stúven

Forklåring

1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte
2. dum
3. "overdreven høflegheit"
4. poserande
Sjå også stúvi.

Døme

1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí!
2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd.
3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu!
4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: stúven
Hokjønn: stúví
Inkjekjønn: stúvi
Fleirtal: stúvne
Komparativ: stúvnare
Superlativ: stúvnaste
Bunden
Hankjønn: stúvni
Ho/inkjekjønn / feirtal: stúvne
Komparativ hankjønn: stúvnari
Superlativ hankjønn: stúvnasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2007)

Registrert: 24.09.2004 Oppdatert: 28.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Ingebjørg Vegestog Homme
Registrert av:: Svein Jore (24.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (06.12.2006)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (28.04.2018)
Intern kommentar:: KKH: 2. Æ du så stúven at du inkji vi' gange mæ hatt'e? SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230. Hokjønn: Omgjengeleg, virki, stuvi, flosi, ulkeleg. Hankjønn: Omgjengeleg, virken, stuven, flosen, ulken. Inkjekjønn: Omgjengelegt, virke, stuvi, flosi, ulknæ. Substantiv: Omgjengelegheit, virkelegheit, stutæ (SB: stuvæ?), ulkæ, flosefantæ, smikhuse (SB:?). Hokjønn fleirtal: Ulko, hankjønn fleirtal: Ulka. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.