Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på N: 472 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
close nabb'e

bein knagg til å hengje noko på (av tre eller jern)

check nabbe

rydde, samle, pusse opp restar, t.d. høyrestar
Sjå også nabbeleg (H) og nabbelèg'e (V).

'U nabba så virkeleg ette seg. Du lýt nabbe opp'tte det du hèv' fǿrt néd.

check nabbeleg (H)

person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp) 
Sjå også nabbe og nabbelèg'e (V).

Det æ gódsleg itt fókk æ nabbeleg.

check nabbelèg'e (V)

person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp)
Sjå også nabbe og nabbeleg (H).

Knút æ an nabbelèg'e kar'e. Lív æ nabbelèg å líkar orden i húsó.

check nabbi

1. bergnabb
2. treplugg i enden av ei hesje

1. Der låg an nabbi mæ berg midt i åkræ.
2. Eg hèv' an nabbi i kvære endâ av hesjunn.

check naddvær'e

nattverd

I gåmó tíd sille da helst'e take naddværen bå' vår å haust.

check nadig'e

gjerug
Sjå også passig'e og jinídig'e.

Tór va' så nadig'e at 'an tóttest alli kunn' gjève bort det minste grand.

check nadr

skjelving; av iver eller alderdom
Sjå også nadre og nadren.

Òlav fekk slig a nadr då 'an varte gåmål'e.

check nadre

skjelve
Sjå også nadr og nadren.

D'æ inkji létt å halde stilt fysst an nadrar.

check nadren

skjelven; av alderdom eller iver, i kropp eller tale
Sjå også nadr og nadre.

Det va' vóndt å sjå ko nadren Gamle-Olav ha' vurti.

check nage

1. gnage
1. angre

1. Sauin plage nage beiti snautt.
2. Det naga meg ti' at eg inkji meldte meg på den túren.

check nagl'e

nagl
Sjå også naglespretten og kartenagl'e.

Bóa klemde seg så i dynnegåttæ at 'an miste naglen ett'å. An verkjer i nogló itt an fær naglespretten.

check naglespretten

naglebit; bruka berre i bunden form eintal
Sjå også nagl'e.

Det va' jamt mi finge naglespretten fysst mi ha' tumla lengji i snjóræ.

check nagletrong

tånagl som veks inn i kjøtet

Hèv' du vorte bèt'e i nagletrongjinn?

check nagli

nagle
Sjå også dublungji.

Den fæli húden kåm mæ a nýtt belti fullt av nagla.

check nake

1. gnisse
2. spent situasjon

1. Eikjâ naka mót steinó på strondinn.
2. Det nakar midjom londó, sa da i midjomkrígsåró.

close nakkegróv

nakkegrop

check nakkereist'e

uttrykk bruka om person som "ber hovudet høgt".

D'æ sjella å sjå så nakkereist'e å stramm'e an kar'e som 'an Òlâv.

check nakkji

nakke

Gunnår va' så kraftig'e at 'an ha' plent nakkji som an stút'e.

check namn

1. namn
2. restar av

1. Det va' jamt dei same nomní som vurte brúka førr' i tí'inn, for det va' skjikkjen å reise opp'tt'e dei néraste.
2. Av stògunn 'ass Òlâv æ det barre namn ette syddó.

check namnfræg'e

vidgjeten

'An sille vèr' útifrå gó'e ti' syngje, 'an ha' dèt namnfræge Kjellebergsmåli.

check namni

litt, lite grann

Eg smaka barre såvídt det va' namni. Der æ etti såvídt det æ namni.

check Namni

bruka som særnamn på person med same førenamn som ein sjølv

Det va' gó'sleg å sjå deg, Namni, nò æ det lengji si' seiste. Kom nå hèr, Namni, sa den gamli Knúten ti' dei lisle Knútæ.

check namni av

berre ha litt av eit eller anna

Det va' såvídt mi funne namni av moltu i haust.

check namnspúrd'e

namngjeten, vidkjend

Bjørgúv Uppstad va' namnspúrd'e for styrkâ sí.

check napi

nut, fjell

Kjýne gange å beite unde napâ.

close nappast

1. konkurrere i teoretiske oppgåver (td diskusjon, quiz)
2. prøve krefter mot kvarandre

check napp'e

knapp
Sjå også nappe.

Der hèv' dutte út tvei nappa ó' frakkunn dí!

check nappe

1. kneppe
Sjå også napp'e.
2. bruka om fisk som et av agnet (men ikkje vert hangande på kroken)
3. mest, nær på
Sjå også lausbeitt'e.

1. Du lýt nappe att'e skrivnappan dí, Bóa!
2. Det nappa fælt, men eg fekk alli a bein.
3. Det nappa mi at eg néri ha' grini mæ du féla. 

check nappe ât si

kneppe att

Eg ska' nappe ât di! Mi nappe alli ât blåkuptun i bringunn.

check nappe att'e

knappe att

Vi' du 'kji nappe att'e skjortâ dí; detta sér så kaldt út.

check nappe mæ

vere nær på

"Det nappa mæ at staveklokka ha' slègje tretta" sa Aslag då 'an høyre pendelúri slå i Oppigâ i Nóriga'-Homm. Det nappa mæ mi at eg ville kaupe bílen 'ass Knút.

close narebiten

stiv og kald i andletet for skuld hard og kald vind om vinteren
Sjå også nari.

check nari

kaldt luftdrag, liten vind, bit i andletet; bruka berre i eintal
Sjå også narebiten.

Der va' an nari heile dagjen, så eg fraus som an hund'e.

check narkle

knirke

Skóne narkla så fælt mæ 'an gjekk ette tilæ.
close narr

"naut", "dumskalle" (ofte bruka om person som kjenner seg betre og flinkare enn andre folk)

check narraktig'e (H)

fæl til å skryte, likar å "vise seg"
Sjå også narrvóren (V) og viktig'e.

Eg skjø̀nar 'kji at 'an vi' spóle sossa, men 'an æ nå så narraktig'e.

check narrebragd

dum måte å gjere noko på

Det va' a narrebragd koss Såvi gjåre arbei'i.

check narrvóren (V)

fæl til å skryte, likar å "vise seg"
Sjå også narraktig'e (H) og viktig'e.

Kjètil svingar å spólar så det kvín'e, 'an æ så narrvóren. Knút æ så narrvóren, 'an pyntar seg 'kji mæ måti!

check nase

"spionere", finne ut av

'An laut nase ette adde ting.

check nasefisk'e

Fisk som ein får med det same ein byrjar å fiske. Ei gamal herme seier at ein ikkje får fleire fiskar då.

Nasefiskjen æ sjella gó'e.

check nasefiskji

når ein får fisk med det same ein byrjar å fiske, men får ingenting seinare; bruka berre i eintal

Nò æ det barre det inkji vare nasefiskji!

close naskeleg (H)

bruka om person som naskar

close naskerí

nasking

check nat

nøtt (særleg bruka om hasselnøtt)

Der låg mykji nati unde hosletréæ nórd i líinn.

check nateskal

skal på hasselnøtt

Det kan vèr' vóndt å knekkje nateskali mæ tonnó.

check natkjynn

kjernen i ei nøtt

Du må inkji kaste natkjynninn, den ska' du ète!

check natkråke

nøttekråke

Natkråkâ æ fæl ti' take maten av småfugló.

check natskul

nøtteskal
Somme seier "nateskul".

Der låg fullt av natskul unde haslerunnó.

check natte

banke

Sigúrd natta så hardt på glasi at eg våddest 'an sló det sund'e.

check natte út

banke på inngangsdøra (for at folk skal kome ut)

Kråmkaran natta út for at da sille sleppe inn mæ kråmæ sí.

check nattetré

trestykke (ca. 70 cm) med handtak; bruka til å banke tøyet med når ein vaska ute ved ein bekk eller elv

Fysst Birgjitt tvó klæi i bekkjæ, natta 'u út såpâ mæ nattetré.

check nattúr'e

menneskenatur, sinnelag; bruka berre i eintal

Anlaug hèv' så sérs gó'e nattúr'e, å sipar si allstǿtt greitt.

check nauakte

sjå svært nøye på / etter

Eg må rektig nauakte for å sjå det.

check naubée

be einkvan inderleg

'An naubâ innbròtstjóven om å inkji skjót' 'an.

close nau'bergje

ulikt provisorisk utstyr som ein kan greie seg førebels med

check naudsens

naudsynt

Det va' naudsens at mi finge heim'tt'e sauin.

check naudstak

naudstilfelle

"Det høyre líti skóg'e ti' garó, barre så mykji at det kunna hoggast i a naudstak", fortålde Torjús.

check naudsår'e

svært sår

Eg datt å sló meg så nétti mitt æ naudsårt.

check naudt

tvilsamt, snautt, såvidt (vert ikkje gradbøygt)

Eg veit 'kji naudt ko eg gjèri. Det æ naudt om Svålaug vart'e mæ då moirí gjipte seg. Det naudt nòken kan minnast detti hendi lenge'.

check naue

1. "er ikkje så nøye"; bruka i nektande form
2. feile, mangle

1. Det naua inkji mé om kåna flutte út. Det nauar alli om eg inkji fær ète i dag.
2. Ko nauar dé?

check naueleg

inderleg, naudsynt

Det kan naueleg trengjast å réssleie ungdómen i rétt målbrúk.

check nauendi

forsterkande uttrykk (bruka i hop med adjektiva ven, vakker og god)
Sjå også nauvén'e, naugó'e

Dèr ha' du a nauendi ' sýe!

check naugodt

svært godt

Det va' naugodt mæ mat'e, for eg ha' 'kji ète si' bítås.

check naugó'e

svært god; vert ikkje gradbøygt
Sjå også nauendi

Gumben i líkfærdinn 'enni Targjær va' plent naugó'e.

check nau'hú'

overhud

Det va' barre nau'hú'í eg skrapa âv, så eg blǿdde inkji.

check nauhúve

rope på hjelp ved livsfare
Sjå også húve og illhúve.

Gònil nauhúva då 'u såg enn bjynn'e.
check nauiddi

svært ille

Då mi høyre kòs 'an ha' bòre seg, tótte mi det va' helst'e nauiddi.

check nauljó

naudrop

Mi sprunge ti' mi finge blódtèven då mi høyre nauljó né'mæ åne.

check nau'nike

gni hardt og lenge
Sjå også naue.

Mýhankan bite så fælt at eg nau'nika meg heile kveldi. Eg nau'nika på flekkjen på dúkjæ dèr eg ha' fǿrt néd blèk.

check nau'nøydd'e

naudsynt, tvinga til

Eg æ plent nau'nøydd'e ti' å få múren færig'e i dag, da melle regn i morgó.

check naus'e

fjellknaus

Håmåren æ enn kjend'e naus'e på Rysstad.

check nau'sårt

svært sårt
Sjå også naue.

Eg datt å sló meg, så nétti mitt æ nau'sårt.

check naute seg

dumme seg ut

Tommås va' fæl'e ti' naute seg førr'e, men nò hèv' 'an sipa si.

close nautegó'e

dumsnill

check nautehòvúd

nedsetjande ord om person som gjer eller seier noko dumt

Sòdan a nautehòvúd æ det inkji nåkå å brý seg om!

check nauteland

urin frå ku (samla opp igjennom inneforings-sesongen; berre bruka i eintal)

Da kjøyre nautelandi útive vodden. Nautelandi va' gó' hevd.

close nautelèg'e (V)

bruka om person som oppfører seg "storaktig" (negativ karakteristikk)
Sjå også nauten.

check nauten

1. gjere seg betre enn ein er
Sjå oså nautelèg'e.
2. dum, toskete

1. Sòme unge gúta våre så nautne at da våre mei' sylva 'ell aire.
2. Førr'e va' der sòme som våre så nautne at da ville sýne ko sterke da våre.

close nauteskræe

kukake (turka eller hardna lort)

check nauteslæpe

sti som husdyr har laga

Det kan vère lageleg for fókk å fýe nauteslæpó

close nautestrik

tåpeleg påfunn, prette

check nautevèg'e

sti for husdyr

Rundt støylen kunna det vère mange nautevègji.

check nauti

dumt, toskete

Dèt va' nauti sagt!

close nautiskleg (H)

toskete

check nauturvt å næring

det ein treng for å leve

Mange reiste ti' Amérika for da ha' 'kji nauturvt å næring.

close nauv'e

smålåten

check nauvén'e

svært fin (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også nauendi

Lív va' plent nauvé' då 'u va' ung.

check nauvént

svært vakkert

Nikelos spila så nauvént på munnhorpe.

check nauvónd'e

svært vond

Eg hèv' a nauvónd tå.

check nauvóndt

svært vondt

Eg fekk nauvóndt i nétti då eg ha' dutte mæ sykkel.

check navle

"småete" på kjeks o.l.

'U navla på nåkå kjeks.

check navletåg

navlestreng

Fær båni navletågjí rundt halsen, kan det vère lívhætt.

check navreskjær

skjerestålet i ein navar

An lýt kvesse navreskjæri for at nåvåren ska' bíte godt.

check nebb

nebb

Fuglan mate ungan sikkå mæ makka beint ifrå nebbinn.

close nebbelèg'e (V)

1. einkvan eller einkvart som er "finsleg" laga
2. bruka om person som seier noko ulileg
3. bruka om person som er kvass i andletet
4. bruka om person som er nøyen, reinsleg og ryddig

check né'bèr

nedbør (snø eller regn)

Det hèv' vòre a kalleg né'bèr i nótt. Vare det alli slutt mæ desse né'bèræ?

check néd

ned
NB! Komparativ og superlativforma er adjektiv, ikkje adverb.

'An kåm néd av skjeltilæ, håvnakjen. Takji nå den neiri vègjen, den æ léttare gange 'ell den evri.

check néd i / néd í / n'i / n'í
image

ned i

Sku mi néd i kjeddaren?
Eg sokk nédí ti' midt 'å leggjæ.
Leikebílen 'ass Bóa ligg'e n'i søylunn.
Desse skóne æ så tronge at eg slepp'e 'kji n'í!

check nédafor

nedanfor

Dei nýe húsí stande nédafor dei gamle.

check nédafyri

nedanfor, lengre ute i dalen

Eg trúr Haddvår æ nédafyri å arbeier denne vika.

check nédât

ned til

Då eg kåm nédât vègjæ, kjøyre bussen forbí meg. Nédât Tórsdalsdammæ æ det glèreberg.

check nédâti'

1. frå lengre ute i Setesdal
2. nedanfrå

1. Der kåm mange nédâti' i líkfærinn 'enni Angjærd.
2. Stokkjen rotnar nédâti'.

check nédbakk

1. nedoverbakke
2. dårleg tilstand

1. Det kan vèr' tungt gange nédbakk mæ tung'e kass'e.
2. Nò gjeng'e det nédbakk mæ 'ó, 'an kjæm'e alli út leng'e.

check nédblåse

rotvelte, nedblåse tre
Sjå også vindfedde.

Nédblåsu va' 'er mange av ette dei fæle stormæ i januar 2000.

check nedd'e

bruka i uttrykket enn kald'e nedd'e (bruka berre i eintal)

'Er va' an kald'e nedd'e i kveld, det vare nóg kaldt i nótt. Eg lýt klæ meg godt i dag, for 'er æ enn fæl'e nedd'e.

close nedde

gnelle, skjelle

check néddyngd'e

"nedlesst" av plikter

Eg æ så néddyngd'e av arbei' at eg veit alli kòr eg ska' bigjynde.

check nédette

nedetter

Gró kåm springandi nédette bakkâ i an kallèg'e fart'e.

check nédetti

nedetter

'U kåm springandi nédetti, men 'u vann alli attí.

check nédfaddi

epilepsi

Nédfaddi va' enn kallèg'e sjúkdóm'e førr'e, men no æ 'er godt midisín. Då Tóne fekk né'faddi, tók doktaren av 'enni fǿrarkórti.

check nédfyri

nedfor, mismodig

Margjitt va' så nédfyri ette at bróer 'enni ha' drukna.

check nédí / n'í

nedi
Sjå også preposisjonen nédí / n'i.

Vatni va' så kaldt at eg kunna såvídt nédí mæ tæ.

check nédi / n'i

ned i
Sjå også oppi / 'pi.

'U tók hondí n'i veskâ. Eg æ nédi brunnæ!

check nédigjænom

nedover

Sondri kåm løypandi nédigjænom Oftebakkan i Høydalsmó så snjóføykjâ stód.

check nédí'tt'e / ní'tt'e

ned i att

'An hoppa nédí'tt'e.
'An kåm si mest'e oppó' ròkjinn, men 'an skrei ní'tt'e.

check nédivi

nedover

Nédivi gjekk det mest'e for skjótt.

check nédmæ

ned ved

Der æ vént nédmæ åne om våri.

check nédregt

nedrig, kjennest som skam

Der va' nédregt i å måge bée si.

check nédsédd'e

sett ned på

Rakkaran våre sò nédsédde i gåmó tíd.

check nédsigjen

1. slapp muskulatur i svangen
2. sigen ned

1. Blómerós æ så nédsigjí at det æ nóg 'kji lengji førr'ell 'u bèr'e.
2. Ascónaen min æ så nédsigjen at eg lýt sipte fjøyri å dempara.

check nédslagshúve

vinterlue med øyreklaffar

Nédslagshúvâ æ vorm å gó' i austørjunn.

check néd'tt'e

1. ned att
2. ned

1. No må du nøyte deg néd'tt'e av skjeltilæ, mi ljóte snart ti'.
2. Grasléne vill' Tòróv allstǿtt hav' néd'tt'e.

check néd'tt'å

1. ned på att
2. bruka i samband med å ha vanskar med å fullføre eit arbeidskrevjande arbeid
3. bruka i samband med å kome seg ovanpå økonomisk

1. Kattan tikjest allstǿtt kåme sikkå néd'tt'å fǿtan att'e fysst da dette.
2. Eg kjæm'e alli néd'tt'å mæ desse arbeiæ, det va' mykji mei' 'ell eg tenkti.
3. 'An kåm alli néd'tt'å ette dei handelæ.

check néd'å / ni'å

nedpå
Somme seier "nj'å".
Sjå også preposisjonen néd'å / ni'å.

Jón ha' det så sjaui at 'an ha' 'kji tíd ti' setje seg né'å. Fysst bakskjermen på sykkelæ æ laus'e så slókar 'an nj'å dekkji.

check néd'å / ni'å

nedpå
Somme seier "nj'å".
Sjå også adverbet néd'å / ni'å.

Det va' såvídt helikopteri va' néd'å, å så reiste det att'e mæ ei gong.

check né'enat

nedanfor

Né'enat húsó 'ass va' der enn fæl'e skróthaug'e.

check negg'e

stikk som gjer vondt; lokal smerte, nag eller sorg

'U fekk an negg'e for bringâ. Eg fekk an negg'e í meg av sinni.

check neggje

kneggje (lyd frå hest)

Hesten neggja då 'an kåm út'å støylsbaren.

check neglast

feste med tre- eller metallnaglar

Grindespèlin ljóte bå' grøypast å neglast inn i òkan.

check negle

setje naglar i noko

Eg neglde skapti på a ause i gjår.

check neikte

1. nekte
2. la vere å hjelpe

1. Eg neiktar for å hav' gjårt detta!
2. D'æ 'kji létt å neikte fysst fókk æ plent i beit.

close neikting

nekting

check neiri bulen

underliv (nedre del av buken; menn og kvinner)

Undelívi heite i Valle neiri bulen.

check neirivèg'e

veg som ligg lengre nede i terrenget

Neirivègjen æ nédmæ åne, å æ nòkå breiare 'ell evrivègjen.

check neiste

gneiste

Det neista så unde sléemeió då mi kjøyre på tånunn.

check neisti

gneist

Du lýt passe deg for neistó fysst du brukar smergelsive!

close nekkjeskjý

skyer som er lette og samanhengande

check né'kåne

1. barselhjelp
2. kvinne som ventar barn

1. Góme va' né'kåne i mange fǿsla.
2. Jóremoirí kåm i tí'i ti' né'kånunn.

check nélikost'e (H)

nøkkelost

Eg kaupte mi nélikost'e i dag, på búinn.

check nenne

såvidt få seg til å gjere noko; likevel vert ordet berre bruka i nektande form (t.d. nenner alli)
Sjå også adjektiva nenneleg (H) og nennelèg'e (V) og adverba nenneleg (H) og nenneleg (V).

Eg nennte 'kji take bitaling.

check nenneleg (V)

syndleg, sørgjeleg, rørande
Sjå også adverbet nenneleg (H), og nennelèg'e (V, og nenne.

Det va' så nenneleg om 'an; 'an misste moi sí då 'an va' líten.

close nenneleg (H)

syndleg, tuskeleg, rørande
Sjå også adverbet nenneleg (H) og nennelèg'e (V), og nenne.

check nenneleg (H)

syndleg, sørgjeleg, rørande
Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.

Det æ nenneleg fysst forellí døy bonní æ små.

check nennelèg'e (V)

mager, sjukleg, tuskeleg (gjev kjensle av medynk)
Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.

Båni æ så nennelegt, tunt å bleikt i andlitæ.

check nenni

"såvidt få seg til å gjere"

'An hèv' visst nenni ti' slå ihèl kjeslingan.

check né'om

nedanom

Eg reiste né'om lǿâ, å stilte på satelittallerkjen min.

check neppe

brette / falde i hop
Sjå også tvíneppe, fjórneppe og nept'e.

Sku' mi neppe denné dúkjen nò?

check neppetong

tang med rund "kjeft" (bruka t.d. av sylvsmedar)

An lýt have neppetong itt an vi' rundle âv kantan på a blèkplate.

close nept'e

bretta i hop; vert ikkje gradbøygt
Sjå også únept'e, tvínept'e, fjórnept'e og neppe.

check nére

nær
Sjå også adjektivet néri og adverbet néri.

Titta stó' så nére bekkjæ at eg va' ræd'e 'u kåm ti' dette útí.

check nére ananné (V)

nær einannan

Gýró å Såvi våre gjipte, men låge alli nére ananné.

check néredí

på langt nær

Èg hèv' 'kji néredí så mykji pæninge som dú!

check nérhendeleg

i nærleiken, vert ikkje gradbøygt

Eg æ så tysst'e, æ 'er vatn nérhendeleg?

check néri

nær
Sjå også adverbet néri, nåme néri og preposisjonen nére.

Torgrím æ av dei néraste syllfókkjæ mí.

check néri

1. nært, tett attmed
2. tett på, omtrent
Sjå også adjektivet néri, nåme nèri og preposisjonen nére.

1. Du må 'kji kåme for néri fyst eg smedder âv detti skòti. Néri skjýt' ingjen téri (herme)
2. Stokkjen va' tvæ alni néri an tommi.

check néri inn'å

tett ved, nær innpå

Gamle-Ingjer varte hundre år, néri inn'å.

check néri på

truleg
Sjå også néri.

Det æ néri på at mi ljóte reise i kveld. Det æ néri på at du hèv' rétt i detta.

check néri skjýt'e ingjen téri

"det hjelper lite å vere nær når ein ikkje treffer"

"Néri skjýt'e ingjen téri", sa Svein då 'an ha' steihoggji.

check nerka

kraftig, sterk, vert ikkje gradbøygt
Sjå også nerk'e.

Pål æ enn nerka kar'e.

check nerkast

1. kome til krefter, samle krefter
2. verte sterkare (fysisk)

1. Du nerkast av matæ fysst du æ solten å tròta.
2. An nerkast fysst an fèr'e ti' var' vaksen.

check nerk'e

kraft, styrke, spenst, innsatsvilje; bruka berre i eintal
Sjå også nerka.

"Kjètil æ sterk'e, gong på gong hèv' 'an sýnt sin nerk'e" (rim).

check nès

nes

Der æ allstǿtt vått på nesjó.

check nésjø̀l

kneskål

Eg sló meg så i nésjø̀linn at eg fekk vatn i nétti.

check néskjø̀l

kneskål
Sjå også skjø̀l.

Torgrím snåva i an stein'e, raut 'å hovdi, å sló eine néskjø̀lí så vóndt at 'an halta.

check neslingepòsi

nettmagen (del av magen til eit jortedyr, ved sida av "huvâ")

Neslingepòsen kan an inkji brúke ti' kurveskjinn.

check nesslag

plass der ein set ut fiskegarn

I Soksoddi va' a godt nesslag førr'ell det varte undestemt.

check nést' fyri

nest før

Nò æ det nést' fyre det vare regn, skjýin æ plent blåre.

check nest'e

sting
Sjå også neste.

Eg tók nestin i gjår, å det sér út ti' at såri grór greitt.

close neste

sy i hop med sting, reparere, sy att hol
Sjå også neste.

check nést'e

nærast kroppen

Du lýt have a vorm undetrøye nést'e.

check néste mæ

inntil

Eg sette meg nést'e mæ 'ó Knút i kjyrkjunn i dag.

check nèt

nøtt
Sjå også nèt (inkjekjønn)

Nò have mi vòre i nateskóg å funne mykji nèta.

check nèt

1. nett, netting
2. fiskegarn
3. detalj i løyesaum
Sjå også nèt (hokjønn).

1. Eg kaupte a nèt mæ abbelsínu.
2. Mi finge fisk'e i adde nètó mi sette út i Stavatn i gjerkveld.
3. Nètí sauma mi allstǿtt mæ kaméletrå'e, å så fylte mi mæ løye.

check netje

feitthinna rundt vomma til eit dyr

Itt an slaktar vare netjâ lagd i vatn ei gong.
close netjetåg

talg av netjer

close netlag

når det er lagt ut fiskegarn i vatnet

close nètråte

stong til å setje ut fiskenett med

check nétt

kne

Njóne mí æ fillne. Eg ligg'e 'å njó. "Brent brau å súrt saup legg'e an mann'e 'å njó". (Ordtøke) An lýt leggje seg å néttí ska’ an få ti’ detta. Eg æ så mó i njó ette desse heietúræ.

close néttemæ

ned langs med

close nettfisk'e

aure på om lag 300-400 gram

check netti

fjellknatt

An sér vídt frå dei nettâ, mi kadde 'an Skagestøylsnetten.

close né'ttigjænom

nedover att

close né'ttom

nedom att

check nèv

1. sidegavl på td eit tròg
2. noko som stikk ut (td eit kvasst hjørne)

1. Di eine nèvi ha' fare av trògjæ.
2. Eg stanga meg i nèvæ å sílblǿddi.

check nèvast

handhelse (gjerne for å stadfeste ein avtale eller liknande)

Da nèvast allstǿtt førr' i tí'inn itt da mǿttest ti' líkfærds.

check nèveflette (H)

bruke knytt neve til å flå skinnet av eit slakta dyr
Sjå også njóe (Vallemål).

Det æ mest'e úmògeleg å nèveflette enn elg'e.

check nèvefydd

noko som fyller neven ("måleeining")

Eg fekk a nèvefydd mæ drops av 'enni Annlaug.

check nèvehogg

neveslag

Haddvår fekk si a nèvehogg då 'an ǿrte si út mæ 'an Taddeiv.

check nèvemókke

mjølke for hand (på den måten at ein held spenen i loven, klemmer fyrst til med peikefingeren, og så dei andre fingrane etter kvart nedover slik at ein på den måten presser mjølka ut av spenen; ein mjølkar på høgre sida av kua og byrjar med framspenane)
Sjå også mókke og strípemókke.

D'æ tungt å nèvemókke mange kjý, men det gjeng'e mykji fórtare 'ell å strípemókke.

check nèverétten

uttrykk bruka om at det er den sterkaste som rår (bruka berre i bunden form eintal)

Nèverétten æ úlovlèg'e å brúke nò ti' dags.

check nevle

klyppe navlestrengen

Nýfǿdde bonn lute nevlast.

check né'å

nedpå

Eg æ så tròta, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

check né'å trautó

nærast tomt for td flatbraud

Nò æ det né'å trautó mæ brauæ.

check né'å'nanné

ned på einannan, ned på kvarandre

Eg kjippar ihóp ljæne så da inkji sku nike né'å'nanné å vare skjemde.

check n'i

1. ned i
2. inn i

1. Eg gróv djúpt n'i lommâ ette sesla.
2. Eg reiste n'i tunellen.

check n'í

1. inn i
2. ned i

1. Eg vill' stinge stǿpseli inn i kontaktí, men eg fekk det alli n'í.
2. Eg sokk n'í, skaren héldt 'kji.

check níe / ní

ni, niende

Torjús hève níe smòlogg i taddâ. Klokkâ æ ti' ní nò.

check nígare

kvinne frå Nigard (Homme, Røysland osb.)

Da våre trjå nígaru, å tvæ av da héte Yngjebjør.

check nígari

mann frå Nigard (Homme, Røysland osb.)

Det gjekk godt mæ dei tvei nígaró som gjinge i rås.

check nígló

nistire

Kví níglór du sossa på meg; eg líkar det alli!

check n'iístappa

fullt stappa

Adde ventílan æ n'iístappa mæ mineraludd, så vatni frýs'e nóg inkji denné vetren.

check nik

innpåsliten (bruka om menneske og dyr)

Gjeitan kunn' vèr' nåkå fæle nik.

check nikaflus

innpåslite, påtrengjande og / eller masete dyr eller menneske
Sjå også nike, nike seg, nikjen og flus.
Somme seier "nikeflus".

Tåtelomb kunn' jamt vère nåkå fæle nikaflus.

check nike

1. gni
2. innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nikaflus, nike seg, nikjen og make.

1. Å nike nau-ell'e æ inkji létt. 'U nika seg i augó.
2. Ånund va' nikjen, så eg líka 'an alli plent.

check nike nau'ell'e

1. gjere arbeid som ikkje gjev resultat
2. gjere opp eld med å "gni" to trestykke mot kvarandre til det vert så varmt at det tek fyr
Sjå også nike og ell'e.

1. "Nikar du nau'ell'e?", sa Eivind mæ 'an Gunnår då 'an sat der å tålde sandkonní i byttunn.
2. Hèv' dú fengje gjårt 'å mæ å nike nau'ell'e?

check nike seg

1. gni seg
2. vere innpåsliten
3. bruka i uttrykket nike seg inn'å.
Sjå også nike, nikaflus og nikjen.

1. Anlaug nika seg i augó, 'u ha' fengje rusk inní da.
2. Tór nika seg allstǿtt rundt kvendí. Búskapen nika seg rundt húsí så det va' a plage.

check nike seg inn'å

vere innpåsliten, vere påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nike.

Kjýne nika sikkå inn'å 'æ Mamme då 'u gav da salt.

check nikebée

spørje mange gonger, mase

Yngjebjør nikeba' om eg kunna hjelp' 'enni då tòkâ 'enni lók så fælt.

check Nikelos

Niklos

Nikelos gjåre pomm kvílâ sí å hæga seg, sundagsmorgónen.

check níkja

nitten; gammal form

Tóne æ níkja år gåmó.

check nikjen

innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nike, nikaflus og nike seg.

Auver å Tårål æ så nikne at an vare alli kvitt'e da.

check nikkersa

nikkers (bruka berre i fleirtal)

Engjilsmennan gjinge tídt mæ nikkersa fysst da færiéra i Nòrik i gamle dage.

check nimne

nemne

Du må alli nimne det, so kalleg æ det.

check niple

nippe i, røre

Det va' lausbeitt, så fiskjen nipla såvídt i taumen.

check nippe

leike med ein stav eller pinne (nippepinne) på den måten at ein får han til å svive i lufta ved å slå oppunder han med ein liten stav eller stikke (røytâ)

Å nippe pinni va' vanleg bånestròk førr' i tí'inn.

close nippepinni

pinne eller stav til å nippe med eller spile pinn med

check nipr

smått og vent

Nò vare det helst'e havt nåkå smått nipr mæ króka å hòlekróka på línesaumæ.

close niprelèg'e (V)

smått og fint (om ting)

check niprell

harerug

D'æ helst'e frætti som var' kadda niprell.

check nipren

1. lite, smått (td broderi / handarbeid)
2. liten person (med lite og vent andlet)
Sjå også småbrugden.

1. Det va' smår'e å nipren saum'e på dei blåkuptunn.
2. Den jentâ va' niprí å vé'.

check niprevén'e

smålagd og "vent laga"

Gúten va' så líten å niprevén'e.

close nirkl

1. knirk i t.d. dør
2. bruka om personar som er svært nøyaktige og mest aldri vert ferdige med noko

check nirkle

spesiell lyd som skorne lagar når ein går, knirkande lyd frå td dørhengsle

Dei nýe skóne mí nirkle så eg sýter mæ å brúke da. Nirkle skóne, så æ da inkji bitala.

close nísk'e (H)

småleg, gjerug

check níst

kvass og spiss lyd
Sjå også níste.
(Somme brukar ordet som hankjønnsord. An níst'e: Eg høyre an níst'e, å då va det a lǿmendi som stó' å skvakka).

Der kåm nåkå níst frå lǿmendæ då eg pirka hítí det mæ stavæ.

check níste

lage kvass og spiss lyd

Lǿmendí níste fælt itt an ǿrter da. Det níster i húrinn, så eg lýt olje gjengjun.

check nístòge

kvinne frå Nistog (Åmli, Viki, Homme, Rygnestad osb.)

Odd trjå nístògun fýgdest ti' festæ laudagskvelli.

check nístògji (V)

mann frå Nistog (Rygnestad, Flateland, Homme, Viki, Åmli osb.)

Det æ sò mæ dei Nístògâ, kjæm 'an 'kji, så sit' 'an.

check nit

luseegg

Moirí greidde håri 'å dótte' sí å athuga om der kunna vèr' nita.

check níttí

nitti

Níttí år æ enn håg'e aldre.

check nív'e

kniv
Sjå også eiskjeinív'e og jungji.

'An stakk níven n'i eisjeií.

check n'ive

nedover

Fænåren kjæm'e n'ive heií. 

check niveplagg

bunadskaut til kvardags som ein bind under haka og så attom halsen; helst bruka av eldre kvinner
Sjå også plagg og skaut.

Kvendí brúka niveplagg heile dagan, antel da våre úti ell' inni.

check nívlâ'

stativ på veggen til å setje slireknivar i (knivar utan slire)

Nívló'í vorte sette på an lagelèg'e plass'e i stògunn.

check nívshókk'e

metallbeslag på knivskaft

Det va' an vén'e nívshókk'e på nívæ dí!

check nívskuff'e (V)

skuff til kjøkkenbestikk
Somme seier "níveskuff'e".

Di ljóte finne dikkå ètegogni sjave, i nívskuffæ, unga!

close nívsodd'e

odd på kniv og ljå

check nívsrisp

lite sår etter kniv

D'æ va' 'kji kå a líti nívsrisp eg fekk på læræ mæ eg sat tægdi.

check nívstangji

enden av kniven som vert fest i skaftet

D'æ greitt at nívstangjen æ nòkå újamn'e så 'an heng'e bèt'e på skaptæ.

check njóe

1. bruke knytt neve til å flå skinnet av eit slakta dyr (V)
Sjå også nèveflette (Hylestadmål).
2. Bruke kneet i slagsmål

1. D'æ svint å flette itt an greier å njó'e.
2. 'An njóa tjóven beint i velten.

check njóe å gange

spesielt ganglag (sviktande "kneføring")

Sigúrd njóa å gjekk så rart.

close njógange

bruke knea på ryggen til den andre (i slagsmål; når den eine låg nede på magen)

check njóse

nyse

D'æ leitt å ljóte njóse itt an æ i a forsamling, å det ska' vère stilt.

check njósk

knusk (laga av bjørkesopp; bruka berre i eintal)
Sjå også njóskekjúke.

Njóskji varte sói i sterkt lút å banka så det varte mjúkt. Njóskji va' så ellfímt at det varte an gló'e fysst da slóge neista mæ ellstål.

close njóskekjúke

bjørkekjuke som er god til å lage knusk av
Sjå også njósk og kjúke.

check njósne

speide, leite, kike etter noko (i løynd)
Sjå også sygne.

'U njósna etti om der va nåkå nýtt å sjå.

check njóte

nyte

Itt an æ gåmål'e, lýt an njóte di lisle góe an kan få. An kan 'kji njóte godt av di an alli fær.

check njótre

fingerknoke

Njótrun mí vorte hú'rusa då eg fekk an stein'e ive handebakji.

check njúpe

nype
Sjå også njúperunni og njúpetré og njúpelús.

Njúpun æ gó'e ti' suppe.

close njúpelús

nypefrø
Sjå også njúpe.

check njúperunni

nypekjerr
Sjå også njúpe, njúpetré og tinnér'e.

Njúperunnan hav' kvosse tagga.

check njúpetré

nypekjerr
Sjå også njúperunni og tinnér'e.

Fysst maten minkar seinhaustis, æ fuglan fæle ti' vèr' i njúpetréó.

check nò / no / nå

No. "Nò" er trykksterkform, "nå" og "no" er trykklett form

Nò vi' eg ti' heis! No vi' mi sjå, fysste... Eg veit nå 'kji dèt.

check nò nýss

nyleg

Æ det nò nýss du hèv' fengje di brillu?

check nò om dagjen

ein av dei siste dagane

Eg høyre nò om dagjen at det ha' ræst på Tjø̀ningsvíkstrondinn.

check nò plent / plent nò

akkurat no, med ein gong

Nò plent passar det inkji at du kjæm'e. Plent nò vi' eg slå plænen, så eg kan 'kji vèr' mæ di. 

check nóg

1. nok
2. kanskje, truleg

1. Eg hèv' fengje nóg fisk'e ti' a gó' ponne.
2. Eg kan nóg vèr' mæ di ti' Bý'n.

check nóg âv

flust, mykje, nok av

Knút gjèv'e mykji ti' misjónæ, for 'an hèv' nóg âv. Eg treng'e 'kji denna sanden nò, eg hèv' nóg âv frå førr'e.

check noglesoks

negleklyppar

D'æ greitt have gó' noglesoks itt an ska' klyppe neglan.

check nòken

nokon / noko / nokre
"Nåkå" og "nåken" er trykklette former.

Det kåm alli nòken. Inkji nòkó tíd ha' 'u líka seg sò godt. 'Er hèv kåm' nòkå snjór'e i nótt, men det va' helst'e barre nåkå fykl. Æ 'er nåken heimi?

check nòkenstad

nokon stad

'U måtte alli nòkenstad for fai sí.

close nokk'e

krokar på ei rokkesnelle

check nokkevrie

lykkjer på spinnetråden som oppstår i krokane på spinnesnella

Nokkevriu å sulteléi æ leie spònelýti.

close nokkji

metallkrokar som fører ulltråden på snella i ein rokk

check nokl'åtjúge, nokl'åtrædev osv

tjuetals, trettitals ("nokre og tjue, nokre og tredve" osv, nokre over det eksakte talet)

Eg fekk 'kji telje så nøyi dessa sauin, men der va' nokl'åtjúge.

check nòkå

litt

Denné nýi bílen min æ nòkå bæri å kåme fram mæ.

check nòkå snér / nòkå snért

omtrent, brukbart

'An æ då nòkå snér, denné sykkelen eg fekk av 'ó Gófa, men eg lýt setje på ný lykt.

check nòkå som fèr'e

noko som går; bruka om influensa og andre liknande smittsame sjukdomar

Der æ visst mange som æ heimi i klassâ, det æ visst nòkå som fèr'e.

check nòkå ti'

1. stor innsats til
2. litt til

1. Det ska' nòkå ti' at mi greie detti i dag.
2. Du lýt fydde nòkå ti' så at tankjen var' fudd'e.

check nòkåsinni

nokonsinne

Hèv' du nòkåsinni sétt kånâ 'ass?

check nómen

nummen, kjenslelaus

Itt an æ nómen i fingó, då fær an inkji gjère arbei'i så greitt som an ha' villt.

check nómi

døl eller evje i elva

Tarald Nomeland meinte at "Nómeland" kåm av substantívæ "nómi".

check nón / nó'smat'e

middag (kl. 14.00 frå gamalt av)
Sjå også fyrenón, ettenón og nónsbil.

Æ det 'kji snart nóni, nò, eg æ solten som an erv'e!

check nórafor

nordanfor

Nórafor Tryndelag æ mi alli kjend'e.

check nórafyri

nordanfor

'U trúdde Pål va' nórafyri.

check nórd

nord

Den nǿri teigjen æ Haddvårs.

check nórd

retning bruka om vest

Skóteren min stend'e nórd i heiinn, å eg fær alli start' 'an.

close nórd i heií

uttrykket er bruka om det å reise / vere / gå på fjellet
Sjå også hei og på heií.

check nórdâti'

nordanfrå

'Er æ an kald'e nedd'e nò, 'an kjæm'e nórdâti'.

check nordbúi

person som bur i Nordibø

Nordbúan hav' støyla 'å Midtfjøddó.

check nórdetti (V)

uttrykk for det å ta ein tur til Valle sentrum (på butikken, bruka av dei som bur sør for sentrum, vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sǿetti.

Vi' dú nordetti i dag, så slepp'e èg?

check Nórdibǿ-Finndalen

grendenamn på Finndalen som høyrer til Nórdibǿ i Valle

I dag æ der trí støyla i Nórdibǿ-Finndalæ; dèt æ Neiretjynn, Bǿli å Optestøyl.

check Nórdibǿ-Stavedalen

grendenamn på Stavedalen som høyrer til Nórdibǿ i Valle

Det æ nórdbúan som have støyla å slåttu i Nórdibǿ-Stavedalæ.

check nórdivi

nordover

Hèv' du vòre nórdivi mæ du va' i militæræ?

close Nórdlandi

gammal seiemåte for Vestlandet.

check nórdlé

nordside

Eg lýt beise veggjen 'å nórdlénæ snart.

check nórdlýsu

nordljos; helst berre bruka i ubunden form fleirtal

Der va' nåkå ivelagji véne nórdlýsu i nótt.

check nórd'tt'e

nord att

Vi' du nórd'tt'e i skógjen i morgó?

check nórenat

nordanfor

Eg stend'e nórenat steinæ.

close nórette

nordetter

close nóretti

nordetter

check nórgare

kvinne frå Nordigard (Tveiti, Kveste osb.)

Nórgarun såte å spunne myrks i midjom.

check nórgari

mann frå Nordigard (Kveste, Rygnestad osb.)

Sýgaran mǿtte nórgaró på hægste heiinn.

check Nóribǿ

samlenamn på Kjelleberg og Sagneskar (inkl. Lii) og Prestegarden i Valle (Gardsnummer 40, 41og 42)

Kråmbúin æ midt i Nóribǿ.

close nórigjænom

nordover

check Nòrik

Noreg

I Nòrik hav' mi mange úlíke dialekta.

check nórmæ

nord ved

Der låg an dau'e elg'e nórmæ Klomrí.

check nórom

nordom

Eg spring'e nórom steinen.

check norskji

mann eller kvinne frå Noreg

Kòsi gjekk det mæ norskó i Óberstdorf? Nei, norskan gjåre det filli.

check nórstòge

kvinne frå Norstog (Rygnestad, Løyland, Dale osb.)

Båa nórstògun heite Gunne ette gómeró sikkå.

check nórstògji

mann frå Norstog (Rygnestad, Løyland, Dale osb.)

Nórstògjen kåm tanandi, hesten ha' slite seg ó' tjóræ.

close nórttemæ

nord langs med

close nór'ttigjænom

nordover att

close nór'ttom

nordom att

check nòs

nase

Fysst an hèv'e snykkjekrím, renn'e det ó' nòsinn. Det gjèr' mykji an tommi på a long nòs! (herme)

close nó'sbil

middagsleite; bruka berre i eintal
Sjå også nón.

close nó'sblund'e

liten svevn etter nó'smatæ

check nòse

vere nyfiken (noko frekk)

Addestad laut 'an nòse, den fanten!

check nóse si
image

kose seg, ha det godt, vere nøgd

Eg hèv' nósa mi kjøssteik å sodd'e.

check nòsebòre

nasebor

Inkji grav deg sossa i nòsebòrun, det æ så ulkeleg at!

check nòsekrím

rennande nase

Eg hèv' inkji havt féber, men a fælt nòsekrím.

close nósen

koseleg

check nósi

koseleg, triveleg
Sjå også deisi.

Nò hav' mi det nósi, mæ nóg av gó'e mat'e. Dei tvau hav' det nósi nò.

check nóss-él

regnbye midt på dagen ("nón" er klokka to)
Sjå også nón og él.

Mæ rundballing av grasæ æ 'kji nóss-élí så leie.

close nósskvíld

kvilda etter nóni (skulle vere to timar lang)

close nóssøykt

arbeidsøykt i eldre tid mellom kl. 11.00 og 14.00
Sjå også nón og øykt.

check nótebein

gripebrett på hardingfele

Órdi "nótebein" æ inkji godt kjent midjom fókk flést.

check nótehest'e

stolen på ei fele

Der æ véne krulla på desse nótehestæ.

check nótt

natt

Eg låg på heiinn tvæ nétte.

check nótte seg

gjere seg klar til å leggje seg (vert også bruka om dyr)

Búskapen nótta seg då det bigjynte å mørkne. Fysst an æ blindtròta æ det godt å nótte seg.

check nóttebiti

overflate på snø som frys noko til om natta

Sólí ska' 'kji skjíne lengji fysst det vårar, førr'ell nóttebiten løysest opp.

close nóttebul'e

nattrøye utan armar og krage

check nóttekjyl'e

nattefrost

'Er hèv' vòre nóttekjyl'e, så eplevísen hèv' fròsi.

check nóttestâen

"natta over" (i romtemperatur; om mjølk)

Det va' nåkå nóttestâi eg vill' sjóe på, men så kårast det.

check nóttesvimn'e

nattesvevn

'Er æ så heitt nò at det gjeng'e útive nóttesvimnen.

check nóttevòke

nattevaking

An vare nòkå tròta av dei nóttevòkunn.

close nóttís'e

is som har lagt seg siste natta

close nóttong'e

nottung, volummåleeining, 1 nottong = 5,8 liter, 1/3 skjeppe

close nubb'e

treplugg til å feste skosålen med; ca. 1 cm lange og tykke som fyrstikker

close nubbe

kniv med avbrote eller stutt blad
Sjå også snubbe.

check nubbe

plukke smårusk

Åslaug va' så gód ti' nubbe ette seg.

check nubbe å ète

småete der det er lite gras (om sau)

Sauin nubbe å ète om våri å seinhaustis.

check nubbelèg'e (V)

liten og tjukk person

Gunne å Anne æ systa, å líke nubbelège.

close nubben

flau
Sjå også vare mæ og vare kåmen.

check nugga

noko slite i kantane (klede, tøy)

Ermelínun i skjortunn våre nòkå nugga.

close nuggast

slitast i kantane (om klede)

close nugge

slite ein kant av plagg

check null'e

rull, noko som er samanrulla
Sjå også nulle.

Eg hève klæí mí i an null'e så da inkji skrovle så mykji i sekkjæ.

check nulle

rulle i hop
Sjå også null'e.

Eg nullar a fille kring ljåkjippi itt eg ska' út'å teigjen, så eg inkji skjèr'e meg 'å hondó. Eg nullar mi an røyk'e.

check 'nunde

1. inn under
2. ned under

1. Eg la' klokkâ mí 'nunde hovdegjårí.
2. Kjerrâ stend'e 'nunde lǿetroppinn.

check 'nundi

inn under, ned under
Somme seier "innundi".

Òlâv krabba 'nundi, så 'an kåm si 'kji útt'e.

check nurgl

arbeid som er ugreitt og går seint

Det varte barre nåkå nurgl mæ 'ó Svein.

check nurgl'e

person som er noko puslete i arbeid og mest aldri vert ferdig med det han skal gjere
Sjå også nurgle.

Tvei nurgla såte i hóp å nurgla mæ nåkå smått nurgl.

check nurgle

"småpusle"; oftast bruka om arbeid med småting
Sjå også nurgl'e.

'An nurgla å arbeiddi om 'an va' alli så gåmål'e. 'An nurgla det ti' om níven va' alli så skjemd'e.

close nurgle i gjeiró

jamne i kanten av flatbraudleiv

check nurglen

person som arbeider smått og på ein ugrei måte

Knút æ så nurglen ti' å arbeie.

check nuske

1. pusle med
2. lage svak lyd (frå eit lite dyr som er i aktivitet)

1. Ko æ det du nuskar mæ? Ånund nuska mæ nòkå allstǿtt.
2. Eg høyre nòkå som nuska i høyttæ, det va' nóg a mús.

close nussast

klemmast på kinnet; bruka berre i fleirtal
Sjå også nussi.

close nussi

klem på kinnet
Sjå også nussast.

check nútart'e

misvokster (dårleg vekst)

Der æ an nútart'e i åkræ, 'an stend'e plent i stâi.

check núte
image

rirkule, knute, unormal utvekst på trestamme

Nútu æ greie imni ti' å svorve bodda av.

check nút'e

1. rund fjellformasjon
2. knute
3. "knute" i halsen etter å ha ete for mykje av noko; berre bruka i bunden form eintal
Sjå også rennenút'e.

1. Då 'an kåm oppå núten ha' 'an a vént útsýn útive heian.
2. Núten va' så hardt nýtt'e at 'an fekk 'an alli opp'tt'e.
3. Eg fekk núten då eg ha' ète så mykji kurv'e.

close núve

sau med stutte øyro

check núv'e

1. uskarp eller butt reiskap med egg
Sjå også buttfyri.
2. mindre intelligent person

1. Det æ inkji gama å tægje mæ an núv'e nív'e.
2. Tóre va' núv, 'u tala jamt av si hòvúi.

close nuvr'e

person som ikkje er flink med hendene
Sjå også nuvren, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).

check nuvreleg (H)

ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort
Sjå også nuvrelèg'e (V), nuvr'e og nuvren.

Det va' a nuvreleg skapt på dei øksinn.

check nuvrelèg'e (V)

dårleg handlag, ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort
Sjå også nuvreleg (H), nuvr'e og nuvren.

Gunnår gjåre så nuvrelège nåkå spǿni.

close nuvrelegt

dårleg utført (om arbeid som er gjort av person med lite praktisk handlag)

check nuvren

person som er klønen, ikkje flink med hendene
Sjå også nuvr'e, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).

An sylvsmé'e kan inkji vèr' nuvren. Pål æ så nuvren at det æ plent syndlegt.

check nýa

ny (månefase)

Di néa leiver, tèk'e nýa mæ.

check nydde

setje steinar som vegmerke (nyddinga)
Sjå også nylt'e vèg'e.

D'æ greitt mæ nylt'e vèg'e itt d'æ skoddi.

close nyddingji

mindre steinar lagde på større steinar, til merke om at her går vegen, også bruka som bytesteinar på heia
Sjå også nydde og nylt'e vèg'e.

check ný'e

ny

Gútungjen ha' fengje si ný'e fótball'e.

check ný'e måni

ein sjeldan gjest

"Dèt va' an ný'e måni!", seie eg, itt det kjæm'e ein inn i stògâ som det æ lengji si' eg hèv' sétt.

check Nýestog

den nyare stoga (vert ikkje bøygt)
Sjå også gamlestog, stòge og røykstòge.

Gýró treivst inkji i Nýestog.

close nýgrói

nytt gras om våre / der snøen smeltar
Sjå også grói.

check nykkje

krumme spikeren på baksida når han går igjennom treverket (eller saumane når ein skor hesten)

Spíkeren held'e mykji bæri itt an nykkjer 'ó.

close nykkjetong

tang til å bøye hesteskosaum når ein skor hesten

check nykla

lite trådnyste av ullgarn

Eg hèv' spita denné sokkjen av mange små nyklu.

check nylt'e vèg'e

heieveg som er markert med små steinar; gjerne lagde på større steinar (nyddinga)
Sjå også nydde.

D'æ helst'e på hågheiinn an finn'e nylte vègji.

check nyppi

all ulla frå ein sau

Eg tók av tvau nyppi av haustuddinn som ska' vare ti' spitegån.

check nýra

nyre

Fysst mi slakta vurte nýrun malne som da våre.

close nýsgjèrug'e

nysgjerrig

check nýspækt'e

nyfødd (bruka berre om dyr)

An nýspækt'e kåv'e ha' kåme si út i fjósskålen.

check nyss'e

vond lukt (bruka berre i eintal)
Sjå også nysse.

"Der æ an nyss'e i desse mjåkkjinn, men an kan drikk' 'æ", seie Gró.

check nysse

knippe eller haug med eit eller anna (t.d eit høyfang)

Hèr kjæm'e eg mæ a nysse mæ høy ti' 'enni Kranselí.

check nysse

1. samle ihop (td høy)
2. ete fort (folk og dyr)

1. Gunnår lesser så greitt å nysser så væl itt an kjøyrer høy.
2. Nò have da alt nysst í sikkå!

check nyste

niste

Èg hèv' allstǿtt ost'e på nystunn.

check nyste seg

lage seg niste

Ja, nò lýt du nyste deg, for du kan 'kji heim'tt'e ti' måls.

check nyste seg út

ta med seg mat for heile dagen eller dagane ein er borte

Papa å Bóa nysta sikkå út for trí dage.

close nysteskreppe

nisteskreppe

check nystøskje

øskje av tre til å ha lefser i (bruka t.d. til å ha mat i for ei kvinne som hadde fødd barn)

Æ 'u gåmó, denna nystøskjâ?

check nýte

1. knyte ein knute
2. knyte seg (om frukt og bær)
Sjå også nút'e.

1. 'An ha' nýtt núten så hardt at eg fekk 'an inkji opp'tte. 'U va' så vónd at 'u nýtte nèvâ at mi.
2. Molteblóman ha nýtt sikkå nò, så det vare nóg moltu i år.

check nyttug'e

arbeidssam, nyttig
Sjå også onnig'e.

Hú æ a nyttug kåne. Da æ nyttuge, Løylandan! Anne va' så nyttug, 'u sat mæ vèv'e kverr bídige dag'e. A nyttug kåne å an gó'e hest'e sèt'e mannen på fót.

close nyttugheit

arbeidsam, nyttig

check nývast

når to personar tek hardt i kvarandre
Sjå også nýve og nývd'e.

Di mòge 'kji nývast så fælt! Ungan nývdest jamt i fríminuttó i skúlâ.
check nývd'e

bruka om person som har vorte handsama hardt (ikkje slåsting)
Sjå også nyve og nývast.

Eg varte nývd'e så hardt at eg plent illvåla!

check nýve

rest av øyro; på dyr

D'æ så vént mæ nývu, sa 'u, 'u hoggje av øyró på sauó.

close nýv'e

person som slår med knytta neve eller hard stokk

check nýve

1. ta noko hardt i ein person
2. ta og klemme bak på halsen på ein person og bøye vedkomande framover
Sjå også nývast og nývd'e.

1. Pass deg, hellis nýver eg deg!
2. Òlâv nývd' 'an Tór så hardt at 'an kåm si 'kji laus'e.

check nýve

"bekymra rynke" i panna like over nasa

Haddvår sat mæ nýve i blèsunn å va' så tankemykjen.

close nýveleg (H)

person som slår med knytta neve eller hard stokk

check nývi
image

liten bit av noko td tre

Dessa nýví kunn' mi hav' ti' vé'e.

check nyvleveir'e

ver med små horn (nyvla)

Dei tvei nyvleveirin åkkå sjå 'kji så staselège út som honnåran.

check nyvli

horn som såvidt har vakse ut av hovudet
Somme seier "nivli".

Veiren ha' nåkå små nyvla.

check nyvli

lite avkapp av tremateriale

Hav' di plukka opp nyvlí som liggje rundt hǿvlebenkjen?

check nýårsepdag'e

nyttårsaftan
Mange valldølar seier "nýårsepda'n"

Nyårsepdagjen æ det vakemesse i kjørkjunn, klokka toll.

check nýårsgåve

"Krevje nyttårsgåve"; Gå rundt frå hus til hus før kl. 12, 1. nyttårsdag og seie "nýårsgåve!". Då får ein oftast noko godteri. Dersom personen som får "nyttårsbesøket" vert førstemann til å seie "nýårsgåve!", då er det han som har krav på gåva. Denne skikken er mest vanleg i Hylestad.

Nò vi' mi hít ti 'ó Haddvår å nýårsgåv' 'an!

close næmingji

læregut, nybyrjar

check næpe

kålrot

Só'ne næpu æ godt attat fisk'e, lefsu å spa.

check næpegar'e

åker med kålrot

Sòme ha' næpegar'e fysste åri da ha' bròte opp a nýtt stykkji.

close næpegróv

frostfri gróv eller hole som var grave inn i ei sandbraut (der næpun kunne halde seg kalde og friske)

close næpekål

blad på kålrot

check næpen

kresen, svært nøyen

'U æ så næpí om maten at an veit alli ko an kan gjèv' 'enni. Fysst det gjell'e klæi, æ 'u så næpí at 'u vi' barre hav' det dýraste å flottaste.

check næpespa

"Suppe" laga av kveitemjøl, mjølk, fløyte og kokekrafta av fisk eller kjøt og kålrot. Det er ulike samansetjingar av råstoffa som vert bruka, og mengda av det einskilde. "Næpespai" er ein del av den tradisjonelle jole- og nyttårsmaten i øvre Setesdal.
Somme seier berre spa.

Lefse, næpespa å fisk'e æ den besti jólematen èg kan få.

check næpestudent'e

person som er på slutten av utdanninga si på landbruksskule (noko nedsetjande ord)

Næpestudentan gjinge mæ gúle brèmhúvu på sluttæ av útdaningjinn.

check nær

1. når
2. kvar gong når; vert uttala med trykk
3. "når som helst"
Sjå også ko tí'.

1. Nær kjæm'e du? Eg kjæm'e nær eg hèv' tí'.
2. Nær eg sér deg, vare eg gla'e.
3. Du kan kåme nær du vi'.

check nær det treffer

når som helst

Nò ète fókk nósmaten nær det treffer.

check næringssút

sut for å ikkje greie seg økonomisk

Sòme finge næringssút fysst da vurte gamle.

close nærug'e

har matlyst, god til å ete, om dyr

check nævr

never

'An kan flette nævra i håbballæ.

close nævreskrukke

"spann" laga av never t.d. til å plukke bær i
Sjå også nævr.

check nǿgje

nøye seg med

Denné maten hèra ljóte da nǿgje sikkå mæ!

check nǿgle

1. ferdigsauma "bandasje" utanpå bandasjen for ein skadd finger
2. hette til å ha på fingeren eller fingrane når ein har arbeid som slit hardt på huda (td spinning)

1. A nǿgle æ gó' å have åttenat fæslæ, for då kan an binde rundt úvléen så 'u inkji dett'e av.
2. Sat an i dagevís å spann, laut an mest'e brúke nǿgle.

check nǿkle

lage eller reparere klede eller anna med sparsam bruk av materialar

Å ja, èg kan nǿkle det ti'! sa Hæge, 'u bǿtte buksun 'ass Stein.

check nǿle

prøve varsamt

An nǿlte å nǿlte ti' an fekk nívsbla'i innundi.

close nǿre 'pundi

1. leggje meir ved under gryta
2. hisse opp folk med noko ein seier

close nǿre unde grýtâ

leggje meir ved under gryta når det held på å slokne

close nǿri

til å gjere å med

close nǿrstemæ

lengst nord ved

check nǿrstí

lengst nord (td på ein gard)

Nǿrstí renn'e bekkjen.

check nǿten

nøyen med småting

Torbjør æ så nǿtí mæ alt 'u gjèri.

check nǿti

nøye

D'æ 'kji så nǿti mæ det.

check nǿtre

spare t.d. mat eller pengar
Sjå også nǿtren.

An tar 'kji nǿtre mæ matæ fysst an hèv' nóg av.

check nǿtren

sparsam
Sjå også nǿtre.

Du tar 'kji vère såssa nǿtrí mæ sukkeræ.

check nǿv'e

1. nøyen, pedantisk
2. liten margin
Sjå også nǿvt.

1. Bjørgúv æ så nǿv'e mæ ko for mat'e 'an líkar. 'An æ nǿvare 'ell kånâ líkar.
2. Det va' så nǿvt mæ dei tvei bíló, men da støytte inkji.

close nǿvt

såvidt det går, med liten margin
Sjå også nǿv'e.

check nøye

overtale eller mest presse nokon til å ete eller drikke eit eller anna

Mamme ville nøye í 'æ maten, men 'u kunna inkji ète. An må av å ti' nøye maten i småbonní.

check nøyen

nøyen, grundig, presis

Dei tvei brǿan våre 'kji så nøyne mæ ko da sjave gjåri, men aire finge tídt høyre det.

check nøyte maten

nyte maten

An fær alli nøyte maten itt an hève det for travelt.

check nøyte seg

skunde seg

Det nyttar alli nøyte seg fysst an hèv' gløymt ko an silli. No ljóte mi nøyt' åkkå så mi vare færige i dag. Nøyti dikkå, så sku di få sjå nåkå lǿglegt!

check nå' åkkå!

uttrykk for bisn eller undring

Nå' åkkå for a veir!

check nåa

garnnyste
Somme seier "gån-nåa".

Eg hève mange nåu mæ røkkjingegån.

close nåbleik'e

dødsbleik, likbleik

check nåde dé!

stakkars deg (dersom du gjer dette)!

Nåde dé, disom eg inkji fær att'e buttilen min!

close nådøy

døy gammal og mett av dage

check nåe

deig
Sjå også verbet nåe.

Eg hèv' tvæ nåu, ei stumpenåe å ei ti' rosínkaku.

check nåe

kna
Sjå også substantivet nåe.

Bakstrekjèringan nåe deig ti' lefsu.

check nåelèg'e (V)

elendig utsjånad 

Denné harkehópen æ så nåelèg'e.

check nåetròg

stort trau, bruka til å kna deig til flatbraud og lefser

Nåetrògji æ hólka út av an tykk'e stokk'e.

close någauk'e

gauk som gjel frå nord; varsel om ulukke og død (den som høyrde gauken kom til å døy same året)

check nå'i

nåde

Guss nå'i æ ovstór'e.

check nåkå bil

ei god stund

Stein va' 'er 'kji nåkå bil. Ska' an vèr' úti nåkå bil vetretí'i, lýt an klæ seg godt.

check nåkå fill

dårleg, leitt, ufint

Bjørgúv fèr'e barre mæ nåkå fill! Det va' nåkå fill av di å seie det va' Gut fysst det va' Sigríd!

check nåkå fjakk

1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg
2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)

1. Det va' barre nåkå fjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ.
2. Detti vare barre nåkå fjakk!

check nåkå inkji nåkå

mest ingenting, bitte lite

Eg vill' av å plukke moltu, men eg fann nåkå inkji nåkå. Det va' meldt regn ti' kveldæ, å så kåm det nåkå inkji nåkå.

check nåkå kåkr

overdrive og unødvendig godt stell

Det varte jamt nåkå kåkr itt det kåm imisæra ti' húsa.

check nåkå mjakk

1. bruka om innhaldslaust preik som ikkje kan takast alvorleg
2. dårleg utført arbeid (ofte utført med delar som ikkje heilt passar saman)

1. Det va' barre nåkå mjakk det 'an kåm mæ på mǿtæ i veireringjæ.
2. Detti vare barre nåkå mjakk!

check nåkå som æ

1. uviktig, ufarleg
2. mest ikkje noko att

1. Eg kåm hítí nòkå mæ desse gamle bílæ, så det varte a skrukke, men det æ 'kji nåkå som æ.Eg sló meg inkji nåkå som va' då eg snåva i stéttinn.
2. Mi hav' alli etti nåkå som æ av dessa saftinn.

check nåkå stǿri

noko særleg, mykje
Sjå også stór'e.

'Er æ 'kji nåkå stǿri mæ týtebèr i år. Det va' 'kji nåkå stǿri ti' underhaldning på festæ i gjerkveld.

check nål å naustokk'e

delane i eit leikjendi av tre (nytta til kuband; naustokken er vinkelforma og nærast høkjâ eller veggen. "Nålí" sveiv som eit leikjendi i naustokkjen)
Somme seier "nautstokk'e".

An lýt hav' rétte imni for å gjère si nål å naustokk'e.

check nålehús

nåleskrin

"Eg finn'e alli att'e nålehúsi mitt", sa kåna, 'u sille stoppe sokkan 'ass Òlav.

check nålstrå'e

tråd som er høveleg lang til å sy med

Itt nålstråen æ for lang'e, æ det fórt ti' at 'an snorglar seg.

check nåme néri

på langt nær
Sjå også néri.

'Er æ 'kji nåme néri så mykji snjór'e i år som i fjår.

check nåmtróe

Vinkelforma trobord som ligg over langveggen i ein lafta bygning. Det er hogge ut for sperrene slik at trobordet tettar heilt mot øvste stokken (stavlægjâ).
Sjå også tró, tróe og reisingetró.
Somme seier "nåmtróe".

Nåmtróâ æ arbeissam å stelle ti'.

check nåost'e

ost (som er laga av surmjølk, rømme, salt og karve)
Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.
Sjå også nåe.

Nåost'e va' godt i hóp mæ smø̀r å brau.

check når

lengst borte frå inngangsdøra (inne i eit rom)
Sjå også nårenat, nårom og nåri.

Skut bókjí leng'e når 'å bóri. Bókjí ligg'e nårst 'å bóræ i gamlestog.

check nårât

bortover mot (innover i eit rom)

Gakk nårat omnæ å legg í nåkå skjíu, Bóa! Eg hèv alli vòr' nårât, men eg sér at pípa dí ligg'e dèra på padæ.

check nårâti

frå inst i rommet (lengst bort frå inngangsdøra)

Spilemannen kåm nårâti å spila fókk út i a long røkkje.

check nårenat

innafor bordet som står lengst frå inngangsdøra
Sjå også når og nårom.

'U sat nårenat bórdæ

close nåri

inni eit rom, lengst bort frå inngangsdøra
den nårsti paden
Sjå også når.

check nårigjænom

innover i eit rom, gang eller sal

Konformantan gjinge nårigjenom kjørkjetili å sette sikkå på dei fremste benkjin.

close nårislegras

Linnea borealis (lækjeplante)

check nårive

innover (bort frå døra, innover i td stova)

Eg gjeng'e nårive tili.

check nårmæ

bort mot (om noko som er inst i stoga)

Pusi sit'e nårmæ paden å tvær seg mæ labb'e attenat øyró.

check nårom

innom bordet som står lengst frå inngangsdøra (ein må vere i rørsle)
Sjå også når og nårenat.

"Sèt deg nårom bórdi, så ska' du få ète åkkå!"

close nårstí

lengst borte (innover i eit rom)

check nårunde

innunder

Vé'eskjíun liggje lodde nårunde padæ i búinn.

check nåsle

brennesle

Dèr nåslun vakse æ allstǿtt gód jórd.

check nåtte seg

leggje seg, gå til sengs for natta

Hèv' du alt nåtta deg?

check nåvåri
image

navar (konisk eller jamtjukt trebor utan skruve i midten)

Gunnår æ gó'e ti' å smíe bådi navra å låsa.