sprette

knipse av garde (td papirkule eller ert)
Sjå også det andre verbet sprette.

Knút va' gó'e ti' sprette mæ papírkúlu.

Infinitiv
sprette
Presens eintal
sprett'e
Presens fleirtal
sprette
Preteritum eintal
sprette
Preteritum fleirtal
sprette
Perfektum eintal
sprett
Imperativ eintal
sprett!
Imperativ fleirtal
spretti!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Jon Kjelleberg
Registrert av:
Svein Jore (02.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.04.2016)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (21.06.2016)
Id fra gammalt system:
4745
Intern kommentar:
JK 21.6 16 BKR forklårer det slik: Ein held tommen t.d. på langstetangsnaglen og so spenner ein båe fingane so langstetang slær med naglen på den staden ein vil sprette.