skjekle

1. slå høy "ute i runnane" i kanten av slåtteteigen (vart rekna som ulageleg arbeid)
2. ta vekk det dårlegaste léret i eit lérstykke (når ein td saumar sko)

1. Å skjekle varte reikna for å vère a úlageleg arbei'.
2. Eg hèv' skjekla leiri, å vi' no ti' saume skóne.

Infinitiv
skjekle
Presens eintal
skjeklar
Presens fleirtal
skjekle
Preteritum eintal
skjekla
Preteritum fleirtal
skjekla
Perfektum eintal
skjekla
Imperativ eintal
skjekl!
Imperativ fleirtal
skjekli!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Emne
Arbeid
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut Jonson Heddi
Registrert av:
Sigurd Brokke (14.04.2018)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (13.05.2022)
Id fra gammalt system:
15347
Ukjent ord, sikker kjelde
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 210, sjækkllæ / sjækkleleg: I onnin slær den som æ mei vånd uti runnan. D'æ ulageleg, det kaddast å sjæklæ. SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 211, sjækle / avsjekkleleg: Det gjere an fysst an tek'e vekk det kleinaste leiri fysst an saumar sko ell eikvort.