syll'e
i skyldskap med, i familie med (mågskap)
Sjå også syllingji, syllske og syllfókk.
Tór å Turí æ bå' sylle å syvja. Mi æ syllare 'ó Haddvår 'ell 'enni Yngjebjør.
- Hankjønn
- syll'e
- Hokjønn
-
syll
- Inkjekjønn
-
syllt
- Fleirtal
-
sylle
- Komparativ
-
syllare
- Superlativ
-
syllaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
sylli
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
sylle
- Komparativ hankjønn
-
syllari
- Superlativ hankjønn
-
syllasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 02.10.2004
Oppdatert: 24.10.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(02.10.2004)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (11.06.2022)