skvéne

sprute
Sjå også skvén.

Kjýrí stód i båsæ å pissa så det skvénte hít 'å gongjí.

Infinitiv
skvéne
Presens eintal
skvéner
Presens fleirtal
skvéne
Preteritum eintal
skvénte
Preteritum fleirtal
skvénte
Perfektum eintal
skvént
Imperativ eintal
skvén!
Imperativ fleirtal
skvéni!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Grunn for registrering: Ordet har spesiell bøying i høve til nynorsk

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (15.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.04.2015)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (04.10.2016)
Id fra gammalt system:
2627
Intern kommentar:
JK 4.10.16 BKR skriver: Me bruka munnen til skvene med med me våre små. Me fyllte munnen med vatn og so skvente me det utte. Me kunna skvene langt so. Men mykje greiare og gamare var det å skvene fysst me ha skveno. Dei laga me av sløkje. Med sovorne sløkjeskvenu kunna me skvene både hardt og langt. Fysst vatn eller anno væte kjem som ein ha sprøytt, so segjer me at det kjem skvenande