stakkstad'e
Staden der høystakken vart sett. Dette måtte vere i nærleiken av der høyet vart slege, og ein tørr stad slik at regnvatnet ikkje rann inn under stakken. Vidare måtte plasseringa vere slik at snøen helst bles bort, og i allefall ikkje la seg i skavl der. Den som var i høyskog hadde ikkje tid til å skuffe snø i tillegg til arbeidet med å lesse opp høyet, og rekkje heimatt i tide. Høystakkane stod på same stad år etter år, og same "stakksneisí" stod heilt til ho rotna.
Sjå også høystakk'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg.
Stakkstadan gró så ti' mæ gras, lyng å runna, at da æ jamt vónde finne.
- Ubunden form eintal
- stakkstad'e
- Bunden form eintal
- stakkstaden
- Dativ eintal
- stakkstadæ
- Ubunden form fleirtal
- stakkstada
- Bunden form fleirtal
- stakkstadan
- Dativ fleirtal
- stakkstadó
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Intern kommentar:
Intern kommentar: