svigji

Forklåring

stutt og mjuk stong (t.d. bjørkeris) til å rise born med, eller til å jage buskapen med

Døme

Nò må du passe deg, ellis kjæm' eg mæ svigâ.
Mi ljóte finne åkkå sviga, itt mi sku sleppe út kjý. Lisle-Haddvår fekk det av svigâ då 'an dróg katten ette róvunn.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Ubunden form eintal: svigji
Bunden form eintal: svigjen
Dativ eintal: svigâ
Ubunden form fleirtal: sviga
Bunden form fleirtal: svigan
Dativ fleirtal: svigó

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Substantiv
Kjønn: Hankjønn
Emne: Reiskap
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Registrert: 18.09.2004 Oppdatert: 08.07.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Bjørgulv Holen (18.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (22.03.2006)
Oppdatert av:: Knut K. Homme (08.07.2015)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (22.09.2021)
Id fra gammalt system:: 1546
Intern kommentar:: KKH TJNomeland: stor bjørkekvist til jage buskapen med