slorv

uærleg kvinne, kvinne som ikkje er til å stole på

Slorvi æ der addestad.

Ubunden form eintal
slorv
Bunden form eintal
slorví
Dativ eintal
slorvinn
Ubunden form fleirtal
slorvi
Bunden form fleirtal
slorvin
Dativ fleirtal
slorvó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Olav J. Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (03.06.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (29.04.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.11.2018)
Id fra gammalt system:
9294
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 217, vriæ: Det gjere ein som æ utkropen, spekulert, bisske, vorig (SB: varsam) ell varig om seg i det fyste (SB: Utkropen) å kaddast: Uræe, fantæ, skurkæ, slarvæ, slorv, juksi; han sit om knip å kroka. Poesi: Vriteleg.