snårt'e

1. halvbrend ved, trerestar som ennå gløder
Sjå også ellsnårt'e og snårte.
2. ugrei person (helst bruka skjemtande)

1. Det fauk an snårt'e hít 'å tili. Eg grèv'e snårtan ihóp.
2. Å din snårt'e, eg ska' nóg passe deg att'e!

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
snårt'e
Bunden form eintal
snårten
Dativ eintal
snårtæ
Ubunden form fleirtal
snårta
Bunden form fleirtal
snårtan
Dativ fleirtal
snårtó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 17.10.2004 Oppdatert: 05.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (17.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.09.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (05.04.2018)
Id fra gammalt system:
2712
Intern kommentar:
KKH: glødande trebite, glosnårte (nytt ord?) SB frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 101, snårt'e: "Håvt oppbrend'e vé'e som ellen vi' slokne i (brukast i poesi)".
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål