|
|
ra
|
|
|
leggje i rader, stå i rader, sitje i rader
|
Kjètil radde heile åkren mæ lórtehauga. No ra kråkun sikkå på tillefóntræó. 'An æ gó'e ti' skjóte mæ bògji, å rar pílin oppette stóppâ.
|
|
|
ra seg
|
|
|
stille seg i rad og rekkje
|
Búskapen radde seg ette búvègjæ, heim'tt'e.
|
|
|
rabbi
|
|
|
skrinn haug i terrenget
|
Der stend'e a stór bjørk på rabbâ evst i voddæ.
|
|
|
radd
|
|
|
sladder
|
Jórånd va' så fæl ti' bère på radd.
|
|
|
radde
|
|
|
1. røe lenge og vel (vert aldri ferdig)
2. sladre
|
1. Bjynn laut radde mæ adde menneskjin.
2. An laut vèr' forsiktig'e itt an tala mæ 'an Såvi, for 'an va' så fæl'e ti' radde.
|
|
|
radd'e
|
|
|
lang rad
|
Fuglan våre radde ette tilefóntræó. Vègjen æ radd'e mæ bíla.
|
|
|
radig'e
|
|
|
snar, snøgg (td i arbeid)
|
Kjètil va' grei'e hav' i arbei', 'an va' så radig'e.
|
|
|
radigt
|
|
|
1. rart, pussig, underleg
2. raskt, fort, greitt
|
1. Mange tikje det æ radigt fysst ungdómen sit'e mæ húve ell' hette inni.
2. Det gjekk radigt heim'tt'e av heiinn i dag.
|
|
|
radió
|
|
|
radio
|
Radiói mitt æ så filli nò at eg lýt kaupe mi a DAB-radió.
|
|
|
radt
|
|
|
raskt
|
Det gjekk så radt mæ arbeiæ si' mi våre så mange.
|
|
|
raggegån
|
|
|
garn av geiteragg
|
Raggegåni brúka da ti' sirål å ti' hýkkjefasla.
|
|
|
ragle
|
|
|
gå seint på ein veg
|
Mi æ nòkå tílège ti' bussæ, men kunne mi 'kji barre ragle ti'? Haddvår kom raglande at kjørkjunn i dag.
|
|
|
ra'hendt'e
|
|
|
rask til å arbeide med hendene
|
Den ra'hendte Birgjittâ fekk spiti fórt færigt.
|
|
|
raka nóri
|
|
|
veret kjem rett frå nordvest
|
No gjeng'e det av raka nóri, så då vare det kaldt.
|
|
|
raka sǿri
|
|
|
veret kjem rett frå sør
|
Fysst det gjeng'e av raka sǿri, så vare det jamt úveir.
|
|
|
rake
|
|
|
rake høy, gras, kvist, lauv o.l.med rive
Sjå også rake seg og ríve.
|
Det æ fórt å få blému 'å hondó itt an rakar forotta hanska.
|
|
|
rake att'å seg
|
|
|
rake høy inn på føtene (dårleg arbeidsmåte)
|
Dei som rake att'å seg få inkji arbei'i godt gjårt.
|
|
|
rake etti
|
|
|
rake høy fint saman
|
Det lýt einkvæ rake etti fysst an høyar.
|
|
|
rake seg
|
|
|
barbere seg
Sjå også rake'nív'e, rakemaskjín og rakeblad.
|
Det æ greiare å rake seg mæ maskjín 'ell mæ hǿvili.
|
|
|
rakebla'
|
|
|
barberblad
Sjå også rake seg.
|
Rakebló'í æ snerpandi kvosse.
|
|
|
rakebosti
|
|
|
barberkost
|
Rakesåpe å rakebosti sér an visst barre på musæum nò.
|
|
|
rakemaskjín
|
|
|
barbermaskin
Sjå også rake seg.
|
D'æ greitt mæ rakemaskjín, då tar an alli skjère seg.
|
|
|
rakenív'e
|
|
|
barberkniv
Sjå også rake seg.
|
Der æ godt bitjinn i desse eiskjeinívæ, 'an æ kvoss'e som an rakenív'e.
|
|
|
rakestellinga
|
|
|
det ein trong for å barbere seg i eldre tid
|
Rakestellingan 'ass Gófa hèv' eg passa på, men da vare nóg alli brúka mei'.
|
|
|
rakevatn
|
|
|
varmt vatn til å barbere seg med (oftast i ein kopp)
|
Rakar an seg mæ nív'e ell' hǿvili, lýt an have rakevatn.
|
|
|
rakke ti
|
|
|
skjemme, skjelle ut, tale stygt om
Sjå også ti'.
|
Å rakke ti' aire æ stygt gjårt. 'An rakka ti' bílen sin, som 'an alli kunna stóle på. Å rakke ti' fókk att'å bakji æ stygt.
|
|
|
rakkeslǿkji
|
|
|
vendelrot
|
Rakkeslǿkjí vakse fram'tt'emæ vègjæ i Júvæ.
|
|
|
rakkji
|
|
|
rev
Sjå også mærakkji / mærakk'e
|
"Rakkjen skvakkar i bergó nórd" (line frå gamlestev).
|
|
|
rakl
|
|
|
ustø eller ustabil (td byggverk)
Sjå også raklen og rakle.
|
Det va' alli kå nåkå rakl det Taddak gjåri.
|
|
|
rakle
|
|
|
gå seint
Sjå også raklen og rakl.
|
Trú mi sku rakle heim'tt'e nò, det fèr'e ti' skómne.
|
|
|
raklehani
|
|
|
kryssing av orrhane og røy
|
Eg fanga denné raklehanen i a snòre.
|
|
|
raklen
|
|
|
ustø, ustabil
Sjå også rakl og rakle.
|
Dei raklne stǿlin æ inkji góe å sitje på.
|
|
|
raklespilemann'e
|
|
|
mindre dyktig fele- eller hardingfelespelar
|
Mange raklespilenna kunne vèr' góe ti' danse etti.
|
|
|
raklevóren
|
|
|
bruka om noko som såvidt heng i hop
|
Du må inkji brúke denné stigjen, 'an æ så raklevóren.
|
|
|
rakstejente
|
|
|
same tyding som breislejente
|
Kristí ha' bygt seg som rakstejente i slåttæ.
|
|
|
rala mæ
(H)
|
|
|
"ei rekkje med ting"
|
Der æ rala mæ bíla ette vègjæ.
|
|
|
rall'e
|
|
|
lite og mønstra kjevle
|
"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle.
|
|
|
ralle
|
|
|
falle, dette
|
Nò rallar eg, sa Góme, då 'u høyre a fæl gjysje.
|
|
|
rambeitt'e
|
|
|
1. dugande, energisk, ivrig
2. truande til
|
1. Tjógjei æ an rambeitt'e slåttekar'e.
2. Den karen æ rambeitt'e ti' stèle, så barre pass deg!
|
|
|
rameleg
(H)
|
|
|
peikar seg ut, positivt (sterk, solid, kraftfull, staseleg, flott), om folk, hus o.a.
|
Kvæ æ den ramelegaste av dei tvæ systó?
|
|
|
ramelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om noko som peikar seg ut i positiv forstand (solid, kraftfull, staseleg); td om folk eller hus
|
Da æ ramelège, dei Oppistog-húsí, dèr da stande oppi bakkâ.
|
|
|
ramlé
|
|
image
|
1. Operom / opning mellom åsane når gavlveggen ikkje er lafta / bygd heilt opp i mønet. Vanleg i høybuer / høyløer. Med "ramlé" kan ein fylle høy heilt oppunder mønet.
2. ljore (røykopning i mønet på ei stølsbu)
|
1. Det seiste høytti híva mi inn ramléi.
2. Ljåri å ramlé æ tvau nomn på det same.
|
|
|
ramm'e
|
|
|
1. sur smak
2. veldig, mektig
3. bruka i uttrykket: ramm'e ti'
|
1. Eg kan 'kji drikke romm mjåkk.
2. Tarjei spila den eini av dei ramme slåttó.
|
|
|
ramm'e ti'
|
|
|
1. fæl til (som regel negativt)
2. flink til
Sjå også ramm'e.
|
1. Svein va' så ramm'e ti' ljúge.
2. 'An va' ramm'e ti' jakte.
|
|
|
rammeslått'e
|
|
|
"sterk slått" (feleslått som skal ha ein suggererande og sterk påverknad på utøvar og tilhøyrar)
|
Dei trí gorrlause rammeslåttan æ nåkå særmerkte sætisdalsgangara.
|
|
|
rammsvårt'e
|
|
|
ramnsvart
|
Eg ha' rammsvårt hår då eg va' ung'e.
|
|
|
ramnesteik
(H)
|
|
|
milten på eit dyr
Sjå også skjéresteik.
|
Lat 'an pusi få ramnesteikjí!
|
|
|
ra'mælt'e
|
|
|
munnrapp, god til å uttrykke seg
|
Politikkaran æ så ra'mælte nò ti' dags, mi få 'kji mæ åkkå meiningan da have.
|
|
|
randa
|
|
|
stripete
|
Tæpi æ randa.
|
|
|
rande
|
|
|
lage render
Sjå også rond.
|
Papa randa staven min. Detti kvíletjelli som eg vèv'e, vi' eg rande i båe endó.
|
|
|
rangle
|
|
|
sveive på ei bytte eller liknande for å få ut ein rest på botnen
|
Du lýt rangle mæ byttunn så du fær út den sadden som ligg'e på botnæ.
|
|
|
rangle ó'
|
|
|
sveive vatn i ei bytte for å få den rein
|
Titta, vi' du rangle ó' ryngjunn?
|
|
|
rangse
|
|
|
vandre i terrenget
|
Kjýne fóre ti' rangse fysst soppen kåm.
|
|
|
rapandi
|
|
|
skridande
|
Råsí kåm rapandi né' líí.
|
|
|
rape
|
|
|
rase nedover mot td golv (oftast bruka om mindre ting, td erter)
|
Det hèv' rapa av tòkunn i nótt.
|
|
|
rape néd / rape
|
|
|
føde barn
|
Gònil rapa i nótt. No æ det 'kji lengji ti' 'u ska' rape néd. Nò hèv' Gýró rapa né'.
|
|
|
rapeleg
|
|
|
ustøtt (om ting)
|
Denne hesjâ stend'e så rapeleg, så mi ljóte setje opp nåkå stydjestaura.
|
|
|
rapi
|
|
|
1. låge buskar, lauvtre, bjørk , vier (opp mot snauheia)
2. mat og klede som ein har med seg; bruka berre i eintal
3. samling av småting
|
1. Førr'e sette da jamt rjúpesnòrun oppi rapó.
2. Èg tèk'e rapen, vi' dú take gognin.
3. Nò lýt du gjøyme att'av rapen som sleng'e útiv' tili, Bóa.
|
|
|
raple
|
|
|
1. trille, rase
2. tale lite gjennomtenkt
3. strøyme inn (td tekstmeldingar)
|
1. Eg høyre det rapla steina oppi fjøddæ i nótt.
2. An sill' trú det ha rapla fyr' 'ó, som 'an tala.
3. Det rapla inn é-posta då eg ha' skríva det dramatiske innleggji i Fæ'vennæ.
|
|
|
raplen
|
|
|
bruka om laust berg eller fjell som har lett for å rase ut
|
Dèt va' a rapli fjødd!
|
|
|
raplerøys
|
|
|
steinrøys med steinar som lett kan rase saman (laga av folk)
|
Det vóks an raun'e inni raplerøysinn.
|
|
|
rapt'e
|
|
image
|
taksperre
Sjå også repte.
|
Raptan låge greitt néd'å åsó.
|
|
|
rar'e
|
|
|
ordet vert bruka om å vere sjuk eller helsemessig redusert
|
'An va' 'kji rar'e kar'e ette å hav' lègje i kríkjunn i fjórta dage.
|
|
|
rasandi
|
|
|
veldig; forsterkande uttrykk
|
Den jentā æ rasandi flink, 'u æ reine sjiníi. Dèt va' an rasandi gó'e tukkji; dèr må du hav' lète ti' mykji rjómi! Dèt va' an rasandi gama film'e! Dèt va' an rasandi vén'e kjistili du ha' gjårt!
|
|
|
raslǿgt
|
|
|
gras som er lett og fort å slå (med orv)
|
D'æ raslǿgt å slå på mýró. D'æ raslǿgt å slå ungt å klekkt gras.
|
|
|
rasskjav
|
|
|
person som talar fort og mykje (bruka berre i eintal)
|
Eg varte tròta av å høyre på tvau rasskjav heile dagjen.
|
|
|
rasstarm'e
|
|
|
endetarm på eit slakta dyr
|
Fysst inkji rasstarmen fógar seg sjav'e, så fydder an í bris itt an steller ti' brispýsse. Fysst an útverver rasstarmen, å feití rundt inkji fydder 'an, så fydder an resten mæ bris.
|
|
|
ratast ifrå
|
|
|
kjem bort, minkar noko om senn
|
Det ratast ifrå, så snart æ der alli etti mei'.
|
|
|
rateleg
(H)
|
|
|
1. vrang (utsjånad)
Sjå også ratelèg'e (V) og raten.
2. ein ting som er ugreitt laga
|
|
|
|
ratelèg'e
(V)
|
|
|
1. person som er "vrang"
Sjå også rateleg (H) og raten.
2. ein ting som er ugrei å bruke
|
1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk.
2. Det va' rateleg å kåme ti'
|
|
|
ratelúne
|
|
|
ulune
|
'An fekk a ratelúne, å gjåre alt så vanskeleg som 'an kunna.
|
|
|
raten
|
|
|
tverr, vil vere vrang; bruka om menneske og dyr
Sjå også ratelèg'e (V) og rateleg (H).
|
'An æ så raten at 'an tikje gama å vère ti' mei's. Ratne fókk æ inkji greie. 'An va' så raten å arige at det va' godt 'an reiste ti' Amérika.
|
|
|
ratesjúkji
|
|
|
syfilis
|
Ratesjúkjen varte au kadda "syldattersjúkji".
|
|
|
rateskap
|
|
|
særleg lei vrangskap
|
Det va' púre rateskap detta, å meikke mi detta!
|
|
|
rati ting
|
|
|
1. vrangt og vanskeleg menneske
2. vrangt dyr
|
1. Eg hèv' alli sétt sò rati ting, 'an tóttest plent sitje om å vère imót adde aire.
2. Sò rati ting, som alli vi' fýe mæ flokkjæ!
|
|
|
raudbråsen
|
|
|
raud og pløsete i andletet
|
Båe brǿan våre raudbråsne å fǿrlagde.
|
|
|
raudhærd'e
|
|
|
raudhåra; vert ikkje gradbøygt
|
Raudhærde jentu æ véne, seie Svein.
|
|
|
raudleitt'e
|
|
|
raude kinn
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
Det æ frískleg at bonní æ raudleitte.
|
|
|
raue
|
|
|
soppsjukdom på korn
|
Mi hav' inkji høyrt at rauâ gav plent úår på konnæ.
|
|
|
rauekål
(H)
|
|
|
Matvæte laga av mysa når ein yster. Ein kokar mysa til dess ostestoffet vert litt brunt og søtt; bruka berre i eintal. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også kabrette.
|
An steller enn deignull'e som an legg'e oppi grýta fysst an tykkar rauekål.
|
|
|
rauke
|
|
|
hauge jord oppmed potetplantene
|
D'æ tungt mæ ryggjen å rauke an stór'e epl'åkr'e.
|
|
|
raukhǿne
|
|
|
Kryssing av rjupe og orrfugl
|
Raukhǿnun kunne visst inkji formeire sikkå.
|
|
|
raulandi
|
|
|
ropande, remjande
|
Drykkjebassan kóme raulandi néd Skari.
|
|
|
raule
|
|
|
remje, gaule
|
"Eg kan 'kji kvée men eg kan raule" (stevline).
|
|
|
raun'e
|
|
image
|
rogn (tre)
|
Raunen æ an hard'e tréslag'e.
|
|
|
raunebèr
|
|
image
|
rognebær
|
Raunebèrí æ helst'e ramme.
|
|
|
raust
|
|
|
"Trekanten" øvst i ein gavlvegg. I ein lafta bygning er det dei stokkane i gavlveggen som ikkje har lafteknute.
Sjå også raustekubbi og raustvegg'e og brattrausta.
|
'An ha' for stutt'e stigji ti' å kåme opp i rausti.
|
|
|
rausta
|
|
|
bygning som er bygd med saltak
|
Húsí kunn' vèr' úlíkt rausta, det kan vère slætt ell' bratt rausta, brattrausta ell' flatrausta.
|
|
|
rauste
|
|
|
byggje raustet på ein bygning
|
Nò hav' mi rausta húsí i dag, så nò æ det klart for raptan i morgó.
|
|
|
raust'e
|
|
|
raus (gjeld materielle ting)
|
I a gjestebód lýt an vèr' raust'e å stelle dèt beste an kan.
|
|
|
raustekubbi
|
|
|
dei stokkane i ein lafta bygning som ikkje er så lange at dei har lafteknute, alle stokkane over skorbiten
Sjå også raust og raustvegg'e.
|
Raustekubban æ nòkå ústǿe førr'ell åsan æ lagde på.
|
|
|
raustvegg'e
|
|
|
gavlvegg, mønevegg
Sjå også raust og raustekubbi.
|
Eg sumlar itt eg målar evst i raustveggjæ.
|
|
|
rauv
(H)
|
|
|
fu, bakende
|
Eg æ så sår'e i rauvinn, eg fær mest'e alli gange.
|
|
|
rau'véa
|
|
|
raudrote på gran
|
"Æ denne gråní rau'véa så ska' eg bèr'æ heim'tt'e frå Hunsfoss", sa Gunnår.
|
|
|
rava
|
|
|
reint, ekte; td "rava udd" (rein ull der ikkje anna er blanda inn)
|
Detti verkji æ rava lín. Det må vère rava úmògeleg! Æ det hókkespòni, lyt an tvinne opp'tt'e tråen ti' det æ rava udd.
|
|
|
ravelt
|
|
|
svært mykje
|
Itt an samanlíknar dèg mæ æ Signe, tapar du ravelt.
|
|
|
ravgali
|
|
|
heilt gale, fullstendig feil
|
Hèr hèv' eg mælt ravgali.
|
|
|
ravint'e
|
|
|
1. rask (helst bruka om hest)
2. utolmodig (bruka om hest som er så rask til å kome i gong eller til å bruke krefter, at det er ugreitt)
|
1. Den førri hesten min va' kalleg ravint'e.
2. Hesten æ så ravint'e at 'an slít'e meg út.
|
|
|
ravljúge
(V)
|
|
|
lyge fælt
Sjå også ljúge og dravljúge.
|
Rannei sa: "Nò hèv' eg ravlògji for 'ó Papa, men eg tór' alli seie det som det va'".
|
|
|
ravskjemme
|
|
|
skjelle ut kraftig
|
Taddeiv ravskjemd' 'an Úv'e for å hav' hoggje for langt, altså ive býti.
|
|
|
ravåli
|
|
|
ustyren person, "villmann"
|
Bjynn va' an ravåli, mi visste alli ko 'an kunna finne på.
|
|
|
ravålskleg
(H)
|
|
|
vågal person som ofte er der det er strid og leven
|
Jón æ ravålskleg å helst'e vågjen.
|
|
|
ré
|
|
|
rist, øvste punkt på eit høgdedrag
|
Då eg kåm út'å réi, laut eg leggje på vreista.
|
|
|
refse róve
|
|
|
barneleik; borna heng etter kvarandre i ei slags rove
|
Òlav æ for gåmål'e ti' å refse róve nò, 'an kan ska' si'.
|
|
|
refseróve
|
|
|
lang rekkje med folk
|
Ungan kóme syngjandi i a long refseróve.
|
|
|
regnfló
|
|
|
kraftig regnbye
|
Tóne reiste beint inn'tte, 'u ville 'kji vère úte i dei fæle regnflóne.
|
|
|
rei
|
|
|
1. huske
2. reir
|
1. Mi hav' a rei né'i hagâ.
2. Skjéran have bygt rei i toppæ av furunn.
|
|
|
reie
|
|
|
1. det hesten dreg etter seg, plog, horv o.l.
2. huske, huskestativ
Sjå også reie si, runse og runse.
|
1. Hesten va' i reiunn kverr dag'e. 'An tók út mæ same eg fekk 'an n'i reiâ.
2. Kvæ hèv' gjårt dessa reiun?
|
|
|
reie
|
|
|
1. koke graut
2. barke skinn
3. bruka i uttrykket reie ti' og reie seg ti'
|
1. Tóne reier graut'e ti' middags. Nò vi' eg reie mi enn gó'e tukkji.
2. Òlungestein'e varte brúka ti' å reie skjinn mæ bjørkebork'e.
|
|
|
reie
|
|
|
kontant betaling til presten (tiend)
|
Birgjitt laut nórd ti' prestæ mæ reiunn.
|
|
|
reie
|
|
|
sjangle, stå ustøtt
|
'An reia lengji førr'ell 'an datt.
|
|
|
reie âv
|
|
|
1. skjelle
2. tale stygt om (til ein annan person)
|
1. Inkji reii âv 'an Òlâv att'e, det æ inkji sossa gali.
2. 'U hèv' reidt 'an âv så fælt 'u kunna.
|
|
|
reie dògúren
|
|
|
reie graut til dugurden (ti' dògúrs)
|
Vi' dú Kristí heim'tt'e å reie dògúren?
|
|
|
reie seg ti'
|
|
|
1. Bruka om når ei ku førebur seg til kalving ved at juret veks og vert fylt med mjølk, senane vert slakke, svulmar opp bak osb.
2. gjere seg i stand til å reise
Sjå også reie.
|
1. Eg sér kjýrí reier seg ti', det æ barre nåkå dage ti' 'u ska' kåme ti'. Branselí reier seg ti'.
2. Ska' an reise langt å vèr' borti lengji, lýt an reie seg ti' i gó' tíd.
|
|
|
reie si
|
|
|
1. huske
2. koke graut
Sjå også reie, runse og runse.
|
1. Sku mi reie åkkå? Eg reia mi mykji då eg va' lítí.
2. Nò vi' mi reie åkkå an gó'e tukkji, mæ feskjí mjåkk.
|
|
|
reie ti'
|
|
|
1. skjelle ut, kjefte på
2. skamfare, øydeleggje, mishandle
|
1. 'U reidd' 'an ti' så 'an mintest det.
2. 'An va' reidd'e så ti' at det va' vóndt å sjå.
|
|
|
reie út
|
|
|
1. gjere einkvan i stand til å reise
2. gjere klart til bruk, utbetre (td eit rom)
|
1. Da reidde æ út mæ a gó' nyste.
2. Da æ færige mæ å reie út kjykkeni nò.
|
|
|
reieleg satt
|
|
|
ærleg og sant
|
"Detti æ reieleg satt!", sa Torjús.
|
|
|
rei'en
|
|
|
ferdig
|
"Sjå nå 'an Òlâv, 'an var' alli rei'en", sa Gaml' Aslag.
|
|
|
rei'færlèg'e
(V)
|
|
|
reinsleg
Somme seier "rei'færelèg'e".
|
Å vère reifærlèg'e eksmére adde.
|
|
|
reike mæ...
|
|
|
1. på grensa til å vere sinnsforvirra
2. mest oppfylt
|
1. Det reika mæ 'ó. Nò fèr'e det ti' reike mæ 'ó Gunnår, 'an fèr'e ti' stelle seg så undeleg.
2. "No reikar det mæ veiræ", sa Ånund, 'an ha' selt enn veir'e, å vill' hav' smíing i staden for bitaling.
|
|
|
reikerom
|
|
|
god plass til det ein gjer, tumleplass; bruka berre i eintal
|
An lýt hav' reikeróm dèr an ska' have timri.
|
|
|
reikse
|
|
|
gå eller drive omkring nokså vidt; bruka om dyr og menneske
|
Eg hèv' reiksa i heió i heile dag, men alli sétt a reissdýr.
|
|
|
reil'e
|
|
|
1. fart, slingring
2. uro i sinnet
3. uro (td i vatn); bruka berre i eintal
|
1. Der va' slig reil'e i dei sauehópæ.
2. Det sette slig an reil'e i fókk fysst det kåm immisæra å héle bǿnemǿti å det vart'e "vekkelsi" førr' i tí'inn.
3. Vatni kåm i slig reil'e.
|
|
|
reim
|
|
|
1. likskap mellom personar
2. lérreim
3. skoreim
|
1. 'An hève a reim av fai sí.
2. Reimí hèv' spretti mæ stýl'e. Eg hèv' sett inn reiman mæ smolt.
3. Skóreiman kunne vère av leir.
|
|
|
reimskór'e
|
|
|
bunadsko med ei brei reim som ein kneppar over vristen
|
Reimskóne æ for kvendi.
|
|
|
rein
|
|
|
bratt skråning på dyrka jord
|
Ungan tótte gama å skóløype i reinó førr'e.
|
|
|
rein'e
|
|
|
rein
|
Mæ grýteskrubbæ vare grýtâ rei'.
|
|
|
rein'e lórt'e
|
|
|
rein husdyrgjødsel
|
Mange reikna mannelórten for å vère úrein'e, så da vill' barre hevde mæ rein'e lórt'e i kjykkenhagâ.
|
|
|
reinekamb'e
|
|
|
åkerrein
|
Nedenat reinekambæ æ der for bratt å slå mæ traktóræ.
|
|
|
reip
|
|
|
"taug" av skinn eller lér; bruka til å bere høybør med
|
A reip æ mykji bæri å bère mæ 'ell a taug; det skjère 'kji só n'i hæran.
|
|
|
reise
|
|
|
1. reise
2. gå heim
3. stutt forflytjing
4. reise t.d. ein minnestein
5. døy
6. forsvinne
|
1. No hav' mi reist rundt heile jórdi.
2. No lýt du reise, du hèv' sète 'er i sjau tíma!
3. Reis hít ette fjærnkontrollæ!
4. Eg reiste an vé'ekost'e opp'ttemæ dei stóre gråninn.
5. No hèv' Angjærd reist.
6. Snjóren hèv reist nédi dalæ, men inkji 'å heió.
|
|
|
reise âv
|
|
|
reise til stølen (ei helst lang reise; td Finndalen)
|
Eg reiser âv i morgó, å så fær eg sjå ko lengji eg vari.
|
|
|
reise mæ jólinn
|
|
|
reise frå ei jolevitjing utan å ha fått mat eller drikke (fordi personen ikkje vil vere så lenge at mat og drikke vert servert)
Sjå også reise út'tt'e mæ jólinn.
|
"Nò reiser du mæ jólinn", sa Ingjer, då inkji Haddvår ville hav' kaffé å kaku.
|
|
|
reise opp'tt'e
|
|
|
kalle oppatt (Gje born same namnet som andre i slekta.
I Valle og Hylestad har det mest vanlege vore å "reise opp'tte" besteforeldra. Eldste guten fekk same namn som farfaren, og andre guten fekk same namn som morfaren. Eldste jenta fekk same namn som farmora og andre jenta fekk same namn som mormora. Her er også forklåringa på at to brør stundom fekk same namn, og vart då som regel skilde som Stóre- og Lisle-. Tredje guten og jenta fekk gjerne same namn som oldeforeldra i same rekkjefylgja. Det var også vanleg å "reise opp'tte" syskjin til foreldra som hadde døydd unge).
Sjå også opp'ttereist'e og heite etti.
|
"Vare det gút'e så vi' mi reise opp'tt'e 'an Papa, å vare det jente så vi' mi reise opp'tt'e 'æ Mamme". Have di tenkt å reise opp'tt'e 'an fai din?
|
|
|
reise ti'
|
|
|
reise avgarde
|
Gunne reiste ti' før'ell eg fekk tale med æ. Du må 'kji reise ti', eg vi' fýe di, å eg hèv' 'kji stelt meg ennå.
|
|
|
reise útt'e mæ jólinn
|
|
|
dra utan å ha fått mat i eit besøk i jola (bruka både om å verte boden mat, men avslå, eller å ikkje verte boden mat)
Sjå også reise mæ jólinn.
|
Haddvår reiste útt'e mæ jólinn då 'an inkji vill' setje seg ti' bórds førr'ell 'an reisti.
|
|
|
reisekjerre
|
|
|
tohjuls hestekjerre til finbruk
Sjå også skjýsskjerre (V).
|
Reisekjerrun vorte brúka i bryddaup.
|
|
|
reiselèg'e
(V)
|
|
|
stå høgt, stå synleg
|
Húsí stande så reiselège oppå an haug'e.
|
|
|
reiseséen
|
|
|
trøytt av å reise
|
Ånund va' sò reiseséen at nò fekk det vèr' nóg for a bil..
|
|
|
reiseslag
|
|
|
feleslått (marsj) som vart spela når brura reiste heimanfrå
|
"Faremóans brúreslag" æ a reiseslag frå Sætisdal.
|
|
|
reishynnt'e
|
|
|
bakoverståande horn på ei ku
|
Kjýrí æ vé', men nòkå reishynnt.
|
|
|
reising
|
|
|
utvandring
|
'Er va' mykji reising ti' Amérika for hundre år sía.
|
|
|
reisingekost'e
|
|
image
|
vedstrangar som er sette greitt i hop ståande mot td tre eller stein
Sjå også vé'ekost'e.
|
Vé'en turkar fórtare fysst 'an var' sett'e opp i an reisingekost'e.
|
|
|
reisingetró
|
|
|
taktro / trobord som er lagde "vertikalt" og spikra i åsane og stavlægja. Det er då nøydd til å vere mønsås, og ein treng då ikkje taksperrer; bruka berre i eintal.
Sjå også tró , nåmtró og tróe.
|
An må have tykke å góe tróu itt an hève reisingetró.
|
|
|
reiske
|
|
image
|
1. skrelle rå poteter
Sjå også flysje.
2. reinske (td bær eller ei rist)
|
1. Vi' dú Bóa reiske eplí, mæ èg steikjer kjø̀ti?
2. Mi have reiska ristí ti' bekkjeinntakjæ, så det inkji flǿser ivi.
|
|
|
reiske opp
|
|
|
1. gjere reint
2. fjerne noko som er i vegen
|
1. Mi ljóte reiske opp búí, si' mi hav' vòr' 'er a heil vike.
2. Mi have reiska opp veitun, som våre så fudde av søyle.
|
|
|
reissbukk'e
|
|
|
reinsdyrbukk
|
Der va' nåkå véne reissbukka i dei hópæ mi såge i gjår.
|
|
|
reissdýr
|
|
|
reinsdyr
Sjå også reissfluge, reissjakt og reissmòsi.
|
Eg såg enn hóp'e på minst hundre reissdýr.
|
|
|
reissfedd'e
|
|
|
reinsdyrfell
|
D'æ godt mæ an reissfedd'e unde si i kvílunn fysst det æ kaldt.
|
|
|
reissfluge
|
|
|
reinsfluge
Sjå også reissdýr.
|
Reissflugã legg'e eggjí sí unde hú'í på reissdýró.
|
|
|
reissgjæm'e
|
|
|
lukt av reinsdyr
|
Ånund sa 'an kjende reissgjæmen endå mi alli såge dýr.
|
|
|
reissjakt
|
|
|
reinsjakt; bruka berre i eintal
Sjå også reissdýr.
|
I reissjaktinn æ reissdýrí på hågheió.
|
|
|
reisskjyl'e
|
|
|
kuldeperiode om lag i mai (når reinsdyra kjævar)
|
Eplevísen åkkå fraus unde reisskjylæ i sluttæ av mai.
|
|
|
reisskåv'e
|
|
|
reinsdyrkalv
|
I år hèv' eg 'kji kórt kå ti' å skjóte an reisskåv'e.
|
|
|
reissmòsi
|
|
|
reinsdyrlav
Sjå også reissdýr.
|
Reissmòsi æ mest'e einaste fǿâ reissdýrí have om vetren.
|
|
|
reissúre
|
|
|
gullris (Solidago virgaurea; høgfjellsplante)
Somme seier "reissúreblóm'e".
|
Si' det heite reiss-súre, så æ detti kansi a plante som reissdýrí líke godt?
|
|
|
reit
|
|
|
stripe, rand
Sjå også rond.
|
Bròti på leistó mí hèv' svårte reita.
|
|
|
reitebrúk
|
|
|
åkerbruk (i småteigar, smale striper)
|
"Det va' reitebrúk adde stad, å det fanst inkji a gjæri", fortålde Torjús.
|
|
|
reitesokk'e
|
|
|
strikkemåte for sokk (ein rett og ein vrang, ein rett og to vrange, to rette og to vrange; det siste er vanlegast)
|
Det glyggjer 'å hælæ 'å dei eine reitesokkjæ mí.
|
|
|
reitutt'e
|
|
|
stripete
|
Hèv' så dú au kaupt di av dessa reitutte skjortó?
|
|
|
rei'tvègjen
|
|
|
reinvaska
|
'Er æ så rei'tvègji å væl oppreiska.
|
|
|
rei'ug'e
|
|
|
klar til å vere med (til å reise)
|
Nò vi' mi ti', æ du rei'ug'e?
|
|
|
rei'vasskjelle
|
|
|
oppkome
|
Itt rei'vasskjellun trute på støylæ, då visste da inkji sí arme råd.
|
|
|
reiv'e
|
|
image
|
vove kledeplagg til å sveipe småborn inn i
Sjå også reive, reivebån, reivlingji og reivungji.
|
Ånund brúka reiva då 'an va' líten.
|
|
|
reive
|
|
image
|
sveipe småborn inn i eit vove kledeplagg (før ca 1945)
Sjå også reiv'e, reivebån, reivlingji og reivungji.
|
Det tikjest vèr' vóndsklegt å reive ungan så hardt som da gjåre førr' i tí'inn.
|
|
|
reivebån
|
|
image
|
lite barn som brukar reiva
Sjå også reiv'e, reive, reivlingji og reivungji.
|
Reivebåni ligg'e i voggunn.
|
|
|
reiveranda
|
|
|
vevmynster
|
D'æ va' 'kji tídt 'an vóv reiveranda, å no æ det vel plent slutt. Dåpshúvâ æ reiveranda mæ løyesauma drègjili.
|
|
|
reivlingji
|
|
|
barn som brukar bleier; noko nedsetjande
Sjå også reiv'e, reive, reivebån og reivungji.
|
Gunne va' 'kji kå an reivlingji då aire båni kåm.
|
|
|
reivungji
|
|
|
barn opp til om lag eitt år
Sjå også reiv'e, reive, reivebån og reivlingji.
|
Det æ ampløy mæ dei reivungó.
|
|
|
Reiår
|
|
|
Reidar
|
Reiårsfossen hèv' namni ett' 'ó Reiår.
|
|
|
rèk
|
|
|
fargesod (vatn ein har bruka til å farge tøy eller garn i; blått og grønt "rèk" kunne ein bruke fleire gonger)
|
Gåni ell' tøyi ska' liggje i rèkjæ ti' det æ kaldt, så ska' an skjýle det.
|
|
|
rèke
|
|
image
|
1. spade
2. reke
|
1. 'Er æ mange slags rèku: Jórdrèke, eplerèke, snjórèke, lórterèke, grúsrèke.
2. Gunnår å Tóne åte rèku på fiskebryggjunn i Býn.
|
|
|
rèke
|
|
|
1. flyte på vatnet, med straumen
Sjå også årek.
2. "reke etter bygda"
3. stikke td ein staur eller stong under td ei eldre løe eller eit stabbur
4. bruka i uttrykka: rèke út, rèke attí og rèke opp'tte.
|
1. Ko æ det som rèk'e út'å åne? Eg rók mæ straumæ på an flòti.
2. 'An drív'e tí'í mæ å rèke ette bygdinn.
3. Eg rók fiskestongjí unde den gamle lǿâ.
|
|
|
rèke attí
|
|
|
få sjukdomen attende, tilbakefall
Sjå også reke.
|
Det æ létt ti' rèk' attí fysst an æ úvýren ti' klæ seg å hèv' vòr' krímsjúk'e om våri.
|
|
|
rèke ó' si
|
|
|
1. skjelle ut einkvan på ein lang og "ordrik" måte
2. syngje kraftig
|
1. Sòme tikjest ljóte rèke ó' si å vère úlílège. Dei tvei brǿan róke ó' sikkå det fælaste da kunna.
2. Da sunge så mykji da róke ó' sikkå.
|
|
|
rèke opp'tte
|
|
|
gjere om ein handel eller avtale
Sjå også reke.
|
Å gjipte seg æ 'kji hestebýti, an kan 'kji rèke opp'tte om dèr æ lýti (stev).
|
|
|
rèke ut
|
|
|
verte tjukkare
Sjå også reke.
|
'An hèv' rèkje út, 'an hèv' havt det for hǿgt i vète.
|
|
|
reksle
|
|
|
farveg etter dyr
|
Né'unde úró ha' gaupa rekslâ sí.
|
|
|
rektig
|
|
|
retteleg (forsterkande ord)
|
Mi hav' havt det rektig gama i kveld.
|
|
|
rembe
|
|
|
1. vere doven, liggje gjerandslaus
2. strekkje seg
Sjå også rembedag'e.
|
1. Om vetran rember Jø̀rund seg det meste av tí'inn. Jø̀rund ligg'e å rember seg i kvílunn.
2. Bjynnen rember seg.
|
|
|
rembedag'e
|
|
|
fridag
Sjå også rembe.
|
Nò have mi arbeidt så hardt at mi vi' have an rembedag'e i morgó.
|
|
|
rèm'e
|
|
|
1. langsgåande bord på kvar side av ein slede
2 bergrygg, åsrygg
|
1. Papa ha' allstǿtt liggjandi på trandó imni ti' rèma.
2. Der æ an rèm'e oppi heiinn dèr sauin líke så å kvíle.
|
|
|
remje
|
|
|
skrike stygt og høgt
Sjå også ræme.
|
Pusi å Bóa remja om kappi i nótt!
|
|
|
remme
|
|
|
ram smak
|
Fysst den pastǿriséra mjåkkjí æ gåmó, vare der a remme í 'enni. Kjýne ha' ète næpu, så det varte a remme i mjåkkjinn.
|
|
|
remplingji
|
|
|
ungstut, ung ver
Somme seier "rimplingji".
|
Eg hève 'kji plent an stút'e, barre an remplingji.
|
|
|
rèn
|
|
|
1. rastlaus, fortfarande; har ikkje tid til å vente
Sjå også rènen og rène.
2. person som "klengjer" seg inn på andre og fer med fanteskap
|
1. Det va' a rèn mæ 'ó, 'an ha' 'kji a gong tí' ti' njóte maten.
2. Dèt rèni vi' mi inkji hav' mei' mæ å gjère!
|
|
|
rend'e
|
|
|
1. støypt
2. fullkomen kroppsbygnad
|
1. Eg hèv' mange rende sýu heimi. Skóren sat som 'an va' rend'e på fótæ.
2. Nikelos va' plent som 'an va' rend'e.
|
|
|
rène
|
|
|
vere rastlaus, vere uroleg, vere utolmodig, vere fortfarande, vere innpåsliten
Sjå også: rèn, og rènen.
|
'An rèna avgari så mi stóge 'an alli att'e.
|
|
|
rènen
|
|
|
fortfarande, kan ikkje slå seg til ro, rastlaus, utolmodig, innpåsliten
Sjå også rène og rèn.
|
'An æ så rènen, 'an lýt allstǿtt vère fysst'e. 'U æ så rèní å úlílèg.
|
|
|
renne
|
|
|
1. forsenking i fjøsgolvet bak båsane, der dyra gjer frå seg
2. renne
Sjå også mòke, mokstreglugg, samt verba renne og renne.
|
1. Der æ trjå mokstrelúku i rennunn i fjósæ åkkå.
2. Der æ jamt trjú slòk i a renne ti' a kvinnús: kaddeslòkji, rindeslòkji å langslòkji.
|
|
|
renne
|
|
|
1. renne
2. røme / springe unna
|
1. Vatni renn'e i bekkjæ.
2. Då den hin tók níven, rann 'an.
|
|
|
renne
|
|
|
1. lage renning av renningstråden til veving
2. støype td sølv
|
1. I dag lýt eg renne så eg fær bigjynde ti' vève ette' hægjí.
2. Gófa rende nýsylv ti' júrehekti.
|
|
|
renne birkji
(H)
|
|
image
|
tappe bjørkesaft frå bjørk
Sjå også renne, birkji og birkje (V).
|
Èg å Gófa vår' mang a gong hítat bjørkó å rende birkji.
|
|
|
rennebomm'e
|
|
|
rennebom
Sjå også renne
|
Rennebommen æ a húseskrøyvi, an æ ví'e å røkk'e frå tilæ å oppunde skjeltili.
|
|
|
renneflòtí
|
|
|
heilt flatt (berre bruka i positiv)
|
Det lýt helst'e vère renneflòtí ska' an spenne fótball.
|
|
|
rennefòk
|
|
|
snø som vinden feiar over ei hard snøflate; bruka berre i eintal
|
Rennefókji va' så strítt at det va' såvídt eg såg skjíne mi mæ eg gjekk.
|
|
|
renneføykje
|
|
|
jamn vind som driv laus snø
|
'Er æ så renneføykje i dag at låmí æ att'efòkjí.
|
|
|
rennelykkje
|
|
|
lykkjeknute som er vanskeleg å få opp
Sjå også rennenút'e.
|
Eg hèv' 'kji negla ti' å få opp denne rennelykkjâ!
|
|
|
rennelåm
|
|
|
lang skilåm i bratt bakke
|
Ungan héle det å løypte i rennelåminn heile dagjen, så néri som itt da våre inn'tt'e å åte.
|
|
|
rennemjåkk
|
|
|
bruka om mjølk som såvidt har byrja å surne; bruka berre i eintal
Sjå også mjåkk, syr og súrsmedd'e.
|
Rennemjåkkjí æ helst'e våk.
|
|
|
rennenut'e
|
|
|
dobbeltknute (kjerringknute)
Sjå også nút'e og rennelykkje.
|
An må alli have rennenút'e på skóreimó.
|
|
|
rennesnòre
|
|
|
lykkjeknute som er vanskeleg å få opp
|
Denne rennesnòrâ trúr inkji èg mi ti' få opp!
|
|
|
rennesprang
|
|
|
hopp med tilsprang
|
Gònil tók a rennesprang å hoppa ive bekkjen.
|
|
|
renni
|
|
|
1. tillaup
2. rask tur
|
1. Vigleik tók si renni å hoppa ive gjæri.
2. Eg va' a renni inni Hylisdalen i dag, ville sjå dei nýe, fæle kraftmastin.
|
|
|
renni å hopp
(H)
|
|
|
lengdesprang med tillaup
|
Va' dú gó'e i "renni å hopp" då du va' yngri?
|
|
|
renni å tvau stig
(H)
|
|
|
hoppe tresteg
|
Eg æ gó'e i renni å tvau stig.
|
|
|
rennsl
|
|
|
trådar ein held i handa når ein renner ein vev
|
Itt an renner, så lýt an halde jamnt trykk på rennslinn som an held'e i hondinn.
|
|
|
rennslétt'e
|
|
|
heilt flatt (stor flate)
|
Túni sjå åkkå æ plent rennslétt, å di æ 'kji allstǿtt så hǿgt itt det æ flaum'e.
|
|
|
repp'e
|
|
|
ri, anfall, lune (td om sjukdom som går fort over)
|
Kjýrí ha' an repp'e, men 'u hèv vunne ive det nò. Eg fekk an repp'e av desse ivefærinn som gjeng'e.
|
|
|
repte
|
|
|
leggje taksperrene på eit bygg
Sjå også rapt'e.
|
Det va' godt at mi rukke å repte i dag, så då kunne mi trǿ i morgó tídleg.
|
|
|
réssleie
|
|
|
rettleie
|
Du tar' alli réssleie æ Targjær, hú hèv gjårt detta så jamt.
|
|
|
rétt fata
|
|
|
normal til sinns
|
Hæge kan 'kji vère rétt fata som 'u steller seg.
|
|
|
rétt kvíld'e
|
|
|
slåtteteig som vert slegen annekvart år
|
Den lagelègaste slåttâ varte allstǿtt rétt kvíld.
|
|
|
rétt å slétt
|
|
|
vanleg strikking utan vrangbord
|
Unde dei sauma vèlæ, æ det spita rétt å slétt.
|
|
|
rétte
|
|
|
rett side av td genser
Sjå også vronge.
|
Genseren va' falma på réttunn.
|
|
|
rétt'e
|
|
|
1. normal person (vert ikkje bruka i bunden form og vert heller ikkje gradbøygt)
2. bruka i uttrykket inkji vère rétt'e
|
1. "Eg hèv' papír på at eg æ rétt'e!", sa Pål.
|
|
|
rétt'e graut'e
|
|
|
graut laga av byggmjøl og vatn
|
Æ det rétt'e graut'e du reier?
|
|
|
rétte klæi
|
|
image
|
samnamn på den mannlege setesdalsbunaden; bruka berre i fleirtal
Sjå også daleklæi, stakka og klæi.
|
Eg vi' have rétte klæí ti' kjørkjunn fysstedag jól.
|
|
|
rétte seg
|
|
|
verte betre, friskne til
|
Hèv' 'an rétta seg ette dei lange sjúkdómæ? Veiri hèv' rétta seg, så nò sjå mi ti' leite ette sauó.
|
|
|
rétting
|
|
|
1. flokeløysing
2. bruka i uttrykket alli rétting; bruka berre i ubunden form eintal
|
1. Det æ mykji arbeid mæ rétting av fiskenètó itt der æ atsiligt mæ årèk.
|
|
|
réttsluttig
|
|
|
rettferdig, rettvist
|
Å fare réttsluttigt fram, kan vère krevjandi for adde.
|
|
|
réttsluttig'e
|
|
|
rettvis
|
Jórånd æ så réttsluttig, så 'u vare mykji brúka i bygdinn.
|
|
|
rèvâ gjøyr i jórdí
|
|
|
uttrykk om at revetispa gøyr nokon i jord
Sjå også rève.
|
"Rèvâ gjøyr i jórdí" æ a gåmålt úttrykk for at eikvæ ska' døy.
|
|
|
rèv'e
|
|
image
|
rev
|
Rèvin fýast sjella, da vi' helst'e vère eisemadde.
|
|
|
rève
|
|
|
revetispe
|
Rèvâ gjøyr i mars.
|
|
|
rèvebås'e
|
|
image
|
felle bygd opp av stein til å fange rev i
|
Nò æ det lengji si' rèvebåsan hav' vorte brúka.
|
|
|
rèvedíkji
(V)
|
|
|
Naturleg dike med oppkomevatn som ikkje frys om vinteren, bruka til å setje revesaks i.
Sjå også díkji, tíedíkji (V) og soksedíkji (H).
|
Detti æ púre rèvedíkji, det frýs'e alli.
|
|
|
rèvenòs
|
|
|
person med god luktesans (slang-ord)
|
Jóhanne hèv' slig a rèvenòs, 'u kan finne adde slags lupta rundt forbí.
|
|
|
rèveróve
|
|
|
1. I leik: Born leikar saman i ei rekkje, og han / ho som "har det" er attast. Dei andre vannar han / ho
2. sparkstøttingar i ei rekkje; for å løype i bakkar (kan òg vere kjelkar)
3. reverove
|
1. Kossi va' det nå mæ "rèveróvunn" i dessa leikjæ?
2. Da løypte som a rèveróve néd Skari.
3. Sòme brúka rèveróve som pynt på bílantennunn.
|
|
|
ri'
|
|
|
1. rist, øvste punkt på eit høgdedrag, rygg i terrenget
2. ritt (om hest)
|
1. Der æ a ri' som æ så leitt å kjøyre itt det æ hålt. Gaupa låg på a ri' evst' i líinn.
2. Der va' a ri' kverrt år, 'å skjeiæ.
|
|
|
rí
|
|
|
1. ei stund med uver
2. fødselsri
|
1. Kjynnemessrí'í æ a rí som helst'e kjæm'e årvisst fysstundâ i fibruar.
2. Kjýrí hèv' havt a rí, men det varte 'kji mei'.
|
|
|
ríari
|
|
|
ryttar
|
Nò ti' dags æ det helst'e jentun som æ ríara.
|
|
|
ribellari
|
|
|
rebell, oppviglar som lagar bråk og uro
|
Det va' Fókkji som va' ribellaren då det gjekk gali i båneleikjæ.
|
|
|
ríe
|
|
|
1. skli
2. ride
3. pare seg
4. ride på skistavane
5. "for høg" (om laftestokk)
|
1. Det rei út a snjórås oppi heiinn.
2. Borgjill rei tanesprangji heim'tt' ó' skógjæ. Kjýne rie på kvorairne.
3. "Fókk ríe for líti!", sa Pål, om fókketalsútviklingjí.
4. Mi rie på skjístavó néd det bratte Gjili.
5. Stokkjen rí'e på midten så eg lýt take âv 'ó nòkå dèr.
|
|
|
ríe âv
|
|
|
bruka om klyv som skrid av hesteryggen
|
Det va' leitt fysst klyví rei' âv, å an va' eisemadd'e.
|
|
|
ríe ivende
|
|
|
dette ned
|
Kvinnúsi rei ivende i flaumæ.
|
|
|
ríe om hús
|
|
|
ride på hest frå hus til hus (2. joledag, tidleg om morgonen; sverme, slåst og drikke)
|
Da rie om hús, aire jóledagjen, for fysste jóledagjen laut da halde sikkå heimi.
|
|
|
ríe tvímennt
|
|
|
ri to personar på same hest
|
Å ríe tvímennt va' nóg inkji vani.
|
|
|
ríe út
|
|
|
gli ut, losne
|
Det rei út a rås i Svåun.
|
|
|
ríe 'å
|
|
|
uttrykk bruka om når sinnet kjem raskt i eit menneske
|
Sinni rei' 'å 'an.
|
|
|
ríesår'e
|
|
|
vere sår etter ridetur
|
Eg va' så ríesår'e at eg snautt fekk gange.
|
|
|
rifs
|
|
|
1. ustadig arbeid, uvyrskap; berre bruka i eintal
2. person som arbeider ujamt og "i rykk og napp"
Sjå også rifse og rifsen.
|
1. D'æ allstǿtt nåkå rifs mæ 'ó Lavrans.
2. Taddeiv åkkå kunn' mi inkji hav' mæ ti' detta, han æ barre a rifs.
|
|
|
rifse
|
|
|
gjere noko ujamt og uvøre
Sjå også rifs og rifsen.
|
'An rifsa å arbeidde, men det mòna líti. 'An rifsa å kjøyre så eg va' mest'e ræd'e.
|
|
|
rifselag
|
|
|
ujamt arbeid (måte å arbeide på, stundom lite og stundom mykje)
|
Taddâk ha' slig a rifselag mæ 'an arbeiddi.
|
|
|
rifsen
|
|
|
uvyrden og ustadig i arbeid
Sjå også rifs og rifse.
|
Da æ rifsne bå' Svålaug å Gró.
|
|
|
rigle
|
|
|
gå seint
|
Dei tvau gamle rigla ette vègjæ.
|
|
|
rigne
|
|
|
regne; bruka berre i eintal
|
I gjårførridagjen va' det kallegt dèt det ringdi.
|
|
|
ríke seg opp
|
|
|
verte rik på handel
|
Da ríka sikkå opp, nòkå ette kverrt.
|
|
|
Ríkji
|
|
|
Rike (gardsnamn i Valle)
|
I Ríkjæ hèv' der vòre mange Òlâva.
|
|
|
rikk
|
|
|
arbeid som vert forstyrra og difor oppstykka
|
Det vare 'kji kå nåkå rikk mæ sètarbei'æ itt an ska' stelle bå' hús å fjós.
|
|
|
rikke
|
|
|
1. gå seint
2. røre, bevege
|
1. 'An rikka avgari, plent såvídt 'an knita si. Ljóte mi 'kji rikke heim'tt'e snart? 'An rikka hít ti' grannâ sí a ettenón.
2. Du må 'kji rikke sossa mæ húrinn!
|
|
|
rikkutt'e
|
|
|
i rykk og napp (særleg om arbeid)
|
Det gjeng'e nòkå rikkutt'e mæ timringjinn.
|
|
|
rikl
|
|
|
noko som er laust (men skal vere fast)
Sjå også rikle og riklen.
|
Svein fekk såvídt stelle bremsa på pédæ sí, men det varte helst'e nåkå rikl.
|
|
|
rikle
|
|
|
1. ta tak i
2. bruka om noko som er laust
Sjå også rikl og riklen.
|
1. 'U rikla mæ húrinn, men 'u va' læst.
2. Skapti riklar så på desse rívunn at an kan mest'e alli brúk' 'æ.
|
|
|
riklen
|
|
|
bruka om ting som ikkje heng så godt saman
Sjå også rikl og rikle.
|
Sykkelen min æ så riklen i krankjæ at eg tòr' alli brúk' 'an.
|
|
|
rill'e
|
|
|
kjevle (skjemtande nemning)
|
"Rillen, rallen, undesmjúgaren å smikkedallen", æ a gåmó regle om braubaking.
|
|
|
rímarlògji
|
|
|
gneistar som fatar i sotet på gryter og kjelar
|
Rímarlògjen lýser om kveldi i dei mørke stògunn.
|
|
|
rimédi
|
|
|
merkeleg eller tvilsamt utstyr
|
Fysst mi sku ti' beise, ljót' mi hav' a sipeleg stillas, inkji detta rimédii dú hèvi!
|
|
|
rind'e
|
|
|
jordrygg, bakketopp
|
Der veks'e 'kji mykji på dei skrinne rindó.
Rindan æ skjènnæme.
|
|
|
rinde
|
|
|
1. skli
2. få fram stokkane med handemakt når det er så bratt eller ulendt at der ikkje er køyrande med hest. Der må då vere så bratt og glatt at stokkane glid av eiga tyngde. Det er best å "rinde" på frosi / snødekt mark (lite snø), med toppenden på stokken fyrst. Har ein vore uheldig med fellinga av treet slik at rota på stokken ligg i "rinderetninga", eller når stokken ligg ugreitt og må kappast, må stokken "kollast".
|
1. Bílen min rindte ti', å fór beint n'i lopti.
2. An lýt helst'e vère tvei mann ti' å rinde, ein i toppæ å ein i rótinn.
|
|
|
rindeslòk
|
|
|
fører vatnet frå hólsglípen (Kor bratt terrenget er, avgjer kor mange og lange slòk ein treng.
|
Órdi "rindeslòk" vare brúka om a slòk ti' a kvinn'ús.
|
|
|
ríne
|
|
|
bite på, verke på
Sjå også uttrykket ríne 'å.
|
'U va' så sterk at det rein alli 'å 'enni nòkå ting.
|
|
|
ríne 'å
|
|
|
bite på, verke på
|
Det rein alli 'å 'ó nòkå ting. Ko trú det må ti' for at det rín'e 'å hó?
|
|
|
rínen
|
|
|
lite medgjerleg, tverr
|
'U va' ríní å vill' alli svòre mi.
|
|
|
ringa
|
|
|
rundvoren
|
Eg líkar 'kji desse beine ljæne; an ringa ljår'e skjèr'e seg léttare gjænom grasi 'ell desse beine fløygjinn.
|
|
|
ringbròt
|
|
|
sår i heldestaden på hest
|
Hesten min fekk så vóndt a ringbròt.
|
|
|
ringbròten
|
|
|
vere heldesår (gjeld hest)
|
Hesten min æ sò ringbròten at eg trúr 'an lýt gange lausbeina.
|
|
|
ring'e
|
|
image
|
1. dekk
2. ring
|
1. Ringjen i sykkelæ mí lèk'e!
2. Sjå den stóri ringjen 'an hèv' på fingjæ sí! Hoggormen ligg'e i an ring'e fysst 'an vi' hogge.
|
|
|
ringje
|
|
|
ringe (telefon eller ringeklokke)
|
Inkji ringji ti' mi i morgó-hindagjen, for då æ eg oppi flýæ.
|
|
|
ringlegt
|
|
|
ser ut til å kome regn
|
Nò æ 'er så ringlegt at mi ljóte sæte.
|
|
|
ringlestong
|
|
|
ei barneleike (ei mjuk stong som er bøygd i ein vidjering i enden. I vidjeringen er det fest fleire vidjeringar)
|
Småbonní tikje gama i a ringlestong.
|
|
|
ringsbògji
|
|
image
|
regnboge
Sjå også vébògji.
|
Stundom kan an sjå tvei ringsbòga 'piv' ananné.
|
|
|
ringsbøygje
|
|
|
regnbye
Somme seier "ringsbýe".
|
Ringsbøygjun kåme tídt om hausti.
|
|
|
ringsfrakke
|
|
|
regnfrakk
|
Eg hèv' mæ mi bå' ringsfrakke å parapløy.
|
|
|
ringspípe
|
|
|
grønspett
|
Itt an høyrer ringspípâ, vare det som règel úveir. Fysst ringspípâ skrík'e, kjæm'e det úveir.
|
|
|
rins'e
|
|
|
grusrygg
|
Der æ an rins'e né'unde åkræ.
|
|
|
ripe
|
|
|
1. i samband med slakting, å klemme ut innhaldet i tunntarmen med fingrane og reingjere han til "kurv'e"
2. dra bæra av ei "lilje"
|
1. Det æ kaldt å stande i åne i tímevís å ripe tarma.
2. Tór ripa sólbèrí, 'an vill' hav' da ti' sylte.
|
|
|
ripe tæga
|
|
|
skrape borken av tæger
|
Nò hèv' eg ripa tæga i heile dag, så nò æ eg gorrleid.
|
|
|
riple
|
|
|
strime etter slag med ei stong
|
Det kan vare fæle riplu itt an var' slègjen mæ a stong.
|
|
|
ripsebèr
|
|
|
ripsbær
|
Det vare gó' saft av ripsebèr itt da æ godt mogne.
|
|
|
ris
|
|
|
res (høgdedrag)
|
Mi gjinge ive risí så mi finge sjå vídt útivi.
|
|
|
rísbít'e
|
|
|
vaksen ver, 2. leveåret
Sjå også slagveir'e, veir'e, og honnåri.
|
På sauesjåæ ha' 'u tvei rísbíta 'u ville selje.
|
|
|
risdengje
|
|
|
dengje med bjørkeris
Sjå også dengje.
|
Det æ slutt mæ å rísdengje ungan.
|
|
|
ríse
|
|
|
leggje eit lag med ris td under ein høystakk
|
Du lýt ríse godt i stakkstadæ, så høytti ligg'e tjurrt.
|
|
|
ríse i vreisten
|
|
|
leggje eit risknippe inn i vreisten der det var for bratt så lasset kunne kome ut av kontroll
|
D'æ tryggare å ríse i vreisten 'ell at lassi skjýte ti' så at inkji hesten greier å halde det.
|
|
|
ríse mýran
|
|
|
hogge greiner og leggje dei ned på myra slik at dei frys til (for å sikre at hesten ikkje søkk ned i myra når høyet skal køyrast heim om vinteren)
|
Høykjøyraran rísa mýran fysst da våre for blaute å hestan kunna søkkje í.
|
|
|
ríse opp
|
|
|
stå opp om morgonen
Sjå også ríse.
|
Dei gamle rise opp mæ sólinn. Eg ríse 'kji opp førr'ell eg tar'.
|
|
|
ríse 'å endi
|
|
|
reise seg opp på bakbeina (mest nytta om hest, men også bruka om sykkel, moped osv)
|
Fysst Brúnen reis 'å endi, va' 'an antel villvónd'e ell' lívræd'e. Taddeiv reis 'å endi jamt å samt mæ dei spræke pédæ sí. D'æ ageleg fysst hestan ríse 'å endi.
|
|
|
risk'e
|
|
|
ustyrleg, masete, uroleg
|
Ungan våre plent riske, der va' 'kji inni vèrandi for dei vaksne.
|
|
|
ríslâ
|
|
|
helveteseld; bruka berre i bunden form eintal
|
Ríslâ kan vère an kallège sjúkdóm'e å få.
|
|
|
rísle
|
|
|
tunn grein av lauvtre
|
Der va' a stikkrenne som ha' tétta seg si' der ha' lagt seg så mykji ríslu.
|
|
|
ríslenúte
|
|
|
utvekst eller nute der det er småkvistar på nuta (på ei bjørk)
|
Da brúka mykji ríslenútu ti' nívskopt.
|
|
|
rísnúte
|
|
|
ein klump eller ei nute på ei bjørk der det veks kvistar ut frå nútunn
|
Fókkji brúkar rísnútu ti' å gjère hús for munnhorpu.
|
|
|
risse
|
|
|
når kyr løyp oppatt gong etter gong
|
Det æ leitt mæ kjý som risse.
|
|
|
rist
|
|
|
høgdedrag, fjellkam, brot
|
Sauin halde sikkå på ristó itt det æ heitt om sommåri.
|
|
|
ristarestav'e
|
|
|
stav til å ta opp tøy ein hadde koka i gryta (i eldre tid)
|
An laut have ristarestav'e så an inkji brende seg 'å nèvó itt an tók klæí opp ó' grýtunn.
|
|
|
riste
|
|
|
1. sløye fisk
2. riste
3. skylje klede
4. skjere opp skinnet på eit slakta dyr
|
1. Itt an rister fiskjen kan an sjå at hjarta pumpar lengji ett' at fiskjen æ dau'e. Da riste fiskjen i Lægdebekkjæ.
2. Eg fraus så eg risti.
3. Itt an skjýler klæi, så rister an da i vatnæ.
4. Nò hèv' eg rist detti lambi, så eg lýt ti' njóe det.
|
|
|
ristili
|
|
|
"plogkniv" til å skjere opp torv når ein pløyer (med hest eller traktor)
|
Ristilen lýt vère nòkå kvoss'e ska' an skjère torvâ greitt.
|
|
|
rit
|
|
|
1. strek
Sjå også rite.
2. bruka i uttrykket som a rit; bruka berre i ubunden form eintal
|
1. Ska' eg sage ette' ritæ, ell' ska' riti stande etti?
|
|
|
rite
|
|
|
1. streke
2. bruka i uttrykka rite av / å a fýrstikke (H), rite í a fýrstikke (V) og rite seg út.
Sjå også rit.
|
1. Herjús rita néd'i steinen mæ an spíker, det va' blautgrjót.
|
|
|
rite av / 'å a fýrstikke
(H)
|
|
image
|
stryke / tenne ei fyrstikke
Sjå også rite, og rite í a fýrstikke (V).
|
Du lýt rite av / 'å a fýrstikke så mi sjå ti' !
|
|
|
rite í a fyrstikke
(V)
|
|
image
|
stryke / tenne ei fyrstikke
Sjå også rite, og rite av / å a fýrstikke (H).
|
Du lýt rite í a fýrstikke så mi sjå ti' !
|
|
|
rite seg út
|
|
|
merkje seg ut i høve til dei andre; bruka både positivt og negativt
Sjå også rite,
|
Det æ 'kji adde som tikje gama å rite seg út.
|
|
|
riv
|
|
|
flerre i tøy
|
Då eg skriva ive gjæri, fekk eg a riv i buksun.
|
|
|
rívast
|
|
|
leikeslåst
|
Da rivest fælt, dei tvei gútan.
|
|
|
rivbikkje
|
|
|
kranglete person, slåsskjempe
|
Dei rivbikkjun æ allstǿtt a plage.
|
|
|
rive
|
|
|
sprekk, revne, rift
|
Der æ mange rivu i a bórdklædd lǿe. Vinden blés gjænom rivun.
|
|
|
ríve mòsi
|
|
|
samle mose på myr
|
Ska' an ríve mòsi ti' a timra hús, lýt mòsen vèr' lang'e å rein'e. Nò hav' mi rive mòsi ti' dei nýe búinn åkkå.
|
|
|
ríve né' i kvikjen
|
|
|
rive opp skinnet på sida av neglane
|
Fysst an ríve né' i kvikjen, vare det a andære.
|
|
|
ríve seg ti'
|
|
|
arbeide uvørde og hardt
|
Gjermund reiv seg så ti' mæ 'an arbeiddi, at det va' helst'e farlegt å kåm' nér' 'ó.
|
|
|
ríve seg út
|
|
|
"gamble", satse stort (med pengar; men det går gale og med tap)
|
Sigúrd reiv seg mest'e út då 'an prǿva seg som handelsmann'e.
|
|
|
ríve tæga
|
|
|
dra tæger (røter) opp av jorda
|
Ette da ha' rive tæga, så skrapa da âv borkjen så da våre færige ti' å sveipe, du vi' seie, a uddekorg.
|
|
|
ríve út såtehøytti
|
|
|
spreie høyet som ligg i såter jamt utover marka for å turke det på bakken
|
'An måtte ríve útive såtehøytti så fórt det va' dogglaust.
|
|
|
rívelé
|
|
|
sida ein riv (om taknever)
|
Eg skjèr'e på skrå né'ive bjørkjí, å ´ríveléne å' nævrinn æ vassrétt.
|
|
|
rívenåvåri
|
|
image
|
navar, konisk, til å bore hol for rivetindar
|
An lýt have rívenåvåri fysst an ska' gjère a ný ríve.
|
|
|
rjó
|
|
|
1. område td ovanfor ein støyl
2. snau flekk eller område
|
1. Mi hav' slègje a stórt rjó i dag.
2. Gamle-Borgår ha' a líti rjó midt oppi krúnunn dèr 'an va' snau'e.
|
|
|
rjóe
|
|
|
drusle vatn over flatbraudleiven når ein steikjer han på takka
Sjå også roddvippe.
|
Fysst an rjóar, vare leivan brúnflekkjutte.
|
|
|
rjóebuskji
|
|
|
"roddvippe" av einerkvist (til å væte flatbraud eller lefse, på takka)
|
Rjóebuskjen brúka an ti' rjóe brau å lefsu mæ.
|
|
|
rjóevatn
|
|
|
vatn til å dynke på flatbraud / lefser under baking
|
Rjóevatn varte brúka ti' brau, å ti' lefsó blanda an í nåkå mjåkk.
|
|
|
rjómeambari
|
|
|
ambari til å ha rjome i
|
Da samla rjómen i rjómeambaræ gjænom vikâ.
|
|
|
rjómebiti
|
|
|
eit stykke flatbraud med mykje rømme på
|
Rjómebiti æ nauendi godt.
|
|
|
rjómebróer
|
|
|
den tunnare rjomen som er att under den tjukkaste når ein fløyter av
|
Eg brúkar rjómebróren ti' å have n'i sodden itt eg sydder mi.
|
|
|
rjómegar'e
|
|
|
rjomen som ligg kring kanten av ei kodde når ein har fløytt av rjomen
|
Da skrapa âv rjómegaren for å få mæ add rjómen n'i kjinnâ.
|
|
|
rjómegraut'e
|
|
|
rømmegraut
|
Rjómegraut'e va' barre gjestebó'skost'e.
|
|
|
rjómehókk'e
|
|
|
holk til å lagre rømme i
Sjå også hókk'e.
|
Rjómehókkan vill' da helst'e gjère av einérestava.
|
|
|
rjómekodde
|
|
|
rømmekolle
|
I rjómekoddunn ha' da feskjí mjåkk som da fløytte rjómen âv.
|
|
|
rjómeslí'e
|
|
|
svært glad i rjome
|
Eg lýt løyne rjómehókkjæ for ungan æ så rjómeslíe.
|
|
|
rjómesmolt
|
|
|
smolt ( tjøre og feittblanding) iblanda med rjome
|
Rjómesmolti varte brúka ti' halde alt av leir mjúkt.
|
|
|
rjómesodd'e
|
|
|
flatbrausoll med mykje rømme i
|
"Det va' barre ungan som finge rjómesodd'e", sa Knút.
|
|
|
rjómi
|
|
|
rømme, fløte
|
D'æ godt pålegg, mæ rjómi å týtebèrsylte.
|
|
|
rjóte
|
|
|
1. snorke
2. verte slengd eller kasta
3. bruka i uttrykka rjóte 'å hovdi, rjóte ó' / útó' og rjóte ó' ongli
|
1. Nò kan an operére seg itt an rýt'e for fælt.
2. 'An skúva meg så eg raut lang'e vèg'e.
|
|
|
rjóte av
|
|
|
verte att, verte til overs
Sjå også rjóte og rjóte av skjepti
|
Det raut av nòkå for mèg au.
|
|
|
rjóte av skjepti
|
|
|
1. losne av skaftet, sleppe taket (uttrykket er ubunden dativ)
2. vere uheldig, verte dårleg stelt
("av skjepti" er ubunden dativ)
Somme seier "rjóte ó' skjepti").
Sjå også rjóte og rjóte av.
|
1. Øksí raut av skjepti mæ' 'an hoggje vé'e, men 'u trefte 'an inkji.
2. Vilborg raut 'kji av skjepti då 'u tók 'an Lidvår.
|
|
|
rjóte ó' / rjóte útó'
|
|
|
kome nokre regndropar
Sjå også rjóte.
|
Det raut ó' nåkå líti i ettenónæ, men det vætte inkji.
|
|
|
rjóte ó' ongli
|
|
|
bruka om når fisken fell av fiskekroken og får att fridomen
(ongli er ubunden dativ)
Sjå også rjóte.
|
Det æ så lausbeitt i dag, at da rjóte barre ó' ongli.
|
|
|
rjóte ti'
|
|
|
setje i gong med noko på ein ukontrollert måte utan omtanke
|
"An ska' alli rjóte ti', an lýt tenkje seg godt om", sa Lidvår.
|
|
|
rjóte 'å hovdi
|
|
|
snuble og stupe framlengs
("'å hovdi" er ubunden dativ)
Sjå også rjóte og hòvúd.
|
'U snåva i enn stein'e å raut 'å hovdi.
|
|
|
rjúke
|
|
|
1. ryke
2. bruka i uttrykket rjúke ti'
3. tape
4. tykne til regn
|
1. Eg sér alli det hév' ròkji ó' omspípunn 'enni Åslaug i dag.
3. An rauk å måtte frå garæ.
4. Fysst skoddí rýk'e opp'tt'e, kjæm'e der úveir, men fysst 'u legg'e seg néd, ell' løyser seg opp, kjæm'e der gó'veir.
|
|
|
rjúke ihóp
|
|
|
byrje å slåst, starte slåsskamp
|
Tór å Bjørgúv ruke ihóp, å slógest så fillun fuke.
|
|
|
rjúke ti'
|
|
|
1. gjere noko brått (utan å tenkje seg om)
2. setje i gong brått
3. setje i (brått, med ord)
Sjå også rjúke.
|
1. 'An rauk ti' førr'ell 'an ha' tenkt seg om.
2. Sku mi kji líkegodt rjúke ti', nò som mi æ útkvíld'e.
3. Gunne rauk ti, å va' vónd: "Detta ha' du inkji sillt sagt!"
|
|
|
rjúke 'å
|
|
|
1. gå laus på
2. gå til åtak på
|
1. Mi ljóte rjúke 'å ifrå morgónæ sku mi røkkje detta på an dag'e.
2. Hakji rauk 'å 'an Snæri, å sló 'an mest'e i hèl.
|
|
|
rjúpe
|
|
|
rype
Sjå også skarrjúpe og rjúpesnòre
|
Eg høyre koss rjúpun skarra hít'å rindæ.
|
|
|
rjúpebèr
|
|
|
rypebær
|
Rjúpebèrblekkjí have nåkå nauvéne raudfarga.
|
|
|
rjúpefalk'e
|
|
|
jaktfalk
|
Eg såg enn rjúpefalk'e i gjår, dèt æ a sjella sýn.
|
|
|
rjúpesekk'e
|
|
|
ryggsekk
Sjå også rjúpe og sekk'e.
|
Tjóstóv gløymde rjúpesekkjæ sí innmæ búí på Ækrunn då 'an sat å kvílte dèr.
|
|
|
rjúpesnòre
|
|
image
|
rypesnare
Sjå også klukt, bròm, gar'e, streng'e og snòrelíne.
|
Førr' i tí'inn sette mi rjúpesnòru kverr vetr'e.
|
|
|
rjúpestreng'e
|
|
|
veg mellom rypesnarer
|
Eg fýgde rjúpestrengjæ mí, å dèr veit eg at æ 'kji spélegt for råsi.
|
|
|
rjúve
|
|
|
blåse av taknever
|
Det va' syndlegt å sjå kòss det ha' ròvi av fjósæ på
Gullborrstøylæ. Hèv' an 'kji góe yfsingesteina, kunne da dette av, å då kan det bigjynde ti' rjúve.
|
|
|
rjåi
|
|
|
rallande dødslyd
|
Der kåm rjåa frå 'ó den seisti tímen 'an livdi.
|
|
|
ró
|
|
|
1. rad, rekkje
2. grad på nyslipa eggverktøy
|
1. Der va' sett út tjúge rói mæ stǿli i stórsalæ. An lýt leggje kraka midjom róó i an høystakk'e.
2. An ska' helst'e inkji slípe for mykji ró. Róí ska' an leggje 'å undeléne 'å ljåræ itt an slípar.
|
|
|
rodde
|
|
image
|
1. rad med høy som ligg på marka, rad med oppgravne poteter som ligg i åkeren
2. "sladresoge"
Sjå også verbet rodde.
|
1. Det tjurre høytti ligg'e i roddu, færigt ti' kjøyre inn.
Itt an røyter opp eplefarin mæ rèke, kastar an eplí i roddu.
2. Gunnår fortålde nåkå fæle roddu.
|
|
|
rodde
|
|
image
|
samle høyet i rader på marka
Sjå også substantivet rodde.
|
Ånund roddar, å Fókkji kjøyrer ballemaskjíni.
|
|
|
Roddeiv
|
|
|
Rolleiv
|
Då mi våre i Finndalæ i gjår, såte mi mæ Roddeivstjynn å kvílti, som hève namn ett' ó Roddeiv.
|
|
|
roddevasskopp'e
|
|
|
kar til å ha roddevatni i
|
I gåmó tí' brúka da nóg a mindri tròg ti' roddevasskopp'e.
|
|
|
roddevatn
|
|
|
vatn eller mjølk til å dusje over braudleiven når ein steikjer han på takka
|
An lýt have roddevatn fysst an ska' rjóe brausleivan.
|
|
|
roddvippe
|
|
image
|
Stav med tøystrimlar feste i enden, vert bruka til å rjóe flatbraudleivane når dei vert steikte.
Somme brukar einerkvist til dette.
Somme seier "roddevippe".
Sjå også roddvippekyss.
|
Roddvippe lýt an have fysst an ska' bake. 'U daska ti' mi mæ roddvippunn.
|
|
|
roddvippekyss
|
|
|
Ein sleng i andletet på gjester som sat i bakstrekjellaren og gjorde noko som dei ikkje burde (det var mykje spøk og moro saman med bakstrekonene). Bakstrekonene kunne då slengje den våte roddvippa i andletet på personen. Roddvippa hadde ei fille, klyppt i strimlar, bunde fast på ein stutt tein.
Sjå også roddvippe.
|
Haddvår fekk si a roddvippekjyss då 'an va' úlílèg'e mæ bakaran.
|
|
|
róe
|
|
|
1. lage ro (klinke) på td ein metalnagle
2. gjere roleg
|
1. Itt slåmaskjínsnívan våre útslitne så róa an på nýe.
2. Du lýt róe deg!
|
|
|
rófjø̀l
|
|
|
fiskereiskapen "oter" Sjå også rósnór og fiskefjø̀l (H).
|
Rófjø̀lí kan an brúke antel an gjeng'e ette strondinn ell' an rór.
|
|
|
rogle
|
|
|
1. sladresoge
2. herme, minnerim
|
1. Eg høyre nåkå roglu, men an må alli trú på det.
2. Mi ha' det så gama mæ addeslags roglu då mi våre små.
Eg hèv' gløymt adde dei rogló eg kunna førr'e.
|
|
|
ròk
|
|
|
råk, ope vatn i isen
vallemål: både i stillvetne og stryk
hylestadmål: berre i stryk
Sjå også vòk og det andre substantivet ròk.
|
Eg gådde inkji ròkjinn, så eg héldt på å kjøyre útí.
|
|
|
ròk
|
|
|
høyet som ligg att på marka etter ei kjembe eller býr som må rakast i hop med ríve
Sjå også kjemberòk, býreròk og det andre substantivet ròk.
|
Breislejenta lýt take rakjin. "Vi dú titta take ròkjí fysst èg hèv reist mæ býrinn", sa papa. Det varte 'kji stóre ròkjí ette' meg.
|
|
|
ròka
|
|
|
overfullt (med topp) ikkje om rennande; vert ikkje gradbøygt
Sjå også ròke og ròkji.
|
Kristí pila a ròka bytte mæ týtebèr.
|
|
|
ròke
|
|
|
fylle opp eit kar så mykje at det vert ein haug på toppen
Sjå også ròka og ròkji.
|
An kan ròke byttun, så fær an mei' mæ si.
|
|
|
ròkji
|
|
|
toppen (på td skei, bytte, lass)
Sjå også ròka og ròke.
|
Du lýt subbe av ròkjen, hellis fǿrer du néd.
|
|
|
rokkesnæle
|
|
|
snelle på spinnerokk
|
Fysst da spunne uddí, varte trå'en sveivd'e inn på rokkesnæla.
|
|
|
rokse
|
|
|
rykte, stygt tal om einkvan eller fleire, usannsynleg soge, stygg soge
Sjå også slòse.
|
Fæle roksu ska' an inkji spreie ví'are.
|
|
|
rolse
|
|
|
tale mykje tøv, grov baktale
|
Håvår rolsa så fókk vorte vónde på 'an.
|
|
|
róm'e
|
|
|
for stor, romsamt
Sjå også rǿme og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).
|
Leirstivlan mí æ rómare 'ell skjinnskóne.
Det må 'kji vère for rómt, då sleng'e det.
|
|
|
róme henda
|
|
|
vere raus
Sjå også róm'e.
|
Mót dei fatikke ha' 'an jamt róme henda.
|
|
|
rómi
|
|
|
grasslag som kan vere skadeleg å ete for buskap
Sjå også ljågras
|
Stadnamni Rómekvæven sei åkkå at grasi varte kadda bå' rómi å ljågras.
|
|
|
rómke
|
|
|
1. utvide
2. gje større plass
|
1. Du lýt setje í a stǿri bòr så mi få rómke detta hòli.
2. Det rómka fælt då mi finge út den breie kvílâ.
|
|
|
rómsam'e
|
|
|
romsam
|
"Dèt va' a rómsåm stòge!", sa Mikkjål.
|
|
|
romsk'e
|
|
|
hard arbeidsgjevar (som ikkje ynskjer at dei som arbeider for han skal få kvile; helst bruka om bonde)
|
"Romsk'e" æ a gåmålt substantív om å vère "hard'e" arbeisgjèvari.
|
|
|
romskeleg
(H)
|
|
|
hard arbeidgjevar som ikkje ynskjer at dei som arbeider skal få kvile (helst bruka om bonde i eldre tid)
|
Knút æ så romskeleg, eg vi' inkji téne sjå hó lenge'.
|
|
|
rómskleg / rómsklegt
|
|
|
god plass, mykje rom
|
Det sér rómsklegt út, detti húsi du sèt'e opp.
|
|
|
rómsklèg'e
(V)
|
|
|
1. god plass
Sjå også rómskleg (H), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt
|
1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Taddag æ an rómsklèg'e kar'e.
|
|
|
rómsklèg'e
(H)
|
|
|
1. god plass
Sjå også rómsklèg'e (V), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt
|
1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Tarjei æ enn rómsklèg'e kar'e.
|
|
|
romstéle
|
|
|
romstere, lage ugreie, rote
|
'An romstéla útiv' heile stògâ, men 'an fann alli att'e brillun sí.
|
|
|
ròn i rundt / ròn i kring
|
|
|
rundt forbi, rundt omkring, "heile ringen rundt"
|
´Nò hèv' eg leita ròn ikring, men eg kan inkji finn' att'e den gói níven min.
|
|
|
rond
|
|
|
1. rand, stripe
2. bokstavline
3. fremste tverrbjelken i gavlen i eit hus
Sjå også rande og reit.
|
1. Ko for slags renda æ dèt?
2. Gófa brúka pékefingjen for å halde rondinn, mæ 'an las.
3. Ive bitó heite det "'pi rondinn", å hèr hengde da kjø̀t ti' turking.
|
|
|
rònéle
|
|
|
øydeleggje, ruinere
|
"Da arme út jórí å rònéle skógan, sò som da dríve dèra!", sa Gamle-Svein.
|
|
|
ròni
|
|
|
hanngris
|
Rònan våre inkji gjelde, å vorte brúka i avl'e.
|
|
|
ròs
|
|
|
tunn hinne på innsida av eit dyreskinn
|
Det æ helst'e fysst an ska' reie a skjinn at an talar om ròsí.
|
|
|
róse
|
|
|
rosemåle
|
Kvæ æ det som hèv' rósa denna kjistâ?
|
|
|
ròse
|
|
|
dette ned, rase saman
|
"Nò ròsar vé'elâi ihóp, du hèv' lodt det for filli!", sa Papa mæ meg.
|
|
|
rósesýe
|
|
|
sølje utan botnplate som også vert kalla tråesýe (sølja er bygd opp av mange like element av tvinna tråd)
|
Eg hève a ellgåmó rósesýe heimi, å den æ så nauendi vént gjår'.
|
|
|
rósing
|
|
|
1. rosemåling
2. ros (tale fint om)
|
1. Denna rósingjí va' vé', det líkna på rósun 'ass Svein.
2. Nils fekk mykji rósing for arbei'i 'an gjåri.
|
|
|
rósnór
|
|
|
"oter" (fiskereiskap)
Sjå også rófjø̀l og fiskefjø̀l (H).
|
Mi finge fem fiska mæ rósnór.
|
|
|
rost'e
|
|
|
meiska (bløytt) malt til bryggjing
|
Rosten låg i rostekjèræ.
|
|
|
rostekjèr
|
|
|
bryggjekjer (same tyding som gongkjèr)
|
I rostekjèræ la' an malti oppå a undelag av håm'e.
|
|
|
rót
|
|
|
1. øvste romet i eit hus (oppunder mønet)
2. under taket i eit rom med rausta møne
3. rot (berre bruka i eintal)
|
1. Kjø̀ti heng'e oppi rótæ mæ det turkar. Der æ kalleg røykròkji 'pi rótæ. Kjøtlèmin hange oppi rótæ å turke i nåkå viku førr'ell da æ góe å ète.
2. Mi två oppunde rótæ ti' jóle.
3. 'Er æ så fælt a rót i rómæ dí, Bóa!
|
|
|
Ròtâ
|
|
|
gardsnamn i Valle
|
Garden heite Ròtâ, men fókkjí bú i Ròtunn.
|
|
|
ròte
|
|
|
steinete rasområde
|
I ròtó æ der godt å dyrke konn.
|
|
|
rótebutt'e
|
|
|
1. rotstokken på eit tre som er kappa opp i lengder
Somme seier "rótbutt'e".
2. hovudperson eller eldste son (i skjemt)
|
1. Rótebutten vare som règel brúka ti' skúr'e.
2. Mi mòge hav' mæ åkkå rótebutten sku mi avgjère detta.
|
|
|
ròten
|
|
|
1. person som er veik / kraftlaus (om muskelkraft)
Sjå også ròtúli og dravròten.
2. roten
|
1. Han æ så ròten at eg trúr 'an tapar mót 'ó Bjúg. Eg varte plent ròten då eg slutta å trene.
2. Stokkjen æ ròten.
|
|
|
róten
|
|
|
rotete, uryddig
|
'Er æ så róti i kjykkenæ.
|
|
|
róti
|
|
|
1. krins; t.d. skulekrins
2. inndelt vegstrekning
|
1. Rótan våre inkji stóre førr' i tí'inn, så der va' mange skúleróta i kvære heradæ.
2. Fókk æ fæle ti' kraune på brøytingjí fysst brøytaren hève for lang'e róti.
|
|
|
ròti
|
|
|
veldig, stort (forsterkande uttrykk)
|
'U va' ròti vé' då 'u va' yngri.
|
|
|
rótspríkjen
|
|
|
utvidinga nedover stamma på eit tre
Sjå også teppe og kóvòkjen.
|
Denné stokkjen va' rótspríkjen, å det varte líti matrial'e av 'ó.
|
|
|
rottekrút
|
|
|
1. rottegift
2. svært sterk kaffe
|
1. Rottekrút hèv eg alli brúka, for 'er æ 'kji rottu hèra.
2. Detti kafféi du hèv' sói æ 'kji drikkandi, det æ púre rottekrút!
|
|
|
rotteróve
|
|
|
handsag med blad som går ut i ein spiss (også bruka om elektriske sager til same bruk)
|
Mæ rotteróve kan an sage út frå a bòra hòl så an inkji tar' sage ifrå kantæ.
|
|
|
ròtår
|
|
|
uttrykk bruka om ein sommar då det er mykje mykje regn, slik at det vert vanskeleg å turke høyet (avlinga rotnar)
Sjå også røytår.
|
An fekk filli høy i ròtåró.
|
|
|
róve
|
|
|
rove
|
Bóa, inkji drag katten ette róvunn!
|
|
|
róvebein
|
|
|
halebein
|
Eg braut róvebeini, å va' sjúkemeld'e a bil.
|
|
|
róvedilt'e
|
|
|
ein som går tett bak ein annan person
|
Åsmund tótte at Tòróv va' an lei'e róvedilt'e.
|
|
|
ròven
|
|
|
luftig, godt gjæra bakverk
|
Den stumpen va' ròven å gó'e.
|
|
|
róvetart'e
|
|
|
"rovedelen" nærast kroppen når ein har slakta
Somme seier "tart'e".
|
Da sóe suppe på róvetarten. Stív'e tart'e og strí'e art'e (herme om hestar).
|
|
|
róvetrodd
|
|
|
froskeyngel, rumpetroll
Sjå også trodd.
|
Ungan våre innmæ dammen å fanga róvetrodd.
|
|
|
rovne
|
|
|
heve seg (om gjærbakst)
|
Stumpen vi' 'kji rovne, det må vère nåkå gali mæ gjærinn.
|
|
|
rú
|
|
|
saueull klyppt om vinteren, den tid då sauene vart klyppte tre gonger i året; bruka berre i eintal
Sjå også vårflóka`og haustudd
|
Rúne va' fillí å varte brúka ti' vept'e.
|
|
|
rubbe
|
|
|
samle mykje og raskt
|
Det rubba fórt ti' høy fysst der va' mykji fjårúvi i slåttunn.
|
|
|
rubbeverk
|
|
|
frottestoff
|
Rubbeverk brúka da mykji ti' handklæ.
|
|
|
rubrikke
|
|
|
rubrikk
|
Hèv' du fylt út adde rubrikkun i sǿknadsskjémaæ?
|
|
|
rúbukk'e
|
|
|
ugjeld bukk (også bruka om karar som "berre tenkjer på damer")
|
"Opp å néd, som a rúbukk-kjé!", varte det sagt fysst kjéí kjætte sikkå.
|
|
|
ruddakjevli
|
|
|
kjevle til å rulle tøy med (stryke tøy)
|
Mi brúka ruddakjevli fysst mi vill' slétte vallmåli.
|
|
|
rudd'e
|
|
image
|
rull
|
Førr'e karva røykjaran sikkå tóbakk av an rudd'e. Kòri hèv du gjårt av dei ruddó mæ papír?
|
|
|
rudde
|
|
|
rulle klede med eit "ruddakjevli" (mangletre)
|
Da rudda líntøyi mæ a ruddakjevli.
|
|
|
rúe seg ti'
|
|
|
dekke seg godt til (med klede)
|
Fysst da våre i høyskóg, i snjóføykje, då måtte høyskógsmennan rúe sikkå ti'.
|
|
|
rúe ti'
|
|
|
"ser meir ut enn det er"
|
Det rúar så ti' fór fysst der æ mykji funn'e. Det rúar så, avdí det ligg'e så skrovli. Det rúar så ti', men sò æ det så syvt å take av.
|
|
|
ruff'e
|
|
|
fart; bruka berre i eintal
|
"Det va' enn anné ruff'e då Knút Heddi spila."
|
|
|
ruffe
|
|
|
bruka i uttrykket ruffe seg ti'.
|
Hakji ruffa seg ti' mæ an tykk'e høyskógskjól'e då 'an sille på heií an kall'e vetredag'e.
|
|
|
ruffe seg ti'
|
|
|
ha på seg fleire lag med klede så ein vert "rund"
Sjå også ruffe og ruffen.
|
Da ruffa sikkå ti' som da ha' sillt ti' Nórdpólæ.
|
|
|
ruffen
|
|
|
bruka om person som er så tykt kledd at han ser større ut enn han er
Sjå også ruffe seg ti'.
|
Eg æ så ruffen at eg æ plent stív'e i armó.
|
|
|
ruflutt'e
|
|
|
ru eller ujamn overflate
|
Nýsaga matrial'e æ ruflutt'e å lei'e å arbeie mæ.
|
|
|
rufse
|
|
|
grovkarde ull til kairefyddi
|
Itt da rufsa uddí, rive da út dei vesste flókan, å ett'å kaira da uddí ti' rudda, fyrr'ell da spunne.
|
|
|
rufseleg
(H)
|
|
|
mykje ukjemt hår og skjegg
|
Mikkjel æ rufseleg mæ dei lange håræ sí som 'an alli tvær ell' kjember.
|
|
|
rufsen
|
|
|
1. rot td i klede og hår
2. bruka om vindfullt ver
|
1. Aslag va' helst'e rufsen i dag, 'an måtte hav' havt det travelt då 'an tók út. Vi' du gange sossa rufsí, Titta, du kan nå greie deg!
2. Det va' helst'e rufsi veir på heiinn i dag.
|
|
|
rufsenakkji
|
|
|
flokete hår
|
Kåm nå mæ rufsenakkâ dí, så ska' eg kjembe deg!
|
|
|
rugge
(V)
|
|
image
|
sengeteppe vove av garn i mønster med fleire fargar, sydd saman i dobbel breidde
Sjå også fillerugge og brossi.
|
'U la ruggâ ti' lufting på an stór'e stein'e.
|
|
|
rugge kar'e
|
|
|
stor og kraftig kar
|
Stein æ rugge kar'e, men spræk'e æ 'an inkji.
|
|
|
rugge seg inn
|
|
|
"pakke seg inn" i sengeklede
|
Det va' godt å rugge seg inn fysst det va' kaldt i búinn.
|
|
|
rugge si
|
|
|
vagge seg
|
Guttorm sat mykji å rugga si i vaggestólæ på sí gamle dage.
|
|
|
ruggegån
|
|
|
grovspunne garn til å veve ruggu
|
Hèv' du etti mei' ruggegån, Gònil?
|
|
|
ruggestól'e
|
|
|
gyngestol
Same som vaggestól'e.
|
Nístògjen líka godt å vagge si i ruggestólæ.
|
|
|
ruggevevna'e
|
|
|
rugger som kan ha rosengang- eller krokbragd-mønster
|
Det varte brúka gróvt gån ti' ruggevevna'æ.
|
|
|
ruggji
|
|
|
rugg
|
'An va' an fæl'e ruggji, vóg ive hundre kjiló.
|
|
|
rugstrå
|
|
|
bruke rugmjøl til breiemjø̀l (ved flatbraudbaking)
|
Sòme tikje braui vare gósmaka itt an rugstrår det.
|
|
|
rúkatt'e
|
|
|
ukastrert katt ("ru" vert også bruka om verar og bukkar)
|
Rúkattan kunne vère ví'ræsne. Rúkattan æ fæle ti' míge rundt húsí i brundæ.
|
|
|
rukka
|
|
|
rynka (t.d. stakkar og skjorteermar)
|
Skjorteerman sku' vère vént rukka.
|
|
|
rukke
|
|
|
rynke, skrukke
|
Skjortâ mí æ nýtvègjí, så eg lýt take strjúkejinni å strjúke út rukkun. Gófa hèv' mange rukku i blèsunn.
|
|
|
rukke
|
|
|
1. rynke tøy eller skinn
2. rynke panna
3. flytje seg, lée si
4. endre meining
|
1. Da rukka vallmåli itt da sille stelle sikkå ti' fedda.
2. 'An sér streng'e út itt an rukkar blèsâ. "An fær 'kji ti' å rukke blèsâ itt an brúkar bótoks", sa Yngjebjør.
3. 'An sat der i hågsætæ å vill' alli rukke seg ifrå.
4. An fær alli rukk' 'ó, 'an æ plent som a marót.
|
|
|
rukke seg
|
|
|
flytje seg
|
Rukk deg, Tòróv!
|
|
|
rukkelé
|
|
|
vrangside
|
Nò hèv' bóa havt på seg skjortâ 'å rukkeléne.
|
|
|
rukketrå'e
|
|
|
rynketråd
|
Fysst an ska rykkje an stakk'e, lýt an have an sterk'e rukketrå'e.
|
|
|
rukle
|
|
|
1. lite bryllaup utan øl og moro (Det var haugianarane eller "lesarane" som tok til med å ha bryllaup utan øl og spelemann. Dei som heldt på det gamle kalla slike bryllaup for "lesar-ruklur")
2. liten eld, ellsmæli
3. halvsann soge, rykte
|
1. I dei tuskelège ruklunn va' der inkji antel sterkt ell' spilemannæ.
2. Vi' du gjèr' 'å, det tar 'kji kå a rukle, såvídt det vare an tysk'e.
3. Det æ mangt mi høyre frå gamle dage som kansi barre æ ruklu.
|
|
|
rukse
|
|
|
soge, skrøne
|
Der va' så mange ruksu om æ Ingjer.
An må alli trú på adde ruksun an høyrer.
|
|
|
rukse
|
|
|
fortelje ei "sladresoge"
|
Det varte ruksa om så mangt, men an ska' 'kji trú på alt!
|
|
|
rúle
|
|
|
ståke
|
Inkji rúli sossa, unga!
|
|
|
rúlen
|
|
|
uroleg, bråkete
|
'Er æ rúli i dag, mæ så mykji fókk å bíla i Nórdibǿ.
|
|
|
rulendi
|
|
|
ulendt terreng (ukjømt, uslett)
|
Kossi kan du kjøyre hèra, i sossidan rulendi?
|
|
|
rullekorg
|
|
|
korg til å ha karda ullrullar i (før spinning)
|
Rullekorgjin våre jamnast'e flétta av tæga.
|
|
|
rulleplass'e
|
|
|
tømmerplass
|
Timri eg hoggje i vèt'e, ligg'e nò på rulleplassæ innmæ åne.
|
|
|
rullepýsse
|
|
|
"pølse" laga av slagsida på sau
Sjå også pýsse.
|
Kvendí stelte rullepýssu av síeskjåró.
|
|
|
rullestokk'e
|
|
|
åkerrull (rund stokk til å trykke jorda fast rundt såkornet)
|
Då mi våre små tótte mi så gama sitje på rullestokkjæ i hóp mæ hestekjøyraren.
|
|
|
rullestump'e
|
|
|
rugbrød
|
Rullestumpen steikte da mæ å leggj' 'an innat takkunn, å så snúdde da 'an ti' 'an brúnka å skorpesette seg ròn i kring. Da steikte rullestump'e fysst da baka brau.
|
|
|
rulli
|
|
|
rull av ull (etter at den er karda)
|
Kossi æ det mæ dessa rulló eg hèv' kaira; æ da for tykke?
|
|
|
rult om rult
|
|
|
kast i kast
|
Fyddebassen datt rult om rult néd bakkjen. 'U snåva i a túve så det kasta 'enni rult om rult.
|
|
|
rumske mæ si
|
|
|
byrje å røre på seg etter å ha sove
|
Eg rumska mæ mi i fem-tí'inn, å ettå dèt fekk eg alli sòve, så då reis eg barre opp.
|
|
|
rúna
|
|
|
forheksa
|
Hesten min æ plent som rúna for tí'inn.
|
|
|
rund'e av hondinn
|
|
|
gåvmild, rundhanda
|
Kjètil va' allstǿtt så rund'e av hondinn fysst 'an hjelpte fókk.
|
|
|
rundfare
|
|
|
saumfare
|
Eg hèv' rundfare heile húsí ette lykló, men eg finn'e da inkji.
|
|
|
rundingji
|
|
|
1. runde
2. runding
|
1. Gýró gjekk an líten rundingji å leita, men 'u fann alli att'e plaggji sitt.
2. Svein teikna enn rundingji, men 'an varte alli plent rund'e.
|
|
|
rundle
|
|
|
gjere rundare
|
'An rundla tréimni så det varte greitt.
|
|
|
rundleitt'e
|
|
|
rund i andletet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
Èlí æ så rundleitt å vé, plent som moi sí.
|
|
|
rundmali mjø̀l
|
|
|
sammale mjøl
|
Dèt sammalne mjø̀li va' mei' rundmali, å då varte det sjella klumpa i grautæ.
|
|
|
rundskjipa
|
|
|
fullt med folk rundt veggene i ei stove
|
Stògâ va' plent rundskjipa i líkfærinn 'enni Gònil.
|
|
|
rundt midtum
|
|
|
rundt midja
|
Birgjitt va' så smòl rundt midtum.
|
|
|
rundtenom
|
|
|
rundt i kring
|
Mi have leita rundtenom, men mi have inkji funne nåkå.
|
|
|
rundtrøye
(V)
|
|
|
stutt kofte til dalebuksa
Hylstringane seier "gråkupte".
|
Rundtrøyâ æ gjår' av grått ell' brúnt vallmål, mæ løyesaum'e.
|
|
|
rundvaksen
|
|
|
tjukkfallen
|
Det varte reikna som mætt å vère rundvaksen førr' i tí'inn.
|
|
|
runnen
|
|
|
1. vridd, flammete (om ved)
2. sterkleg, velskapt, velproposjonert
|
1. Bjørkjí kan vère runní i vé'æ.
2. Bjynn æ som 'an va' runnen.
|
|
|
runni
|
|
|
runne, holt
|
Da tótte det va' leitt mæ dei runnó som vukse inn i slåttâ. Nò vakse slåtteteigji ti' mæ víérrunna. I hagâ have mi bå rips- å stikkelsbèrrunna.
|
|
|
runntili
|
|
|
1. rundt og tjukt småbarn
2. rund ting
3. snelleteinen i ein rokk
|
1. Dèt va' an frísklèg'e runntili du hèv' fengji!
2. Da ha stella sikkå an runntili som da stròka mæ.
|
|
|
runsast
|
|
|
svingast rundt på glatt is
|
Det va' gama å runsast fysst mi våre né'å ísæ.
|
|
|
runse
|
|
|
Huskestativ. Reie er truleg eit eldre ord.
Sjå også runse, reie og reie si.
|
'Er æ eikvort gali mæ runsó, mi ljóte stelle da.
|
|
|
runse
|
|
|
1. springe rundt
2. huske (reie si er truleg eit eldre ord)
Sjå også runse, reie si og reie.
|
1. Ungan tikje gama å runse rundt húsí.
2. Runse di tídt i fríminuttó?
|
|
|
rupl'e
|
|
|
rørsle, oppstandelse; bruka berre i eintal
Sjå også ruple mæ.
|
Det va' slig an rupl'e mæ Oskorreiinn.
|
|
|
ruple mæ
|
|
|
røre på, forandre (t.d. slik at eit steingjerde byrjar å rase ut)
Sjå også rupl'e.
|
Di mòge inkji ruple mæ desse múræ eg gjåre for enn mannsaldr'e sía.
|
|
|
ruplen
|
|
|
stor endring
|
Det varte rupli mæ mangt då postvègjen varte lagd'e oppigjænom dalen.
|
|
|
rús
|
|
|
slump, slumpetreff, sjansespel
|
Det gjekk på a rús då Knút selde sǿtepli på sauesjåæ, det varte sò som sò bå' mæ prísa å mæ vikt.
|
|
|
ruse
|
|
|
1. abortere
2. føde raskt
3. rase småstein
Sjå også trèk'e.
|
1. Det va' så vóndt då Anlaug rusa aire gongjí.
2. Da reidde rjómegraut'e då Ingjer ha' rusa.
3. Det rusa ti' oppi líinn. Det rusa ifrå lastebíltròmæ.
|
|
|
rúse
|
|
|
lage bråk
|
Rúsi 'kji så fælt at di vekkje båni!
|
|
|
ruséle
|
|
|
springe / virre rundt og bråke
|
Di mòge inkji ruséle sossa, bonn!
|
|
|
rúsen
|
|
|
bråkete, uroleg (bruka om person som ikkje kan vere i ro)
|
Gútebonn æ tídt rúsne itt da æ små.
|
|
|
ruskeleg
(H)
|
|
|
1. uflidd
2. dårleg (td ver)
Sjå også ruskelèg'e.
|
1. Nikelos sat der så ruskeleg i stògunn sí.
2. I gjår va' det a ruskeleg veir.
|
|
|
ruskelèg'e
(V)
|
|
|
1. uflidd
2. dårleg (td ver)
3. sjukleg
Sjå også ruskeleg.
|
1. Du kan 'kji ti' Býn sossa ruskelèg'e.
2. Detti æ så ruskelèg'e an dag'e at eg vi' barre vère inni.
3. I dag kjenner eg meg ruskelèg'e, så eg æ ræd'e at eg fær krím.
|
|
|
ruskeverk
|
|
image
|
ubleika, tjukt lereft, til m.a. å sy klede og sengetøy av; bruka berre i eintal
Sjå også lèrept.
|
Den lisli gúten sille få an sekk'e av ruskeverk, for den æ så létt'e å bère.
|
|
|
ruskjen
|
|
|
dårleg forfatning, ustelt
|
'An såg ruskjen út måndagsmorgónen.
|
|
|
ruskrí
|
|
|
diverse småting (liti samling); bruka berre i eintal
|
Vi' du gjøyme attav ruskríi ditt, Bóa, eg fær naudt gange fyr' det. Ruskrí kan vère bå' nyttige å únyttige ting.
|
|
|
rusle
|
|
|
1. døy
2. spasere
|
1. Pål rusla i nótt.
2. Sku mi rusle an túr'e.
|
|
|
russboddi
|
|
|
svorva trebolle (importert)
|
"Trú om ór'i "russboddi" hève nåkå mæ Russland å gjère", spúre Jóhanne.
|
|
|
russ'e
|
|
|
russer
|
Mi tikje russen æ den farlègasti fyr' åkkå nò.
|
|
|
russerrjúpe
|
|
|
bruka om spesielle og små rjuper som kom trekkjande (gjerne i store flokkar)
|
Sòme trúdde at russerrjúpun kóme ifrå Sibír.
|
|
|
rust
|
|
|
liten skoglund
|
Det æ mange som líke a rust innmæ húsó.
|
|
|
Rútâ
|
|
|
1. Setesdal bilruter
2. rutebussen til Setesdal bilruter (passasjerbussen)
|
1. Rútâ gjère det visst godt nò for tí'inn.
2. Eg stíg'e på Rútâ i Nórdibǿ.
|
|
|
rútéle
|
|
|
bråke, sjaue
|
"Då la' Den Vóndi ti' rútéle i bríkjinn så Lidvår inkji fekk sòve", sa Fókkji.
|
|
|
rútesukker
|
|
|
raffinade (sukker i bitar)
|
Da brúka rútesukker ti' å få í seg kamferdròpa fysst da våre krímsjúke.
|
|
|
ruve
|
|
|
rur, skorpe på sår
|
Eg sér du hève a ruve på hondinn, hève du skòre deg?
|
|
|
rúve
|
|
|
ting stabla oppå kvarandre, t.d. flatbraud, "eplekaker"
|
Dèt va' a góslèg brausrúve. An la' leivan i rúve mæ a kjèrslòk oppå, så inkji dei sille håge seg opp.
|
|
|
rúveir'e
|
|
|
avlsver
|
Førr' i tí'inn måtte an alli sende rúveirin 'å heií om sommåri.
|
|
|
ruvlen
|
|
|
uslett, ujamn
Sjå også ruvlutt'e.
|
Den ruvlnari timrestokkjen lýt eg hǿvle. Sètólen æ så ruvlen at an kan få flísa í seg.
|
|
|
ruvlutt'e
|
|
|
ujamn, uslett
Sjå også ruvlen.
|
Bórdplatâ æ ruvlutt, eg lýt sikl' 'æ.
|
|
|
rúvne
|
|
|
verte oppskaka, gjere sterkt inntrykk, støkkje
|
"Nei, nò rúvnar eg", seie Mamme fysst 'u høyrer nåkå útrúleg vare fortålt. Eg tenkte eg rúvna då eg høyre for arige da våre i Sýstog. Eg høyre nåkå så fælt at det æ plent så eg rúvnar!
|
|
|
rygg'e
|
|
|
1. opphøgd område bakafor og framafor bindingane på eldre ski
2. rygg
|
1. Attenat dei fremri ryggjæ sitje bindingan.
2 Eg hèv' vóndt i ryggjæ i dag.
|
|
|
ryggjebròt
|
|
|
verkande rygg når ein har arbeidd ein lang dag
|
Det va' a fælt ryggjebròt å skjère konn mæ sigd'e an heil'e dag'e.
|
|
|
ryggjebýr'
|
|
|
bør som vart bunde fast til meisen (helst når ein skulle flytje på støylen)
|
Ryggjebýrí æ bundí fast ti' an bakmeis'e.
|
|
|
ryggjeknip
|
|
|
kvass smerte i ryggjen (som kjem fort og forsvinn fort)
|
Eg æ mykji plaga mæ ryggjeknip for tí'inn.
|
|
|
ryggjeskjinn
|
|
|
Olja bomullsty (ruskeverk) tilpassa til å ha på ryggen, festa med ein knapp oppe / framme. Dette vart bruka når dei slo gras med stuttorv. Ein gjekk då mykje bøygd, og kunne ikkje ha oljejakke som ville hemme rørslene. Ryggjeskjinnet var då eit brukbart alternativ når ein slo medan det regna.
Sjå også skjinnbul'e
|
Eg brúkar ryggjeskjinn itt eg slær i regnveir, for inkji å vare så våt'e.
|
|
|
ryggjeslit
|
|
|
verkande rygg når ein har arbeidd ein lang dag (eller har lyfta for tungt)
|
An kunna gjève si ryggjeslit itt an sille gjère karsstykkji.
|
|
|
ryggjespann
|
|
|
spann til å bere på ryggen (oftast blekkspann med fatlar og tett lok)
|
Fysst da ha' kjýne i vårfjósó, dèr beiti va', så båre da mjåkkjí heim'tt'e i ryggjespann.
|
|
|
ryggjestykkji
|
|
|
oppdela stykke av sauerygg
|
Ryggjestykkjí våre góe å sjóe sundagssuppâ av.
|
|
|
ryggjetak
|
|
|
ryggtak
|
Da våre fæle ti' prǿvast førr'e, take ryggjetòk.
|
|
|
ryggjetuvl'e
|
|
|
ryggkvervel
|
Ulvehagli ha' gjengje inn midt midjom ryggtuvló 'å ulvæ, å inn i ryggmergjen.
|
|
|
rygne
|
|
|
1. fiskerogn
2. hofisk
|
1. Fysst eg va' på gåttæ om hausti, riste eg fiskjen å kasta rygnun n'i bekkjen.
2. Eg fekk tvæ rygnu i gjerkveld.
|
|
|
rykk'e
|
|
|
stutt arbeidsøykt
|
Mi stóge tvei lange rykkji førr'ell mi åte, men mi ha' nåkå líti snafs då mi såte a bil.
|
|
|
rykkje
|
|
|
lage rukker (td i klede; skjorte, stakk - plissert, "fedda")
|
Det æ a konst å vère gó'e ti' rykkje. Saumar an a stakkskjorte, lýt an rykkje i ermó.
|
|
|
rykkje si
|
|
|
1. støkkje, skvette unna
2. verte uroleg
|
1. 'An rykte si alli kòs da båre sikkå.
2. Du tar alli rykkje di, for bussen kjæm'e alli ennå på a bil. Eg tar alli rykkje mi for å vare for sein'e, for eg hève vekkjari.
|
|
|
rýle
|
|
|
gjere uryddig
|
Nò hèv' du rýlt det så ti', at mi ljóte rydde opp snart.
|
|
|
rýli
|
|
|
1. mykje bråk, mykje ståk
2. rotut, uryddig (V)
|
1. Då det lei út'å nóttí, varte det helst'e rýli i ungdómshúsæ.
2. Det kan var' helst'e rýli hèv' an mykji unde' arbei' på same tíd.
|
|
|
rýme
|
|
|
1. røme
Sjå også renne.
2. jage buskapen frå der dei er om natta og ut på beite
Sjå også rýmeveg'e.
|
1. Rèven rýmde då 'an gådde mi.
2.Det æ helste ungan som ljóte rýme kjý.
|
|
|
rýmestong
|
|
|
mjuk stong av bjørk (ofte med lauv på; til å jage buskapen til beite)
|
Ungan ha' kversí rýmestong itt da rýmde kjý at skógjæ.
|
|
|
rýmevèg'e
|
|
|
vegen der buskapen vert førd frå fjøset og ut til beitet
Sjå også rýme.
|
Mi have mange rýmevègji på støylæ, ti' ímíse kanta.
|
|
|
rýming
|
|
|
bruka i samband med å drive buskapen ut på beite
|
Mi ha' a long rýming morgón' å kveld, den tí'í.
|
|
|
rymlingji
|
|
|
rømling
|
Denna fremmindi æ visst enn rymlingji som hèv' rýmt frå fengselæ.
|
|
|
rymt'e
|
|
|
rykte, folkesnakk (noko som gjer inntrykk og spreier seg raskt)
|
Der va' slig rymt'e då 'an kåm oppigjænom mæ dei spillnýe Mercédisæ.
|
|
|
ryngje
|
|
|
låg, lagga mjølkebytte med hank
|
Gúten fǿre néd ryngjâ mæ mjåkk í. Finn ryngjâ, mi ljóte at fjósæ mókke!
|
|
|
ryngjehodde
|
|
|
hoddâ på ei ryngje
|
Ryngjehoddun våre smía av jinn.
|
|
|
ryngjeskul
|
|
|
vassblanda mjølk når ein skyljer ryngja med vatn når det har vore mjølk i (vart bruka til kåvesutr til liks med td sepratórvatn og eplesó')
|
Ryngjeskuli brúke mi ti' kåvesutr, å blande né'í mjø̀l å anna godt.
|
|
|
rynne
|
|
|
1. vekse groe på potet
2. vekse til med kratt og nye tre
3. verte større (om born)
|
1. Itt eplí fare ti' rynne om våri, lýt an brodde da.
2. Veddin rynne ti' itt det inkji vare slègji.
3. Det æ a bísn å sjå ko fórt bonní rynne ti'.
|
|
|
rynning
|
|
|
lauving av renningar og liknande
|
Rynningjí va' nóg helst'e om hausti.
|
|
|
rynningji
|
|
|
renning
|
Det vare kalleg mykji rynninga itt an sagar néd a osp.
|
|
|
ryseskjegg
|
|
|
skjegglav
|
Ryseskjeggji va' godt å gjèr' 'å mæ. Mi leika mæ ryseskjegg då mi vår' små.
|
|
|
rysi
|
|
|
1. rise
2. stor, kraftig (bruka om både menneske og dyr)
|
1. Rysen steig av Honnås ti' "Glennås støyl'e" 'å austelénæ.
2. Dèt va' an fæl'e rysi, den elgstúten.
|
|
|
rysje
|
|
|
1. rive
2. rive laust
3. noko som gjer sterkt inntrykk, td. motbydeleg
|
1. 'U ruste 'an i håri så 'an tók ti' tåró.
2. 'An ruste nåkå gras som 'an gav dei eine kanínunn sí.
3. Det rys'e plent í mi fysst eg sér makkan kravle i a daudt dýr.
|
|
|
rysje mòsi
|
|
|
rive opp mose
|
An måtte rysje mòsi for å få tétte súinn itt an timra.
|
|
|
ryv'e
|
|
|
Ein stokk bak i veven som renninga er sveipt omkring. Rullen med renning sveipt i vevreien.
|
Ryven måtte vère sterk'e.
|
|
|
ryve
|
|
|
utslett, skurv (gjeld småborn i reivar)
|
Det æ reivebonní som have ryvin. Nò æ eg snart trjú tjug, men eg hèv' alli havt ryvin.
|
|
|
ræast
|
|
|
vere redd for
|
Eg ræest da alli finne fram fysst da sku ive heian i desse úveiræ.
|
|
|
ræde
|
|
|
skremme, jage bort, gjere redd
Sjå også ræd'e.
|
Du rædar 'kji æ Kristí, hú æ jarta å støyg. Mi mòge stidd' åkkå så mi inkji ræde dýrí.
|
|
|
ræd'e
|
|
|
redd, nervøs
Sjå også ræd'e av si, ræd'e for og ræde.
|
Lidvår va' den rædasti av gútungó, så han tór' alli gange út'å kantæ av fjøddæ.
|
|
|
ræd'e av si
|
|
|
engsteleg
Sjå også ræd'e.
|
An må 'kji vère ræd'e av si ska' an hoppe i fallskjerm'e.
|
|
|
ræd'e for
|
|
|
1. sparsam med
2. engsteleg for
3. passar godt på
Sjå også ræd'e.
|
1. "Du æ 'kji ræd for vatnæ", sa Pål, 'an tótte Anne ha' sóe filli kaffé.
2. Eg æ så ræd'e for 'ó Òlâv, si' 'an inkji hèv' kåme heim'tt'e ennå.
3. Svein va' så ræd'e for dei nýe bílæ at 'an tór' alli brúk' 'an.
|
|
|
ræde seg / ræ'e seg
|
|
|
uroe seg
|
'An ræda seg at da alli funne heim'tt'e.
|
|
|
rædsklèg'e
(V)
|
|
|
ser redd ut
|
Det va' 'kji rart 'u va' rædsklèg då 'u ha' kjøyrt útivi mæ bílæ sí.
|
|
|
ræetal
|
|
|
uskipeleg tale
|
Sossi dan ræetal vi' inkji èg høyre på!
|
|
|
ræeverk
|
|
|
uskipeleg verk (arbeid som er dårleg utført)
|
An kan 'kji hav' nåkå ræeverk so nére postvègjæ.
|
|
|
rækt'e
|
|
|
1. lyd frå usmurde hengsle
2. lyd frå hals og lunger (ved forkjøling)
|
1. Eg tòler alli å høyre an rækt'e ti', nò lýt du smyrje gjengjun!
2. 'An æ krímsjúk'e nò, d'æ i ein rækt'e mæ 'ó!
|
|
|
rækte
|
|
|
1. lyd frå usmurde hengsle
2. lyd frå hals og lunger (ved forkjøling)
|
1. Det ræktar i húrinn kverr gong eg lèt' æ opp.
2. D'æ a plage å rækte, an fær snautt sòve.
|
|
|
ræl'e
|
|
|
lang og tunn person
Sjå også ræle og píperæl'e.
|
Dreng æ enn lang'e ræl'e, å tjurrspræk'e æ 'an.
|
|
|
ræle
|
|
|
stikke inn eit eller anna, som regel for å opne
Sjå også ræl'e.
|
'An ræla stakefjøyrí inn i røyren.
|
|
|
ræm'e
|
|
|
høgt skrik (stygt og langdrege)
Sjå også ræme.
|
Eg høyre nåkå fæle ræmi, då ha' Svålaug lagt seg på an hoggorm'e. Moirí høyre 'å ræmæ at ungjen ha' dutte å slègje seg.
|
|
|
ræme
|
|
|
skrike med brølande røyst
Sjå også ræm'e og remje.
|
Inkji ræm sossa!
|
|
|
ræms'e
|
|
|
person som "bablar i veg" (med lite og uviktig innhald)
|
Den ræmsen dèr vinn' eg alli høyre på i dag.
|
|
|
rænili
|
|
|
1. snorskive på rokk eller dreiebenk
2. spinnehjul på handtein / spinnetein
3. lang kar (negativ seiemåte)
4. ufredeleg og rastlaus person
|
1. Rænilen på desse gamle rokkjæ sleng'e så at snórí kastar.
2. I ellgåmó tíd va' rænilen av stein'e.
3. Den langji rænilen tar vel alli brúke gardíntropp agong?
4. Sjå den rænilen!
|
|
|
ræpe
|
|
|
smalt jordstykke
|
I Tveitebǿ æ nåkå ræpu som æ úhǿge å slå.
|
|
|
ræpe gånin
|
|
|
klemme ut innhaldet i tunntarmen (på sau; ved slakting)
|
An lýt ræpe gånin godt fyrr'ell an skjýler da.
|
|
|
ræse
|
|
|
sjukdom hjå hest (forkjøling)
|
Eg trúr hesten hèv' fengje ræsâ, 'an hóstar så fælt.
|
|
|
ræse
|
|
|
1. rase (jordras, snøras o.l).
Sjå også rås og råsefadd.
2. lage rås (ved å velte steinar)
3. råne, køyre
|
1. Det ræser jamt i fjøddó om våri itt snjóren å ísen brånar.
2. Mi ungan tótte allstǿtt gama å ræse fysst mi våre på Húsefjødd.
3. Jón ræser med mopéd'e kverr dag'e fysst 'an kjæm'e ó' skúlâ.
|
|
|
ræsekrím
|
|
|
sterk forkjøling slik at det renn helst ukontrollert frå nasen
|
Det æ a fælt ræsekrím eg hèv' fengji.
|
|
|
rǿ
|
|
|
1. rydje, hogge eller sage ned småtre og buskar
2. skræme vekk
|
1. Åsmund rǿr dèr 'an vi' dyrke. Kòri va' det du ruddi? Om våri rǿr eg veddin for stein'e å anna som inkji ska' vère der.
2. "Vi' du sjå mæ eg rǿr túni", sa Tór mæ 'an Håvår, då 'an va' drukkjen i bryddaupæ 'ass Knút Bjúgson.
|
|
|
rǿ út
|
|
|
1. utrydde
2. tøme eit rom eller hus
|
1. Tæringjí rudde út húsi.
2. Nò hèv' eg plent rudt út av húsæ ette at eg selde det.
|
|
|
rǿe
|
|
|
samtale
Sjå også verbet rǿe.
|
Dei lange rǿun kunne usse út fókk.
|
|
|
rǿe
|
|
|
samtale
Sjå også substantivet rǿe.
|
Mi rǿa om så mangt. Da tikje gama å rǿe om gamle dage.
|
|
|
rǿi
|
|
image
|
laus ramme med sessar og tollepinnar; bruka berre i flatbotna
prammar
Sjå også pråm'e.
|
Òlav sa: "Itt an ska' ró må an inkji take spennetak n'i botnen, men mót hí sessæ, 'ellis vi' rǿi flytje seg".
|
|
|
røkkje
|
|
|
1. kome tidsnok
2. utføre
Sjå også substantivet røkkje.
|
1. Mi rukke heim'tt'e i tí'i førr'ell regni kåm.
2. Tóne rokk allstǿtt mykji, 'u va' så fórtfarandi.
|
|
|
røkkje
|
|
|
1. rekkje fram handa
2. gå i rekkje
3. strekkje seg
4. bruka i uttrykket røkkje opp
Sjå også verbet røkkje.
|
1. Eg røkkte fram hondí å helsa på 'an.
2. Røkkji nò i rad, sa kjèringjí, 'u ha' barre ei kjyr.
3. Lògan ljóte få røkkje sikkå, da mòge 'kji liggje i kóvi
|
|
|
røkkje attí
|
|
|
nå att
|
Mi rukke alli attí jentun som våre fyr' åkkå; da våre for spræke å tóke út.
|
|
|
røkkje hasi
|
|
|
uttrykk i samband med gangardansen
|
Uttrykkji "å røkkje hasi" varte inkji barre tala om fysst det galdt gangardansen, det va' au a tevling for gama, om kvæ som kunna halde út lengst'e.
|
|
|
røkkje í
|
|
|
nå (få tak i)
|
Eg røkk'e alli í dei sǿteplí som hange så hågt.
|
|
|
røkkje opp
|
|
|
rekkje opp moskar av eit spøta kledeplagg
Sjå også røkkje.
|
'U røkkte opp spiti sitt, for leistan vurte for små.
|
|
|
røkkje seg
|
|
|
1. reise seg opp frå ei bøygd stilling
2. strekkje seg oppover (om eldtungene)
|
1. Eg va' så íhuga mæ arbeiæ at eg røkkte meg alli heile øyktí.
Arbeier an tvíkruppen, lýt an røkkje seg av å ti'.
2. Lògjen lýt få røkkje seg.
|
|
|
røkkje spanni
|
|
|
spenne ut med bakføtene
Sjå også røkkje.
|
Hesten røkte spanni.
|
|
|
røkkjefýe
|
|
|
rekkjefylgje (bruka berre i eintal)
Sjå også fýe.
|
No ljóte mi gjère detti i rétt røkkjefýe, mi kunn' inkji take opp eplí fysst mi inkji hav' sett da!
|
|
|
røkkjespa'i
|
|
|
1. reiskap til å skrape kjøtrester av dyrehud til garving
2. reiskap til å skjóte konni i eit kjer (korn som skal malast i eit kvernhus)
|
1. An røkkjespa'i må inkji vère for kvoss'e å hell'e inkji for núv'e, an lýt få av kjøtròsi, men inkji skjère n'i skjinni.
2. Røkkjespa'en lýt vère kvoss'e, så 'an tèk'e snerpun.
|
|
|
røkkjingegån
|
|
|
ullgarn frå "opp'tt'erøkkt" eldre strikkeplagg
|
Å brúke røkkjingegån æ a gó' útnytting.
|
|
|
røkstri
|
|
|
krøterveg, vegstubb, stig (mest for buskapen)
|
Det æ a langt røkstri sku di gange rundt heií.
|
|
|
rǿme
|
|
|
romme
Sjå også róm'e og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).
|
Kaslen æ for líten, 'an rǿmer 'kji så mykji som mi trengje.
|
|
|
rø̀n
|
|
|
tvikjønna menneske eller dyr; td geit Sjå også tvítǿlingji, tvítóla, tvítutla, tvítekle
|
Det æ sjella å høyre om rø̀n, bå' midjom dýr å menneskji.
|
|
|
rǿre 'å
|
|
|
røre og snu kornet på padane i badstoga når ein turka det
|
Itt an turkar konni i basstògunn, lýt an nò å då rǿre 'å så alt turkar jamt.
|
|
|
rǿrekake
|
|
|
pannekake, takkekake (tjukke kaker steikte på takke, med natron)
|
D'æ godt mæ rǿrekaku.
|
|
|
rǿrekjǿre
|
|
|
1. lapskaus
2. samanblanding av varer
|
1. I dag have mi rǿrekjǿre ti' nóssmat'e.
2. Lasterútâ ha' vòrun i ei rǿrekjǿre 'pi tròmæ.
|
|
|
rǿug'e
|
|
|
pratsam (same forklåring som talig'e)
|
'An va' allstǿtt so rǿug'e fysst eg kåm! D'æ gama fysst Såvi kjæm'e innom, 'an æ så rǿug'e.
|
|
|
røykbar'e
|
|
|
jernstonga som er mura inn midt i pipa til å hengje skórâ i.
|
Røykbaren hèv' fengje vermt seg.
|
|
|
røykja
|
|
|
røykt; bruka om mat, oftast om kjøt
|
D'æ allstǿtt godt mæ røykja kjø̀t i suppunn.
|
|
|
røykje
|
|
|
1. røykje (om kjøt)
2. lage røyk mot plagsame insekt for buskapen (om kvelden, på støylen)
|
1. Inkji røykji kjø̀ti so mykji som di gjåre i fjår!
2. Mi samla ihóp rår'e einér'e, å stelte an ell'e út'å støylæ, å røykja for flygjæ.
|
|
|
røykròkjen
|
|
|
sotbelegg eller sterk røyklukt; t.d. i rom, gardiner og klede
|
Stògâ va' så røykròkjí at an såg mest'e alli liten 'punde skjeltilæ.
|
|
|
røykstòge
|
|
|
årestove, gamal stove med åre midt på golvet og ljore i taket m.m.
Sjå også gamlestog, nýestog og stòge.
|
Der va' inkji glòs i dei gamle røykstògó.
|
|
|
røyksvipe
|
|
|
litt omnsrøyk i rommet; berre bruka i eintal
|
Der va' så fillen trekk'e i omnæ, at der vart'e a røyksvipe kverr gong eg gjår' 'å.
|
|
|
røykt
|
|
|
røykfylt
|
Det såg røykt út inni stògunn, men det va' barre sólí som gjåre gjyvi grått.
|
|
|
røyne
|
|
|
1. erfare, røyne
2. Bruka i uttrykket røyne ísen.
|
1. Eg hèv røynt det så mang' a gong: Å dyrve æ an léttvint'e fiskemåti.
|
|
|
røyne
|
|
|
raudne
|
'U ha' létt for å røyne. No bigjynde bèrí å røyne.
|
|
|
røyne ísen
|
|
|
prøve om isen er sterk nok til å gå eller køyre på.
Sjå også røyne.
|
An lýt allstǿtt røyne ísen itt an æ úsikker. An lýt allstǿtt røyne ísen fyrr'ell an kjøyrer út'å.
|
|
|
røyr
|
|
|
hoftebein
Sjå også svongji.
|
Verkjen stend'e hèra i røyró, sa Jórånd.
|
|
|
røyr'e
|
|
|
røyr
|
Røyren ha' tétta seg.
|
|
|
røyre
|
|
|
tvinne taumen kring fiskestonga i enden (toppen) og feste godt
|
Fiskestongjí lýt an røyre virkeleg.
|
|
|
røyrleggjari
|
|
|
røyrleggjar
|
Fysst vatni frýs'e, lýt an av å ti' have røyrleggjari ti' tíne det opp'tt'e.
|
|
|
røyse
|
|
|
leggje kadaver under stein i ei røys
|
Mi røysa di daue rådýri mi funne i skógjæ.
|
|
|
røyse ihóp
|
|
|
plukke stein frå åkeren for å lagre i ei røys
|
Det va' jamt ungan som måtte røyse ihóp steinen frå åkró.
|
|
|
røyse steinen
|
|
|
1. kaste stein i røys når ein dyrka ny jord (så køyrde ein bort steinen om vinteren)
2. leggje opp dyrkingsstein i røys
|
1. Fysst an røysa steinen, va' det viktig å leggj' 'an på an grei'e måti, å på an grei'e plass'e dèr 'an va' létt'e å få tak í å inkji fraus ti'.
2. An kunna røyse steinen opp som a borg, å hauge det opp innafyri.
|
|
|
røyslandsjakke
|
|
|
strikkejakke med spesielt mønster (Grøn eller "rust-raud", bruka i staden for "gråkupte" for kvinner. Berre bruka til stakkar, svartstakk eller understakk, men ikkje til kyrkjebruk)
|
Kvæ hèv' ått denna røyslandsjakkâ?
|
|
|
røysæsl
|
|
|
kadaver; daudt dyr
|
Fý ulke; det luptar så våkt av dei røysæslæ!
|
|
|
røyte
|
|
|
pinne til å utføre visse leikar med
|
Røytun våre mest'e 70 cm lange, å host'e beine.
|
|
|
røyte
|
|
|
1. slengje vekk i full fart
2. spreie
3. når hår losnar på dyr; òg nytta om prosessen ved garving av skinn
4. rotne
5. bruka i uttrykket røyte opp epli
6. Bruka i uttrykket røyte pinn
7. Bruka i uttrykket å røyte ut
|
1. Kjýrí va' fæl ti' røyte mæ honnó. An tók an pinni å røytte ormen langt av gari.
2. I verkjinn kunna det vèr' tungt å røyte út lórt'e an heil'e dag'e.
3. Hestan røyte fælt fysst det lí'e mót våræ. An kan røyte a lói skjinn mæ å leggje det i enn rennandi bekk'e førr'ell an garvar det.
4. Det røyter undâti' i a hús fysst jórdí æ så våt.
|
|
|
røyte opp epli
|
|
|
spreie opp den lause oppløgde jorda for å få opp alle potetene
|
Mi våre mange i fòrinn å ha' kverrsin teig'e fysst mi røytte opp eplí mæ eplerèke.
|
|
|
røyte pinn / spile pinn
|
|
|
uteleik; mykje bruka før
|
Fysst an røytte pinn, va' der tvau lòg, eitt úti, å eitt inni.
|
|
|
røyte på
|
|
image
|
kaste opp potetene med ein spesiell spade i potetonna (ein bruka hest og plog og pløgde opp ei øyefòr og ei eplefòr for kvar potetdrill)
|
I epl'onninn laut an vèr' mange, å kvær røytte på sin teig'e.
|
|
|
røyte út
|
|
|
å få til å rotne
|
Yfsedrypi hèv' létt for å røyte út syddí itt múren æ låg'e.
|
|
|
røyten
|
|
|
uvyrden og uforsiktig når ein talar og svarar
|
Gònil kunna vère røytí fysst 'u svòra.
|
|
|
røytesydd
|
|
|
veggstokk i lafta bygning, som ligg under svilla for å tette; er ikkje festa og kan difor skiftast ut når han er roten
Somme seier "røytsydd".
Sjå også sydd.
|
Røytesyddí mót austri va' ròtí, å måtte siptast.
|
|
|
røyti lag
|
|
|
uvyrden veremåte
|
'An ha' slig a røyti lag, mange ville alli hav' nåkå mæ 'an å gjère.
|
|
|
røytår
|
|
|
uttrykk bruka om ein sommar då det er mykje mykje regn (slik at det vert vanskeleg å turke høyet)
Sjå også sènår og sløymeår.
|
Itt det æ røytår, æ det vanskeleg å få turke høytti, å avlingjí vare mindri værd som fór.
|
|
|
røyve
|
|
|
sveipe inn, brette innunder (td stoff eller bløytte lefser)
|
Mi ljóte røyve desse lefsun nò, å så ljóte mi klíne da i morgó tí'leg.
|
|
|
rå si
|
|
|
gjere som ein vil (vere fri)
|
Æ an vaksen, lýt an få rå si.
|
|
|
rå' ti'
|
|
|
lett, enkelt
|
D'æ rå' ti' vèr' stór'e i kjeptæ fysst an inkji tar' gjère det. D'æ rå' ti' vère gó'e av annas.
|
|
|
råborgji
|
|
|
duskregn i noko kaldt ver; vert berre bruka i denne eine forma
|
'Er æ råborgji i kveld.
|
|
|
rådig'e
|
|
|
bruka om person som vil og kan bestemme over andre (negativt)
|
'An varte bå' útsliten å kúa av dei rådige kånunn sí.
|
|
|
råkaldt
|
|
|
rå luft med noko trekk; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Det kan vèr' råkaldt om mǿnó om hausti.
|
|
|
råke
|
|
|
glorake (til å kare i elden med)
|
Du lýt brúke råkâ, Bóa, førr'ell du legg'e inní mei' vé'e.
|
|
|
råkji
|
|
|
rennande væske frå munnvikane når ein t.d. tygg skråtobakk
|
'An togg skrå ti' råkjen rann ó' munnvíkó.
|
|
|
rålíka
|
|
|
avskrapa, raud og sår hud
Sjå også flette og hú'rusa.
|
Knút sa at da vorte plent rålíka i slåttæ, fysst da gjinge mæ dalebuksu.
|
|
|
rålíka
|
|
|
hudlaus
|
'An gjekk rålíka 'å hæló heile den langji vègjen.
|
|
|
råm
|
|
|
slump
|
Det gjeng'e på råm, men mi ljóte trú det æ rétt.
|
|
|
råm'e
|
|
|
uklårt mål, høyrbar irritasjon i stemmebanda td ved forkjølelse (noko hås)
|
Eg hèv' vóndt i halsæ å æ råm'e i dag.
|
|
|
råmýkkjesmø̀r
|
|
|
smør av rjome frå råmjølk
|
Jón hèv alli prǿva råmýkkjesmø̀r nòkåsinni.
|
|
|
råmýkkji
|
|
|
Råmjølk (Mjølka som eit dyr, td ku, har fyrste veka etter kalvinga. Denne mjølka er spesielt tykk og næringsrik).
Sjå også lyktost'e.
|
Råmýkkjen æ gúl'e å tykk'e, å gó'e ti' lyktost'e.
|
|
|
råmylt'e
|
|
|
fuktig jordsmon
|
Teigjen æ så råmylt'e at der skjín'e mest'e alli.
|
|
|
råne
|
|
|
verte rå (våt)
|
Vé'en rånar fysst 'an ligg'e úti i regnæ.
|
|
|
rår'e
|
|
|
rå
|
D'æ 'kji létt å gjère 'å mæ rår'e vé'e.
|
|
|
rårík'e
|
|
|
maktglad
Somme seier "råríkjen".
|
"Den kjýrí æ så rårík å hývónd, å vi' vère slig an herri at", seie Birgjit.
|
|
|
rårøyte
|
|
|
uttrykk bruka om eit menneske som ikkje gidd eller vil arbeide (er tung i seg og held seg ikkje i form; bruka om mann og kvinne)
|
Dei rårøytun kan an 'kji leigje ti' arbeie. Eg hèv' alli sétt sò den rårøyte, 'an ville alli take sí hond i nòkå ting. Det æ alli nòken fillnare 'ell dei feite rårøytun.
|
|
|
rås
|
|
|
ras
Sjå også råsefadd og ræse.
|
Eg sér det hèv' gjengje rås hèra, for inkji så lengji sía.
|
|
|
råsett'e
|
|
|
våt og roten ved
|
"Dessa brandan æ så råsette at da æ 'kji nåkå have ti' vé'e!", sa Gófa.
|
|
|
råsfadd
|
|
|
stad der det plar rase snø
Sjå også rås og ræse.
|
Fair 'ass vara 'an mæ at 'an måtte inkji gange oppunde råsfaddæ i Løyningsheiinn, men 'an gjekk der líkevæl, å råsí tók 'an.
|
|
|
råskjen
|
|
|
rå, fuktig (td ved)
Sjå også råskji.
|
"Dèt va' den råsknaste kjeddari èg hèv' sétt, så mi vi' inkji kaupe dèt húsi", sa Roddeiv. Stumpen va' råskjen å gó'smaka.
|
|
|
råskji
|
|
|
fuktig luft; bruka berre i eintal
Sjå også råskjen.
|
Der æ slig enn råskji i kjeddaræ mí at bjalkan fare ti' rotne.
|
|
|
råslag'e
|
|
|
1. ferskt slakteavfall
2. lukt av innmaten av slakta dyr
|
1. Skjéran æ fæle ette råslag'e.
2. Gunnår tólde inkji lupten av råslagjæ. Der ha' vòre råslag'e i byttun, så kjýrí vill' alli drikke, for 'u kjende lupten.
|
|
|
råsår
|
|
|
år som merkjer seg ut med mange ras
|
"På 1790-talæ va' det nåkå fæle råsår", sa Kjètil.
|
|
|
råte
|
|
|
rett trestong, tunnare enn slåte
Sjå også slåte og fiskeråte.
|
Eg fann mi a råte å jaga kjýne o' hagâ.
|