sprette

1. knipse av garde (td papirkule eller ert)
2. sprenge ein stein i større blokkar
Sjå også det andre verbet sprette.

1. Knút va' gó'e ti' sprette mæ papírkúlu.
2. Hèr ljóte mi have an gó'e la'ningji for å sprette denné steinen.

Infinitiv
sprette
Presens eintal
sprett'e
Presens fleirtal
sprette
Preteritum eintal
sprette
Preteritum fleirtal
sprette
Perfektum eintal
sprett
Imperativ eintal
sprett!
Imperativ fleirtal
spretti!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Jon Kjelleberg
Registrert av:
Svein Jore (02.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.04.2016)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (21.06.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (11.10.2023)
Id fra gammalt system:
4745
Intern kommentar:
JK 21.6 16 BKR forklårer det slik: Ein held tommen t.d. på langstetangsnaglen og so spenner ein båe fingane so langstetang slær med naglen på den staden ein vil sprette.