|
kabbe
|
|
|
myrde, drepe Sjå også kabbe seg og kåle.
|
Hèv' du 'kji kabba den vóndi hanen ennå?
|
|
kabbe seg
|
|
|
1. drepe seg (sjølvmord) 2. omkome pga overanstrengelse Sjå også kabbe, kåle og myre seg.
|
1. 'An ha' det tungt dei seiste årí, å kabba seg 'å endâ. 2. Eg sprang så ette' dei skjarre sauæ at eg tenkte eg kabba meg.
|
|
kabrette
(V)
|
|
|
matvæte laga av mysa når ein yster; av sur, skumma mjølk. Ein kokar mysa til dess ostestoffet vert litt brunt og søtt; bruka berre i eintal. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også kabrettegraut'e,
|
An steller an deignull'e som an legg'e oppi grýtâ fysst an tykkar kabrette; dèt æ kabrettegraut'e.
|
|
kabrettegraut'e
|
|
|
matrett laga av kabrette og mjøl (bruka berre i eintal) Sjå oppskrift i heftet "gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag.
|
Kabrettegrauten æ sǿt'e å gó'e.
|
|
kabrettekling'e
|
|
|
Lefse som dei smurde kabrette utover
|
Om kveldó fysst da ha' baka å stelte kabrettekling'e kåm det jamt sitjara som ville få.
|
|
kabrettesleiv
|
|
image
|
sleiv til å røre i kabrettegryta med
|
An lýt rǿre i grýtunn mæ kabrettesleivinn, så det inkji sví'e.
|
|
kadd
|
|
|
kall
|
Tarjei kjende a kadd ti' å vare emissær'e, å reiste rundt i mange år. Margjitt tala tídt om kaddi 'u ha' fengje ti' å út på misjónsmarkjí å hjelpe heiningó.
|
|
kadd'e
|
|
|
kall
|
Tór stelte an líten kadd'e for sòn sin híti bekkjæ.
|
|
kadde
|
|
|
1. kalle 2. lokke på husdyr
|
1. Margjit å Torgrím kadda vèrestaen sikkå for Sóltún. 2. Hæge va' så gó' ti' kadde på kjýne.
|
|
kadde opp'tt'e
|
|
|
Kalle oppatt (Gje born same namnet som andre i slekta. I Valle og Hylestad har det mest vanlege vore å "reise opp'tte" besteforeldra. Eldste guten fekk same namn som farfaren, og andre guten fekk same namn som morfaren. Eldste jenta fekk same namn som farmora og andre jenta fekk same namn som mormora. Her er også forklåringa på at to brør stundom fekk same namn, og vart då som regel skilde som Stóre- og Lisle-. Tredje guten og jenta fekk gjerne same namn som oldeforeldra i same rekkjefylgja. Det var også vanleg å "reise opp'tte" syskjin til foreldra som hadde døydd unge). Sjå også reise opp'tt'e, opp'ttereist'e og heite etti.
|
Da kadda opp'tt'e 'an Svein, som dǿe så allfor tí'leg.
|
|
kaddefjøyr
|
|
|
skovl i kvinnekaddæ
|
Kaddefjøyrin stande skrått å æ kóvokne.
|
|
kaddeslòk
|
|
|
fører vatnet mot kvernkallen (Er det brattaste slòkji. Kor bratt terrenget er, avgjer kor mange og lange slòk ein treng. Ordet "kaddeslòk" vert bruka i samband med kvernhus)
|
Hóle, gamle espa kunna an brúke ti' kaddeslòk.
|
|
kaffé
|
|
|
kaffe; bruka berre i eintal
|
Eg kan alli bigjève mæ dei kafféæ.
|
|
kaffébrenne
|
|
image
|
reiskap til å brenne kaffebønner i Sjå også kaffébǿn (H), kaffébø̀n (V), kaffékvinn, tró å trille og kaffemúrt'e.
|
Førr' i tí'inn brende da kaffébǿnin i kaffébrennu.
|
|
kaffébø̀n
(V)
|
|
image
|
kaffebønne Sjå også kaffekvinn, tró å trille, kaffémúrt'e, kaffébrenne og kaffébǿn (H).
|
Úbrende kaffébø̀ni æ gråkvíte.
|
|
kaffébǿn
(H)
|
|
image
|
kaffebønne Sjå også kaffébø̀n (V), kaffékvinn, tró å trille, kaffémúrt'e og kaffébrenne.
|
Úbrende kaffébǿni æ kvíte.
|
|
kaffédeiren
|
|
|
sterk skjelv i kroppen etter å ha drukke for mykje kaffi; bruka berre i eintal bunden form Sjå også deir'e.
|
Eg drakk så mange koppa kaffé at eg fekk kaffédeiren, å va' úlageleg lengji ett'å.
|
|
kaffégalen
|
|
|
kaffitørst
|
Unde kríæ våre fókk jamt bådi kaffégalne å tóbakksgalne.
|
|
kafféhús
|
|
|
boks til å ha kaffe i
|
Detta kafféhúsi tèk'e tvæ kaffébrennu.
|
|
kaffékasli
|
|
|
kaffekjele Sjå også kasli.
|
Det æ gó'slegt mæ an sótutt'e kaffékasli.
|
|
kaffékvinn
|
|
image
|
kaffekvern Sjå også tró å trille, kaffémúrt'e, kaffébrenne, kaffébǿn og kaffébø̀n.
|
Hèv' dú male kaffé mæ kaffékvinn?
|
|
kaffémúrt'e
|
|
image
|
gamal reiskap til å male kaffibønner med Sjå også kaffébrenne, kaffébǿn, kaffébø̀n, kaffékvinn og tró å trille.
|
Gýró sat mæ kaffémúrtæ i fangjæ.
|
|
kaffémåte
|
|
|
kaffimål
|
Kaffémåtâ mí æ rund å gjår' av jinnblèk.
|
|
kafféputt'e
|
|
|
"mælekopp" for kaffi Sjå også putt'e.
|
Kafféputten min æ gjår'e av blèk, å æ, du vi' seie an disiléter stór'e.
|
|
kafférús
|
|
|
1. bruka om nokre få personar på ein stutt tur med kaffi og kaker (V) 2. kaffikos heime (H)
|
1. A vént sundagsettenón hendte det mi reiste oppat Preststøyl å ha' kafférús. 2. Kunn di 'kji fýe mi heim'tt'e, så vi' mi hav' kafférús!
|
|
kage
|
|
|
kikke
|
Anne kaga út glasi å ville sjå om kjýne ha' bròte sikkå út.
|
|
kagehòl
|
|
|
kikhol
|
Svenkji glåpte gjænom kagehòli sitt i lǿunn, å vill' sjå kvæ som kåm.
|
|
kair'e
|
|
image
|
karde (reiskap til å karde ull med) Sjå også kaire.
|
Sigríd datt néd av skammelæ, så kairan fóre ti' adde kanta.
|
|
kaire
|
|
image
|
karde (ull) Sjå også kair'e.
|
Mamme sat å kaira i heile gjerkveld.
|
|
kairefyddi
|
|
|
ull som er grovkarda
|
Kairefyddí liggje flate i a korg. An kairar fysst'e ti' kairefyddi, å så rullar an.
|
|
kaireskjinn
|
|
|
saueskinn til å ha i fanget når ein kardar ull
|
Kaireskjinni have mi n'ive fangji fysst mi kaire.
|
|
kakâo
|
|
|
kakao
|
Kakâoi i vermdeflaskunn mí hèv' kólna.
|
|
kakke
|
|
|
1. hakke med bordkniv (td toppen av eit koka egg) 2. dele opp kald graut i mindre bitar i varm mjølk
|
1. Eg kakkar hatten av dei só'ne eggjæ. 2. Eg èt'e kall'e graut'e i vorm mjåkk å kakkar grauten sund'e.
|
|
Kakkjisbók / Kakkjismussbók
|
|
|
Katekisme
|
I Kakkjismussbókjinn måtte mi lære alt ottabók.
|
|
kakl
|
|
|
1. noko ein ikkje får skikkeleg til 2. særmerkt lyd frå høner Sjå også kakle og kaklen.
|
1. Det varte barre nåkå kakl dèt Jón gjåri, 'an fekk alli ti' nòkå ting. 2. Då rèven kåm innat hǿssehagâ, varte det i eitt kakl mæ hǿnó.
|
|
kakle
|
|
|
1. ikkje få til noko ein prøvar på Sjå også kaklen og kakl. 2. ruske med (td høy i usikkert tørkever, for å få det tørt) 3. lyd frå høne
|
1. Kò æ det du kaklar mæ; sjå ti' vare færig'e! 2. Nò hèv eg kakla mæ desse høyttæ i dagevís, men ennå æ det 'kji tjurrt, så det vare a dýrt fór! 3. Hǿnun kakle fysst da have vurpi.
|
|
kaklen
|
|
|
person som ikkje får skikkeleg til det han vil Sjå også kakle, kakl og hǿklen.
|
Tarjei va' sérs kaklen fysst 'an sille brúke iletrisk verktøy.
|
|
kakleveir'e
|
|
|
bruka om person med dårleg handlag
|
Bjúg æ an kakleveir'e, 'an fær alli ti' nòkå ting.
|
|
kaklomn'e
|
|
|
etasjeomn Sjå også kaklomnskróne.
|
Kaklomnan hav' èt' opp mang' an brand'e.
|
|
kaklomnskró
|
|
|
omnskråa, tett ved omnen; bruka berre i bunden form / dativ eintal Sjå også kaklomn'e.
|
Det æ godt å sitje i kaklomnskróne itt an kjæm'e inn'tte fròsen.
|
|
kak'lomnsskrukk'e
|
|
|
røykbanen i ein etasjeomn (der det var spjøll, altså jernplate, som kunne dragast ut og skyvast inn for å regulere røykbanen. Skrukkjen var etasjen der røyken gjekk) Somme seier "skrukk'e".
|
Hav' spjølli inn i kak'lomnsskrukkjen å sèt kaffékaslen 'pí!
|
|
kakselèg'e
(V)
|
|
|
1. skøyar, "spesiell" (ikkje negativt) 2. svært uvanleg kledd
|
1. Haddvår æ så kakselèg'e, 'an finn'e allstǿtt på nåkå lǿglegt ell' rart. 2. Eirik æ så kakselèg'e, 'an gjeng'e i dress'e itt 'an æ âv å handlar.
|
|
kaksen
|
|
|
løyen, morosam person Sjå også lǿgleg (H) og lǿglèg'e (V).
|
Tarjei æ kaksen å gama vèr' ihóp mæ.
|
|
kaldbít'e
|
|
|
meisel til å dele ei jernstong med
|
Òlav sló på kaldbíten mæ enn tung'e håmåri så jinnstongjí varte déla greitt.
|
|
kald'e
|
|
|
kald Sjå også kald'e nedd'e.
|
"Eg æ så kold 'å hondó!", sa Yngjebjør. Eg æ ræd'e at det vare enn kald'e vetr'e i år.
|
|
kald'e nedd'e
|
|
|
kald luft, kvass luft Sjå også kald'e og nedd'e
|
'Er va' an kald'e nedd'e i kveld, det vare nóg kaldt i nótt. Eg lýt klæ meg godt i dag, for 'er æ enn kald'e nedd'e.
|
|
kaldføykje
|
|
|
kald vind med snø
|
Fær an kaldføykjâ imót si, då æ det vóndt.
|
|
kaldgríne
|
|
|
lage seg i andlitet når det er kaldt Sjå også kaldgrini.
|
Sigmund kaldgrein oppi hoppbakkâ mǿkedagskveldi då da gjåre sikkå sypti i dei minste Brokkebakkâ.
|
|
kaldgríni
|
|
|
kaldt og noko trekk (svir i andletet; vert ikkje bøygt) Sjå også kaldgrine.
|
Kaldgríni å snjómørkt på heiinn æ inkji líkandi.
|
|
kaldgrusti
|
|
|
kaldt og noko vind, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Det æ godt mæ an skjerv'e kring halsen itt det æ kaldgrusti.
|
|
kaldheiske
|
|
|
kaldmoe, frostrim
|
Kaldheiskâ legg'e seg n'i grasi seinhaustis.
|
|
kaldhæse
|
|
|
kaldgust
|
Denne kaldhæsâ kåm úventa på åkkå, no i mai.
|
|
kaldskleg
|
|
|
ser kaldt ut
|
D'æ kaldskleg å gange forotta skjerv'e i austørje å mótvind'e.
|
|
kaldsklèg'e
|
|
|
kaldsleg (td om ein verestad eller om skinnseter i ein kald bil)
|
Denne búí æ så kaldsklèg, 'er æ líti mòsi etti i súó.
|
|
kaldslækje
|
|
|
kald vætetrekk i hallande myr (særleg på heia)
|
I býtæ midjom Homm å Òveinang æ der a mýrdrâg som vare kadda "Kaldslækje".
|
|
kaldslå
|
|
|
1. tynne ljåen under smiing utan oppvarming 2. blande kald væske med varm for å få opp temperaturen (mest bruka om væske som skal drikkast)
|
1. I stògesvòló stóge da å kaldslóge ljæne på a dengslesté. 2. Vatni æ så kaldt at du lýt kaldslå det førr'ell du drikk'e, hellis kan du vare krímsjúk, Titta!
|
|
kaldvæte
|
|
|
vætetrekk under eller over jorda
|
Det veks'e filli mæ gras dèr det æ kaldvæte.
|
|
kaldvætetrekk'e
|
|
|
kaldt vatn som kjem til overflata og renn nedover hallande terreng
|
Der æ fillen vokstr'e i kaldvætetrekkjæ.
|
|
kalleg
(V)
|
|
|
veldig, svært (forsterkande uttrykk) Sjå også adverbet kalleg (H) og kallèg'e (V).
|
Det va' visst kalleg som da båre sikkå i bryddaupæ i Håptu.
|
|
kalleg / kallegt / kallege
(H)
|
|
|
1. skummelt, stygt 2. forsterkande uttrykk (noko svakare enn harleg) Sjå også adverbet kalleg (V) og adjektivet kalleg (V).
|
1. D'æ kalleg hålt i dag. 2. D'æ kallege gama kjøyre skóter, seie Tarjei.
|
|
kallèg'e
(V)
|
|
|
skummel, stygg (forsterkande ord) Sjå også adjektivet kalleg (H), og adverbet kalleg (V).
|
Åni æ kallèg'e itt 'an æ fudd'e. Hommfjødd æ kalleg bratt.
|
|
kallèg'e
(H)
|
|
|
skummel, stygg Sjå også kallèg'e (V), og adverbet kalleg (H).
|
Denné bakkjen æ kallèg'e å hoppe í; sypti æ for hågt.
|
|
kallegheit
|
|
|
fælt; forsterkande uttrykk
|
Det va' a kallegheit som da båre sikkå.
|
|
kallegrad
|
|
|
kuldegrad
|
'Er æ tjúge kallegradi úti, så du lýt klæ deg godt, Bóa!
|
|
kallrausta
|
|
|
røyst som ber godt, høyrest godt blant fleire som talar samtidig Sjå også kvedd'e.
|
I Espetveit va' der mange kallrausta kara.
|
|
kamb'e
|
|
image
|
1. kantbord i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege) 2. kam
|
1. Kamban i løyesaumæ kunn' hav úlíke liti. 2. Eg plage have kamb'e i kverr ytrijakke.
|
|
kaméletrå'e
|
|
|
hardt tvinna ulltråd som ein kjøpte
|
Nètí sauma mi allstǿtt mæ kaméletrå'e, å så fylte mi mæ løye.
|
|
kampe tòk
|
|
|
jamne tak, like sterke
|
Det va' kampe tòk midjom dei tvei brǿó då da prǿvdest.
|
|
kampingji
|
|
|
likemann; jamne i makt eller storleik
|
Mi våre fíre kampinga frå Valle i hóp på Móæ.
|
|
Kanâda
|
|
|
Canada
|
Góme ha' tvau syskjin som reiste ti' Kanâda å slóge sikkå néd dèr.
|
|
kanél
(H)
|
|
|
kanel Sjå også kânél'e (V).
|
Vi' du flí mi kanéli, Bóa?
|
|
kânél'e
(V)
|
|
|
kanel Sjå også kanél (H).
|
Èg brúkar allstǿtt kânél'e ti' rísgrautæ.
|
|
kangse
|
|
|
"kaste på seg" på ein ugrei måte (særleg å vri og bøygje på hovudet til alle kantar)
|
Svein kangsa mæ hòvúdæ, å det såg út som 'an va' så svær'e.
|
|
kangselèg'e
(V)
|
|
|
uroleg med hovudet ("kastar på seg" på ein ugrei måte og vrir og bøygjer på hovudet til alle kantar)
|
Den mannen hèv' a kangselegt lag, 'an vare lagd'e merkji ti'.
|
|
kaníne
|
|
|
kanin Somme seier "kâníne".
|
Ungan på Sæstad ha' fjóra kanínu.
|
|
kanne
|
|
|
kjennast ved (bruka om dyr, om mora vil kjennast ved avkomet sitt, og la det / dei suge morsmjølk) Sjå også vite av og kanne innât.
|
Stóresau va' så gó'e ti' kanne lombí sí.
|
|
kanne i hóp
|
|
|
vere kjærastar
|
Da kanna ihóp æ Gònil å Tårål.
|
|
kanne innât
|
|
|
setje eit lam eller kje under ei anna mor Sjå også kanne.
|
Itt det va' an sau'e som ha' misst lambi sitt, så prǿva an å kanne innât itt der va' a trillingelamb.
|
|
kanne njó
(H)
|
|
|
vere kalvbeint Sjå også kåvbeina og stabbeina.
|
Sòme æ filne i mjønnó, å kanne njó.
|
|
kanne si
|
|
|
"ta eige i" (mest bruka om born)
|
Titta kanna si di nýfǿdde lambi. Stórebóa kanna si paden innmæ omnen.
|
|
kanne unde seg
|
|
|
la eit framandt lam suge morsmjølk og ta det til seg som sitt Somme seier: "Kanne 'punde seg".
|
An slepp'e mykji stræv om an fær an sau'e ti' å kanne unde seg a moilaust lamb.
|
|
kansi
|
|
|
kanskje
|
Mi mòge kansi setje det út ti' i morgó.
|
|
kanting
|
|
|
broderi kring halsen på ei lusekufte
|
Krulla vare mykji brúka på kantingó i lúsetrøyó.
|
|
kantór
|
|
|
kontor
|
Eg laut inn på kantóri for å finne út ko eg va' skullig'e.
|
|
kapelån'e
|
|
|
kapellan
|
Mi hav' alli havt kapelån'e i Valle i nýare tí'.
|
|
kappast
|
|
|
tevle
|
Eg kappast mæ an Òlav, å èg vann. Èg å systi kappast om å telje fórtast'e ti' hundre.
|
|
kappfús'e
|
|
|
vere glad i å kappast / tevle Sjå også kappast.
|
Jø̀rund æ kappfús'e, å líkar best'e å kappspringe.
|
|
kappgange
|
|
|
gå om kapp
|
Sku mi kappgange å sjå kvæ som kjæm'e fysst'e at Nórdibǿ?
|
|
kapphoppe
|
|
|
tevle i lengdesprang eller skihopping
|
Gútungan tótte så gama kapphoppe.
|
|
kapphopping
|
|
|
konkurranse i skihopping eller i hopping innan friidrott
|
Det va' jamt kapphopping i Jórisbakkâ då eg va' lítí.
|
|
kappløype
|
|
|
kappast på ski (løyping, hopping)
|
Mi kappløypte jamt å samt då mi våre små.
|
|
kara i ellæ
|
|
|
svært uroleg, sterk omsut for noko, nervøs for fare (også bruka om å ha vondt i kroppen, slik at ein ikkje kan vere i ro) Sjå også kara og ellæ.
|
Det va' som 'u va' kara i ellæ mæ 'u tenkte på bonní som våre på heiinn i snjóstormæ."Eg sér du æ 'kji nåkå gó'e i dag". "Nei, det æ som eg ha' vòre kara i ellæ."
|
|
kardús
|
|
|
rulletobakk; bruka berre i eintal
|
Kardús æ godt for den som æ ti'vånd'e. Æ der mykji tjø̀re i dessa kardúsæ?
|
|
kardúsdås
|
|
|
dås til rulletobakk
|
'An ha' a kardúsdås som ha' så vént a lòk.
|
|
karehått'e
|
|
|
lynde hjå mann
|
'Er æ mange slags karehåtta som inkji æ greie.
|
|
kareklæi
|
|
|
klede for vaksne menn (bruka berre i fleirtal) Sjå også karmannsklæi og klæi.
|
"Kvendi sku' inkji gange mæ kareklæi!", sa Såvi.
|
|
karelé
|
|
|
høgre sida av midtgangen i kyrkja og andre forsamlingshus Sjå også kvendeléne.
|
Nò for tí'inn sitje inkji adde karan 'å karelénæ i kjørkjunn.
|
|
karetrèv
|
|
|
galleriet på "karesida" i kyrkja (på høgre side når ein går inn i kyrkja)
|
Karetrèvi va' 'å sǿléne 'å kjørkjunn å mót dagjæ (ljósæ).
|
|
karmann'e
|
|
|
mann, kar Sjå også kvendmann'e (H).
|
Da våre seks karmenna ti' tekkje tòkâ.
|
|
karmannrǿu
|
|
|
eldre uttrykk om samtale mellom menn om mannsrelaterte aktivitetar og interesser
|
Det varte mykji karmannrǿu fysst karan treftest å ha' tí' ti' rǿe.
|
|
karmannsarbei'
|
|
|
arbeid som før i tida vart definert som mannsarbeid (td stelle med hest, ljåslått, mekanisk arbeid)
|
Ljåslåtten va' karmannsarbei'.
|
|
karmannsklæi
|
|
|
klede for vaksne menn; bruka berre i fleirtal Somme seier "karmannklæi" eller "karmanneklæi". Sjå også kvendeklæi og klæi.
|
Yngjebjør va' nåkå sérs ti' saume greie å lagelège karmannsklæi.
|
|
karmannskvendi
|
|
|
maskulin kvinne
|
Karmannskvendí æ nóg sterke å góe ti' arbeie.
|
|
karmannsríve
|
|
|
stor rive (for karar; til å rake og kjembe med)
|
Karmannsrívun æ for tunge ti' breie mæ. Karan brúka a karmannríve ti' kjembe mæ, den va' stǿri 'ell kvenderívun.
|
|
karmeis'e
|
|
|
mann, kar
|
"Karmeis'e" vare helst'e brúka som a nòkå lǿglegt ór'.
|
|
karsklèg'e
(V)
|
|
|
karsleg (også bruka om maskulin kvinne)
|
Knút stó så karsklèg'e i dei nýe masjónsklæó.
|
|
karsstykkji
|
|
|
krafttak (td lyfte tungt)
|
Det va' a karsstykkji å lypte desse steinæ.
|
|
karstak
|
|
|
tungt tak (for ein sterk kar)
|
Haddvår gjåre a karstak då 'an lypte dei stóre steinæ.
|
|
karsverk
|
|
|
arbeidsstykke som få greier (tung og langvarig arbeidsinnsats)
|
Guttorm gjåre a karsverk då 'an sló Gråtarteigjen på ein dag'e.
|
|
karte
|
|
|
1. hogge eller sage ned eit område (helst bruka om småskog) 2. hogge eller sage av greiner på tre 3. fjerne alt
|
1. 'An karta nåkå rynninga oppi voddæ. Torgrím karta néd heile skógstykkji sitt i fjår vèt'e. 2. Tjógjei stód ottenat vé'eskjólæ å karta staur'e å stóppa. 3. "Nò hèv' eg karta meg for tenna", sa Tjóstóv.
|
|
kartenagl'e
(V)
|
|
|
tykk nagel på fot eller hand (når ein har mist naglen mange gonger etter skade eller neglesopp) Sjå også nagl'e.
|
Góme hève kartenegla; det æ så úhǿgt å vóndt, 'u ríve da fysst 'u arbeier.
|
|
kartenævr
|
|
image
|
never frå bjørkestamme som er flett ein gong før Sjå også nævr og flette nævra.
|
A kartenævr æ inkji egna ti' å gjère 'å mæ.
|
|
karve
|
|
|
1. skjere eller hakke i små bitar 2. sløse, utnytte dårleg (td tøy)
|
1. Vi' du reiske å karve opp sǿteplí, så ska' eg stelle ti' disær'e. Eg vi' karve desse småeplí for sauin. 2. 'U karva opp det dýre vallmåli så det varte mykji resti.
|
|
karvi
|
|
|
karve (krydder) Somme seier "karv'e".
|
Mange líke å have karvi i spaæ. Da brúka karvi n'i nåosten.
|
|
kase
|
|
|
1. drage tømmerstokkane bort frå hogstplassen med hest og fram til støyteplassen eller omlastingsplassen Sjå også kasedròg og kaseslodde.
|
Jø̀rund høgg'e, å Stein kasar.
|
|
kasedròg
(V)
|
|
|
hestereiskap, meiar med tverrtre og hakar, bruka til å dra i hop tømmerstokkar med Sjå også dròg, kaseslodde og kase.
|
Det æ godt at kasedrògjí inkji æ så tung itt an ska' få 'æ innat stokkó.
|
|
kasen
|
|
|
1. trøytt, tom for krefter; vert ikkje gradbøygt 2. Fisk som vert liggjande daud i vatnet i fleire timar, vil kasne. Beina losnar frå kjøtet, dersom ein klemmer når ein reinskar fisken. Vert ikkje gradbøygt. Sjå også kasne.
|
1. Nò æ eg så tròta å solten at eg æ plent kasen. 2. Det æ sòme som inkji vi' have kasen fisk'e.
|
|
kaseslodde
(H)
|
|
image
|
hestereiskap, meiar med tverrtre og hakar, bruka til å dra i hop tømmerstokkar med Sjå også kasedròg og kase.
|
Det æ godt at kasesloddâ inkji æ så tung itt an ska' få 'æ innat stokkó.
|
|
kaslelòk
|
|
|
kasserollelok Sjå også kasli og kaffékasli.
|
Detti kaslelòkji æ for stórt ti' desse kaslâ!
|
|
kasli
|
|
|
kjele, kasserolle Sjå også kaffékasli.
|
Du lýt sjå ette' kaslâ, så inkji kafféi sý'e ivi. Kaslen va' glóheit'e.
|
|
kasne
|
|
|
1.Fisk som vert liggjande daud i vatnet i fleire timar (sommarstid når vatnet er varmt), vil kasne. Då vert kjøtet blautt, og beina kjem ut på innsida når ein klemmer i samband med å reinske fisken. 2. verte heilt tom for krefter Sjå også kasen.
|
1. Mi ljóte take opp nètí fyrr'ell mi ète bítåi, for disom mi vente ti' ettå, så vare det så lengji at fiskjen kan kasne. 2. Eg æ plent kasen ette dei harde túræ.
|
|
kass'e
|
|
|
ryggbør Sjå også moltekass'e og fiskekass'e.
|
Detti va' an tung'e kass'e, eg vare hengjehæra av 'ó. Eg slapp an kass'e då eg ha' bitala.
|
|
kassett
|
|
image
|
kassett (musikk-kassett)
|
Det æ líti eg spilar kassett nò for tí'inn, det vare helst'e å laste néd musikk'e frå nètæ.
|
|
kassi
|
|
|
kasse
|
Tårål stelte så grei'e an kassi.
|
|
kast
|
|
|
1. 4 leivar med flatbraud (somme seier "braukast") 2. kast på td vaier eller hesjetråd (og anna) 3. steinkast
|
1. Ska' eg take inn tvau kost mæ brau? 2. Du må 'kji sveive inn mei', eg lýt fysst'e rétte på kostí! Fysst an sau'e ska' lembe å det æ kast på lambelègjæ, då lýt an have dýrelækjen. 3. Torgrím ha' dei lengste kostí mæ mi kappkasta.
|
|
kast på lambelègji
|
|
|
kast på livmora til sau (utganga på livmora vert stengd rett før lamming)
|
Fysst an sau'e hèv' kast på lambelègji, lýt an svint få an dýrelækji ti' hjelpe.
|
|
kaste
|
|
|
1. abortere (helst bruka om kyr) 2. grave (td grøft eller grav) 3. kaste 4. kaste 5. gli av (om reim)
|
1. Kjýrí kasta kåvæ i nótt. 2. Mi kasta opp tvæ veito i Myrinn i dag. 3. Hav' di kasta dessa gamle bókó? 4. Kasti nå ballæ ti' mi! 5. Reimí kasta i ei sau fordé reimhjúlí ha' fengje an sleng'e.
|
|
kaste bort
|
|
|
misse
|
Eg hèv' kasta bort seslebókjí mí!
|
|
kaste håró
|
|
|
røyte; gjeld hest
|
Fysst våri kjæm'e, så kaste hestan håró.
|
|
kaste ihóp
|
|
|
saume saman med kastesting
|
Knút hèv' visst alli kasta ihóp, for 'an hèv' alli sauma.
|
|
kaste ivi
|
|
|
saume fast td ein fald på innsida av eit plagg
|
Signe kasta ivi saumen i trøyunn, så det inkji sille rakne.
|
|
kaste klamp'e
|
|
|
kvitte seg med kram snø eller is under høvene
|
Brúnen fekk 'kji kaste klamp'e då da våre i høyskóg.
|
|
kaste konni
|
|
|
bruke kasteskovlen til å "kaste konni" på låven (det tunge matkornet kom lengst, agnene kortast og lettkornet vart liggjande midt i mellom)
|
Da såte i låvâ å kasta konni attive hærí.
|
|
kaste munk
|
|
|
eldre barneleik (utandørs)
|
Gófa rǿa tídt om at da kasta munk å gjætte sugge mæ da våre små.
|
|
kaste opp reiní
|
|
|
spa ei brei fòr nedst i åkeren og kaste molda opp i åkeren
|
Åkrejórdí va' viktig å passe på, for di va' "maten", så 'an laut kaste opp reiní så an kunna brúke att'e den góe jórdí.
|
|
kaste si
|
|
|
svive urundt eller ujamnt
|
Slípesteinen kastar si så eg vare mest'e fast'e mæ å slípe ljæne.
|
|
kaste vóndt på
|
|
|
utøve trolldom for å skade einkvan
|
"Trollkjèringan" kunna kaste vóndt på fókk å fé.
|
|
kaste ǿri / kaste mynt
|
|
|
kaste på stikka (leik ute i det fri)
|
Fysst snjóren reiste om våri, då bigjynte mi å kaste ǿri.
|
|
kastebýte
|
|
|
byte likt mot likt, utan mellomlegg
|
Sku mi kastebýte klokku? Mæ gamle bíla æ det vågeleg å kastebýte. Sòme kastebýtte gar'a i gamle dage.
|
|
kastemaskjín
|
|
|
maskin med såld og vifte til å reinske kortók håmen ifrå,n medan ein treskte
|
Den som stó' attenat kastemaskjínæ å tók håmen ifrå, fekk mykji dumbe í seg, å detti arbei'i finge jamt gútungan.
|
|
kasteplagg
|
|
|
stort og tykt hovudplagg for kvinner (raudt, med brodert kant rundt; roser på kanten)
|
Kasteplaggji æ 'kji brúka leng'e.
|
|
kasteskóvl'e
|
|
image
|
trereiskap som vart bruka til å reinske treskt korn
|
Kasteskóvlen æ som a stór ause av tré, som an brúkar ti' å kaste det trekste konni attive hærí for å skjilje det tunge frå dei létte konnæ.
|
|
katrandi líten
|
|
|
bitte liten Sjå også katrandi seint.
|
Dèt va' a katrandi líti lamb!
|
|
katrandi seint
|
|
|
svært seint Sjå også katrandi líten.
|
Da gjinge katrandi seint.
|
|
kattebræse
|
|
|
linn avføring frå katt
|
Úv varte leid'e å turke opp kattebræsu så 'an kabba kausen sin.
|
|
kattefarsýe
|
|
|
sylje med mønster som "fotefar etter katten"
|
Kattefarsýâ líknar på an kattefót'e.
|
|
kattekopp'e
|
|
image
|
mjølkkopp for katt
|
Katten sat allstǿtt å venta innmæ kattekoppen itt Mamme sat å mókka.
|
|
kaun'e
|
|
|
byll, verkebyll Sjå også kjøyne.
|
Tóne ha' så vónd' an kaun'e att'å halsæ.
|
|
kaunsår'e
|
|
|
svært øm
|
Anne va' plent kaunsår då 'u ha' lègje allfor lengji å sóla seg.
|
|
kaup
|
|
|
kjøp Sjå også kaupe.
|
Dèr gjår' du a godt kaup, som fekk den véne kjistâ sò billig.
|
|
kaupari
|
|
|
kjøpar
|
Der va' 'kji mange kaupara ti' dei garæ.
|
|
kaupe
|
|
|
kjøpe Sjå også kaup.
|
'U ville kaupe si an nýe bíl'e.
|
|
kaupekake
|
|
|
kake som er kjøpt (ikkje heimelaga) Sjå også kaupe.
|
D'æ léttvint kaupe si a kaupekake, i sta'en for å steikje sjav'e.
|
|
kaupemat'e
|
|
|
mat som er kjøpt i butikk
|
Mi have barre kaupemat'e heimi, mi dríve alli som bǿnda lenge'.
|
|
kaupestump'e
|
|
|
brød som er kjøpt på butikk Sjå også kaupe og stump'e.
|
Det smaka kalleg godt mæ kaupestump'e førr'e, då eg va' líten.
|
|
kaupeverk
|
|
|
kjøpetøy (td bomullstøy til å saume klær av)
|
Kaupeverkji æ som jamnast'e av bomudd.
|
|
kaupmann'e
|
|
|
1. kjøpar 2. kjøpmann
|
1. Hèv' du fengje kaupmann'e ti' hestæ dí? 2. Kò mange kaupmenna æ 'er i Valle kommúni?
|
|
kause
|
|
|
kjæle og kose med katten Sjå også kausi.
|
'U sat å kausa så snilt mæ kattæ i fangjæ.
|
|
kausi
|
|
|
1. hankatt Sjå også kause. 2. storkar, kakse
|
1. "Gunnúv kausi" ha' da som kjælenamn på kattæ. 2. Det va' ti' pass 'ó "Kausi"!
|
|
kave
|
|
|
1. kave, streve Sjå også i søkk å kav. 2. dukke under (i vatn) Sjå også i kav.
|
1. 'U kava fælt for å bitale gjellin. 2. Der va' så djúpt at eg kava.
|
|
kavendi
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
'U song så kavendi vént. Dèt va' a kavendi gód blautkake.
|
|
kâvére
|
|
|
gå god for, kausjonere
|
Ha' 'kji Åni kâvéra fyr' 'an, så ha' 'an mått frå garæ.
|
|
kavlunji
|
|
|
liten ukløyvd vedbrand
|
Kavlunga kunn' vèr' greie å elle mæ fysst an bakar brau.
|
|
kavtròta
|
|
|
svært trøytt, vert ikkje gradbøygt Sjå også blindtròta (V), tròta og tròte.
|
Eg hèv' saga vé'e i heile dag, så nò æ eg kavtròta.
|
|
ketsjupp
|
|
|
ketchup
|
Vi' du flí mi ketsjuppi?
|
|
kiddi-kiddi / kitte-kitte
|
|
|
"kalle på geit"
|
Fysst mi kadda "kiddi-kiddi", kóme gjeitan røkkjandi.
|
|
kiss, kiss, kiss!
|
|
|
"kalle på kalv"
|
"Kiss, kiss, kiss!", nò mòge di kåme så sku di få sutr!
|
|
kissa!
|
|
|
lokkerop på ku
|
Kissa, kissa, kåme no då!
|
|
kissi
|
|
|
kalv Sjå også kåv'e.
|
Du lýt brynne kissâ mæ' mjåkkjí æ vorm. Den lisli kissen hèv' dotte néd i a hòle.
|
|
kjadr
|
|
|
mas, prat Sjå også kjadre.
|
D'æ va' barre nåkå kjadr mæ 'enni Anlaug.
|
|
kjadre
|
|
|
mase, prate for mykje, tale einsformig og utan opphald Sjå også kjadr.
|
Ko æ det du kjadrar etti, nò ljóte mi kåme i gong!
|
|
kjafs
|
|
|
flokete, ustelt (om td hår)
|
Håri 'ass Nils va' i eitt kjafs.
|
|
kjafse
|
|
|
1. sakse, slå, skjere eller hogge på ein uvyrden og barnsleg måte som tek lang tid 2. ete på ein ufin måte (om menneske og dyr)
|
1. Dei tvei brǿan kjafsa å slóge, ljæne vår' helst'e skjemde. 2. Haddvår kjafsa å åt, 'an va' så solten.
|
|
kjafselèg'e
(V)
|
|
|
1. liten og veik person med lite kraft og makt 2. ustelt, oppfiltra Sjå også tafselèg'e.
|
1. Gýró æ kjafselèg, å fær líti gjårt. 2. Ruggâ æ så kjafselèg nò, eg lýt snart být' 'æ út.
|
|
kjafsen
|
|
|
oppsaksa, opphakka, tilsaksa, tilhakka
|
Stríetapéti æ så kjafsi nò, si' pusi hèv' kvesst klǿne sí dèr i mange år.
|
|
kjakepúst'e
|
|
|
kinnskjegg
|
Tikje du det æ svært mæ så stóre kjakepústa? Eg ha' tótt du ha' sillt raka av di kjakepústan.
|
|
kjakji
|
|
|
1. kinn 2. underdelen av hovudet på eit slakt
|
1. Bóa ha' ískalde kjaka då 'an kåm inn'tt'e. 2. Ette reisdýrjaktinn lýt an livére inn kjakan av dýró.
|
|
kjakk
|
|
|
"mykje tal med lite innhald"
|
Det æ tungt å høyre på kjakkji 'enni Gònil a heilt kveld.
|
|
kjakke
|
|
|
mase, småkjekle, kritisere, stendig klage på ein annan person Sjå også kjakkjen.
|
Sòme moiri æ fæle ti' å kjakke på ungan. 'U gjåre 'kji kå kjakka på mannen sin allstǿtt.
|
|
kjakkjen
|
|
|
person som er masete / fæl til å klage Sjå også kjakke.
|
Èlí va' så kjakkjí at eg líkar inkji å vère i hóp mæ æ. 'An æ så kjakkjen å úlílèg'e.
|
|
kjamsle
|
|
|
1. ete så høglydt at det kan verte irriterande 2. tyggje noko som er seigt
|
1. Bóa kjamsla å åt så eg skjemdest fyr' 'ó. 2. Eg kjamsla lengji på den seige elgesteikjí.
|
|
kjangle
|
|
|
småkrangle, gnåle om noko ofte
|
Turíd va' fæl ti' å kjangle.
|
|
kjarr
|
|
|
1. lite område med mykje molter 2. småbuskar (td "víérkjarr", "dvergbjørkkjarr")
|
1. 'Er va' mykji molteblóm'e i desse kjarræ. 2. I kjorr mæ víér'e finn'e an tídt véne moltu.
|
|
kjatr
|
|
|
skravl, mas
|
Det va' i eit kjatr mæ ungó då da sluppe út.
|
|
kjatre
|
|
|
1. "barnespråk" (utydeleg tale hjå små born) 2. skravle Somme seier "kjadre" Sjå også kjatren.
|
1. Den lisli gúten kjatra å tala, men moirí ass svòra 'ó alli. 2. Dei tvæ systan kjatra så fælt at eg kunna alli vère der.
|
|
kjatren
|
|
|
prate utan stans, mase
|
Små unga æ tídt kjatrne; da lære sikkå ti' tale.
|
|
kjav
|
|
|
1. "forsamlingssurr"; bruka berre i eintal 2. plagsamt og irriterande preik Sjå også tjave.
|
1. Det va' i eitt kjav inni mǿtesalæ, så an kunna 'kji nautt tale mæ dei néraste. 2. Det va' slig a kjav mæ dei ungó at eg måtte útom.
|
|
kjave
|
|
|
tale mykje slik at det vert irriterande; helst bruka om born
|
Ungan kjava så fælt at dei vaksne finge alli rǿe.
|
|
kjaven
|
|
|
om person som talar så mykje slik at det vert irriterande (helst bruka om born) Sjå også kjave.
|
Bóa æ så kjaven at dei hí bonní vare oppleide.
|
|
kjeddari
|
|
|
kjellar Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddarlæm'e og kjeddartropp.
|
Det æ úhǿgt å inkji have kjeddari i húsó.
|
|
kjeddarlæm'e
|
|
|
kjellarlem i golvet eller på utsida av huset Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddari og kjeddartropp.
|
Det æ 'kji úfarleg å have kjeddarlæmen oppi.
|
|
kjeddarsmòk
|
|
|
usmak i mat (etter å ha stått lenge i ein innestengd kjellar)
|
Maten hèv' slig a kjeddarsmòk at 'an snautt æ ètandi.
|
|
kjeddartropp
|
|
|
kjellartrapp Sjå også eplekjeddari, bakstrekjeddari, kjeddari og kjeddarlæm'e.
|
'An snåva å datt néd kjeddartroppí.
|
|
kjedding
|
|
|
kjerring (eldre form)
|
Haddvår hèv' havt tvæ kjeddinga.
|
|
kjeddingekjept'e
|
|
|
torskemunn
|
Kjeddingekjeptan have an blóm'e som kan líkne på an kjept'e.
|
|
kjeddingerís
|
|
|
dvergbjørk
|
Kjeddingerísi veks'e i hågheiinn.
|
|
kjeddingetenna
|
|
|
marimjelle
|
An sér jamt kjeddingetenna på heiinn.
|
|
kjéepíne
|
|
|
stad der kjea vart sette om våren når dei vart skilde frå geitane (oftast på ei øy)
|
Have di kjéí út'å kjéepínunn?
|
|
kjeik'e
|
|
|
1. person som er noko meir enn rak i ryggen 2. person som vil vise seg / er stolt Sjå også svær'e.
|
1. 'An va' sjúk'e a vike, men nò gjeng'e 'an líke kjeik'e. Ein som æ kjeik'e, sér sjellnare né' i grúsi 'ell ein som æ kruppen. 2. 'An gjekk der så kjeik'e. 'An kåm att'e líke kjeik'e.
|
|
kjeikje si
|
|
|
få svei i ryggjen; bruka om dyr og folk (om dyr: ein gjer seg dermed klar til paring)
|
Kjýrí kjeikte si då stúten kåm. Å kjeikje si varte reikna for toskji, for då sýnte an at an va' svær'e.
|
|
kjeikjekast
|
|
|
eit ofte vellukka "kast" i ryggtak
|
D'æ itt da prǿvast da gjère kjeikjekasti.
|
|
kjeiknasa
|
|
|
oppstopparnase, vert ikkje gradbøygt
|
Den gúten va' kjeiknasa.
|
|
kjeile
|
|
|
stikke ut eller fram
|
Fysst hòka kjeilar út, då æ an spahòka.
|
|
kjeime
|
|
|
slå ut med armen / armane Sjå også veivle og feipte.
|
Sòme kjeime så mæ armó fysst da gange ette vègjæ.
|
|
kjeime å slå
|
|
|
veifte med armane for å verje seg
|
'An kjeima å sló for å vanne seg for vafsó.
|
|
kjeimeslå
|
|
|
svingslag
|
Der va' an drykkjebassi som kjeimesló så fælt, men 'an trefte alli nòken.
|
|
kjeimespenne
|
|
|
sparke horisontalt
|
Tårål kjeimespente for å sýne ko svím'e 'an va'.
|
|
kjeive
|
|
|
venstre hand Sjå også kjeivhendt'e og kjeivedurr'e.
|
Tór brúka líke godt kjeivâ som vénehond.
|
|
kjeivedurr'e
|
|
|
1. slag med venstre hand 2. keivhendt; negativt uttrykk, bruka om venstrehendte personar Sjå også kjeive.
|
1. Eg fekk an dugelèg'e kjeivedurr'e. 2. Pass deg din kjeivedurr'e!
|
|
kjélingji
|
|
|
små husdyr (td sau)
|
Mi have fengje heim'tt'e av heiinn kverr kjélingjen.
|
|
kjelke avgari
|
|
|
skunde seg av garde
|
Nò kjelka faisysti avgari. Da kjelka avgari mæ drykkjebassâ.
|
|
kjelle
|
|
image
|
1. vasskjelde 2. farkvore kvinnfolk Sjå også oppkóme.
|
1. I a gó' kjelle æ vatni kaldt om det så æ an heit'e sommårsdag'e. 2. Tóne va' a fæl kjelle.
|
|
kjembe
|
|
|
mengde med turt høy, raka og klemt saman med riva slik at det vert fast og kan berast Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, krakji, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, og høyskóg.
|
Det va' vanleg mæ 4-5 kjembu i a býr.
|
|
kjembe
|
|
|
1. å lage ei kjembe 2. lyfte framføtene høgt i ei "kjembe-rørsle" når ein spring (om hest) 3. kjemme håret
|
1. Da kjembde høytti mæ rívunn, for at høytti sille liggje tétt å fast i høybýrinn. 2. Haddvår kjýtte ko godt hesten min kjembdi mæ framfótó. 3. Det va' inkji allstǿtt líke gama å kjembe ungan itt da våre flókutte.
|
|
kjembe seg
|
|
|
kjemme håret sitt
|
Nò æ eg så flókutt at nò lýt eg kjembe meg.
|
|
kjemberó
|
|
|
lag eller omgang med høy på høystakken (lagt i kjember) Sjå også kjembe og ró.
|
Midjom kjemberóó lýt an leggje kraka så inkji høytti skrí'e út i frå sneisinn.
|
|
kjemberòk
|
|
|
høy som ligg att på marka etter ei kjembe Sjå også ròk.
|
Breislejentâ tók mæ si kjemberòkjí mæ da sette stakkjen.
|
|
kjème si
|
|
|
1. springe i kjæti (td lam og små born) 2. danse eller gjere fakter med store rørsler
|
1. Fysst lombí kåme út fysste gongjí om våri, då kjème da sikkå. 2. Det må vèr' lòv å kjème si itt an æ ung'e!
|
|
kjempestykkji
|
|
|
stort karsstykke
|
"Slagsmål å kjempestykkji drivest da mæ", sa Gunnår.
|
|
kjenne
|
|
|
1. kjenne at fisk bit på kroken 2. kjenne
|
1. Eg fiska heile kveldi, men kjende alli. 2. Eg kjend' 'æ alli, men hú tóttest kjenne mèg.
|
|
kjenne 'å si
|
|
|
kjenne på seg
|
'U kjende 'å si at det va' nåkå gali.
|
|
kjennespak'e
|
|
|
flink til å kjenne att folk
|
Det æ 'kji adde som æ så kjennespak'e. Det æ iv'alt så kjennespòk hú æ.
|
|
kjennsklèg'e
(V)
|
|
|
lett attkjenneleg Sjå også adjektivet kjennskleg og adverbet kjennskleg.
|
Eg hèv' 'kji sétt 'an på trædev år, men 'an va' kjennsklèg'e, endå så gåmål'e 'an hèv' vorti.
|
|
kjennsklèg'e
(H)
|
|
|
lett å kjenne att Sjå også kjennsklèg'e (V) og adverbet kjennskleg.
|
Den songji va' kjennsklèg, eg hèv' høyrt 'æ mange vendu fyrr'e.
|
|
kjennsklegt
|
|
|
særmerkt (lett å kjenne sidan det minner om noko) Sjå også kjennsklèg'e (V) og adjektivet kjennskleg (H).
|
Det va' kjennsklegt å høyre sauebjøddu.
|
|
kjens
|
|
|
kjensfolk Somme seier "kjensfókk".
|
Såge di nåken kjens då di våre ti' messe førri sundagjen
|
|
kjeppsta'e
|
|
|
bruka om hest som er tung og vanskeleg å tøyme Sjå også kjeppstrí'e.
|
Det va' vóndt å tøyme itt hesten va' kjeppsta'e.
|
|
kjeppstrí'e
|
|
|
bruka om "stri" hest som dreg deg av garde sjølv om du prøvar å stanse hesten med taumane Somme seier "kjeppsterk'e" Sjå også kjeppsta'e.
|
Borkjen va' kjeppstrí'e å tung'e å tøyme.
|
|
kjept'e
|
|
|
1. kjeft 2. overførd tyding av forklåring 1 (td om sau) 3. flåkjefta person
|
1. Då 'an kåm att'e frå tannlækjæ, ha' 'an alli att'e a tonn i kjeptæ. 2. Augund såg alli an kjept'e då 'an va' av å leita ette sauó. Nò hav' mi fengje heim'tt'e kverr kjepten! 3. Den kjepten vi' eg inkji hav' mei' mæ å gjère!
|
|
kjepte
|
|
|
kjefte
|
Tóne va' så fæl ti' kjepte på ungan.
|
|
kjepteleg
(H)
|
|
|
ugrei språkbruk
|
Tar du allstǿtt vère sossa kjepteleg, Margjitt?
|
|
kjèr
|
|
|
stort lagga trekjerald med øyro og lok, bruka til å lagre korn og mjøl og øl i, stod som regel i "buret"
|
Mýsan ha' naga hòl i mjø̀lkjèri.
|
|
kjére seg
|
|
|
uttrykkje glede for noko (vere godt nøgd med eit resultat eller ein situasjon og syne dette med ord og fakter) Sjå også kjèrelèg'e (V) og kjéreleg (H).
|
'U kjéra seg som a líti bån. 'An kjéra seg då 'an fortålde 'an ha' vunne i tipping.
|
|
kjéreleg
(H)
|
|
|
koseleg, blid, smilande Sjå også kjérelèg'e (V) og kjère si.
|
Det æ gama å vère i hóp mæ kjéreleg fókk.
|
|
kjérelèg'e
(V)
|
|
|
koseleg, blid, smilande Sjå også kjéreleg (H) og kjère si.
|
Lisle-Knút æ allstǿtt så kjérelèg'e.
|
|
kjèring
|
|
|
kjerring
|
Eg tikje gama å sitje mæ kjèringó å rǿe mæ da, mæ da bake brau. Ei slags kjèring æ a snikkarkjèring, hú stǿr oppunde fjø̀lí mæ eg hǿvlar.
|
|
kjèringtonn
|
|
|
marimjelle
|
Kjèringtonní kan líkne på tennan ti' a eldri menneskjinn.
|
|
kjerkje
|
|
|
1. sauesjukdom (sauen synest å vere heilt stiv i halsen og legg hovudet mot jorda og dauar) 2. hestesjukdom (sterk hoste) 3. uvel og svimmel (om menneske)
|
1. Lislesau daua av kjerkjunn i gjår. Fysst sauin hav' kjerkjâ, svíve da rundt sjave seg. 2. Brúnen hóstar så fælt, trú 'an hèv' fengje kjerkjâ? 3. Bóa fekk kjerkjâ i gjårførridagjen.
|
|
kjerrehaus'e
|
|
|
navet i eit kjerrehjul
|
An lýt smørje kjerrehausan mæ feitt stundom.
|
|
kjerresmørje
|
|
|
feittsmørje
|
An laut have kjerresmørje i lageró i hjúló så da inkji skrike så fælt.
|
|
kjerresnæle
|
|
|
eike på kjerrehjul
|
Kjerresnælun slengje helst'e nòkå lause på desse kjerrehjúló.
|
|
kjèrslòk
|
|
|
flatt lokk på kjèr
|
Mi la' kjèrslòk på brausleivan som våre nýsteikte.
|
|
kjerterak
|
|
|
veik i talgljos
|
Kjerterakji va' nóg av bomullstrå'e.
|
|
kjerv'e
|
|
|
1. same tyding som lauvkjerv'e 2. liten gut
|
1. Kjervin vare bundne mæ vidju. 2. Torgrím va' barre an líten kjerv'e då 'an lære seg å skjeise.
|
|
kjesle
(H)
|
|
|
få kattungar (om katt) Sjå også yngje.
|
Sòme sa visst "kjesle" i stâ'en for å "yngje", fyrr' i tí'inn.
|
|
kjeslingji
|
|
|
kattunge
|
Kjettâ yngde, å fekk fem kjeslinga.
|
|
kjesse
|
|
|
lita byrd (helst bruka om høy)
|
Denna lisle býrí dí kan an helst'e kadde a kjesse.
|
|
'kji ko barre / 'kji kå barre
|
|
|
ikkje anna enn berre...
|
D'æ 'kji kå barre a ivefær.
|
|
'kji kå kjepten å bakfǿtan
|
|
|
fæl i kjeften
|
Tóre æ 'kji kå kjepten å bakfǿtan.
|
|
'kji mæ måti / alli mæ måti
|
|
|
for mykje, meir enn passeleg mykje Sjå også mæ måti.
|
Det va' 'kji mæ måti det ringde i nótt.
|
|
kjiggje
|
|
|
når geit / rådyr får kje
|
Gjeití kjiggjar úti.
|
|
kjiggjenapp'e
|
|
|
knapp til å ha td i klokkekjedet
|
Det va' an vén'e kjiggjenapp'e du ha' i kjiggjæ!
|
|
kjiggji
|
|
|
kjede, lekkje
|
An lýt have a vént kjiggji ti' a mæt klokke.
|
|
kjiggjing
|
|
|
kje-fødsel (geiter, rådyr)
|
Dei som have gjeita, plage helst'e have kjiggjing i januar.
|
|
kjíke
(V)
|
|
|
1. sjå i kikkert Somme seier "kjikre". 2. kike, sjå
|
1. Då eg kjíka, såg eg der va' an stóre reissdýrhóp'e som låg å kvílti. 2. Knút kjíka på den nýe túptí som varte graví út.
|
|
kjíker
|
|
image
|
kikkert (vanleg kikkert og kikkert bruka til nivellering)
|
Eg hèv' allstǿtt mæ mi kjíker fysst eg ska' på reissdýrjakt ell' leitar ette saui.
|
|
kjíkjehósti
|
|
|
kikhoste
|
Itt bonní ha' kjíkjehósti, så hósta da sikkå i kjíkji.
|
|
kjíkre
(H)
|
|
|
kikre (sjå i kikkert)
|
Sòme æ så nýsgjèruge at da plag' tídt kjíkre né'å vègjen.
|
|
kjila bukk, kjila blakk, kjila líti nèvetakk
|
|
|
regle som vart bruka når ein kalla på kjea
|
"Kjila bukk, kjila blakk, kjila líti nèvetakk", sa Margjitt itt 'u kadda på kjéí.
|
|
kjile
|
|
|
symje fort avgarde; om fisk
|
Såg du den fiskjen som kjila hítunde landstéi.
|
|
kjilelèg'e
(V)
|
|
|
straumlineforma (td fisk, fly og bil med liten luftmotstand)
|
Ópel Calíbra va' kansi den kjilelègasti bílen rundt nittenhundråníttí.
|
|
kjíletenne
|
|
|
sugegrøft med naturstein lagd som eit møne
|
An lýt hav' fast'e botn'e i veitunn itt an kjíletenner.
|
|
kjíletennt'e
|
|
|
bruka om dreneringsgrøft (sugegrøft) med naturstein lagd som eit møne
|
I kjíletennte veitu sette an steinan opp som a mǿni.
|
|
kjíli
|
|
|
kile
|
Da brúka kjíla itt da kløyvde stokka fysst da timra.
|
|
kjinge
|
|
|
1. slå inn ein krampe (u-forma jernkrok) 2. spengje td ein omn Sjå også kjingji.
|
1. I fjósæ åkkå hav' da kjinga ihóp tvei timrestokka. 2. An omn'e som ha' fengje an sprekk'e kunna da kjinge ihóp'tt'e.
|
|
kjingji
|
|
|
1. smidd krampe 2. bøylane i ei revesaks 3. hake av metall eller tre (som bind saman) Sjå også kjinge og spong.
|
1. Det stend'e nåkå kjinga i låvâ, dei hèv' eg smía sjav'e. 2. Rèven fekk kjingan rundt halsen då 'an beit i åtâ. 3. An kan brúke an kjingji ti' å halde innat annanné lytin i an sprekt'e omn'e.
|
|
kjinke
|
|
|
trestykke mellom raptan oppå stavlægjâ
|
Fysst an inkji brúkar nåmtróe, kan an brúke kjinku.
|
|
kjinkse
|
|
|
kaste med hovudet (om folk og hest)
|
Tòróv kjinksa då 'an vann ryggjetakji. Anlaug kjinksa fælt då 'u fekk att'e den filne reikneprǿvâ.
|
|
kjinksen
|
|
|
kastande med hovudet (om folk og hest)
|
Borkjen va' kjinksen då 'an kåm inn i stadden å venta på høy, ette an har'e arbei'sdag'e.
|
|
kjinn
|
|
|
1. planke innfeldt i lafta bygning ved dører og vindauger (dyrekjinn) 2. øksa skråkant i laftet i ein lafta bygning (kjinnslétte)
|
1. Kjinní halde stokkó i dynna å glòs i agji. 2. Sòme tikje d'æ vént mæ stóre kjinn i nòvó.
|
|
kjinnebiti
|
|
|
biti med nykinna smør
|
Kjinnebiten æ hardt brau å nýkjinna smø̀r.
|
|
kjinnefessi
|
|
|
regle eller ordlyd som skulle få rjomen til å verte til smør når ein kinna
|
Hèv' dú høyrt nåken av dessa kjinnefessó da ha' førr' i tí'inn?
|
|
kjinnegjøys'e
|
|
|
gøys som kjem når ein tømer saupet ut av stampekinna etter at ein har samla opp smøret Sjå også gjøys'e.
|
'U fekk kjinnegjøysen i andliti då 'u tǿmde út saupi.
|
|
kjinnekadd'e
|
|
|
kall i smørkinna (sveivekjinnâ)
|
Kjinnekadden va' av tré, å ha' fíre vengji.
|
|
kjinnekling'e
|
|
|
kling av flatbraud
|
Mi kósa åkkå mæ kjinnekling'e då mi våre âv å såge ti' rjúpesnòró.
|
|
kjinnekrossblóm'e
|
|
|
tepperot
|
Blómen på kjinnekrossblómæ æ plent på same skap som krossen på kjinnestavæ.
|
|
kjinnekross'e
|
|
|
kross i skiva nedst i kjinnestaven
|
Kjinnekrossen sér út som an krossblóm'e.
|
|
kjinneljó'e
|
|
|
lyden ein får når ein kinnar i ei stavkjinne
|
Det va' viktigt å få rétte kjinneljóen i stavkjinnun fysst da kjinna.
|
|
kjinnestav'e
|
|
|
staven og krossen til stavkinna Sjå også stavkjinne, stampekjinne og sveivekjinne.
|
Den kjinnestaven hèv' èg brúka mang a gong.
|
|
kjinning
|
|
image
|
del av lafteknuten
|
An lýt vèr' nøyen at kjinningan æ flate, så loptí vare tétte.
|
|
kjinnplagg
|
|
image
|
lite og utsauma tæpi eller plagg (smøyg eller krossting) som vert sveipt over herdane på reivbonn mest som eit sjal (går bakom nakken og litt over kinna ved øvste kanten)
|
Moírí sveipte kjinnplaggji kring hæran å hòvúi 'å dei lisle bånæ.
|
|
kjinnslétte
|
|
|
lage kjinninga på båe sider av eit laftehogg når ein laftar eit hus
|
An kjinnsléttar stokkan så da sku' vare tétte å góe i nòvó.
|
|
kjippe ihóp
|
|
|
kippe saman, samle ihop Sjå også kjippi og ljåkjippi.
|
Eg kjippar ihóp ljæne så da inkji sku nike né'å'nanné å vare skjemde.
|
|
kjippe å gange
|
|
|
gå med stutte og raske steg
|
Det va' kalleg di Òlâv kjippa å gjekk då da rópa på 'an.
|
|
kjippi
|
|
image
|
knippe Sjå også ljåkjippi og kjippe ihóp.
|
Vaktmeistaren hèv' jamt stóre kjippi mæ lykla. Eg hève mæ mi a kjippi mæ ljæ fysst eg ska' út'å teigjen.
|
|
kjíse
|
|
|
myse
|
Koss æ detta du sit'e å kjíser, sér du filli?
|
|
kjisle
|
|
|
kile Sjå også kjislen ogkjislug'e .
|
Inkji kjisl meg, eg æ så kjislen!
|
|
kjislen
|
|
|
kilen Sjå også kjislug'e og kjisle.
|
Inkji kjisl meg, eg æ så kjislen!
|
|
kjislug'e
|
|
|
kilen Sjå også kjislen og kjisle.
|
Gró va' så kjislug unde fótó.
|
|
kjissút!
|
|
|
1. noko ein seier når nokon nys 2. noko ein seier når ein jagar katten ut
|
1. Pål naus så fælt at Rannei sa "kjissút" mange vendu den dagjen. 2. Kjissút, Pusi, nò hèv' du drite 'nunde padæ att'e!
|
|
kjiste
|
|
image
|
1. kiste, laga av tre Sjå også kjistili og leddikk'e 2. likkiste 3. firkanta sylvdel på sylvbelte
|
1. Kjistâ va' så vént rósemåla. 2. Førr' i tí'inn gjåre da kjistun heimi. 3. Den eine kjistâ i sylvbeltæ 'enni Sigríd va' øyelagd.
|
|
kjistebelti
|
|
|
brurebelte med "kister" av sylv; med forgylling
|
Jórånd tótte gama sýne fram di véne kjistebelti sitt.
|
|
kjistehekti
|
|
|
bruka til skospenne og gjúrehekti (av nysylv eller messing; for mann)
|
Eg hèv så véne nåkå kjistehekti på búna'skó mí.
|
|
kjistelås'e
|
|
|
sylvhekte med botn; for menn og kvinner (i lúsetrøye og svårtestakkslínun)
|
Førr'e brúka kvendí kjistelås'e i svårtestakkslínunn.
|
|
kjistestól'e
|
|
|
stol med eit rom under setet
|
Da brúka tídt kjistestólen itt da spunne.
|
|
kjistetenne
|
|
|
sugegrøft med naturstein som er lagd med ei rad stein på kvar side og steinar som kviler på toppen av desse (småstein over desse "toppsteinane" og torv med graset vendt nedover, heilt på toppen)
|
Itt an ska' kjistetenne a veite, lýt an have lagelège steina.
|
|
kjistili
|
|
|
1. lita kiste 2. pennalhus (H) Sjå også kjiste og leddikk'e
|
1. 'U gjøymde breví i kjistilæ. 2. I kjistilæ hèv' eg fjuskelepp'e.
|
|
kjittandi
|
|
|
fort; bruka om personar, helst born, som er raske til beins
|
'U sprang så kjittandi at fǿtan gjinge som trommestikku.
|
|
kjól'e
|
|
|
1. frakk for menn 2. kjol
|
1. Tårål fekk si ný'e kjól'e ti' konformasjónæ. 2. Mamme sauma mi an ný'e kjól'e ti' jóle.
|
|
kjólekar'e
|
|
|
vaksen mann med frakk
|
Såg an an kjólekar'e på vègjæ, va' det trúleg an fræmind'e.
|
|
kjóse
|
|
|
velje
|
"Eg vi' kjóse mi den vénaste møyí i verdinn", æ der hoggje inn i steinen i Stórheddér i Bykle.
|
|
kjót
|
|
|
bakarste delen av ljåen Somme seier "ljåkjót". Sjå også ljår'e og odd'e.
|
"Legg kjóti né'å, itt du ska' slå mæ stuttorv", sa Gófa.
|
|
kjótkruppen
|
|
|
bruka om ljå som er bøygd inn mot kjótet
|
Ljæne mòge inkji vère for kjótkruppne.
|
|
kjufs
|
|
|
bit, jafs
|
Rèven ha' vòre å tèkje nåkå kjufs av åtunn eg ha' lagt út.
|
|
kjúke
|
|
|
hard sopp på lauvtre Sjå også njóskekjúke.
|
Kjúkun kunn' vèr' snódige å sjå på.
|
|
kjúkeball'e
|
|
|
leikeball laga av kjúke
|
Det æ mei' sprett'e i an kjúkeball'e 'ell i an tréball'e.
|
|
kjukle
|
|
|
klynke, ynke seg, gråte lågt og smått
|
Det va' syndlegt, 'u kjukla å grein så.
|
|
kjukle å læ
|
|
|
uttrykket tyder at ein ikkje vil syne at ein ler
|
Dei tvei ungan såte i a kró å kjukla å lóge.
|
|
kjuklingji
|
|
|
kylling
|
Å ète kjuklingji ska' vère så helsigt.
|
|
kjúne
|
|
|
badstoge
|
Det gåmålnorske órdi for basstòge va' kjúne. Nò bèr'e eg konni hít i kjúnâ så eg fær turke det.
|
|
kjúre
|
|
|
bry seg
|
Eg kjúrar alli om du gjère dèt. Kjúrar du om eg sveisar att'e dèt hòli?
|
|
kjúrelaus'e
|
|
|
omsynslaus, vørdlaus; vert ikkje gradbøygt Somme seier "gjúrelaus'e".
|
'An va' så kjúrelaus'e ti' danse å riste seg (Gamalt or Setesdal)
|
|
kjúskne
|
|
|
høy og klede som turkar
|
Høytti hèv' kjúskna nòkå, så då vare det vel tjurt ti' kveldæ.
|
|
kjúsne
|
|
|
misse råsken, turke noko (om høy)
|
Mi líka at høytti ha' kjúsna itt mi sille hesje det.
|
|
kjydde
|
|
|
plukke alt av frukt eller bær ned frå busk eller tre i hagen
|
No ljóte mi kjydde aplan; det hève alt vòre frostnétte. Eg hèv' kjylt tvau ripsebèrtré.
|
|
kjyddelauve
|
|
|
lauve småbuskar og smågreiner
|
Eg kjyddelauva holtí fram'ttemæ bekkjæ.
|
|
kjýhóp'e
|
|
|
kuflokk
|
Heile kjýhópen kåm inn'tt'å støylen, da våre så plaga av flygjæ.
|
|
kjykken
|
|
|
kjøkken
|
Eg hèv' lagt nýtt tili i kjykkenæ.
|
|
kjýklavi
|
|
image
|
halsklave til kubjølle
|
Kjýklavan våre jamt pynta mæ véne mynstri.
|
|
kjykse
|
|
|
samanfiltra tråd eller leidning (td taugverk, fisketaum, fiskegarn, hyssing, skøyteleidning)
|
Denne kjyksâ mæ snǿri fær eg alli rétte. Ungan låge i ei kjykse, da dutte i ein haug'e.
|
|
kjýl'e
|
|
|
kul, klamp (gjerne der det er mykje brusk)
|
Fókk å dýr kunne få an kjýl'e ette a slag ell' a spann.
|
|
kjýle
|
|
|
vende oppover
|
Sku' mi sage âv den stóre avbrotne greiní som kjýler ti' veirs?
|
|
kjyl'e
|
|
|
kulde, kuldeperiode
|
I vèt'e hèv' det inkji naua mæ kjylæ.
|
|
kjýle ti'
|
|
|
slå hardt
|
Augund kjýlte ti' 'ó Svein då 'an varte skulda for å vère úsætandi.
|
|
kjýlen
|
|
|
stort spenn (i ski og meiar)
|
Heimelaga skjí som æ kjýlne vi' létt grave seg néd i snjóren.
|
|
kjylen spring'e
|
|
|
når det vert slutt på ein kuldeperiode Somme seier "kjylen æ sprengd'e". Sjå også kjyl'e og springe.
|
Mæ same eg kåm út i dag tídleg kjende eg at kjylen ha sprungji. Kjylen kjæm'e ti' springe.
|
|
kjýli
|
|
|
klump, svulst
|
Vetrongjen hèv' så stórt a kjýli att'å halsæ.
|
|
kjylje
|
|
|
1. brenne kol 2. fyre kraftig i omnen
|
1. Sméen ha' øydt opp kòli, så 'an laut ti' å kjylje att'e. 2. "Nò må du 'kji kjylje å elle så mi ljóte rýme", sa Taddâk.
|
|
kjýlje å elle
|
|
|
fyre kraftig i omnen
|
Du må 'kji kjylje å elle så mi ljóte rýme!
|
|
kjyltre
|
|
|
"forklefang", "kjolefang", "stakkefang"
|
Fysst mi munkast mæ mi våre små, ha' mi steinan oppi kjyltrunn. Eg hèv' så snilt a bån oppi kjyltrunn.
|
|
kjyml
|
|
|
lite "emne" ute i naturen som ein kan bruke til eitt eller anna; bruka berre i eintal
|
Ko kunne mi få ti' av desse kjymlæ?
|
|
kjympe seg
|
|
|
1. vere vrang, ikkje ville lyde 2. utfordre til slagsmål Sjå også kjympen.
|
1. 'An kjympa seg, å neikta å gjère som eg sa. Kåvan kjympa sikkå då mi sille ti' støyls. 2. Åni kjympa seg, men det varte inkji slagsmål.
|
|
kjympen
|
|
|
kjempar imot, vil ikkje lyde, ugrei, person som vil krangle og slåast. Sjå også kjympe seg.
|
'An va så fudd'e å kjympen at mi laut vère tvei for å få 'an út.
|
|
kjýmukke
|
|
|
kukake
|
Det låg a kjýmukke innmæ heddâ.
|
|
kjyng'e
|
|
|
nysnø; mykje på ein gong
|
Det kåm an kjyng'e i nótt. Drív'e det det sommårmål, ska' det kåme sjau kjyngji fyre våri.
|
|
kjyngje néd
|
|
|
snø tett
|
Det kjyngja néd sò fælt om nóttí at mi laut ti' skjǿre mæ same mi rise opp.
|
|
kjynnehús
|
|
|
frøhus i eple
|
Kjynnehúsí åte mi helst'e inkji.
|
|
kjynnemesskjyng'e
|
|
|
fastelavnsrida (Kyndelsmesse er 2. februar)
|
An tar' alli tvile; kjynnemesskjyngjen kjæm'e kverrt år!
|
|
Kjynnemessrí
|
|
|
ei tid kring Kyndelsmesse (2. februar) då det ofte var uver
|
"Kjynnemessríin kunna vère harde", sa Hakji.
|
|
kjýnæpe
|
|
|
fornepe (turnips)
|
Kjýnæpun vakse fórt å gjève stór avling. Da gåve mykji kjýnæpu for búskapen førr' i tí'inn.
|
|
kjýr
|
|
|
ku
|
Kjýrí va' brondutt. Da have sérs véne kjý i Heimigâ'. Karan kóme leiandi mæ kjýrinn 'enni Gró, den einaste 'u ha'.
|
|
kjyrkjegjengd'e
|
|
|
ha fine nok klede til å gå til kyrkje
|
Eg hèv' 'kji aila klæi, så det æ såvídt eg æ kjyrkjegjengd'e.
|
|
kjýrkåv'e
|
|
|
kukalv Sjå også kjýr, kåv'e og stútkåv'e.
|
Det va' godt at Vénerós fekk an kjýrkåv'e denne gongjí, den vi' mi leggje 'å.
|
|
kjýrlag
|
|
|
gammalt mål på ei viss jordvidd eller eit visst jordverde
|
"Ko stórt va' a kjýrlag?", spúre Åsmund.
|
|
kjýsleikje
|
|
|
vikar i hårgarden over tinningane (mest berre bruka i fleirtal)
|
'An hève så stóre kjýsleikju; 'an fère ti' å snøyast frammati.
|
|
kjyss!
|
|
|
hysjing til katten når ein ville ha han vekk
|
Sòme sa barre "kjyss" ti' kjettó, å inkji ti' hannkattó.
|
|
kjyssebèr
|
|
image
|
kirsebær
|
Trastan æ kallège ti' å take kjyssebèrí om hausti.
|
|
kjýte
|
|
|
framheving av seg sjølv med sterke ord
|
Dèr drykkjebassan samlast kunna an høyre mange kjýtu.
|
|
kjýte
|
|
|
1. kyte (invitere til slåsskamp, skryte av seg sjølv) 2. skryte, rose
|
1. Aslak kjeima å kjýtti så fókk vorte mest'e ræde. 2. Da kjýtte av dei góe lefsó.
|
|
kjýte fríkar'e
|
|
|
utfordre nokon (til td slåsting)
|
Haddvår kjýtte fríkar'e på Móæ, nòkå 'an alli ha' sillt gjårt.
|
|
kjývi
(H)
|
|
|
halvstor fisk, omlag 15 - 25 cm lang Sjå også fisklingji, kót, kjývingji, mikkjålskót og skark'e.
|
Eg fekk 'kji ko trjú kjývi i dag, så eg va' inkji fornǿgd'e.
|
|
kjývingji
(V)
|
|
|
halvstor fisk, omlag 15 - 25 cm lang Sjå også fisklingji, kót, kjývi, mikkjålskót og skark'e.
|
Mi finge inkji stóre fiska, barre kjývinga.
|
|
kjývomb
|
|
|
kuvom
|
Eg vi' have denne kjývombí ti' rèveåte.
|
|
kjýværd
|
|
|
verdet av ei ku
|
I gåmó tíd varte verdíen av garó reikna i kjýværd.
|
|
kjæ'i
|
|
|
td erteband av sylv (laga av halvrund sylvtråd, rulla på ein tein, glødd og saga opp. Hekta saman før ein spanar eller strekkjer det opp og loddar). Sjå også snórelekkji.
|
Kjæ'i mitt æ så oksidéra nò at eg lýt blenkje det opp'tt'e.
|
|
kjækta
|
|
|
bortskjemd Sjå også substantivet kjæktepòsi og adverbet oppkjækta.
|
Såvi va' så kjækta av moi sí at det va' plent leitt å sjå på. Kví kjæktar du sossa mæ 'ó Bóa?
|
|
kjækte
|
|
|
skjemme bort (bruka om born)
|
Gúten varte kjækta mæ, så 'an fekk mest'e allstǿtt rå si.
|
|
kjækteleg
(H)
|
|
|
bortskjemd
|
Bjynn æ så kjækteleg a bån.
|
|
kjæktepòsi
|
|
|
Bortskjemd; bruka om born (i eldre tid også om dyr). Vaksne folk har som regel "vakse av seg" kjækteposen. Sjå også adverba kjækta og oppkjækta.
|
Det va' enn kjæktepósi den ungjen, eg æ i alle fall glad'e at 'an inkji æ min.
|
|
kjælfís'e
|
|
|
person som toler lite av kulde og/eller motgang
|
Din kjælfís'e; kví lýt du hav' på di vetti i dag?
|
|
kjæmst 'kji så mykji ât
|
|
|
gjere seg lite gjeldande, vere lite populær
|
Det kjæmst 'kji så mykji ât 'enni Anne, 'u vare nóg gangandi eisemó.
|
|
kjære seg
|
|
|
1. klage over 2. uroe seg
|
1. "Eg kan alli kjære meg at du vi' sossa". 'U kåm å kjære seg for verkjæ. 2. Du tar alli kjære deg om du må gange eisemadd'e hèra.
|
|
kjæse
|
|
|
bruke kjæsi i mjølk for å få ost
|
An måtte 'kji kjæse mjåkkjí for lengji.
|
|
kjæsekopp'e
|
|
|
trekopp til å ha kjæsen i
|
Kjæsen ligg'e 'pi kjæsekoppæ.
|
|
kjæseost'e
|
|
|
ost laga med kjæsi eller osteløype
|
Kjæseost'e æ vanelèg'e kvítost'e av kjýmjåkk.
|
|
kjæsesyr
|
|
|
mjølk som er "útkjæsa" (utskjemd)
|
Kjæsesyr æ våkt å drikke.
|
|
kjæsi
|
|
|
løypemagen / vístrí til slakta spekalv (Dei la inn i "kjæsen" den osten som var i kalvemagen. Vart bruka i ysting i staden for osteløype. Vart oftast bruka omatt heile sommaren).
|
Da brúka kjæsi fysst da yste kvítost'e.
|
|
kjæte si
|
|
|
hoppe og sprette eller leike seg (mest bruka om dyr) Sjå også kjæti, slå si opp kjæti og kåt'e.
|
Lombí plage kjæte sikkå fælt om våró.
|
|
kjætekast
|
|
|
hopp og sprett som er gjort i kjæte og livsglede
|
Lombí gjère mangt a kjætekast om våri, itt da kåme út'å vodden.
|
|
kjætesprang
|
|
|
"hopp og sprang" (td når dyra slepp ut om våren)
|
Kjýne kunna gjère nåkå fæle kjætesprong itt da kóme útó' fjósæ.
|
|
kjæti
|
|
|
hopp og sprett (bruka helst om dyr) Sjå også kjæte si og slå si opp kjæti.
|
Kjýne kunne av å ti' slå si opp kjæti.
|
|
kjæve
|
|
|
kalve (bruka om somme dyr der ein kallar avkomet for kalv; mest bruka om reinsdyr og elg) Sjå også kåme ti'.
|
Reissdýrí kjæve i april/mai.
|
|
kjæving
|
|
|
kalving (reinsdyr)
|
Kjævingjí æ i mai.
|
|
kjǿkji
|
|
|
rart innfall, negativt påfunn
|
No lýt du slutte mæ dessa kjǿkjó dí! Ungan funne på nåkå fæle kjǿkji, da rulla sikkå rundt néd reiní, å ulka út klæí.
|
|
kjǿlne skjí
|
|
|
ski med lite spenn i
|
Eg líkar inkji kjǿlne skjí, så eg lýt setje da i spenn.
|
|
kjøltebeist
|
|
|
beist (td storfe, sau og geit) som haltar
|
Mi ljóte passe godt på desse tvau kjøltebeistí så da inkji meie sikkå fysst da gange i úkviddæ.
|
|
kjǿmd
|
|
|
noko som kjem; bruka berre i eintal Sjå også i kjǿmdinn.
|
Bussen hèv' inkji kåmi, men 'an æ i kjǿmdinn.
|
|
kjǿmt
|
|
|
lett tilgjengeleg, greitt framkomeleg Sjå også ukjǿmt.
|
Der æ kjǿmt å greitt å gange 'å Strondelénæ.
|
|
kjǿre
|
|
|
rot
|
Dèt va' a fæl kjǿre du ha' stella ti' dèra!
|
|
kjørkje
|
|
image
|
kyrkje Mange seier kjyrkje. Sjå også kjørkjefókk, kjørkjegar'e, kjørkjetjell og kjørkjetæpi.
|
Om sundagjen vi' eg ti' kjørkjunn.
|
|
kjørkjefókk
|
|
|
folk som er i kyrkja i dag (eller på veg til-, eller har vore i kyrkja på messe i dag; ordet vert berre bruka i eintal) Mange seier kjyrkjefókk. Sjå også kjørkje og fókk.
|
Nò sér eg kjørkjefókkji reiser heim'tte.
|
|
kjørkjegar'e
|
|
|
kyrkjegard Mange seier "kjyrkjegar'e". Sjå også kjørkje.
|
I Valle æ der mange véne bjørka kring kjørkjegaren.
|
|
kjørkjeklædd'e
|
|
|
kyrkjekledd (i finstasen)
|
Itt kvendí våre kjørkjeklædde, ha' da kjørkjetjell 'ell kjørkjetæpi.
|
|
kjørkjeklæi
|
|
|
finklær (til kyrkje, bryllaup, gravferd)
|
Skó' alli jentâ i kjørkjeklæi, å alli slåttâ i sóleglæi...(stevline)
|
|
kjørkjetjell
|
|
|
vove teppe til å ha over herdane i kjøleg ver, berre bruka til setesdals<->kvinne<->bunaden, og tidlegare berre bruka i kyrkja Mange seier kjyrkjetjell. Sjå også kjørkjetæpi, heimetjell, kvíletjell, býtjell, tevlingetjell, tjell og kjørkje.
|
'U sveipte kjørkjetjelli rundt seg.
|
|
kjørkjetæpi
|
|
|
til same bruk som kjørkjetjell, men med finare mønster i vevnaden (dei er ei'spòla) Mange seier kjyrkjetæpi. Sjå også kjørkjetjell og kjørkje.
|
Unde a messe, fysst kvendí gange daleklædde, kan du sjå bådi kjørkjetjell å kjørkjetæpi.
|
|
kjø'sslèm'e
|
|
|
lem av eit slakta dyr
|
Desse kjø'sslèmin trúr eg eg vi' salte å røykje.
|
|
kjø'ssteik
|
|
image
|
Kjøtsteik. Salta, røykt og turka sauekjøt av sidestykka, skore opp langs ribbeina og steikt på glør. Sjå også sodd'e å kjø'ssteik og glósteik.
|
Èg tikje kjø'ssteikjí æ best'e fysst 'u æ nòkå solt.
|
|
kjø̀te seg
|
|
|
skyte dyr (når ein greier å skyte dyr når ein er på jakt)
|
Jaktaran sa da vill' av å kjø̀te sikkå, fysst da sille på reissdýrjakt.
|
|
kjø̀teirikji
|
|
|
kjøtmeis
|
Der sat mange kjø̀teirika i aplâ.
|
|
kjøtfadd
|
|
|
slakteskrott
|
Da våre på jakt å kóme heim'tt'e mæ a heilt kjøtfadd av an bjynn'e.
|
|
kjøtròs
|
|
|
inste laget på eit dyreskinn (bruka i samband med slakting og reiing av skinn); bruka berre i eintal
|
An plage brúke enn røkkjespa'i ti' å take kjøtròsí av skjinnæ førr'ell an vi' garve det.
|
|
kjø̀tskjæ
|
|
|
kjøtslintrer
|
Kjø̀tskjæ hèv' eg n'i rullepýssun.
|
|
kjøtspikkji
|
|
|
kjøtmeis
|
Kjøtspikkan æ jamt å sjå på fuglebrettæ om vetran
|
|
kjøyne
|
|
|
kvise Sjå også kaun'e.
|
Tóne fekk så stygg a kjøyne midt 'å nòsinn.
|
|
kjøyrari
|
|
|
hestekøyrar, skuterkøyrar
|
Der kåm a long røkkje mæ kjøyrara ette vègjæ.
|
|
kjøyre
|
|
|
køyre
|
Då da våre úti å kjøyri i dei véne veiræ, kåm der lufsandi an elg'e ive vègjen. Sku' mi 'kji út å kjøyre, no si 'er æ så vént veir?
|
|
kjøyre bjalka
|
|
|
køyre barka tømmer med hest
|
Ånund kjøyre bjalka kverr vetr'e.
|
|
kjøyre for / kjøyre fyri
|
|
|
vere privatsjåfør for (uttrykk bruka i samband med at eigaren av bilen sit i passasjersetet og drikk alkohol)
|
Eg vi' alli kjøyre for dei galningan mei'! Kvæ va' det dú kjøyre fyri i gjerkveld?
|
|
kjøyre i ísi
|
|
|
dette gjennom isen med hest og slede / snøskoter (uttrykket er ubunden dativ)
|
Jón kjøyre i ísi út'å fjóræ, å hesten drukna. Sólveig kjøyre i ísi mæ dei spillnýe skóteræ sí.
|
|
kjøyre på skramlæ
|
|
|
køyre heim høy eller ved om hausten (så snart jorda var nok klaka, før snøen kom)
|
Det kan vère hardt mæ slé'en å kjøyre på skramlæ.
|
|
kjøyre trjúglaust
|
|
|
køyre hest utan trugar
|
Det va' létt for hesten dissom 'an kunna kjøyre trjúglaust.
|
|
kjøyre útivi
|
|
|
køyre utfor vegen
|
'An kjøyre útivi, å bílen trilla rundt tvæ vendu.
|
|
kjǿyregang'e
|
|
|
ferdsle med hest etter vegen
|
'Er æ slig kjøyregang'e i dag, ska' trú om 'er æ bryddaup.
|
|
kjøyrelǿ'tropp
|
|
image
|
låvebru Sjå også lǿetropp og kjøyretropp.
|
Mange kjøyrelǿ'troppi våre kalleg bratte.
|
|
kjøyretropp
|
|
image
|
låvebru Sjå også lǿetropp og kjøyrelǿ'tropp.
|
Mange kjøyretroppi våre kalleg bratte.
|
|
kjå
|
|
|
1. slite ut eit velbruka tøy- eller kledeplagg til det er heilt utslite 2. tyne ut siste rest av noko 3. bleikje, misse farge (om høy)
|
1. Telti mitt æ helst'e kjått av sól å vind'e. 2. Nò hav' mi sói så lengji på sami grúten at nò hav' mi kjått 'an út. 3. Høytti æ kjått.
|
|
kjådd'e
|
|
|
sliten, velbruka
|
Torjús gjekk allstǿtt mæ dei kjådde lúsetrøyunn sí.
|
|
kjåkkeband
|
|
|
bandet som ein dreg kjelken etter Sjå også kjåkkji.
|
"'U æ nå mægjètí, húsmannskuptâ, mæ hòl på hòl, og sund'e, skjortâ. Men eg ska' seie koss dèt bèr' ti': det æ kjåkkebandi som vell'e dèt!" (stev).
|
|
kjåkkji
|
|
|
kjelke Sjå også kjåkkeband, dragkjåkkji og bomre.
|
Det æ gama for ungan å løype på kjåkkji.
|
|
klabbe
|
|
|
1. klistre 2. klabbe (ofte bruka om snø som heng fast under skia)
|
1. Inkji klabb adde dessa klabbemerkjí på skåpdynní dí, Bóa! 2. Skjíne mí klabbe så fælt, Papa!
|
|
klabbedas
|
|
|
helst ubrukeleg ting
|
Eg æ leid'e klabbedasi det vare mæ dei billige å filne gognó.
|
|
klabbefǿri
|
|
|
føre som gjer at snø klistrar seg fast under ski
|
D'æ inkji gama gange på skjí itt det æ klabbefǿri.
|
|
klabbemerkji
|
|
|
klistremerke
|
Jentun plage jamt setje klabbemerkji på bǿkan sikkå.
|
|
klabben
|
|
|
klønete, ha dårleg handlag
|
Lidvår æ så klabben, 'an fær mest'e alli ti' å slå ihóp grindan.
|
|
klafse
|
|
|
"søle" med mat, ete med kraftig "slafselyd"
|
Små unga líke å klafse mæ matæ.
|
|
klaka
|
|
|
frosen Sjå også klakji, klake og honnklaka.
|
"Bensíni hèv' klaka i bílæ mí, så eg fær alli starte!, sa Knút. 'An stó' der plent som 'an va' klaka.
|
|
klake
|
|
|
fryse, gjennomfryse (om ting som inneheld væske)
|
Eg trúr det kjæm'e ti' klake i nótt.
|
|
klakji
|
|
|
klake, tele; bruka berre i eintal Sjå også klaka og klake.
|
D'æ leitt mæ dei klakâ fysst an ska' spa'. D'æ klakji i jórdinn ennå.
|
|
klakke
|
|
|
banke med flat hand (td ei potetkake)
|
Ungan klakka út eplekakun.
|
|
klamp'e
|
|
|
klump
|
Eg hèv' an stór'e klamp'e att'å ryggjæ.
|
|
klampeskór'e
|
|
image
|
hestesko, det slaget som vert bruka om sommaren Sjå også grevskór'e og hesskór'e.
|
Det slít'e fórtaste út klampeskóne, for dei brúkar an om sommåri.
|
|
klamren
|
|
|
1. vanskeleg framkomeleg terreng 2. problem med å få ete
|
1. Der æ klamri å kåme forbí Klomrí. 'Å Úrelénæ æ så klamri å kåme fram. 2. Hesten æ så klamren ti' ète.
|
|
klank'e
|
|
|
hard klump (helst bruka om isklump, men òg om lort; "lórteklank'e")
|
Du må 'kji kaste denna klankjen ett'ó Tjógjei!
|
|
klanke
|
|
|
klatre (t.d. i telefonstolpe eller ribbevegg; vertikalt eller horisontalt)
|
D'æ inkji úfarlegt å klanke si i óvne lǿeveggji.
|
|
klanke si
|
|
|
1. klatre bortover ei tregrein eller eit taug 2. klatre oppetter eit tre eller ein stolpe
|
1. 'An klanka si i a taug frå a tré å hít 'å tòkâ. 2. Mi klanka åkkå opp an timrevegg'e i lǿunn.
|
|
klappa
|
|
|
tverrliggjande stokkar over ei myr (til å gå eller køyre på)
|
D'æ klappa ette mýrinn, så då gange hestan trygt.
|
|
klar'e
|
|
|
overtrøytt
|
Eg æ så tròta, eg æ mest'e klar'e.
|
|
klass
|
|
|
kliss Sjå også klasse og klassen.
|
D'æ nåkå klass å slyngje håning.
|
|
klasse
|
|
|
grise Sjå også klass og klassen.
|
Du må 'kji klasse sossa mæ matæ!
|
|
klassen
|
|
|
griseleg Sjå også klass og klasse.
|
Eg lýt två meg, eg æ så klassí 'å hondó.
|
|
klatr
|
|
|
urein tale (om vaksne som ikkje talar reint)
|
Eg skjø̀na alli ko 'u sa, det va' barre nåkå klatr.
|
|
klatr'e
|
|
|
vaksen person med urein tale
|
An klatr'e kan inkji seie adde ljóan rétt.
|
|
klatre
|
|
|
tale ureint (gjeld born som er så små at dei ikkje kan tale reint; katt = "tatt")
|
Gývi klatra så lengji, men nò talar 'u reint. Adde syskjiní klatra då da våre små.
|
|
klattegjeld
|
|
|
gjeld ulike stader (mange småsummar)
|
"Du lýt passe deg for duskeregn, klattegjeld å smådramma", sa Gamlegófa.
|
|
klaur'e
|
|
|
treplugg (i trehengsle i dør)
|
Lat att'e húrí å sèt klauren i flaurí.
|
|
klauv
|
|
|
jernbusse på grunnskjítti der kvernkallen sviv på ein jernbolt
|
Ette at mi rive det gamle kvinn'úsi, hèv' eg passa på klauví, grunnpíkjen å det hitt som høyre ti' kvinnekaddæ.
|
|
klauvhalt'e
|
|
|
dyr som haltar utan å ha synleg skade på foten (vert ikkje gradbøygt)
|
Itt dýrí våre sårfǿtte, kunna da vare klauvhalte.
|
|
klauvlé'e
|
|
|
nedste leden på foten på eit klauvdyr
|
Dissom an inkji klyppte klauvin, kunna dýrí få vóndt i klauvlé'en.
|
|
klauvmakk'e
|
|
|
hudfald mellom klauvene (på td ku; mest berre bruka i bunden form eintal)
|
Klauvmakkjen æ fudd'e av hår.
|
|
klauvmoir
|
|
|
ein kjertel mellom klauvene
|
Klauvmoirí kan 'an inkji ète, så den lýt 'an skjère út fysst 'an hèv' svie fǿtan og drègje av klauvin.
|
|
klauvreisylv
|
|
|
sylv etter sylvsmedane frå Klauvrei (Birtedalen)
|
Detti æ visst gåmålt klauvreisylv du hèv' fengje tak í.
|
|
klauvstæle
|
|
|
kile stålet inn i jarnet når ein smir
|
Øksa å níva ljóte klauvstælast.
|
|
klauvstælingji
|
|
|
stålkniv med jern på båe sider av jernet (stålet smia ein i jernet)
|
Òlâv Jónson hèv' smía mange klauvstælinga.
|
|
klavebrík
|
|
|
veggen mellom forstova og klaven
|
Klavebríkjí æ skjilji midjom fosstògunn å klavâ.
|
|
klavedrage
|
|
|
å merkje av, lage jamnbreitt
|
Da ha' a eigji reiskap som da klavedróge mæ, for å få same breiddâ på heile langjen.
|
|
klavedrègjen
|
|
|
klave som ein dreg over stokken (truleg av jern; så stokken skal ha same form i heile lengda)
|
Stokkan i loptæ æ bå' magetægde å klavedregne.
|
|
klavedynn
|
|
|
døra mellom ganga og kammersi i eldre hus
|
Klavedynní mí æ helst'e úvond.
|
|
klavi
|
|
|
lite rom innafor forstova bruka til mjølkestell
|
Syrhókkan stande úti klavâ.
|
|
kledren
|
|
|
usmak på mjølkeprodukt; kan også vere klebrig eller seigt
|
Osten va' 'kji gó'e, 'an va' kledren. Eg tótte mjåkkjí va' kledrí.
|
|
kleggjeklýsse
|
|
|
spyttliknande klyse på grasstrå (laga av insekt)
|
"Der æ sikkert a meining mæ kleggjeklýssó au", sa Tóne.
|
|
kleie
|
|
|
klø Sjå også klå og klåi.
|
'An kleia så 'an fekk inkji sòve.
|
|
kleimen
|
|
|
rå luft, skodde (som legg seg på hud og klede)
|
'Er va' kleimi i gjårmorgó.
|
|
kleiss
|
|
|
gjørme, kliss (noko som hengjer seg fast)
|
Der heng'e nåkå kleiss unde skó dí; vi' du inn, så lyt du take da âv di!
|
|
kleisse
|
|
|
søle
|
Du må 'kji kleisse sossa útive bórdi, Bóa!
|
|
kleissen
|
|
|
seig, klissete
|
Karamella æ kleisne.
|
|
kleiv
|
|
|
bratt bakke
|
'Er æ slig vé'ís'e i kleivinn at eg kjæm'e alli oppat Holtesvingjæ, trúr eg.
|
|
klekk'e
|
|
|
1. grornæm jord 2. ikkje utvakse gras som er vanskeleg eller seigt å turke (og vanskeleg å slå) 3. sprø, ung (td rabarbra)
|
1. "Sò klekk a jórd gjèv'e gó' grǿe". 2. Det klekke grasi æ næringsríkt for búskapen. 3. Rabarbrai æ klekk'e fyre jónsok.
|
|
klemre seg
|
|
|
skade seg ved klemming; oftast fingrane
|
Spilemannen spila helst'e kleint, avdí 'an ha' klemra seg gjårførridagjen.
|
|
klemstr
|
|
|
trong plass (td mellom steinar eller bygningar)
|
Eg trúr 'kji du kjæm'e igjænom detta klemstri mæ dessa breie kjerrunn.
|
|
klemstri
|
|
|
1. innsnevring i terrenget 2. inneklemd plass
|
1. 'Å Strondinn æ a leitt klemstri i støylsvègjæ, så der æ trongt å kåme mæ hest' å klyv. 2. Der æ an fillen húseplass'e i Røysó, det æ mest'e som a klemstri.
|
|
klensen
|
|
|
klengete
|
Såvi va' så klensen at det va' a plage treff' 'an.
|
|
kleppbròt
(V)
|
|
image
|
handreiskap med hake i (bruka til å flytje tømmer med) Same som hakebròt(H). Sjå også hakji og bròt.
|
Kleppbròti lýt vère så sterkt at det tòler å brjóte hardt mæ det.
|
|
klettast
|
|
|
gjeve sneiord til kvarandre Sjå også klette.
|
Gunnår å Tór våre fæle ti' å klettast, da tóttest alli kunne vère sams.
|
|
klette
|
|
|
1. gjeve sneiord Sjå også klettast 2. bruka i uttrykket ko kletter dèt; bruka berre i presens eintal
|
1. 'U lýt klette fókk ti' kòr 'u kjæm'e.
|
|
kletting
|
|
|
håning, skjemming
|
Ko æ detta for slags kletting du drív'e mæ?
|
|
klíne
|
|
|
smøre smør på bløytte lefser
|
Jólelefsun vorte allstǿtt klínte jólepdagjen.
|
|
kling'e
|
|
|
ferdig klinte lefser (bruka berre i eintal) Sjå også klingsbiti, skjerpekling'e og smø̀rkling'e.
|
Klingjen måtte vère feit'e sill' 'an vère gó'e.
|
|
klingsbiti
|
|
|
Ein del av klingen (som ein riv av) Sjå også kling'e og biti.
|
Det æ godt mæ fisk'e i klingsbitâ.
|
|
klingsbomme
|
|
|
sveipt og halvmåneforma bomme til å ha kling'e i
|
Ti' a bryddaup varte lefseklingjen lagd'e n'i a klingsbomme å sett'e néd i kjeddaren ti' kjǿling.
|
|
klinke
|
|
image
|
dørklinke, til å opne/stengje ei dør, laga av jern.
|
'U høyre det tók i klinkâ.
|
|
klíve
|
|
|
klatre
|
Hèv' du klive i Straumsfjødd i sommår?
|
|
kljåstein'e
|
|
|
stein med "auga" til å henge i varpet på ein bandvev
|
Kljåsteinen held'e varpi stramt.
|
|
kló
|
|
|
1. del av broderiet i setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege 2. klo (dyreklo)
|
1. Dessa klǿne du hève på blåkuptunn æ så véne. 2. Katteklǿne æ kalleg kvosse.
|
|
klóklèg'e
(V)
|
|
|
bruka om born eller ungdom som ser ut til å verte klok eller ter seg klokt
|
Jentâ såg så klóklèg út.
|
|
klomr
|
|
|
1. trong og ulendt del av veg 2. stor stein med kvasse nibber ved veg
|
1. Mæ klomrí renn'e Klamrebekkjen. 2. Klomrí haddar si útive vègjen.
|
|
klóre
|
|
|
rispe frå dyreklør, rispe frå kvistar
|
Desse klórun hèv' eg fengje av kjeslingjæ.
|
|
klóti
|
|
|
klode, jordklode
|
'Er æ mange klóta i sólsýstémæ åkkå.
|
|
klòv
|
|
|
kløyvd ting (td ein stokk)
|
Der æ a langt klòv i trògjæ.
|
|
klòven
|
|
|
kløyvd, delt
|
Steinen æ klòven, så det vare tvæ greie flatu å múre mæ.
|
|
klòvi
|
|
|
naturleg sprekk (som gjer til at materialet ikkje er feilfritt)
|
An klòvi i a tré æ an stór'e sprekk'e. An klovna stein'e kan an kadde an klòvi.
|
|
kludr'e
|
|
|
person som er lite flink med hendene
|
An kan 'kji have an kludr'e ti' reprére bíla.
|
|
kludre det ti'
|
|
|
rote til (td ein plan eller eit arbeid)
|
Å mi som ha' planlagt detti sò godt, å så kåm Gjermund å kludra det ti'.
|
|
kludren
|
|
|
uhag, lite flink med hendene
|
Den mei kludrni av brǿó måtte da allstǿtt passe på så 'an inkji skamfǿre seg.
|
|
kludreveir'e
|
|
|
mann med dårleg praktisk handlag
|
Tjóstóv va' an kludreveir'e av vesste slag'e!
|
|
klukk'e
|
|
|
rugeferdig høne
|
An kan høyre på kaklingjinn fysst hǿnâ æ klukk.
|
|
klukt
|
|
image
|
kluft, todelt grein på tre Sjå også rjúpesnòre, bròm, gar'e, streng'e og snòrelíne.
|
Kluktí sting'e an godt néd' i snjóren. Toglesnòrâ heng'e i kluktinn.
|
|
klumren
|
|
|
1. dårleg handlag 2. vanskeleg arbeidsoperasjon
|
1. Gunnår va' så klumren, 'an fekk 'kji ti' nåkå. 2. Detti arbei'i æ så klumri, eg fær alli løyse desse tvei skrúvan.
|
|
klundr'e
|
|
|
person med dårleg handlag i arbeid
|
Tommås va' enn klundr'e, 'an fekk det ti' men det varte inkji vént.
|
|
klundreleg
(H)
|
|
|
dårleg handlag i arbeid
|
Æ an klundreleg, kan an øy'leggje mange góe imni.
|
|
klung'e
|
|
|
kongro, edderkopp Sjå også klungenèt.
|
Dei gamle sa at det va' úlykke å drèpe enn klung'e.
|
|
klungenèt
|
|
|
kongrospinn, spindelvev Sjå også klung'e.
|
Mýhankjen varte hangandi i klungenètæ. Der va' så mykji klungenèt i krǿ, at det måtte vère lengji si' der va' tvègji.
|
|
kluns'e
|
|
|
1. ein trestokk e.l. som har ein tjukkare del i eine enden eller har ein tjukkare del eller klump ein stad 2. seiemåte om mindre del som ein ofte ikkje nøyaktig veit kva heiter
|
1. Det va' godt å have an kluns'e på bjalkebròtæ itt an sille drage stokkan. 2. Denna klunsen dèra; æ 'an ti' datamaskjínæ dí?
|
|
klurr'e
|
|
|
person som ikkje er flink til praktisk arbeid Sjå også trénèvi)
|
An kan mest'e sjå at det æ an klurr'e som hèv' gjårt detti.
|
|
klykkje
(V)
|
|
|
å stramme opp klyva over ryggjen på hesten slik at ho ikkje ligg inn mot kroppen og gnagar (det er ein fordel å vere ein person på kvar side til å lyfte litt på klyvmeisane når ein strammar tauget) Sjå også klykkjeband
|
Det va' viktig å klykkje passeleg mykji, så klyví låg stǿtt å lageleg.
|
|
klykkje fóten
|
|
|
kvile den eine foten ved å lyfte han opp og halde han slik medan han kviler (om hest)
|
Itt hestan stóge å kvílti, så klykte da jamt fóten.
|
|
klykkje kjembâ
|
|
|
når ein lagar ei kjembe brukar ein riva til å klemme ho godt saman med og brukar eine handa til å dra "kjemba" opp frå marka på midten
|
An klykkjer kjembun fysst an steller si a høybýr'. Eg klykkjer kjembâ å legg' æ på býretògji.
|
|
klykkjeband
(V)
|
|
|
Tauget som vert bunde /stramma frå klyvmeis til klyvmeis (nedre / ytre kant) for å halde klyvmeisane ut frå sida på hesten slik at klyvmeisane ikkje klemmer så mykje mot sidene på hesten. "Klykkjebandi" er 2-dela der dei heng fast på kvar sin klyvmeis. "Hektí / hegdí" heng i den eine, og den andre er berre taugenden som vert festa i "hektí / hegdí". Sjå også klykkje og stage klyví (H).
|
An klykkjer klyví mæ klykkjebandæ, så at tyngdâ av klyvinnn kjæm'e hægri på hesteryggjen.
|
|
klykkji
|
|
|
same tyding som klykkjeband. Sjå også klykkje og stage klyví (H).
|
Eg líkar så filli have braui 'pi midjom, det vare så sund'emúldt av klykkjæ.
|
|
klýpe
|
|
|
pinsett
|
An brúkar klýpâ ti' å krulle mæ, itt an gjèr' sylv.
|
|
klyppari
|
|
|
person som klypper sauer
|
Nò kåme helst'e klypparan frå Skottland.
|
|
klyppe naglen
|
|
|
klyppe vekk ei hinne som legg seg på auga (på små lam)
|
Eg trúr mi ljóte klyppe naglen på desse lambæ, det æ mest'e blindt.
|
|
klýsse
|
|
|
1. klatt av seig og tjukk væske, "spyttklyse" 2. samling av born i ein "haug"
|
1. Eg hósta opp a fæl klýsse i dag tí'leg, eg må hav' fengje krím. 2. Ungan snåva i kvorairne å låge i ei klýsse.
|
|
klyv
|
|
|
kløv (last som hesten ber på kvar side av ryggen)
|
Det va' viktigt at klyvjan vóge líke mykji 'å båe léa.
|
|
klyvje
|
|
|
1.frakte med kløv på hest Sjå også fǿre og klyv. 2. framlesst tohjuls kjerre
|
1. Å klyvje va' einaste måten å frakte ti' støyls di an trong om sommåri. 2. Du lýt leggje mei' stein'e attast i tròmæ så det inkji klyvjar.
|
|
klyvmeisbendi
|
|
|
grovt bendi til å halde klyví på plass på hesteryggen
|
Klyvmeisbendi lýt strammast ive ryggjen så klyví inkji ligg'e så mykji mót síó 'å hestæ.
|
|
klyvmeisbògji
|
|
|
ramme til ein klyvmeis'e (laga av td rogn eller bjørk)
|
Eg hèv' nåkå gamle klyvmeisbòga eg vi' vidje opp'tt'e.
|
|
klyvmeis'e
|
|
image
|
kløvreiskap
|
Det an batt inn i klyvmeisan laut vèr líke tungt 'å båe lé'a.
|
|
klyvreiskap
|
|
|
alt utstyr ein treng til hesten når ein skal klyvje
|
Hèra hèv' eg mykji gåmålt klyvreiskap, men det æ helst'e úbrúkelegt nò.
|
|
klyvvèg'e
|
|
|
støylsveg der hesten gjekk med klyv
|
Klyvvègjen dèr hestan gjinge kunna sòmestad króke nòkå dèr det va' blautmerkt.
|
|
klæ seg
|
|
|
når ølet får eit skumlag på toppen
|
Godt ǿl klær seg ette an tími.
|
|
klæeètari
|
|
|
ku som tygg på klede som ligg tilgjengeleg
|
Buksun mí æ plent sund'etugne av' dessa klæeètaræ!
|
|
klæ'egang'e
|
|
|
sett med klede (alt ein treng for å vere greitt kledd)
|
Eg hève an heile klæ'egang'e du kan få låne av mi, itt du ska' ti' bryddaups.
|
|
klæ'enagl'e
|
|
|
klesknagg
|
D'æ hǿgt hav' klæ'enagl'e i fjósskålâ.
|
|
klæepaggji
|
|
|
sekk med klær
|
Klæepaggjen la' da 'pi midjom fysst da klyvja.
|
|
klæeprýd'e
|
|
|
bruka om personar som ser pynta ut mest same kva slags klede vedkomande nyttar
|
'An va' sérs klæeprýd'e.
|
|
klæetvått'e
|
|
|
klesvask (før vaskemaskina kom i bruk)
|
Klæetvåtten varte jamt gjår'e innmæ an bekk'e ell' a å.
|
|
klæ'evond'e
|
|
image
|
snor eller stong til å hengje klede på, til turk eller til lagring
|
Klæ'evonden min æ strøkkt'e frå stògehúsó ti' loptæ.
|
|
klæi
|
|
image
|
1. klede (berre bruka i fleirtal) 2. tøy (berre bruka i eintal) 3. tunt ulltøy bruka i setesdalsbunaden der det er løyesaum'e Sjå også daleklæi, fanteklæi, karmannsklæi, kvendeklæi, kvíleklæi, rétte klæi og vaksnemannsklæi.
|
1. Klæin 'ass vår' helst'e svårte. 2. Klæi æ tunnt ulltøy. 3. An brúkar bå' svårt, raudt, grǿnt å kvítt klæi.
|
|
klæí, dei av ullan så væl som dei av línan
|
|
|
klede (både av ull og lin)
|
Klæí, dei av ullan så væl som dei av línan lýt an passe godt på.
|
|
klæisklæi
|
|
|
kledeplagg laga av klede (som er eit tunt ullstoff)
|
Du kan få kaupe klæisklæi i Sætisdal Húsflídssentral i Valle.
|
|
klæningji
|
|
image
|
1. ytre bordkledning på hus 2. klednad; full dress eller full bunad
|
1. Målingjí på klæningjæ mí fèr'e ti' flase av. 2. Vi' du brúke denna klæningjen i dag?
|
|
klæskòt
|
|
|
kott for klede Somme seier "klæekòt".
|
Du lýt sjå i klæskòtæ om du kan 'kji finne nédslagshúvâ dí.
|
|
klǿnt
|
|
|
1. trongt 2. dårleg tak
|
1. 'Er æ så klǿnt hèra at eg fær alli inn denna steinen. 2. Eg hève så klǿnt a tak, at eg held'e på å sleppe detti tunge bóri.
|
|
kløyvt n'í
|
|
image
|
bestemt type sauemark; skar i enden av øyra (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)
|
Eitt av sauemorkó som vare brúka, æ kløyvt n'i øyra.
|
|
klå
|
|
|
klø Sjå også kleie og klåi.
|
'An kló seg så i mýhankebitæ, at 'an varte plent rålíka. Mi klóge kvorairne på ryggjæ. Vi' du klå meg att'å dei vístri hærebla'æ? Kjettâ hèv' klègje seg så mykji i dag.
|
|
klåi
|
|
|
kløe; bruka berre i eintal Sjå også kleie og klå.
|
'U ha' slig enn klåi at 'u fekk inkji sòve.
|
|
klåre av
|
|
|
verte klårare, ljosne (helst bruka om veret) Sjå også kveldsklåri.
|
Det sér út ti' klåre av, så då få mi nóg godt veir i morgó. Det klårar av ti' kvellæ.
|
|
klårglenne
|
|
|
glenne på himmelen, riv i skylaget
|
Der æ a klårglenne nò, meine du 'kji at úveiri æ ivi?
|
|
klåte
|
|
image
|
1. straumisolator 2. messing- / bein- / tre- plastklåte på horna på kyr Sjå også verbet klåte.
|
1. Klåtun æ gjåre av material'e som inkji leier straum'e. 2. An sèt'e klåtu på kjýhonní så kjýne inkji sku ska antel fókk 'ell aire dýr.
|
|
klåte
|
|
|
feste klåter på kyhorna Sjå også substantivet klåte.
|
Mi klåta allstǿtt kjýne som ha' honn.
|
|
knabbe
|
|
|
mest fullgod, vanleg god, vanleg dyktig (mest bruka om halvvaksne karar) Sjå også knabbi.
|
No have mi gjårt a knabbe dagsverk. Nò æ Bóa knabbe kar'e!
|
|
knabbe tòk
|
|
|
nokså jamnt
|
Det va' knabbe tòk midjom dei karó, eg veit 'kji kvær va' best'e ti' arbeie.
|
|
knabbi
|
|
|
bortimot fullgod kar Sjå også knabbe.
|
Hèr kjæm'e der tvei knabba som vi' vère mæ di i slåttæ!
|
|
knage
|
|
|
1. streve mykje for å greie seg; gjeld utkome 2. klage, mase
|
1. Da knaga fælt for å greie sikkå på dei lisle plassæ. 'An knaga pæningan ihóp. No hav' mi knaga det ti'. 2. Gònil æ så fæl ti' knage. Kånâ knaga allstǿtt om at mannen va' ettelaten.
|
|
knaggji
|
|
|
"gutplugg" (sterk og "seig" gut)
|
Tarjei va' den sterkasti av knaggó i Nórdibǿ.
|
|
knagji
|
|
|
1. såvidt, tvilsamt 2. vanskeleg, smått
|
1. Det va' knagji å skaffe nóg pæninge ti' nýtt orgel. 2. Det va' mange som ha' det knagji førr' i tí'inn.
|
|
knallhús
|
|
|
øskje til å ha dynamittknall i
|
Det laut vèr' sagemust i knallhúsæ så knallan låge trygt.
|
|
knaltr'e
|
|
|
liten tettvaksen kar
|
Tarjei æ an knaltr'e, å brúkar seg i arbei'.
|
|
knaltre òte
|
|
|
vere jamgode (i "karsstykke" eller anna kapping)
|
Det va' a knaltre òte midjom dei gútó.
|
|
knarren
|
|
|
vanskeleg, ugrei
|
Det va' dèt mæ 'ó Tarkjell at 'an va' sò vrong'e å knarren mæ kånâ, jamt ha' 'an eitt å make seg mæ.
|
|
knarti
|
|
|
hard og vriden vedkubbe
|
'An stræva lengji mæ dei vesste knartó.
|
|
knasi
|
|
|
mengd med ting eller dyr
|
Det låg an heile knasi mæ fýrstikku på tilæ ette at Åni ha' sète å tent i pípâ heile kvelli.
|
|
knatti
|
|
|
liten knaus, bergpynt
|
Der va' så lívi å varmt unde knattâ.
|
|
knauli
|
|
|
1. utvekst på tre 2. kvistekule
|
1. An kan finne knaula bå' på lauvtré å bartré. 2. Knaulan lýt an hogge ell' sage av tétt innmæ stokkjen.
|
|
knedden
|
|
|
1. greileg skapt og kledd (om gut eller jente) 2. spenstig
|
1. 'U va' kneddí å vént klædd, Kristí. 2. "Knedden" varte helst'e brúka om kara som inkji våre så stóre, men sterrne å sterke.
|
|
knée seg
|
|
|
kome seg att etter hardt slit eller vanskelege tider; t.d. helsemessig eller økonomisk
|
No hèv' 'an endeleg knéa seg, Haddvår, ettat 'an fekk kvitte seg mæ gjjelló.
|
|
knekkje
|
|
|
1. kome over storparten, bruke opp mesteparten 2. knekkje
|
1. Nò hav' mi mest'e knekt vetræ! Nò hav' mi knekt mæ slåttæ. Nò hav' mi knekt mæ brauæ. 2. Eg hèv' knekt tvæ nèta, å båe våre tóme.
|
|
kneltre tòk
|
|
|
mindre usemje, noko knuffing
|
Det kunna vare kneltre tòk midjom da.
|
|
kneltren
|
|
|
mest vaksen; bruka om unge og sterke gutar
|
Jø̀rund va' sérs kneltren då 'an va' i konformasjónsaldræ.
|
|
knerr'e
|
|
|
grjot, styrke, nerk
|
Der æ knerr'e i dei karæ!
|
|
knerre seg í
|
|
|
ta seg på tak, spenne seg til, ta tak
|
Åsmund knerra seg í då 'an lypte dei stóri steinæ.
|
|
knerre seg ti'
|
|
|
spenne musklane når ein td skal prøve styrke med ein annan person
|
Jón Rønningen knerra seg ti' mang' a gong. An lýt knerre seg ti' ska' an løype 'å skjí i úkviddæ.
|
|
knerren
|
|
|
sterk og spenstig (bruka om person som er sterkare enn ein kunne tru; bruka om helst liten person)
|
Dei tvei pøykan æ knerrne ti' arbeie.
|
|
knerrhava
|
|
|
bruka om ein mei i slede og andre køyredoningar som er for skarpt bøygd
|
An knerrhava slé'i æ tung'e drage for hesten.
|
|
knest'e
|
|
|
svak, stutt lyd Somme seier "nest'e".
|
Bonní hav' sòve godt i nótt, eg hèv' alli høyrt enn knest'e frå da. Eg høyre an nest'e på skjeltilæ, å eg varte úrólèg'e, for eg tenkte eg va' plent eisemadd'e i húsó.
|
|
knette í si
|
|
|
gjeve ljod frå seg
|
Det knatt alli í 'ó, same ko vóndt det va'.
|
|
knikjen
|
|
|
gjerrig
|
Dei tvei brǿan æ så knikne, da tikjest plent tvítære.
|
|
knip
|
|
|
brå smerte i kroppen
|
An kan, du vi' seie, få knip i ryggjæ, i magâ ell' i mjynnó.
|
|
knípast
|
|
|
krangle om pris (gjerne om småpengar)
|
Da kníptest lengji om prísen førr'ell da kóme ti'.
|
|
knípe
|
|
|
1. vere såvidt 2. vere sparsam
|
1. Det kníp'e om eg kan kåme i dag. 2. Det hendte førr'e at da knípte mæ matæ så 'an sille halde lenge'.
|
|
knípeleg
(H)
|
|
|
1. gjerug person som gjev så lite som råd for det ein kjøper (og prøvar å få så mykje som råd for det ein sel) 2. "samanklemd" kroppsbygnad
|
1. Knípeleg fókk æ det inkji gama å selje ti', ell' kaupe av. 2. Jón æ helst'e knípeleg, å di va' fair 'ass au.
|
|
knípingji
|
|
|
1. person som gjev så lite som råd for det ein kjøper (og prøvar å få så mykje som råd for det ein sel) 2. person med "samanklemd kroppsbygnad"
|
1. Knípingan vi' inkji déle mæ sikkå. 2. Knípingan sjå nòkå ihópklemde út.
|
|
knippe
|
|
|
knipse med fingrane eller gomane
|
Fókkji knippa å spǿnte si på dansetilæ.
|
|
kniskjen
|
|
|
sprøtt og tunt
|
Nýbaka brau æ kniskji å godt.
|
|
knisle
|
|
|
le smått og mest lydlaust
|
Det va' helst'e jentun som knisla å lóge.
|
|
knite
|
|
|
1. greie å flytte på 2. vere viljug til å flytte på 3. røre seg seint
|
1. Steinen va' så stór'e at mi knita 'ó alli. 2. 'An knita si alli. 3. Det va' såvídt 'an knita si ive tili.
|
|
knók'e
|
|
|
1. kjøttlem 2. knok på hand 3. snilt skjellsord (din knók'e!)
|
1. Mi have etti barre an líten knók'e. 2. Eg minnest væl dei stóre knókan 'ass Taddak. 3. Din knók'e du æ, dèr narra du meg fælt!
|
|
knolle
|
|
|
knulle
|
"Fókk ljóte knolle mei, sku mi halde oppi fókketali!", sa den gamli sveikadden.
|
|
knótebassi
|
|
|
person som har lett for å tale og stikke seg fram
|
|
|
knóteleg
(H)
|
|
|
flink til å snakke og stikke seg fram
|
|
|
knubbast
|
|
|
"småstangast" (bruka om dyr, td lam, og om born)
|
Inkji knubbast sossa, bonn!
|
|
knubbi
|
|
|
avkapp, kubbe frå stort tre
|
Da æ tunge å kløyve, desse knubban.
|
|
knuflast
|
|
|
småslåst, stangast
|
Inkji knuflast att'e, di kunn' dette å slå dikkå!
|
|
knuldr'e
|
|
|
utvekst (td "kuler" på tre)
|
Der kan vère knuldra på sprengd'e, 'ell kløyvd'e stein'e. Denné knuldren ljóte mi meisle âv.
|
|
knuldren
|
|
|
ujamn, uslett (td "kuler" på tre eller stein)
|
Mýhankan hav' vòre så fæle at eg æ plent knuldren ette ryggjæ.
|
|
knuldrutt'e
|
|
|
ujamn, uslett (td "kuler" på tre eller stein)
|
Sòme gamle furu æ plent knuldrutte.
|
|
knupr'e
|
|
|
knupp på lauvtre eller blomeplante (og brodd på potet)
|
Bjørkjí fèr'e ti' få knupra nò.
|
|
knupreskjø̀l
|
|
|
skal kring knupp på blomar og tre
|
Fysst knupreskjø̀lin opne sikkå, då grǿnkar skógjen.
|
|
knurkle
|
|
|
gråte ørlite grann
|
Tídt tar det 'kji vère så mykji gali førr'ell båni knurklar.
|
|
knusstjurr'e
|
|
|
turt som knusk Sjå også njósk.
|
Høytti va' knusstjurrt då regni kåm. Høytti æ plent knusstjurrt nò, så det æ på tí'i å høye.
|
|
knúterósí
|
|
|
rosenfeber (hudsjukdom)
|
Knúterósí æ an hú'sjúkdóm'e som æ vónd'e å få.
|
|
knysje
|
|
|
1. ein heil del ting av same slag (ikkje så store ting) 2. "haug", hulter til bulter
|
1. Eg slípa a heil knysje mæ ljæ i kveld. 2. Ungan låge i ei knysje då da dutte.
|
|
knysje
|
|
|
knuse
|
Augund va' så úheldig'e at 'an knuste den véne konnâ. Råsí knuste skógjen fyre si, dèr 'u gjekk.
|
|
knyst'e
|
|
|
låg stutt lyd
|
Fysst an gjeng'e på trétili, kan det tídt kåme an knyst'e frå tilebóró.
|
|
knǿs'e
|
|
|
person som er "fin på det" / "stor på det" Sjå også knǿsen.
|
Fúten va' så knǿs'e at Eidsvolls-mannen Òlav Tveitinn varte vónd'e på 'an.
|
|
knǿsen
|
|
|
person som er fin på det / stor på det Sjå også knǿs'e.
|
|
|
knǿte si
|
|
|
gjere seg til med fakter for å vise seg (helst i dansing)
|
Det va' vå'verk som Òlav gjekk å knǿtte si.
|
|
knǿtehósti
|
|
|
når nokon hostar for å få merksemd; bruka berre i eintal
|
Gunnúv lést vère så sjúk'e, men det va' nóg barre an fille knǿtehósti 'an ha.
|
|
knǿteleg
(H)
|
|
|
jålete
|
Åni va' knǿteleg, å di varte inkji tólt av mange fyrr' i tí'inn.
|
|
knǿtelèg'e
(V)
|
|
|
elegant kledd
|
Gýró va' allstǿtt knǿtelèg fysst 'u va' út'å vangji.
|
|
knǿtingji
|
|
|
"jålete" person
|
"I dag finn'e an mange knǿtinga i sósiale média", seie Bjynn.
|
|
ko'
|
|
|
kor Sjå også det spørjande pronomenet kò.
|
Ko' langt hèv' dú kåmi?
|
|
kò / ko
|
|
|
kva NB: "kò" er trykksterk form og "ko" er trykklett form. Sjå også adverbet ko'.
|
Kò, vi' du alli fýe? Ko sa du? Ko for a hús búr dú í?
|
|
ko at?
|
|
|
"Kva var det du sa?"
|
Ko at? Kan du tale nòkå hægri?
|
|
ko då?
|
|
|
kva så?, "kva var poenget?"
|
"Ko då?", sa Tarjei, då 'an varte leid'e den lange útgreiingjí om at gamle tradisjóna kóme ti' forsvinde.
|
|
ko kletter det?
|
|
|
kva hjelp / nytte er det? Sjå også klette.
|
Ko kletter det å måle mæ dessa lisle bostâ?
|
|
ko' langt lí' 'er / ko' langt lí'e det
|
|
|
kor langt lid det?, kor mange er klokka? Sjå også ko' lí' er.
|
Nò æ eg leid'e å sjaue mæ detti, ko' langt lí' 'er?
|
|
ko' lí' 'er
|
|
|
kor langt lid det? kor mange er klokka? Sjå også ko' langt lí' 'er / ko' langt lí'e det.
|
Røkkje mi ti' Slarvedalæ i kveld, ko lí' 'er?
|
|
ko tí'?
|
|
|
når?
|
Ko tí' sku mi mǿtast i morgó?
|
|
ko va' det du tenkti....
|
|
|
uttrykk for at ein eller annan har vore tankelaus
|
Ko va' det du tenkti då du kjøyre som enn villmann'e i gjår; va' du plent i vodró?
|
|
kò æ dèt ti'?
|
|
|
"kva skal dèt brukast til?"
|
"Kò æ dèt ti'?" spúre Svein, då 'an såg a ný gogn Gunnår ha' kaupt.
|
|
kodde
|
|
image
|
lågt, rundt trekar, laga av stavar
|
Koddun vorte brúka fysst 'an sille fløyte rjómen av mjåkkjinn, førr'ell sepratóren kåm i brúk.
|
|
kodd'e
|
|
|
1. pullen på ein hatt 2. bergknaus
|
1. Kodden på sòme hatta va' rund'e í si. 2. Der æ an kodd'e mæ Kveste som kaddast "Kvestekodden".
|
|
koddehylle
|
|
image
|
|
|
|
koddeleg
(H)
|
|
|
rundt person i andlet og kropp Sjå også kodde, nubbelèg'e og koddelêge (V).
|
"Da æ koddeleg mest'e adde i dei ættinn", sa Herjús.
|
|
koddelèg'e
(V)
|
|
|
tjukk (og dermed frisk og i godt humør; vanleg oppfatning i eldre tid)
|
Gunne æ så koddelèg å fornǿgd allstǿtt. Kåven æ rund'e å koddelèg'e.
|
|
koddemjåkk
|
|
|
mjølk frå mjølkekoller (når rjomen er fløytt av)
|
Mange tótte at koddemjåkkjí va' den beste.
|
|
koddesyr
|
|
|
1. surmjølk, kefir, syrna i kodde (trekar); bruka berre i eintal Sjå også syr. 2. sæd
|
1. Koddesyri va' sýrna i a kodde. 2. "Koddesyr" æ a gåmålt órd for "sæd".
|
|
koddi
|
|
|
1. kolle 2. testikkel
|
1. Der æ an koddi på Rygnestad som var' kadda "Fa'kodd". 2. Koddan vorte brúka ti' kattemat'e itt da ha' slåtra.
|
|
ko'e
|
|
|
kva; alltid bruka fyrst i setning
|
Ko'e! Hèv' 'an mist kórti att'e?
|
|
kofor
|
|
|
kva for
|
Kofor enn lit'e líkar dú best'e?
|
|
kòfyri
|
|
|
kvifor (vert ikkje gradbøygt)
|
Kòfyri laut du stelle deg sossa, Bóa?
|
|
kógle
|
|
|
glo, stire
|
Ko æ det du kóglar etti, du fær alli sjå brævi líkevæl!
|
|
kóke sylv
|
|
|
syrebehandle sylv
|
Sylvsmé'in kóke sylvi.
|
|
kokli
|
|
|
kongle
|
Eg hèv' alli sétt so mykji kokla som i dei gråninn attenat loptæ.
|
|
koks
|
|
|
kasserolle med avrunda botn; bruka i vedkomfyr
|
Koksí varte brúka ti' matlaging.
|
|
kòladjúp
|
|
|
så djupt at ein ikkje ser botnen (bruka berre i eintal)
|
Det æ helst'e kulseleg å sjå néd i kòladjúpi fysst an æ út'å vatnæ.
|
|
kòlaks
|
|
|
kornaks som er skadd av sot (soppsjukdom)
|
Kòloksí vurte plukka út å kasta.
|
|
kòlhus
|
|
|
helvete
|
"Æ di inkji greie no, så kåme di ti' kòlhúsæ!", húva læraren.
|
|
kollblår'e
|
|
|
mørkeblå (mest mot svart; på hud eller negler, td etter slagskade eller ormehogg)
|
Den eini naglen min æ kollblår'e, eg hǿvde 'kji spíkeren.
|
|
kolle
|
|
|
1. runde kanten i rotenden av ein stokk 2. person som td drikk så mykje at han vert liggjande
|
1. Fysst an ska' rinde, lýt an kolle dei stokkan som æ butta. 2. Karen drakk så fælt av dei góe brennevínæ, at 'an kolla.
|
|
kollekvint'e
|
|
|
ein dram brennevin
|
Nò ha' det smaka mæ enn kollekvint'e, sa Sigúrd.
|
|
kollsvårt'e
|
|
|
kolsvart
|
Ungan våre plent kollsvårte i anlitó då da ha róta i eisunn.
|
|
kòlmørkr
|
|
|
kolmørkt, svært mørkt (bruka berre i eintal)
|
D'æ jamt kòlmørkr i november.
|
|
kòlslòkjen
|
|
|
heilt sløkt (om eld)
|
Der æ 'kji ellsmøyr agong, så nò æ det plent kòlslòkji.
|
|
kòlsnårt'e
|
|
|
vedkubbe som har brunne og slokna (med kol i enden)
|
Der ligg'e nokle kòlsnårta i eisunn som du kan gjère 'å mæ.
|
|
koltre
|
|
|
kolle (kurase utan horn)
|
Mi ha' tvæ kjý mæ èg va' lítí; ei kjýr å ei koltre.
|
|
koltregjeit
|
|
|
1. geit utan horn 2. skjellsord
|
1. A koltregjeit va' inkji så vé' som ei som ha' honn. 2. "Dí koltregjeit du æ!", húva Dreng ti' 'enni Anne.
|
|
koltrekopp'e
|
|
|
ambar utan "øyre"
|
Eg hève an gåmål'e koltrekopp'e heimi.
|
|
koltrenapp'e
|
|
|
"høg" bunadsknapp for menn og kvinner (td bruka i skjorta i halsen og ermane)
|
Koltrenappan brúkar an i blåkuptunn å i bukselòkjæ.
|
|
koltrestút'e
|
|
|
stut utan horn
|
Det va' inkji jamt 'er va' koltrestúta i Valle førr' i tí'inn.
|
|
koltreveir'e
|
|
|
ver utan horn
|
Honnveirin æ fæle ti' stangast, men koltreveirin kunn' stange, dei au!
|
|
kòlúvi
|
|
|
stor fisk
|
Kòlúvan halde sikkå n'i kòladjúpæ.
|
|
komdére
|
|
|
kommandere
|
Knút va' så fæl'e ti' komdére dei hí syskjinó.
|
|
komédi
|
|
|
spetakkel, tull
|
Det va' a komédi som da båre sikkå laudagskveldi.
|
|
komle
|
|
image
|
1. "komle" (Matrett laga av mjøl og vatn. Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag). 2. bruka om seinfør person som ikkje får arbeidet unna
|
1. I Oppistog sóe da komlu i suppunn førr' i tí'inn. 2. Tóre sill' breie, å hú va' ingjó komle.
|
|
kompås'e
|
|
|
kompass
|
D'æ greitt mæ kompås'e, itt d'æ skoddi út'å a stórt vatn.
|
|
konformant'e
|
|
|
konfirmant Somme seier "komformant'e". Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformére, masjónsbonn, teikne seg og vare framtèkjen.
|
Der va' mange konformanta i 1986.
|
|
konformasjónslypt
|
|
|
tyngd som ein kan rekne med at gut i konfirmasjonsalder greier å lyfte
|
An måtte kunne lypte konformasjónslypti sille an kunn' kadde seg vaksen kar'e.
|
|
konformére
|
|
|
1. irettesetje, "setje på plass" 2. konfirmere Sjå også gange for prestæ, gange lèse, konformant'e, masjónsbonn, teikne seg og vare framtèkjen.
|
1. disom du inkji gjère som eg seii, så ska' eg konformére deg! 2. Mi vorte konforméra sundagjen ette påske.
|
|
kongji
|
|
|
konge Sjå også dråning.
|
Harald æ an gó'e kongji for landi, bèt'e 'ell dei fléste av kongó.
|
|
kongsnòs
|
|
|
spolebein på buskap
|
Di smale beini på leggjæ å' búskapæ kadde mi kongsnòsí.
|
|
konn
|
|
|
1. bygg 2. enkeltkorn av eit eller anna 3. mengdeord for korn
|
1. I Valle va' "konn" di same som "bygg". 2. A aks æ sett ihóp av mange konn. 3. "Konn æ bóndens gull!", seie Knút.
|
|
konnbýre
|
|
|
stor trekiste med flatt lok (musetett, bruka til å lagre korn i) Sjå også býre.
|
Konnbýrâ va' nagla ihóp mæ trénagla. 'Å framléne 'å konnbýrunn teikna da krossa mæ tjø̀re.
|
|
konne
|
|
|
mugge, kanne
|
Vi' du setje a konne mæ vatn inn'å bór'i, Titta?
|
|
konngóv
|
|
|
lagringsrom for konnband før ein treskte.
|
I konngóvæ la' da konnbondí i tvæ røkkju, mæ oksó imót kvorairne, å slóge mæ flygjili.
|
|
konnjórd
|
|
|
jord som er god til korndyrking
|
Valle ha' sérs gó' konnjórd.
|
|
konnsnjór'e
|
|
|
1. små og korna ispartiklar (Danna av at små vassdropar har frose til is. Kvart korn er som regel mindre enn 1 mm i diameter) 2. sundfrosen snø under skare (særleg om våren)
|
1. I nótt kom det endél konnsnjór'e. 2. Eg trodde gjænom skaren å skrei i konnsnjóræ.
|
|
konnstâi
|
|
|
stabel med kornband Sjå også høystai og lauvstai.
|
Mýsan líke sikkå i konnstââ.
|
|
konnstâ'mús
|
|
|
vere velnæra, ha nok mat (som musa i konnstâen)
|
I gamle dage va' det nóg inkji mange som an kunna kadde for konnstâ'mús.
|
|
konnturke
|
|
|
mengde korn som ein turkar i badstoga på to pada (ein gong) Somme seier "turke"
|
A konnturke æ mengdâ mæ konn an turkar av gongjinn.
|
|
konnviss'e
|
|
|
god årviss kornåker
|
Sòme åkra æ mei' konnvisse 'ell aire. Åkren Fossåkr æ så konnviss'e.
|
|
konnåkr'e
|
|
|
kornåker
|
I gåmó tí' ha' da mange, men små konnåkra.
|
|
konst
|
|
|
tame (noko som krev dugleik) Sjå også konstig'e og konstigt.
|
D'æ a konst å seie a grei meining mæ få órd. D'æ a konst å skjère út enn vén'e kubbestól'e.
|
|
konsthevd
|
|
|
kunstgjødsel Sjå også hevd og hevde. Somme seier "kunsthevd".
|
Då bǿndan bigjynte mæ konsthevd, finge da mykji bèt'e avlinga.
|
|
konstig'e
|
|
|
1. flink, kunstnarleg Sjå også hag'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V). 2. unaturleg, uekte (H) Sjå også konst og konstigt.
|
1. Gunne tikjest kåme av mæ alt, 'u æ så konstig å bikundelèg. 2. Dessa blóman sjå så konstige út, da æ nøydde ti' vère av plastikk.
|
|
konstigt
|
|
|
kunstnarleg, netthendt Sjå også konst og konstig'e.
|
Dèt va' konstigt fengje ti'.
|
|
kópe opp
|
|
|
lyfte haka, bøygje hovudet bakover
|
Vi' du kópe opp, Bóa, så eg fær sjå om du hèv' tvègje deg 'å halsæ. Kóp opp!
|
|
kopp'e
|
|
image
|
1. samnamn på bollar og mindre kar 2. kopp Sjå også stavkopp'e.
|
1. Eg sylte mi i dei gamle koppæ 'enni Góme. 2. Gunnår drikk'e allstǿtt av dei hevlelausæ koppæ.
|
|
koppe
|
|
|
1. lure folk for pengar eller andre verdiar 2. årelating
|
1. Eg varte koppa av dei forbaska kråmkaræ. 2. Da koppa i gåmó tíd for sòme slags sjúkdóma.
|
|
koppehǿvili
|
|
|
spesiell høvel til å høvle stavane innvendes til eit lagga kar
|
I an koppehǿvili æ tonní rund í si.
|
|
koppeklút'e
|
|
|
oppvaskklut
|
Førr'e brúka eg koppeklút'e ti' två koppan; nò brúkar eg bosti.
|
|
koppemakari
|
|
|
mann som tok på seg å lage koppa av tre Somme seier "koppesmé'e".
|
Eg lýt âv å finne nåkå stavvé'e, sa koppemakaren.
|
|
koppemattér
|
|
|
steinty, "porselen"
|
Koppemattér æ hardare 'ell krúsemattér.
|
|
koppesmé'e
|
|
|
snikkar som lagar stavkoppa
|
"Júvenèsan som våre så fæle ti' timre, våre au koppesmé'i", fortèl'e Knút Håvårson Víkjinn.
|
|
kòr' / kòri
|
|
|
kvar
|
Kòri hèv' du vòri si' du va' úti så lengji? Kòr' va' dú i gjerkveld?
|
|
kór'e
|
|
|
1. lite "rom" øvst i ei kiste (same som lédikk'e) 2. lite stiddi
|
1. I kóræ ha' da jamt sylv å belti. 2. Mi stella an kór'e ti' tvillingesauó.
|
|
kòre
|
|
|
velje
|
Nò hèv' eg kòra dei lombí eg vi' setje 'å vetren.
|
|
kòri ska' eg gjère âv mi?
|
|
|
uttrykk for vonløyse
|
Kòri ska' eg gjère âv mi, nò som eg hèv' vorte plent eisemadd'e?
|
|
korpl
|
|
|
utslett på kroppen; berre bruka i eintal
|
Eg hèv' fengje nåkå korpl attå ryggjæ, men eg veit alli ko det æ.
|
|
korplekròt
|
|
|
perlestrikking Sjå også korplespit.
|
D'æ så moderne mæ korplekròt nò.
|
|
korplereit
|
|
|
mønsterstripe i tekstilar
|
Góme spitar a trøye mæ korplereita fyr' meg.
|
|
korplespit
|
|
|
perlestrikking Sjå også korplekròt.
|
Det æ úlílegt mæ dei korplespitæ, det sér út som d'æ flekkjutt'e.
|
|
korplutt'e
|
|
|
1. flekkut, ru, hard; bruka om t.d. hud 2. mønster i handarbeid
|
1. Bóa varte korplutt'e ette det 'an ha' havt vasskoppa. 2. Eg held'e på mæ a korplutt'e spit nò.
|
|
korrjǿs'e
|
|
|
1. frekk, ufordrageleg, rett før ein vert sinna 2. overivrig etter å kome i gang med noko Sjå også gjæs'e.
|
1. Dèt va' an korrjǿs'e ungji. Da kóme så korrjǿse. 2. Jón kåm så korrjǿs'e å sa at 'an ville have detti mǿterómi mæ ei gong.
|
|
kórt
|
|
|
1. sertifikat til personbil 2. kort
|
1. Hèv' du tèkje kórti nò, Tarjei? 2. Eg sendt' 'ó a kórt i postæ.
|
|
kórtér
|
|
|
kvarter
|
Konserten bigjynder om a kórtér.
|
|
kòs
|
|
|
dæld, søkk
|
Såvi búdde i kòsinn.
|
|
kòs / kòsi / kossi
|
|
|
korleis
|
Kòs æ det mæ di? Detti hèra kan du gjère kòs du vi' mæ. Kòsi æ det mæ di? Kòsi æ detta du bèr'e deg; inkji drag katten ette róvunn! Koss' æ det mæ di?
|
|
kòsivóri
|
|
|
kva slags
|
Kòsivóri fókk æ dú av?
|
|
koss liver så dú
|
|
|
korleis har du det?
|
Nò æ det lengji si' eg hèv' sétt deg, koss liver så dú?
|
|
koss trú di 'ó / 'enni?
|
|
|
Korleis trur de det går med han / henne?; Ofte bruka om kva sjansar har han / ho til å overleve
|
Koss trú di 'ó? Kjæm'e 'an ti' vinne?
|
|
koss æ det du fèr'e?
|
|
|
korleis er det du oppfører deg?
|
Koss æ det du fèr'e; æ du plent galen?
|
|
kòss æ det laga
|
|
|
kvifor er det slik
|
Eg veit 'kji kòss det æ laga at eg æ så úmǿlen i dag. Kòss æ det laga at 'er æ så mykje mei' regn om sommåró nò 'ell førr'e? Kòss æ detti laga, skrúven passar inkji inn i hòli?
|
|
kosse
|
|
|
pleie "vanskelege" folk
|
Eg kossa så mæ 'enni, men det nytta alli.
|
|
kosste
|
|
|
kva for ein (av fleire alternativ)
|
Kosste vi' du have av desse trjå appelsínó? Kosste tótte dú va' fínaste av desse nívó? Kosste vi' du have av desse trjú smòloggó?
|
|
kost'e
|
|
image
|
1. haug, stabel lagd / lødd greitt eller reist opp mot noko 2. mat; bruka berre i eintal 3. gratis mat; bruka berre i eintal Sjå også vé'ekoste og takkost'e.
|
1. Tarjei hèv' lagt ihóp mang' enn kost'e dei seiste vikun. 2. Brent brau å súrt saup æ fillen kost'e. 3. Eg hèv' hús å kost'e dèr eg búr.
|
|
koste seg
|
|
|
fødsels- og smertelyd ved pressing (når eit dyr har fødselsrier / -veer)
|
Lislesau bigjynder å koste seg, så 'an lember nóg snart.
|
|
koste si
|
|
|
koste på seg
|
Gýró vi' visst koste si nýe stakka ti' 17. mai.
|
|
kosttròt
|
|
|
verte tom for mat (bruka berre i ubunden form eintal) Sjå også mattròt og trjóte.
|
Det va' kosttròt 'å støylæ, så eg varte nøydd'e ti' heim'tt'e ette mjø̀l.
|
|
kosttròten
|
|
|
matlaus
|
"Eg æ kosttròten nò", sa Jón.
|
|
kót
|
|
|
småfisk omlag 5 - 15 cm lang Sjå også fisklingji, kjývingji, kjývi, mikkjålskót og skark'e.
|
Det va' 'kji ko kót mi finge. Det kóti eg fekk ska' pusi få.
|
|
kòt
|
|
|
kott (lite og trongt rom)
|
I desse kòtæ kan an have vetreklæi å -skó om sommåri.
|
|
kóvaukjen
(H)
|
|
|
smalne av mot eine enden, "gulrotform" Sjå også kóvòkjen (V).
|
Stavan i a kodde æ nòkå kóvaukne.
|
|
kóvbògji
|
|
|
leikeboge med bygji og stokk Sjå også bògji.
|
Eg fekk inkji lòv ti' å have det gama mæ kóvbògâ då eg va' líten.
|
|
kóv'e
|
|
|
kolven i ei bjølle
|
Der æ kóv'e bå' i saue- å kjýbjøddu, å i kjørkjeklokkunn. Somme seier "bjøddekóv'e".
|
|
kóvelèg'e
(V)
|
|
|
"innestengt og trykkjande" (kjensle av td å vere stengd inne i eit lite rom)
|
Sòme av dei gamle stògó våre låge å kóvelège.
|
|
kóvi
|
|
|
skort på luft, sterk astma (alvorlege pustevanskar)
|
Gamle-Haddvår fekk kóvi nést'e førr'ell 'an dǿi.
|
|
kóvòkjen
(V)
|
|
|
smalne av mot eine enden, "gulrotform" Sjå også kóvaukjen (H), teppe og rótspríkjen.
|
Stokkjen va' så rótspríkjen å kóvòkjen, at der va' inkji så mykji kubikk som an kunna trú. Stavan i a kodde æ nòkå kóvokne.
|
|
kòvonn
|
|
|
1. nysgjerrig person (negativt ord, helst bruka om born) 2. plage, bry (folk og dyr)
|
1. Den gúten va' a fælt kòvonn, 'an va' addestad dèr fókk samlast for å rǿe. 2. D'æ kòvonn fyr' meg mæ add' dei masæ 'ass!
|
|
kra seg
|
|
|
dyr eller folk som "klumpar seg saman" Sjå også kradd'e.
|
Sjå koss fuglan kra sikkå ette tilefóntræó. No have da kradt sikkå i hóp.
|
|
krabbeleg
(H)
|
|
|
ein bestemt hest eller mann med medels kraft i
|
'An æ krabbeleg ennå, Brúnen.
|
|
krabbi
(H)
|
|
|
ein bestemt hest eller mann med middelmådig kraft
|
"Krabbi" æ a órd som helst'e vare brúka om hesta å karmenna.
|
|
krâdd'e
|
|
|
folk eller dyr som står tett i tett Sjå også kra seg.
|
Fuglan stóge krâdde på tilefóntræó.
|
|
kragji
|
|
image
|
krage
|
Kragjen på gråkuptunn stend'e beint opp.
|
|
krake
|
|
|
sy att hol i td sokkar med berre tråd (utan bot)
|
Vi' du krake att'e detti hòli? Sokkehælen va' så úvýri kraka at eg maka meg.
|
|
krakefeiti
|
|
|
feittet rundt tunntarmen
|
An ripar gånin útó' krakefeitó.
|
|
krakenål
|
|
|
stoppenål (til å bøte med)ge
|
Krakenålin mòge inkji vère for tunne.
|
|
krakepar
|
|
|
to bjørkegreiner som er bundne saman i toppen (til å halde på plass høyet i ein høystakk)
|
An sveipte tvau krakepòr kring stakksneisí, så da péka ti' kversin kant'e.
|
|
krakesopp'e
|
|
|
soppliknande hjelpemiddel av tre til å leggje inni ein sokk når ein skulle stoppe eit hol
|
Krakesoppen varte svorva, å jamt brúka itt an stoppa sokka.
|
|
krakji
|
|
|
to bjørkekvister bundne saman i toppen, og svinga kring "stakksneisí" for å halde høyet på plass etter kvart som ein "byggjer" høystakken høgare Sjå også høystakk'e, stakkstad'e, stakksneis, murefót'e, stydje, vindverje, vindvevje, band, torve, býr, kjembe og høyskóg. Somme seier "stakkskrakji".
|
Mi måge have fleire kraka førr'ell mi bigjynde å setje opp stakkjen.
|
|
krakk'e
|
|
|
liten stol utan ryggstø, kan ha tre eller fire bein
|
Nò lýt du sitje rólegt, for denna krakkjen æ snar'e ti' å valtre. Svålaug kasta krakkjæ ette' fríaræ.
|
|
krakkestig
|
|
|
fot på ein krakk
|
Dèt eine krakkestigji gjekk âv, å då datt eg bakklengjis né'å tili.
|
|
krakksitjandi
|
|
|
person som er gamal / ufør så han ikkje kan gjere noko Somme seier "krakkesitjandi".
|
Taddeiv hèv' vorte plent krakksitjandi ette' at 'an braut av si fóten.
|
|
krakksklút'e
(H)
|
|
|
uvand klut
|
Krakksklútan vurte nóg inkji brúka ti' å turke av sivunn mæ.
|
|
kralast
|
|
|
samlast, flokke seg
|
Sauin kralast på hægste ufsinn.
|
|
kramm'e
|
|
|
kram (td snø)
|
Fonní æ kromm, nò som det hèv' vòr' varmt så lengji.
|
|
krampe
|
|
|
den delen av dørhengsla som står fast i karmen / veggen Sjå også húrejinn.
|
Húrí svív'e i krampó.
|
|
krane
|
|
|
restituere seg etter sjukdom eller uhell
|
Nò hèv' Torgrím krana seg ette dei lange kríkjunn.
|
|
krani
(V)
|
|
|
skitupp Sjå også hav (H).
|
Såvi braut av kranen på dei eine skjíttæ.
|
|
krank'e
|
|
|
skrøpeleg; gjeld helst føter og rygg
|
Da have vorte gamle å kranke, bògó.
|
|
kraun'e
|
|
|
klagande person Sjå også kraune.
|
Sòan kraun'e vi' eg inkji hav' mæ mi ti' Bý'n fleire vendu!
|
|
kraune
|
|
|
klage Sjå også kraun'e.
|
'An krauna ivi at grauten va' for líti salt'e. Du må alli kraune for sossa líti, ha' du øyelagt bå' sjave deg å bílen, ha' det vòre nòkå å kraune fyri!
|
|
kraunen
|
|
|
sytande, klagande
|
Torjús æ så kraunen, allstǿtt finn'e 'an nòkå å kraune ivi.
|
|
kraunårskjedding
|
|
|
masete og klagande kvinne Sjå også kraune.
|
Åslaug va' a fæl kraunårskjedding, alt tóttest vèr' gali.
|
|
krav
|
|
|
isgraut, blanding av vatn og is / snø; bruka berre i eintal Somme seier "ískrav".
|
Eg gróv kravi ó' fiskehòlæ.
|
|
krave
|
|
|
flyte i ei elv (om is eller issørpe; kan stanse opp og fryse fast)
|
Det va' leitt at det krava itt an sill' lýstre seinhaustis.
|
|
kredde
(V)
|
|
|
meslingar, kregde (smittesjukdom med forkjølingssymptom og utslett) Sjå også kregdâ.
|
Eg minnest eg va kalleg sjúk'e då eg ha' kreddâ.
|
|
kregdâ
(H)
|
|
|
kregde; smittesjukdom med forkjølingssymptom og utslett Sjå også kredde.
|
Nikelos hèv' fengje kregdâ, så 'an æ helst'e barre inni.
|
|
krèk
|
|
|
krek, lite hjelpelaust levande vesen
|
Det seiste lambi va' 'kji kå a líti krèk. Mi ljóte tåte detti ilendige krèkji.
|
|
krèke
|
|
|
krype, kravle, krabbe Sjå også krèk.
|
Músí krók inn'tt' i hòli sitt, 'u va' plent lívræd.
|
|
krèke ti'
|
|
|
kome seg til hektene att etter sjukdom eller liknande
|
'An hève vòr' fillen, men fèr'e ti' krèke ti'.
|
|
krèkjili
|
|
|
liten og hjelpelaus
|
Det va' nåkå fæle krèkjila, dei tåtelombí! Der va' mange krèkjila i dei lambehópæ.
|
|
krekse
|
|
|
ureinsleg kvinne
|
Du ska' alli ète sjå dei kreksunn, 'u æ inkji kjend for å vère reinsklèg.
|
|
krekseleg
(V)
|
|
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).
|
Det æ krekseleg fysst an finn'e makka i matæ. Det va' krekseleg å sjå mæ da slakta.
|
|
krekseleg
(H)
|
|
image
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).
|
Gunvor tikje lauvmakkjen æ krekseleg.
|
|
krekseleg
(H)
|
|
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).
|
Det va' krekseleg å sjå mæ da slakta.
|
|
krekselèg'e
(V)
|
|
image
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).
|
Eg tikje troskan æ nòkå krekselège dýr.
|
|
krém
|
|
|
krem
|
Krém kan vèr' mangeleis; bå' ti' tonnó, ti' skó å ti' mat'e.
|
|
kréme
|
|
|
gripe etter noko å halde seg i
|
'U kréma ette ei'kvort å halde seg í.
|
|
kremme
(V)
|
|
|
1. den mengda ein får i ei handflate (td med mjøl, salt, bær) 2. det ein kan klemme rundt med handa (gjeld td trepinnar) Sjå også verbet kremme og kremmingji (H).
|
1. Det æ passeleg mæ ei kremme salt ti' desse kurvæ. 2. 'An tók a kremme mæ konnstrå å stelte si an bendili.
|
|
kremme
|
|
|
1. nå rundt noko med neven eller fingrane 2. når snøen vert kram 3. lage snøball Sjå også substantivet kremme og kremmingji (H).
|
1. 'U va' så smòl at an kunna kremme rundt 'æ. Eg kremmer 'kji rundt denné koppen. 2. Itt snjóren kremmer æ det tungt å gange 'å skjí. 3. Eg kremmer mi ihóp an snjóball'e.
|
|
kremmingji
|
|
|
den mengda ein får i ei hand, t.d. med mjøl, salt, bær o.l. Sjå også verbet kremme og substantivet kremme (V).
|
Taddeiv kåm mæ enn kremmingji mæ Twist fyr' åkkå.
|
|
kremte
|
|
|
klemme vatn ut av klede (når ein vaskar på gammaldags vis, med hendene, i ei balje)
|
I gjår kremta å tvó eg kjólen min. Mi kremta allstǿtt stakkan fysst mi tvóge da.
|
|
krepp'e
|
|
|
vanskeleg periode, "hard støyt"
|
Kjýrí fekk an krepp'e ette at 'u ha' kåme ti'. Åkren fekk an krepp'e då 'an skjein så i sommår.
|
|
kreppe
|
|
|
bøye, gjere meir kruppen
|
An mjåkkambari krepper opp'tt'e. Hókkan gjère 'kji antel skjæle ell' kreppe.
|
|
kreppe si
|
|
|
huke seg ned, bøye seg
|
Itt da skåre konn, krepte da sikkå.
|
|
krevje
|
|
|
krevje
|
Eg króv 'an alli for dei pæningan 'an va' skullig'e.
|
|
krevje fóster
|
|
|
førebu fødsel (om ku med rier o.a.)
|
Kåven kravde 'kji fóster, så 'an daua inni kjýrinn.
|
|
krevje fǿsle
|
|
|
ku som ikkje får rier når ho skal kalve
|
Kåven króv 'kji fǿsle, så kjýrí pressa 'kji på.
|
|
krí
(V)
|
|
|
krig Sjå også krí (H) og kríe.
|
Det æ allstǿtt krí einkvorstad på jórdinn.
|
|
krí
(H)
|
|
image
|
krig Sjå også krí (V) og kríe.
|
'An va' som i órlogg å krí allstǿtt, kunna alli róe seg.
|
|
kríe
|
|
|
1. krige 2. kjempe og arbeide Sjå også krí (H) og krí (V).
|
1. Da kríe fælt i Sýria nò. 2. Mi kría å arbeidde fælt, så mi rukke å få inn høytti førr'ell regni kåm.
|
|
kríkje
|
|
|
smittsam farang Sjå også ivefær.
|
Det fèr'e så vónd a kríkje i vète.
|
|
krikk'e
|
|
|
krok, bøyg Sjå også armekrikk'e.
|
Býti gjeng'e i krikka å króka. An krikk'e æ som a kné på an røyr'e.
|
|
krile
|
|
|
1. krype, flytje seg seint 2. få kjensle av at det kryp noko smått på kroppen Somme seier "kréle" eller "krèle".
|
1. I Tveitbyggjelíinn æ så bratt at an lýt krile som a mús. 2. Eg kjende nåkå livandi som kréla att'å ryggjæ mí.
|
|
krím
|
|
|
forkjøling; bruka berre i eintal Sjå også krímsjúk'e, krímsjúkji og nòsekrím.
|
Eg hèv' havt så vóndt a krím, men nò æ eg bèt'e. Du ha' sillt lýtt mi, å inkji tèkje út forotta vetti å skjerv'e, så ha' du sluppe krímæ.
|
|
krímsjúk'e
|
|
|
forkjøla Sjå også krím, krímsjúkji og nòsekrím.
|
'U va' så krímsjúk at 'u måtte halde seg heimi.
|
|
krímsjúkji
|
|
|
forkjøling Sjå også krím, krímsjúk'e og nòsekrím.
|
Det fór så lei'e an krímsjúkji den vetren.
|
|
kring'e
|
|
|
samling av td bygningar
|
'Å vestelénæ ligg'e an kring'e mæ gara.
|
|
kringe
|
|
|
gå rundt eit eller anna
|
Mi kringa åkkå rundt nausan for å sjå ette saui. Mi kringa åkkå rundt steinan mæ mi slóge på heiinn. Eg laut kringe mi rundt denne legdâ for å få skjère konni.
|
|
kringe seg / kringe si
|
|
|
arbeide seg rundt
|
Da kringa sikkå rundt steinan å túvun fysst da slóge mæ stuttorv. Tjógjei kringa si å sló rundt steina å runna.
|
|
kringlagd'e
|
|
|
sveipt ikring
|
Koddâ æ kringlagd mæ jinngjåri.
|
|
kringle
|
|
image
|
1. del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (kvadrat som er dela opp i fire) 2. stoppskive 3. trinse på skistav 4. spinnehjul til handtein 5. kringle (kake)
|
1. Kringlun brúkar an midjom anna i opplutæ. A kringle æ fíre flekkji å an kross'e ivi. 2. Eg legg'e a kringle unde mutteren å skrúvar ti'. 3. Ai-ai, dèr datt kringlâ av stavæ mí! 4. Dei ellgamle kringlun våre gjinni av stein'e. 5. Fær eg a líti mul av kringlun; 'u såg så gó' út....
|
|
kringle
(H)
|
|
|
gå rundt, gå omkring
|
'U kringla si rundt tjynní å leita.
|
|
kringlemoir
|
|
|
stoppskive
|
Kringlemoirí ligge unde mutteræ å hindrar at mutteren èt'e seg inn i tré'i.
|
|
kringskjère
|
|
|
klyppe "bollesveis"
|
Papa plage allstǿtt kringskjère meg ti' sommåræ.
|
|
kringskòren
|
|
|
hårklypp, stutt hår bak, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ greitt å vère kringskòren, så slepp'e an at håri kjæm'e né'i kragjen.
|
|
krinteleg
(H)
|
|
|
nett Sjå også krintelèg'e (V).
|
Eivind såg nåkå krinteleg jentu på kappleikjæ.
|
|
krintelèg'e
(V)
|
|
|
nett Sjå også krinteleg (H).
|
Eg såg nåkå krintelège jentu på spilemannsstimnunn.
|
|
krinten
|
|
|
liten og rund, om born
|
Dèt va' an krinten å snill'e ungji.
|
|
krintóli
|
|
|
snurrebass
|
Danil va' så gó'e mæ krintolæ.
|
|
kriske seg
|
|
|
vise tydeleg at ein er svært glad for noko
|
'U kriska seg som a líti bån då 'u ha' vunne i Lottó.
|
|
krisle
|
|
|
1. kitle (kjenne ei veik rørsle mot huda; td av eit insekt eller eit anna kryp) 2. kjenne ei kribling under huda
|
1. Det krislar innafor skjortâ mí, det æ kansi an maur'e? 2. Itt eg hèv' arbeidt hardt å lengji, å kansi halde hardt i ei'kvort, då kan det krisle i hondó.
|
|
krisnedóm'e
|
|
|
kristendom
|
Krisnedómen kåm seint ti' Sætisdal.
|
|
kristeleg
(H)
|
|
|
personleg kristen, omvend
|
Fysst fókk vurte kristeleg slutta da som règel å feste å drikke.
|
|
krite
|
|
|
skrible
|
Pål krita på an lepp'e dèt som laut handlast.
|
|
krítpípe
|
|
|
tobakkspipe støypt av gips
|
Gamle-Gýró røykte i krítpípe.
|
|
krjúpe
|
|
|
krype
|
Vi' an inn i Guddúrhòlâ, så lýt an krjúpe.
|
|
kró
|
|
|
krå
|
Lórterèkâ stend'e i krónæ innmæ kåvestiddi.
|
|
krodda
|
|
|
det faste stoffet som er att når ein smeltar sauefeitt; bruka berre i fleirtal
|
Kroddan blandar an i hóp mæ kurven.
|
|
krodden
|
|
|
pertentleg med klede og utsjånad (mest berre bruka om kvinner)
|
Anlaug Steigaræ va' så kroddí.
|
|
króe seg
|
|
|
vise at ein kjenner velvære (bruka om dyr, td lam, eller folk)
|
Pusi króa seg så gó'slegt i fangjæ 'enni Góme.
|
|
krók' å gjengji
|
|
|
festemekanisme til nåla på td ei sølje
|
Krók' å gjengji tikjest vère i orden på desse gamle sýunn.
|
|
krók' å lykkje
|
|
|
hekte til å halde saman kledeplagg (td bh, skjørt, bukseline og snøsokkar)
|
Eg hèv' krók' å lykkje i nokle av buksó mí.
|
|
Krókan
|
|
|
stadnamn på Hovet
|
Nórenat Krókó æ der skjótebani.
|
|
krók'e
|
|
image
|
krokut "bord" av kvit tunn tråd i broderiet på setesdalsbunaden (både den mannlege og den kvinnelege)
|
Krókan vi' eg bíe mæ ti' i morgóhindagjen.
|
|
króke
|
|
|
|
Eg króka útom vègjen for hålkunn. Vasspøytan lýt an króke fyri.
|
|
krókerma
|
|
|
"figursauma" (sauma slik at det naturleg fylgjer armane)
|
Det va' helst'e blåkuptun som våre krókerma.
|
|
króknasa
|
|
|
krum oppover (om nasetipp)
|
Å vère króknasa æ arveleg, som så mangt anna.
|
|
króknèv
|
|
image
|
Torvhaldskrok. I tidlegare tider var denne laga av einer, men i seinare tid har også jern vorte bruka. Sjå også torvolli.
|
Det æ inkji létt å finne greie imni av einére ti' króknèv.
|
|
króknevje
|
|
|
spikre fast króknèv
|
Nò hèv' eg króknevja færigt, så nò kunne mi bigjynde å leggje tak.
|
|
krókrugge
|
|
|
rugge med krokbragd-mønster
|
Krókruggun våre véne.
|
|
krókål'e
|
|
|
usselt, fattig
|
I mange av húsmannsplossó va' det krókålt.
|
|
kròm
|
|
|
1. vanskeleg situasjon pga t.d. dårleg økonomi 2. bruka i uttrykket kåme í a kròm.
|
1. Da hav' kåme sikkå ó' kròmæ no som da hav' bitala gjellin. Då dei i Nórigâ ervde mykji pæninge ette faibróe sikkå i Amérika, kóme da sikkå ó' kròmæ.
|
|
kròm'e / kròmi
|
|
|
maktesløyse
|
Lauvrós va' i slig an kròm'e, men nò fèr'e 'u ti' styrknast att'e. Nò have da kåme ó' kròmæ i Attistog, å æ skuldfríe.
|
|
kronglen
|
|
|
1. vondt å kome fram 2. krokete
|
1. Der æ så krongli å ti'vaksi at der æ mest'e inkji framkåmeleg fram'tt'emæ vatnæ. 2. På heió æ bjørkjí låg å kronglí.
|
|
kroppslut'e
|
|
|
kroppsdel
|
Adde kroppslytin mí æ som da sku'!
|
|
krósetje
|
|
|
å ha gjort det meste av eit arbeid
|
Nò hav' mi krósett det, så nò kunne mi setje åkkå a bil. Då det lei ti' kvelds ha' mi krósett heile slåtteteigjen; der va' etti barre nåkå små útskjekla.
|
|
króskåp
|
|
|
kråskåp, hjørneskåp
|
På Voddæ have da a vént króskåp i stògunn.
|
|
kròsleleg
(H)
|
|
|
udugeleg
|
Den kròsleleg Eivinden æ inkji brúkandi ti' så mangt.
|
|
króspenne
|
|
|
stokk frå stavlægjâ og opp i gavlen i eit hus
|
Króspennun halde mǿni på plass.
|
|
kross' å krakji
|
|
|
på kryss og tvers, hulter til bulteròr
|
Itt det hève vòre hard'e vind'e, så kunne tréttí liggje i kross' å krakji.
|
|
kross' å kringle
|
|
image
|
1. "hovudstrikkemønsteret" i setesdalskufta 2. del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (også mønster i band og belte)
|
1. Kross' å kringle lýt an have, hellis vare det gali. 2. Fysst an saumar kross' å kringle æ det viktig koss an sipar litó.
|
|
kross'e
|
|
image
|
1. kross 2. Grensemerke. Då ny delingslov vart innførd 01.01.1980, vart det ikkje lenger lovleg med "krossar" som grensemerke i nyetablera grenser. 3. "kross" i ymse handarbeid Sjå også deild og vinkeldeild.
|
1. Der æ mange krossa på dei gamle kjørkjegar'æ. 2. Krossen i an jarfast'e stein'e erstattar a deild. 3. Kross'e å kringle sjå mi bå' i løyesaum'e, i vevnâ'e å i spit.
|
|
krosse seg
|
|
|
misbruke Guds namn
|
An ska' inkji antel banne 'ell krosse seg.
|
|
krosse å prikke
|
|
image
|
gjere ferdig flekkesaumen
|
Saumen vare vén'e itt an hève krossa å prikka færigt.
|
|
krossfót'e
|
|
|
del av konstruksjonen på eit stovebord
|
Lòkestokkjen held'e krossfótó ihóp.
|
|
krosshúr
|
|
|
døra i krossen i ei krosskyrkje
|
Åkrissan gjinge gjænom den syndri krosshúrí.
|
|
krosskaste
|
|
|
1. setje den høgre foten over den venstre når ein skeisar gjennom svingane 2. gå i kryss; gjeld skia til skiløparar i nedforbakke
|
1. Mi ǿvde åkkå fælt ti' å krosskaste mæ mi våre små. 2. Eg krosskasta fælt då eg løypte néd Skavlen.
|
|
krossklung'e
|
|
|
krosskongro
|
Eg va' helst'e ræd'e krossklungan då eg va' líten.
|
|
krosskvéli
|
|
|
kjerrehjul (laga med kross i midten)
|
Krosskvélin ha' barre fjóra snælu.
|
|
krosslauv
|
|
|
tunn sølvplate forma som ein kross (i "kuptelekkji"; "sylvlekkji" i kvinnebunaden og i klokkebandet for karar)
|
Krosslauvi dinglar så vént né'å bringunn.
|
|
krossriste
|
|
|
Når ein slaktar: Ein skjer opp skinnet frå halsen til bakenden, og frå kvar fot til midtskurden, framme over bringekodden, bak over svongane til juret / testiklane.
|
An lýt hav' kvoss'e odd'e 'å nívæ, itt an krossrister.
|
|
kròt
|
|
image
|
mønster, ornament (i td treskurd, saum eller bildekk) Sjå også kròte.
|
Det va' mykji kròt på dei kubbestólæ.
|
|
kròta
|
|
|
dekorert, utskore, brennemerkt
|
Ambaran våre jamt kròta på gjåró.
|
|
kròta sokka
|
|
|
bunadssokkar til setesdalsbunaden (kvite for menn og svarte for kvinner)
|
Kròta sokka høyre ti' sætisdalsbúnâ'æ.
|
|
kròte
|
|
|
lage utskjering eller mynster i tre, lage mynster i strikking Sjå også kròt.
|
Òlâv ha' kròta namni sitt så vént i høybúinn.
|
|
krú
|
|
|
samle seg, kome i hop, styrme
|
Sauin krú rundt meg så eg fær alli gange. Nò mòge di krú kring grýtâ. Nò hav' sauin krúdt kring ètâ. "Sér du 'kji koss gútan hav' krúda seg rundt meg", sa Tóre, 'u sýnte a bilæti av an ungdómshóp'e, å da spúre kòr hú va' på bilætæ.
|
|
krubbedrag
|
|
|
bruka om hestar som bit i krubbâ og dreg inn mykje luft
|
Sòme hesta naga på ètâ, å då ha' da krubbedragji, som va' a lýti.
|
|
krubbedragari
|
|
|
krubbebitar (hest som gneg på krubbâ)
|
Krubbedragaran bite jamnast'e i krubbâ for å slúke luft.
|
|
krúdi
|
|
|
lita forsamling, klyngje med folk, flokk Somme seier "mannekrúdi".
|
Der va' an krúdi mæ fókk kring seljaren. Da såte i ein krúdi.
|
|
krúke
|
|
|
båe hendene fulle (forma som ei skål; med t.d. bær)
|
Eg fann alli mei 'ell a par krúku då eg va' på moltetúr'e i dag.
|
|
krúke
|
|
|
sitje på huk og sparke ut med ymise føter; uttrykk i gangardans
|
Knút æ så fæl'e ti' krúke.
|
|
krukle
|
|
|
stakkar, arming, toler lite, (om kvinne)
|
Kruklun æ fillne ti' gange, da vi' helst'e sitje.
|
|
krukl'e
|
|
|
stakkar, toler lite, arming, pyse (om mann)
|
Haddvår hèv' alli vòr' kå an krukl'e; fillen ti' ète å arbeie.
|
|
krukle seg ti'
|
|
|
syne seg stakkarsleg, vise at ein toler lite (av td væte eller frost)
|
Dei hí arbeidde for fullt i úveiræ, men Ånund stód barre å krukla seg ti'.
|
|
krukle si
|
|
|
vere dårleg til beins
|
Gamle-Kjètil krukla si heim'tt'e.
|
|
kruklelèg'e
(V)
|
|
|
stakkar, arming (toler lite)
|
Detti lambi æ så kruklelegt at eg trúr det kjæm'e ti' daue.
|
|
kruklen
|
|
|
dårleg til beins
|
D'æ fórt ti' at an vare kruklen mæ aldræ.
|
|
krulle
|
|
|
1. brette, bøye, krumme 2. lage krullar til bunadsylv eller smykke (med krullestikke eller klype) 3. sy krullar i bunadssaum Sjå også krulle si.
|
1. Pusi krullar si i stólæ sí fysst d'æ godt å varmt inni. 2. Nò hèv' eg sète å krulla i heile dag, så nò lýt eg kvíle. 3. Inkji adde æ líke góe ti' krulle, fysst det gjell'e løyesaum'e.
|
|
krulle seg
|
|
|
krulle håret
|
Førr'e laut da ti' Býn for å krulle sikkå.
|
|
krulle si
|
|
|
bøye seg, krulle seg Sjå også krulle.
|
Nævran krulle sikkå itt da liggje i sólinn å inkji vare fergde néd. D'æ godt liggje eisemadd'e i kvílunn, for då fær an krulle si!
|
|
krulleskjeise
|
|
image
|
snabelskeise
|
Krulleskjeissun våre vónde få ti' hange unde biksaumó.
|
|
krulleskúr'e
|
|
|
akantusskurd (ei form for treskurd)
|
Krulleskúren varte helst'e líti brúka i Sætisdal i gåmó tíd.
|
|
krullestikke
|
|
|
eit lite spesiallaga verkty til ein spesiell slag krullar innan sylvarbeid
|
Der æ mange slags krullestikku i filigransarbeiæ, ti' úlíke slags krulla.
|
|
krulli
|
|
image
|
1. låsemekanisme for td skåpdør eller sive 2. Krull i løyesaum (broderiet på setesdalsbunaden, både den mannlege og den kvinnelege. Mest vanleg i lusekufta). Sjå også lúsekupte. 3. krull ytst på munnharpefjøra
|
1. Krullen va' jamt vént laga. 2. Inkji adde dalebuksu ell' kuptu hav' krulla. 3. An lýt hǿve krullen ska' an spile godt.
|
|
krumlebjørk
|
|
|
småvaksen og krokete bjørk på heia
|
Krumlebjørkan kan an helst'e barre brúke ti' vé'e.
|
|
krumlen
|
|
|
krokete og veikleg
|
Bjørkjí på heiinn æ krumlí å vónd å kløyve.
|
|
krúne
|
|
|
1. isse 2. krune 3. krone 4. skråstilt firkant (i handarbeid)
|
1. Den ungjen æ så oppkjækta at 'an kan dríte n'i krúna 'å fai' sí (gammal herme) 2. Krúnâ som brúrin brúke ti' sætisdalsbúnaæ, heite lâ. 3. Segg mi, kan du léne mi tvæ krúno? 4. Sèt'e an mange krúnu ihóp så vare det a bóre.
|
|
krúnelagd'e
|
|
|
ulldott i panna på sau
|
Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.
|
|
krúnering'e
|
|
|
fingerring laga av sølv (kunne også vere laga av tæger)
|
På støylæ kunna da finne tæga å stelle sikkå krúneringa.
|
|
krupne
|
|
|
drage seg i hop, skrumpe inn, minke
|
Trématrialen krupnar itt 'an turkar. Stidder 'an inn vasketempratúren for håg'e, kunne klæí krupne.
|
|
krupp'e
|
|
|
bøyg, kne
|
"Mæ dei kruppæ på tréttæ æ det a greitt fjóskrakkimni", sa Tjógjei.
|
|
kruppen
|
|
|
1. krokryggja, framoverbøygd 2. bøygd (td ljå) Sjå også kreppe, lút'e og krýlen.
|
1. Haddvår hèv' vorte så kruppen i det seiste. 2. Ljåren æ 'kji gó'e slå mæ, fysst 'an æ for kruppen, å hell'e inkji fysst 'an æ for gag'e.
|
|
kruppepípe
(H)
|
|
|
krokpipe
|
Hèv' du sétt kruppepípâ mí, eg finn'e 'æ alli att'e!
|
|
kruppestav'e
(H)
|
|
image
|
spaserstokk av tre (bøygd i toppen)
|
Mi have ennå kruppestaven 'enni Gamlegóme.
|
|
krús
|
|
|
keramikkrukke
|
D'æ krúsemattér i krúsó.
|
|
krúse
|
|
|
varme seg inntil eit bål eller ein omn
|
Ko sitje di dèra å krúse dikkå rundt omnen; kåmi nå hell'e út å gjèri nåkå nyttugt!
|
|
krúse epli
|
|
|
1. steikje rå og salta poteter i skiver på omnen 2. grave rå poteter ned i glørne
|
1. Krúsa epli vare an slags "chips". 2. Krúsa epli æ godt!
|
|
krúsedåsen min
|
|
|
kjælenamn på kjærast eller barn
|
Kåm nå hít, krúsedåsen min, så ska' eg finne di nåkå godt!
|
|
krúsemattér
|
|
|
keramikk (td krukke av brend leire)
|
Syltekrukkun æ gjåre av krúsemattér.
|
|
krúsi
|
|
|
1. klase av bær; td tytebær 2. spiralringar av sylv i filigransarbeid 3. uttrykk frå leikar (td "slå talpinn"; sluttresultatet)
|
1. Det æ létt å plukke týtebèr itt krúsan æ stóre. 2. Det vare brúka krúsa i sylvkrúseringó. 3. Mi sette krúsen ti' femtí.
|
|
krúskefure
|
|
|
stor og vid furu
|
I Finndalæ æ der mange krúskefuru.
|
|
krúskjen
|
|
|
vid og med vridde greiner (om furu og einer)
|
Einéran vare jamt stutte å krúskne på heiinn.
|
|
krúskji
|
|
|
1. full neve med td blåbærlyng 2. ulldott i panna på spælsau Somme seier "an krúsk'e".
|
1. Eg fann mi an krúskji å åt opp dei bèrí mæ eg gjekk. 2. Spælsauin have an vén'e krúskji i blèsunn.
|
|
krusl'e
|
|
|
eldre person med dårleg helse Sjå også kruslelèg'e (V) og kruslen.
|
No bú da fíre krusla i same húsæ.
|
|
kruslelèg'e
(V)
|
|
|
ynkeleg, sjukleg sjå også kruslen og krusl'e.
|
'An hèv vorte kruslelèg'e nò, Haddvår, på sí gamle dage.
|
|
kruslen
|
|
|
skranten, sjukleg Sjå også kruslelèg'e og krusl'e.
|
'An va' den kruslnasti no på gardæ.
|
|
kruslne
|
|
|
verte sjukare
|
Gònil hèv kruslna alt fórt.
|
|
krúsúli / kròsúli
|
|
|
hjelpelaus, stakkar, person som vågar lite Somme seier "krusúli"
|
Åni varte enn kròsúli på si eldri dage, men 'an va' hausen førr'e.
|
|
krútandi líten
|
|
|
bitte liten
|
I dýreparkjæ såg eg enn krútandi líten apekatt'e.
|
|
krydd'e
|
|
|
krydder
|
An lýt have krydd'e disom an vi' hav' gó' smòk i matæ.
|
|
krydde
|
|
|
strø krydder på
|
Nò ha' du krydda spâi godt!
|
|
krykkje si
|
|
|
krøkje seg saman (td for kulde og redsle)
|
Kjýrí krykte si âv for slògó 'u fekk, då 'u ha' tèkje út.
|
|
kryklen
|
|
|
dårleg til beins; greier ikkje å gå normalt Somme seier "kruklen" og "krǿklen".
|
Eg såg fleire kryklne fókk ette gong- å sykkelvègjæ i dag.
|
|
krýl'e
|
|
|
1. noko skarp bøyg 2. krokete rygg Sjå også krýle si, krýlen og krylryggja.
|
1. Der va' enn krýl'e på stokkjæ, så 'an laut buttast dèr. 2. Salmund ha' an krýl'e på ryggjæ si' 'an ha slite så fælt.
|
|
krýle si
|
|
|
krulle seg i hop, bøygje ryggen framover Sjå også krýl'e, krýlen og krylryggja.
|
Jø̀rund krýlte si i hóp unde dýnunn. Håvår krýlte si i hóp mæ gjeværæ, då 'an gådde dei stóre elgstútæ.
|
|
krýlen
|
|
|
1. person som er krokryggja 2. krokut, t.d. tømmerstokk Sjå også krýl'e, krýle si, krylryggja og kruppen.
|
1. Eg tótte Birgjitt ha' vorte gåmó å krýlí nò. 2. Stokkjen va' så krýlen, at 'an va' 'kji kå ti' vé'e.
|
|
krýlryggja
|
|
|
person som er krokryggja Sjå også krýl'e, krýle si og krýlen.
|
Pål va' gåmålsklèg'e å krýlryggja nò.
|
|
kryml
|
|
|
krokete og vridd ved (td fjellbjørk)
|
Der æ mange véne å rare formi på krymlæ.
|
|
krymle
|
|
|
krokete tre, lite tre Sjå også substantivet kryml
|
Denna krymlâ såg pjuskelèg út!
|
|
kryngl
|
|
|
tett buskas som hindrar ferdsle
|
Kryngli æ helst'e 'å hågheiinn.
|
|
krynglefure
|
|
|
krokete furutre
|
Krynglefurun vakse helst'e på heiinn, dèr da æ útsette for veir å vind'e.
|
|
krynglen
|
|
|
vanskeleg å kome fram i terrenget
|
An krynglen einér'e kan tídt vère ti' hjelp.
|
|
kryngli
|
|
|
vanskeleg å kome fram i terrenget
|
Dei gamle vègjin vekse ti' mæ rysl å runna, så d'æ kryngli å kåme fram.
|
|
kryplehynnt'e
|
|
|
bruka om ku med horn som vender mot einannan
|
Blómerós va' kryplehynnt, så 'u fór verre då da stangast.
|
|
krýst'e
|
|
|
klem, omfamning
|
Fær eg enn krýst'e av di?, spúre Góme.
|
|
kræ
|
|
|
stikke fiskegarn ut på vatnet med ei lang råte
|
Hèv' an 'kji pråm'e lýt an kræ út nètí.
|
|
kræe
|
|
image
|
tvigreina trekvist med fisk tredd på Sjå også fiskekræe.
|
Fær an mykji fisk'e, lýt an skjère si a kræe.
|
|
krætúr
|
|
|
storfe
|
Da ha' mykji krætúr i Nórdstog-Løyland.
|
|
kræv'e
|
|
|
1. kvikk og pågåande; bruka om både menneske (berre born) og dyr 2. dugande, kraftig, sterk, uthaldande
|
1. 'An æ kræv'e, den lisli ungjen, kvik'e ti' vèr' så líten! 2. 'U æ kræv, Sigríd.
|
|
krǿkje
|
|
|
1. hekte, feste, krøkje 2. hekle 3. svinge seg (om veg) 4. Bruka i uttrykket krǿkje syddó og krǿkje ti'.
|
1. Eg krǿkte att'e húrí førr'ell eg la meg. Bóa krǿkte ongólen 'ni grautekuptâ sí. 2. Eg vi' krǿkje mi an líten dúk'e. 3. Vègjen krǿkjer seg kring steina å hauga å votn.
|
|
krǿkje sviddó (H) / krǿkje syddó
|
|
image
|
1. lafte i hop dei fire nedste stokkane i ein lafta bygning 2. fire personar med same førenamn i same stoge (H) Sjå også krǿkje, svidd (H) og sydd (V).
|
1. Fysst an hèv' krǿkt sviddó, hèv' an bistemt ko stór búí ska' vère. 2. Nò kunn mi krǿkje sviddó, for nò æ mi fíre Annu i desse stògunn.
|
|
krǿkje ti'
|
|
|
to personar krøkjer ihop høyrivene; då vert det godt ver Sjå også krǿkje.
|
Sòme meinte at itt an krǿkte ti', då varte det godt veir!
|
|
krǿkl'e
|
|
|
person som er krokbeina og har smale og stygge legger
|
Gamle-Åsmund varte an krǿkl'e på sí gamle dage.
|
|
krǿkleleg
(H)
|
|
|
krokrygga, stiv i kroppen, dårleg til beins
|
Det æ kalleg di krǿkleleg Tarjei hèv' vorte, på sí gamle dage.
|
|
krǿklelèg'e
(V)
|
|
|
stiv i kroppen, dårleg til beins
|
Gunne æ så krǿklelèg nò, at 'u må hav' skadt si nòkå i di seiste.
|
|
kråke
|
|
|
1. blaut del midt under hestehoven 2. reiskap av tre (ei spik, flat med hake, til å dra vevtråd i vevreiæ)
|
1. Itt an skór hesten, plag' an skjère nòkå av kråkunn au. 2. Kråkâ heng'e i an trå'e på vevreiæ.
|
|
kråkeblóm'e
|
|
|
blåfiol
|
Kråkeblómen æ blår'e, å veks'e helst'e i skógjæ.
|
|
kråkefót'e
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden (både for menn og kvinner; brodert med kvitt tunnt garn) Somme kallar dette for heksesting.
|
An kan godt seie at heksestingjí líkne på kråkefǿta.
|
|
kråm
|
|
|
kram, småvarer (noko nedsetjande ord om handelsvarer)
|
Det va' nåkå filli kråm 'an ha' kaupt.
|
|
kråmbú
|
|
|
krambu Sjå også bú.
|
"Taddeiv Fossæ" ha' a kråmbú på Rysstad.
|
|
kråmkar'e
|
|
|
kramkar (reisande handelsmann)
|
"Kragerǿen" va' an kråmkar'e som fór ette dalæ i femtí-åró.
|
|
kråmskuld
|
|
|
pengeskuld til ei krambu eller forretning
|
Det todda på seg mæ kråmskuld alt fórt.
|
|
kråne ti'
|
|
|
verte friskare, få krefter att
|
Eg hèv' kråna ti' ette dei fæle ivefærdinn.
|
|
kubbekvél
|
|
|
kjerre til å køyre ut gjødsel
|
Kubbekvélí nirkla fælt itt da kjøyre út mykjí.
|
|
kubbekvéli
|
|
|
hjul til vogn laga av ein trestokk; utan jernskoning (bruka berre i fleirtal)
|
Kubbekvéli ha' barre tréås'e så det sveiv tré i tré. Fyre mykkjøyringjinn smúre da kubbekvéli mæ smolt, men det turka, så det våla å skreik så det va' våeverk.
|
|
kubben
|
|
|
liten og tettvaksen; bruka om folk og dyr
|
Hèv' du sétt den kubbni hundungjen Gunvor hève fengje si?
|
|
kubbesag
|
|
image
|
stor og brei sag for to mann (bruka til å felle tre)
|
Kubbesagjí varte brúka ti' å stýve å kappe opp timrestokka mæ.
|
|
kubbestól'e
|
|
|
kubbestol, laga av ei uthola trestamme Sjå også stól'e, brugdestól'e og vaggestól'e.
|
Kubbestólen stó midt 'å tilæ.
|
|
kubbingji
|
|
image
|
planker mellom taksperrene over langveggen
|
Kubbingan tétte godt midjom raptó.
|
|
kúbe
|
|
|
trog i botnen av tjøremile (Til å ta i mot tjøra frå tyriveden i mila. Eit hol i "kuba" leier til eit slok eller røyr, der tjøra kan renne ut)
|
I hòlæ i kúbunn kan tjø̀râ renne út.
|
|
kufst
|
|
|
brått, fort, uventa
|
Den svingjen kåm kufst på. Du kåm så kufst at eg stokk.
|
|
kúl
|
|
|
1. umogeleg, håplaust 2. forsterkande ord (vert ikkje gradbøygt)
|
1. 'An æ plent kúl å vèr' ihóp mæ. Detti æ plent kúl å få ti'! 2. D'æ kúl úmúleg å skjø̀ne detti reiknestykkji!
|
|
kúld'e
|
|
|
brent mest til kol
|
Du må 'kji steikje kjøssteikjí så 'u var' plent kúld!
|
|
kúle
|
|
image
|
1. kule 2. den delen av separatoren der skålene er; bruka berre i bunden form eintal Sjå også sepratór'e, skrýti og skålinn. 3. kålrotlager utpå åkeren
|
1. Tarjei kåm som a kúle oppigjænom vodden. 2. Kúlâ æ harleg tung for den som æ líten. 3. Det ha' vòr' a godt næpeår, så mi måtte stelle fleire kúlo.
|
|
kúleell'e
|
|
|
svært kraftig varme frå bål eller omn
|
Mi ha' an fæl'e kúleell'e mæ mi fiska nórdmæ strondí.
|
|
kúlepung'e
|
|
|
etui til å ha kuler i til ei munnladningsbørse
|
Kúlepungjen 'ass Pål hékk i gjúrunn.
|
|
kulli
|
|
|
haug
|
Òvafor húsí æ der an líten kulli, dèr stend'e det så vèn'e an hegg'e.
|
|
kuls'e
|
|
|
frost i kroppen Sjå også kulse og kulsen.
|
Eg fekk slig an kuls'e í meg ette eg ha' lauga meg.
|
|
kulse
|
|
|
fryse noko Sjå også kulsen og kuls'e.
|
Gró bigjynte å kulse, å 'u va' ræd at 'u fekk krím.
|
|
kulse fyri
|
|
|
reddast for
|
Papa kulsa for embætsfókkji.
|
|
kulseleg
(V)
|
|
|
farlegt, nifst, skummelt Sjå også kulsen, adverbet kulseleg (H) og kulselèg'e (V).
|
Eg tikje det æ helst'e kulseleg å gange ive Hengjebrúne.
|
|
kulseleg
(H)
|
|
|
personar og anna som ser farleg og skummelt ut
Sjå også kulsen, kulselèg'e (V) og adverbet kulseleg (H).
|
'An va' kulseleg, fudd'e å vónd'e som 'an va'. Det va' enn kulseleg film'e.
|
|
kulseleg
(H)
|
|
|
farlegt, nifst, skummelt Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg.
|
Det æ kulseleg å stande út'å kantæ på Prækestólæ å sjå beint n'i Lýsefjórden.
|
|
kulselèg'e
(V)
|
|
|
om personar: ser farleg / skummel ut. Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg (V).
|
'An va' kulselège, fudd'e å vónd'e som 'an va'.
|
|
kulsen
|
|
|
1. ha lett for å fryse Sjå også kulse og kuls'e. 3. kaldt, kjennest kaldt 3. redd Sjå også adjektivet kulseleg (H), kulselèg'e (V), adverbet kulseleg (V) og adverbet kulseleg (H).
|
1. An vare kulsen fysst an hèv' lauga seg å kjæm'e opp'tó' vatnæ. 2. Det va' kulsi, sa Rustâ, då 'u datt i ísi (herme). 3. Eg ska' seie at hú æ 'kji kulsí, som tòre liggje eisemó.
|
|
kultâ sí
|
|
|
"jenta si" (rosande uttrykk om jente eller kvinne som greier noko vanskeleg og tungt)
|
Dèt va' kultâ sí dèt, 'u bar líke mykji som an kar'e!
|
|
kult'e
|
|
|
1. den beste 2. jamsterke eller jamgode (bruka i fleirtal)
|
1. Da sprunge ett' 'enni dei beste, men det va' kulten som strauk da âv. 2. Håvår å Kjètil våre kulta, da vunne helst'e kversí gong.
|
|
kulte tòk
|
|
|
uttrykk bruka om jamsterke personar
|
Det va' kulte tòk midjom 'ó Sigúrd å 'ó Tårål; ingjen vann, å ingjen tapa.
|
|
kultr'e
|
|
|
knaus, kolle
|
Itt mi jakte, halde mi åkkå mykji på kultró så mi få sjå vídt.
|
|
kúløygd'e
|
|
|
utståande augo, vert ikkje gradbøygt Sjå også hóløygd'e, som er det motsette.
|
'An va' så kalleg kúløygd'e, Haddvår.
|
|
kumm'e
|
|
|
1. gjødselkjellar (rommet der husdyrgjødselen vert lagra) 2. kum Sjå også landkumm'e.
|
1. Da ha' an stór'e kumm'e på Håptu. 2. An sér kumlòkjí ti' dei tvei kummó som liggje unde parkéringsplassæ.
|
|
kunne
|
|
|
kunne Eldre konjunktiv: Kjynne
|
Ha' mi kunna reist førr'e? Eg ha' sillt kunna visst det. Ha' du kunna kåme i hug å kaupe mi a dås mæ prjónu?
|
|
kunne mæ
|
|
|
vere vand med
|
Eg kan nå mæ at mi pynte jóletrétti jólepdagjen. Eg kan alli mæ detti kaupeǿli, det æ for glætt!
|
|
kunne ti'
|
|
|
vere skuld i, gjere med vilje Sjå også kunne.
|
Eg kunna inkji ti' at stólen varte øyelagd'e.
|
|
kúpen
|
|
|
avrunda, rundvore, noko som er utboga, konvekst Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve og kúven.
|
Smø̀røskjâ hèv kúpi lòk. Kjistila hav' jamt au kúpne lòk.
|
|
kúpne
|
|
|
verte avrunda
|
Denné gamli grautestampen hèv' kúpna mæ åró.
|
|
kupte
|
|
|
kufte Sjå også lúsekupte og grautkupte.
|
Eg hèv' trjå kuptu hangandi i klæskòtæ heimi.
|
|
kuptelekkji
|
|
|
sylvlekkje til blåkuptâ
|
Kuptelekkji trær an inn i sviklan for å halde ihóp blåkuptâ, i dei eine endâ æ der a sylvnål, å i hí a krosslauv.
|
|
kúr'e
|
|
|
1. bøygd ved halsen, framlut, framoverbøygd 2. roleg, stille (om personar) Sjå også kúv'e, grúv'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
1. Bjúg varte så kúr'e på sí gamle dage. 2. Bóa sat kúr'e unde heile messunn.
|
|
kurle
|
|
|
uttale skarre-r langt bak i halsen (ein noko "energisk" r, ikkje den slappe "sørlands-r'en)
|
Mange av bjønnaråó kurla fysst da tala.
|
|
kurrandi stidd'e
|
|
|
helt roleg, heilt stille Sjå også stidd'e.
|
'An stó' kurrandi stidd'e.
|
|
kurre maten
|
|
|
kvile etter eit måltid
|
Dei gamle meinte det va' viktigt å kurre maten.
|
|
kurre seg
|
|
|
leggje seg for natta
|
Ettå dèt fókk ha' kurra sikkå, bryggja da ǿl. Da kurra sikkå i ellev-tí'inn.
|
|
kurre si
|
|
|
samle seg i hop
|
Da kurra sikkå ihóp rundt åren.
|
|
kurrstidd'e
|
|
|
heilt still
|
An lýt vèr' kurrstidd'e fysst an æ i kjørkjunn å presten talar.
|
|
kurv'e
|
|
|
Matrett, innmat av sau, laga av lunger, lever, hjarta, nyrer, hjerne, matrøyr, luftrøyr, blod, feitt og "kroddar". Sjå oppskrift i heftet "Gamle matoppskrifter og matskikkar frå Valle", utgjeve av Valle Bondekvinnelag. Sjå også kurvepýsse, kurveskjinn og kurvesneis.
|
D'æ góslegt mæ "kurv'e å lange kveld", som da sa det førr' i tí'inn.
|
|
kurvekveld
|
|
|
kosekveld med nylaga kurv'e; når slaktinga var ferdig
|
Kurvekveldi va' det sjessi å få ný'e kurv'e.
|
|
kurvenúten
|
|
|
uttrykk bruka om når ein har ete så mykje kurv at ein tykkjer det set seg fast i halsen
|
Kurven va' feit'e førr' i tí'inn, å sòme tótte det va' så godt, å da åte så fórt at da finge kurvenúten.
|
|
kurvepýsse
|
|
|
pølse av innmat av sau (med skinn av tarmar) Sjå også kurv'e, kurveskjinn og kurvesneis.
|
Kurvepýssun vorte turka som anna spikekjø̀t. Da åte kurvepýssu heile hausti.
|
|
kurveråte
|
|
|
stong til å hengje kurvepýssun på
|
Svenkji ha' kurveråtun sí oppi rótæ.
|
|
kurveskjinn
|
|
|
Tarmar og andre delar av magen som ein brukar til å fylle kurv i, når ein lagar kurvepylser. Sjå også kurv'e, kurvepýsse og kurvesneis.
|
Katten èt'e kurveskjinní.
|
|
kurvesneis
|
|
|
Ein kvesst trepinne eller jarntråd til å setje i kurvepylsa for å tette opninga når ho er fylt med rå kurv. Sjå også kurv'e, kurvepýsse og kurveskjinn.
|
Kurvesneisan kan an passe på å brúke ti' néste haust fysst an slaktar.
|
|
kuse
|
|
|
fille eller einerkvast til å ha kring mineboret når ein borar hol i stein (skal hindre at vatnet i holet ikkje sprutar opp i andletet når ein slår på boret)
|
Kusâ hindra vatni i bòrehòlæ frå å sprúte opp i andliti itt an bòra.
|
|
kúve
|
|
|
1. bøygje i ein boge 2. vere trykkjande, trykkje ned Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúven og kúpen.
|
1. Ti' klyvmeisa kunna an kúve passeleg tykke, kvistlause bygji av raun'e. 2. "Dei stóre múrbygningan kúve néd heile bygdí", meinte Gunnår.
|
|
kúv'e
|
|
|
bøygd ved halsen, framlut, framoverbøygd Sjå også grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
"Kúv'e" å "grúv'e" æ di same.
|
|
kúven
|
|
|
i ein boge Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve og kúpen.
|
Denné stokkjen æ så kúven at mi kunne alli brúk' 'an.
|
|
kvant'e
|
|
|
"min del av noko"
|
|
|
kvas
|
|
|
kvist, skogsavfall
|
Det vare mykji kvòs itt an hèv' hoggje stóre græna.
|
|
kvat'e
|
|
|
glad, godt i lag
|
Gunleik æ så kvat'e i dag!
|
|
kvé
|
|
|
limstoff i bjørkenever til kvae
|
Itt an délar opp den ytri nævrí i sérs tunne flak å held'e denne innât ellæ ti' det kjæm'e blému, å så kjǿler det i vatn, då fær an kvé.
|
|
kvedd'e
|
|
|
lyd som ber langt, person med mål som ber langt Sjå også kallrausta.
|
Ordi "kvedd'e" kan an brúke bå' om mannemåli å om ti dǿmis a bjødde. Blómerós ha' så kvedd a bjødde.
|
|
kvée
|
|
|
kvede
|
Eg kvé'e bå' nýstèv å gamlestèv.
|
|
kveik
|
|
|
gjær bruka ved ølbryggjing Sjå også kveikstokk'e.
|
Kveikjí varte samla opp i an kveikstokk'e.
|
|
kveikremme
|
|
|
gjærsmak i øl
|
Fysst an skakar opp ǿltunnâ fær an a kveikremme i ǿlæ.
|
|
kveikstokk'e
|
|
|
liten firkanta trestokk med hol i der gjæra samla seg under gjæring av øl (ca 2,5 desimeter lang trekubbe full av bòrehòl) Sjå også kveik.
|
D'æ lengji si' det varte brúka kveikstokk'e unde ǿlbryggjing. Dunka kveikstokkjen mót stavó, va' det a fyrebó' om úliven.
|
|
kveise
|
|
|
kveise
|
Eg hèv' så mykji kveisu i andlitæ, at eg sýter mæ å sýne meg úti blant fókk.
|
|
kveise seg
|
|
|
vaksinere seg mot koppesmitte
|
Da måtte kveise sikkå førr'ell da kunna få kveisepass.
|
|
kveisekåne
(H)
|
|
|
sjukesyster som var rundt i skulane og vaksinerte mot koppar
|
Ungan líka inkji fysst kveisekåna kåm.
|
|
kveisepass
|
|
|
attest på at ein er vaksinera mot koppar
|
Unde' kríinn lute adde have kveisepass.
|
|
kveitetukkji
|
|
|
graut av heimeavla og sammalen kveite (reidd med feskjí mjåkk)
|
Unde kríi dyrka da bå' kveiti å bygg, så då kunna det var' bå' kveitetukkji å byggtukkji da reiddi.
|
|
kvél
|
|
|
kompakt trehjul
|
Kvélin kunna vère bå' krosskvéli å kubbekvéli.
|
|
kveld
|
|
|
kveld
|
I kveld vi' eg barre sitje inni.
|
|
kvelde
|
|
|
ta kvelden, avslutte arbeidet for dagen
|
Mi ljóte vel kvelde nò, sólí hève longe glâdt. Mi kvelda 'kji førr'ell mi våre stei'tròta.
|
|
kveldesèt
|
|
|
1. når ein er heile kvelden på besøk (V) 2. når ein skal heim og leggje seg etter å ha vore på besøk (H)
|
1. Det varte kveldesèt mæ mi i gjerkveld. 2. Nò æ det kveldesèt, sa Trygvi, å reiste heim'tt'e.
|
|
kveldetí'
|
|
|
tid for å slutte arbeidet; bruka berre i ubunden form eintal
|
Nò æ det kveldetí', klokka æ sjau.
|
|
kveldsbiti
|
|
|
lite kveldsmåltid (gjerne av flatbraud) Sjå også biti.
|
Lavrans måtte jamt have an kveldsbiti fø̀rr'ell 'an la seg.
|
|
kveldskjǿgle
|
|
|
1. person som arbeider seint om kvelden, B-menneske 2. den styggast utkledde bassen, når dei vaksne var "bassar" Hans Ross' ordbok: "Aftenspøkelse". 3. kveldsklåre, kveldsglenne Somme seier "kveldskjygle".
|
1. Tarjei æ a kveldskjǿgle. 2. Ungan vorte lívræde då kveldskjǿglâ kåm inn dynní. 3. Kveldskjǿglâ æ sjella gód.
|
|
kveldsklåri
|
|
|
klår himmel om kvelden Sjå også klåre av.
|
Kveldsklåren æ alli gó'e, d'æ a filli mark for veiri néste dag'e.
|
|
kveldslǿgje
|
|
|
lite opphald i regnver om kvelden Sjå også lǿgje.
|
Då det kåm a kveldslǿgje, sprunge mi heim'tt'e.
|
|
kveldsmål
|
|
|
kveldsmåltid
|
Det æ 'kji godt å have kveldsmåli tétt førr'ell an legg'e seg.
|
|
kveldsró'
|
|
|
raude skyer om kvelden
|
Kveldsró' turkar høy, morgóró' míg' på møy (ordtak om vermerke).
|
|
kveldssitjari
|
|
|
person som kjem på vitjing for kvelden
|
Såvi va' an kveldssitjari å va' mest'e alli heimi sjå sjave si om kveldó.
|
|
kveldssmeikje
|
|
|
solglytt mellom skyer ved ustadig ver
|
A kveldssmeikje kan vèr' gó, men lòvar inkji nåkå.
|
|
kveldssvævd'e
|
|
|
svevnug tidleg på kvelden
|
Svein æ så kveldssvævd'e å vi' helst'e leggje seg i ní-tí'inn.
|
|
kveldssvæve
|
|
|
følblom
|
Kveldssvævâ dekkjer blómen mæ bikarblekkjó mót kveldæ.
|
|
kveldsøykt
|
|
|
arbeidsøykt i eldre tid (mellom kl. 16.00 og 19.00; i slåtten) Sjå også kveld og øykt.
|
Da ha' a long kveldsøykt, klokka varte meste åtte førr'ell da våre færige.
|
|
kvéle
|
|
|
hjul på kjerre (gammaldags kompakte trehjul)
|
Det æ lengji si' kvélun våre i brúk.
|
|
kvélehest'e
|
|
|
hjulhest (barneleike)
|
An kvélehest'e æ an tréhest'e mæ hjúli undi.
|
|
kvelje
|
|
|
høg lyd som gjev atterljom
|
Det kveljar i an sal'e som æ stór'e å tóm'e. Astrí rópa så det kvelja.
|
|
kvellt mål
|
|
|
talemål som høyrest langt
|
Svålaug ha' så makelaust kvellt a mål fysst 'u húva 'å heiinn.
|
|
kveml'e
|
|
|
person som talar om motbydelege ting
|
Eg vi' inkji sitje innmæ denna kvemlen leng'e, å høyre på ulkeskapi 'ass.
|
|
kvemleleg
(H)
|
|
|
motbydeleg tale om "kvalme" ting
|
Jón æ helst'e kvemleleg å tikjest inkji kunn' venje seg âv mæ di.
|
|
kvemlen
|
|
|
kvalm Sjå også ýlen.
|
Såvi varte så kvemlen då 'an ha' forète seg på den sǿte kakâ.
|
|
kvendeforeining
|
|
|
religiøs kvinneforeining
|
Da ha' gjinni a kvendeforeining i kverr skúlekreiss'e.
|
|
kvendehått'e
|
|
|
lynde hjå kvinne
|
Gamle-Gúró ha' inkji den líkasti kvendehåtten.
|
|
kvendeklæi
|
|
|
klede for vaksne kvinner; bruka berre i fleirtal Sjå også karmannsklæi og klæi.
|
Svålaug va' så útifrå ti' saume greie kvendeklæi.
|
|
kvendelé
|
|
|
venstre sida av midtgangen i kyrkja og andre religiøse forsamlingshus Sjå også kareléne.
|
Eg sit'e helst'e 'å kvendelénæ i kjørkjunn.
|
|
kvenderíve
|
|
|
mindre rive for kvinner (til å rake og breie høy med)
|
Då eg va' lítí ha' eg a kvenderíve, for 'u va' léttare å rake mæ.
|
|
kvenderǿe
|
|
|
samtale mellom kvinnfolk (samtalar som mannfolk ofte tykte at var noko "vas")
|
"Detta æ 'kji nåkå brý seg om, det æ barre kvenderǿu", sa Mikkjål.
|
|
kvendetått'e
|
|
|
feminin, kvinneleg
|
Bjúg ha' an líten kvendetått'e í si.
|
|
kvendi
|
|
|
kvinne
|
'U va' a drusteleg kvendi.
|
|
kvendmann'e
(H)
|
|
|
kvinne Sjå også kvendmannsarbei' og karmann'e.
|
Såg du kvendmenna ette vègjæ i gjerkveld?
|
|
kvendmannsarbei'
|
|
|
kvinnearbeid (bruka berre i eintal) Sjå også kvendmann'e.
|
Karan ville alli gjère kvendmannsarbei'. Å mókke, stelle mat'e, två å saume klæi va' kvendmannsarbei'.
|
|
kvendmannsklæi
|
|
|
kvinneklede
|
Førr' i tí'inn rǿa da om karmannsklæi å kvendmannsklæi.
|
|
kvendskjen
|
|
|
kvinnegal mann (noko negativt)
|
'An va' så kvendskjen, å sprang frå dei eine ti' dei hí. Den kvendskni mannen tók út på Austlandi.
|
|
kvenndag'e
|
|
|
kvardag, yrkedag (frå måndag, til og med laurdag) Sjå også virkedag'e og hægdag'e.
|
Ette mange kvenndaga æ det godt mæ hæg.
|
|
kvenndagsbrúr
|
|
|
jente eller kvinne som går for mykje pynta ti' kvenndags.
|
"Kvenndagsbrúr æ hægdagssút". D'æ sjella mi tale om kvenndagsbrúri nò ti' dags.
|
|
kvenndagskleg
|
|
|
kvardagsleg
|
Det va' kalleg det kvenndagskleg Òlâv gjekk i kjyrkjunn i dag.
|
|
kvenndagsklædd'e
|
|
|
kvardagskledd
|
No for ti'inn gange fókk kvenndagsklædde fysst da sku av å handle, det gjåre alli fókk førr'e.
|
|
kvenndagsklæi
|
|
|
kvardagsklede
|
I virkó gjinge mi mæ kvenndagsklæi.
|
|
kvenndagskost'e
|
|
|
kvardagskost
|
An kan 'kji plent seie at gomb'e æ kvenndagskost'e.
|
|
kverk'e
|
|
|
innsnevring
|
Der æ an kverk'e i treptó, da smalne âv.
|
|
kverkjâ
|
|
|
hestehoste
|
D'æ sjella mi høyre om hesta som have kverkjâ nò.
|
|
kverr
|
|
|
kvar
|
Bóa gjekk på skjí kverr dag'e i førri vikunn.
|
|
kverrsin
|
|
|
kvar sin Somme i Valle seier "kvessí / kvessin".
|
Da ha' kverrsin bílæ. Mi hav' kverrsitt hús, èg å bróe min. Mi hav' mæ åkkå kverrsí vermdeflaske.
|
|
kverrt dusti
|
|
|
kvart minste grann
|
Da våre nøyne mæ å få mæ sikkå kverrt dusti itt da høya.
|
|
kverrt módige grandi
|
|
|
alt saman
|
Mi plukka kverrt módige grandi på moltestǿæ.
|
|
kvertanna
|
|
|
annankvar
|
Mi slóge slåttâ kvertanna åri.
|
|
kvervi
|
|
|
område, kvelv i landskapet
|
Mi sjå jamt reissdýr i dei kvervæ innst i dalæ.
|
|
kvervili
|
|
|
kvervel
|
Der kåm an kvervili å flutte høytti hít i Haugebirksteigjen.
|
|
kvesse í
|
|
|
"glefse til" (munnleg)
|
'An kvesste í då 'an fekk høyre valresultati.
|
|
kvesse seg ti'
|
|
|
1. motivere seg for ekstra innsats, vere i gong med ein ekstra innsats 2. øse seg opp og verte brått sint
|
1. Taddeiv kvesste seg allstǿtt ti' frå morgónæ, men 'an héldt inkji út lengji. 2. Gýrí kvesste seg ti', å ville inkji vère mæ mei'.
|
|
kvesse stakkjen
|
|
|
gjere høystakken smal oppover (høystakk og lauvstakk)
|
An laut kvesse stakkjen så 'an sló av si vætâ.
|
|
kví
|
|
|
inngjerding for husdyr (av tregrindar) Sjå også kvíe.
|
Da samla búskapen i kvíne då det bigjynte å mørkne.
|
|
kví
|
|
|
kvifor
|
Kví gjåre du nå detta? Kví fèr'e du sossa?
|
|
kvidde
|
|
|
tyne, stogge i voksteren, forrøyne
|
Denne kaldvætâ hèra i åkræ æ eg ræd'e kjæm'e ti' kvidde vokstren. Det tar 'kji stóre úhèvilen førr'ell det kviddar vokstren. Lombí vorte så kvilte då da miste moirí.
|
|
kvidde bort
|
|
|
"visne bort" pga dårleg stell
|
Lombí vorte kvilte bort, for da finge 'kji nóg mjåkk av moi sikkå.
|
|
kvíe
|
|
|
lage inngjerding for husdyra / krøtera Sjå også kví.
|
I gamle dage kvía da sauin å gjeitan.
|
|
kviggjúre
|
|
image
|
reim på hesteselen som går under magen ved óra
|
Kviggjúrâ tar alli vèr' stromm.
|
|
kvígrind
|
|
|
grind til å lage ei kve (inngjerding for kveg)
|
Kvígrindan vare haldne ihóp mæ henka.
|
|
kvik
|
|
|
1. levande skapning 2. storfe (kyr)
|
1. Der va' alli a kvik å sjå ette vègjæ. 2. Det va' alli kvikji å sjå né'å voddæ.
|
|
kvike
|
|
|
kveke
|
Det kan vare leitt mæ dei kvikunn dissom an inkji æ virkjen ti' hald' 'æ undâ.
|
|
kvike
|
|
|
1. auke, stige 2. når alkoholen verkar
|
1. Åne kvikar i dag, det tèk'e fælt på snjóren. 2. "Det kvika, dèt lisle", sa Òlav Sǿbakkâ.
|
|
kvik'e
|
|
|
opplagd, kvikk
|
Åni æ kvik'e å fær arbei'i fórt gjårt.
|
|
kvik'e å rǿrig'e
|
|
|
oppegåande (bruka om eldre person med god fysisk og psykisk helse)
|
Angjær æ kvik å rǿrig endå 'u snart æ níttí år.
|
|
kvikerykk'e
|
|
|
"ustyrleg lune" (når born og dyr er opplagde og kjæter seg om kvelden)
|
Ungan krauna da vår' tròta, men kvikerykkjen kåm líkevæl.
|
|
kvikjendi
|
|
|
små dyr t.d. lam og kje
|
Det varte 'kji så mange kvikjendi mi ha' mæ på støylen i år.
|
|
kvikji
|
|
|
1. naglefestet 2. blautvev innanfor hoven på hesten
|
1. Det æ vóndt å ríve né' i kvikjen (ei andære). 2. An kan ljót' bøygje saumen så an inkji kjæm'e né' i kvikjen.
|
|
kvikkåva
|
|
|
god rørsle i fosteret hjå ei ku
|
D'æ gó'slegt fysst kjýne æ kvikkåva.
|
|
kvikna makk'e
|
|
|
egg frå fluge som har utvikla seg til makk
|
Fysst der hèv' kvikna makk'e i fiskjæ, då æ 'an inkji ètandi.
|
|
kvikne
|
|
|
1. utvikle seg, livne 2. verte friskare etter sjukdom
|
1. Det ha' kvikna makk'e i fiskjæ. Det ha' kvikna makk'e i dei daue lambæ. 2. Eg hèv' kvikna ti' ette ivefærdinn.
|
|
kvikskó
|
|
|
slå saumen inn i kvikjen (slik at hesten vert halt)
|
Merrí varte kvikskódd, så 'u haltar 'å vístri framfótæ.
|
|
kvikt
|
|
|
krøter, bufe Somme seier "kvik".
|
Eg såg alli a kvikt då eg va' på heiinn.
|
|
kvíld
|
|
|
pause Sjå også dògúrskvíld og kvíld'e.
|
Nò ljóte mi have a gó' kvíld, så lengji som mi hav' stræva.
|
|
kvíld
|
|
|
uttrykk bruka om at slåtteteigen vert slegen annekvart år (same tyding som rétt kvílt)
|
Slåttâ hèra varte kvíld annekverrt år.
|
|
kvíld'e
|
|
|
utkvild Sjå også kvíld.
|
Eg hèv' lègje i kvílunn a bil, men eg kjenner meg inkji kvíld'e.
|
|
kvildr
|
|
|
uroleg folkemengd
|
Der va' a kvildr mæ fókk ottenat kjørkjunn 17. mai.
|
|
kvildre
|
|
|
1. fleire personar i leik / aktivitet, helst ungar; bruka berre i fleirtal 2. person i aktivitet / arbeid (Hylestadmål) Sjå også kvildren.
|
1. 17. mai kvildre ungan ottenat skúlâ. 2. Eg hèv' sète å sétt kòss du hèv' kvildra i dag.
|
|
kvildren
|
|
|
1. fleire personar i leik / aktivitet; bruka berre i fleirtal 2. person i aktivitet / arbeid (Hylestadmål) Sjå også kvildre.
|
1. Der va' kvildri mæ fókk å dýr på dýreskúæ. 2. Der æ så kvildri sjå 'ó Jón, 'an tikjest allstǿtt arbeie mæ eitt ell' anna.
|
|
kvíle
|
|
|
seng Sjå også kvílebòs, kvíleklæi, kvíleknikt'e, kvílenøyti, kvílepad'e, kvílestamn'e, kvílestokk'e og kvíletjell.
|
I dei gamle stògó va' der jamt tvæ kvílu.
|
|
kvíle middèji
|
|
|
kvile middag midt på dagen (om kyr på støylen)
|
Kjýne kvíle middègji midt 'å dagjæ.
|
|
kvíle slåttâ
|
|
|
ikkje slå ein bestemt slåtteteig det året (slåtteteigane vart ofte kvílt, altså slått annakvart år, eller ivekvílt)
|
Da kvílte mest'e allstǿtt slåttâ anna åri.
|
|
kvíle åkren
|
|
|
uttrykk bruka om at åkeren ikkje vart sådd kvart år
|
Fysst da ha' kvílt åkren, gav 'an mei' néste år, meinte sòme gamle.
|
|
kvílebòs
|
|
|
gras eller halm i senga (i eldre tid; bruka berre i eintal) Sjå også kvíle.
|
Fókk slóge helst'e storr'e ti' kvílebòs på heiinn. Der æ 'kji rare fjøyringjí i kvílebòs.
|
|
kvílebreie
|
|
|
sengeteppe
|
'Å sòme kvílebreiu æ der befs.
|
|
kvíleklæi
|
|
|
sengeklede (bruka berre i fleirtal) Sjå også kvíle og klæi.
|
Jórånd tvó kvíleklæin i gjår.
|
|
kvíleklæplagg
|
|
|
sengeklede som td rugge eller tjeld (eller bossbreie vove av filler)
|
Fysst an sveiper kvíleklæin kring seg, så hève an same kvíleklæploggjí på seg som 'nundi; sò kadde mi det "å liggje i sveipi".
|
|
kvíleknikt'e
|
|
|
sengeknekt Sjå også kvíle.
|
Kvílekniktan våre så vént útskorne.
|
|
kvílekró
|
|
|
sengekrå
|
Gunvor å Òlâv gjøymde brennevínsbuttilen i kversí kvílekró.
|
|
kvílelengde
|
|
|
lengd på seng (i eldre tid)
|
Kvílelengdun våre inkji så lange førr' i tíinn.
|
|
kvílenøyti
|
|
|
"sengekamerat" (bruka om ektefelle eller andre ein deler seng med) Sjå også kvíle.
|
D'æ godt mæ kvílenøyti, så slepp'e an å liggje eisemadd'e.
|
|
kvílepad'e
|
|
|
fast sitjebenk framanfor himmelseng (skåp å kvílu) Sjå også anveggspad'e, pad'e, lislepad, mollpad'e og kvíle.
|
Det æ praktisk mæ kvílepad'e.
|
|
kvíleplagg
|
|
|
sengeplagg
|
Kvíleplagg kan vère rugge, tjell ell' fydde.
|
|
kvílestamn'e
|
|
|
endestykka når ei seng kan delast opp i 4 delar Sjå også kvíle.
|
Kvílestamnan æ hægri 'ell kvílekniktan.
|
|
kvílestein'e
|
|
|
stein ved støylsveg der det er vanleg å ta ei kvild
|
Mæ kvílesteinen skåre mi nomní åkkå n'i pinna å stava.
|
|
kvílestokk'e
|
|
image
|
framkanten på senga Sjå også kvíle og sengjebórd
|
'An slengde fǿtan ive kvílestokkjen å fram 'å tili.
|
|
kvílestóppi
|
|
|
sengestolpe
|
Evst i kvílestóppó va' der svorva kúlu.
|
|
kvíletili
|
|
|
sengebotn
|
Kvíletili va' jamt av úvand'e mat'rial'e.
|
|
kvíletjell
|
|
|
ullteppe til å liggje på og til å breie over seg (under dyne eller eldre typer av sengetøy) Sjå også kvíle, heimetjell, kjørkjetjell, býtjell, tevlingetjell og tjell.
|
Om vetran brúka mi allstǿtt kvíletjell mæ eg va' líten, då sluppe mi frjóse.
|
|
kvílnast
|
|
|
verte kvild, få kvile
|
An kvílnast inkji nåkå godt itt an må sitje oppi å vente.
|
|
kvilt'e
|
|
|
vatteppe, eller fleire ullteppe sydde saman med trekk utanpå, bruka som dyne NB: Gamalnorsk: Hvitill
|
Kvilten va' tykk'e å tung'e, men líkevæl va' 'an 'kji varm'e. Mamme breidde kvilten på kvílâ.
|
|
kvímål
|
|
|
1. staden der kvia hadde stått ei natt 2. måleeining (td for ei kví)
|
1. Kvímåli varte godt hevda fysst búskapen ha' stae der a nótt. 2. Så vídt som a kví gjekk, kadda da kvímål. Eg hèv' slègje útive tvau kvímål.
|
|
kvinkjen
|
|
|
klagande, sytande
|
Bóa hèv' vòrte så kvinkjen i dag, eg trúr 'an kan vère sjúk'e.
|
|
kvinn
|
|
|
kvern
|
Der va' fjórta kvinni innmæ Hommsåne.
|
|
kvinnauga
|
|
|
hol i midten av kvernsteinen i ei kvern
|
Kvinnauga æ hòli i kvinnesteinæ.
|
|
kvinnebyrr'e
|
|
|
nok vassmengde til å drive kvernkallen for å male korn (bruka berre i eintal) Sjå også byrr'e og byrre på.
|
Nò æ det gó'e kvinnebyrr'e, så nò æ det barre å male!
|
|
kvinnefadd
|
|
|
fall i bekk eller elv (nok fall til å drive kverna)
|
I Víkebekk æ der mange kvinnefodd.
|
|
kvinnegar'e
|
|
|
"skjerm" som går kring kvernsteinane i ei kvern (hindrar at mjølet flyg utover, og sikrar dermed at det hamnar i mjølkista)
|
Kvinnegaren va' gjår'e av tréverk.
|
|
kvinnegnarr'e
|
|
|
gammal merkedag (1. september, St. Ægidius, på primstaven ofte merkt med to kvernsteinar. Var den dagen turr, ville det verte lite kvernvatn heile hausten)
|
Fókk vår' merkne førr'e, å la' merkji ti' veiræ denné dagjen, kvinnegnarren, for dèt ha' mæ mjø̀lmatæ å gjère.
|
|
kvinnekadd'e
|
|
|
loddrett stokk med fjøyri som driv kverna
|
Kvinnekadden svív'e i klauvinn.
|
|
kvinneslòk
|
|
|
vassrenne inn til kvernkallen
|
Eg trúr eg lýt gjère nýtt kvinneslòk, di gamle æ ròti.
|
|
kvinnestemm'e
|
|
|
jord- og steinvoll som demmer opp og samlar vatnet inn i eit slòk
|
Kvinnestemmen leier vatni frå åne å inn i slòkji.
|
|
kvinnevatn
|
|
|
nok vatn i kvernbekken til å drive kverna (ein måtte oftast demme opp ei tjørn for å få nok "kvinnevatn")
|
Æ der inkji kvinnevatn i Víkebekk sommårmål, vare det seint i år.
|
|
kvinnevèg'e
|
|
image
|
veg til kvernhus
|
Kvinnevègjin vorte mykji brúka om haustó.
|
|
kvinn'ús
|
|
image
|
kvernhus, bruka til å male korn, drive med vasskraft. Vart i tillegg til å male korn nytta til å drive treskjeverk med fleire hundre meter lang vaier.(T.d. på Brottveit, på Tveiti, I Homme).
|
Kvinn'úsi åkkå varte flutt ette dei stóre flaumæ.
|
|
kvirkje
|
|
|
1. klemme hardt rundt halsen 2. kjøve
|
1. Skjortekragjen æ så trong'e at 'an kvirkjer meg. 2. 'An kvirkt' æ så hardt rundt halsen at 'u varte mest'e kjǿvd.
|
|
kvirkje håmåren
|
|
|
halde handa for nær hovudet på hamaren
|
Du må 'kji kvirkje håmåren mæ du spíkrar!
|
|
kvirkjeband
|
|
|
knute bruka til å knyte skjerf eller haresnare o.a.
|
Eg nýtte skjerven mæ kvirkjeband.
|
|
kvirre
|
|
|
vere i farten, stresse; i samband med arbeid Sjå også kvirren.
|
Kjètil kvirra, men fekk líti gjårt. No kvirra da på, så da rukke det førr'ell éli kåm.
|
|
kvirre oppi
|
|
|
aktiv på morgonsida
|
Gjermund kvirra oppi om morgónen lengji fyre åkkå hí.
|
|
kvirren
|
|
|
1. rask, effektiv 2. rastlaus Sjå også kvirre.
|
1. Såvi æ så kvirren, men 'an røkk'e mykji au. 2. Jón æ så kvirren, 'an greier alli å halde seg i ró.
|
|
kvirvle
|
|
|
liten "teig" med nyslått gras som ligg på bakken for å turke i sola (raka inn frå kantane og jamnt fordelt utover) Sjå også breie.
|
Mi ha' mange kvirvlu útivi då regni kåm.
|
|
kvirvle
|
|
|
svive, gå i ring
|
'An kvirvla si rundt teigjen å fekk alli útrétte nòkå som helst.
|
|
kvirvlebøygje
|
|
|
kvervelvindsbye Somme seier "kvirvlebýe".
|
Det kåm så fæl a kvirvlebøygje å føykte høytti opp i luftí.
|
|
kvise seg
|
|
|
klå seg
|
Borgår kvisa å kló seg då 'an ha' vorte vafsestungjen.
|
|
kvísl
|
|
|
1. "elvegrein" (grein av ei større elv) 2. greip av tre
|
1. Stóråne hèv'e sòme stad mange kvísli. Stampen stó' førr'e innmæ nǿri kvíslí. 2. Eg hèv'e sétt a kvísl på musææ.
|
|
kvist'e
|
|
|
1. kvist 2. smalenden av tunntarmen (som er fest i magesekken)
|
1. Kvistin 'å grænó æ nére'nanné å langt néd mót jórinn, så gråneskógjen æ myrk'e. 2. Kvisten heng'e ihóp mæ vístrí.
|
|
kvistekúle
|
|
|
oppsvulma del av ein kvist ved overgang til stomnen (barskog)
|
Kvistekúlun æ kalleg heitbrende.
|
|
kvistfure
|
|
|
særleg kvistut fure
|
Der stó' a fæl kvistfure oppi líinn, men no hèv' 'u blåse néd.
|
|
kvistlaus'e
|
|
|
kvistfri
|
Bórdí våre sérs véne å kvistlause.
|
|
kvíte logní
|
|
|
vassflate utan krusingar, som ser kvit ut frå ei bestemt retning i høve til sola
|
Det va' kvíte logní på Saksund den dagjen eg va' i Finndalæ.
|
|
kvítfrǿsa
|
|
|
kvit mule på hest
|
Eg hèv' alli sétt kvítfrǿsa hesta i seinare tíd.
|
|
kvítfysse
|
|
image
|
når det bylgjar på vatnet så bylgjetoppane er kvite
|
Nò blæs'e det så det kvítfyssar på vatnæ.
|
|
kvíthéla
|
|
|
noko meir enn héla
|
I dag tí'leg va' det kvíthéla då eg vakna. Itt det æ kvíthéla sér an mest'e inkji di grǿne ell' gúle i grasæ.
|
|
kvítkurv'e
|
|
|
kurv'e utan blod
|
Góme líka inkji kvítkurv'e.
|
|
kvítlivra
|
|
|
kåt, seksuelt opphissa (om kvinner)
|
Sòme sa at Gònil va' så kvítlivra.
|
|
kvítmoggeblekkji
|
|
|
kvitbladtistel (same som målebosti)
|
Kvítmoggeblekkji æ kvíte å hårutte på undesí'unn av blekkjó.
|
|
kvítsklèg'e
(H)
|
|
|
kvitaktig farge
|
Eg såg 'kji plent ko lit'e det va' på bílæ 'ass, men 'an va' kvítsklèg'e.
|
|
kvítstakk'e
|
|
|
den kvite / indre stakken i setesdalsbunaden Somme seier undestakk'e. Sjå også svårtestakk'e.
|
Kvítstakkjen brúka da ti' kvenndags.
|
|
kvitt'e
|
|
|
1. utsliten, svært trøytt 2. vere skuls
|
1. 'An arbeidde så fælt at 'an va' plent kvitt'e då kveldi kåm. 2. D'æ godt å vèr' kvitt'e.
|
|
kvítøygd'e
|
|
|
mest fargelaust augeeple (av skade eller alder)
|
Kjettâ va' sò gåmó at 'u va' mest'e kvítøygd.
|
|
kvívodd'e
|
|
|
teig der det hadde vore kvia (ofte i årevis; vert også bruka som stadnamn)
|
Det kunna vère fænår'e frå fleire gara på same kvívoddæ.
|
|
kvóa
|
|
|
kvåe (eldre seiemåte)
|
Tygg'e du kvóa?
|
|
kvonn
|
|
|
kvann Sjå også kvonnerót.
|
Fatikkfókk plukka stundom kvonn på kvonnegrǿó, å brúka denne plantâ som ti'setjing i suppunn.
|
|
kvonnegrǿi
|
|
|
område med mykje kvann
|
Fatikkfókk plukka stundom kvonn på kvonnegrǿó, å brúka denne plantâ som ti'setjing i suppunn.
|
|
kvonnerót
|
|
|
kvann Sjå også kvonn.
|
An kan finne kvonnerǿta, helst'e i grǿó, på heiinn.
|
|
kvonnkóv'e
|
|
|
kvann
|
Kvonnkóven veks'e helst'e på heiinn.
|
|
kvòpe opp
|
|
|
hevje seg, svelle opp, auke Somme seier "kvopne opp".
|
Fysst feskne osta kvòpe opp, vare da rovne, å inkji så faste. Fysst kveikjí bigjynte å gjære, kvòpa ǿli opp. Ha' da mykji gróvt mjø̀l i deigjinn va' det inkji så létt å få deigjí ti' kvopne opp. Fysst kveikjí bigjynte å gjære, kvòpa ǿli opp.
|
|
kvorairne
|
|
|
kvarandre Somme seier "kveraire".
|
Mi gåve kvorairne an klemm'e. Mi såge kvorairne.
|
|
kvorannés gó'i
|
|
|
bestevener (gjeld karar)
|
Òlav å èg have allstǿtt vòre kvorannés gó'i.
|
|
kvorje
|
|
|
kvar
|
Fanten ha' ringa på kvorje fing'e. Mi funne nòkå av kvorje; blåbèr å týtebèr.
|
|
kvorjestad
|
|
|
"her og der", fleire stader
|
'Er tikjest vère moltu nåkå kvorjestad i år. "Kòri hèv' du vòri?" "Å, eg hèv' vòre nåkå kvorjestad".
|
|
kvorjum stad
|
|
|
allstad, overalt
|
Úgrasi veks'e kvorjum stad.
|
|
kvoronnós góe
|
|
|
bestevener (berre bruka om kvinner)
|
Margjit å Tóne æ kvoronnós góe.
|
|
kvorv
|
|
image
|
omfar med laftestokkar i ein lafta bygning
|
I a vanleg bú kan det vare a mannshægde mæ åtte kvorv. Tårål å Gjermund timra fleire kvorv den dagjen.
|
|
kvoss'e
|
|
|
kvass, skarp
|
Níven 'ass Gófa va' kalleg kvoss'e.
|
|
kvoss'e ljó'e
|
|
|
sterk diskant
|
Bjøddun kunn' have an kvoss'e ljó'e.
|
|
kvosshynnt'e
|
|
|
"kvasshorna" (ha kvasse horn)
|
Det æ spélegt late kvosshynnte kjý gange úklåta.
|
|
kvossne
|
|
|
auke på, verte vansklegare eller strengare
|
Nò kvossnar vinden ti'. Nò kvossnar di polittiske ór'sipti!
|
|
kvossodda
|
|
|
kvass knivspiss
|
Fysst an slåtrar, lýt an have an kvossodda nív'e ti' krossriste mæ.
|
|
kvossrausta
|
|
|
bratt takvinkel
|
Det va' kalleg di kvossrausta denna búí va'!
|
|
kvòve
|
|
|
halvkløyvd stokk Sjå også kvåv.
|
Di vanlegaste va' å have kvòvun ti' tòke, på búi 'å heiinn.
|
|
kvæ
|
|
|
kven
|
Kvæ meine du vinn'e? Kvæ av dikkå vi' stelle mat'e? Kvæ hèv' dú tenkt ti' gjève jólegåve i år?
|
|
kvæ som treffer
|
|
|
kven som helst
|
Eg veit 'kji kvæ som kjæm'e på dugnâ'en frå Nígâ i morgó, det kan vèr' kvæ som treffer.
|
|
kvæe
|
|
|
om våren; når snøen smeltar i vårsola; motsett av å skræne; bruka berre i eintal
|
Nò kvæar det mæ Kvæasåne!
|
|
kvær
|
|
|
kva for ein / ei / eitt (av to alternativ)
|
Kvær vi' du have, kaffé ell' té?
|
|
kvær det treffer
|
|
|
alt etter som
|
På kvendeskjortó have mi allstǿtt flate rukku út'å hæró, men kring halsen å fram'å hondó have mi kvær det treffer.
|
|
kvære
|
|
|
kvar si gong (av to)
|
Da båre a halltunne, kvære sèg. 'An bar a halltunne, kvære gongjí.
|
|
kvære i halsæ
|
|
|
gjeve lyd frå seg når ein vert kverkt eller på annan måte ikkje får puste
|
Såvi lei' så av astma, at det kværa jamt i halsæ fysst 'an leita si. Da kvirkt' 'an så det va' så vídt det kværa i halsæ.
|
|
kvære lén'e
|
|
|
kvar side
|
'An gjekk å spaséra mæ a jente 'å kvære lénæ. 'Er æ ljósbrjótari å kvære lénæ 'å gongjinn.
|
|
kværegjind
(H)
|
|
|
ingen av to; bruka berre i nektande setning Sjå også kværegjindi (V).
|
Da have alli kåme heim'tte av heiinn kværegjind.
|
|
kværegjindi
(V)
|
|
|
ingen av to; bruka berre i nektande setning Sjå også kværejind (H).
|
Mi kunna 'kji syngje nåkå rétting kværegjindi. Eg kjenner alli kværegjindi av dessa tvau kvendó.
|
|
kvæv'e
|
|
|
liten dal, rund dalbotn
|
Reisdýrí gjinge å beitte inst i kvævæ.
|
|
kvæve
|
|
|
kvelve, snu opp ned
|
An laut kvæve salttrògjæ itt an ha' tvègje det.
|
|
kvæve tròg
|
|
|
når to ligg på sida inntil kvarandre i same retning i senga; same tyding som fu i fang
|
Nò vi' mi leggje åkkå ti' sòve, Titta, å mi lute kvæve tròg, for kvílâ æ så smòl.
|
|
kvævetónu
|
|
|
kjenslevare tonar i musikk
|
Haddvår Kåsland spila enn brúreslått'e som ha' så véne kvævetónu.
|
|
kvævt mål
|
|
|
gråtkjøvt mål
|
Gunnår tala mæ kvævt mål då 'an tala i líkfærinn.
|
|
kvåe
|
|
|
1. tyggjegummi laga av harpiks på gran Sjå også íkonnkvåe, grånkvåe og skrape kvåe. 2. tyggjegummi Sjå også amerikakvåe, býkvåe, kvåedås og kvåetugge.
|
1. Danil Steigaræ skrapa, brædde å selde kvåe av grån. 2. "Spýt út den kvåâ"! húva læraren.
|
|
kvåedås
|
|
|
metallboks til å ha tyggegummi i (ofte bruka ein ei "Globoid-øskje") Sjå også kvåe.
|
Eg hèv' tuggje så lengji at nò lýt kvåâ oppi kvåedåsí a bil.
|
|
kvåetugge
|
|
|
grankvåe eller "moderne" tyggegummi som er bruka og skal brukast fleire gonger Sjå også kvåe og tugge.
|
Førr' an la seg laut an leggje kvåetuggâ enn lageleg plass'e.
|
|
kvånvègjen
|
|
|
på morssida (bruka berre i eintal)
|
I kvånvègjæ æ eg av åmlingó.
|
|
kvåri
|
|
|
1. del av stakkskóren i setesdalsbunaden 2. dei grøne stripene nedetter den mannlege setesdalsbunaden 3. voll som ligg rundt td ein tjørebrenningsplass eller grøft
|
1. Der æ trí liti på kvåró; raudt, grǿnt å svårt. 2. Kvåren æ a slags tunn, grǿn strípe på dalebuksó. 3. "Du kastar jórdí opp i an kvåri rundt veitâ, så inkji tjø̀râ renn'e útivi", sa Helleik.
|
|
kvårsom æ
|
|
|
uansett
|
Detti vi' eg, kvårsom æ!
|
|
kvårtél
|
|
|
1/4 tunne; måleeining
|
Mi tóke opp tíe kvårtél mæ fræ.
|
|
kvårtélsipti
|
|
|
halvmåne i ny og ne
|
D'æ kvårtélsipti i ný å néa.
|
|
kvåst'e
|
|
|
tett skog på eit mindre område
|
Der æ an kvåst'e i skógjæ åkkå som æ så vokstrelèg'e.
|
|
kvåv
|
|
|
taktekkjing av halvkløyvde og uthola stokkar lagde som over- og understokkar; bruka berre i eintal
|
Kvåv varte brúka nòkå på høybúi på heiinn.
|
|
kvåvtòke
|
|
|
tak av halvkløyvde stokkar
|
I a høybú 'å heiinn, fysst det va' langt avgari, brúka da tídt kvåvtòku.
|
|
kå
|
|
|
breie nyslege høy med rive jamt utover jordet slik at det får turke
|
Papa sló grasi mæ slåmaskjín, å mi gjinge attí å kåddi. An lýt bå' kå å vende høytti.
|
|
kåkre
|
|
|
dulle (med t.d. born)
|
Du må 'kji kåkre sossa mæ 'ó Bóa.
|
|
kål
|
|
|
kål
|
"Der æ makk'e i desse kålæ", skreik 'an né'å Búinn.
|
|
kåle
|
|
|
drepe Sjå også kabbe og kabbe seg.
|
Jón kleiv så hågt at da våre ræde 'an sille dette néd å kåle seg.
|
|
kålsuppe
|
|
|
kjøtsuppe med ungt nepekål (helst før kålet var utvakse)
|
"Kålsuppe æ så sunt at det gjère barre godt å ète seg únýt'e", hermde Gófa.
|
|
kåmast
|
|
|
1. kome 2. Bruka i úttrykket kåmast undi mæ
|
1. Det lýt kåmast i hug at lagji åkkå hèv' gjårt mykji godt.
|
|
kåmast ât
|
|
|
få tilgong til noko som er trongt og vanskeleg tilgjengeleg (td arbeid, reparasjon; bruka i samband med at det vert ulageleg å få gjort eit arbeid)
|
Eg kjæmst 'kji ât så eg fær gjårt detti nåkå rétting.
|
|
kåmast i hug
|
|
|
hugse, minnast kvarandre
|
Stundum æ det 'kji så létt å kåmast i hug itt det æ lengji si' an hèv' sétt kvorairne.
|
|
kåmast ti'
|
|
|
få plass eller rom til å gjere eit eller anna
|
Eg kåmst inkji ti', for der va' så úlagelegt å arbeie. Eg kjemst 'kji ti' mæ dei stóre å stíve hondó mí.
|
|
kåmast undi
|
|
|
lære, røyne, få greie på, kome inn i arbeidet Sjå også kåmast og undi.
|
Eg hèv' kåmest undi at det æ så mykji léttare å gjère mange bodda av same slagjæ.
|
|
kåmast undi mæ
|
|
|
verte klår over, verte kjend med
|
Eg kåmst undi mæ at Haddvår å Hæge våre ihóp.
|
|
kåmast 'å
|
|
|
ha mathug
|
Det æ så godt å kåmast 'å itt an hève nåkå kaffé attat matæ.
|
|
kåme
|
|
|
kome
NB: konjunktiv og preteritum eintal: kóm; truleg mest bruka i Valle sokn: Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen. KKH og GE.
|
Bonní glé'a sikkå ti' fai' deiris sille kåme heim'tte. Fysst hesten rister seg, kjæm'e der úveir. Fysst skoddí rýk'e opp'tt'e, kjæm'e der úveir, men fysst 'u legg'e seg néd, ell' løyser seg opp, kjæm'e der gó'veir. Kåmi nå i hug at di inkji egne dikkå for langt út'å ufsí!
|
|
kåme ât
|
|
|
om person det ikkje er så mykji mæ
|
Det kåm 'kji så mykji ât 'ó Såvi, 'an va' så líti talig'e.
|
|
kåme attí
|
|
|
1. nå att 2. vere ajour med arbeid eller anna 3. blande i vanvare
|
1. Eg kåm attí 'an Jón mæ Skâvlen. 2. Nò hèv' eg kåme attí mæ arbeiæ, så nò æ eg så fornǿgd. 3. Der kåm attí nåkå sukker i sta'en for salt i sausæ.
|
|
kåme attive
|
|
|
kome over
|
Lavrans kåm attive an tilemarkjingji som tjóvjakta.
|
|
kåme âv det
|
|
|
"misse tråden", ikkje greie å få med seg det ein skulle ha sagt eller framført (ikkje minnast noko ein veit vel, td når ein les noko utanboks, og så gløymer ein brått resten) Sjå også kåme.
|
Sigríd tålde moskan i spitæ, men så kåm 'u plent âv det.
|
|
kåme av gløymi / kåme i gløymi
|
|
|
verte gløymd (uttrykka er ubunden dativ)
|
Góme fortålde så tídt detta, at det kjæm'e alli av gløymi í mi. Den gamli tradisjónen hèv' kåme i gløymi.
|
|
kåme âv mæ
|
|
|
1. ikkje greie 2. kome unna med
|
1. Mi kåme alli âv mæ dessa arbeiæ, mi ljóte vère fleire! 2. Trú om mi kåme âv mæ detti, si' mi have skòte for mange reissdýr?
|
|
kåme av rondinn
|
|
|
hoppe over ei line når ein les i ei bok (feillesing)
|
Itt da låse, brúka da jamt pékefing for inkji å kåme av rondinn.
|
|
kåme av sauinn
|
|
|
slutte å koke
|
Det kåm av sauinn, så eg lýt leggje inní mei'!
|
|
kåme av sundæ
|
|
|
brått misse evna til å symje (truleg pga krampe)
|
Eg kåm av sundæ, så det va' godt der inkji va' så djúpt.
|
|
kåme brjótandi
|
|
|
truge eller tvinge seg fram
|
Dei som kåme brjótandi vare sjella líka.
|
|
kåme 'era ti'
|
|
|
kome til ein stad Sjå også kåme.
|
Jón kåm 'era ti' for tjúge år sía.
|
|
kåme faggandi
|
|
|
gå seint og makeleg (helst om eldre folk)
|
Da kóme faggandi, dei gamle feggan.
|
|
kåme fètandi
|
|
|
kome gåande (svært seint) Sjå også fète og fèt.
|
Da kóme fètandi så vídt da stige om tå.
|
|
kåme fyre meg
|
|
|
kome i hug noko (brått)
|
Det kjæm'e fyre meg at du sa plent detta då eg trefte deg for tjúge år sía.
|
|
kåme gjótandi
|
|
|
kome fort eller brått
|
Augund kåm gjótandi så an kunna trú 'an ha høyrt nåkå fælt å nýtt.
|
|
kåme godt mæ
|
|
|
vere til stor nytte
|
Det kåm godt mæ at mi ha' mæ åkkå oljekjóla si' det varte slig úveir. Dei seiste nævran kóme godt mæ då mi tekti, hellis ha' det vòre i minste lagji.
|
|
kåme hondó i lag
|
|
|
ikkje få gjere stort (td når born er i vegen for arbeidet)
|
Eg kjæm'e alli hondó i lag, eg vare så útussa mæ adde desse ungó rundt meg.
|
|
kåme i an kròm'e / kåme ó' an kròm'e
|
|
|
kome i eller ut av ei vanskeleg stode (særleg økonomisk) Sjå også kåme og kròm'e.
|
Da kóme alli útó' kròmæ så lengji da livdi. Nò hèv' 'an kåm' i slig an kròm'e. Da kóme i så fæl'e an kròm'e då da sette sikkå i gjelli.
|
|
kåme i andvòkâ
|
|
|
1. vakne om natta, og ikkje få sovne att 2. å ha vore vaken så lenge at ein ikkje får sove (overtrøytt) Sjå også andvòke og andvòke.
|
1. Klokka fíre om nóttí musar kåna ti' mannæ: "Hèv' dú au kåme i andvòkâ?" 2. Eg æ så blindtròta at eg kjæm'e vel i andvòkâ i nótt.
|
|
kåme i kast mæ
|
|
|
verte kjend med
|
Eg kåm i kast mæ an fræminde kar'e som ha' tótt så gama å lært seg vallemål.
|
|
kåme i mjåkklaup
|
|
|
mjølke meir enn vanleg
|
Blómerós hèv' kåme i slig mjåkklaup no, si' 'u fekk så godt gras.
|
|
kåme i skutrí
|
|
|
kaste eller sløse bort noko som er til overs (td når ein sløser med mat)
|
An må var' ræd'e at denné maten kjæm'e i skutrí!
|
|
kåme i åveltâ
|
|
|
falle eller leggje seg så ein ikkje kjem seg oppatt (bruka om dyr)
|
Eg fann atte sauen i åveltunn.
|
|
kåme inn'å
|
|
|
kome borti Sjå også kåme.
|
Kåm du inn'å den nýmåla veggjen?
|
|
kåme knysjandi
|
|
|
kome med brask og bram
|
Bjynnen kåm knysjandi å vill' take kjýrí.
|
|
kåme laggandi
|
|
|
kome ruslande
|
Dei tvei feggan kóme laggandi ette vègjæ.
|
|
kåme mæ
|
|
|
1. vere viktig, vere til stor hjelp 2. vende om til tru på Gud
|
1. Det kåm mæ, mange tí'i, at støylskjèringan våre góe ti' kadde. 2. På bǿnemǿtæ i kveld kóme da mæ bå' Hæge å Taddeiv.
|
|
kåme mæ snévind'e
|
|
|
kome fort og uventa (om ein person som kjem gåande i stor fart) Sjå også snévind'e.
|
"Kjæm'e du plent mæ snévind'e", sa fókk itt an kåm fórt.
|
|
kåme néd i myrâ
|
|
|
uttrykk om å vere langt nede psykisk Sjå også myre
|
Eg kåm néd i myrâ, å va' sjúkemeld'e i an heil'e måni.
|
|
kåme ó' húkunn
|
|
|
kåme ut or huset / tilhaldsstaden Sjå også kåme, ó' og húke.
|
'U visste alli å få 'an út ó' húkunn. 'U kåm alli ó' húkunn i dagevís.
|
|
kåme på mannetungâ
|
|
|
verte tala om
|
Sigúrd kåm på mannetungâ då 'an ha' stei'hoggje så fælt mæ hægjí. Margjitt æ så på mannetungunn, mæ nýe bǿka å fjærnsýnssæria.
|
|
kåme på plate
|
|
|
verte fotografert Sjå også take seg av.
|
'An líka inkji å kåme på plate, 'an tótte 'an såg ljót'e út.
|
|
kåme seg i hug / kåme i hug
|
|
|
hugse på Sjå også kåme.
|
Det æ så vóndt å kåme seg i hug,itt an hèv' vorte útussa av så mangt. Eg kjæm'e i hug 'æ góme, kòss 'u sat å spita kverr dag'e då 'u va' gåmó.
|
|
kåme si
|
|
|
1. leggje på seg 2. friskne til, verte frisk 3. verte betre / flinkare 4. få betre råd
|
1. Tikje du eg hèv' slanka meg? Nei, eg tikje du hèv' helle kåme di. 2. Òlav hèv' kåme si så i det seiste, at nò æ 'an i arbei' atte. 3. Eg hèv' kåme mi så mæ matematikkjæ i det seiste, at nò tikje eg barre gama. 4. Svein hèv' kåme si så nò, at 'an kan betale reikningan sí.
|
|
kåme si ti'
|
|
|
få seg til Sjå også kåme, seg og ti'.
|
Eg kåm mi inkji ti' å spørje om å få låne pæninge av 'ó. At du kåm di ti' å take bitaling for detta!
|
|
kåme smøyglandi
|
|
|
kome smygande, lure seg fram
|
Gjermund kåm smøyglandi rundt steinen så eg stokk nåkå kallegt!
|
|
kåme starvlandi
|
|
|
såvidt greie å gå
|
Fókkji kåm starvlandi heim'tt'e av heiinn, mæ an fæl'e kass'e på ryggjæ.
|
|
kåme svívandi
|
|
|
kome tilfeldig ruslande (utan å ha eit særskilt ærend)
|
Tóne kåm svívandi, å tóttest inkji have nåkå 'u sille gjère.
|
|
kåme takandi
|
|
|
kome brått, skunde seg
|
Fókk kóme takandi då det brann i Sagneska'.
|
|
kåme ti'
|
|
|
1. når kua får kalv Sjå også: bère. 2. gå godt i hop, trivast i hop, greie å samarbeide 3. treffe satsen og sparke frå i td lengdesprang eller skihopp
|
1. Nær ska' kjýrí kåme ti'? 2. Da kåme godt ti', dei tvei svaddan. Da kóme 'kji ti', Einår å Ívår. Det æ vént å sjå at bonní kåme ti' så godt. 3. Eg kåm 'kji ti' då eg sill' hoppe, så eg laut barre late det vère.
|
|
kåme ti' manni
|
|
|
kome fram til folk
|
I úveir kan det vèr' godt å kåme ti' manni.
|
|
kåme ti' mæ
|
|
|
verte samd med ein person, passe greitt i hop
|
Èg å Tòróv kóme godt ti' mæ kvorairne.
|
|
kåme ti' om
|
|
|
verte forlikte om, verte samde om
|
Mi sku nóg kåme ti' om prísen, trúr du 'kji dèt?
|
|
kåme ti' si
|
|
|
vakne att etter å ha vore i uvit
|
Åni úvita då 'an datt så fælt, det va' lengji førr'ell 'an kåm ti' si.
|
|
kåme ti' tals om
|
|
|
"høve til å tale om"
|
Mi kóme ti' tals om presten som varte dǿmd'e i Valle.
|
|
kåme trysjandi
|
|
|
kome med stor fart og kraft gjennom skogen slik at greinene drys
|
"Seist'e kåm Lindormen trysjandi néd líí" (frå soga om Lindormen i Brotteli).
|
|
kåme útâv det
|
|
|
1. misse tråden 2. "resultat"
|
1. Eg kåm plent útâv det då eg stó' på kjørkjetilæ masjónsdagjen. 2. Eg kåm godt útâv det mæ dei klokkehandelæ.
|
|
kåme útivi
|
|
|
verte ålkjent
|
Det kåm útivi at Gjermund ha' spungje ett' 'enni Tóne som va' forlòva. Kåm det útivi at da inkji våre fudde bakara, kunna da inkji få baking.
|
|
kåme 'å rèkum
|
|
|
kome på villstrå
|
Mi kóme 'å rèkum då mi sille heim'tt'e av heiinn.
|
|
kåme 'å sau
|
|
|
kome på kok Sjå også kåme, sau og sjóe.
|
Nò hèv' suppa kåme 'å sau.
|
|
kåmebúskap'e
|
|
|
krøter som har kome frå ein annan stad (td innkjøpte enkeltdyr eller dyr frå ein ny brukar i grenda)
|
Kåmebúskapen æ så vónd'e å gjæte, for dýrí vite 'kji kòr' da sku gange.
|
|
kåmen
|
|
|
flau bruka i uttrykket vare kåmen Sjå også vare mæ.
|
Eg varte så kåmí fyr' 'enni, som 'u gauvra å tala. Eg va' så kåmen fyr' 'ó, 'an kan alli halde inni grautæ.
|
|
kåmenaut
|
|
|
husdyr som ikkje høyrer til flokken; skapar uro, ugreie og strid Mange seier "kómenaut".
|
A kåmenaut kunna skape úgreie i búskapshópæ.
|
|
kåmåri
|
|
image
|
1. utedo eller do i uthus 2. ekskrement i utedo Sjå også vannhús og kåmårstilje.
|
1. Taddeiv sat lengji i kåmåræ i gjår. 2. D'æ a ulkearbei' å kjøyre út kåmåren.
|
|
kåmårstilje
|
|
|
golvbord på sidene av opninga i utedoen Sjå også kåmåri og tilje.
|
Den eine kåmårstiljâ va' mest'e ròtí.
|
|
kåne
|
|
|
1. kone 2. kvinne
|
1. Kånâ mí heite Gýró. 2. Di va' a vé' kåne!
|
|
kåneveng'e
|
|
|
enden på plaggji når ein har knytt det på seg
|
Fysst an nýter plaggji skakt på seg, kan det vare kåneveng'e.
|
|
kåpespenni
|
|
|
sylvspenne til setesdalsbunad (i belte, i brjósdúk'e, og i líne)
|
Da líka at kåpespenní våre bramelège.
|
|
kåpårdankji
|
|
|
koparmynt Sjå også kåpår'e og dankji.
|
Det va' kåpårdanka mi brúka itt mi kasta på stikkâ.
|
|
kåpår'e
|
|
|
kopar
|
Kaslan som kvendí sóe gumb'e í, våre av kåpår'e.
|
|
kåpårkasli
|
|
|
koparkjele
|
For å sjóe gumb'e laut an have an kåpårkasli.
|
|
kårast
|
|
|
skilst såvidt i væske og ostemasse (om mjølk)
|
Fysst mjåkkjí brýtst líti, å osten æ smår'e å blaut'e, å mysâ mest'e kvít, seie mi at det kårast. Eg ville brøyte nåkå haglette, så ha' eg né'í for líti brøytingji, så det barre kårast.
|
|
kårt'e
|
|
image
|
moltekart Sjå også blindingji, glåpari og graskårt'e.
|
Det æ fórt å få vóndt i magjen fysst an ète kårta.
|
|
kårteflus
|
|
|
bekarblad rundt moltekart
|
Fysst an plukkar kårta, då vare det mykji kårteflus.
|
|
kårtekjarr
|
|
|
område med mykji kårt'e
|
Kårtetjorrí ljóte stande ti' kårtan æ mogne.
|
|
kårtemýr
|
|
|
myr med mykje moltekart
|
Kårtemýran finge stande om da slóge på heiinn.
|
|
kåt'e
|
|
|
vilter og glad Sjå også kjæte si og slå si opp kjæti.
|
Lisle - Torgrím va' så kåt'e at 'an hoppa som a kjé. Kåvan æ så kåte at mi få da mest'e inkji inn'tte i kveld.
|
|
kåvbeina
|
|
|
kalvbeint Sjå også kanne njó og stabbeina.
|
D'æ inkji úvanlegt at kvendí æ kåvbeina.
|
|
kåv'e
|
|
|
kalv, Sjå også stútkåv'e, kjýrkåv'e og kissi.
|
Kåven fýgde kjýrinn fóts fǿti. Kåvan stande i stiddi.
|
|
kåvebrynne
|
|
|
kalvedrikk
|
Da slóge mangt oppi sutrebyttâ for å have ti' kåvebrynne.
|
|
kåvehagji
|
|
|
innhegning for kalvar
|
Da ha' kåvan oppi Kåvehagjen i gjår.
|
|
kåvestiddi
|
|
|
avdela rom for kalv i fjøset
|
Itt kåvan våre små, stóge da i kåvestiddæ.
|
|
kåvesúss
|
|
|
súss laga til av nyslakta og nýspækt'e kalv (servert som ei suppe med kjøt oppi)
|
Kåvesúss æ sjeldfengjen å nau'gó'e nóssmat'e.
|
|
kåvesutr
|
|
|
mjølk og mjølblanding og evt anna (gjeve som mat for små kalvar)
|
Vi' dú Bóa setje byttun mæ kåvesutr inn ti' kåvó i stiddæ?
|
|
kåvi
|
|
|
1. tjukkleggjen 2. form på bunadsokk over tjukkleggen
|
1. Eg fekk så sènedrættâ i dei eine kåvâ. 2. Det varte reikna for vént å have stóre kåva, difyri spita da kåvan stǿri 'ell da ha turt. Kvendekåvan våre ette måten víare 'ell karekåvan på sokkó.
|
|
kåvkjýr
|
|
|
ung kvige som får kalv Sjå også kåv'e og kjýr.
|
Det æ 'kji vente 'u mókkar så mykji, 'u æ då barre a kåvkjýr.
|
|
kåvoll
|
|
|
kjøt av spekalv Sjå også kåv'e.
|
Å kjenn, detti æ kåvoll, så møyrt å godt!
|
|
kåvsjúk'e
|
|
|
bruka om ku som skal kalve
|
Blómerós æ kåvsjúk, så mi ljóte sjå godt ett' 'enni.
|
|
kåvslègji
|
|
|
livmor i ku
|
Kåvslègji hèv' vrie seg, så mi ljóte rétte det opp'tt'e.
|