gar'e

1. gard, gardsbruk
2. bruka om tunskipnad i eldre tid; området der gardshusa var samla
3. utmarksgjerde
4. Rekkje med bjørkekvistar sette ned i snøen for å leie fuglen inn i snara. Rypa går aldri i nedbakke, og ein må passe på å setje gar'en på nedsida av snara.
Sjå også klukt, bròm,
rjúpesnòre, streng'e og snòrelíne.
5. "gard kring månen" (tyder at det kjem snø)
6. kanten av tilskorne fjøler som låg rundt kvernsteinen og samla mjølet (berre bruka i bunden form eintal)

1. Pål kaupte garen av faibróe sí.
2. Torgrím reiste heim i garen; 'an ville treffe 'an Bjørgúv.
3. Nò sér eg kjýne kåme né'at garæ, så då ljóte mi stidde.
4. Rjúpa plukkar bròmi i garæ.
5. "Nò lýt eg visst starte snjófræsen i morgó tí'leg", sa Torgrím då 'an såg garen rundt månen.
6. Mjø̀li fýk'e mót garæ fysst kvinní svív'e.

Ubunden form eintal
gar'e
Bunden form eintal
garen
Dativ eintal
garæ
Ubunden form fleirtal
gara
Bunden form fleirtal
garan
Dativ fleirtal
garó
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Jakt, fangst og fiske , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (12.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (21.03.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.08.2013)
Id fra gammalt system:
1059
Intern kommentar:
5. GE 6. OOH