støyte

1. kollidere
2. velte dei oppsamla tømmerstokkane ut på elva til flòting
Sjå også støyteplass'e. støytebakkji og flòte.
3. tøme
Sjå også slå.

1. Eg støytte mæ an anné bíl'e å frukka den eini framskjermen.
2. Nò støyte mi 'kji lenge timri, kraftverkji hèv' tjurrlagt Stóråne.
3. Svålaug støytte néd heile kaffékoppen. Nò støytte eg út det eg alli ha' mått.

Infinitiv
støyte
Presens eintal
støyter
Presens fleirtal
støyte
Preteritum eintal
støytte
Preteritum fleirtal
støytte
Perfektum eintal
støytt
Imperativ eintal
støyt!
Imperativ fleirtal
støyti!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Arbeid , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (17.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.02.2006)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (12.10.2016)
Id fra gammalt system:
1361
Dialekt døme (for lydfil)
Vallemål