skunse

1. riste, kaste (td ei vogn på ujamn veg)
2. slå imot ein kant p.g.a. rørsle

1. Det skunsar fælt å kjøyre på hòlutt'e vèg'e.
2. Det skunsa så hardt imót an stein'e at ti'hengjaren varte kasta ti' lé's.

Infinitiv
skunse
Presens eintal
skunsar
Presens fleirtal
skunse
Preteritum eintal
skunsa
Preteritum fleirtal
skunsa
Perfektum eintal
skunsa
Imperativ eintal
skuns!
Imperativ fleirtal
skunsi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (30.12.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.04.2015)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (20.04.2015)
Id fra gammalt system:
4132