skríe
1. skyte aks (om kornåker)
2. skride, glide
1. Fysst konni skrí'e æ det verkeleg våri.
2. Snjóren skrei' av tòkunn. Eg skrei' ti' på dei sleipe bergjæ. Det skrei' ive midnótt.
- Infinitiv
- skríe
- Presens eintal
-
skrí'e
- Presens fleirtal
-
skríe
- Preteritum eintal
-
skrei'
- Preteritum fleirtal
-
skrie
- Perfektum eintal
-
skrie
- Imperativ eintal
-
skrí'!
- Imperativ fleirtal
-
skríi!
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Sterkt verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Ingebjørg Vegestog Homme (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
w_footnote_wordVerb_3
Registrert: 17.10.2004
Oppdatert: 13.06.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(17.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.02.2013)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(13.06.2013)
- Id fra gammalt system:
- 2703