sprette

1. knipse av garde (td papirkule eller ert)
2. sprenge ein stein i større blokkar
Sjå også det andre verbet sprette.

1. Knút va' gó'e ti' sprette mæ papírkúlu.
2. Hèr ljóte mi have an gó'e la'ningji for å sprette denné steinen.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
sprette
Presens eintal
sprett'e
Presens fleirtal
sprette
Preteritum eintal
sprette
Preteritum fleirtal
sprette
Perfektum eintal
sprett
Imperativ eintal
sprett!
Imperativ fleirtal
spretti!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
Registrert: 02.03.2005 Oppdatert: 21.06.2016
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Jon Kjelleberg
Registrert av:
Svein Jore (02.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.04.2016)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (21.06.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (11.10.2023)
Id fra gammalt system:
4745
Intern kommentar:
JK 21.6 16 BKR forklårer det slik: Ein held tommen t.d. på langstetangsnaglen og so spenner ein båe fingane so langstetang slær med naglen på den staden ein vil sprette.