sangren

Forklåring

1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle)
Sjå også sangr'e og sangre.

Døme

1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí.
2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: sangren
Hokjønn: sangrí
Inkjekjønn: sangri
Fleirtal: sangrne
Bunden
Hankjønn: sangrni
Ho/inkjekjønn / feirtal: sangrne

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2024)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 21.11.2005 Oppdatert: 17.10.2015 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (21.11.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (30.03.2015)
Oppdatert av:: Bjørgulv Holen (17.10.2015)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (29.06.2024)
Id fra gammalt system:: 5776
Intern kommentar:: Møte 16.11.2005: ei bjødde kan vere sangri.