svarme

1. vere i ørska (t.d. feberørske) 
2. å "sulle" på mollstemte tonar (ofte i samband med å vere nedstemt eller under alkoholpåverknad)
3. rangle (på fylla)

1. Tóne låg å svarma di seiste 'u livdi.
2. 'An svarma så jamt då 'an va' gåmål'e.
3. Lidvår svarma stundom úti heile néttan.

Infinitiv
svarme
Presens eintal
svarmar
Presens fleirtal
svarme
Preteritum eintal
svarma
Preteritum fleirtal
svarma
Perfektum eintal
svarma
Imperativ eintal
svarm!
Imperativ fleirtal
svarmi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Musikk, song og dans , Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Bjørgulv Holen (11.03.2007)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.06.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (20.06.2012)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (11.06.2022)
Id fra gammalt system:
6500
Intern kommentar:
Tyding 2: KKH Tyding 3: Tarald Nomeland.