1. tre med greiner som vert bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar 2. tre med greiner til å sitje på når ein løyper på ski 3. treg og seinfør person Sjå også slóe.
1. An slói bremsar godt i blaut'e snjór'e. 2. Det æ gama å sitje på an gó'e slói néd dei brattaste bakkan på skjí. 3. Lidvår æ an slói bå' i vèremåti å arbei'.
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 161 sloe / sloeleg: Æ a tre som vreistar attí a lass, så det ska fare høglegt. Substantiv 162, sloe / sloeleg: Æ au ein mann ell ein skapningji som fer'e høglegt.