk'e
Presens fleirtal
skake
Preteritum eintal
skók
Preteritum fleirtal
skóke
Perfektum eintal
skaka
Imperativ eintal
skak!
Imperativ fleirtal
skakji!
Registreringsgrunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
Registrert: 17.10.2004
Oppdatert: 04.10.2016
Del
Info for innlogga brukar:
Kjelde:
Olav T. Åkre
Kjelde (fritekst):
Bergit K. Rike
Registrert av:
Svein Jore
(17.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke
(20.10.2010)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg
(04.10.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (20.05.2020)
Id fra gammalt system:
2695
Intern kommentar:
Det va' inkji gód smòk på ǿlæ fysst an skók det opp.
BKR: Riste deg og skake deg å halle deg varme, han gjenge skjeke seg fysst ann veg kroppen utå leann.