sangren

1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle)
Sjå også sangr'e og sangre.

1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí, men Hæge æ vel sangrnare.
2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.

Hankjønn
sangren
Hokjønn
sangrí
Inkjekjønn
sangri
Fleirtal
sangrne
Komparativ
sangrnare
Superlativ
sangrnaste
Bunden
 
Hankjønn
sangrni
Ho/inkjekjønn / feirtal
sangrne
Komparativ hankjønn
sangrnari
Superlativ hankjønn
sangrnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (21.11.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.03.2015)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (17.10.2015)
Id fra gammalt system:
5776
Intern kommentar:
Møte 16.11.2005: ei bjødde kan vere sangri.