síge

1. gjeve seg, gjeve opp motstand, omvende seg
2. gå seint
3. sige

1. Ti' slutt seig 'an å varte kristelèg'e, han au.
2. "Nò ljóte mi síge", sa Gunnår, då da gjinge ti'.
3. Vègjen hèv' sigji, så hèr ljóte mi kjøyre seint.

Infinitiv
síge
Presens eintal
síg'e
Presens fleirtal
síge
Preteritum eintal
seig
Preteritum fleirtal
sige
Perfektum eintal
sígje
Imperativ eintal
síg!
Imperativ fleirtal
sígji!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Emne
Anna , Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa w_footnote_wordVerb_3

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (30.10.2014)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (26.09.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (26.09.2018)
Id fra gammalt system:
12362