moir

1. mor
2. liti jente
Sjå også fair'e.
NB, forklåring 1: I ordet "moir" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (døme1, setning nr 2)

1. Moir 'enni góme va' gardsgjente. Moi mí å moi dí æ systa. Moirin åkkå sjale sikkå jamt sjå kvorairne.
2. Koss æ det mæ di, lisle moir? Sæ mí moir, frýs'e du sossa!

Ubunden form eintal
moir
Bunden form eintal
moirí
Dativ eintal
moirinn
Ubunden form fleirtal
moiri
Bunden form fleirtal
moirin
Dativ fleirtal
moiró
Registrerings­grunn
Annan skrivemåte / uttale
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Anna
Innlese av
Ingebjørg Vegestog Homme (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (08.01.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (12.03.2014)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (26.08.2016)
Id fra gammalt system:
4310