støyte

Forklåring

1. kollidere
2. velte dei oppsamla tømmerstokkane ut på elva til flòting
Sjå også støyteplass'e. støytebakkji og flòte.
3. tøme
Sjå også slå.

Døme

1. Eg støytte mæ an anné bíl'e å frukka den eini framskjermen.
2. Nò støyte mi 'kji lenge timri, kraftverkji hèv' tjurrlagt Stóråne.
3. Svålaug støytte néd heile kaffékoppen. Nò støytte eg út det eg alli ha' mått.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: støyte
Presens eintal: støyter
Presens fleirtal: støyte
Preteritum eintal: støytte
Preteritum fleirtal: støytte
Perfektum eintal: støytt
Imperativ eintal: støyt!
Imperativ fleirtal: støyti!

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Arbeid , Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Registrert: 17.09.2004 Oppdatert: 12.10.2016 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (17.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (13.02.2006)
Oppdatert av:: Knut K. Homme (12.10.2016)
Id fra gammalt system:: 1361
Dialekt døme (for lydfil): Vallemål