slóe

1. sitje på "slói" for å tilpasse farten når ein renner ned bratte bakkar på ski
2. feste ei kvistrik bjørk bak høylasset, for å halde att i bratte bakkar
3. Dra ved eller tømmer på ei "slodde" med lasset slepande etter marka
Sjå også slói.

1. Fysst det va' laussnjór'e, va' det gama å slóe néd dei brattaste bakkan.
2. Fysst an slóar atti a høyslass, fær an si heim'tte gratis vé'e.
3. Æ det 'kji for stórt lass, æ det léttvint å slóe.

Infinitiv
slóe
Presens eintal
slóar
Presens fleirtal
slóe
Preteritum eintal
slóa
Preteritum fleirtal
slóa
Perfektum eintal
slóa
Imperativ eintal
sló!
Imperativ fleirtal
slói!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Arbeid
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (14.01.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.05.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.04.2018)
Id fra gammalt system:
4344
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 161 sloe / sloeleg: Æ a tre som vreistar attí a lass, så det ska fare høglegt. Substantiv 162, sloe / sloeleg: Æ au ein mann ell ein skapningji som fer'e høglegt.