skjei

1. gardsveg (veg frå hovudveg til gardsbruk)
2. smalt jordstykke
3. stemne med samlingsplass for kappriding og hestekamp; i eldre tid (Somme seier "hesteskjei").
4. kurs

1. Mi kjøyre néd skjeii ti' postvègjæ.
2. Der æ a smalt skjei mæ gras né'ttemæ Stóråkr.
3. Mæ Skjeivodden va' der a langt skjei dèr da kapprie.
4. Eg æ mæ bå' på leikskjei å danseskjei.

Ubunden form eintal
skjei
Bunden form eintal
skjeii
Dativ eintal
skjeiæ
Ubunden form fleirtal
skjei
Bunden form fleirtal
skjeií
Dativ fleirtal
skjeió
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Inkjekjønn
Emne
Landskap
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (14.05.2008)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (14.05.2008)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (26.10.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (30.03.2022)
Id fra gammalt system:
7936
Intern kommentar:
Stadnamn: Skjeivodden, Skjeistíg, Skjei, Skjeii, Skjeitjynn, Ríkjisskjeii, Presteskjeii. JK 26.10.16 BKR skriver: Skjeienettann våre dei so ræde. Det er so speleg for erost det bel. Skjeie er siste laurdagjen i august. Skjeivodden der som dei heldt skjei i Valle i gåmo tid. Skjeilaudagjen, skjeisundajen, skjeifole, skjeiedagjen, skjeimerr. Endå segjer me: Ei vike fyre skjeie, eller ei veke ette skjeie, eller fjorta dage fyre, ellerette skjeie. Skjeisunhægji, skjeiebel.