snerre

lune til å gjere eit påfunn, innfall, ofte negativt

Jón ha'lei a snerre i gjår. 'U fekk a snerre at 'u vill' alli tale. 'An fekk slig a snerre, 'an ville plent kaste út taddâ.

Ubunden form eintal
snerre
Bunden form eintal
snerrâ
Dativ eintal
snerrunn
Ubunden form fleirtal
snerru
Bunden form fleirtal
snerrun
Dativ fleirtal
snerró
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (15.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.12.2005)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (08.07.2015)
Id fra gammalt system:
1208
Intern kommentar:
KKH TJNomeland: ei tid ein ikkje er seg sjølv