skúre

1. mase, krevje
2. setje fortgang i
3. bruka i uttrykket skúre etti.

1. No må du inkji skúre mei, Bóa!
2. Birgjitt skúra på, å varte fórt færig.

Infinitiv
skúre
Presens eintal
skúrar
Presens fleirtal
skúre
Preteritum eintal
skúra
Preteritum fleirtal
skúra
Perfektum eintal
skúra
Imperativ eintal
skúr!
Imperativ fleirtal
skúri!
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (15.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (08.09.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (09.05.2018)
Id fra gammalt system:
2624
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 213, drive (på) / skure (på) / partisipp: drivande: Driving av skog 'ell slikt, skuring. SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å substantivisk syllske" nr 204, skuræ / skuring: Anne å skúre på, å setje fortgong på a ting.