stúven

1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte
2. dum
3. "overdreven høflegheit"
4. poserande
Sjå også stúvi.

1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí!
2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd.
3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu!
4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
stúven
Hokjønn
stúví
Inkjekjønn
stúvi
Fleirtal
stúvne
Komparativ
stúvnare
Superlativ
stúvnaste
Bunden
 
Hankjønn
stúvni
Ho/inkjekjønn / feirtal
stúvne
Komparativ hankjønn
stúvnari
Superlativ hankjønn
stúvnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 24.09.2004 Oppdatert: 28.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Ingebjørg Vegestog Homme
Registrert av:
Svein Jore (24.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.12.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
1751
Intern kommentar:
KKH: 2. Æ du så stúven at du inkji vi' gange mæ hatt'e? SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230. Hokjønn: Omgjengeleg, virki, stuvi, flosi, ulkeleg. Hankjønn: Omgjengeleg, virken, stuven, flosen, ulken. Inkjekjønn: Omgjengelegt, virke, stuvi, flosi, ulknæ. Substantiv: Omgjengelegheit, virkelegheit, stutæ (SB: stuvæ?), ulkæ, flosefantæ, smikhuse (SB:?). Hokjønn fleirtal: Ulko, hankjønn fleirtal: Ulka. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.