spǿrte

vanske, dragsmål, kamp, motstand eller motgang i livet som må overvinnast, både konkret og i overført tyding
Sjå også verbet spǿrte.

Eg ska' seie Tór hèv' stae út spǿrtun i lívi.

Ubunden form eintal
spǿrte
Bunden form eintal
spǿrtâ
Dativ eintal
spǿrtunn
Ubunden form fleirtal
spǿrtu
Bunden form fleirtal
spǿrtun
Dativ fleirtal
spǿrtó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (16.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (26.04.2006)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (03.11.2012)
Id fra gammalt system:
4857
Intern kommentar:
SB: ord frå TH. OJR har og høyrt det SJ: handgemeng må til - var der ein som sa på møtet