dauvlegt
(V)
sakneleg, einsamt, tomt, lengte etter folk / selskap
Sjå også dauvlegt (H).
Eg tikje så dauvlegt at eg vi' reise heim'tte i morgó.
- Positiv
- dauvlegt
- Komparativ
-
dauvlègare
- Superlativ
-
dauvlègaste
- Ordklasse
- Adverb
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 11.02.2005
Oppdatert: 12.05.2010
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(11.02.2005)
- Korrekturlese av:
-
Svein Jore
(18.04.2005)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(12.05.2010)
- Id fra gammalt system:
- 4550
- Intern kommentar:
- SJ: dette er ikkje adjektiv.