slóe

1. sitje på "slói" for å tilpasse farten når ein renner ned bratte bakkar på ski
2. feste ei kvistrik bjørk bak høylasset, for å halde att i bratte bakkar
3. Dra ved eller tømmer på ei "slodde" med lasset slepande etter marka
Sjå også slói.

1. Fysst det va' laussnjór'e, va' det gama å slóe néd dei brattaste bakkan.
2. Fysst an slóar atti a høyslass, fær an si heim'tte gratis vé'e.
3. Æ det 'kji for stórt lass, æ det léttvint å slóe.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Infinitiv
slóe
Presens eintal
slóar
Presens fleirtal
slóe
Preteritum eintal
slóa
Preteritum fleirtal
slóa
Perfektum eintal
slóa
Imperativ eintal
sló!
Imperativ fleirtal
slói!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Arbeid
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 14.01.2005 Oppdatert: 12.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (14.01.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.05.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.04.2018)
Id fra gammalt system:
4344
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 161 sloe / sloeleg: Æ a tre som vreistar attí a lass, så det ska fare høglegt. Substantiv 162, sloe / sloeleg: Æ au ein mann ell ein skapningji som fer'e høglegt.