svigji

stutt og mjuk stong (t.d. bjørkeris) til å rise born med, eller til å jage buskapen med

Nò må du passe deg, ellis kjæm' eg mæ svigâ.
Mi ljóte finne åkkå sviga, itt mi sku sleppe út kjý. Lisle-Haddvår fekk det av svigâ då 'an dróg katten ette róvunn.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
svigji
Bunden form eintal
svigjen
Dativ eintal
svigâ
Ubunden form fleirtal
sviga
Bunden form fleirtal
svigan
Dativ fleirtal
svigó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Reiskap
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 18.09.2004 Oppdatert: 08.07.2015
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Bjørgulv Holen (18.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (22.03.2006)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (08.07.2015)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (22.09.2021)
Id fra gammalt system:
1546
Intern kommentar:
KKH TJNomeland: stor bjørkekvist til jage buskapen med