|
|
ba'
|
|
|
utan stans
|
Mi kvílde 'kji ti' nóss, men héle det i eitt ba' ti' mi vår' færige. Da héle det i eitt ba'.
|
|
|
babb'e
|
|
|
køyredoning til tømmerkøyring
|
Koss an babb'e såg út vite mi alli no leng'e.
|
|
|
bafse
|
|
|
vere ureinsleg med maten, fare stygt med maten
|
Gútungan kóme heim'tt'e, hólsoltne, sette sikkå innat bóræ å bafsa å åte.
|
|
|
bafselèg'e
(V)
|
|
|
ser ureinsleg ut når det gjeld mat og klede
|
'An æ an bafselèg'e mann'e.
|
|
|
bafsen
|
|
|
ureinsleg når det gjeld mat og klede
|
'An va' så bafsen mæ matæ.
|
|
|
bak
|
|
|
rygg
|
Ånund laut 'å bakji for 'ó Såvi.
|
|
|
bakast
|
|
|
leike hardhendt (ikkje berre med snø)
|
Inkji bakast sossa bonn, di mòge 'kji vère harde mæ kvorairne itt di stròke!
|
|
|
bakastí
|
|
|
bakarst
Sjå også attastí.
|
Bussen va' fudd'e, å mi såte plent bakastí.
|
|
|
bakblòke
|
|
|
ryggsida på brjóstdúkjen, gråkuptâ, rundtrøyâ og blåkuptâ (i setesdalsbunaden)
|
Bakblòkâ 'å brúsdúkjæ æ av kvítt vallmål.
|
|
|
bakbul'e
|
|
|
ryggsida på genser eller jakke
Sjå også frambul'e og bul'e.
|
Der æ åtteblarósu på bakbulæ.
|
|
|
bake
|
|
|
1. snøbake
2. bake (berre bruka om flatbraud og lefser)
3. jule opp
Sjå også snjóbake.
|
1. Nò ska' eg bake deg! 'An varte baka så ti'.
2. Hèv' du baka ti' jóle?
3. Jón baka 'an Ånund fælt ti' i gjår.
|
|
|
bake fullt
|
|
|
bake 9 tjug til dagen
|
Å bake fullt va' hardt arbei', da bigjynte klokka seks å héle det ti' kvelds.
|
|
|
bake opp
|
|
|
reingjering av trekoppar på heia med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)
|
Fysst an kåm 'å støyli, å der va' øyesmòk i trékoppó, laut an bake da opp mæ einérbak.
|
|
|
bake seg
|
|
|
vere i sterk varme (både i sola og innmed omn o.l.)
Sjå også bake seg med tåg.
|
Du må 'kji bake deg leng'e i sólinn, så var' du brend'e.
|
|
|
bake seg mæ tåg
|
|
|
smørje sauetalg under føtene og setje føtene tett inntil ein varm omn slik at talg trekkjer inn i huda
Sjå også bake seg, tåg og tåge seg.
|
Fysst Papa kåm ó' høyskóg om vetren å fraus 'å fótó, baka 'an seg mæ tåg.
|
|
|
bakhadd
|
|
|
terreng som vender mot nord (avsǿlt)
|
Sauin halde sikkå mykji i bakhoddó seinhaustis, dèr æ grǿnaste grasi.
|
|
|
bakkbèrari
|
|
|
bagasjebrett bak sal eller sete på sykkel eller motorsykkel
Somme seier "bèrari".
|
Førr'e sykla mi mæ jentó att'å bakkbèraræ ell' på teinæ.
|
|
|
bakke
|
|
|
rygge
Sjå også òpe (V) og hòpe (H).
|
Eg bakka beint på a stórt tré. Da bakka sikkå for å sleppe dei hí fram, i kǿæ.
|
|
|
bakkesag
|
|
|
bakksag
|
Bakkesagjí æ fíntanna, stutt, mæ breitt blad.
|
|
|
Bakkjen
|
|
|
Bakken, gardsnamn både i Valle og i Hylestad.
|
Tarjei Bakkâ búdde på Rysstad.
|
|
|
bakkji
|
|
|
1. bakke
2. knivsbakke
|
1. Da løypte jamt på rattkjåkkji néd bakkjen.
2. Eg nattar på bakkjen itt eg vi kløyve a véeskjíe mæ nívæ mí.
|
|
|
bakklengjis
|
|
|
baklengs
|
'An raut bakklengjis útive múren; 'an va' søkkfudd'e.
|
|
|
bakkvatn
|
|
|
bruka om når vatnet når opp i fjørene på kvernkallen og denne dreg med seg vatnet
|
Æ det fæl'e flaum'e i åne, kan det vare bakkvatn, så kvinnekadden svív'e i vatn å gjeng'e tungt.
|
|
|
baklesse
|
|
|
lesse mykje bak på td ei kjerre
Sjå også bakleste og framlesse.
|
Du må inkji baklesse sossa, for då lypter det frammi.
|
|
|
baklesst'e
|
|
|
lass som har mest tyngde bak
Sjå også framlesst'e og baklesse.
|
Bílen va' så baklesst'e at eg va' ræd'e eg miste stýringjí.
|
|
|
bakmeisbendi
(H)
|
|
|
band til å feste ei ryggbør på ein bakmeis'e
|
Bakmeisbendi laut vèr' langt for at an kunna binde býrí støygt om 'u va' mykji i vavi.
|
|
|
bakmeis'e
(H)
|
|
image
|
spesiell ryggmeis av tre
|
Svein batt hókkjen på bakmeisen å reiste 'å støyli.
|
|
|
bakryv'e
|
|
|
stokk til å sveipe renninga omkring (med spildrer i mellom)
|
Varpi ligg'e rundt bakryven i vevreiæ.
|
|
|
baksili
|
|
|
den bakare del av hesteselen
|
Baksilen trengst for at hesten kan halde imót fysst det bèr'e útfyri.
|
|
|
bakskreidd'e
|
|
|
bakglatt (bruka om ski)
|
Pål ha' så bakskreidde nåkå skjí. Det æ tungt å gange på skjí itt det æ bakskreitt.
|
|
|
bakslodde
|
|
|
hestereiskap som ein fester bak framslodda slik at ein kan køyre lange ting utan at dei kjem nedpå marka
Sjå også framslodde og slodde.
|
Eg lýt setje på baksloddâ, for eg ska' kjøyre nåkå lange stokka.
|
|
|
bakspenne
|
|
|
baksparke (om hest)
|
Merrí 'ass Pål va' så fæl ti' bakspenne, an måtte passe seg fysst an gjekk attenat 'enni.
|
|
|
bakstamn'e
|
|
|
Stamnen attarst i ein slede (høyskógsslé'i)
|
Bakstamnen va' bunden fast mæ hekkun, å framstamnen líkeis.
|
|
|
bakstrebórd
|
|
|
Spesiell bordplate som vert nytta til å bake flatbraud, lefse m.m. på. Bordplata har ikkje faste føter, men vert bygd opp til passeleg høgde med stolar, benker o.l.
|
An gó'e bakari lýt have a godt bakstrebórd.
|
|
|
bakstredag'e
|
|
|
full arbeidsdag for to bakarar (dei skulle då bake 9 tjug, altså 180 leivar)
|
D'æ lengji å sitje an bakstredag'e ti' endis.
|
|
|
bakstrefløyg'e
|
|
|
tunn og flat trereiskap til å snu leiven med (når ein bakar flatbraud eller lefse)
|
Bakstrefløygjen min æ femåsjauttí centiméter, å plent úmisselèg'e itt an bakar.
|
|
|
bakstrehedde
|
|
|
"flatbraudhelle" av stein
|
Bakstreheddun vorte nóg helst'e brúka 'å heiinn.
|
|
|
bakstrekjeddari
|
|
|
kjellarrom der ein bakar flatbraud, lefse m.m.
Sjå også eplekjeddari, kjeddari, kjeddarlæm'e og kjeddartropp.
|
Det høyrdest an jamn'e dúr'e frå bakstrekjeddaræ.
|
|
|
bakstrekåne
|
|
|
kvinne som bakar
|
Bakstrekånun hav' lang'e dag'e, frå seks om morgónen ti' sjau om kveldi, å då hav' da baka níe tjug. Eg vi' néd i kjeddaren ti' bakstrekånó mæ mat'e.
|
|
|
bakstremjø̀l
|
|
|
mjøl til å bake flatbraud eller lefser av; bruka berre i eintal
|
Bakstremjø̀li æ mali av kveiti.
|
|
|
bakstretròg
|
|
|
stort uthola tretrau til å kna deig i til flatbraud
|
Bakstretrògji va' laga av eitt tréimni.
|
|
|
bakstrevé'e
|
|
|
ved til baking av flatbraud (ca 60 cm lang, småkløyvd, og med liten brennverdi)
Sjå også vé'e.
|
År 'ell anné "fillen vé'e" varte gjinni brúka som bakstrevé'e.
|
|
|
baksǿlt
|
|
|
plass med lite sol; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også avsǿlt og sǿlt.
|
Dei håge fjøddí gjère det baksǿlt 'å nórdlénæ.
|
|
|
bal
(V)
|
|
image
|
oval balje, av metall, tre eller plast
Sjå også balje og sår'e.
|
Då eg va' lítí, tvó eg meg i hovdæ i a bal.
|
|
|
baldére
|
|
|
bråke, ståke, sjaue med mangt
|
Èlí va' fæl ti' baldére, men fekk gjårt líti.
|
|
|
baldren
|
|
|
vanskeleg, problematisk
|
Det kan vère baldri å kjøyre skóter i laus'e snjór'e.
|
|
|
balje
|
|
image
|
oval balje
Sjå også bal (V).
|
Småunga líke å skvasle i a balje.
|
|
|
ballblóm'e
|
|
|
trollbær
|
Ballblóman vakse i heimejóræ.
|
|
|
bals
|
|
|
søl; bruka berre i eintal
Sjå også balse, balsen og bals'e.
|
Det kan vère nåkå fælt bals å arbeie i vègeveitu.
|
|
|
bals'e
|
|
|
person som er fæl til å skitne seg til
Sjå også balse, balsen og bals.
|
Lisle-Bóa æ enn fæl'e bals'e, 'an hoppar allstǿtt i søyledammó.
|
|
|
balse
|
|
|
1. skitne seg til
2. søle (med td vatn)
Sjå også bals, balsen og bals'e.
|
1. Knút balsa helst'e ti' den nýi dressen.
2. Inkji balse nå sossa mæ vatnæ, Bóa.
|
|
|
balsen
|
|
|
sølut, klissut osv
Sjå også balse, bals og bals'e.
|
Ungan våre så balsne at da vorte plent gjænomvåte.
|
|
|
balstækjen
|
|
|
villstyren
|
Den balstækni paggjen datt på sykkel å sló seg i blèsâ så 'an úvita.
|
|
|
balsutt'e
|
|
|
sølete, klissete, tilgrisa
|
Ungan vorte så balsutte då da róta i søylunn.
|
|
|
balúr'e
|
|
|
bråk, skjenn
|
Det varte slig balúr'e då ungan ha' stòli.
|
|
|
banane
|
|
|
banane
|
Bananun våre ivemogne, men inkji útskjemde.
|
|
|
band
|
|
|
1. band, snøre
2. vidjeband ("bindingen") på eldre ski
|
1. Mi have mange gamle bond (ljódbond) heimi.
2. Skjítti brast unde bandæ.
|
|
|
banda stakk'e
|
|
|
stakk med voven list på eine kvåren
|
Banda stakka æ sjella å sjå nò for tí'inn.
|
|
|
bandenív'e
|
|
image
|
knivjarn med to handtak, rett eller litt krumt, bruka til lafting eller skaving av bork
|
Bandeníven æ a hǿgt reiskap.
|
|
|
bandetjóv'e
|
|
|
ein stein som er for stor eller ugrei og som dermed hindrar samanbinding av steinar i mur (murar-uttrykk)
|
Mi vi' líksågodt sipte út den bandetjóven, for 'an passar 'kji plent hèra.
|
|
|
bandfesti
|
|
|
1. feste til kuband inne i eit fjos; av tre eller jern
2. treplugg som ein slo inn i fjøsmuren eller i jorda når ein skulle mjølke kyrne på støylen
|
1. An lýt have sterke bandfesti ti' stóre stúta.
2. Eg sló bandfesti néd i jórdí mæ a øks.
|
|
|
bandfló
|
|
|
lag med kornband på golvet i konngóvæ (ferdig til å treskje med flygjili)
|
An lýt treskje a bandfló av gongjinn.
|
|
|
bandhakji
|
|
|
1. reiskap til å feste gjårin på lagga kar
2. smidd hake med eit tau fest i auga; til å dra stokkar med
|
1. Mæ bandhakâ strammar an gjårin.
2. Taddeiv ha' inkji hest'e, så 'an laut drage dei tyngste vé'estrangan mæ bandhakji.
|
|
|
bandmòn'e
|
|
|
rom for å stramme eit vidjeband td på eit kjerald
|
Bandmònen lýt vère passelèg'e, inkji for stór'e å inkji for líten.
|
|
|
bandvèvari
|
|
|
person som vev med "bandvevrei"
|
An bandvèvari laut vèr' nøyen å tolmódig'e.
|
|
|
banglast
|
|
|
"gå på tverke", vere uheldig
|
Det banglast tídt for 'ó Gjermund.
|
|
|
bangle
|
|
|
kome bort, "gå på tverke"
Bruka i uttrykket bangle ti'.
|
Gognin bangle mæ slurv å úvýrskap.
|
|
|
bangle ti'
|
|
|
få noko til (på eit vis)
Sjå også bangle.
|
Vigleik fekk bangle det ti', om 'an va' tvoglen å únýten.
|
|
|
bangli
|
|
|
på skakke, ugreitt, vanskeleg å lage, "går opp og ned"
|
Det hèv' gjengje så bangli i dag.
|
|
|
bank
|
|
|
pengelaus
|
Eg æ plent bank, så eg kan alli bitale denne reikningjí.
|
|
|
bankatré
|
|
|
trestykke (ca. 70 cm) med handtak; bruka til å banke tøyet med når ein vaska ute ved ein bekk eller elv
|
Bankatréi æ flatt i endâ mæ a rundt handtak.
|
|
|
barkakjèr
|
|
|
stort lagga "kjèr"; bruka til å barke skinn i
|
Barkakjèri fyllte da mæ vatn å bjørkebork'e ell' grånebork'e.
|
|
|
barke
|
|
|
lage avkok av bork for å barke skinn
Sjå også beite og barkekjèr.
|
Stúteskjinní plag' eg barke ti' skóleir.
|
|
|
barke ti'
|
|
|
gyve på, setje i veg
|
Mi ljóte barre barke ti' sku' mi vare færige mæ desse arbeiæ i dag.
|
|
|
barkekjèr
|
|
|
kjer til å barke huder eller skinn i
Sjå også barke.
|
Barkekjèri æ stórt å vídt.
|
|
|
barkekjýli
|
|
|
adamseple
|
"Barkekjýli va' stórt som a epli", sa Sigríd.
|
|
|
barkji
|
|
|
1. luftrøyret, pusterøyret; bruka både om menneske og dyr
2. "halsen" av laftehogget
|
1. Å svægje i vronge æ å få mat'e ell' drykk'e né' i barkjen.
2. Barkjen høgg'e an út mæ øks.
|
|
|
barm'e
|
|
|
avstanden mellom siste innslaget (veptetråd) og vevskeia i veven
|
Du ska' 'kji have sò lang'e barm'e mæ du vèv'e.
|
|
|
barme seg
|
|
|
1. forbarme seg, stelle med, ta hand om
2. ynke seg, klage, jamre
|
1. Det va' godt da barma sikkå iv' 'ó.
2. 'An barma seg for helsunn som ha' vorte fillnare ettekverrt.
|
|
|
barre
|
|
|
berre
|
Der fýgde barre mæ sommårsdekk ti' bílæ eg kaupti.
|
|
|
barsǿl
|
|
|
dåpsfeiring med heimebrygg (til å servere gjester når eit barn var født)
|
Gunnår å Anne vår' mæ i barsǿlæ.
|
|
|
bartu
|
|
|
bart; bruka berre i fleirtal
|
Snykkjen rann nédive bartun 'ass.
|
|
|
bas
|
|
|
ugreie, "over stokk og stein" (om arbeid)
|
Det varte a fælt bas førr'ell mi finge ti' detta vanskelège arbeii.
|
|
|
bas'e
|
|
|
1. basstrengen på fele og hardingfele
2. "den flinkaste"
|
1. Fysst basen va' stilt'e på "gorrlaust", sa dei gamle at 'an surra som a humle.
2. Der va' mange som våre góe ti' spile, men Ånund va' basen.
|
|
|
base
|
|
|
plaske i vatn, plaske med vatn
|
Ungan basa fælt mæ vatnæ i dei stóre ollunn. D'æ helst'e tvó-tríåringa som base.
|
|
|
bas'e
|
|
|
"så verst", nokså god, flink
|
"Svinge di, Svålaug, du æ 'kji så bas!"
|
|
|
bask'e
|
|
|
mann som arbeider hardt med noko og ikkje tek seg tid til pausar
|
Jón å Torgrím våre nåkå fæle baska ti' arbeie.
|
|
|
baske
|
|
|
kvinne som arbeider hardt med noko og ikkje tek seg tid til pausar
|
Den baskâ sèt'e seg inkji tídt!
|
|
|
baske ba'
|
|
|
1. fælt og langvarig regn
2. sterk påkjenning
|
1. Nò hèv' regni halde det i a baske ba'!
2. Det va' a baske ba' då mi måtte flytje inn i nýe hús.
|
|
|
baskeleg
(H)
|
|
|
hardt arbeid og ikkje tid til pausar
|
Det varte enn baskeleg dag'e då da sill' lite så mykji gån.
|
|
|
baskjen
|
|
|
1. strevsam
2. vått (om regn og snø)
|
1. Det va' så baskji a fǿri.
2. Det va' an baskjen dag'e, det ringde å dreiv omananné.
|
|
|
bassari
|
|
|
basar
Mange seier "basar'e".
|
Der æ visst bassari i Òveinang i kveld.
|
|
|
basse
|
|
|
drikke og feste
|
Ånund kjæm'e inkji i dag, 'an æ heimi å bassar.
|
|
|
bassegraut'e
|
|
|
graut for jolebukk (Vart servert nyttårskvelden og oftast bore fram på bordet i kveldinga. Ein skulle rope på bassen med tvòrunn i handa)
|
Bassegrauten varte reidd'e av saup å byggmjø̀l.
|
|
|
basseklæi
|
|
|
klede til å vere bassi i
|
Ti' fælare basseklæí æ, ti' gamare vare det.
|
|
|
bassekveld
|
|
|
nyttårsaftan og 13. januar (om kvelden er det tradisjon å gå julebukk i Valle og Hylestad)
|
Ko vi' dú gjère bassekveldi?
|
|
|
bassemål
|
|
|
endra talemål til ukjenneleg når ein er jólebassi (slik at ingen skal vite kven ein er)
|
Den minsti jólebassen tala alli bassemål, så adde forstóge mæ ei gong kvæ 'an va'.
|
|
|
bassi
|
|
image
|
1. jolebukk, utkledd til nyttårskveld og 20. dag jol (somme seier "jólebassi")
2. person som ser uflidd ut
|
1. Det kåm mange bassa, den seisti va' kveldskjǿglâ.
2. 'An va' så skjeggjutt'e at det va' púre bassi.
|
|
|
basstogdott'e
|
|
|
"tøyball" til å tette att den ca. 15 cm vide opninga (som oftast er i mønet av badstova; bruka berre i eintal)
Sjå også basstòge.
|
Mi brúke útsliti tøy ti' basstogdottæ for å halde på vermden itt vé'en hèv' brunne opp.
|
|
|
basstòge
|
|
|
1. frittståande bygning nytta til turking av korn, røykjing av kjøt. Tidlegare også bruka til å få bort lyser og lopper i kleda. Var plassert i ei viss avstand frå andre bygningar på grunn av brannfaren.
Sjå også basstogdotten.
2. badstoge
|
1. Konni låg på pada ti' turking i basstògunn.
2. Du hèv' det så heitt som i a basstòge! sa Svein mæ 'an Haddvår.
|
|
|
basstoghiti
|
|
|
"badstovevarme" (altfor varmt til å tole)
|
Hui, nò æ det så varmt inni at det æ basstoghiti! Vi' an døye fyddu, lýt det vère basstoghiti.
|
|
|
basstogomn'e
|
|
|
oppmura steinomn (gråsteinsomn utan avtrekk) i basstòga
|
Basstogomnen æ oppmúra midt i basstògunn.
|
|
|
basstogpad'e
|
|
|
kornpaden i badstoga
|
I gamle dage la da sikkå på basstogpaden fysst da sill' "lauge" sikkå.
|
|
|
bastèkjen
|
|
|
sjølvsikker, egoist, ein som "brøyter seg fram"
|
"Du må 'kji late båni vare bastèkji!", sa Gamlegóme.
|
|
|
bate
|
|
|
1. få fordel av
2. til fordel for
|
1. I arbei' batar jamnast'e den som æ sterkast'e.
2. Den handelen eg gjår' i dag bata meg líti.
|
|
|
bati
|
|
|
bate (hjelp, vinning, nytte)
|
"Fysst greie jentu hav' fare gali, for adde slarvan det æ an bati" (stevline)
|
|
|
batne
|
|
|
heilast
|
'U ha' a sår som alli ville batne.
|
|
|
bausen
|
|
|
ufin i måten å ete på
|
Kråmkaren va' så bausen ti' ète.
|
|
|
baut'e
|
|
|
mann som går tungt
|
Den bauten gjeng'e som 'an ha' stampa i snjór'e.
|
|
|
baute
|
|
|
gå eller vasse i laus snø eller tungt snøføre
Sjå også bauten og bauti.
|
Mi bauta ti' langt på lærí. Èg gjeng'e fyri å bautar, å Bóa kjæm'e etti.
|
|
|
bauten
|
|
|
tungt og vanskeleg å ta seg fram på grunn av laus og djup snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også baute og bauti.
|
Detti va' an bauten dag'e, for hest'e å mann'e, mæ a tungt høyslass ó' Finndalæ.
|
|
|
bauti
|
|
|
vanskeleg og tungt å ta seg fram på grunn av djupt og laust snøføre (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også bauten og baute.
|
Bjúg gjekk ette snòrelåminn, å det varte så bauti at 'an snúddi.
|
|
|
bé'e
|
|
|
1. be
Sjå også bǿn.
2. invitere
|
1. Mamme ba' meg om å inkji vère så sein'e i kveld. 'An ba' ti' Gud om at det måtte gange da godt.
2. Marí ba' meg ti' middags om sundagjen.
|
|
|
bé'e si
|
|
|
tigge
Sjå også bé'e.
|
Ingjen æ så fatikke at 'an tar bé'e si i dag.
|
|
|
bée ti' bórds
|
|
|
bede folk til eit måltid i heimen
|
Jórånd bé'e sjella ti' bórds, 'u æ så gåmó nò. Mi vorte bé'ne ti' bórds då mi kóme frå kjørkjunn.
|
|
|
bée ti' bóti / bée ti' bótis
|
|
|
bede om hjelp etter tap (av eit eller anna)
|
Da vurte nøydde ti' bée ti' bótis ette dei fæle brannæ.
|
|
|
bé'ehús
|
|
|
bedehus
|
Ette at kjørkjestògâ kåm, vill' fókk ríve bé'ehúsi.
|
|
|
bé'elag
|
|
|
bearlag (ein krins som var saman i bryllaup og gravferd; alle vart bedne)
|
A bé'elag va' 'kji så stórt områdi, men der kunna bú mange fókk.
|
|
|
bé'emann'e
|
|
|
person som går rundt i bedelaget og bed til likferds (i eldre tid var nok dette ein eldre mann, men seinare kunne det òg vere oppgåve for ei kvinne)
|
"Så æ di velkomne adde samen i líkfærinn", sa bé'emannen då 'an va' rundt i bé'elagjæ.
|
|
|
bé'esi-kjèring
|
|
|
tiggarkone
|
Bé'esi-kjèringan båe sikkå helst'e matmjø̀l.
|
|
|
befs
|
|
|
frynser
|
På kjyrkjeploggó æ langt befs. Befsi ska' 'kji hange n'i blèsâ.
|
|
|
befse a plagg
|
|
|
saume befsi på eit plagg
|
Det va' kji adde som kunna befse a plagg.
|
|
|
bei'berr'e
|
|
|
mager
|
Dei som våre bei'berre, våre jamnaste kara som ha' hardt kroppsarbei'.
|
|
|
bei'bròt
|
|
|
beinbrot
|
A bei'bròt lýt an antel spjåkke ell' gjipse.
|
|
|
bei'grind
|
|
|
1. skjelett til menneske og dyr
2. uferdig utkast
|
1. Der låg a bei'grind úti skógjæ.
2. Nótenédskriftin 'ass Knút Jónson Heddi vår' helst'e barre bei'grindi av slåttó.
|
|
|
bei'gródd'e
|
|
|
1. skinn og vev veks rett på beinet ved brotskade
2. svært tynn og spinkel person
|
1. Eg såg at leggjen 'ass va bei'gródd'e dèr 'an ha' bròte 'an av.
2. 'An æ plent bei'gródd'e å sjå ti'!
|
|
|
beikk'e
(H)
|
|
|
hårskilje
Sjå også beink'e (V) og beikke.
|
Sòme hav' beikkjen midt 'å hòvúdæ, å aire hav' 'an 'å lénæ.
|
|
|
beikke
(H)
|
|
|
gjere bein, rette ut
Sjå også beinke (V) og beikk'e.
|
Da finge a gravemaskjín ti' å beikke vègjen. Nò beikke 'kji fókk spíker lenge'.
|
|
|
bei'kløyvd'e
|
|
|
rettvaksen ved (som er lett å kløyve)
|
Seljâ æ mest'e allstǿtt bei'kløyvd.
|
|
|
beilaus'e
|
|
|
vinden som blæs og lagar lyd, helst kring husnovene; bruka berre i eintal
|
Høy' beilausen, nò ýler 'an kring húsí!
|
|
|
beilei
|
|
|
beinveg, snarveg
Sjå også bei'vèg'e.
|
Mi vi' inkji gange hèra, mi take beileií.
|
|
|
beineverk'e
|
|
|
verk i beina på krøter
|
Kåvan få beineverk'e av rått grjón, var' det sagt.
|
|
|
beink'e
(V)
|
|
|
hårskilje
Sjå også beikk'e (H) og beinke.
|
Sòme hav' beinkjen midt 'å hòvúdæ, å aire hav' 'an 'å lénæ.
|
|
|
beinke
|
|
|
hjelp, beine
|
Det æ viktigt at an kan gjère kvorairne a beinke av å ti'.
|
|
|
beinke
(V)
|
|
|
gjere bein, rette ut
Sjå også beikke (H) og beink'e.
|
Da finge a gravemaskjín ti' å beinke vègjen. Nò beinke 'kji fókk spíker lenge'.
|
|
|
beis
|
|
|
rundt fat av blekk med to handtak
|
Slå detta vatni 'pi beisí, Titta!
|
|
|
bei'sau'e
|
|
|
eit bestemt bein i føtene på ein sau (td bruka til å vinde renningtråd i samband med veving)
|
An bei'sau'e sille have a viss vikt mæ varp.
|
|
|
beisl
|
|
|
beksel
|
Eg hengjer beisli på bógtrétti itt eg tèk'e av silen.
|
|
|
beisle
|
|
|
setje beksel på hest
|
'An beisla hesten å rei' avgari sǿigjænom.
|
|
|
beisle seg
|
|
|
uttrykk bruka om når fisken hengjer seg i garnet etter tennene
|
Det æ stundom vanskeleg å få út fiskan itt da hav' beisla sikkå i nètæ.
|
|
|
beislebit
|
|
image
|
munnbit (om hest)
|
'Er æ tvau slags beislebit, eit som æ beint, å eit som æ déla på midten.
|
|
|
beislelaus'e
|
|
|
1. utan beksel
2. bruka om tankar som fer i alle retningar
|
1. Hesten va sò grei'e; an kunna ríe 'an beislelaust.
2. Tankan fóre beis'laust i 'ó Gunnår, 'an va' så oppriven av di som ha' hendt.
|
|
|
beislering'e
|
|
|
ringen på kvar side av bekselet som taumane er feste i
|
Beisleringan våre jamt gjåre av jinn.
|
|
|
beisletygjili
|
|
|
stutt taugstump eller lerreimstump til å feste i bikselet for å leie ein hest
|
Titta leier hesten ette beisletygjilæ. Stundom legg'e eg beisletygjilen på klyví å stýrer hestæ.
|
|
|
bei'só'
|
|
|
kraft koka på bein
|
Hèv' an godt béi'só' var' suppâ au gó'.
|
|
|
beist
|
|
|
ku
|
Ko mange beist hav' di i fjósæ?
|
|
|
beistelèg'e
(V)
|
|
|
stort, kraftig
|
Dèt va' den beistelègasti stúten èg hèv' sétt!
|
|
|
beistemat'e
|
|
|
fór, mat for kyr
|
Håm'e va' grei'e beistemat'e.
|
|
|
bei'søyl'e
|
|
|
hestesal som er delvis laga av bein
|
'U rei' si' ti' Brottveit på an bei'søyl'e.
|
|
|
beit å bar
|
|
|
furukvistar
|
Sauin naga å tubba på beit å bar.
|
|
|
beitast
|
|
|
1. skjenne, bruke munn
2. kortspel (eit spel heitte "beit")
|
1. Bjørgúv å Gunnår vår' fæle ti' beitast.
2. Nò som mi hav' gód tíd i kveld; sku mi beitast?
|
|
|
beite
|
|
|
1. stund
Sjå også bil og òte.
2. saltlake til å konservere (garve) skinn med
|
1. Eg bía a lang beite.
2. Kjø̀ti va' salt som beite.
|
|
|
beite
|
|
|
1. preparere skinn med salt og alun
2. beite; om dyr
Sjå også barke.
|
1. An treng'e mykji salt itt an vi' beite stóre húi. 2. An ska' alli beite plent glèrsnautt.
|
|
|
beiti
|
|
|
svært salt (ikkje etande)
|
Detti kjø̀ti æ salt som beiti, an lýt vatne det út.
|
|
|
bei'tind
|
|
|
tind av bein (helst i horv)
|
Bei'tindan æ sterkare 'ell trétindan i lórtehorvinn.
|
|
|
bei'vèg'e
|
|
|
beinveg, snarveg
Sjå også beilei.
|
Det æ 'kji adde bei'vègji som vare líka.
|
|
|
beiål'e
|
|
|
pågåande (bruka om person som er "rett på sak" og noko grådig)
|
Fysst fókk våre beiåle kunna an seie at "da hav' 'kji fosstòge". 'An va' så beiål'e, å spúre å masa om å få kaupe garen så billigt.
|
|
|
bekkjefydd
|
|
|
flaumfulle bekker (etter ein turkeperiode)
|
Det laut trjú bekkjefydd ti' a rótbløyte.
|
|
|
bekkjesikl
|
|
|
liten bekk (såvidt vatnet renn)
|
Det ska' 'kji stóre bekkjesikli førr'ell det fydder an brunn'e.
|
|
|
bèl'e
|
|
|
høgt rop
Sjå også bèle, illbèle og vål.
|
'An la ti' mæ an kallèg'e bèl'e.
|
|
|
bèle
|
|
|
1. rope høgt
2. gråte høgt
Sjå også bèl'e, illbèle, belje og våle.
|
1. 'An va' fudd'e, å bèla som enn stút'e.
2. Anlaug bèla heile nóttí.
|
|
|
béle
|
|
|
frie
Sjå også béli, bélegút'e og bélevand'e.
|
Tjógjei ha' mæ si an bélegút'e ti' béle fyr' seg.
|
|
|
bélegút'e
|
|
|
kar som frir for ein annan kar
Sjå også béli, béle og bélevand'e.
|
Òlâv va' bélegút'e for 'an Haddvår. 'An ha' mæ si bélegút'e.
|
|
|
bélesvein'e
|
|
|
kar som frir for ein annan kar (same tyding som bélegút'e)
|
Det va' så viktig å have an gó'e bélesvein'e som kunna skrøyte av fríaræ.
|
|
|
bélevand'e
|
|
|
vand om friarane
Sjå ogå béle, béli og bélegút'e.
|
Sigríd va' så bélevond at 'u fekk alli nòken.
|
|
|
bélevekkje
|
|
|
gut som på vegne av ein ven fortel ei jente at vedkomande er interessert i henne
|
"Bélevekkje tar' 'an 'kji have, at èg æ ǿr ett'ó veit 'an sjav'e" (stevline).
|
|
|
béli
|
|
|
friar
Sjå også bélegút'e og béle.
|
Der va' så mange béla som romstéra på fosstogtrèvæ.
|
|
|
belje
|
|
|
1. rope høgt
2. gråte høgt
Sjå også illbelje, bèle og våle.
|
1. 'An belja så mi høyre det alt heim'tt'e.
2.Gúten belja å skreik då 'an datt å sló seg.
|
|
|
beltestein'e
|
|
|
lodd til å henge i veven
|
Fysst an vèv'e belti å typlebond, brúkar an beltestein'e ti' stramme mæ.
|
|
|
bendast om
|
|
|
krangle om, diskutere veldig
|
Da bendtest fælt om býtí midjom slåttó.
|
|
|
bendi
|
|
|
tynt taug, hyssing
Sjå også binde.
|
Eg strotta sekkjin mæ bendi.
|
|
|
bendili
|
|
|
band av halmstrå kring eit kornband
somme seier bendli
|
Èg stelte bendla, å batt konnbondí, mæ Mamme å Papa skåre.
|
|
|
bendlekast
|
|
|
"knuten" på bendilen som ein sveiper kring eit kornband
|
Fysst an steller bendlekasti vrí'e an toppen på konnoksó å legg'e skjóran unde armen.
|
|
|
bendlekaste
|
|
|
kaste bendlane på same tid når to personar ville kappast om å skjere korn fortast med sigd
|
Mi ville bendlekaste, å sjå kvæ som va' skjótast'e ti' skjère.
|
|
|
bendlevrie
|
|
|
band som lagar lykkjer på seg når tråden ikkje er strekt
|
Bendlevriun kunn' vèr' vónde å rétte.
|
|
|
benkje seg
|
|
|
setje seg på ein benk
|
Nò kunn' di benkje dikkå kring bórd'i så sku di få sjessemat'e!
|
|
|
benkjegåve
|
|
|
gåve i bryllaup
|
Eg fekk an vén'e boddi i benkjegåve.
|
|
|
bensín
|
|
|
bensin
|
Bensíni æ hǿgt ti' mangt, men det smedd'e fælt fysst det tenner.
|
|
|
bèr
|
|
|
bær
|
Bèrí eg pila i haust have vorte ti' sylte, å liggje i frjósaræ.
|
|
|
bèrandi
|
|
|
"mogeleg å bere" (over ei viss avstand; pga form og tyngd)
|
Skrýti ti' sepratóræ va' mest'e inkji bèrandi fysst an sill' flytj' 'an ti' ananné støyl'e.
|
|
|
bèrast
|
|
|
1. bere (av garde)
bruka i uttrykket bèrast fyri
2. få tanke om (av fyrebó)
3. herje, bråke
|
1. Kòri berst det av mæ di i dag?
2. Det barst fyre mi at 'an kåm ti' å druknast.
3. Nò mòge di inkji bèrast så fælt!
|
|
|
bèrast fyri
|
|
|
ha tankar om / sjå for seg ting som vil hende i framtida
Sjå også bèrast og fyrebó'.
|
Det berst fyre mi at sòn 'enni alli kjæm'e heim'tte. Det barst fyre mi at 'an kåm ti' å druknast.
|
|
|
bèrast ti'
|
|
|
bruka om noko som hender uventa eller tilfeldig
|
Det barst ti' a gong 'an va' ti Býn at 'an trefte 'an Tårål att'e.
|
|
|
bère
|
|
|
1. bere
2. bruka i uttrykka å bère ned og bère fyri.
3. kalve (om ku)
Sjå også kåme ti' og drabbe.
4. når snøen / isen er så fast / sterk at ein ikkje søkk / trør igjennom
5. stemne, gå, føre i ei viss lei
6. ha på seg t.d. kledeplagg, våpen o.l.
|
1. Gútungjen va' så tròta at fair 'ass laut bèr' 'an seiste bakkjen.
3. Nò hèv' kjýrí drabba så lengji at 'u må vel bère snart.
4. Det æ léttfǿrt itt skaren bèr'e.
5. Det bar så fórt avbakkt, at eg rokk alli å skjóte fyrr'ell reissdýrí gladdi.
6. Det va' vanleg å bère nív'e ti' rétte klæi førr'e.
|
|
|
bère at røysó
|
|
|
bere vekk daude dyr (bruka om svært skrøpelege dyr som som det snautt var verdt å fø på)
|
Det hendte da laut bère at røysó dýr som da ha' avlíva fordi da inkji våre lív lagji.
|
|
|
bère at si
|
|
|
bruke medisin eller styrkjemidlar
|
Dei unge tóre 'kji sýne at da båre at sikkå, då våre da helselause å finge 'kji gjipte sikkå.
|
|
|
bère avbakk
|
|
|
1. halle nedover
2. vere løynd pga terrenget
|
1. Det léttar fælt for hesten å drage lassi fysst det bèr'e avbakk.
2. Det bar avbakk så eg såg alli då da kóme.
|
|
|
bère bód
|
|
|
kome med ei melding (vere sendebod)
|
Gunnår bar bód om at Rannei ha' døydt.
|
|
|
bère fyri
|
|
|
1. bere høygjev inn til buskapen
Sjå også bère, og æsle.
2. gå fyrst av kvinnene som serverer (når ein ber inn maten i brudlaup eller gravferd)
3. ha tankar om
|
1. Èg ska' æsle disom dú vi' bère fyri.
2. Svålaug bar fyri i líkfærinn 'ass Gófa.
3. Det bar fyre mi at nåkå gali ha' hendt.
|
|
|
bère í
|
|
|
sovne (eit lite bel)
|
'U vakna å sa: "Eg trúr eg hèv' bòre í."
|
|
|
bère í seg
|
|
|
ete / drikke mykje
|
Å ja, dèt han bère í seg! Eg tenkte 'an va' galen som 'an bar í seg.
|
|
|
bère imót
|
|
|
1. vere motbakke (i landskapet)
2. møte motbør
|
1. Det bèr'e imót nò, mi mòg' gange seinare!
2. Fysst lívi bèr'e imót, så hèv' an det tungt.
|
|
|
bère inn'tt'e
|
|
|
kome heim med nyhende (særleg om sladder)
|
Gunnår va' fæl'e ti' bère inn'tt'e slòsu 'an høyre på bygdinn.
|
|
|
bère ivi mæ
|
|
|
tilgjeve eller oversjå lei eller ugrei oppførsel
|
Du lýt bère ivi mæ 'ó, 'an æ så líten.
|
|
|
bère langt
|
|
|
høyrest lang veg (om lyd)
|
Det bar så langt fysst Tóne kadda på kjýne.
|
|
|
bère lýdt
|
|
|
høyre lyd klårt langt borte (td i skodde, verdrag eller over eit vatn)
|
Det bar så lýdt at mi høyre da tala 'å hí lénæ 'å vatnæ. Du tar' 'kji tale så hågt, for hèr bèr'e det så lýdt.
|
|
|
bère néd
|
|
|
snøe
Sjå også bère og dríve.
|
Det va' harlegt dèt det bar néd i gjår, det kåm enn håv'e méter.
|
|
|
bère på hondó
|
|
|
vere så glad i barnet sitt at ein "gjer alt" for det og dermed "overbeskytter"
|
'U æ så ræd fyr' 'enni at 'u bèr' 'æ plent på hondó.
|
|
|
bère seg
|
|
|
1. oppføre seg dårleg
2. greie tosteget i eit tresteghopp
|
1. Du må inkji bère deg sossa!
Kòss æ det du bèr'e deg?
'An bar seg så eg gorrskjemdest.
2. 'An greidde 'kji å bère seg det fysste stigji, så 'an hoppa 'kji langt.
|
|
|
bère si ti'
|
|
|
verte slik
|
Det bar si ti' at mi reiste heim'tt'e.
|
|
|
bère undâ
|
|
|
mjølke fleire kyr med same bytta
|
Kjýne halde på å låte âv, så nò bèr'e eg úndâ mæ eg mókkar.
|
|
|
bère útivi
|
|
|
spreie rykte, sladre
|
Kvendí vorte tídt skulda for å bère útivi dèt som helst'e inkji ha' sillt kåme út.
|
|
|
bère 'å
|
|
|
byrje, ta til (om regn)
|
Det bar 'å mæ så strítt regn at mi laut nøyte åkkå unde tòke.
|
|
|
bère 'å seg
|
|
|
ser større ut enn det er (om buskap)
|
Lauvrós bèr'e 'å seg, men 'u æ 'kji tyngri 'ell dei hí kjýne.
|
|
|
bère 'å si
|
|
|
"ha med seg"
|
Jórånd bar 'å si pípâ å tóbakkspungjen.
|
|
|
bèreróm
|
|
|
avstanden mellom vassflata i bøtta og toppen av bøtta
|
Det lýt vère bèreróm i byttunn ska' an bèr' 'æ i úkviddæ.
|
|
|
bèrfètili
|
|
|
fatle (på hýkkji eller ryggmeis)
|
Den eini bèrfètilen på hýkkjæ æ mest'e útsliten, å hell'e på å gange âv.
|
|
|
bergebrúsi
|
|
|
rosenrot
|
Sòme kadde bergebrúsen for bergebukk'e.
|
|
|
bergebrúskji
(H)
|
|
|
bergfrue
|
"Bergebrúskjen" æ a diktrøkkje av 'ó Tarjei Bjørgúvson Rysstad.
|
|
|
bergeflæe
|
|
|
flatt og utbreidt berg (slik som ein kan finne på høgheia)
|
D'æ létt å godt å gange på bergeflæó.
|
|
|
bergenòv
|
|
|
bergnabb
|
Det stakk fram a bergenòv i ein av svingó.
|
|
|
bergeskórte
|
|
|
berghylle, skar i fjell
|
Sauen va' skorfast'e i a bergeskórte.
|
|
|
bergestír'e
|
|
|
geolog (person som skulle kunne sjå om det var metall i ei gruve, eller om fjellet var dårleg)
|
Knút sa at bergestíren laut opp i Bergeheií å sjå på dei rare litin på bergjæ.
|
|
|
bergetunn'e
|
|
|
lite jord før ein kjem nedpå berget (vert ikkje gradbøygt)
|
'Er æ så bergetunnt hèra at an kan inkji så nåkå.
|
|
|
bergingsveir
|
|
|
godt ver for å tørke høyet (på bakken)
Sjå også høyveir.
|
'Er hèv vòr' godt bergingsveir i sommår, mi have alli turt sett opp a hesje.
|
|
|
bergjelèg'e
(V)
|
|
|
brukbart (om td "tak over hovudet", husly)
|
Barre an hèv' bergjelegt ti'helli, æ det inkji spélegt om det æ úveir.
|
|
|
bergjingsråd
|
|
|
bergingsvon
|
Eg trúr alli 'er æ bergjingsråd for denne gamle å håvrotne búí.
|
|
|
berglilje
(V)
|
|
|
bergfrue
|
Kommúneblómen i Valle heite berglilje.
|
|
|
bergsi
|
|
|
mann frå Berg
|
Bergsan bú hågt.
|
|
|
bèrhendis
(V)
|
|
|
berrhendt
Sjå også berrhendis (H)
|
Eg gróv bèrhendis néd i ískaldt vatn å fekk frost í meg. 'An kasta bort vettó sí å laut gange bèrhendis i kjylæ.
|
|
|
bèrhendt'e
(V)
|
|
|
berrhendes; vert ikkje gradbøygt
|
'Er æ så kaldt i dag at du må inkji gange bèrhendt.
|
|
|
bèrhentari
|
|
|
bærplukkar
|
Æ an ræd'e orma, æ det greiast'e brúke bèrhentari.
|
|
|
bèring
|
|
|
kalving
|
Kjýrí æ så lòselèg, nò æ 'u på bèringjinn. Det va' a hard bèring.
|
|
|
berje
|
|
|
Kornband breidde ut på eit tett låvegolv, ferdig til å treskjast med "flygjili"
|
Nò hèv eg trekst a berje, så no æ eg síle sveitt'e.
|
|
|
berke
|
|
|
1. verte snøberrt; bruka berre i eintal
2. gjere synleg (td tenner)
|
1. No sér eg det fèr'e ti' å berke i bakkó. Det hèv' berka godt i dag.
2. 'U berka tanngaren.
|
|
|
bèrknysje
|
|
|
stampa bær
|
Gýrí ha' bèrknysjâ oppi fjórpotthókkjen.
|
|
|
bèrkrúsi
|
|
|
krans av td tytebær
|
Det va' sérs stóre bèrkrúsa dèr eg plukka i dag.
|
|
|
berlòg'e
|
|
|
tytebærdrykk; laga ved å blande tytebær og vatn og la det stå nokre veker
Sjå også lòg'e.
|
Det smakar godt mæ berlòg'e attat graut'e.
|
|
|
berre seg
|
|
|
vedkjenne seg, vere open om noko
|
Vrål berra seg at 'an va' gla'e i heimebryggja ǿl.
|
|
|
berrfís'e
|
|
|
1. bille som ofte er i blåbær eller ripsbær; rundvoren, flat og med små prikkar
2. rotne tytebær (V)
|
1. Eg sér fleire berrfísa i blåbèrspannæ dí!
2. Berrfísan plukkar eg inkji fysst eg æ at bèrskóg.
|
|
|
berrhendis
(H)
|
|
|
berrhendt
Sjå også bèrhendis (V)
|
Eg skrúva på traktóren heile dagjen i kjylæ, berrhendis.
|
|
|
berrhovda
|
|
|
ikkje ha td lue eller hatt på hovudet
|
Det æ godt å vère berrhovda itt det æ varmt.
|
|
|
berrlest'e
|
|
|
utan ryggbør (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tómreipis.
|
Det æ snart í vère sjót'e ive heií itt an æ berrlest'e.
|
|
|
berrsnau'e
(H)
|
|
|
skalla (person utan hår på hovudet)
|
Svein varte berrsnau'e på sí gamle dage.
|
|
|
berrstæle
|
|
|
leggje stål på jern, t,d. på hestesko
|
Sméen berrstæler for å styrkje jinni.
|
|
|
berrtennt'e
|
|
|
synberr tanngard
|
Ein som æ berrtennt'e sýner mykji av tanngardæ om 'an inkji lær.
|
|
|
berrtevli
|
|
|
snautt område (td open slette med fritt utsyn; bruka berre i eintal)
|
Då jasen å èg kappsprunge út'å berrtevlæ, va' det èg som vann.
|
|
|
bèrstǿi
|
|
|
område med mykje bær
|
Der æ fleire góe bèrstǿi hít'å Dalsmó.
|
|
|
bert
|
|
|
einast, berre
|
"Eg kjenner bert úfré'e í mi nò", sa Såvi.
|
|
|
besne
|
|
|
verte friskare
|
Eg va' krímsjúk'e i a vike, men no hèv' eg besna.
|
|
|
bíbelbód
|
|
|
predikant, reisande religiøs talar
|
Gófa varte omvend'e, å reiste rundt som bíbelbód.
|
|
|
bíbili
|
|
|
bibel
|
I bíbilæ æ der tvau testament, det gamle å det nýe.
|
|
|
bibre
|
|
|
vibrere, dirre
|
Luftí bibrar denné kaldi morgónen.
|
|
|
bíe
|
|
image
|
1. vente
2. når ein har ete mykje mat slik at det vert lenge til ein vert svolten att
3. når hesten / merra er i brunst
Sjå også hestegalen.
|
1. Mi vi alli bíe på 'an, mi reise barre ti!
2. An bíar lengji ette an gó'e dògúr'e.
3. Eg sér at merrí bíar, for 'u æ så vrong å ústýrlèg.
|
|
|
bíe etti
|
|
|
bruka om mat som gjer at det går lang tid før ein vert svolten att
|
Feit'e mat'e æ gó'e å bíe etti. An bíar lengji ette a gó' flotmylje.
|
|
|
bíebiti
|
|
|
mellommåltid (når ein et litt sidan det er for lenge å vente til neste faste måltid)
Sjå også biti.
|
Eg må have enn bíebiti, det vare for lengji å vente ti' kvelds.
|
|
|
bíemat'e
|
|
|
mat som nærer godt og gjev krefter lenge
|
"Brau æ gó'e bíemat'e", seie Kristí.
|
|
|
bíetòl
|
|
|
tolmod til å vente
|
Hèv' du bíetòl, ell' ljóte mi gjère det plent no?
|
|
|
bíflat'e
|
|
|
heilt flatt
|
Det lýt helst'e vère bíflatt dèr an ska spenne fótball.
|
|
|
bigange seg
|
|
|
overleve, kome seg etter sjukdom (om dyr)
|
Det sér út ti' at hesten bigjeng'e seg.
|
|
|
bigjève
|
|
|
slutte, halde opp med
|
Du lýt bigjève mæ røykjingjinn, Bóa! Du må inkji bigjève å syngje, Òlâv!
|
|
|
bigjève seg
|
|
|
la vere å gjere det ein hadde tenkt til
|
Såvi sa 'an bigav seg, å vill' vente ti' i morgó. Vi' du bigjève deg?
|
|
|
bigjynde
|
|
|
byrje
|
Ko, hèv' du bigjynt mæ brillu!
|
|
|
bigjynde mæ ungdómæ
|
|
|
verte med i ungdomshopen og deira aktivitetar
|
Det va' sòme som bibjynte mæ ungdómæ mæ same da våre konforméra.
|
|
|
bigló
|
|
|
sjå nøye på
|
Gútan vorte så biglódde si' da gjinge så rart klædde.
|
|
|
bigríne
|
|
|
gjere narr av
|
Eivind bigrein 'an Ånund fordè 'an ha' fare gali.
|
|
|
bigrinen
|
|
|
latterleggjord
|
Såvi varte bigrinen si' an samla på gamle tóbakksøskju.
|
|
|
bihytte
|
|
|
passe på, take vare på
|
Eg hèv' 'kji róm ti' bihytte alt. Kòsi sku mi bihytte detti?
|
|
|
bik
|
|
|
bek
|
Bik, bikatrå'e, biksauma; bik trunge da ti' mangt førr'e.
|
|
|
bika heili
|
|
|
klisterhjerne, ha lett for å minnast
|
Da fortålde at gamle-Jón Ròtunn ha' bika heili; ha' 'an lèse nòkå ei gong, så sat det.
|
|
|
bikanta
|
|
|
oppfinnsam, ikkje rådlaus
Sjå også bekant'e (V).
|
Gýrí æ så bikanta å kånstig mæ alt 'u gjèri.
|
|
|
bikant'e
(V)
|
|
|
oppfinnsam, lett for å finne på ein god idé
Sjå også bikanta.
|
Gýrí va' så bikant mæ alt dèt 'u gjåri.
|
|
|
bikatrå'e
|
|
|
bekatråd
|
Skómakaren brúka bikatrå'e itt an sauma skó.
|
|
|
bike di på
|
|
|
"det kan du vere sikker på!"
|
Du kan bike di på at mi få bót, sò som mi have parkéra hèra!
|
|
|
bikengjili
|
|
|
demon
|
"Din bikengjili!" húva Taddeiv ti' 'ó Knút.
|
|
|
bikhúve
|
|
|
tjøreblanding på hovudet til småborn (råd mot utslett)
|
Eg trúr mi ljóte leggje på a bikhúve mót skurvæ.
|
|
|
bikmørk'e
|
|
|
bekmørk
Somme seier "bikmyrkt" eller "bikmjørkt".
|
Det va' bikmørkt å sílregn då da kóme heim'tt' av heiinn.
|
|
|
biksaum'e
|
|
image
|
eldre skisko
|
Eg líka bæri å hoppe mæ biksauma 'ell mæ dei nýmótens hoppstivló.
|
|
|
biksi
|
|
|
1. jernplugg til å feste tømmerstokkar ved tømmerkøyring (bein plugg, med hol til lekkje)
2. storkar, kakse
|
1. An biksi héldt filnare 'ell an hakji i stokkjæ.
2. Bjørgúv va' biksen i Òveinang, mæ mykji skóg'e å nóg av pæninge.
|
|
|
biksvårte
|
|
|
farge svart
|
Eg held'e ti' i kjeddaræ å biksvårtar gåni mitt.
|
|
|
bikundeleg
(H)
|
|
|
oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver
Sjå også bikundelèg'e (V), konstig'e og hag'e.
|
Den bikundelegari av da va' Eirik.
|
|
|
bikundelèg'e
(V)
|
|
|
oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver
Sjå også bikundeleg (H), konstig'e og hag'e.
|
Svein va' den bikundelègasti av da. Hú æ bikundelèg ti' å kåme på det.
|
|
|
bikåme
|
|
|
få, få tak i
|
Kòri hèv' du bikåme dei greie leirstivlan?
|
|
|
bikåri
|
|
|
1. ver
2. person med mange rare påfunn
3. gammaldags lang omn (omnsponnâ var så vid at dei elde på henne og koka kaffi i ei skòre)
Sjå også veir'e og høyveirsbikåri.
|
1. "Kví laut den bikåren stange meg", sa Salmund, då 'an fekk a puff i fuí.
2. "Den bikåren finn'e på så mangt rart!", sa Rannei om 'an Nils.
3. "Kan eg få kaupe bikåren din, 'an æ vel 'kji så fælt rusta?", spúre Torgrím 'an Nikelos.
|
|
|
bil
|
|
|
bel, stund
Sjå også beite og òte.
|
Sit nå a bil ti', sa Jórånd.
|
|
|
bílhús
|
|
|
garasje
|
I bílhúsæ æ der straum'e ti' ljós å ti' motórvermari.
|
|
|
biljett'e
|
|
|
billett
|
'U kaupte si biljett'e mæ tókjæ ti' býn.
|
|
|
bílstadd'e
|
|
|
garasje for bil
|
Sòme seie bílstadd'e i staden for bílhús.
|
|
|
bilåten
|
|
|
stappmett, godt forsynt
|
Nò æ eg så bilåten at eg vinn'e alli ète mei'.
|
|
|
binde
|
|
|
1. binde
Sjå også bendi.
2. bruka i uttrykket binde í.
|
1. Inkji bitt hesten i brunnsråtâ! Bindi strottan nòkå hardare!
2. Torjús batt í an nýslípa ljår'e, men stei'hoggje a líti bil ett'å.
|
|
|
binde í
|
|
image
|
1. uttrykk bruka om det å feste ljåen til orvet
2. binde fast ting i klyvmeisan
Sjå også binde.
|
1. Ti' å binde í brúkar eg a leirreim å a einérspite.
2. An lýt binde klyvmeisan så fast å stramt at det an hèv' i klyvinn inkji fær lée si.
|
|
|
binde lodda
|
|
|
nålebinding; spesiell teknikk for å lage lodda
|
Gýró va' ti England å lære engjilsmennan å binde lodda.
|
|
|
binde ó'
|
|
|
1. ta ut ljåen frå orvet
2. løyse klyvmeisan
|
1. Nò æ ljåren så skjemd'e at eg lýt binde ó'.
2. Vi' du hjelpe mi å binde ó' denne klyví?
|
|
|
bindingsnåvåri
|
|
|
stor bygningsnavar, stavbandsnavar
|
Hèv' du ein ell' tvei bindingsnavra?
|
|
|
bindøks
|
|
|
lett tømmermannsbile (bruka til å spretthogge eller berkje med)
|
Ti' å spretthogge an stokk'e æ det best'e å brúk' a bindøks.
|
|
|
bingji
|
|
|
binge (bruka td til flatbraud, korn, poteter)
|
Denné bingjen, som ska' vèr' ti' brau, æ inkji músefrí'e.
|
|
|
bírebjødde
|
|
|
syngjande bjølle (laga av messing)
|
Bírebjøddun kan an høyre langt, om ljóden inkji æ så håg'e.
|
|
|
birgjen
|
|
|
person eller dyr som et endå om det ikkje er den beste maten
|
An må vère birgjen om an èt'e mygla stump'e.
|
|
|
Birgjit / Bergjit / Bjirgjit
|
|
|
Birgit
|
Birgjitt hèv' vurte gåmó nò.
|
|
|
bírhani
|
|
|
tappekran
|
Du lýt få a ný pakning i bírhanâ, det drýpe så.
|
|
|
birkje
(V)
|
|
image
|
tappe bjørkesaft frå bjørk
Sjå også birkji og renne birkji (H)
|
Fysst èg birkjer, så bòrar eg hòl gjænom bjørkeborkjen, klemmer fast a slòk av blèk å sèt'e a flaske nédundi, néd'å jórdinn. An kan au skjère av a grein, å hengje på a flaske for å samle opp birkjen.
|
|
|
birkji
|
|
image
|
bjørkesaft
Sjå også: renne birkji (H) og birkje (V).
|
Birkjen æ nòkå sǿt'e, å gó'e å drikke, tikje sòme.
|
|
|
birri
|
|
|
1. tverr person (vrangpeis)
2. borre (arcticum lappa)
|
1. 'An vill' alli låne mi pæninge, den birren. 'An glór som an birri.
2. Birran hengje sikkå létt i klæin.
|
|
|
bisett'e
|
|
|
1. svært ivrig
2. leie til
|
1. Pusi æ plent bisett'e ti' å opp'å kjykkenbenkjen.
2. Lefsun våre så bisette ti' mygle itt da vorte lagde n'i barkekjèri, så mi laut leggje nòkå midjom leivó.
|
|
|
bisk'e
|
|
|
vere ram til, ha hang til
|
'An va' bisk'e ti' setje seg fysst ingjen såg 'an.
|
|
|
bísne
|
|
|
stire med stor interesse, undre seg
|
Da bísna at alli Òlav øyelâ seg, som 'an martéla seg ti'.
|
|
|
bisse
|
|
|
bysse i svevn (om born)
|
Itt 'an hèv' det ampi, æ det hǿgt å have 'æ Góme ti' bisse bonnó.
|
|
|
bissmål'e
|
|
|
bismarvekt (stongvekt)
|
Bissmålen vóg i pund.
|
|
|
bit
|
|
|
bruka i samband med å skildre kor kvass td ein kniv eller ljå er
|
Der æ godt bit i dei nívæ!
|
|
|
bíte hòvúdi av skomminn
|
|
|
svært negativt uttrykk om person som ikkje bryr seg lenger om han gjer det han ikkje burde gjere
|
Hèv' an bíte hòvúdi av skomminn, så gjèr' an létt oppatt'e det an inkji ha' sillt gjårt ell' sagt.
|
|
|
bíten
|
|
|
plutseleg mykje spyttproduksjon i munnen; bruka berre i bunden form eintal (magen set i gong spyttproduksjon, men væska kjem ikkje frå magen)
Sjå også brjósvée.
|
Fysst an fær bíten, æ an inkji plent gó'e i magâ.
|
|
|
bíteskjíe
|
|
|
vertikal stolpe som vert driven inn i spor i enden av laftestokkane (i døropninga, for å halde desse på plass, og som også går inn i gròp i den øvre og nedre stokken i døropninga)
|
Bíteskjíun halde stokkó i dynneopningjinn på plass.
|
|
|
bitgogn
|
|
|
kvass reiskap
|
Bitgogni lýt an slípe ti' eggja å brýne mæ a fínt brýni.
|
|
|
biti
|
|
|
1. bløytt lefse eller flatbraud med smør
Sjå også brau, bíebiti, blaut'e biti, bòren biti, bæse biti, jasebiti, kjinnebiti, klingsbiti, kveldsbiti, lúsebiti og øyktebiti.
2. hjørnetann
3. stovebjelke; stor tverrbjelke mellom sideveggene i ei årestoge. I stover med to bjelkar får den eine eit anna namn: "Biti" om den bakaste og "rond" om den fremste.
|
1. Høyskógsmennan ha allstǿtt mæ sikkå bita mæ smø̀r å ost'e.
2. Eg verkte i dei hǿgri bitâ.
3. Biten æ røykròkjen å gjyvutte.
|
|
|
bitjinn
|
|
|
stål til eggverktøy
|
Mýrmalmen gav godt bitjinn.
|
|
|
bitrúdd'e
|
|
|
1. til å stole på, påliteleg
2. ikkje til å stóle på
|
1. I an butikk'e ell' a forretning lýt an have bitrúdde fókk.
2. 'An æ bitrúdd'e ti' å stèle, for 'an hèv gjårt det førr'e.
|
|
|
bitutt'e
|
|
|
merke i huda etter loppebit
|
Eg kleiar så att'å ryggjæ; vi du klå meg, Mamme, eg æ så bitutt'e.
|
|
|
bítå
|
|
|
frukost (kl. 5.00 - 5.30 frå gamalt av)
|
An kan bíe lengji ett' a godt bítå.
|
|
|
bivresús
|
|
|
kalvesus (også for moro bruka om gelé)
|
Det æ godt mæ bivresús på stumpesivunn.
|
|
|
bjalkehoggari
|
|
|
tømmerhoggar
|
Bjalkehoggaran æ fæle ti' ète.
|
|
|
bjalkekjøyrari
|
|
|
tømmerkøyrar (med slodde)
|
Bjalkekjøyraren laut hav' gó'e hest'e.
|
|
|
bjalkeskòt
|
|
|
bratt bakke som vart bruka til å rinde sevla tømmerstokkar ned (gjerne for bratt til å køyre med hest)
|
Bjalkeskòti va' ísa, så stokkan fór' som a rit n'igjænom.
|
|
|
bjalkeslodde
(H)
|
|
image
|
hestereiskap bruka til å køyre tømmer eller ved med
Same tyding som bakslodde.
Sjå også bakslodde og slodde.
|
Fysst an kjøyrer vé'e å det æ mykji útfyri, brúkar an barre bjalkeslodde.
|
|
|
bjalkeslæpe
|
|
|
tømmerslepe (der ein dreg tømmer)
|
Bjalkeslæpâ va' så brott at eg laut vreiste.
|
|
|
bjalkji
|
|
image
|
1. berebjelke i eit bygg
2. tømmerstokk
|
1. Kjø̀ti varte turka på stava oppunde bjalkó i stògunn.
2. Såvi laut sevle kverr bjalkjen.
|
|
|
bjóe âv
|
|
|
1. takke nei (td mat, drykk eller betaling)
2. å ikkje ha lyst på meir mat eller drykk
Sjå også bjóe imót.
|
1. Eg bau' âv då Ånund kåm mæ ǿlboddâ. Gunnúv bau' av, 'an ville 'kji have nåkå bitaling.
2. Æ an mett'e så lýt an barre bjóe âv.
|
|
|
bjóe imót
|
|
|
1. ikkje ha lyst på mat
2. ikkje kjennast rett
Sjå også bjóe av.
|
1. Det bau' imót å ète sói sauekjø̀t som va' steikt.
2. Det bý'e mi imót å take bitaling fysst eg hèv' gjårt sò líti.
|
|
|
bjóe ti'
|
|
|
1. by noken slagsmål eller tvekamp
2. "bjode seg til" (men ingen reaksjon)
|
1. 'An bau' 'ó ti', men Taddeiv tóre alli.
2. Bílen min bau' alli ti' vi' starte i dag.
|
|
|
bjóe vóndt
|
|
|
svare nokon med trugsmål
|
Gunnår bau' vóndt, å ville dengje 'an Åni.
|
|
|
bjór'e
|
|
image
|
bever
Sjå også bjórstemm'e og bjórhús.
|
Bjóren stýver å stemmer mykji i Finndalæ.
|
|
|
bjórebrand'e
|
|
|
trestubb som bjoren har gnaga borken av
|
Bjórebrandan æ greie elle mæ fysst an vi' steikje si fisk'e.
|
|
|
bjóreslæpe
|
|
|
"slæpe" der bjoren har drege tregreiner
|
I Finndalæ va' der mang' a bjóreslæpe.
|
|
|
bjórestýv
|
|
|
tre som er stývt av bever
|
Der va' fullt mæ bjórestývi innmæ bjórhúsi.
|
|
|
bjórhús
|
|
|
beverhus
Sjå også bjór'e og bjórstemm'e.
|
Der æ tvau bjórhús i Grípemóbekkjæ.
|
|
|
bjórspæk'e
|
|
|
spæk'e som ligg att etter trefellinga til beveren
|
Ròn i rundt den bjørkjí som bjóren mest'e ha' naga âv, va' der fullt av bjórspækji.
|
|
|
bjórstemm'e
|
|
|
beverdam
Sjå også bjór'e og bjórhús.
|
Sjå den bjórstemmen! Mæ Heddestøyl æ der så stór'e an bjórstemm'e, at skógjen ikring hèv' daua.
|
|
|
bjórvé'e
|
|
|
tre som beveren har felt (og han har oftast gnaga av borken)
Sjå også vé'e.
|
Det låg så mykji bjórvé'e ette strendó at mi samla det å tóke det mæ åkkå heim'tt'e.
|
|
|
Bjúg / Bjúg'e
|
|
|
Bjug
|
Bjúgan fare ti' vare sjella nò.
|
|
|
bjúg'e
|
|
|
bøyg
|
Der æ an bjúg'e 'å bandfestæ. An lýt have rétt'e bjúg'e på slé'emeió.
|
|
|
bjúg'e
|
|
|
krumbøygd
|
Haddvår æ så bjúg'e nò ette alt sliti 'an hèv' havt gjænom lívi.
|
|
|
bjúgleitt'e
(H)
|
|
|
framståande munn og nase og tilbaketrekt panne
|
Det æ sjella sjå bjúgleitte fókk.
|
|
|
bjúgnasa
|
|
image
|
bøygd / krum nase
|
Pål æ så bjúgnasa, det æ så fræmindsklegt.
|
|
|
bjus
|
|
|
utydeleg tale, låg tale
|
'U tala så lågt, det va' barre nåkå bjus.
|
|
|
bjuse
|
|
|
tale utydeleg, med noko attknipen munn
|
'An bjusa å tala så eg høyr' alli ko 'an sa.
|
|
|
bjusen
|
|
|
utydeleg tale
|
Gunne va' så bjusí at eg ha' vóndt for å skjø̀n' 'æ.
|
|
|
Bjynn
|
|
|
Bjørn
|
Ko Bjynn ha' gjårt gali då 'an tók ti' skots, veit inkji èg.
|
|
|
bjynn'e
|
|
image
|
1.bjørn
Sjå også vetlé'e og húnebère
2. høvel med 2 handtak
3. lekkjestrammar
4. stor og sterk person
5. kloss mellom stokkane i ein tømmerbygning
|
1. I gamle dage va' bjynnen a fæl plåge.
2. An bjynn'e, 'ell bjynnehǿvili va' skjót'e å hǿvle stògetimr mæ.
3. På framsloddunn lýt an júre mæ bjynn'e, an fær godt vègetak då.
4. Bjúg æ an bjynn'e.
|
|
|
bjynne
|
|
|
sprengje stein ved å leggje dynamitten på steinen, utan å bore hol
|
Stundom kan an vèr' heldig'e mæ å bjynne, men jamt kan det vare mislykka.
|
|
|
bjynnebòke
|
|
|
myrgras i runde tuver på heia (scirpus caspitosus)
|
Trú om búskapen èt'e bjynnebòke?
|
|
|
bjynnedrag
|
|
|
kronisk hovudsjukdom hjå hest (hesten reiar att og fram med framkroppen)
|
Denné hesten må hav' fengje bjynnedragji!
|
|
|
bjynnehǿvili
|
|
image
|
høvel med to handtak
|
An bjynn'e, 'ell bjynnehǿvili va' skjót'e å hǿvle stògetimr mæ.
|
|
|
bjynnekamb'e
|
|
|
bjørnkam (Blechnum spicant), bregneart i sisselrotfamilien
|
Bjynnekamben æ grǿn'e heile vetren.
|
|
|
bjynnelamp'e
|
|
|
bjørnelabb
|
Bjynnelampen æ spélèg'e.
|
|
|
bjynnelås'e
|
|
|
innvendig lòke til å låse opp med utanfrå (bruka i lopt og búr)
|
I Oppistogsloptæ æ der bjynnelås'e.
|
|
|
bjynnestræti
|
|
|
veg der bjørnen ofte ferdast
|
I Finndalæ æ der fleire bjynnestræti.
|
|
|
bjødde
|
|
|
bjølle
|
An høyre godt bjøddun itt sauin kåm' heim'tt'e av heiinn. Fysst bjøddâ lýer fysst kjýrí jórtar, kaddar bjøddâ på regn.
|
|
|
bjøddeblóm'e
|
|
|
blåklokke
|
Der va' mykji bjøddeblóm'e òvenat stògehúsó.
|
|
|
bjøddeklavi
|
|
|
halsklave til å hengje bjølla i
|
På bjøddeklavâ stend'e namni å adressa 'å eigaræ.
|
|
|
bjøddereim
|
|
|
reim til å feste bjølla til klaven
|
Eg hèv' tvæ gamle bjøddereima heimi.
|
|
|
bjøddeskraml
|
|
|
sterk lyd frå bjøller frå mange dyr
Ordet vert også bruka som hankjønnsord (bjøddeskraml'e).
|
Der æ såden bjøddeskraml oppi líinn at sauin måg' have vorte ræda.
|
|
|
bjǿre
|
|
|
binne
|
Bjǿrun æ kallège fysst da hav' unga.
|
|
|
Bjørgúv/Bjørgúvi
|
|
|
Bjørgulv
|
Bjørgúv Holæ hèv' laga programmi ti' desse internettsí'unn.
|
|
|
bjørgúvsponne
(H)
|
|
|
omnsponne under omnsdøra der ein kunne setje kaffikjelen for t.d. å halde han varm
|
Órdi bjørgúvsponne kjæm'e av ó Bjørgúv Uppstad, kjempekaren.
|
|
|
bjørk
|
|
image
|
1. pyntebroderi av kvitt perlegarn på setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege
2. bjørk
|
1. Der æ seks sting, tvau ti' vístri å tvau ti' hǿgri å tvau i midjom, i a bjørk.
2. Bjørkjí kan brúkast ti' mangt: Imnetré, taknævra, garving, tæga, vidju, fór, å mangt anna.
|
|
|
bjørkefút'e
|
|
|
bjørkekvist til å pryle ungar med
Sjå også stong.
|
Fysst ungan finge sjå bjørkefúten, då vorte da spake.
|
|
|
bjørkekryml
|
|
|
krokete og vridd småbjørk
|
Der va' så mykji bjørkekryml, det va' mæden mi kóme fram.
|
|
|
bjørkemål
|
|
|
"svært gammalt setesdalsmål"
|
"Di gamle sætisdalsmåli va' runni ó' dei gamle bjørkemålæ", sa sòme.
|
|
|
bjørkerysl
|
|
|
småbuskar av bjørk
|
Bjørkerysli held'e på snjóren så 'an inkji fýk'e âv i vindæ.
|
|
|
bjå
|
|
|
oppdyrka jordteig
|
Mange stadnomn kunna fortelje om bjå: Bjåne, Bjålí, Bjådal, Bjåmidjom å Líbjå.
|
|
|
Bjåí
|
|
|
Bjåen (gardsnamn i Bykle)
|
Bjåne æ evsti garen i Sætisdal.
|
|
|
bjåslí'e
|
|
|
hissig etter å kome inn på innmarka for å beite (om husdyr)
|
Snillesau æ sò bjåslí'e at eg trúr mi barre ljót' slakt' 'an.
|
|
|
bla'
|
|
|
blad (td vekeblad)
|
Kòri hèv' du gjårt av adde bló'ó som mi finge i gjår?
|
|
|
bladd'e
|
|
|
utvalt (det beste)
|
Detti timri æ bladt, kvistlaust å stórt.
|
|
|
bladde kara
|
|
|
utvalde karar
|
I a fótballag æ det barre bladde kara.
|
|
|
bladre
|
|
|
tale fort og utydeleg
|
'An bladra å tala så eg skjø̀na 'kji ko 'an sai.
|
|
|
blake
|
|
|
1.smelle, skyte, kaste td snøball
2. arbeider og strever med liti framgong
|
1. Da blaka å skute.
2. da blaka med dessa buinn men det tottest alli mone a grand
|
|
|
blakk'e
|
|
image
|
1. gulbrun farge; bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt
Sjå også músutt'e, blår'e og borkutt'e.
2. pengelens
|
1. Tór hèv' enn blakk'e hest'e.
2. Tór varte blakk'e då 'an kaupte hesten.
|
|
|
bla'naut
|
|
|
eit utvalt storfe (eit sers godt naut)
|
Denne kvígâ æ a bla'naut.
|
|
|
blande fænår'e
|
|
|
blande småfe frå ulike eigarar
|
Mi gådde alli ât førr'ell mi blanda fænår'e mæ víkan i dag.
|
|
|
blank'e
|
|
|
ublanda, rein (bruka om metall)
|
'An laga det av blank'e kåpår'e.
|
|
|
blarr'e
|
|
|
1. fremste delen av tunga
2. lyden som sauen lagar (å blarre, blækte)
|
1. Èg vi' ète blarren, for den æ best'e.
2. Eg høyre enn blarr'e, så sauen må vère nérhendeleg.
|
|
|
blarre
|
|
|
breke, lyden som sauen lagar
Sjå også blækte og blarr'e.
|
Sauin blarre fælt itt an skjil'e lombí frå moiró om hausti.
|
|
|
blase
|
|
|
prate tull
|
Hakji blasa å rǿa.
|
|
|
blaskre
|
|
|
1. plaske i vatn; t.d. i badekar eller ute
2. rote i papir eller aviser slik at det vert mykje lyd
|
1. Ungan tótte så gama blaskre i vatnæ mæ da lauga sikkå.
2. Du tar 'kji blaskre sossa mæ avísunn; mi sjå på fjernsýn!
|
|
|
blaskre kvé
|
|
|
lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)
|
'An héldt tunne nævreflak 'pive ellæ, å da krulla sikkå å smelta, di varte kadda å blaskre kvé.
|
|
|
bla'teig'e
|
|
|
utifrå god slåtteteig
|
Slåttâ 'punde Åsæ æ plent enn bla'teig'e.
|
|
|
blaug'e
|
|
|
blyg, unnséleg, sjenert
|
Den jenta va' så blaug at eg fekk inkji a einaste órd útav 'enni.
|
|
|
blauglèg'e
(V)
|
|
|
virkar tilbakehaldande
|
Ungan våre blauglègare førr'e 'ell da æ nò.
|
|
|
blaut'e biti
|
|
|
bløytt flatbraud med smør rulla saman
Sjå også biti.
|
Blaut'e biti mæ mykji kvítost'e æ nauendi godt.
|
|
|
blaut'e kjakji
|
|
|
klem (frå born)
|
Ungan gåvest blaut'e kjakji då da skjúldest.
|
|
|
blautgrjót
|
|
|
kleberstein
Somme seier "blautegrjót".
|
I Blåsteinsånæ mæ Bjynnevatn æ der blautgrjót.
|
|
|
blautmerkt
|
|
|
blaut myr der det er veg over
|
Hestan æ ræde å gange dèr det æ blautmerkt.
|
|
|
blé
|
|
|
1. velje
2. bla; t.d. i ei avis eller bok
|
1. Eg hèv' blétt mi út stórvaksi timr ti' dei nýe húsó mí.
2. Eg hèv' blétt fórt igjænom Sætisdǿlen.
|
|
|
bleie
|
|
|
kinnplagg som er utsauma som ei drègjilshúve
|
Den gamle bleiâ eg hèv' heimi hèv' Góme brúka då 'u va' enn reivungji.
|
|
|
bleikjetíd
|
|
|
tid når det er godt å bleikje tøy (td lin og vadmål; særleg om våren, men også om hausten)
|
Lavrans rulla vadmåli út 'å voddæ, mæ den beste bleikjetídí va', om våri.
|
|
|
bleikjeveir
|
|
|
når det er regn og sol om einannan (i slåtten; bruka berre i eintal)
|
Detti va' a leitt bleikjeveir, nò som høytti va' så grǿnt å gó'slegt; å mest'e tjurrt.
|
|
|
blèk
|
|
|
1. blekk til å skrive med; bruka berre i eintal
Sjå også blèkhús.
2.blekk (tunn metalplate)
|
1. Førr'e skríva fókk mæ blèk; nò æ det helst'e tjurrblèk å kúlepenni fókk skríve mæ.
2. Bylgjeblèkplatu æ gjåre av blèk.
|
|
|
blèkhús
|
|
image
|
blekkhus, lita flaske til å ha blekk i, i bruk før ca. 1960.
Sjå også blèk.
|
I dei pultó som mi ha' på 50-talæ va' der a hòl i platunn ti' å setje blèkhúsi n'í.
|
|
|
blekk'e
|
|
|
1. vindkast
2. røyksky som slår inn i romet, frå omnen
3. noko uventa som skjer, sjukdom / motgang
4. blink, skyteskive (H)
5. slag mot kroppen
Sjå også blekkje.
|
1. Der va' alli an blekk'e på vatnæ, så fiskjen vill' alli bíte.
2. Det kåm an blekk'e néd omnspípâ så stògâ varte fudd av røyk'e.
3. 'An fekk an blekk'e då húsí brunne.
4. Da drive å skute på blekk'e.
5. 'An fekk an blekk'e å seig ihóp.
|
|
|
blekkje
|
|
|
1. blinke, merke tre som skal hoggast
2. slå inn i romet gjennom omnen (om vind)
3. slå, kaste
Sjå også blekk'e.
|
1. Skógbrúkssjæfen blekkte i tynningsfeltæ i Kanalíinn.
2. Det æ leitt fysst det blekkjer i omnæ.
3. Der va' så svikhålt, å så blekkte det meg 'å ryggjen, så eg sló meg i hòvúdi.
|
|
|
blekkje leiven
|
|
|
lyfte og lufte leiven før ein steikjer lefser eller flatbraud
|
An lýt blekkje leiven fleire vendu førr'ell an legg'e 'an på takkâ.
|
|
|
blekkje ti'
|
|
|
slå til
|
'An blekkte ti' 'ó alt det 'an vann.
|
|
|
blekkjestein'e
|
|
|
steinhelle på kant i åren, mot døra
|
Blekkjesteinen gjère ti' at det inkji blekkjer frå dynninn itt 'o stend'e oppi.
|
|
|
blekkji
|
|
image
|
1. blad på planter
2. blad av metal (td messing eller jern)
3. kvitt pyntebroderi som ser ut som eit lite blad (på setesdalsbunaden; både den mannlege og den kvinnelege)
|
1. Seinhaustis dette blekkjí av tréó. I båneskúlâ samla mi blekkji å turka da.
2. Da kunna pynte kjýklavan mæ blekkji. Hèv' du fengje tak i blekkji?
3. Der æ fíre sting ti' hǿgri, å trjú ti' vístri i a blekkji.
|
|
|
blekksmé'e
|
|
|
blikkslagar
|
Blekksmé'in gjèr' dropprennu av blèk.
|
|
|
bléme
|
|
|
blemme
Sjå også lygjebléme.
|
Aslak brende seg så 'an fekk blému 'å adde fingó. Lars fekk tídt vassblému itt an raka høy.
|
|
|
blendebrev
|
|
|
Blendepapir. Under andre verdskrigen vedtok okkupasjonsmakta (tyskarane) ei lov om at det var ikkje lov å ha lys i vindaugo når det var mørkt ute. Difor var det i "blendebrev" i handelen slik at ein kunne ha ljos inne. "Blendebrevet" vart kjøpt i metervis, og det var vanleg at ein tilpassa dette som gardin til glaset, med ei trestong i kvar ende, og denne blendingsgardina vart hengd opp om kvelden og teken ned om morgonen.
Sjå også brev.
|
Fókk skjø̀na inkji kofyri da laut brúke blendebrev hèra som det va' langt midjom fókk.
|
|
|
bleng'e
|
|
|
vassaktig væske som ligg under ostemassen i sur mjølk
(faren øvst, ostemassen i midten og "blengjen" nedst)
Sjå også fari.
|
An kan drikke mjåkkjí om der æ nåkå bleng'e í.
|
|
|
blengsetje seg
|
|
|
når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)
|
An laut rǿre i mjåkkjinn an ha' slègje ihóp om våri, så 'u inkji blengsette seg.
|
|
|
blengsett
|
|
|
når kabrettâ har skilt seg (gjeld "kabrette" og surmjølk)
|
Fysst den súre mjåkkjí hèv' blengsett seg, lýt an fløyte blengjen av, så mjåkkjí vare drikkandi.
|
|
|
blèse
|
|
|
panne
|
Nò heng'e håri langt n'i blèsa, så nò lýt du klyppe deg!
|
|
|
blèseband
|
|
|
reim som går over panna på hestegrima / bikselet
|
Sòme pynta blèsebandi på stassilâ.
|
|
|
blèsebein
|
|
|
pannebein
|
Snæri fekk a slag i blèsebeini så 'an úvita.
|
|
|
blèseberr'e
|
|
|
bunadplagget dregje høgt opp på panna (om kvinner, rekna som ugreitt; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også blèse.
|
'U va' blèseberr, den nýe kånâ i Heimigâ.
|
|
|
blèsepligg'e
|
|
|
1. pigg i slaktevåpen (slår hol i panna på td ein gris)
2. vond, snappsinna
|
1. Gófa hèv' enn gåmål'e blèsepligg'e liggjandi.
2. Blèsepligga æ det inkji úvandt hav' mæ å gjère.
|
|
|
blídkast
|
|
|
verte blid att
|
Borgjill blídkast då 'u høyre at dèt Svein ha' sagt va' 'kji vóndt meint.
|
|
|
blídke
|
|
|
gjere blid, gjere blidare
Sjå også blidke seg.
|
Det blídka 'an fælt då 'an såg 'an ha' vunni i Lóttó.
|
|
|
blídke seg
|
|
|
verte blid
|
Da blídka sikkå då da finge mat'e.
|
|
|
blidr
|
|
|
fargar som er urolege eller glitrande; bruka berre i eintal
|
Fysst an hève fillí antenne æ det jamt blidr i fjærnsýnæ.
|
|
|
blidre
|
|
|
1. glitre
2. vondt å sjå på, t.d. urolege, sterke fargar
|
1. Det blidrar så i vatnæ.
2. Det blidra i augó, det va' så blonk a sól å så kvít'e snjór'e.
|
|
|
blidren
|
|
|
uroleg, glitrande synsinntrykk
|
Eg tikje løyesaumen din æ helst'e for blidren!
|
|
|
blídsklèg'e
(V)
|
|
|
blid utsjånad
|
Den blídsklègji Gunnåren varte allstǿtt så godt líka.
|
|
|
blike
|
|
|
bleke
|
Blika gjekk fyre kraftútbyggjingjinn alt oppat Hallandsfossæ.
|
|
|
blikne
|
|
|
bleikne
|
Høytti hèv blikna ette ringsbøygjâ. Lauvi bliknar om hausti.
|
|
|
blikre
|
|
|
blinke, glitre
|
Det blikrar i lauvæ.
|
|
|
blinde
|
|
|
jernplate til å setje mot omnsdøropninga
|
Du lýt setje blindâ mót omnæ så det inkji neistar fram 'å tili!
|
|
|
blindekling'e
|
|
|
kling'e som vart lagd i hop med smøret på innsida
|
Fysst smø̀ri inkji sýnti, varte det kadda blindekling'e.
|
|
|
blindetjug
|
|
|
barneleik (liknar bomme å leite / løyne å leite; den som skal leite vert blinda og skal prøve å få tak i dei andre som er med i leiken)
|
Fysst mi leika "blindetjug" på heiinn, héle mi helst'e ti' i fjósæ.
|
|
|
blindgòte
|
|
|
gate der det ikkje er hol (på bunad for kvinner; til pynt)
|
Blindgòtun vare brúka på búnadsskjortunn.
|
|
|
blindgraut'e
|
|
|
graut utan smørauga; bruka berre i eintal
|
Det æ alli godt mæ blindgraut'e.
|
|
|
blindingji
|
|
|
1. molteplante på det voksterstadiet at bekarblada ennå ikkje har opna seg
Sjå også glåpari, graskårt'e og kårt'e.
2. ein slags klegg (chrysops relictus)
3. blind person
|
1. Du må inkji plukke blindinga, for dei vi' alli mogne.
2. Blindingan æ létte å slå i hèl si' da æ så gålause.
3. Det æ stygt å kadde blinde fókk for blindinga.
|
|
|
blindtròta
(V)
|
|
|
svært trøytt, heilt utsliten (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også kavtròta, tròta og tròte.
|
Det va' 'kji unde da våre blindtròta då da kóme heim'tt'e av heiinn, mæ tunge kassa å lang'e vèg'e.
|
|
|
blódarm'e
|
|
|
blodfattig (låg blodprosent)
|
Da vorte tídt blódarme av einsídig'e kost'e.
|
|
|
blódbògji
|
|
|
samla blodsprut (som når ein skjer over ei pulsåre)
Sjå også bògji.
|
'An trefte bjynnen i bringâ så blódbògjen stód.
|
|
|
blódfæsl
|
|
|
bandasje til å stoppe ei bløding
|
Fysst blǿingjí hèv' stansa, lýt 'an sipte blódfæsl.
|
|
|
blódhogge
|
|
|
årelate
|
Fyrr' i tí'ínn blódhoggje da fókk som råd mót mange sjúkdóma.
|
|
|
blódkomle
|
|
|
komle laga av blod og mjøl
|
Det æ sjella fókk ète blódkumlu i dag.
|
|
|
blódpýsse
|
|
|
blodpølse
|
'An varte rau'e som a blódpýsse.
|
|
|
blódslivr
|
|
|
klump av størkna (levra) blod
|
Reisdýri ha' dutte útiv' bergji å låg i blóslivrinn i úrinn undi.
|
|
|
blódslonk
|
|
|
blodtrevl som hengjer seg på tvara (tvòrâ) når ein rører i blodet medan ein slaktar
|
An lýt rǿre i blódæ mæ same an hèv' rennt det av dýræ, så inkji blódslenkan livre sikkå.
|
|
|
blódstukkjen
|
|
|
blod under huda når ein har slått seg
|
Lidvår varte så blódstukkjen då den stóri steinen datt né'å fóten 'ass.
|
|
|
blódsyt
|
|
|
blodblanda væske som tyt fram frå sår
Somme seier "blódsýt".
|
'U fæsla seg då det kåm nåkå blódsyt dèr 'u ha' skadt si 'å handebakjæ.
|
|
|
blódteig'e
|
|
|
"betaling" eller "erstatning" for td drap (drapsmannen kunne då sleppe hemn)
|
D'æ lengji si' det hèv' vòr' tala om blódteigji.
|
|
|
blódtèven
|
|
|
når ein spring hardt og pustar så kraftig at det verkjer i halsen og ein får "blodsmak" i munnen.bruka berre i bunden form eintal og dativ.
Sjå også tèv'e
|
Eg sprang så fælt at eg fekk blódtèven.
|
|
|
blódtròg
|
|
|
stort "tretròg" til å samle blodet i når ein slaktar
|
Dú bóa lýt halde blódtrògjæ!
|
|
|
blódvassle
|
|
|
blod og væske frå sår
|
Der kåm mykji blódvassle frå såræ.
|
|
|
blódverk'e
|
|
|
sår som ikkje er betent
|
Der kjæm'e inkji våg'e ó' an blódverk'e.
|
|
|
bló'ge
|
|
|
få blod på seg
|
Det æ lyksi ti' bló'ge seg itt an slaktar.
|
|
|
blòke
|
|
|
1. "bukseloket" i den mannlege setesdalsbunaden (H)
2. dei ulike delane av bulen i kuftene til den kvinnelege setesdalsbunaden før dei er sydde saman
3. dei ulike delane av brúsdúkjen i den mannlege setesdalsbunaden, før han er sydd saman.
4. dei to delane i eit fantebuksepar
5. tøystykke av td vadmål
|
1. Blòkâ ska' helst'e vèr' alt oppat halsnappó.
2. Eg hèv' mynstr ti' adde blòkó.
3. Blòkâ att'å ryggjæ 'å brúsdúkjæ æ kvít.
4. Der va' barre tvæ blòku i a fantebuksepar.
5. Der æ tvæ blòku frammi i brúsdúkjæ.
|
|
|
blokkeklavi
|
|
|
bjølleklave med blokkar på (blokkane dingla som i ei lauvsylje)
|
Mi have barre ein blokkeklavi, å den gjeng'e Lauvrós mæ.
|
|
|
blóm'e
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
|
Blómen æ sauma midjom sylvbóró, midt 'å opplutæ.
|
|
|
blómelilje
|
|
|
lilje med blomeform (td heggelilje, liljekonvall, marihand)
|
Ungan plukka blómelilju å sette da i vatn midt på bóræ.
|
|
|
blonde
|
|
|
1. blanding (helst væske, td oppspedd sur mjølk)
2. blanding (td språkblanding)
|
1. Førr'ell da reiste 'å heií om sommåri tykka da kabrette, å fysst da sille bruke det ti' matvæte, blanda da kabrettâ mæ vatn ti' a blonde.
2. 'Er æ slig a blonde mæ úlíke talemål nò ti' dags.
|
|
|
blòte
|
|
|
"fyllekule" (ein eller fleire personar som drikk mykje alkohol over fleire dagar)
|
Det va' tungt for 'an Tarjei å på arbei' att'e ette dei fæle blòtunn 'an ha' havt.
|
|
|
blòte
|
|
|
når snøen vert våt og blaut så ein søkk igjennom, snøen "ber" ikkje lenger, dette skjer på vårparten; bruka berre i eintal
|
Det blòta så fælt at mi lute snú. Å blòte æ nòkå som snjóren gjèri, å blotne æ nòkå som mýrí gjèri.
|
|
|
blòti
|
|
|
svært våt og blaut snø (helst om våren)
Sjå også vårblòti.
|
Det kåm enn fæl'e blòti så fókk vorte faste mæ å kjøyre.
|
|
|
bludre
|
|
|
tale utydeleg med lite open munn
|
'U bludra så lågt at eg høyre alli ko 'u sa. "Inkji bludr sossa, tal så eg høyrer ko du sei!"
|
|
|
bluse
|
|
|
tale fort og utydeleg
|
Du må 'kji bluse sossa, eg forstend'e 'kji ko du seii.
|
|
|
blægje
|
|
|
drikke mykje og fort; for å sløkkje tørsten
|
'An blægja å drakk så eg tenkte 'an kunna var' ýlen.
|
|
|
blækte
|
|
|
breke; gjeld sau
Sjå også blarre.
|
Det må vère nåkå gali, for sauen hèv' blækta i heile dag.
|
|
|
blǿmandi
|
|
|
friskleg og raudleitt i andletet (mest bruka om jenter og kvinner)
|
"Dei blǿmandi kjinní du fyrr'e ha'i, no hav' da bleikna å tèkje ska'i" (gammal stevline).
|
|
|
bløyg'e
|
|
|
kile
Sjå også bløygje.
|
An kan brúke bløyg'e fysst an ska' kløyve stóre trékubba.
|
|
|
bløygje
|
|
|
bruke bløyg'e for å kløyve tre på langs
|
Du lýt nóg bløygje denné branden for å få kløyv 'an.
|
|
|
bløyte
|
|
|
søyledíkji på ein fǿrslevèg'e.
|
Fysst der æ bløytu ette vègjæ, då lýt an króke, så satt an kan.
|
|
|
bløyte
|
|
|
1. bløyte, væte
2. gjere rørd
|
1. 'U bløytte si brau å stelte si biti mæ smø̀r å ost'e.
2. "'Er æ inkji nåkå som bløyter som féla", sa spilemannen.
|
|
|
bløyte brau
|
|
|
helle vatn over flatbraudleiv
Sjå også brau.
|
Eg vi' stelle mi an gó'e ostebiti, å då lýt eg bløyte braui a bil fyri.
|
|
|
bløytt'e
|
|
|
sterkt rørd (kjenslemessig)
|
Mange vorte bløytte då da høyre immisæren i bé'ehúsæ.
|
|
|
blåbèrbuskji
|
|
|
blåbærlyng
|
Det æ gama plukke itt blåbèrbuskan' æ tunge av bèr.
|
|
|
blåhúve
|
|
|
lue til småborn (både gut og jente)
|
Blåhúvun våre av svårt vallmål å våre kanta mæ grǿnt.
|
|
|
blåklædd'e
|
|
|
folk kledde i mørk dress (gjekk ikkje i daleklæi)
|
Det va' vel helst'e svårte klæi da ha', dei som vorte kadda blåklædde.
|
|
|
blåklæi
|
|
|
dress som menn utanfor dalen bruka (ikkje bunad)
|
Da gjinge mæ blåklæi ottafor dalen.
|
|
|
blåkupte
|
|
|
stutt kufte av svart vadmål til kvinnebunaden i Setesdal (med løyesaum)
|
Blåkuptâ vare brúka ihóp mæ svårtestakk'e som kjyrkjeklæi ell' ti' anna fínt brúk.
|
|
|
blåmann'e
|
|
|
person utanfor Setesdal som gjekk "blåklædd'e"; altså utan bunad
|
Blåmennan, som gjinge blåklædde, skjúlde sikkå út fysst da kóme ti' dalæ.
|
|
|
Blåmannsbygd
|
|
|
bygder nedanfor Gullsmedmoen (ved Byglandsfjord, der ikkje folk gjekk i setesdalsbunad til dagleg)
|
Fysst an kåm út'å Blåmannsbygdí, såg an mæ ei gong at fókk dèr våre aila.
|
|
|
blåmi
|
|
|
stor mørkeblå sky
|
Blåmen kan varsle tóreveir.
|
|
|
blåmiltri
|
|
|
kar frå byen (blåklædd'e)
|
'An æ 'kji nåkå å brý seg om, denna blåmiltren!
|
|
|
blåmyse
|
|
|
tunn myse (myse: del av mjølka som blir att når ostestoffet er skilt frå)
|
Blåmysâ varte brúka i slåttæ om sommåri.
|
|
|
blånéa
|
|
|
skiftet mellom ne og ny måne
|
Denne vikâ æ det blånéa, men ti' hægjinn æ det ný.
|
|
|
blår'e
|
|
|
blå farge
|
Hesten æ helst'e kvít'e, men mi sei 'an æ blår'e, å mi kadd' 'an Blåren.
|
|
|
blåsari
|
|
|
skøyar med gode talegåver (betre i ord enn i gjerning)
|
Haddvår va' an fæl'e blåsari, som fann på mangt snódig, an kunna 'kji trú på alt 'an fortåldi.
|
|
|
blåse bústein'e
|
|
|
innbille seg at ein er gravid
|
Det hèv' hendt at kvendi hav' blåse bústein'e
|
|
|
blåstakk'e
|
|
|
stakk til brurebunad i Setesdal; også bruka av jenteborn opp til om lag 12 år ("blåstakk'e" og bórastakk'e er same stakken)
|
I blåstakkjæ æ der sylvbóru i staen for ei grǿn å tvæ raue lista.
|
|
|
blåstein'e
|
|
|
mørkfarga stein (td i bruk i kvernstein)
|
Blåsteina å syl'steina i kvinnó var' kadda heigjeitila.
|
|
|
Bóa
|
|
|
kjælenamn på smågut
Sjå også bóari og Titta.
|
"Snille min bóa, vi' du nå lýe".
|
|
|
bóari
(H)
|
|
|
kjælenamn på ein smågut
Sjå også Bóa og Titta.
|
Dèr stend'e der tvei snille bóara!
|
|
|
boddi
|
|
image
|
1. bolle
2. kveitebolle
|
'U sylte si i boddâ.
|
|
|
bó'fǿr'e
|
|
|
vere i stand til å bere bod eller gå med ei melding
|
Ungan turve 'kji vère så gamle før'ell da æ bó'fǿre.
|
|
|
bògestiddi
|
|
|
oppmura løynleg plass til å liggje på lur for å skyte reinsdyr med boge (helst i tronge klemstri og skar, ved dyregraver og liknande stader)
|
'Er æ ennå bògestiddi sòmestad, i heió.
|
|
|
bògji
|
|
|
boge
|
Ungan tikje gama å skjóte mæ bògji.
|
|
|
bògó
|
|
|
båe (mann og kvinne)
|
Da kóme bògó i líkfærinn. Eg trefte da bògó.
|
|
|
bógtaske
|
|
|
feittpute på bogen til hesten
|
Órâ kvíler inn'å bógtaskâ.
|
|
|
bók
|
|
|
bok
|
'An kåm heim'tte mæ bókó sundeleppa. Far snilt mæ bókjinn!
|
|
|
bòke
|
|
|
feittlaget på reinsdyr (bakarst på ryggen)
sjå også bòkerein'e.
|
Sòme tikje bòkâ æ det beste på reissdýrskrottæ.
|
|
|
bòke
|
|
|
1. ståke med, skuve på, gnu
2. bruka i uttrykket bòke seg fram.
Sjå også bòte.
|
1. Da bòka ti' da finge det ti'.
|
|
|
bòke seg fram
|
|
|
trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòke.
|
Gútan bòka sikkå fram i trengslunn.
|
|
|
bòkerein'e
|
|
|
feit og velfødd reinsbukk (som regel bruka om reinsbukk i tida før brunsten)
Sjå også bòke.
|
Æ du heldig'e mæ jaktinn kan du få an bòkerein'e.
|
|
|
bókgrind
|
|
|
bokhylle
|
A bókgrind hèv' fleire jeddi.
|
|
|
bókró
|
|
|
bokhylle (ofte med berre ein hjell)
|
Bókróí ha' jamnast'e barre ein jedd'e.
|
|
|
bóksamling
|
|
|
bibliotek
|
Eg mǿtt' 'ó Tjógjei i bóksamlingjinn. Bóksamlingjí æ òpí kverr dag'e.
|
|
|
boksi
|
|
|
boks (td hermetikkboks eller ølboks)
|
'An fiskar mæ enn boksi det hèv'e vòre fiskebolla í, å så hèv' 'an nulla enn lang'e sènetaum'e rundt.
|
|
|
bóktré
|
|
|
1. lese- og skrivestativ
2. treplate til å leggje på knea
|
1. Bóktréi hèv' visst fare sund'e; kan du stelle det?
2. Ånund fekk si a nýtt bóktré.
|
|
|
bóle
|
|
image
|
opphøgd sirkelforma del av bolesylje
Sjå også bólesýe.
|
Bólun i a bólesýe liggje rundt ytri kanten.
|
|
|
bòlen
|
|
|
opphovna
|
'U æ bòlí unde augó.
|
|
|
bólesýe
|
|
image
|
bolesylje (til bunadbruk)
Sjå også bóle og sýe.
|
Bólesýun æ jamt dei tyngste å mætaste av sýó.
|
|
|
bolne
|
|
|
1. hovne opp
2. leggje på seg
|
1. Fysst an hèv' kusmâ, då bolnar an opp i kjakó.
2. An hèv' létt for å bolne opp disom an sit'e mykji å èt'e godt.
|
|
|
bolteló
|
|
|
tjukk jarnplate med hol i mange storleikar (som smeden brukar når han skal smi boltar)
Sjå også ló.
|
Boltelóí ligg'e på smidjestabbâ i smidjunn.
|
|
|
bóløks
|
|
|
øks (vanleg øks med smal kjeft, til skilnad frå bile, helst bruka til å hogge ved, eller som skogsøks; ordet omfattar også ei liknande øks til å hogge hol for blindnaglar med eller til å hogge mosefaret i tømmerstokken)
|
Bóløksan brukar an ti' timre mæ.
|
|
|
bomme
|
|
|
stor og halvrund øskje av tre
|
Det va' viktigt at bommun våre tétte så inkji mellefívrellí kóme inní da.
|
|
|
bomre
|
|
image
|
1. tung heimelaga kjelke av fjøler og utan stabband
Sjå også kjåkkji.
2. grovbygd (om eldre kvinne)
|
1. Det æ gama løype mange på same bomrunn.
2. Det varte stundom sagt "bomre" om kvendi som våre nòkå stóre å tykke.
|
|
|
bòne
|
|
|
1. beinknutane bak på ryggen (på storbuskap)
2. hoftekammen (på menneske)
|
1. Kjýrí va' så tjurr at bònun våre kvosse.
2. 'U datt å sló seg 'å eine bònâ.
|
|
|
bórastakk'e
|
|
|
blåstakk'e med sylvbóru i staden for kvåra; også bruka av jenteborn opp til om lag 12 år (blåstakk'e og "bórastakk'e" er same stakken)
|
Bórastakkjen hève svårt klæi i staen for vallmål.
|
|
|
bórd
|
|
|
1. bord (kjøkkenbord)
2. materialbord
|
1. Mi have 'kji dúka ti' adde bórdó åkkå.
2. Bórdi va' for stutt.
|
|
|
bórdgang'e
|
|
|
bordsetning
Somme seier "bórdgong" (hokjønn)
|
Der va' tvei å trí bórdganga i dei stǿste bryddaupó, sò stóre våre da.
|
|
|
bórdhald
|
|
|
bordsetning (ved td gjestebod)
|
Der va' så mykji fókk i dei bryddaupæ at der va' tvau bórdhald.
|
|
|
bórdkrakk'e
|
|
|
lang benk på framsida av stovebordet
|
Denné bórdkrakkjen æ visst eldgåmål'e.
|
|
|
bórdòkji
|
|
|
labank
|
Bórdòkan æ 'å undelénæ, å halde ihóp bórdplatâ.
|
|
|
bórdspjørre
|
|
|
bordbrikke, bordløpar
|
Bórdspjørrâ va' så vént vòví, mæ mange véne liti å a vént mynstr.
|
|
|
bórdstig
|
|
|
bordbein
|
Dèt eine bórdstigji æ så rikli at eg lýt få gjårt nåkå mæ det.
|
|
|
bordstol'e
|
|
|
understell til bordplata
|
D'æ úlíleg mæ bórdstǿli som æ vryglne.
|
|
|
bóre
|
|
|
borde
|
Der æ mange bóru på stakkó, gjåre av sylv.
|
|
|
bòren biti
|
|
|
uttrykk bruka om når ein kjem heim med ein rest av nista som ein ikkje har ete opp (bruka berre ubunden form eintal)
Sjå jasebiti og biti.
|
Bòren biti va' bòren ti' heis å heim'tt'e av høyskógsmonnó.
|
|
|
borg
|
|
|
1. steinmur framanfor langveggen på våningshus, opphaveleg fundament for svolestolpane
2. steinmur i bratt terreng; for å verte kvitt stein, og for å halde jorda på plass
Somme seier "stògeborg".
|
Stògehúsí stóge oppi bakkâ mæ a håg borg frammenat.
|
|
|
borge
|
|
|
1. byggje husmur
2. borge
3. stadfeste
|
1. Vorte di færige mæ å borge ti' ell'úsæ?
2. Denné bílen hèv' eg borga mi.
3. Detta kan eg borge på at æ satt!
|
|
|
borgji
|
|
|
kome greitt og turrt i hus
|
Høytti æ godt borgji.
|
|
|
Borgjill
|
|
|
Borghild
|
Borgjill gjèr' bå' rósemålar å skrívar dikt.
|
|
|
borkelòg'e
|
|
|
væte av bork som ligg i blot i vatn
|
Da brúka borkelòg'e fysst da reidde skjinn.
|
|
|
borkutt'e
|
|
|
gulbleik farge (bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også blakk'e, blår'e og músutt'e.
|
Fjórdhestan æ jamnaste blakke ell' borkutte. Mikkjål hèv' a borkutt merr.
|
|
|
borr'e
|
|
|
1. dor til smiing
2. person som trengjer seg fram med makt
Sjå også drivi og stú'e.
|
1. Mæ desse borræ slær eg hòl for boltan i húrejinnæ.
2. An kan var' leidd'e dei borran som alli kunn' vente ti' d'æ deiris túr'e.
|
|
|
borre seg fram
|
|
|
trengje seg fram med makt
|
Sòme tikjest ljóte borre sikkå fram for å få vère i fysste endâ.
|
|
|
bortgjèven
|
|
|
ha selt sjela si til Den Vonde
|
Gunnúv spila som om 'an va' bortgjèven.
|
|
|
bortnykt'e
|
|
|
liten, veik (bruka helst om dyr, td eit lam som er sers lite og ikkje trivst, men òg bruka om folk)
|
Lambi æ så bortnykt at det vare 'kji nåkå av det.
|
|
|
bòs
|
|
|
bøss, strø for td kyr
Sjå også bysje.
|
An lýt have nóg av bòs ti' bysje mæ. Kvílebòs æ au bòs, men dèt æ helst'e håm'e ell' høy.
|
|
|
bossbreie
|
|
|
kledet / teppet som vart lagt nærast eller oppå halmen, dengong dei bruka halm til madrass i senga
|
Sòme brúka bossbreiu i kvíló ti' ette kríinn.
|
|
|
bosti
|
|
|
kost, børste
|
'An stelte bosta av hestetogl. 'U leita ette bostâ ti' sópe snjóren av heddunn.
|
|
|
bòte seg fram
|
|
|
trengje seg fram, skuve andre til sides for å kome seg fram
Sjå også bòte.
|
Orm'e bòta seg allstǿtt fram, å varte filli líka.
|
|
|
bóteflókji
|
|
|
"håp om reparasjon"
|
Der æ alli bóteflókji på desse trøyunn mí.
|
|
|
bótekassi
|
|
|
kasse med utstyr til å bøte klede med
|
Bótekassen ha' da jamt å samt brúk fyri i gamle dage.
|
|
|
bótestellinga
|
|
|
utstyr eller ting til å bøte klede med
|
Mamme hèv' bótestellingan i a korg.
|
|
|
bótfærug'e
|
|
|
angrande, klar til å gjere bot
Sjå også færug'e.
|
Bjørgúv varte bótfærug'e på sí gamle dage.
|
|
|
bóttfóri
|
|
|
ein type kjøpte lersko (noko over anklane høge)
|
Bóttfóran som da brúka førre vite mi inkji kòs' såge út.
|
|
|
bótutt'e
|
|
|
stor fargeflekk eller flekker (om td sauer og kyr)
|
Tilemarkskjýne våre mykji bótutte.
|
|
|
bótøskje
|
|
|
øskje med utstyr til å bøte klede med
|
I bótøskjunn ha' da nåli å gån.
|
|
|
bó'vand'e
|
|
|
vanskeleg å få til bords
|
Sòme som kóme ti' aire å vorte bó'ne mat'e, våre bó'vand'e, vanskelège å få innât bór'æ.
|
|
|
braddandi
|
|
|
drivande, utolmodig etter å kome i gong
|
Kjètil æ så braddandi, 'an kan alli vente på åkkå.
|
|
|
bradde
|
|
|
vere utolmodig, vere drivande, vere brå
|
Du må 'kji bradde, mi ljóte have tí' ti å stelle åkkå. Gýró braddar oppi så tí'legt om morgónen. Ein som inkji kan bíe ti' tí'í kjæm'e, å lýt vère fyre aire, han braddar. 'An braddar oppi så tí'legt.
|
|
|
brame
|
|
|
felle i auga (td skarpe fargar)
|
Løyesaumen bramar, der æ så mange véne liti å týdeleg mynstr.
|
|
|
bramelèg'e
(V)
|
|
|
prydeleg, staseleg, vakker (td om rik løyesaum og staseleg pynta person)
|
Flatelandan kóme så bramelège inn i kjørkjâ.
|
|
|
brand'e
|
|
image
|
1. ukløyvd, oppkappa ved
2. reisning (ereksjon)
Sjå også ve'ebrand'e
|
1. Stóre bjørka plage eg sage opp i branda mæ ei gong.
2. Eg fekk plútseleg brand'e då eg såg det véne kvendi.
|
|
|
branke
|
|
|
1. veikje, sprekkje, knekkje
2. bryte, vri
3. Bruka i uttrykket å branke ísen.
|
1. Eg datt å sló meg i sía, eg æ ræd'e eg hèv' branka bein.
2. Eg snåva i a grein, så at eg branka vístri okla mitt.
|
|
|
branke ísen
|
|
|
veik is som sprekk når det kjem tyngde på han
Sjå også verbet å branke.
|
Den eini brankar, den airi brýt'e, den tréi i vòkjinn flýt'e. (gamalt ordtak)
|
|
|
brase
|
|
|
1. lodde med kopar og massing, slaglodde
2. steikje i panne
|
1. Den eine silesýa æ sund'e, så eg lýt brase æ.
2. Gunnår brasa å steikti.
|
|
|
brasi
|
|
|
sprakande eld
|
Brasen hèv' visst slokna nò.
|
|
|
bratt'e
|
|
image
|
bratt
|
A brott stétt æ vónd å kåm' opp for eldri fókk.
|
|
|
brattlenda
|
|
|
stutt bak krysset (om dyr, helst hest)
|
Denna hesten æ 'kji vén'e, 'an æ for brattlenda.
|
|
|
brattrausta
|
|
|
1. bygning som har bratt tak
2. stolt kroppshaldning (oftast bruka om høge personar)
Sjå også raust.
|
1. Snjóren ræser létt fysst tòkâ æ brattrausta.
2. 'An va' brattrausta, å gjekk mæ hòvúæ hågt.
|
|
|
brau
|
|
image
|
flatbraud; bruka berre i eintal
Sjå også biti, bløyte brau, braubingji, braubomme, braubýre, braujedd'e, braumòli, braurúve, brausleiv'e, harangebrau og smø̀r å brau.
|
Det smakar allstǿtt godt mæ brau.
|
|
|
braubingji
|
|
|
musetett binge, plassert i eit kjøleg, mørk og tørr rom (oftast "búret"), der ein lagrar flatbrau, lefser m.m.
Sjå også mjø̀lbingji, eplebingji og brau.
|
Itt an hèv' mykji brau, æ det greitt å have det i braubingâ.
|
|
|
braubiti
|
|
|
passeleg stor bit av flatbrød; hardt flatbrød, eller gjennombløytt og med smør
|
Danil hèv' feit'e braubiti ti' nyste.
|
|
|
braubomme
|
|
image
|
trekar til å lagre lefser og flatbraud i, tilpassa storleiken på leivane
Sjå også brau.
|
Det æ greitt mæ braubommu for músó.
|
|
|
braubýre
|
|
|
stor trekiste med flatt lok (musefritt; bruka til å lagre flatbrød i)
Sjå også býre og brau.
|
Der æ tjø̀rekrossa på braubýrunn.
|
|
|
braujedd'e
|
|
|
hjell til å ha flatbraud på
Sjå også jedd'e og brau.
|
Der låg barre tvei leiva på braujeddæ.
|
|
|
braukast
|
|
|
fire leiva med flatbraud
|
Tóne bløytte a braukast ti' nóss.
|
|
|
braumòli / brausmòli
|
|
|
stykke av flatbraudleiv
Sjå også brau, mòli og brausleiv'e.
|
'U sylte si av braumòló.
|
|
|
braurúve
|
|
|
stabel med flatbraud
Sjå også brau.
|
Braurúvâ datt n'i tili, 'u varte for håg.
|
|
|
brausleiv'e
|
|
image
|
flatbraudleiv
Sjå også brau, leiv'e og braumòli.
|
Det gjekk gjinni an brausleiv'e ti' manns.
|
|
|
brausodd'e
|
|
|
flatbraudsoll (matrett av knusa flatbraud og mjølk)
Sjå også sodd'e
|
Eg hèv' vòr' braulaus i a håvt år, så eg hèv' alli ète enn einaste brausodd'e.
|
|
|
brausyll'e
|
|
|
få mat heime eller på støylen sjølv om ein ikkje er i nær slekt med vedkomande som serverer maten (om slektskap som er mindre enn syskenborn)
|
"Mi æ så mykji i hóp at eg tikje mi æ brausylle", sa Såvi.
|
|
|
brausyllske
|
|
|
få mat på støylen sjølv om ein ikkje er i nær slekt med vedkomande som serverer maten (om slektskap som er mindre enn syskenborn)
|
An talar om brausyllske fysst det gjell'e fókk an hèv' mykji mæ å gjère, å som an treffer tídt.
|
|
|
braut
|
|
|
1. skråning med "laus" sand eller grus
2. kanten opp frå vegen, der snøen som er brøytt vekk ligg
Sjå også snjóbraut.
|
1. Ungan hoppa i brautinn, sprunge å húva.
2. Eg tèk'e brautí ette brøyteplógjæ mæ snjófræsæ, så eg fær kjøyre greitt opp ifrå túnæ.
|
|
|
brautægje
|
|
|
braubomme laga av tæger
|
I brautægjunn mí æ der róm ti a håvt tjug håvnepte brausleiva.
|
|
|
bredd
|
|
|
1. kant (td på ei bytte)
2. kanten av td eit bratt fjell
|
1. Der æ a sukke i breddinn 'å byttunn. Åne æ plent på breddó.
2. An må inkji våge seg út'å breddí.
|
|
|
breffe
|
|
|
1. stor og kraftig kvinne; vil gjerne syne seg fram
2. kvinne med uvyrden tale
Somme seier "braffe".
|
1. Anne æ a breffe, det æ sjella an sér makjen.
2. Borgjill va' a fæl breffe, 'u tala mest'e som an anleggsslusk'e.
|
|
|
breffelèg'e
|
|
|
tjukk (mest berre bruka om kvinner)
Sjå også breffe.
|
Der gjeng'e a breffelegt kvendi ette vègjæ.
|
|
|
breffen
|
|
|
tjukkfallen
|
Åni å Gýró våre breffne å gó'mósne.
|
|
|
bregd
|
|
|
endring, avvik
|
Dei som arbeie mæ løyesaum'e have úlíke bregdi i saumæ.
|
|
|
bregde på
|
|
|
1. forandre på
2. endre på fargar eller mønster i bunadsaum
|
1. Tór bregda alli a grand på måli fysst 'an va' ti' Bý'n.
2. Yngjebjør bregda nåkå líti på saumen, mæ aire liti 'ell èg brúkar.
|
|
|
breggje å læ
|
|
|
le høgt og støyande
|
Karan breggja å lóge, da ha' det visst gama.
|
|
|
breiari
|
|
|
person som breier høy
|
'U va' breiari dèt sommåri.
|
|
|
breidke
|
|
image
|
gjere breiare (helst bruka om veg)
|
Da halde no på mæ å breidke vègjen oppi Garan.
|
|
|
breie
|
|
|
breitt område; td teig med høy som ligg på marka for å turke i sola
Sjå også kvirvle og verbet breie.
|
Mi ha' a fæl breie mæ høy útivi då regni kåm. Eg såg a heil breie mæ reissdýr i dag.
|
|
|
breie
|
|
|
Jamne graset utover marka, med rive. Når ein slår graset med orv vert graset liggjande delvis i haug. Å slå gras med stuttorv var tungt arbeid og var mannsarbeid. Å "breie" var som regel kvinnearbeid.
Sjå også substantivet breie.
|
Ei jente breidde ette tvei slåttekara. Breislejentâ brúka jamt mufla fysst 'u breiddi.
|
|
|
breie attivi
|
|
|
dekkje til
|
Svålaug breidde attive braurúvâ da ha' baka den dagjen.
|
|
|
breiemjø̀l
|
|
|
mjølet ein spreier på bakstrebordet når ein bakar flatbraud og lefser; berre bruka i eintal
|
Bakstrekånun have an haug'e mæ breiemjø̀l innmæ sikkå fysst da bake.
|
|
|
breilenda
|
|
|
brei over lenda (om td hest)
|
Merrí va' breilenda å væl ihópkåmí.
|
|
|
breiskle
|
|
|
breie utover
Sjå også breiskle si og breisklen.
|
Om morgónen, itt an hèv' rise opp, lýt an breiskle fyddâ ette si.
|
|
|
breiskle si
|
|
|
1. gjere seg større, bruke meir plass enn turvande
2. "ta mykje plass" og vil vise seg
Sjå også breiskle og breisklen.
|
1. 'An breiskla si så at eg fekk inkji sitje innmæ 'an.
2. 'An breiskla si å tala heile tí'í, så ingjen aire finge kåme ti'óri.
|
|
|
breisklen
|
|
|
plasskrevjande
Sjå også breiskle og breiskle si.
|
Det æ breiskli mæ stakka.
|
|
|
breisle
|
|
|
gras som er raka ihop på ein slåtteteig
|
Fysst breislejentun ha' raka ihóp å kådt grasi, då ha' da stelt a breisle.
|
|
|
breisleitt'e
|
|
|
breikjaka
Sjå også langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
'An æ breisleitt'e plent som gófa sin.
|
|
|
breislejente
|
|
|
jente som breier etter ein slåttekar
|
Breislejentun gjinge mæ a ríve å breidde ette karan som slóge.
|
|
|
brekkfudd'e
|
|
|
breiddfull
|
Nò æ mjåkkbyttâ brekkfudd, så nò lýt du stiltre di inn'tt'e ó' fjósæ mæ 'enni.
|
|
|
brekkísen
|
|
|
1. den beste eller flinkaste av fleire personar
2. den personen som byrjar, t.d. å slåst
bruka berre i bunden form eintal
|
1. Eg hèv' høyrt mangt, men dèt va' brekkísen! Ragnill va' den fælaste av da, hú va' brekkísen.
2. Gunnår va' brekkísen!
|
|
|
brèm
|
|
|
brem
|
Brèmi på húvunn skjyggjer for sólinn.
|
|
|
brèmhúve
|
|
|
skyggelue
Dei fleste i Hylestad seier "brimmhúve"
|
Brèmhúvâ kan vèr' hǿg å have i fótball, for den som stend'e i mål.
|
|
|
brend'e
|
|
|
skade på hest når ein klyvjar (under søylefòtó vert det varmt og tett så hårlaget vert ljosfarga eller hårlaust og det vert varig skade)
|
An måtte passe godt på så inkji hesten varte brend'e.
|
|
|
brenne
|
|
|
1. ved
2. mengda med kaffi ein brenner i ei kaffébrenne
|
1. Tjurrvé'e æ allstǿtt gó' brenne. Lauvstývi va' tjurr å gó' brenne om vetren.
2. "A brenne hell'e 'kji kå a håv vike", sa Gunnår.
|
|
|
brenne
|
|
|
hårlaget losnar under søylefótó (Om hest som går lenge med tyng kløv og ikkje får lufte seg. Sveitte og varme kan føre til at hårlaget losnar og det kan verte varig skade. Er støylsreisa lang kan ein måtte ta av kløva og lufte hesten på halvvegen)
|
Då da kóme å' støyli ette dei heite å tunge reisunn, å tóke av klyví, såge da at hesten ha' brunni unde trýgjâ.
|
|
|
brenne kvé
|
|
|
lage "tyggis" (ha tunne bjørkenevrar over elden og etterpå i vatn; då vert det ein klump som ein kan tyggje)
|
Sòme tótte gama sjå om da finge ti' å brenne kvé.
|
|
|
brenne seg
|
|
|
1. uttrykk om å gjere ein dårleg handel eller td vere for seint ute med eit eller anna
2. brenne seg
|
1. Eg hèv' brent meg på mang enn bílhandel. Eg hèv' brent meg førr'e mæ å inkji sjå ette rútetíó i rútetabellæ.
2. Brenni dikkå inkji, bonn, fysst di røyte snårta opp i luftí!
|
|
|
brenne ti'
|
|
|
setje i gong i full fart
|
Eg måtte barre brenne ti' for å vare færig'e i tí'i.
|
|
|
brenne út kjæsen
|
|
|
1. få vekk vond lukt og smak av kjæsen; ein slo gloheitt vatn i bytta og reingjorde denne
2. desinfisere separatoren med gloheitt vatn
|
1. Hèv' du brent út kjæsen?
2. Mi brende helst'e út kjæsen om sommåri.
|
|
|
brennegras
|
|
|
brennesle
|
Brennegrasi veks'e i feit å djúp jórd.
|
|
|
brennenosle
|
|
|
brennesle
|
Brennenoslun vorte inkji brúka i suppe førr'e.
|
|
|
brennespar'e
|
|
|
bestemt type vedomn der ein får utnytte brennverdien i veden betre (ved å stengje noko att for trekken)
|
Då dei brennesparan kóme, va' det a stórt framstig, for då fekk an útnytte vé'en bèt'e.
|
|
|
brett'e
|
|
|
brett (på papir, tøy o.l.)
|
Brettin 'å dúkó lute vère beine! Sjå ette brettó, at da fýast!
|
|
|
brev
|
|
|
1. papir (bruka berre i eintal)
2. kontrakt, skjøte
3. etikett
4. brev
Sjå også blendebrev.
|
1. Det slong mykji brev rundt syppeldunkan.
2. Eg hève brev på at eg eige denné teigjen.
3. Eg tikje flaskâ æ helst'e tóm fysst eg hèv kåme né'at brevæ!
4. Det vare sendt mindri brev nò 'ell førr'e.
|
|
|
brevast
(H)
|
|
|
skrive brev til kvarandre
|
Sku mi brevast?
|
|
|
brevhús
|
|
|
eldre ord for posthus
|
D'æ lengji si' 'er va' brevhús.
|
|
|
brevlepp'e
|
|
|
papirlapp
|
Eg fann nåkå brevleppi mæ gåmó skrift, som slunge lause, så eg passa på da.
|
|
|
brevpòsi
|
|
|
papirpose
|
Førre va' det barre brevpòsa 'er va', 'er va' alli plastikkpòsa.
|
|
|
brevpæningji
|
|
|
papirpengar (pengesetlar)
|
Brevpæningan kunn' vèr' hǿge, endå om an hèv bankkórt.
|
|
|
brevsekk'e
|
|
|
papirsekk
Sjå også brev og sekk'e.
|
Brevsekkjin kunna fórt gange hòl 'å fysst det va' vått úti.
|
|
|
brevsýnt'e
|
|
|
1. uttrykk bruka om person som har lært å lese
2. uttrykk helst bruka om person som ikkje ser til å lese utan briller
|
1. I gamle dage va' det 'kji adde som vår' brevsýnte.
2. Eg hèv' dimka så at eg æ 'kji brevsýnt'e leng'e, kå fysst eg hèv' brillu.
|
|
|
brík
|
|
|
låg vegg (låvebríkjí)
Sjå også ive adde bríka.
|
Vi' dú Bóa klíve ive bríkjí å flí mi siptelykjilen?
|
|
|
brillu
|
|
|
brille; bruka berre i fleirtal
|
Eg hèv dimka, så eg sér inkji godt nóg mæ brillu helle.
|
|
|
brimm'e
(H)
|
|
|
brem
|
Brimmen æ hǿg'e itt sólí skjín'e.
|
|
|
brimse
|
|
image
|
bremse
Somme seier "bremse" eller "brymse"
|
Torbjør ville brimse, men brimsun tóke alli, å 'u laut kaste si av sykkelæ i dei bratte bakkâ.
|
|
|
bringe
|
|
|
bringe, bryst
|
Håvår hève så stór å sterklèg a bringe. Det æ vóndt i bringunn itt eg hóstar.
|
|
|
bring'e
|
|
|
brystkasse på dyr
|
Bógtréí liggje imót bringjæ på hestæ.
|
|
|
bringeklemm'e
|
|
|
1. smerte i brystet
2. psykisk påkjenning
|
1. Eg fekk slig an bringeklemm'e, eg trúr eg lýt finne midisíni.
2. Anne fekk slig bringeklemm'e då Tårål reiste ifrå 'enni.
|
|
|
bringeklút'e
|
|
|
strikka klut (same som bringeskjinn,men ikkje laga av skinn)
|
Gamle kånu, å kvendi som ha' súgarbonn, brúka bringeklút'e førr'e. Bringeklúten gjekk néd ti' oppstyttâ å útunde faslan, å mest'e oppât halsnappó.
|
|
|
bringekodd'e
|
|
|
mellom framføtene på eit dyr, "pute" med feitt
|
Itt an slaktar, krossrister an ive bringekodden. Der æ líti udd på bringekoddæ.
|
|
|
bringeskjinn
|
|
|
brystduk av mjukt saueskinn med ull (bruka av kvinner; til vern td mot troddi)
|
A bringeskjinn æ varmt å hell'e godt på vermden.
|
|
|
bringesýe
|
|
|
stor sylje i bringa (bolesylje eller lauvsylje)
|
I kvendehópæ glitra å singla det i bringesýu. Bringesýun æ gjylte ell' gullvéra.
|
|
|
bris
|
|
|
feitt rundt endetarmen
|
Fysst inkji rasstarmen fógar seg sjav'e, så fydder an í bris itt an steller ti' brispýsse.
|
|
|
brispýsse
|
|
|
heimelaga pølse (Ofte laga av hjernemasse, bukspyttkjertelen og noko feitt frå inne i magen. Dette vart fóga saman til ei pýsse som vart turka og stundum røykt)
|
I fjernsýnsseriæ "Fjellmat" stella da sikkå brispýsse.
|
|
|
brissel å fikrell
|
|
|
kjemisk stoff til å beise ullgarn med før ein tilset farge
|
Brissel å fikrell laut an have førr'ell an lita valmåli svårt.
|
|
|
brjósk
|
|
|
brusk
|
Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.
|
|
|
brjós'nål
|
|
|
pyntenål for kvinner (ikkje til bunad)
|
Det va' a kavendi vé' brjós'nål! Brjós'nålin have an tunn'e.
|
|
|
brjóst
|
|
|
1. bringe
2. bryst
|
1. Eg fekk vóndt i brjóstæ å laut reise mæ sjúkebílæ.
2. Eg hèv' vòre ti' mammografí mæ brjóstó.
|
|
|
brjóste
|
|
|
lérreima på klyvsalen som går framom brystet på hesten (og er fest i klyvmeisan)
Sjå også brýste (V).
|
Brjóstâ æ viktig itt an klyvjar i bratte mótbakka.
|
|
|
brjósvé'e
|
|
|
halsbrann; bruka berre i eintal
Sjå også bíten.
|
Det æ vóndt å få brjósvé'e, det svíer i halsæ å i bringunn.
|
|
|
brjótast
|
|
|
skiljast (når mjølka skil seg ved tilsetjing av syrna mjølk eller osteløype)
|
Fysst mjåkkjí hèv bròtest, kan an sjóe æ ti' gumb'e. Mjåkkjí va' så súr at 'u brautst.
|
|
|
brjóte
|
|
|
1. bryte
2. smelte i elv eller vatn (om is som vert broten opp; slik at det vert ope vatn)
3. plage
|
1. "Brjót 'kji av ríveskapti fysst du brúkar det sossa!"
2. Nò fèr'e ísen på åne ti' brjóte.
3. Det va' syndetrègji som braut 'an Haddvår.
|
|
|
brjóte av si
|
|
|
bryte arm eller bein
Sjå også brjóte.
|
Andrés braut av si fóten mæ 'an hoppa på skjí.
|
|
|
brjóte bórdskjikkjen
|
|
|
oppføre seg udanna ved eit måltid (t.d. ete med lue på)
|
Jón va' allstǿtt fæl'e ti' brjóte bórdskjikkjen fysst 'an sjala si.
|
|
|
brjóte bræ
|
|
|
opne augo etter svemn
|
Det æ godt brjóte bræ itt an æ útsvævd'e.
|
|
|
brjóte í
|
|
|
setje i gong
|
Nò ljóte mi brjóte í sku' mi var' færige i tí'i.
|
|
|
brjóte i fótó
|
|
|
veksesmerter
|
Førr' i tíinn va' det sòme unga som brute i fótó, å det kunna vère kalleg vóndt.
|
|
|
brjóte i målæ
|
|
|
1. kome i røysteskifte
2. verte på gråten
|
1. Då eg braut i målæ, laut eg bigjève å syngje.
2. Lív braut i målæ då 'u tala i líkfærinn 'å fai sí.
|
|
|
brjóte måli
|
|
|
knote (leggje om til bymål)
|
Det æ mange som brjóte måli itt da kåme ti' Bý'n.
|
|
|
brjóte om
|
|
|
forandre seg (om veret)
|
Veiri brýt'e om, å vrí'e seg på austri, å då vare det vel regn?
|
|
|
brjóte opp
|
|
|
dyrke jord
|
Kjètil braut opp så mykji ný jórd at 'an fekk diplóm.
|
|
|
brjóte opp'tt'e
|
|
|
1. rive opp gammalt sår eller skade
2. bryte opp gamle frostskadar kvar vår (huda sprekk)
|
1. Svein braut opp'tt'e den gamli úmeien.
2. Såvi ha' ska'fròsi om vetren mæ 'an sette snòru, å så va' det så vóndt fysst det braut opp'tt'e om våri.
|
|
|
brjóte stakkjen
|
|
|
forme stakkskóren slik at spríkjin ligg greitt (bruka både om når ein saumar "spríkjin", og når ein legg stakken bort etter bruk)
|
Det æ viktig å brjóte stakkjen så 'an heng'e greitt ti' 'an ska' brúk' 'an att'e.
|
|
|
brjå
|
|
|
lyn
|
Brjåi ha' slègje néd i a fure.
|
|
|
brjå
|
|
|
lyne; bruka berre i eintal
Sjå også veileike.
|
Det va' harlegt dèt det brjåddi. Det brjådde fælt fyrr'ell tóra sló.
|
|
|
brjåing
|
|
|
lynblink
|
Det va' i ei brjåing, så mi rýmde inn'tt'e.
|
|
|
brodd'e
|
|
image
|
1. groe på potet
Sjå også brodde.
2. metalpiggar som ein fester i skosolane på vintersko; bruka berre i fleirtal
Sjå også brydde.
|
1. Eplí vare visne å våke itt da have lange brodda.
2. Svein ha' brodda unde skó, avdí 'er va' svikhålt.
|
|
|
brodde
|
|
image
|
rive av groane på poteter
Sjå også brodd'e og brydde.
Somme seier "take broddan".
|
Tårål va' så svårt'e 'å hondó; 'an ha' brodda eplí.
|
|
|
bróedótter
|
|
|
brordotter (niese)
|
Eg æ sjå bróedǿttó mí no mæ hægjí.
|
|
|
bróer
|
|
|
bror
NB: I td ordet "broer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det andre dømet)
|
Gýró hève ein bróer å tvæ systa. Bróe min å brǿan dí stròke mykji i hóp.
|
|
|
Brói
|
|
|
1. onkel, vert bruka både sjølvstendig og i hop med namnet
Sjå også faibróer og moibróer.
2. besteven
|
1. Eg spúr' 'an Brói om eg måtte fý' 'ó ti' Òveinang.
2. Kom nå Brói, så ska' du få nåkå ǿl av mi!
|
|
|
Brokkâ
|
|
|
stadnamn i Valle
|
Tårål Nómeland meinte at Brokkâ i Valle varte kasúsbøygt avdí garden va nýare 'ell Brokke i Hylestad.
|
|
|
bròkålbèr / bråkålbèr
|
|
|
trollheggbær
Sjå også bròkål'e.
Somme seier bròkålebèr eller bråkålebèr.
|
Bròkålbèrí æ gjiftige.
|
|
|
bròkål'e
|
|
|
brakal (trollhegg)
Sjå også bròkålbèr.
|
Bròkålen æ mest'e som a úgras i skógjæ.
|
|
|
bròm
|
|
image
|
1. små bjørkekvister med mykje knuppar (td bruka til lokkemat innmed rypesnarer; bruka berre i eintal)
2. raklar på td bjørk og selje
Sjå også klukt, rjúpesnòre, gar'e, streng'e og snòrelíne.
|
1. An lýt hav' godt bròm mæ stóre knuppa itt an sèt'e snòru.
2. Det æ mykji bròm på bjørkó i år. Rjúpun hav' ète bròmi av kvistó. Da brúka bròm ti' fór for saui å gjeita itt da ha' líti fór.
|
|
|
bròmbuskji
|
|
|
knippe av bjørkeris (med mykje knupp eller bròm på; ein sette ein busk på kvar side av rypesnara for å lokke rypa gjennom kluktí)
|
Fysst an sèt'e rjúpesnòru æ det viktigt å finne góe bròmbuska.
|
|
|
bròme
|
|
|
gå og ete bjørkeknuppar (om rype som et bròm)
|
Eg såg rjúpun mæ da bròma i dag, oppi líinn.
|
|
|
bròmepòsi
|
|
|
krås hjå rype
|
I bròmepòsâ var' maten múld'e sund'e.
|
|
|
bròmpòsi
|
|
|
krås
|
Bròmpòsen æ lívsviktig'e for matmeltingjinn å' rjúpó.
|
|
|
brondutt'e
|
|
|
mørkebrunflekkut; gjeld storfe
|
Vetrongjen va' brondutt'e å kvít'e unde magâ.
|
|
|
brònebléme
|
|
|
brannblemme
|
Eg fekk nåkå bròneblému då eg prǿvde å sløkkje grasbrannen.
|
|
|
bròni
|
|
|
stad i skogen der all vegetasjon er brend (for å bruke staden td til dyrking)
|
Der veks'e mykji gjeisskór'e i dei gamle brònâ.
|
|
|
bró'sòn'e
|
|
|
brorson (nevø)
|
Den eini bró'sòn min æ fæl'e ti' spenne fótball.
|
|
|
brossi
(H)
|
|
|
sengeteppe vove av garn i mønster med fleire fargar, sydd saman i dobbel breidde
Sjå også rugge og fillerugge.
|
'U breidde brossen ive kvílâ.
|
|
|
bròt
|
|
|
1. handreiskap av tre eller jern til å flytje / lyfte tunge ting med
Sjå også hakebròt.
2. bratt bakke, brekke
3. vrangbord, fremste delen på ermane på genser / jakke
Sjå også oppslag.
4. brot
|
1. Hèr æ a passelèg bjørk som eg kan stelle a bròt av.
2. Då mi kóme út'å bròti å såge heim'tte, finge mi nýe krefti.
3. Bròtí på genseræ våre så slitne at 'u ville spite nýe.
4. Der va' bròt i fótæ mí, så eg varte nøydd'e ti' gjipse.
|
|
|
bròte
|
|
|
velte på noko tungt med eit bròt
|
Mi ljóte vèr' tvei ti' bròte denné steinen hít i røysí.
|
|
|
bròtelèg'e
(V)
|
|
|
kraftig; bruka om personar
|
Mikkjål æ bròtelèg'e å sterk'e.
|
|
|
bròten
|
|
|
1. omvend til tru på Gud
2. vondt sår i silestaden (om hest; alvorleg og ofte varig tilstand)
|
1. Då Andrés varte bròten, spila 'an alli slåtta mei'.
2. Hestan have a filli gróhold, så fysst hesten va' bròten, så va' det alvårleg. Passa an 'kji på i varmt veir å hardt arbei' for hesten, så kunna 'an vare bròten i silestadæ.
|
|
|
brotfǿrt
|
|
|
bruka om føret når folk eller dyr bryt gjennom skaren
|
"Fysst det æ brotfǿrt æ det helst'e úmògeleg å gange på skjí", sa Eivind.
|
|
|
bròthoggjen
|
|
|
sløv, veldig uskarp (om øks)
|
Øksí æ sò bròthoggjí at 'u æ plent øyelagd.
|
|
|
bròti
|
|
|
1. ei mengd, mange
2. vase av tømmer under fløyting
Sjå også øye bròti.
|
1. Der va' an bròti mæ fókk på fótballkampæ.
2.
|
|
|
bròtúvi
|
|
|
stor kraftig kar (som ofte "bryt seg fram")
Somme seier "bròtúli".
Sjå også storbròten.
|
"Bròtúvan passe inkji ti' vèr' sylvsmé'i!", sa Knút.
|
|
|
bròtøks
|
|
|
øks til å dele opp kjøt med
|
Bròtøksí va' 'kji brúkandi ti' anna 'ell ti' sakse opp kjø̀t mæ.
|
|
|
brú
|
|
image
|
bru
|
Den gamle brúne æ mest'e ròtí. Der æ fín'e vèg'e midjom dei tvæ nýe brúó.
|
|
|
brú
|
|
|
gripebrett og strengehaldar på fele/hardingfele
|
Koss æ brúí på dei nýe félunn dí?
|
|
|
brugde
|
|
image
|
ryggstø
Sjå også brugdestól'e.
|
'An studde seg ti' brugdunn då 'an reiste seg frå stólæ.
|
|
|
brugdebenk'e
|
|
|
trebenk med ryggstø (brugde)
|
Brugdebenkjin æ gamle å vént útskorne 'å brugdó.
|
|
|
brugdestól'e
|
|
image
|
halvhøg stol med nærast halvsirkelforma ryggstø, gjerne 3 bein
Sjå også stól'e, kubbestól'e, vaggestól'e og brugde.
|
Da ha' enn brugdestól'e i stògunn som va' så gó'e å sitje í.
|
|
|
brúkari
|
|
|
person som driv ein gard (eigar eller forpaktar)
|
I Prestegaræ hèv' det vòre mange brúkara.
|
|
|
brúke
|
|
|
1. drive ein gard
2. bruke
Sjå også brúkari.
|
1. Torkjell hève brúka på mange gara.
2. "Brúkji viti, bonn, tenkji dikkå om!".
|
|
|
brúke seg
|
|
|
1. arbeide hardt
2. kjefte ut nokon
|
1. Mi brúka åkkå plent det mi kunna, men mi vorte inkji færige mæ arbeiæ den dagjen.
2. "Inkji brúk deg!", sa Mamme mæ den oppǿsti mannen.
|
|
|
brúlé
|
|
|
1. brurefylgje
2. "leggje bruled"; dvs leggje steinar i ei rekkje der brurefylgjet har gått
|
1. Heile brúléi kjøyre mæ hest å kjerre.
2. På heió kan an finne brúlé fysst an gút'e ell' a jente hèv funne si a gjipte ó an anné dal'e.
|
|
|
brulle si
(H)
|
|
|
brette seg, krumme seg
|
Tòkeplatun brulla sikkå fælt då lǿâ mest'e brann opp.
|
|
|
brún
|
|
|
augnebryn
Sjå også bræ.
|
Brúnin hinge mest'e né' i augó på 'ó.
|
|
|
brund'e
|
|
|
brunsttid
|
Rúkattan æ fæle ti' míge rundt húsí i brundæ.
|
|
|
brunde
|
|
|
1. vere i brunst; bruka om hanndyr som lagar lydar
2. fare i risskog i vårknípâ
|
1. Då eg va' i skógjæ, høyre eg nåkå rare lýda, det måtte vère a dýr som brunda.
2. Æ an plent fórlaus'e, lýt an brunde.
|
|
|
brundebukk'e
|
|
|
1. bukk som leitar etter brunstige geiter
2. også bruka i overførd tyding om menn
Somme seier "runnbukk'e".
|
1. Brundebukkjen gjeng'e i gjeitehópæ å snusar. Da sleppte brundebukkjæ inn ti' gjeitó, så da finge sjå om der va' nòken som flaug.
2. Det hèv' vurte tala om brundebukka i ungdómshópæ.
|
|
|
brundelupt'e
|
|
|
lukt av brunst (om ver og bukk)
|
Bukkan have sterkare brundelupt'e 'ell veirin.
|
|
|
brunnsråte
|
|
|
lang stokk på stativ (som vektstong til å lyfte ei bytte med vatn opp or ein brunn)
|
Brunnsråtâ æ gåmó å ròtí.
|
|
|
brúrebrett'e
|
|
|
uttrykk bruka når stakkskóren på setesdalsbunaden har brett seg opp
|
Der æ brúrebrett'e på stakkskóræ 'enni Margjitt.
|
|
|
brúrebøysti
|
|
|
det finaste kjøtstykket eller kvitosten som brura skulle få (skulle liggje øvst på "brurebordet"); bruka berre i eintal
|
Brúrebøysti va' lærsteikjí av sauefaddæ.
|
|
|
brúrefýi
|
|
|
brurefylgje (på veg til eller frå kyrkja)
|
"Ko mange va' der i brúrefýæ då Bjúg å Targjær gjipte sikkå?", spúre Tårål.
|
|
|
brúregåve
|
|
|
gåve som brura gjev til brudgomen
|
Pål fekk så vé' a brúregåve av 'enni Angjær.
|
|
|
brúrelâ
|
|
image
|
brurekrune
|
Valle húsflídslag ha' fudd'e brúrestas'e mæ brúrela ti' útleige.
|
|
|
brúrering'e
|
|
|
giftering med mykje doblar på (for menn og kvinner; helst berre bruka under sjølve bryllaupet)
|
Eg fann enn gåmål'e brúrering'e i enn kjistili oppå skjeltilæ.
|
|
|
brúreslag
|
|
|
bruremarsj, brureslått
|
Spilemannen gjekk fremst'e i fýæ å spila a brúreslag.
|
|
|
brúresvein'e
|
|
|
oftast ein bror til brura; han var ein del av fýisfókkjæ
Somme seier "brúsvein'e".
Sjå også brúrkåne.
|
Brúresveinen va' av dei fremste i røkkjunn fysst da gjinge at kjørkjunn.
|
|
|
brúresøyningji
|
|
|
middag som vert koka den første bryllaupsdagen (i eldre tid, då bryllaupa kunne vere i mange dagar)
|
I brúresøyningjæ brúkar an det beste kjø̀ti an hèvi.
|
|
|
brúrkåne
|
|
|
syster til brura og syster til brudgomen som del av fýisfókkjæ
Sjå også brúresvein'e.
|
Brúrkånâ va' jamt syster å' brúrinn ell' brúdgåmæ.
|
|
|
brús
|
|
|
brus (kolsyrehaldig leskedrikk)
|
Dèt va' a våkt brús!
|
|
|
brúsdúk'e / brjósdúk'e
|
|
image
|
vesten i den mannlege setesdalsbunaden
|
Hèr sér du enn gåmål'e brjósdúk'e.
|
|
|
bruse
|
|
|
1. små kvister av furu med turre nåler (til å gjere opp eld med)
2. bål som gjev god varme
|
1. Brusu æ góe å gjère 'å mæ. Det vare bysutt'e mæ brusu inni.
2. Nò ha' du ellt opp a gó' bruse!
|
|
|
brúsk'e
|
|
|
"dott" i panna (på somme sauer)
|
Stuttróva smòlogg have brúsk'e i blèsunn.
|
|
|
brúske seg
|
|
|
vekse seg tettare i baret
|
Grænan brúske sikkå fórt itt da hav' nóg av ljós å plass'e.
|
|
|
brúskjen
|
|
|
mykje greiner og kvistar (stort i omfang; bruka om tre)
|
Brúskne furu have havt det godt. Den furâ æ brúskjí å stórkvistutt.
|
|
|
bruskle
|
|
|
rasle (td med papir)
|
"Inkji bruskl sossa mæ avísunn, eg høyre alli ko da seie i radióæ!"
|
|
|
bryddaup
|
|
|
bryllaup
|
Det va' a stórt bryddaup, mæ mange útlaupara.
|
|
|
bryddaupskost'e
|
|
|
drikkevarer som ein kjøpte inn til eit bryllaup
|
Nò æ 'an âv ette bryddaupskostæ, Såvi.
|
|
|
brydde
|
|
|
setje broddar under skosolane
Sjå også det andre verbet brydde.
|
Dreng brylte allstǿtt opp a skópar ti' vetræ. Fysst det æ glèrungjen, æ det viktig å brydde skóne. Nò ljóte mi brydd' åkkå godt i desse hålkâ.
|
|
|
brydde
|
|
|
1. spire, om korn og andre vokstrar
2. take av groane på poteter (bruka sør i Valle)
Sjå også brodde og det andre verbet brydde.
|
Konni hèv' brydda i åkræ nò. "Det bryddar strå, det sveller knupp."
|
|
|
brydding
|
|
|
det ytste av hårpelsen på eit dyr (td mår, rev)
|
"Èg veit inkji ko brydding æ for nòkå", sa Åni.
|
|
|
bryggjekopp'e
|
|
|
lagga stavkopp som vart bruka til ølbryggjing
|
"'Er æ nóg alli etti gamle bryggjekoppa som an kan få kaupt", sa Torbjør.
|
|
|
brykk'e
|
|
|
brøk
|
Fysst an ska' leggje ihóp úlíke brykka, kan 'an setje da på a bukselòk.
|
|
|
bryll'e
|
|
|
"brøl"
|
Eg høyre an fæl'e bryll'e, å då va' det Taddâk som va' vónd'e på hesten.
|
|
|
brylle
|
|
|
tale høgt og kvasst
|
Bjynn brylla så hågt å vóndsklegt at ungan vorte ræde.
|
|
|
brylt'e
|
|
|
broddsette skosolar
|
Det æ trygt å vère godt brylt'e itt det æ svikhålt.
|
|
|
brýne nòsí
|
|
|
gnike seg på nasen (oftast bruka om born som er trøytte og kjedar seg)
|
Itt ungan brýne nòsí æ det på tí'i å leggje da.
|
|
|
brýnebròt
|
|
|
plass der ein braut laust brynestein
|
I Valle finge mi brýní ifrå Eidsborg, for dèr va' brýnebròt.
|
|
|
brynne
|
|
|
gje husdyra drikke
|
Det æ greitt mæ drikkekar, så slepp'e an å brynne.
|
|
|
brýrí
|
|
|
bryderi
|
D'æ mykji brýrí å sipte dekk tvæ vendu i åræ itt an hèv' fleire bíla.
|
|
|
brysje
|
|
|
stort uhell (i tale eller handling)
|
Det va' néri mi gjåre brysju då mi rive néd omnspípâ. Det va' a brysje då mi forsåte åkkå.
|
|
|
brýste
|
|
|
lérreima på klyvsalen som går framom bringa på hesten (og er fest i klyvmeisan)
Sjå også brjóste
|
Brýstâ lýt vère stromm så inkji klyví síg'e attigjænom i bakkó.
|
|
|
brýste
|
|
|
skryte
|
Mange rugge kara brýsta inkji mæ styrkâ sí.
|
|
|
brýste på
|
|
|
gå på med for mykje kraft
|
Sauin brýsta på så gjæri gav etti.
|
|
|
brýste seg
|
|
|
vise motvilje (ikkje fysisk, men td truge)
|
Ånund brýsta seg då da vill' hav' 'an ti' vèr' leiari i stýræ for heievègjen.
|
|
|
brythogg
|
|
|
uskarp øks
Sume seier "bròthogg".
|
Denne øksí æ barre a brythogg, så an kan 'kji brúk' æ kå ti' kjø̀t.
|
|
|
brytje
|
|
|
1. hogge kjøtstykke til middag (med brythogg)
2. leggje i gryta
|
1. Det va' helst'e mannen i húsi som brytja kjø̀t.
2. Gýró brytja n'i grýtâ sòden massi kjø̀t, for mi våre så mange denné sundagjen.
|
|
|
brytøks
|
|
|
øks til å dele opp kjøt med
|
Fysst an brúkar brytøksí ti' å déle kjø̀tlèmin mæ, så kan an 'kji brúk' 'æ ti' anna.
|
|
|
bræ
|
|
|
augnehår; bruka berre i fleirtal
Sjå også brún.
|
'U ha' så mørke bræ å brúni.
|
|
|
bræ
|
|
|
smelte
Sjå også bråne.
|
Itt an kjæm'e på heií å inkji hèv' vatn, lýt an bræ snjór'e. Ska' eg bræ detti smø̀ri? Birgjitt Ròtunn brædde kvåe for ungan, 'u va' så grei å spørje itt mi ha' skrapa kvåe. Å bræ tåg gjåre mi i slaktingjinn.
|
|
|
bræ seg
|
|
|
varme seg ved ein gloheit omn
Sjå også bræ.
|
'An brædde seg innmæ omnen då 'an kåm så fròsen av heiinn.
|
|
|
bræ å brúni
|
|
|
augnevipper og augnebryn
Sjå også bræ og brún.
|
'U va' mjørk i bræ å brúni.
|
|
|
bræe
|
|
|
solvarme som varer ei stund (sterk og trykkjande)
|
Dei vesste bræun i slåttæ arme meg út.
|
|
|
bræle
|
|
|
brøle, rope høgt
|
Fyddebassan bræla fælt då da gjinge framom åkkå.
|
|
|
bræse
|
|
|
1. stygg og utflytande flekk, klyse
Sjå også verbet bræse og bræsutt'e.
2. ei feit kvinne (Hylestadmål)
|
1. Der æ a fæl bræse på skjortunn mí, så eg lýt två 'æ!
2. Tvæ fæle bræsu gange nårigjænom gongji.
|
|
|
bræse
|
|
|
1. steikje (med mykje feitt)
2. bruka i uttrykket bræse seg ti'.
Sjå også substantivet bræse.
|
1. Gunnår bræsa å steikte si kjø̀t i ponnunn.
|
|
|
bræse seg ti'
|
|
|
flekke til kleda
Sjå også bræse.
|
Det va' då fælt som du ha' bræsa deg ti'.
|
|
|
bræsutt'e
|
|
|
flekkut, ureint; vert ikkje gradbøygt
Sjå også substantivet bræse og verbet bræse.
|
Eg kan 'kji gange mæ desse bræsutte fyreklææ.
|
|
|
brǿsnål
|
|
|
brystnål, brosje (smykke av sylv, tinn osv)
|
Torbjørg fekk a vé' brǿsnål av góme sí.
|
|
|
brǿstfeldig'e
|
|
|
falleferdig (om bygning)
|
Mange av dei gamle støylsbúó hav' vorte helst'e brǿstfeldige.
|
|
|
brøy'sle
|
|
|
tjukt lag med nysnø, så det er tungt å vasse
|
I vète hèv det kåme den eine brøy'slâ ette den hí.
|
|
|
brøysli
|
|
|
mykje snø der ein ferdast (på veg eller i utmark)
|
'Er æ så brøy'sli úti at eg lýt starte snjófræsen.
|
|
|
brøyte
|
|
|
1. tilsetje syrna mjølk eller osteløype for å få ostemassen til å skilje seg
2. gå eller køyre som førstemann i nysnø
3. brøyte snø
|
1. Eg vi' stelle mi haglette av feskjí mjåkk, å då lýt eg brøyte mæ nåkå líti súrt.
2. Vi' dú Òlav brøyte, som hèv' dei breiaste skjíne.
3. Eg hèv' inkji brøytt mykji i vèt'e.
|
|
|
brøyting
|
|
|
når mjølka har skilt seg (når ein lagar gumb'e)
|
Det varte a gó' brøyting av desse gumbekaslâ.
|
|
|
brøytingji
|
|
|
hjelpemiddel til å skilje mysa frå ostestoffet (til kabrette eller gumb'e)
Sjå også brøyte.
|
'An kan brúke súr mjåkk ti' brøytingji.
|
|
|
brøytt mjåkk
|
|
|
mjølk som har surna og skilt seg (kunne også brukast til súrost'e)
|
Om sommåró, itt búskapen va' 'å heiinn, ha' 'kji dei som våre heimi onnó mjåkk ti' matæ 'ell brøytt mjåkk.
|
|
|
brå
|
|
|
smelta feitt av kjøt; bruka berre i eintal
Sjå også flòt.
|
D'æ godt mæ nåkå brå attat nósmatæ.
Det vare líti brå itt an steikjer magert flesk. Fleskji va' så feitt at det varte 'kji kå brå i ponnunn.
|
|
|
brådøy
|
|
|
døy brått (td i ulykke)
|
Da finge a sjokk då den lisle jentâ brådǿi.
|
|
|
bråen
|
|
|
smelta (ofte bruka om smør)
|
Eg lýt hav' bråi smø̀r attat kompó.
|
|
|
bråk
|
|
|
1. utstyr (jernbøyle) til å make skinnfellar med (gjere dei mjuke)
2. ein slags kam med handtak til å reinse linfibrane
|
1. På garó ha da som régel a bråk hít i lǿunn an sta'e, ti' å møykje skjinn mæ.
2. Førr' i tí'inn dyrka da lín hèr oppi dalæ, å då laut an hav' a bråk ti' å møykje fíberan mæ.
|
|
|
bråne
|
|
|
smelte, tine
Sjå også bræ og verbet tíne.
|
Smø̀ri brånar i varm'e graut'e. Snjóren brånar i túnæ nò.
|
|
|
brår'e
|
|
|
fortfarande, snappsinna
|
Gjermund æ så brår'e, 'an tòler alli å var' mótsagd'e.
|
|
|
brås
|
|
|
"billeg" stas, overdriven pynting av seg sjølv
|
Flatelandan ha' mykji brås på sikkå itt da sille ti' kjørkje.
|
|
|
bråse
|
|
|
kvinne med fyldig og raudleitt andlet
|
Anlaug va' a bråse, å varte inkji gjipt.
|
|
|
bråse seg ti'
|
|
|
stase seg for mykje
|
Det var' sjella líka itt fókk bråse sikkå ti'.
|
|
|
bråselèg'e
|
|
|
1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk)
2. storslegen, staseleg
|
1. Å vère bråselèg'e va' jamt a teikn på at 'an va' for feit'e.
2. Det va' an bråselèg'e amtsstút'e da ha' kaupt nò.
|
|
|
bråsen
|
|
|
1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk)
2. flott (men noko "for mykje")
|
1. 'An æ så bråsen å feitlagd'e i andlitæ.
2. Løyesaumen må inkji vère for bråsen, då tikje sòme at det skjemmer út. Den sýâ æ så bråsí.
|
|
|
bråsleitt'e
(H)
|
|
|
rundt og fyldig andlet
|
Gunnår hèv' vorte så bråsleitt'e i di seiste.
|
|
|
bråvóndt
|
|
|
brå smerte
|
Det æ bråvóndt å vare vafsestungjen.
|
|
|
bú
|
|
image
|
1. mindre og helst lafta bygning
Sjå også høybú, sètebú, slåttebú.
2. butikk
Sjå også kråmbú.
|
1. Búin på støyló våre små å mjørke.
2. Fókk mǿtast på búinn.
|
|
|
bú seg
|
|
|
førebu seg
|
Mi ljóte bú åkkå på filnare tí'i nò.
|
|
|
búdròs
|
|
|
flokk med buskap (storfe)
|
Bøykjen va' så slemm'e at heile búdròsí tók út, å la' 'å vatni.
|
|
|
búdrått'e
|
|
|
mat frå buskapen (smør, kjøt og liknande)
|
An fekk mykji búdrått'e itt búskapen va' på støyli om sommåri å ha' godt beiti.
|
|
|
búe
|
|
|
1. gjødsle (husdyrgjødsel)
2. spreie husdyrgjødsel ut på åkeren om våren
3. spreie husdyrgjødsel frå mittingjinn på støylen før ein reiste heim om hausten
|
1. An lýt búe godt ska' an få gó' avling.
2. Papa kjøyre lórt'e, å mi hí búa.
3. Adde våre mæ å búa på støylæ.
|
|
|
búfardag'e
|
|
|
siste dagen med buskapen på støylen
Sjå også búfarsell'e og búfartembe.
|
Búfardagjen va' det allstǿtt ståkji.
|
|
|
búfargraut'e
|
|
|
oftast graut på heilmjølk som vart reidd før folk reiste med bufærdí heim av støylen
|
Det va' góslegt å sitje ihóp adde å ète búfargrauten.
|
|
|
búfarkveld
|
|
|
siste kvelden med buskapen på støylen (før ein flyt heim om hausten)
|
Búfarkveldi stelte da tídt enn ell'e på støylæ, å det va' mangt som laut gjèrast førr'ell da reiste heim'tt'e om morgónen. Búfarkveldi sille mi búhage, førr'ell mi reiste heim'tt'e av støyli.
|
|
|
búfarost'e
|
|
|
osten som var den siste ein yste før búfardagjen
|
Búfarosten va' fersk'e å gó'e ète itt an kåm heim'tt'e av heiinn.
|
|
|
búfarsell'e
|
|
|
bål som vart samla i hop og brent kvelden før folk reiste frå støylen (ei slags feiring eller markering)
Sjå også búfardag'e og búfartembe.
|
Det varte brúka bå' fure, grån, bjørk å lyng i búfarsellæ.
|
|
|
búfarstrykk'e
|
|
|
å vere uvel etter å ha ete mykje (i samband med å ete opp maten som var att dagen før ein flutte heim frå støylen)
|
Eg minnest mi ungan finge búfarstrykkjen jamt búfarskveldi.
|
|
|
búfartembe
|
|
|
siste store måltidet på støylen før ein flutte heim att om hausten
Sjå búfardag'e og búfarsell'e.
|
Da åte búfartembe kveldi førr'ell da reiste heim'tt'e av støyli.
|
|
|
búflòti
|
|
|
samling av buskap frå mange gardar
|
Nò æ heile búflòten nórd i siljehagâ.
|
|
|
bufse
|
|
|
slengje, føykje
|
Tårål va' så vónd'e at 'an bufsa bókjí n'i veggjen.
|
|
|
bufse út
|
|
|
rote til, grise til
|
Itt an hèv' bufsa út, då lýt an två ette seg.
|
|
|
bufsen
|
|
|
stor og uflidd person
|
Æ an eisemadd'e, kan an vèr' så bufsen an vi', men inkji fysst an búr ihóp mæ aire.
|
|
|
bufsi
|
|
|
mann som er stor og uflidd
|
Ungan våre ræd'e den fæli bufsen.
|
|
|
búfærd
|
|
|
samling med dyr og folk som skal på heia
|
Búfærdí røkkte ette støylsvègjæ.
|
|
|
bugde
|
|
|
1. v-forma bjørkekvist til å feste ei rypesnare i
2. bøyg
|
1. Bugdâ lýt an stinge djúpt n'i snjóren så inkji rjúpa greier å ríve seg laus.
2. Ormen krèk'e i bugdu.
|
|
|
bugde seg fram
|
|
|
krype i bugdu
|
Ormen bugda seg fram.
|
|
|
bug'e
|
|
|
bøyg
Somme seier "bjug'e".
|
Bjalkjen stó' i enn bug'e, då 'an kåm i bend mæ da rindti.
|
|
|
bugjen
|
|
image
|
1. bøygd (mest bruka om tømmerstokkar og folk)
2. hjulbeint
Sjå også langbugjen.
|
1. Danil æ lang'e å bugjen, men fair 'ass va' bugnare. Åsan i búinn æ bugne.
2. Sigúrd va' så bugjen i fótó då 'an va' líten.
|
|
|
búhage
|
|
|
1. ete opp resten av maten før ein reiser heim frå støylen
2. gjere seg ferdig med eit arbeid (og rydde skikkeleg opp etter seg)
|
1. Itt mi búhaga, kunna mi mest'e var' for mette.
2. Nò hèv' eg plent búhaga ette meg!
|
|
|
búhandlari
|
|
|
krøterhandlar med storfe
|
Búhandlaren ha' gjinni vilt kaupt Nórdokk, men hæ ville mi inkji selje ti' nåken aire.
|
|
|
búi
|
|
|
person som bur i eit hus
|
Gunnår æ búen i Sýgâ.
|
|
|
Búí
|
|
|
daglegvareforretning; t.d. Coop Hylestad
|
Hav' da kaffé på tibód néd'å Búinn nò?
|
|
|
buke
|
|
|
1. skuve, slite tungt
2. i ferd med å verte
|
1. "Sku' mi prǿve å buke denné steinen útom vègjen?", spúre Torgrím.
2. Det bukar seg ti' úveirs nò.
|
|
|
buke mæ
|
|
|
streve med, halde på med
|
Salmund buka mæ opptakjæ sí i vikevís.
|
|
|
bukke seg ti'
|
|
|
"uver kjem smått om senn"
Somme seier "bòke seg ti'".
|
"Det bukkar seg ti' nò, så mi ljóte nøyte åkkå så mi få høytti unde tòke", sa Stein.
|
|
|
búkongji
|
|
|
den leiande og sterkaste kua i kuflokken
|
Blómerós va' búkongji på Fisstøyl.
|
|
|
bukse seg
|
|
|
dra opp buksa når ho har glidd for langt ned
|
"Du lýt bukse deg førr'ell du kjæm'e inn, hellis var' du ti' skamdan!", sa Kristí mæ 'an Lisl'-Ånund.
|
|
|
bukselòk
|
|
|
1. øvste delen av dalebuksa framme
2. "hjelpemiddel" i brøkrekning (forma som eit "bukselòk")
|
1. Bukselòkji æ vént løyesauma.
2. Det va' greitt å brúke bukseslòk fysst an sill' leggje ihóp úlíke brykka.
|
|
|
buksu
|
|
|
bukse (bruka berre i fleirtal. Jfr. engelsk trousers og shorts)
Sjå også bròk.
|
Buksun mí æ hòl'å 'å njó.
|
|
|
buldr'e
|
|
|
person som bråkar mykje
|
Ånund va' ein av dei fælaste buldró eg hèv' treft.
|
|
|
buldre
|
|
|
streve
|
Mi buldra fælt mæ å flytje di stóre treskjeverkji på trandó.
|
|
|
buldren
|
|
|
høgmælt, bråkete
|
Buldrne drykkjebassa lýt an passe seg fyri.
|
|
|
buldri
|
|
|
bråkete
|
Der va' tidt så buldri, mæ mykji húving å håg'e musikk'e.
|
|
|
bul'e
|
|
|
1. overkropp
2. genser, jakke (utan ermane)
Sjå også frambul'e og bakbul'e.
|
1. "Eg håpar at viti 'ass Pål veks'e mæ bulæ", sa Anlaug.
2. Bulen stramma så ive magjen at 'u måtte røkkj' 'an opp'tt'e å spit' 'an stǿri.
|
|
|
búlège
|
|
|
støl utan fjøs der kjyrne nótta seg
|
Búlègâ måtte liggje lúnt ti'.
|
|
|
búlempe
|
|
|
stor mus
|
Mi vite inkji om búlempun æ an anné rasi 'ell dei vanlège mýsan.
|
|
|
bulig'e
|
|
|
tjukk
|
Torjús æ buligare 'ell 'an Bjynn.
|
|
|
bultren
|
|
|
tykkfallen, "rund"
|
Svein va' bultren å feit'e.
|
|
|
bumsen
|
|
|
ha ugrei tale eller framferd (gjeld personar som "kjem brått")
|
Pål va' så bumsen, 'an tala tídt førr'ell 'an tenkti.
|
|
|
búnadsspong
|
|
|
sylvplater på sylvbelte (vert og bruka i blåkuptu og i stakkslínun)
|
Desse búnadsspengan hav' vòre i a gåmålt sylvbelti.
|
|
|
bundingsgån
|
|
|
garn til å lage loddar med
|
Bundingsgåni kan an au binde si sírål âv.
|
|
|
bundingsnål
|
|
|
"loddenål" til å binde lodda med
|
"Bundingsnål" æ nóg a eldri ór' for "loddenål".
|
|
|
bunga
|
|
|
bulande (td metalplate)
|
Platâ va' bunga, så eg fekk avslag i prísæ.
|
|
|
bung'e
|
|
|
utbuling, bulk, kledningsbord som har slått seg
Sjå også bunge si út.
|
Kaslen hève an bung'e i botnæ, å då sýe det seint på a plate.
|
|
|
bunge si út
|
|
|
bule ut ( td vegg, metall)
Sjå også bung'e.
|
Húsi æ så ròti at veggjen bungar si út. Omnsplatâ ha' vorte så heit at 'u ha' bunga si.
|
|
|
bungjen
|
|
|
holt, bøygt (om td bordplanke)
|
Æ planka for bungjí så kan an 'kji brúk' 'æ ti' nåkå som leitar på.
|
|
|
bungutt'e
|
|
|
bulkete, hol, bøygd (om td bordplanke)
|
Den gamli, bungutti kaffékaslen hèv' vòr' i støylsbúinn åkkå så lengji eg minnest.
|
|
|
bunt'e
|
|
|
sølvbunt, sølvbunke (Descámsia caespitosa) gras; bruka berre i eintal
|
Dýrí líke alli bunt'e, túvun vare standandi etti.
|
|
|
buntegras
|
|
|
sylvbunke
|
Buntegrasi veks'e i túvu, å æ filli fór.
|
|
|
búr
|
|
|
fyrste høgda i stabburet
Sjå også búrsvòl, búr, lopt og loptsvòl.
|
Førr' i tí'inn ha' fókk gjinni maten i búræ.
|
|
|
búrahonn
|
|
|
bukkehorn (kanskje signalhorn)
|
Honní på desse bukkjæ kunne vare nåkå fíne búrahonn.
|
|
|
búrsvòl
|
|
|
svalgangen i fyrste høgda i stabburet
Sjå også búr, lopt, loptsvòl og svòl.
|
Búrsvòlí æ barre på eine sí'unn av loptæ, dèr búrsdynní æ.
|
|
|
búrt'e
|
|
|
kvist til å hengje kaffikjelen på
|
Ånund va' svirp'e hít i an runni å skar si an búrt'e, å då va' det 'kji lengji førr'ell kaffékaslen kåm 'å sau'!
|
|
|
burve seg
(H)
|
|
|
grave seg i nasa
|
Sveikadden sat å burva seg.
|
|
|
burve seg fram
|
|
|
trengje seg fram i ei folkemengd
|
Å burve seg fram æ alli greitt.
|
|
|
burven
|
|
|
1. ugrei framferd (tek lite omsyn)
2. unøyen, ufin, ugrei (manglar "sosiale antenner")
Sjå også burvi.
|
1. Den burvni sveikadden varte alli líka, 'an gjåre barre som 'an villi sjav'e.
2. Herjús va' så burven, 'an gjåre mest'e ingjenting greitt.
|
|
|
burvi
|
|
|
1. uhøvisk person
2. ein ting som er unøyaktig eller ugreitt laga
Sjå også burven.
|
1. 'An æ an burvi, 'an lýt allstǿtt trengje seg fremst' i kǿen.
2. Den burven vi' eg inkji have standandi frammi i stògunn.
|
|
|
burvi
(H)
|
|
|
"busemann" (størkna slim i nasa)
|
'An sat å kleia seg i nòsinn, å gróv út burva.
|
|
|
búrøkkje
|
|
|
buskapsrekkje
|
Jónsokdagjen va' der mange búrøkkju som sille at Finndalæ.
|
|
|
bus
|
|
|
smått avfall (sop)
Sjå også busutt'e.
|
Du lýt duste av di busi på buksó førr'ell du kjæm'e inn!
|
|
|
búsalt
|
|
|
Blanding av salt og mjøl til å gje buskapen når ein vil få dei etter seg (bruka berre i eintal)
|
Mamme gjekk fyre kjý å ha' an saltsekk'e mæ búsalt i hondinn.
|
|
|
búsbeiti
|
|
|
beite for buskapen
Somme seier "búbeiti".
|
Búsbeiti æ âvbeitt nò.
|
|
|
busbrett
|
|
|
feiebrett
Sume seier bysbrett.
|
'U tók límen å busbretti å sópa tili.
|
|
|
buse út
|
|
|
"strø rundt seg"; oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.
|
Inkji bus nå út, no som eg plent hèv' tvègje tili!
|
|
|
búsètestópp'ús
|
|
image
|
stolpehus for ein búsèti.
|
Búsètestópp'ús æ det sjella an høyrer om.
|
|
|
búsèti
|
|
image
|
person som budde hjå andre, og heldt seg sjølv med mat
|
Sòme rósemålara våre búsèta.
|
|
|
buskji
|
|
|
busk
|
Den buskjen æ i vègjæ, eg lýt hogg' 'an néd.
|
|
|
buskle
|
|
|
1. riste opp kvílebòsi
2. lyden ein får ved å riste eller bla i td avispapir
|
1. Mæ same mi kóme at støyli laut mi buskle opp kvílebòsi.
2. Du må 'kji buskle sossa mæ âvísunn fysst eg vi' høyre nýhendí i radióæ!
|
|
|
búskóg'e
|
|
|
skogen eller fellesbeitet der husdyra beiter om dagen
Sjå også gjæsleskog.
|
Búskógjen åkkå held'e oppunde fjøddi.
|
|
|
buskrí
|
|
|
"noko som sleng" ("grovt avfall" td i ei gammal hytte)
|
Kunn' mi 'kji barre kaste detti buskríi.
|
|
|
búslag'e
|
|
|
buskapsslag
|
Tilemarkskjýne tótte mi va' an grei'e búslag'e.
|
|
|
búslit
|
|
|
konkurs
|
Tí'in æ fillne no, så det hèv' vorte búslit.
|
|
|
búsló
|
|
|
vegen der buskapen gjekk i utmarka
|
Búskapen fýgde allstǿtt búslóinn.
|
|
|
búslæpe
|
|
|
veg etter buskapen som gjekk og beitte i utmark (heime og på heia)
|
Búskapen héldt oppi búslæpun i útmarkjinn.
|
|
|
busme
|
|
|
søle, misse noko
|
Då tóreflóne kåm, busma mi fælt då mi sille få inn høytti.
|
|
|
busmen
|
|
|
ureint, rotete (ofte bruka om hus og personar)
|
Det æ busmi i Útistog, men dei tvei sveikaddan æ nå helst'e gamle au.
|
|
|
busmi
|
|
|
ord bruka om å ikkje få med seg alt (noko ligg att)
|
Det va' busmi gjårt, detta fjósstelli ditt!
|
|
|
busse
|
|
|
1. bussing, lager (av støypejern, messing eller tre ("trébusse")
2. "lager" som held spænólen på plass midt i kvinnauga
|
1. Det skreik fælt i bussó fysst treskjeverkji sveiv mæ vasskraft.
2. Bussâ téttar att'e auga i undesteinæ i kvinninn.
|
|
|
busse imót
|
|
|
ha motgang
|
Det hjelpte inkji om Gunnår bussa imót gjipti som fairen vill' hav' 'an ti'.
|
|
|
busse kara
|
|
|
gode vener
|
Busse kara tikje gama rǿe.
|
|
|
busselèg'e
(V)
|
|
|
velfødd
|
Einår va' rund'e å busselèg'e.
|
|
|
bussi
|
|
|
1. ven, kamerat (berre bruka om gutar og karar)
2. velstandsmann (gjerne velfødd)
|
1. Sku' mi vèr' bussa?
2. 'An va' an bussi, rund'e å trivlèg'e.
|
|
|
búst'e
|
|
|
mann med "primitiv" framferd (og ofte "grov" utsjånad)
|
Bústan have tídt vanskeleg for å finne sikkå greie kvendi.
|
|
|
búste
|
|
|
kvinne med nauten framferd
|
Mange bústu vare alli gjipte.
|
|
|
bústein'e
|
|
|
forsteina foster; berre bruka i eintal
|
Kjýrí ha bústein'e.
|
|
|
bústeleg
(H)
|
|
|
nauten
|
Tòróv æ helst'e enn bústeleg dreng'e.
|
|
|
bústelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt stelt i kledevegen, dårleg kroppshaldning, mindre ven utsjånad
|
Gunnår va' helst'e bústelèg'e, úsjålèg'e å stússen.
|
|
|
bústi
(H)
|
|
|
snørr som har storkna i nasa, i fast form
Sjå også snykk'e og búvi.
|
Bústan lýt an helst'e få út, mæ a papír 'ell a lommefille.
|
|
|
bústivili
|
|
|
pinnsvin
|
Bústivla æ 'kji å sjå hèra.
|
|
|
bústó
|
|
|
støyl på heia utan fjøs, kvileplass for buskap i utmark
|
Mi sette åkkå ti' kvíle mæ bústónæ.
|
|
|
búsúgari
|
|
|
lam som stal mjølk frå kyr (lamma var tekne vekk frå mødrene, som skulle mjølkast)
Sjå også hark'e.
|
Búsúgaran våre nóg líti være som slakt om hausti.
|
|
|
busutt'e
|
|
|
mykje boss; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bus.
|
Der vare helst'e busutt'e rundt omnen fysst an eller.
|
|
|
but
|
|
|
bod
|
Der æ tíe but i Bíbilæ.
|
|
|
bútró
|
|
|
område der buskapen går mykje (så det syner i terrenget)
|
Staven eg fǿre bort låg midt i bútróinn.
|
|
|
butt nei
|
|
|
tvert nei
|
Gýró fekk butt nei då 'u spúre om å få låne kjåkkjen.
|
|
|
butta
|
|
|
kappa i lengder (om tømmer)
|
Æ da butta, adde stokkan?
|
|
|
butt'e
|
|
|
stuttkappa tømmerstokk
|
"Fíre méter va' di stysste an kunna kadde an butt'e som sille seljast", sa Knút.
|
|
|
butte
|
|
|
kutte tømmerstokk eller vedstrange i høveleg lengd
Sjå også butte seg.
|
Stokkjen va' så tung'e at mi vorte nøydde ti' butt' 'an i tvei for å greie å drag' 'an fram. Stokkan vorte butta ette koss da vår' vaksne.
|
|
|
butt'e
|
|
|
1. tagal, tverr
2. sløv, ukvass (avrunda egg)
|
1. Torgrím va' helst'e butt'e då mi kóme ti' tale om dèt som ha' hendt.
2. Níven æ så butt'e at eg kan alli brúk' 'an.
|
|
|
butte imót
|
|
|
1. støyte i mot
2. motgang i livet
|
1. Fysst eg rælar i desse røyræ, buttar det imót, så då må 'an vèr' tétt'e.
2. Fysst an "mǿter veggjæ", då buttar det imót.
|
|
|
butte seg
|
|
|
kome borti noko og skade seg noko
Sjå også butte.
|
Dynní va' så låg at eg butta meg i blèsa så eg såg sjynnu.
|
|
|
buttforskór'e
|
|
|
sko med tverr tupp
|
Karan brúka helst'e buttforskó.
|
|
|
buttfyri
|
|
|
1. uskarp odd eller egg på reiskap
Sjå også núv'e.
2. ugrei, tverr og vrang person (H)
|
1. Øksí mí æ så buttfyri at eg må hav' stei'hoggji.
2. 'An æ plent buttfyri i dag!
|
|
|
buttili
|
|
|
Flaske av glas. Ordet vert sjeldan bruka om mindre flasker opp til ein halv liter og om flasker av plast.
|
'U safta fem buttila mæ kjyssebèrsaft.
|
|
|
bútunn'e
|
|
|
ha lite buskap
|
Mi våre helst'e bútunne i haust.
|
|
|
búve
|
|
|
kvinne som gjer noko dumt i fullt sinne
|
Den gamle búvâ kjepta út adde, å reiste ifrå mǿtæ.
|
|
|
búvèg'e
|
|
|
veg etter husdyr til eller frå beite eller støl
|
Margjitt fýgde búvègjæ, for den va' så grei'e gange.
|
|
|
búveleg
(H)
|
|
|
dum oppførsel i fullt sinne
|
|
|
|
búvi
(V)
|
|
|
1. "busemann" (slim som har storkna i nasa)
Sjå også snykk'e og bústi.
2. person som steller seg vitlaust og dumt
|
1. Ungan stóge úti å fruse, mæ búva i nòsinn.
2. Sjå den búven!
|
|
|
búvidd'e
|
|
|
viltspringande; bruka om husdyr
|
Kjýne sprunge plent búvidde, det va' nóg bøykjen da våre ræde.
|
|
|
bý
(V)
|
|
|
storfe
|
Det va' jamt ungan som lute gjæte býttæ.
|
|
|
býens
|
|
|
byaktig
|
Det va' býens å krulle seg førr' i tí'inn.
|
|
|
býensgjår'e
|
|
|
fabrikkprodusert
|
Denné brugdestólen hèv' eg inkji gjårt sjav'e, 'an æ býensgjår'e.
|
|
|
bygdebikkje
|
|
|
person som går rundt og fortel sladder
|
Mi have inkji høyrt om nåkå bygdebikkju på lengji.
|
|
|
Bygdeléne
|
|
|
Særnamn for Hovet, Haugen og Bjørgum.
|
Den gamle stavkjyrkjâ som varte riví på attenhundretalæ stó' på Bjørgum 'å Bygdelénæ.
|
|
|
bygderøkkje
|
|
|
bygdesladder
|
An ska' alli lýe for mykji ette bygderøkkju.
|
|
|
bygdesvipi
|
|
|
lokal likskap i ei grend (td framferd, talemåte)
|
Det tikjest ennå vère nòkå bygdesvipi i sòme grendi.
|
|
|
byggje bort pæninge
|
|
|
låne bort pengar (mot ei viss godtgjering av ein eller annan slag)
|
Mi æ helst'e sylle 'enni Gunne, så mi tótte mi ville byggje bort nåkå pæninge så 'u kunna greie seg.
|
|
|
byggje seg
|
|
|
byrje i arbeid (og dermed tene pengar)
Sjå også take på seg.
|
Førr'e laut an jamt útó' bygdinn for å byggje seg.
|
|
|
byggkomle
|
|
|
komle laga av byggmjøl
|
Da åte byggkomlu itt da inkji ha' etti epli.
|
|
|
byggtukkji
|
|
|
graut av bygg med feskjí mjåkk
|
Det va' sjella da reidde byggtukkji, for den feskne mjåkkjí va' for dýr ti' brúke ti' kvendags.
|
|
|
bygji
|
|
|
1.den bøyelege delen av ein boge, som ein strammar snora med
Sjå også bògji.
2. kvistfri ung trestamme som ein kan bøygje og bruke til ulike føremål.
3. forma til å halde på plass noko som er bøygt (td holk, ambar, smørkopp)
|
1. Góe einérimni æ godt brúkelège ti' bygji.
2. Eg lýt finne mi bygji ti' å stelle mi nýe klyvmeisa.
3. Bei'vaksne å kvistlause imni av raun'e våre góe ti' gjère bygji av.
|
|
|
byglendingji
|
|
|
mann frå bygland
|
"Byglendingan æ létte å kåm' ti' mæ", sa Gunnår.
|
|
|
býhjúringji
|
|
|
hjuring som ser etter storkrøter (býtti)
|
Det va' hardt vère býhjúringji itt der va' mykji flygji å býtti sèna.
|
|
|
byklari
|
|
|
mann frå Bykle
|
Eg trefte an byklari då eg va' ti' Bý'n i gjår.
|
|
|
býkvåe
|
|
|
vanleg tyggegummi
Sjå også kvåe.
|
Býkvåâ æ léttare å tyggje 'ell heimekvåâ.
|
|
|
bylgjeblèk
|
|
image
|
bylgjeblekk
|
Eg sipte út bylgjeblèkji for tíe år sía å la' takstein'e.
|
|
|
Bý'n
|
|
|
Kristiansand
|
Gunnår reiste allstǿtt ti' Bý'n å handla fyre jól.
|
|
|
byngje
|
|
|
1. skròvig ku eller merr
2. tjukk kvinne
|
1. Ska' 'u snart bère, denna byngjâ dí?
2. Der æ nóg fleire byngju i Amérika 'ell hèra i Nòrik.
|
|
|
býre
|
|
image
|
stor trekiste med flatt lok, musetett, bruka til å lagre korn / flatbrød / mjøl
Sjå også braubýre, mjø̀lbýre og konnbýre.
|
Braui låg i býrunn.
|
|
|
býreròk
|
|
|
høy som ligg att på marka etter ei høybør
Sjå også ròk.
|
Breislejentâ tók býreròkjí.
|
|
|
býretal
|
|
|
tal på byrder i td ein høystakk
|
Nò hèv' denné høystakkjen býretali! Býretali kunna ymse ette ko vanskeleg det va' å få høytti heim'tt'e om vetren.
|
|
|
býretòg
|
|
image
|
taug lagt dobbelt med litt avstand, bruka til å bere høybør med
Sjå også býr.
|
Býretògji skjèr'e n'i hæran itt an bèr'e tunge høysbýra. Dei gamle býretògjí våre av leir.
|
|
|
byrr'e
|
|
|
1. vassmengde til å drive td ein kvernkall, stamp eller ei vassag; bruka berre i eintal
2. kraft i t.d. motor
Somme seier "børr'e"
Sjå også kvinnebyrr'e og byrre på.
|
1. 'Er æ for fillen byrr'e ti' male ennå.
2. Der va' fæl'e byrr'e i dei nye bilæ 'ass Taddeiv.
|
|
|
byrre på
|
|
|
presse på, skunde på, anne til, vere ivrig for få noko i sving
Sjå også byrre og byrr'e.
|
Kjètil byrra på så mi sille få arbeii unda. Det æ mange som byrre på for å byggje kultúrhús. "Fysst an gjipter seg gåmål'e, byrrar det så på mæ ungehópæ", sa Gamle-Pål.
|
|
|
byrte
|
|
|
1. stelle med
2. verte betre (om veret)
|
1. Eg byrta mæ det ti' det fór ti' brenne.
2. Eg trúr det byrtar seg opp'tt'e.
|
|
|
bys
|
|
|
1. smått avfall, sop
2. "strø" til husdyr i bås
|
1. Ånund sópar bysi opp i a bysbrett.
2. Håmhakk æ godt bys for kjýne i båsó.
|
|
|
bysbreie
|
|
|
fillerugge
Sjå også rugge, fillerugge
|
Den slitne bysbreiâ brúkar eg ti' leggje unde tjelli i kvílunn mí.
|
|
|
byse
|
|
|
"strø rundt seg" når ein arbeider med td høvel eller annan reiskap
|
Du må 'kji byse sossa; sóp opp'tt'e spækjin ette deg!
|
|
|
byse út
|
|
|
"strø rundt seg" (oftast på golvet, med sagflis, smular, høyrusk e.l.)
Sjå også buse út
|
Du bysar út fysst du tægjer i stògunn. Det æ fælt ti' byse út rundt omnen.
|
|
|
bysje
|
|
|
stor kvinne som er rufsete kledd
|
Bysjun have vanskeleg for å klæ sikkå greitt.
|
|
|
bysje
|
|
|
strø sagflis eller mose e.l. på liggjeplassen for buskap
Sjå også bòs.
|
Itt húsdýrí få mat'e mæ mykji væte í, lýt an bysje godt fyr' da, så da få liggje tjurrt.
|
|
|
bysje í seg
|
|
|
ete fort og mykje
|
Æ an hólsolten, kan an bysje í seg mest'e ko det æ av mat'e.
|
|
|
bysje undi
|
|
|
ete noko lite mellom måltida, helst noko nest føre eit måltid
|
No æ mi 'kji så soltne, for no have mi bust undi.
|
|
|
byskji
|
|
|
1. busk, holt
2. mark som er tilgrodd med buskar
|
1. Eg vassa i byskjæ å varte sílevåt'e né'âti' ett'å regni.
2. Førre va' det slåtte, men nò æ det barre byskji.
|
|
|
byste
|
|
|
børste (med børste eller hender)
|
Bysti av dikkå snjóren førr'ell di kåme inn i stògâ!
|
|
|
byste seg
|
|
|
kjemme håret
|
Om morgónen byste mi åkkå allstǿtt.
|
|
|
bysutt'e
|
|
|
mykje boss
|
Æ det bysutt'e, brúkar eg límen.
|
|
|
býte
|
|
|
1. grense til kvarandre
2. dele, skifte
3. handle utan mellomlegg
Sjå også býti og býte si.
|
1. Dei tvei bǿndan býtte mæ Hamrebekkjen.
2. Sku mi býte sèt? Da býtte sikkå reisskjø̀ti ette jaktí.
3. Sku mi býte i níven, å dú fær klokkâ?
|
|
|
býte mæ ljåræ
|
|
|
bruka om to eigarar som slo gras ved ei byteline
|
Det æ sjella mi høyre om å "býte mæ ljåræ" nò ti' dags.
|
|
|
býte si sund'e
|
|
|
gjere for mange ting samstundes
|
An kan 'kji býte si sund'e.
|
|
|
býte si ti'
|
|
|
1. skifte arbeid
2. skifte ut ting og kjøpe noko anna
3. gjere lik innsats
|
1. Èg kan bake, å dú kan saume, så då kunn' mi být' åkkå ti'.
2. Eg trúr eg vi' býte mi ti' an anné traktór'e.
3. Sku' mi být' åkkå ti' detti arbeií?
|
|
|
býte sikkå
|
|
|
dele ein ting mellom to eller fleire; bruka berre i fleirtal
|
Mi vi' býte åkkå a sǿtepli.
|
|
|
býtestreng'e
|
|
|
grenseline mellom eigedomar
|
Býtestrengjen gjeng'e frå åne å i bei' líne oppå hægste heií.
|
|
|
býti
|
|
|
grense mellom jordeigedomar
Sjå også býte.
|
Kòri gjeng'e býti?
|
|
|
býtjell
|
|
|
fabrikklaga ullteppe
Sjå også heimetjell, kjørkjetjell, kvíletjell, tevlingetjell og tjell.
|
Býtjellí æ tunnare 'ell dei heimevovne.
|
|
|
bytne
|
|
|
1. tette med skjåskjinn (td ein holk med væske i, som skulle fraktast på hesterygg eller mannerygg)
2. kome til botnar
Sjå også bytni.
|
1. An lýt bytne så det vare tétt.
2. Dublungjen bytnar for tí'leg i hòlæ!
|
|
|
bytneskjinn
|
|
|
skinn til å bytne ein holk med
Før vart det sagt "bytnaskjinn".
|
An lýt have bytneskjinn på hókkó itt an klyvjar da.
|
|
|
bytni
|
|
|
tetning med skjåskjinn under loket på ein holk fylt med væske
Sjå også bytne.
|
Bytni laut vère plent tétt itt an fǿre rennandi vòre på hesteryggjæ.
|
|
|
bytningji
|
|
|
1. liten holk, hjuringholk
2. holk med botn i båe endar (spunsehol og spuns; td "brennevínskagg")
3. person som er "dum"
|
1. An bytningji æ an hókk'e som æ tétt'e i båe enda.
2. Opningjí i an bytningji bytne da mæ a spuns.
3. An bytningji æ mest'e di same som an halltossi.
|
|
|
bývallmål
|
|
|
fabrikklaga vadmål (i motsetnad til heimevove)
|
'An kaupte si bývallmål ti' dei nýe grautekuptunn.
|
|
|
bæg'e
|
|
|
1. belg
2. fosterhinne (folk og dyr)
Sjå også bæge.
|
1. Bægjen kan vèr hǿg'e have fysst an vi' gjèr' 'å.
2. Då mi slakta, såg eg at der måtte vèr' nåkå gali mæ bægjæ.
|
|
|
bæge
|
|
|
1. drage belgen (trekkspel, orgel, i smie m.m.)
2. drepe
Sjå også bæg'e.
|
1. Dei gamle trǿorgelí som an laut bæge mæ fótó vorte kadda for "salmesykkel". Eg hève vòre mæ å bæga i smidjunn.
2. Flí mi flugesmikkjen, så ska' eg bæge denna flugâ!
|
|
|
bægflette
|
|
|
flå skinnet av eit slakt utan å krossriste (for å få det av heilt, td når skinnet skal brukast til mjø̀lhít)
|
D'æ ingjen som hèv' brúk for å bægflette slakti lenge'.
|
|
|
bægflett'e
|
|
|
skinn som er bægflett
|
Det va' bægflette skjinn som helst'e vorte selde ti' buntmakaró. Æ detti skjinni bægflett?
|
|
|
bægjari
|
|
|
ein som dreg belgen
|
Knút va' bægjari då da smía den dagjen.
|
|
|
bægje
|
|
|
avverje
|
No bægjer úlykkâ av!
|
|
|
bægje
|
|
|
drikke mykje og fort (samanhengande, store slurkar)
Sjå også bæse og lemje.
|
'An bægja å drakk å varte alli útysst'e.
|
|
|
bægjevåg
|
|
|
kraftig handtak på smiebelgen
|
Bægjevågjí lýt vère lageleg å få tak í for sméen.
|
|
|
bægskrapari
|
|
|
siste barnet til ei kvinne
|
Bægskraparan var' tídt nåkå kjæktepòsa.
|
|
|
bækte
(H)
|
|
|
geita bæktar (t.d. for å rope på kjeet sitt)
Sjå også mækre.
|
Høy' koss den eine gjeití bæktar!
|
|
|
bæn
|
|
|
setebeinet
|
|
|
|
bænå
|
|
|
1. øydelagt, utslite (ordet vert bruka for moro; trykk på fyrste staving)
2. ikkje ope beinbrot (trykk på båe stavingane)
|
1. Skóne mí æ bænå, da lèke som síla.
2. Det va' viktig å få beiní i rétt stilling fysst ska'en va' bænå.
|
|
|
bærast
|
|
|
betrast
|
No æ det så 'an hèv' fare ti' bærast, Danil. Mi have sète mang an dag'e å venta på at veiri ska' bærast.
|
|
|
bære dé!
|
|
|
stakkars deg! (trugsmål)
|
Bære dé, disom sauin dí kåme né'å den nýsåddi plænen min!
|
|
|
bæse
|
|
|
drikke fort og mykje
Sjå også bægje og lemje.
|
'U bæsa å drakk ti' 'u va' útysst.
|
|
|
bæse
|
|
|
1. lage bås for husdyr
2. bruka i uttrykket bæse biti.
|
1. Eg lýt bæse i fjósæ.
|
|
|
bæse biti
|
|
|
kvile etter maten
Sjå også bæse og biti.
|
Hèv' an tungt arbei så treng'e an å bæse biti.
|
|
|
bǿli
|
|
|
bol
Sjå også músebǿli, humlebǿli og vafsebǿli.
|
Æ der vafsa i dessa bǿlæ?
|
|
|
bǿn
|
|
|
1. bøn
Sjå også bé'e.
2. bokomslag (H)
3. bønne (H)
Sjå også bø̀n (V).
|
1. 'An ba' a bǿn.
2. Bókjí va' så mykji brúka at bǿní va' plent útslití.
2. Bǿni vurte alli dyrka hèra i evri dalæ.
|
|
|
bø̀n
(V)
|
|
|
1. stiv perm på ei innbunden bok (somme seier "bókbø̀n")
2. bønne Sjå også bǿn (H).
|
1. Bókjí va' så mykji brúka at bø̀ní va' plent útslití.
2. Bø̀ni vurte alli dyrka hèra i evri dalæ.
|
|
|
bǿne
|
|
|
be om, tigge (bé'e si)
|
Hèv' an alli nòkå ting lýt an barre bǿne si.
|
|
|
børsenåvåri
|
|
|
navar som børsesmeden bruka
|
Tarjei Dysje va' an gjètórds gó'e børsesmé'e, å børsenåvåren ligg'e kansi ennå på Dysje.
|
|
|
børsesmé'e
|
|
|
yrkestittel for person som "smidde børser"
|
D'æ lengji si' 'er va' børsesmé'i.
|
|
|
børsetrump'e
|
|
|
børsestokk
|
Sòme gjåre sikkå børsetrumpa sjavi.
|
|
|
bǿrsl
|
|
|
Uttrykket er bruka i samband med at det vert gjort ein avtale om handel av eit husdyr, men at kjøpar skal overtake dyret på eit avtala tidspunkt i framtida. Samtidig vert det avtala kven som har ansvaret for dyret, og difor må bere tapet om det skulle daude / verte sjukt / skada i tida fram til leveringstidspunktet. Dette ansvaret er bǿrslí.
|
Bǿrsl æ a gåmålt órd for avtali kring handel mæ húsdýr.
|
|
|
bǿrte seg
|
|
|
vise sinne
|
Svein æ ti' bǿrtar seg, å ingjen tòre sei' 'ó imót.
|
|
|
bǿse seg
|
|
|
arge seg opp; ofte for å utfordre ein annan; gjeld både menneske og dyr
|
Pusi bǿste seg då 'an såg den stóri hunden.
|
|
|
bǿst'e
|
|
|
1. trå etter, ha lyst på, ha lyst til
2. vere morsk (H)
|
1. Gunleik va' bå' ǿr'e å bǿst'e ett' 'enni Tóre.
2. Inkji vèr' så bǿst'e, Dreng!
|
|
|
bǿte út
|
|
|
betale bot (pengar)
|
Tjóstóv laut bǿte út for di vónde 'an ha' gjårt.
|
|
|
bǿtevó' / bótevó'
|
|
|
von om å få reparere ein ting som er utsliten eller øydelagd; oftast bruka i nektande form
|
Denné sykkelen æ så øyelagd'e at der æ alli bótevó'.
|
|
|
bøygje
|
|
|
bøye, bye, regn eller snø
|
Nò kjæm' 'er a fæl bøygje, så nò ljóte mi kåme åkkå inn'tte.
|
|
|
bøyk'e
|
|
|
insekt som er mindre enn ein klegg (står stille i lufta; legg egg som vert til makk under huda på storfe)
|
På støylæ varte búskapen stundom så for bøykjæ, at da sèna å tóke út.
|
|
|
bøyle seg
|
|
|
1. Når td kyrne vil stangast, legg hovudet på sida og ned mot jorda, ser sinna ut og vil "varsko" at no vert det snart alvor (stanging).
2. unngå augekontakt (fordi ein ikkje kjenner seg vel i situasjonen)
Somme bøyer ordet med a-ending; bøylar, bøyla, bøyla.
|
1. Da bøylte sikkå, dei som ville vère garsjagari.
2. Eg veit 'kji ko det æ 'u gjeng'e bøyler seg fyri.
|
|
|
bøyste
|
|
|
stor og tjukk middelaldrande kvinne
|
Den ljóshære bøystâ va' allstǿtt så godt i lag.
|
|
|
bøysti
|
|
|
1. stort kjøtstykke
2. stort dyr
|
1. Det va' ingjen som våga å take dèt stóre bøysti, fókk trúdde sikkå inkji ti' ète det opp.
2. Det va' a stórt bøysti da skute inni Finndalæ.
|
|
|
bå' / bådi
|
|
|
både
|
'An tikjest vi' have bå' i pòsi å sekk'e.
|
|
|
båe / båi
(V)
|
|
|
båe
|
Båe karan kóme daskandi. Båa jentun sauma sikkå stakka. Bògó bonní finge nýe vetti ti' jóle. Da såte å låse i bókó sikkå, bògó bonní. Da såte å låse i bókó sikkå, båa tvæ.
|
|
|
båi
(H)
|
|
|
båe
|
Båi tvei vi' vèr' mæ.
|
|
|
båi slagjen
|
|
|
båe slag
|
Mi hav' båi slagjen, bå' raue å grǿne sǿtepli.
|
|
|
båkk'e
|
|
|
1. liten teig
2. mellomrom mellom to staurar i ei hesje
|
1. Førr' i tí'inn ha' kverr gar'e sin båkk'e 'å kjyrkjegaræ.
2. An båkk'e va' jamt på trjú stig.
|
|
|
båkkstǿre
|
|
|
sidestolpe i kubås
|
Båkkstǿrun gange frå flóstokkjæ ti' simsinn.
|
|
|
bån
|
|
|
barn
|
Å båni mitt, hève du slègje deg?
|
|
|
båndǿmi
|
|
|
senilitet; bruka berre i eintal, og mest alltid i hop med preposisjonen "i", og dermed i dativform
Sjå også bån, fjatren, fjatre, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'U varte så kalleg i båndǿmæ dei seiste årí 'u livdi.
|
|
|
bånebrogd
|
|
|
ein unge som gjer ei "umogi" handling
Sjå også bån.
|
Gófa sa: Du må 'kji vère så har'e mæ ungjen, detta æ barre a bånebrogd.
|
|
|
bånedage
|
|
|
tida då ein var barn
|
I mí bånedage minnest eg at mi måtte gjæte búskapæ på heiinn.
|
|
|
bånekrakk'e
|
|
|
krakk med hol i plata til å setje eit lite barn i
|
Sòme kadda bånekrakkjen for bånepíne.
|
|
|
bånekrúdi
|
|
|
liten flokk med born
|
Angjær kåm mæ an heil'e bånekrúdi attí seg.
|
|
|
bånelaug
|
|
|
vatnet ein vaskar eit nyfødt barn i
|
Nékånâ sýtte for bånelaugji.
|
|
|
bånemòn'e
|
|
|
to til tre års aldersskilnad mellom sysken; bruka berre i eintal
Sjå også bån.
|
Der æ an bånemòn'e midjom 'enni Hæge å 'ó Tór.
|
|
|
bånemål
|
|
|
talemålet ein lærde seg som barn
|
"Kverr bygd ska' dikte stèví i sitt bånemål", skríva Knút Jónsson.
|
|
|
bånepíne
|
|
|
stol som ein plasserte born i (barnet sat fast i stolen)
|
Eg sette 'an Bóa i bånepínâ, så 'an inkji sill' ska' si.
|
|
|
bånerís
|
|
|
dvergbjørk
Sjå også bån.
|
Eg tikje bånerísi æ så vént at eg hève det i a staup på bóræ itt eg æ på støylæ.
|
|
|
bånesjúkji
|
|
|
engelsk sjuke, rakitt
|
Eg fekk bånesjúkjen å kunna 'kji gange førr'ell eg va' ive tvau år.
|
|
|
båneskræme
|
|
|
noko til å skræme born med
|
Fókk ha' bjøddehandlaran ti' båneskræme, for dei sille vère så kallège.
|
|
|
bånestròk
|
|
|
barneleik (born som leikar, utandørs og innandørs)
|
I bånestròkjæ kunna det stundom gange host'e vilt fyre si.
|
|
|
bånetal
|
|
|
1. "barnespråk" eller utydeleg tale
2. tal på born
|
1. Bånetal kan av å ti' vèr' vanskeleg å skjø̀ne.
2. Bånetali i Sætisdal hèv' gjengje néd dei seiste tí-årí.
|
|
|
bånevogn
|
|
|
barnevogn
|
Da kóm' trillandi mæ bonnó sikkå i bånevognó.
|
|
|
bångjǿle
|
|
|
barnevakt, barnepass
Sjå også bån, gjǿle og akte.
|
Eg lýt vèr' bångjǿle mæ moir 'enni æ útå teigjæ.
|
|
|
bånsjúk'e
|
|
|
sjuk før fødselen (om kvinner)
|
Signe va' bånsjúk å va' eisemó heimi.
|
|
|
bånskjen
|
|
|
barnsleg; vert bruka om vaksne folk
Sjå også bån.
|
'An æ så bånskjen, å vi' allstǿtt sýne styrkjen sin.
|
|
|
bånsklège
(V)
|
|
|
barnsleg; vert helst bruka om born
Sjå også bån.
|
Eg tikje Gývi æ bånsklègare 'ell Margjitt, endå 'u æ gamlare.
|
|
|
bånsungji
|
|
|
1. barn
2. nedsetjande ord om born som oppfører seg meir barnsleg enn ein kan vente
|
1. Gunne såg ette bånsungó mæ moirí va' ti' doktaræ.
2. Inkji bèr deg som an bånsungji, no som du hèv' bigjynt i skúli!
|
|
|
båre
|
|
|
bylgje, på vatn
|
Bårun vår' så stóre at da slóge langt inn'å land.
|
|
|
båreskjept
(V)
|
|
|
når snøoverflata er bylgjut og hard på grunn av vind; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også båreskjǿlt (H).
|
Det æ úhǿgt å kjøyre fysst det æ båreskjept.
|
|
|
båreskjǿlt
(H)
|
|
|
når vinden har gjort snøoverflata bylgjut og hard; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader.
Sjå også båreskjept (V).
|
Det æ úhǿgt kjøyre itt det æ båreskjǿlt.
|
|
|
båsstǿre
|
|
|
skråbjelke som dela inn båsane i eit fjøs i eldre tid
|
Den stóri stúten va' laus'e å smildra den eine båsstǿrâ.
|
|
|
båstrúten
|
|
|
uttrykk bruka om når juret vert hardt og hovnar opp på ei ku som nett har kalva
|
Mi lute sjå godt ette dei båstrútne kjýrinn.
|
|
|
båstrútni
|
|
|
opphovning av jur (ikkje jurbetennelse; gjeld ku)
|
Fermelí fekk an båstrútni a bil ette 'u ha' kåme ti'.
|
|
|
båtshakji
|
|
image
|
Hake med kring 3 m langt, slankt og mjukt skaft, laga av hassel, rogn eller bjørk. Ein måtte byte skaft kvart år.
Sjå også flòtehakji.
|
Båtshakan kan an bå' drage å skúve mæ.
|
|
|
båvar'åkkå
|
|
|
uttrykk for overrasking
Mange seier "båvar'åkkå væl!"
|
Båvar'åkkå, æ du 'er alt?
|