sitje

1. sitje
Sjå også stavsitje og sitje kveldi.
2. bruka i uttrykket sitje på støylæ.

1. Sitji greitt innmæ bóri, så sku di få nåkå gó'e tukkji. Mi såte i skuggâ å rǿa.

Infinitiv
sitje
Presens eintal
sit'e
Presens fleirtal
sitje
Preteritum eintal
sat
Preteritum fleirtal
såte
Perfektum eintal
sète
Imperativ eintal
sit!
Imperativ fleirtal
sitji!
Registrerings­grunn
Spesiell bøying
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
Annan informasjon
Perfektum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (02.11.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.10.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (22.04.2026)