fæl'e

Forklåring

1. flink, dugande
2. stygg
3. sterk

Døme

1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí!
2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ.
3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: fæl'e
Hokjønn: fæl
Inkjekjønn: fælt
Fleirtal: fæle
Komparativ: fælare
Superlativ: fælaste
Bunden
Hankjønn: fæli
Ho/inkjekjønn / feirtal: fæle
Komparativ hankjønn: fælari
Superlativ hankjønn: fælasti

Registreringsgrunn: Annleis bruk / tyding
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av: Olav T. Åkre (2008)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 03.10.2004 Oppdatert: 21.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav T. Åkre
Registrert av:: Svein Jore (03.10.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (22.11.2007)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (21.04.2018)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (26.09.2022)
Id fra gammalt system:: 2313
Intern kommentar:: SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 220, fælæ (forferdelig), smukkæ (jæstfri), sollten (påholdende). Sulltæ (niskhed).