Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på E: 245 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check èg

eg

Trykksterk:
Du kan godt reise, men èg vare inkji .

Trykklett:
Eg trúr 'kji eg vi fýe.
check eg ska' seie di eitt!

eg skal fortelje deg noko! (formane, seie noko ein tykkjer er viktig)

"Eg ska' seie di eitt; denna fòrmannen din æ plent údugelèg'e!"

check egg

egg (på kniv, ljå m.m.)
Sjå også det andre substantivet egg.

An må 'kji støyte for mykji at eggjinn fysst an slípar. Der æ a harleg skorp egg på desse nívæ.

check egg

egg
Sjå også det andre substantivet egg.

Hǿnâ æ klukk å ligg'e på dei sjau eggjó sí'. Eggjí våre stóre å véne.

check egne

agn
Sjå også verbet egne og ongóli.

Fiskjen tók í førr'ell egnâ ha' sukkje néd'å botnen.

check egne

feste agn på fiskekroken
Sjå også substantivet egne, egne si og ongóli.

Eg egnar angbeita.

check egne si

gjere noko som er vågalt og farleg for liv og helse
Sjå også egne.

'An egna si út'å ísen, så eg va' plent lívræd'e at 'an kåm ti' å dette igjænom. 'An egnde si for langt út'å kanten, å skrei' útivi.

check ei'bǿlt'e

oftast bruka om gard som ligg for seg sjølv i landskapet

Mange ei'bǿlte gara var' fråflutte.

check eidsborgbrýni
image

bryne som vart laga i steinbrota i Eidsborg i Telemark heilt frå vikingtida til fram på midten av 1900-talet

Eidsborgbrýní våre nóg dei vanlègaste av brýnó som vorte brúka hèra i dalæ.

check ei'e

eid (bannord)

Gunnår fǿre néd mjåkkbyttâ, å la ti' mæ nåkå stygge ei'i.

check eigarsmann'e

eigar (den som eig tingen)

Kvæ æ eigarsmann'e ti' desse pungjæ som eg fann hít'å vègjæ?

check eige si

skulde pengar

Jón eig'e mi tjúge krónu.

check ei'gjara

fingerring (enkel ring av sylv)

Denné gamli ringjen æ ei'gjara.

check eigjen / ègjen

1. eigen
2. sta

1. Èg tikje 'u kan brúke sin eigjen bíl'e, å inkji barre låne min. 'An spennte ballen i ègji mål.
2. Tóre æ så ègjí, 'u vi' have det plent som hú meini.

check ei'gjengd'e

1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv
2. i stand til å gå åleine (gammal nok)

1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií.
2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.

check eigló

nistire
Sjå også eistíre.

Gunnår eiglódde då 'an såg den véne jentâ.

check eign

eigedom (helst bruka om heieområde)

Eg hèv' inkji sétt reissdýr i åkkås eigni i haust.

check eigna'smann'e

eigar (person som eig td jord eller anna som vert bruka; td bruka av andre folk enn eigaren)

Eigna'smannen æ inkji heimi i dag, men du kan få tale mæ han som slær hèra. Det var' vandt finne eigna'smannen å' desse nívæ som eg fann innmæ vègjen.

check eigong

ein gong

Eigong eg vill' på heií, såg eg an bjynn'e.

check ei'hendingji

person som har mist ei hand

'An æ fæl'e ti' greie seg, om 'an æ ei'hendingji.

check eihendis

gjere ein ting med ei hand

Detta kan eg greie eihendis. 'An bar sekkjen eihendis.

check eihondsfeissel
image

feisel som ein brukar med ei hand

Da brúka eihondsfeisselen itt da bòra ti' míning eisemadde.

check eihondskar'e

mann som er så sterk at han "greier med ei hand" det andre må bruke båe hendene til

Eihondskaran ska' an passe seg fyri.

check eikje
image

trebåt, som ikkje har flat botn
Sjå også pråm'e og eikjestó.

A eikje gjeng'e djúpare i vatnæ 'ell an pråm'e.

check eikjestó

båtplass ved elv eller vatn
Sjå også eikje og stó.

An æ nøydd'e ti' have eikjestó, hellis kan båten rèke av ell' var' øyelagd'e.

check eikjynne

lita molte med eitt "korn"

D'æ 'kji mykji værdt í å plukke eikjynnu heile dagjen!

check eikkå

"ei og anna"

Eikkå gongjí kan an unne si rjómebiti.

check eikosta

betalt av berre ein person

'An bygde heile vègjen, eikosta.

check eikvor gongjí

ein og annan gong
Somme seier "eikor gongjí".

Det va' barre eikvor hende gongjí Taddâk va' heim'ttom.

check eikvorleis / eikoleis

på ein eller annan måte

Eikvorleis sku' mi få detta ti'.

check eikvorsinni / einkvorsinni

ei eller anna gong

Dèt stykkji lýt eg lèse eikvorsinni. Einkvorsinni få mi vel vite det.

check eikvorstad

ein eller annan stad

Reissdýrí mòg' eikvorstad vère.

check eikå hende órdi

eitkvart ordet

Det knast barre eikå hende órdi í 'ó. Eg skjø̀na barre eikå hende órdi av det 'an sa.

check eilagt

eintråds garn

Eg vi' hav' spiti mitt tunt å létt, så eg brúkar barre eilagt.

check eilang'e

uskøytt; bruka om stokkar o.l. som ein ikkje treng å skøyte

Det va' barre eilange stokka. Bóri æ eilangt.

check eilita

einsfarga (treng ikkje vere farga med fargestoff)
Somme seier "eislita".

Kvíletjelli æ eilita.

check eimen

sjukleg, svakleg, falma, uvel

Dótte mí æ eimí nò, men eg håpar at 'u kjæm'e si.

check eimørje

glohaug, raudglødande glør
Sjå også ellmørje, glǿse og glósjǿre.

Der va' a fæl eimørje då jónsokbåli ha' brunne néd.

check ein

1. ein (talordet)
2. noko, ein ting (berre i forma "eitt")
Sjå også den ubundne artikkelen ein (V) og ein (H).

1. Eg åt eitt sǿtepli å ei pære.
2. Det va' eitt mi gløymdi, å dèt va' å slå âv platâ på komfýræ førr'ell mi reisti.

check ein mæ

ein av (td beste eller dårlegaste)

Gunnår va' ein mæ dei beste i klassâ.

check ein å anné

ein og annan
Sjå også anné.

Det æ ein å anné som inkji vi' vère mæ på dugnaen. 'U æ heimi barre ein å anné dagjen.

check einast om

verte samde om

I kommúnestýræ kunna da 'kji einast om kòr da sill' byggje ný'e skúli.

check einaste

1. utan anna i tillegg, åleine for seg sjølv
2. einaste alternativ

1. Ystegrísen èt'e an einaste. Detti æ best'e å drikke einaste.
2. Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen.

check einérbak

oppkok av einerbar til reingjering av trekoppar
Somme seier "bak".

Nòkå av di fysste an laut gjère fysst an kåm 'å støyli, va' å sjóe einérbak.

check einérbuskji

1. einerbusk
2. person som er oppfarande og vert fort sinna; vert fort roleg att

1. Snjóren klabba så unde skjí at 'u nika da reine på nokå einérbuska.
2. Tórleiv frisar opp som enn einérbuskji.

check einér'e / einéri

einer

Det lýt vère stór'e einér'e ska' an finne góe króknèv. Einéran vakse kalleg seint, da æ sei'vaksne.

check einérlòg'e

avkok av einer; bruka berre i eintal
Sjå også lòg'e.

Ti' å två trékoppa æ einérlòg'e det beste.

check eini

eine

Da finge drops av mi adde trí, men det va' barre den eini som takka.

check einkvæ / eikvæ

einkvan

Eikvæ av åkkå lýt gjere detta. Einkvæ av dikkå gúta lýt gange fysst'e. Eikvort lýt vel èg au gjère!

check einstad

ein eller annan stad

Einstad lýt an gjèr' av si.

check Einår

Einar

Einår va' rudkallen i Ríkjæ. 

check ei'pikkari
image

einhandsfeisel

Ei'pikkaran vorte brúka ti' bòre mínehòl mæ, itt an inkji ha' nòken ti' halde bòræ.

check eipikke
image

slå eihendig på mineboret (både snu og slå, åleine)

An kan var' nøydd'e ti' eipikke fysst an inkji hève aire ti' hjelpis.

check eire

melte

An må 'kji ète mei' 'ell an kan eire.

check eirk

eir (på kopar, messing o.l.; bruka berre i eintal)
Sjå også eirke.

Kasla av kåpår'e med eirk på må an alli brúke ti' mat'e, an kan vare forgjifta.

check eirke

eire (når det lagar seg grønt belegg på kopar p.g.a. fuktig luft, belegget tærer på koparen)
Sjå også eirk.

Kåpårkaslan eirke itt an inkji brúkar da.

check eise
image

1. rund jernomn med ringar eller takke oppå
2. fast eldstad ute, mura av stein
3. steinar lagde rundt elden ute i terrenget
Sjå også eisering'e, spuns og omn'e.

1. Anne sat innmæ eisâ å rǿre i grautegrýtunn.
2. Mamme tykka prím i eisunn på støylæ.
3. Det va' godt å hav' eise så inkji ellen fekk spreie si.

check eisebrand'e

stokk framme i grua for å halde glørne på plass (og halde varmen vedlike)

Eg trúr eg lýt býte út eisebranden, 'an æ mest'e barre kòl nò.

check eisemadd'e

1. åleine
2. den einaste

1. Eg sit'e eisemó, å tikje helst'e dauvlegt. Eg va' innom ti' 'ó Gófa, 'an sat eisemadd'e'.
2. "Gamlegófa va' visst eisemadd'e om å greie detta karsstykkji", sa Såvi.

check eisering'e

omnsringane på eisâ
Sjå også spuns og eise.

Då 'an la på den minsti eiseringjen, brende 'an seg.

check eisestein'e

1. stein ved eisa til å sitje på eller til å setje gryta på
2. stein som eisâ er mura av

1. Det æ greitt å have an flat'e eisestein'e ti' å setje grýtâ på.
2. Eisesteinan måtte inkji vèr' for runde, sill' eisâ var' standandi.

check eisetré

trestong over eisa (til å hengje gryta i, utanfor stølsbua)

Eisetrétti laut vère av enn har'e tréslag'e.

check eiskjei

knivslire
Sjå også eiskjeinív'e og nív'e.

Eiskjeií æ ti' å have níven í. Ånund ha' an eiskjeinív'e vént útskòrí eiskjei.

check eiskjeinív'e

tollekniv
Sjå også eiskjei og nív'e.

Itt an ska' ti' heis, lýt an allstǿtt have eiskjeinív'e si.

check eiskjeitrykkje

"stempel" til å lage mønster på knivslirer

Aslag ha' så gó' a eiskjeitrykkje.

check ei'skjilskopp'e

ein liten kopp med øl som ein drakk av før ein bar likkista ut av heimen 

Det va' barre ein mann'e som drakk av ei'skjilskoppæ.

check eiskjæle

drikke av kvar si "skål" i staden for å la ølbollen gå rundt

I líkfærinn 'ass Gófa eiskjælte mi då mi drukke vælfarsskålí.

check ei'skròva

liten gammaldags spinnerokk der hjulet står på skrå på ei einskild hovudfjøl

Mi ljóte snart stelle att'e denné gamli ei'skròva rokkjen åkkå.

check eisli (V)

eitle, lymfekjertel

Eislan lýt an skjère út av slaktæ.

check eislistis

eins ærend
Sjå også adjektivet eislistis.

Eg lýt eislistis ti' býn for å býte denné fillni DVD-spilaren.

check ei'slungjen

einsidig, kjedeleg, monotont

Å slå plæna dag' ette dag'e kan vèr' ei'slungji arbei.

check ei'spòla

ei breidde (om td kjørkjetæpi)

A ei'spòla tæpi æ barre ei breidde.

check ei'spæna

mjølkar berre i ein spene (av to)

An sau'e som hèv' fengje júvrbitendelsi å barre mókkar på ein spæni, kadde mi ei'spæna.

check eista (V)

testiklar

Det æ vóndt vare spend'e i eista.

check eistapi

einstape (bregne av sisselrotfamilien)

An må 'kji prǿve å ríve opp eistapan, då kan an skjère seg stygt.

check eisteball'e

testikkel

Itt mi slakte saui ell' lomb så grave mi néd eisteballan, vemban å hovdeflåttan.

check eisti (H)

testikkel

Eistan vorte kattemat'e itt da slakta.

check eistíre

nistire, tanstire
Sjå også eigló.

Jón eistírde på dei véne jentun.

check ei'stǿingji

1. einefødt avkom av dyr eller menneske
2 einsleg person, original, særling

1. Mi vi' helst'e inkji få for mange ei'stǿinga unda sauó. Gunnår va' ei'stǿingji, da finge barre det båni, Torbjørg å Svein.
2. Ei'stǿingan vare jamnast'e gangandi eisemadde.

check eit å hende

eit og anna, langt mellom kvar

Det va' barre eit å hende bèri dèr eg plukka. Eg såg barre eit å hende dýri.

check eiterbein

beinbit som har verkt ut frå ein skade

Det tèk'e tí' førr'ell eiterbein kjæm'e út ó' kroppæ.

check eitili (H)

eitle, lymfekjertel

Førr'ell an brær tåg av slakta dýr lýt an take út eitilan.

check eitóla

einkjønna (om plante)

"Gråní æ eitóla", sa Gunnår. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

check eitrebrodd'e

brodd på bier og kvefs

Eitrebrodden vare hangandi etti på den som vare stungjen.

check eitrepinni

ormetunge

Eitrepinnen æ kløyvd'e fremstí, så då varte det tvau merkji itt da hoggji; trúdde mange førr' i tí'inn.

check eitt av tvau

anten eller (av to alternativ)

Antelis var' mi heimi, hellis reise mi 'å heií, det var' eitt av tvau.

check ejjuge

elleve; gammal form

Svein ha' ejjuge syskjin.

check ekkje

enkje
Sjå også ekkjemann'e og haugstadd'e.

Førr'e va' det fleire unge ekkju 'ell nò.

check ekkjemann'e

enkjemann
Sjå også ekkje og haugstadd'e.

Lavrans varte ekkjemann'e tí'leg, då kånâ dǿe i bånseng.

check ekse

plukke kornaks i åkeren i skurden

Det va' jamnaste kånun å bonní som eksti.

check ekse

øse seg opp, kome i affekt
bruka i uttrykket ekse seg opp
Sjå også eksi og i eksi.

'An eksa seg opp då 'an varte mótsagd'e.
check ekse seg opp

hisse seg opp
Sjå også ekse og i eksi.

Tór eksa seg så opp, at eg varte helst'e ræd'e.

check eksére

"slutta orden" i militære

Itt an ska' eksére lýt an hav' blankpussa skó. 

check eksi

oppøsing, affekt; bruka berre i eintal
Bruka i uttrykket i eksi.

'An kåm i slig eksi då 'an varte mótsagd'e.
check eksím

eksem
Mange seier "eksém".

Gunne hèv' eksím å lýt brúke hanska itt 'u tvær koppan.

check eksís'e

militærteneste (vert berre bruka i eintal)

Órdi "eksís'e" hèv' vòr' líti brúka ette kríi.

check eksísmó'e (V)

millitærleir

Den néraste eksísmóen for åkkå i Sætisdal va' Gjimlemóen, nédmæ Býn.

check eksmére

like, setje pris på

Fókk plage eksmére å få hjelp itt da trengje det.

check eksméring

1. verdsetjing (i abstrakt tyding)
2. taksering

1. Fókk kunn' have så úlíke eksméringa.
2. Eksméringjí av brúkjæ æ visst inkji færig ennå.

check ekta kar'e

kjernekar (påliteleg og grei kar på alle måtar)

Torgrím æ an ekta kar'e, 'an vare líka av adde.

check ekta sakji

grei og lageleg ting eller reiskap

"Detti æ ekta sakji", sa Aslag Gunnårson, om mykstyngjen som va' gjår'e av reissdýrhonn.

check ektesvipi

eit drag av likskap på utsjånad og oppførsel mellom ektefolk; bruka berre i eintal

Ektesvipi fær an vel barre fysst an hève vòre i hóp nòkå lengji? Det æ så rart mæ dei ektesvipâ, der æ kansi nòkå í det?

check él

regnbye
Sjå også ´élgar'e og éleveir.

Det kåm a él plent då mi sille ti' høye.

check elde út

ha eit utstyr så lenge at ein har slite det ut

Sòme seie at det lǿner si å elde út góe gogni. Hèv' du eldt út traktóren din?

check eldelèg'e (V)

"gammal" utsjånad

Torjús hèv' vorte så eldelèg'e nò, eg trúr alli 'an æ plent frísk'e.

check éle

regne i byer (bruka berre i eintal)
Sjå også él.

I dag hève det éla rundtenom.

check élemidjom

mellom regnbygene

Det va' 'kji samregn, men det va' 'kji lengji élemidjom.

check éleveir

regnbyger, ustabilt ver Sjå også él og élgar'e.

Fysst det va' éleveir, så va' der inkji anna å gjère 'ell å hesje.

check élgar'e

tett regn- / snøbye
Sjå også él og éleveir.

Om hausti kåme élgaran plent i eitt.

check elg'e

elg

Elgjin tóke út då da finge veiri av åkkå.

check Èlí

Eli

Èlí kjøyre skóteren, å ungan såte att'å.

check ell'

eller
Sjå også 'ell.

Antel det rigner ell' skjín'e, lýt an kave for fǿunn.

check 'ell

enn, hell
Sjå også ell'.

An liver 'kji lenge' 'ell an ska'. Èlí æ gamlare 'ell æ Gunne.

check ellandi

1. svært, veldig (om alder)
2. svært, veldig (om å vere rask, td i rørsle og arbeid)

1. Kristí må vel vère ellandi gåmó nò?
2. Danil va' ellandi svint'e.

check ellast

1. verte gammal
2. sjå merkbart eldre ut enn før

1. Da ellast bògó, bå' Hæge å Torgrím.
2. Gófa hèv' ellst fælt seiste åri.

check ell'e
image

eld; bruka berre i eintal
Sjå også elle.

An lýt lære ungan at da ljóte passe sikkå for ell'e.

check elle
image

fyre, ha eldvarme i vedomnen
Sjå også substantivet ell'e.

Å elle å spenne på ponnâ æ gódslegt.

check elle út

halde husdyr så lenge dei er produktive (til dyra er gamle), slite ut ein bruksting

Knút vi' elle út den gamli traktóren sin.

check ellebrann'e

lauseld

Ellebrannen var' kallegast'e fysst d'æ fæl'e vind'e.

check ellesklèg'e

1. ser gamal ut
2. gamaldags

1. 'U hèv' vurte så ellesklèg i det seiste.
2. Det æ nåkå ellesklège hús da bú í.

check ellev

elleve

Knút ha' ellev bǿka mæ si i sekkjæ sí.

check ellfím'e

lett antenneleg

Enkjandi tunne bjørkenævra æ ellfíme.

check ellfjóm

oskefjom

Fysst an eller úti, kan an tídt sjå ellfjómí fjúke.

check ellfýrtaske

skinnpung med utstyr til å gjere opp eld med (flint, elljinn og njósk)

Fær an 'kji låne ell'e av aire, lyt an have ellfýrtaske ti' gjèr 'å mæ.

check ellfǿrtaske

pung til å ha opptenningsverkty i (knusk, flint og eldjern)

Ellfǿrtaskâ va' jamnast'e av skjinn.

check ellgjøys'e

sterk varme som slår imot ein (frå bål eller brann)

Då húsí i Nórdstog brunne, kåm der an harlèg'e ellgjøys'e då tòkâ datt néd.

check ellgåmål'e
image

eldgammal, svært gammal
Somme seier "ellandi gåmål'e".

Da fortålde om a ellgåmó timre som ha' finndalslapt.

check 'ellis / hellis / hellist

elles

Nò lýt du passe deg, hellist kjæm'e eg å tèk'e deg!

check elljinn

jern bruka til å slå på flintesteinen (for å få gnist til å gjere opp eld)

Elljinni sér út som an avlang'e krulli.

check ellkrakk'e

Jernkrakk til å setje gryta / kasserollen på. Jernkrakken står i åren eller eisâ ute, og ein elder under og rundt denne. Gryta / kasserollen står då støtt, sjølv om veden brenn opp.

Ellkrakkan kunn' have trí ell' fíre fǿta.

check ellmjåkk

gjeiterams

Ellmjåkk vare au kadda brannblóm'e, si 'u jamt kjæm'e fródigt på branntúpti.

check ellmørje

glohaug, raudglødande glør
Mange seier "ellmyrje"
Sjå ogå eimørje, glǿse og glósjǿre.

Jónsokbåli hèv' brunne opp, der æ barre ellmørje etti.

check ellskòre

reiskap / spade til å ta oska ut or omnen med
Sjå også glóskòre.

Eg tók út oskâ ellskòrunn .

check ellsljós

ljos frå ei flamme (frå bål, peis, brann e.l.)

Tóne å Haddvår såte å låse leksun i ellsljósæ.

check ellslògji

flamme frå td bål

Ellslògan ifrå húsebrannæ slóge himmelhågt.

check ellsmoir

glør som er att i oska (så ein slepp å gjère 'å att)
Sjå også ell'e og elle.

'Er æ etti a lítí ellsmoir i omnæ endå om mi hav' vòre úti nåkå tíma.

check ellsmæli

verknad av 1 full vedomn

Lidvår la 'kji n'í kå eitt ellsmæli, men 'an tótte det varte varmt nóg i stògunn.

check ellsnårt'e

trerestar som enno gløder, halvbrend ved
Sjå også snårt'e og snårte.

Det spratt nåkå ellsnårta frå omnæ å fram 'å tili då 'u la inn'ttí.

check ellstad'e

merke etter eit bål utandørs

Mi såge ellstaden dèr jaktaran ha' gjårt 'å, å sóe sikkå kaffé.

check ellsterk'e

eldfast (toler sterk varme)

An lýt brúke ellsterk'e stein'e fysst an ska' múre opp åri.

check ell'ús

eldhus; frittståande bygning; nytta til baking, slakting og vasking. (Nokre bruka også eldhuset som verestad om sommaren. Var ofte plassert noko ifrå andre bygningar p.g.a. brannfaren)

Dei som ha ell'ús flutte jamt inn dèr om sommåri.

check eltast

springe etter kvarandre for å få tak i den ein spring etter

Ungan våre úti å eltest å stròka å ha' det gama ti' langt út'å kveldi.

check elte

1. jage, springe etter
2. arbeide svært hardt

1. Eg hèv' elt sauin i heile dag.
2. 'An elte å arbeidde mest'e mei' 'ell 'an ha' godt av.

check elvegust'e

elveblest (hudsjukdom)

Sigríd fekk elvegust'e i fjår, 'u kleia fælt å fekk vónde blému.

check elvenævr

steinlav (ein kunne brenne steinlavet, og røyken skulle hjelpe mot elveblest)

Fókk trúdde at fysst an blés røykjen av elvenævrinn mót hú'inn, så sill' det hjelpe.

check empe

ymte, leie innpå emnet, hjelpe til å finne ei løysing

Detta ska' du alli empe ti' nòken; mi vi' alli tale om detta.

check endar gjænom

frå ende til ende (og innom alle krokar og krikar)

Nò hèv' eg leita húsi endar gjænom ette hóvtongjinn!

check ende

tett ved, tett på

Sauin æ ende nórenat støylæ.

check ende imót

rett imot

Eg gjekk ende imót a stór fure i mørkræ.

check ende langt

frå ende til ende

Kjètil gjekk Finndalen ende langt.

check endekóp'e

1. enden av tjukktarmen, bruka til kurvepylser (lyt skrapast innvendig).
2. blindtarmen

1. Det vare a grei kurvepýsse av endekópæ.
2. Såvi varte nøydd'e ti' take endekópen.

check endelangs

langs etter

'U fiska vatni endelangs, men fekk inkji nåkå.

check endestav'e

1. enden av ei grenselinje mot vassdrag og mot høghei
2. døden, livets ende

1. D'æ mest'e trúleg at endestaven i a býtelíne va' enn stein'e.
2. "Ja, ja så laut de vare endestaven hass detta", sa 'u om han som kjøyre seg ihèl.

check endi 'å

slutt på (om td mat og liv)

Nò æ det snart endi 'å mjø̀læ. Nò héldt eg på å gjère endi 'å sjave mi.

check Engeland

England (eldre seiemåte)

Mange tikje gama å farte rundt i Engeland.

check engjekadd'e

engkall

Fysst engjekadden raslar, ljóte mi slå. "Fysst engjekadden skraslar va' det tí' for å slå", sa dei gamle.

check engjili

engel

Der æ måla an engjili 'punde tòkunn i kjørkjunn.

check engjils udd

ull med svært tunne ullhår (målt i my)

Sòme lomb kunne have engjils udd, av dei kan det vare mjúke å varme båneklæi.

check engjilsmann'e

engelskmann

Svein arbeidde i hóp mæ mange engjilsmenna på a plattform i Nórdsjǿæ.

check enke seg

ynke seg når ein har vondt

'An enka seg for dei vónde ryggjæ.

check enkedom'e

elende; bruka berre i eintal

Det va' enn enkedóm'e å sjå det sjúke kjéi.

check enkjandi

"forminkande" uttrykk

Eg kaupte nåkå enkjandi tunt tøy ti' gardínu i stògunn.

check enn (H)

Ein (hankjønn). Den trykklette forma er ulik i Valle og Hylestad: I Valle: "an", i Hylestad: "enn".
Ein brukar berre den trykklette forma som artikkel, den trykksterke er eigentleg eit talord.
Sjå også den ubundne artikkelen ein (V) og talordet ein.

Eg æ enn hylstringji.
Eg æ an valldǿli.

check ennanné (H)

einannan
Sjå også ananné (Vallemål).

Mi hjelpte ennanné mæ å stelle den øy'lagdi motóren.

check eplebingji

potetbinge
Sjå også braubingji og bingji.

Eplebingjen va' plent fudd'e då da ha' bòre inn eplí om hausti.

check epleblóm'e

potetblom

Fysst an sér epleblómen så fèr'e det ti' vare småepli i jórdinn.

check eplebrau

flatbraud baka med noko potet i deigen

Eplebraui va' mjúkare å nòkå tykkare 'ell vanleg brau.

check epleflus

skal av koka poteter
Sjå også flus, flysje og epli.

'An fluste sóne epli å gav epleflusi ti' kjý.

check eplefòr

potetdrill (rada der potetene er sette i åkeren)
Sjå også fòr.

Dú lýt gange atti eplefòrinn mæ a ríve å grave attive dei eplí som inkji æ dytte!

check eplefræ

settepotet

D'æ best'e mæ håvstóre epli ti' eplefræ.

check eplefæri

haustferie ("potetferie")

Ungan finge frí frå skúlâ fysst det va' eplefæri om hausti, for då trong an mange henda.

check eplegraut'e
image

potetgraut; bruka berre i eintal
Sjå også stampegraut'e.

Det varte jamt eplegraut'e om hausti.

check eplegrèv

heimesmidd og smalt grev med "hamarnakke" (skulle vere spesielt skånsamt for potetene)

Hèv' du sétt eplegrèvi mitt, dèt som Gamle-Gófa hèv' gjårt?

check eplekake

potetkake, noko tykkare enn lompe

Eplekakun vorte steikte på takke.

check eplekjeddari

kjellarrom der ein lagrar poteter
Sjå også bakstrekjeddari, kjeddari, kjeddarlæm'e og kjeddartropp.

I Sýga' ha' da så gó'e an eplekjeddari.

check eplekomle

komle av potet og mjøl

A eplekomle æ mest'e som a kompe, men der æ inkji kjø̀t inní.

check eplekvinn
image

kvern laga av tre (til å male koka poteter med)

Eg heve tvæ gamle eplekvinna.

check eplemjø̀l

potetmjøl

Eg brúkar eplemjø̀l ti' å gjère fruktgrauten stív'e.

check eplemoir
image

Poteta som vart sett i åkeren om våren, og som er "frøet" til dei nye potetene. Når ein tek opp dei nye potetene, finn ein ofte "eplemoirí" att som ein geléklump.

Eplemoirí hèv' mange avkåm. Det hendte at ungan kastast eplemoiri, itt da tóke opp eplí.

check eplenút'e

kjensle av krampe i bryst og mellomgolv når ein et poteter fort og utan å tyggje skikkeleg

Di ljóte tyggje godt å lengji, bonn, så di inkji få eplenúten!

check eplerond

potetdrill

Eplerendan gjinge i hogglykkju.

check epleskjǿve

kløyvd potet (skadd av plog eller spade under opptak av poteter)

Epleskjǿvun kan an inkji brúke ti' anna 'ell dýremat'e.

check epleskul

potetskrell

Epleskuli ha' da n'i sutrebyttâ.

check eplesó'

vatnet / krafta som det er koka poteter i; bruka berre i eintal
Sjå også só'.

Eplesó'i gjèv' eg ti' búskapæ i hóp mæ mjø̀l å anna godt.

check eplestamp'e
image

potetstamp, reiskap til å stampe potetgraut

Mamme stampa eplegrauten eplestamp'e.
check eplestump'e

spesielt tykk potetkake
Sjå også epli og stump'e.

Eplestumpen vart'e langsteikt'e i stumperómæ.

check epletaking

potetonn

I dei gamledags epletakingjinn finge mest'e adde vóndt i ryggjen av å stande å røyte på, heile dagan.

check eplevís'e

potetgras

Mi gjinge tvíkrupne å skåre eplevís'e mæ sigd'e å kasta 'an i hauga.

check epli
image

potet
Somme seier "jórdepli", men då mest som stadfesting på at ein ikkje talar om sǿtepli.
Sjå også sǿtepli.

Sóne epli høyre ti' nó'smatæ.

check epl'onn

potetonn

Skúleungan finge frí i epl'onninn, å laut hjelpe ti'.

check eplutt'e

tydelege flekkar (bruka om hestar)

Hèv' du selt den eplutti hesten din?

check epl'åkr'e

potetåker

Epl'åkran have mest'e kåme bort, så no kaupe mi eplí sjå handelsmonnó.

check èr

arr, merke etter sår i huda

Eg hèv' a èr på leiesvein; eg skar meg nív'e då eg va' enn líten gútepøyk'e.

check 'er

her

'Er æ kaldt i dag. Nò æ det lengji si' du hèv' vòr' 'er!

check èremerkji

merke etter stor sårskade

Pål fekk slig a èremerkji i fótæ då 'an ha' vòr' úheldig'e mæ motórsagjinn.

check erje

verkje, svelle; om betent sår som ikkje vil gro

Fingjen min hèv' erja å verkt så lengji.

check erje seg

vere vond og la det gå utover andre; herje og banne

Gjermund erja seg å sló, banna å svór, å sló dressjakkâ mót spíssléâ 'ass Òlâv.

check erm

erm

Saumar an a stakkskjorte, lýt an rykkje i ermó. Ermin sku' vère så lange at gluggjí røkkje néât njótró.

check ermelask

kile eller trekant under ermet på td skjorte
Sjå også lask

Skjorta varte rómsåm å lagelèg fysst an felte inn a ermelask.

check ermenappa

mansjettknappar (til bunadskjorte eller finskjorte)

Ti' ermenappa brúka da jamt koltrenappa som da sette ihóp mæ an ring'e.

check ermestaup

opning mellom bol og erme (i skjorte eller liknande)

check erteband

sylvkjede som er laga av små ringar som er runde på utsida og flate på innsida

Da brúka ertebond i klokkelekkjó å i svikló.

check ertepesje

erteskolm

Ertepesjun kan an ète som da æ, fyrr'ell da hav' mognast. Ertepesjun æ góe å maule.

check erv'e

jerv

'An èt'e som an erv'e.

check erve

arve
Sjå også ervingji.

Si' du hève så mykji pæninge, hève du ervt ell' hève du vunne i tippingjinn?

check ervelut'e

part av arv

Førr' i tíinn va' erveluten for jentu ein tréipart'e, å erveluten for gúta va' tvei tréiparta.

check ervingji

arving
Sjå også erve.

Ervingan býtte sikkå alt.

check Esjas

Esaias

I Valle va' det an prest'e som varte kadda Esjas.

check eskjekopp'e

kopp som flaut i ølbollen ved td gravferd eller bryllaup (Bruka til å fylle i "individuelle" koppar og krus med. Ordet er truleg ei stytting av ei'skjilskopp'e).

Eskjekoppen 'ass Salmund ha' nåkå véne útskjèringa.

check ètandi vónd'e

svært sinna

Eg varte ètandi vónd'e då doktaren tók av mi fǿrarkórti.

check ètari

storetar

Det æ verre vèr' gjipt'e mæ an ètari 'ell an drikkari, sa sòme, for stundom va' maten dýrare 'ell brennevíni.

check ète

krubbe (der ein legg høyet / maten til husdyra)

Hesten stó' mæ hòvúæ n'i ètunn å kjamsla å åt så gósleg.

check ète í seg

Når kyrne et ting av metal som ikkje kjem ut att. Då er oftast operasjon naudsynt.

Eg æ rædd'e Gullrós hèv' ète í seg, 'u fèr'e iallfall sò.

check ète ó' skuffunn (H)

ete eit noko enkelt måltid frå skuffen i matbordet (uttrykk frå eldre tid; oftast td flatbraud)

Gunnår åt ó' skuffunn, å reiste útt'e å arbeidde enn rykk'e ti'.

check ète ó' skuffæ (V)

ete eit enkelt måltid

Itt an hèv' forsòve seg, æ det greitt å barre ète ó' skuffæ.

check ète seg inn'å

ta seg til rette innpå annan manns grunn

Det va' langt midjom deildó, å Håvår åt seg inn'å slåttâ 'ass Tjóstóv.

check ète seg på

1. ergre seg mykje over noko (helst over lang tid)
2. vere sikker på

1. Mannen åt seg på grannen, som 'an sa at sló inn'å hass teig'e.
2. Eg èt'e meg på at ingjen kjæm'e meg i hug.

check ète seg ti'

trege, verte irritert (noko som plagar ein ei viss tid)

Det åt meg ti' at eg inkji líssågodt handla då eg fekk det góe ti'bó'i. Det åt 'an ti' at 'an sille gløyme dèt viktige mǿti.

check ètegogn

bestikk (kniv, skei og gaffel)

An tar 'kji have så mange ètegogni for å ète graut'e.

check ett' ananné (V)

etter einannan

Mi gjinge ett' ananné i dei tykke skoddinn.

check ette

etter
Sjå også etti.

Du kåm ette mé. Eg gjeng'e ette vègjæ.

check ette dí

etter at, fordi at 

"Ette dí mi nò hav' èti, vi' mi nò syngje takkeværsi", sa Gunnår som stýre mæ líkfærinn.

check ette gåmålt

frå gammalt av (lokal lærdom frå langt attende i tid)

"Ette gåmålt sille an alli gjère det sossi"!

check ette hond

etter kvart

Hèr va' mykji å mangt å gjère, men mi ljóte take det ette hond.

check ette kverrt

frå hand til munn

"Mi have alli kå ette kverrt", sa húsmannen.

check ette munni

"frå munn til munn" (direkte læring)

Stèví lære da ette munni.

check ettelaga

tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden
Sjå også substantivet ettelaga.

Ettelaga ǿl va' gó'e tostedrykk'e.

check ettelagji

tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden

Ettelagan humla da, men da vorte' inkji só'ne å inkji sette gong 'å.

check ettelaten

likesæl, doven, tendens til å utsetje ting

Sku fókk røkkje nåkå, kunne da 'kji vère ettelatne.

check ett'ennanné

etter kvarandre, på rekkje og rad

Kjýne røkkte så greitt ett'ennané.

check ettenón

ettermiddag
Sjå også nón og fyrenón.

Ragnill tala mæ sjave seg: "Så sei' fókk at eg æ så gåmó, å så tikj' eg 'kji det hèv' vòri kå som a ettenón".

check ettesèt

tek lang tid

D'æ a ettesèt å reiske bèr som æ blanda mæ skógsrusk.

check ettesía

for seint

D'æ ettesía kåme fysst festen æ slutt.

check ettesleng'e

1. dei to siste av dei fire linene i eit stev
2. dyr som ikkje fylgjer hopen (td sau, ku, geit)
Sjå også fyresleng'e.

1. Fyreslengjen din æ helst'e grei'e, men etteslengjen lýt du forandre nòkå på.
2. Mi ha' nåkå stóre bonn som sille take etteslengjen då mi reiste på heií mæ sauó.

check etti

att, tilbake, etter
Sjå også atte / 'te og ette.

Da vår' alli etti kå tvei av brǿó.

check etti kå

att berre

Da våre etti kå tvau, dei hí ha' reist.

check ett'å

etterpå

D'æ létt å vèr' klók'e ett'å.

check ève

nemne (aldri nemne det)
Sjå også alli ève a órd.

Du må alli ève detta eg hèv' tala om. 'An èva det 'kji mæ nòkå menneskjinn.

check èvendi

overlag, svært

'An gjekk som 'an va' èvendi fudd'e.

check evrivèg'e

veg som er noko høgare oppe i landskapet

Evrivègjen æ helst'e bratt'e å hèv' fleire skarpe svingji.

check evsitje

Det som sit att av renninga i ein vev når ein har klypt ned den ferdige veven.

"Ko sku mi gjère mæ desse evsitjunn?", spúre Titta moi sí.

check evste

øvste

Det va' barre den evsti stokkjen som inkji va' ròten.

check evstemæ

"øvst oppe ved"

Evstemæ åsó i búinn heng'e der nåkå stóre reissdýrhonn.

check evsteskjeltil

lite rom over full 2. etasje i eit hus (oppe i mønet)

På evstesjeltilæ æ der mykji rapi. I húsó mí æ der evsteskjeltil i dei eine endâ.

check evstevodd'e

vodden som ligg øvst oppe i bakkane til ein gard

Evstevodden æ bratt'e å æ oppmæ skógjen.