sjúr'e

1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting
2. trått vinterføre
Sjå også sjúrt.

1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag.
2. 'Er æ sjúrt skjífǿri i dag!

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
sjúr'e
Hokjønn
sjúr
Inkjekjønn
sjúrt
Fleirtal
sjúre
Komparativ
sjúrare
Superlativ
sjúraste
Bunden
 
Hankjønn
sjúri
Ho/inkjekjønn / feirtal
sjúre
Komparativ hankjønn
sjúrari
Superlativ hankjønn
sjúrasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 14.11.2005 Oppdatert: 21.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Vesla Nomeland
Registrert av:
Sigurd Brokke (14.11.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (14.11.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Id fra gammalt system:
5732
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 225, hokjønn: svint, snøgg, sjur, stiv, mjukleg. Hankjønn: svintæ, snøggæ, sjuræ, stivæ, mjuklege. Inkjekjønn: Svint, snøgt, sjurt, stivt, mjuklegt. Substantiv: Svinntleikæ, snøggum, stivheit, mjukheit (sjurskap?).