Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på F: 1065 | Totalt: 15202 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check fabrekk

fabrikk

Da gjère kjettinga på dessa fabrekkjæ.

check fadd

1. eit dyr som er slakta
2. fall
Sjå også fænåfadd.

1. Hèr heng'e trjú fodd.
2. "Der æ fadd for adde", sa mannen, 'an datt n'i kjeddaren.

check fadde

1. eldast; om eldre folk som byrjar å sjå dårlegare ut, fortare enn ein kunne vente
Sjå også tverrfare.
2. falle i krig
3. høve slik
4. falle tilbake til "syndig liv" etter å ha vore kristeleg.
5. visne, daude
6. magrast av

1. Det va' kalleg det 'u hèv' fadde i det seiste. Ja, eg fedd'e èg au.
2. Òlav Tryggvasson fadd i slagjæ Svolder.
3. Det fadd at mi treftest midt i svingjæ.
4. Det va' 'kji så lengji ette vekkjingjí førr'ell mange fudde i frå.
5. Grasi fedd'e så itt det lí'e út'å hausti, dåvisst ette det hèv' kåme frost.
6. Om da stóge 'pive havrâ, så fudde hestan i bývègjæ.

check fadde i avellâ

falle i avmakt
Sjå også âvelle.

Lars hèv' fadde i âvellunn.

check fadde opp

"tyngre enn ein rekna med"

Det fedd'e så opp fysst an ska' vère bångjǿle å ungan sjaue.

check fadde út

verte uvener etter krangel

Da fudde út om býti.

check fagge

gå seint, vere seinfør, syne lite tiltak
Sjå også faggji, faggjen, faggelèg'e og fagge seg ti'.

'U fagga å ussa å tóttest alli var' færig.

check fagge seg ti'

1. kle seg godt i kaldt ver
2. gjere seg i stand til å reise; på ein sein og omstendeleg måte
Sjå også fagge, faggji, faggjen og faggelèg'e.

1. Gunvor fagga seg ti' mæ skjerv'e å nédslagshúve å varme skó då 'u sille ti' heis mæ skóter.
2. Det tók long tí' førr'ell da fagga sikkå ti', Svålaug å Jórånd.

check faggelèg'e (V)

tjukk, seinfør, klossete
Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.

An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.

check faggjen

seinfør, lite tiltak, rekk lite
Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.

Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.

check faggji

liten, tjukk og seinfør person
Sjå også fagge, faggjen, faggelèg'e og fagge seg ti'.

Gunnúv va' enn líten faggji, å 'an fagga å gjekk au.
Eg kan alli skjø̀ne at Gývi ville take denna faggjen.

check fai din

far din

Ko gåmål'e æ fai din? Fýg 'ó fai dí!

check fai min

far min

Fai min æ snikkari. Den húvâ æ faidísiss!

check faibróer

farbror
NB: I ordet "faibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant.
Sjå også moibróer og brói.

Knút æ sjå faibróe sí. Faibróer 'ass Lidvår va' så gó'e an smé'e.

check Faibrói

farbror

Eg æ mæ 'ó Faibrói å legg'e ihóp vé'e.

check failaus'e

farlaus

Bonní vorte failause mæ da våre små.

check fair'e

1. far
2. liten gut
Sjå også moir.
NB: Siste dømet under forklåring 1 er dativ, sidan "fýe" styrer dativ.
NB: I ordet "fair'e" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå døme 1, setning nr 2)

1. Der va' fleire fairi på forellemǿtæ mǿkedagskveldi. Fai' din sa du laut kåme heim'tt'e å hjelp' 'ó. Fair 'enni Gunne æ stǿri 'ell fair 'ass Bjúg. Fýg 'ó fai' dí! 'An jaktar på fai sís.
2. Nò va' du stautt'e, fairen min!, sa Gamlegóme. Sæ min fair'e, vi' du flí mi staven! Æ det den lisli fairen min! Stakkars lisle fairen min, hève du vóndt i magâ?

check fairsfókk

slekt på farssida

Fairsfókkji kåm vestâti'.

check fairsgar'e

farsgard

Fairsgaren såg 'an alli att'e førr'ell 'an va' vaksen.

check fairskant'e

slekt frå farssida

Yngjebjør å Birgjitt våre sylle på fairskantæ.

check fairsnamn

etternamnet til faren

Nò æ det 'kji lenge' barre fairsnamni som vare brúka på bonnó, men au jamt moirsnamni, ell' bå' fairs- å moirsnamni.

check fairssvipi

likne på faren i utsjånad

Eg ska' seie at Såvi hèv' fairssvipen, det æ plent som å sjå fair 'ass.

check fairsætt

ætt på farssida

Fairsættí kjenne mi langt tibake i tí'inn, men mi vite líti om moirsættí.

check faisyster

farsyster
NB: I td ordet "faisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det tredje dømet)
Sjå også moisyster og systi.

Eg hève tvæ faisysta. Faisyster 'enni Gró reiste ti' Amérika. Eg låg sjå faisyste mí då eg va' ti' býn.

check Faisysti

farsyster, tante

Faisysti Targjær æ heimi plent nò.

check faksi

1. hest med faks
2. "husgud"

1. Faksen åkkå æ allstǿtt så létt'e å hav' mæ å gjère.
2. "Faksi-Brokke" héldt nóg lengji ti' i "Brokkesvòlinn".

check fakte si greitt

oppføre seg greitt

'U fakta si greitt kòr 'u fór.

check faktegrei'e

"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske)
Sjå også fakti.

Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.

check fakti

kroppslege rørsler; bruka berre i fleirtal
Sjå også faktegrei'e.

Eg kjend' 'an på faktó ei gong.
Sjå også faktegrei'e.

check fâlére

1. ikkje møte opp (skofte)
2. tape seg

1. 'An fâléra då det sille vère endå an tòkedugna'e. Eg hèv' alli fâléra an dag'e.
2. Mi fâlére fysst mi var' gamle.

check falsk'e

falsk

Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.

check faméli

familie

Targjær å Ègjil finge enn stór'e faméli.

close famn'e

1. romet mellom to utstrekte armar
Sjå også fimne.
2. famn, lengdemål, 1 famn = 188 cm
3. famn, volummål på oppstabla ved, 1 famn = 0,6 m x 2,0 m x 2,0 m = 2,4 m2

check famns tré

tre som ein såvidt femner omkring

Det må vère gåmål'e skóg'e ska' det vèr' famns tré.

check fang

1. dei to stoffstykka som er framme på båe stakkane i setesdalsbunaden
2. fang med høy
3. fang

1. Fangji æ av vallmål.
2. Du tar 'kji gjève a heilt fang ti' dei kjýrinn som hèv' låte âv.
3. Vi' du sitje i fangjæ mí?

check fangji

fange

Unde kríi fóre da mangestad kalleg stygt mæ fangó.

check Fann farí!

eldre banneuttrykk

"Fann farí!", sa Gjermund, då hesten 'ass tók út.

check fanni

"djevel", drittsekk

"Din fanni!", sa Dreng mæ 'an Åsmund, å 'an såg mannvónd'e út.

check fansúningji

person som klagar over at han er fattigare enn han er (eller klær seg på ein fattigare måte enn vedkomande har råd til)

Fansúningan vare sjella líka.

check fantaktig'e

farkete (gjer ugreie ting mot andre)
Sjå også fantutt'e og fant'e.

Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.

check fant'e

1. mannleg omstreifar, tater
Sjå også fente og fantefýi.
2. kjeltring, ein som ikkje er til å stole på

1. Fantan kóme mæ hest'e å kjerre om sommåri, å da ha' stóre famélia.
2. Fókk våre ræde den ruskni fanten som kåm å vill' tigge si mat'e.

check fante seg

gå bort frå det ein har lova

Tommås hèv' visst fanta seg att'e, seie da.

check fantebuksu

bukser som ikkje var dalebuksu; bruka berre i fleirtal
Sjå også fanteklæi.

Fantebuksun vurte reikna úvande. Der va' barre tvæ blòku i a fantebuksepar.

check fantefýi

fantefylgje, flokk med omstreifarar (menn, kvinner og born)
Sjå også fant'e og fente.

Det va' så nennelegt å sjå, fysst det kåm a fantefýi mæ små bonn, mæ hest'e å slé'i om vetren.

check fantehúve

heimelaga eller kjøpt lue av stoff

Fantehúvun våre av kaupeverk.

check fanteklæi

klede som ikkje var daleklæi; bruka berre i fleirtal
Sjå også fantebuksu og klæi.

Då 'an kåm heim'tt'e frå Býn, kasta 'an fanteklæó, å ha' på seg daleklæi.

check fantelèg'e (V)

bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"

Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.

check fantepavi

person som fer med fanteskap

"Å din fantepavi du æ!", húva Fókkji då Herjús kasta enn hard'e ísball'e beint n'i blèsâ 'ass.

check fantesekk'e

person som fer med fanteskap

Hèr må hav' vòre an fantesekk'e å øy'lagt denné gamli búrslåsen.

check fantungji

uskikkeleg unge

Fær eg tak i den fantungjen, så ska' eg nýv' 'an så 'an kjenner det!

check fantutt'e

bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap
Sjå også fantaktig'e og fant'e.

Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.

check far så væl

farvel

Fari så væl, mi sjåast nóg att'e ti' våræ!

check fare

1. reise
2. gå
3. Bruka m.a i uttrykka fare ti' vare og fare úti.

1. 'An fór Bispevègjen. Fóre di au om Ósló?
2. 'U fór så fórt at eg stód æ 'kji atte. Nò fèr'e èg, vi' du fýe, så må du kåme ei gong.

check fare at

1. handsame
2. oppføre seg

1. 'An fór så stygt at matæ. 
2. An må 'kji fare ât så an lýt skjemmast.

check fare âv

1. døy
2. kaste av (om td reim, sykkelkjede)

1. Danil fór âv mǿkdagskveldi.
2. Tråsâ fór âv mæ eg sykla.

check fare etti

1. tru på, bry seg om
2. "jatte med"

1. Det æ 'kji nåkå å fare etti. Svein æ úsæten, så an kan inkji fare ett' 'ó allstǿtt. Eirik æ så lygjen, det æ alli nåkå fare ett' 'ó.
2. Haddvår fór ette kånunn sí i alt. 

check fare fram

framferd, måten å vere på

Far nå greitt fram fysst du reiser ti' Bý'n, Bóa!

check fare fǿrt

vere varsam med det ein låner

An lýt fare det fǿrt, dèt an låner. No lýt du fare 'ó fǿrt, denna sykkelen du lånti.

check fare gali

1. gjere noko ufornuftig
2. jente som i eldre tid fekk barn utanfor ekteskap
Sjå også fare og gali.

1. Eg fór gali då eg inkji kaupte dèt fíne húsi.
2. "For adde slarva det æ an bati itt greie jentu hav' fare gali". (stevstrofe)

check fare gjærí

gå langs steingjerda om våren og sjå etter at det ikkje har falle ned stein (og evt leggje oppatt stein som har falle ned; vert òg bruka om å kontrollere vanlege nettinggjerde)

An lýt fare gjærí om våri førr'ell an slepper út sauó.

check fare i harvli

vere ustø, vere ute av balanse, halde på å falle, snåve
Sjå også fare og harvli.

Eg úvita 'kji plent, men eg fór i harvli.

check fare i rås

verte teken av snøras

Ragnild fór i rås, men da funn' 'æ å finge skjǿr' 'æ laus.

check fare i svimnæ

gå i svemne

Bóa æ så fæl'e ti' fare i svimnæ at eg fær mest'e inkji sòve.

check fare iddi

ufriviljug abort

'U fór iddi tvæ vendu.

check fare ivi

kontrollere, revidere

Eg fór ive reikneskapi, men fann inkji nåkå gali.

check fare kring

vere på legd (i eldre tid)

Åni fór kring dei seiste årí 'an livdi.

check fare ljótt at / fare ljótt mæ

fare stygt med (td mat)

Gýrí fór ljótt mæ matæ, å då fekk 'u høyre det av fai' sí!

check fare mæ

drive med, gjere

Du må 'kji fare mæ fant!

check fare om

1. oversjå (berre bruka i nektande form, uttalen har trykk på "om")
2. fare framom (vert ofte bruka når ein fortel om kvar ein har køyrt for å kome fram til der ein skal)

1. Nò mòge mi athuge væl så mi inkji fare om nåkå.
2. Mi fóre om Dalen.

check fare si fǿrt

vere varsam med seg sjølv (kroppsleg), arbeide lite

An lýt fare si fǿrt itt an hèv' vòre lengji sjúk'e.

check fare snilt

1. skikke seg greitt
2. bruke så lite som mogeleg

1. Dei bonní 'ass Òlâv fare allstǿtt så snilt.
2. Du lýt fare snilt mæ smø̀ræ, for mi have så líti etti.

check fare som

late som

Svålaug fór som 'u alli visste nòkå ting.

check fare sossa

oppføre seg dårleg (om noko som det er litt avstand til)

'An fór sossa allstǿtt, den fanten!

check fare sossi

oppføre seg ugreitt (om noko som er nært)

Du kan inkji fare sossi, då vare du ti' skamdan!

check fare ti'

i ferd med

Gúten fèr'e ti' mannast. Bílen min fèr'e ti' vare útsliten. Taddeiv fèr'e ti' snøyast i krúnunn. Eg fèr'e ti' dimke nò. Det fèr'e ti' vårast itt snjóren reiser.

check fare ti' vare

verte, bli, take til å verte (smått om senn)
Sjå også fare.

Mi fare ti' vare gamle nò. 'U fór ti' vare vaksí. Kjéí fóre ti' vare úhǿge.

check fare trau'e ti'

vere uviljug til

'An fór trau'e ti' å út mæ di 'an vissti.

check fare úti

når gutane vil treffe jentene (fleire samlast heime hjå ei jente); bruka berre om gutane
Sjå også av ti' jentó.

Nò æ det lengji si' eg hèv' fare úti.

check fare verre

tape

Såvi fór verre då 'an hélst mæ 'an Aslak. Sylvi Listhaug fór verre i avstemningjinn ette fjærnsýnsdebattæ om miljǿ. Droggle fór verre då 'u stangast mæ den brondutte Attistogs-kjýrí.

check fare væl

1. verte viktig
2. verte heldig

1. Det fèr'e væl at mi brúke tí'í godt så mi lære detta grundigt.
2. Mi fare væl om mi kaupe denné hesten. Eg fór væl då eg býtte inn den fillni håmåren eg ha' kaupt.

check farg

press, trykk
Sjå også fergje.

Eg ha' for tungt farg på braui i gjår, så det gjekk sund'e.

check fari

1. hinne av det som flyt opp når mjølka har stått lenge (dette er ikkje etande)
Sjå også bleng'e.
2. rest av rotna stokkar og tre

1. Èg fløyter av faren å kastar 'ó.
2. no æ de' barre faren ette dei gamle buinn

check farme

arbeide med (helst fysisk arbeid)

Eg hèv' 'kji farma mæ nåkå, eg hèv' sète å lèse a bók i heile dag.

check farri

tater (mann)

'Er va' tidt farra ette vègó førr' i tí'inn.

check farsýnt

tydeleg veg eller far

Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.

check farvèg'e

"veg" i terrenget der det er fotspor etter menneske eller dyr (gjeld alle årstider)

Det sýner farvèg'e i snjóræ ette a menneskjinn som hèv' gjengje der nýss.

check fasi

liten gut; positivt ord

Tarjei æ an snill'e fasi.

check fasleskjørt

seleskjørt

Eg såg så lítí å snill a jente som gjekk mæ fasleskjørt, 'u va' plent som an blóm'e.

check faslestytte

pinne eller stav som ein legg innom fatlane på ein ryggmeis

Det hender an hèv' brúk for a faslestytte, fysst an ungji vi' låne meisen.

check fasli
image

1. fatlar, berereimar
2. selane på setesdalsstakken

1. Faslan på rjúpesekkjæ mí æ for stutte.
2. Der æ vén'e løyesaum'e på fasló.

check fastandi

1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste
2. å ikkje vere påverka av alkohol

1. Eg reiste fastandi i dag.
2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.

check fast'e

verte i beit med (ikkje finne løysing)

Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.

check fastgjúra

spent fast med lerreim eller taug

Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.

check fat

fat

Eg vi' have av dei djúpe fòtó, dei æ så hǿge ti' mangt.

check fate

1. få i stand att noko som er i dårleg stand
2. få tak (om eld)

1. Eg lýt sjå om eg fær fate det ti'.
2. Vé'en æ så rår'e at det vi' 'kji fate.

check fate í

byrje å brenne (når ein gjer opp eld)

Hèv' an barre stóre skjíu, fatar det 'kji í otta an hève nævra ell' sivra.

check fate i hóp

bøte klede som er i dårleg stand

Eg lýt prǿve om eg kan fate i hóp desse buksun.

check fate opp

bruke opp, øyde opp (berre bruka om klede, garn og liknande)

An fatar det opp så fórt fysst an løyesaumar. Fysst an stoppar fillne sokka, fatar an opp så mykji gån at an kunna líkegodt spite nýe.

check fate ti'

bøte, reparere

No hèv' eg fata ti' desse leistan fyre deg. Eg hèv fata så ti' desse klæí mæ bǿting å kraking. 

check fatikk'e

fattig
Sjå også fatikksmann'e.

Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).

check fatikkjen!

"Søren!" (spontant uttrykk)
Sjå også fatikk'e.

Fatikkjen, eg hèv' gløymt nystunn mí!

check fatik-konn

korn som fattigfolk fekk tildelt av "fatikstýri"
Somme sa "tilleggskonn" om "fatik-konn".

Fatik-konni va' ti' hjelp for dei som inkji kunna greie sikkå sjavi.

check fatikksfókk

fattigfolk

"Førr'e kunna an sjå på klæó kvæ som vår' fatikksfókk, men dèt kan 'an inkji lenge'", sa Knút.

check fatikksgåve

noko ein gjev til folk som tiggar (bée si)

'Er æ ingjen som treng'e fatikksgåvu i dag.

check fatikksmann'e

fattig mann
Sjå også fatikk'e.

D'æ langt midjom fatikksmonnó i dag.

check fatikksmenneskjinn

fattig menneske

Sòme fatikksmenneskjin våre på legd førr' i tí'inn.

check fatikkstýri

nemnd som hadde til oppgåve å hjelpe dei som trong det

Det va' 'kji allstǿtt líke gjævt å sitje i fatikkstýræ, da sille krevje inn konn frå bǿndó.

check fatr'e

gammal og sterkt redusert mannsperson

Fatren hèv' fatra inn'å seg denna fotrí (gammal herme).

check fatren

1. senil ("i barndomen")
2. ikkje normale åndsevner

1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni.
2. Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).

check fauk'e

kamp, slagsmål (også bruka om å felling av bjørn)

Håvår å Ívår ha' slig an fauk'e om býtí 'å heiinn. I gåmó tí' kunna det stundom vère fauka for å drèpe údýrí. 

check fauks'e

fort og uvyrde

Det gjekk i ein fauks'e, så det varte 'kji så godt som mi ha' tenkt.

check faukse

1. vere i farten
2. leike med borna på ein vilter måte (om vaksen person)

1. Anlaug fauksar fælt i dag.
2. Svålaug fauksa mæ ungó.

check fauksi

mann som er uvyrden og fortfarande 

Itt fauksan hange fast i an runni, kunn' da ríve sikkå lause åtta å tenkje på klæi 'ell anna.

check faus'e

lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde

Fausan hav' visst fillí vó' for å få si a kjèring.

check fause

stelle seg dårleg og uvyrde, vere lite nøyen i kledevegen

Lidvår fausa seg ti' mæ gamle å útslitne klæi; 'an brýdde seg alli om ko fókk tótti.

check fausen

lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde

Den fausne Hægâ varte filli líka.

check fausk'e

tre som er så rote at veden er heilt laus (blaut, utan brennverdi)
Sjå også dravròten.

Desse fauskan vi' mi inkji have mæ på lassæ, der æ 'kji nåkå vermdi í da.

check fauskjen

halvroten, laus og lett (om ved)

Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.

check fedd'e
image

hjulfelg, til sykkel og bil m.m.
Sjå også snæle (1).

Knút hève véne å breie fedda på bílæ sí.

check fedde

redusere masketalet når ein strikkar

Fysst an spitar an vott'e ell' an leist'e, så lýt an fedde av fysst an kjæm'e fram i fingan ell' tæne.
check fedde rǿâ

avslutte ei soge eller ein samtale

Då Jón felte rǿâ, bigjynte Ånund om nåkå líknandi.

check fedde sprangji

minke farten når ein spring

Borgjill felte alli sprangji førr'ell 'u va' heimi.

check fedde tenna

felle tenner

Itt ungan fedde tenna, kleie da i tanngaræ.

check fedde ti'
image

tilpasse

'An felte stokkjen så fínt ti' at 'an passa plent.

check feddelèg'e (V)

grei, lageleg

Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.

check feddi

felle

Eg hèv' sett opp an feddi for røysekatten.

check fegdemerkji

dødsvarsel

Det va' a fegdemerkji itt den fyssti gaukjen an høyri om våri va' nóragauk'e.

check fegg'e

velskapt person som er i god form

Eg trefte tvei feggji né'å búinn.

check feggeleg (H)

velskapt person som er i god form

Pål va' bå' feggeleg å klók'e.

check feggjen

velnøgd (og viser det)

Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.

check feggji

gubbe, gamal mann, stabben kar

Da våre jamt vissórige, dei gamle feggan.

check fègjen

glad
Sjå også úfègjen.

Eg varte så fègjí då di kóme úskadde heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.

check fègjisauga

venstre auga

Fysst an kleiar i fègjisauga var' an gla'e.

check fegnast

verte glad

An fegnast av snille unga.

check fegrast

verte venare (helst om born og ungdom)
Sjå også fegrast'e.

Stein fegrast då 'an kåm i framslengsaldræ.

check fegrast'e

1. vakraste
Sjå også fegrast.
2. beste

1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó.
2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.

check feie seg ti'

gjere eller seie noko ein absolutt ikkje burde ha sagt eller gjort

Håvår feia seg så ti' i bryddaupæ, 'an skjemde bå' den eini å den hin.

check feie ti'

gjere skade på

Eirik feia ti' bílen sin då 'an kjøyre útivi.

check feigd / fegd

dødsvarsel

Det vart'e feigdí hass (Gamalt or Setesdal). Det må vère for feigdinn, sa Gývi, då 'u såg an kross'e av strå né'å tilæ.

check feigdarmerkji

teikn på at nokon snart skal døy

Seiste gongjí eg såg 'an, ha' 'an feigdarmerkji.

check feigdarvarsel

varsel om at nokon skulle døy

Da høyre a hågt róp, a feigdarvarsel, førr'ell Åni drukna.

check feig'e

1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på

1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

check feiglèg'e (V)

bruka om person som ser ut som han skal døy

Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.

check feipte

veifte for å få merksemd, slå "vilt" rundt seg
Sjå også kjeime, veivle og veipte.

Svein feipta å vill' jage mýhankan.

check feit'e som an klakji

svært feit (fast feitt)

"Feit'e som an klakji" vare gjinni sagt om bonn som æ runde å trivlège.

check feit'e vé'e

tyrived (ved frå furu)

Feit'e vé'e fekk an itt an hoggje skata.

check feitebjúg'e

heimelaga pýsse med høgt feittinnhald

Feitebjúgan hinge på a råte i basstògunn.

check feiteeisli

lymfekjertel som er innkapsla i feittet i innvolane

Feiteeislan laut an skjère útó' førr'ell an blanda feití n'i kurven.

check feiti

feitt i innvolane til eit dyr (bruka berre i fleirtal)
Sjå også plukkfeiti og tåg.

'Er æ mange slags feiti itt an slaktar; netje, nýrefeiti å plukkefeiti.

check feitmyld'e

tjukk 

D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.

check feitsklèg'e (H)

tjukk utsjånad

Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.

check feitutt'e

full av feitt på hendene
Somme seier "feittutt'e".

Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.

check fékte

skunde seg, ha det travelt

'U fékta fælt, å pakka for at 'u sill' røkkje bussen.
check féle
image

1. mangle, sakne
2. vere sjuk, ufrisk
3. spele på fele Imperativform vert berre bruka til tyding 3.
4. mangle (om klokketid)

1. Eg félar barre tvei saui, å trjú lomb.
2. 'An måtte féle nåkå, for 'an vann mest'e alli gange.
3. Andrés va' gó'e ti' féle.
4. Klokka félar a kórtér på sjau. Det félar tvau minutt på tvó.

check félehús

feleskrin

Félehúsi mitt æ gåmålt å sliti.

check felle

1. fare fort
2. streve

1. Mikkjål fella å sprang så klæí flaksa.
2. Såvi å Tóre fella på mange slags vís.

check felle seg ti'

1. slite seg ut, arbeide svært hardt
2. arbeide så hardt at ein øydelegg kleda sine

1. Hoggaran fella sikkå ti' i skógjæ, så det va' såvídt da vunne gange heim'tt'e om kveldi.
2. D'æ lyksi ti' felle seg ti' itt an múrar å støyper.

check felte buksu

plissert knebukse (td bruka til eldre bryllaupsdrakt for menn i tida før dalebuksun vart tekne i bruk)

På gamle målerí sjå mi koss dei felte buksun våre.

check fem

fem (talordet)
Hylstringane seier "femti" som rekkjetal.

'Er æ fimm hús å fem lǿu i dei grenninn.

check fengje

stort fang med td høy

Papa tók nåkå stóre fengju mæ høy ti' hestæ.

check fengje

ta mykje inn i armane; td høy til buskapen

Du tar 'kji fengje å gjève sossa. Hesten ha' slite å lie så mykji vóndt at Papa fengde inn ti' 'ó mæ høy.

check fente

1. kvinneleg omstreifar
Sjå også fant'e og fantefýi.
2. kvinneleg kjeltring, ei som ikkje er til å stole på

1. Fentun å fantan våre av omstreifarætt.
2. Den fentâ, 'u narra meg fælt då eg kaupte den ringjen som såg út som sylv, men inkji va' det.

check fentehår

mørkt og stivt hår som veks td på ein føflekk

Jórånd hèv' op'réra vekk fǿsleflekkjen mæ fentehår í.

check fentepiss

svært veik og dårleg kaffi (nedsetjande ord) 
Sjå også fente.

"Sossavóri fentepiss vi' eg inkji have!", sa Lidvår då eg flíd' 'ó an kopp'e mæ kaffé.

check fér

små strå, gras eller hår; berre bruka i ubunden form eintal

Det va' så fillí slåtte at der va' 'kji kå nåkå fér. 'An fór ti' vare så snau'e at der va' 'kji kå nåkå fér oppi krúnunn.

check fergje

presse, klemme, trykkje, leggje noko tungt oppå noko som skal pressast i hop
Sjå også farg.

Fysst mi slakta, laga mi åkkå an rull'e som mi fergde lengji, å brúka det ti' pålegg.

check ferre

taterkvinne

'Er kåm bå' farra å ferru ti' bygdinn i dag.

check feskjen

bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna
Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.

Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
check feskjen ost'e

nylaga kvitost av søt mjølk
Sjå også feskjen.

Smø̀r på feskjen ost'e æ godt, sa Gamle-Tóne, 'u kjýtte av ko godt da vår' stelte.

check feskjen sodd'e

matrett laga av knusa flatbraud og heilmjølk
Sjå også feskjen og sodd'e.

Èg vi' hell'e hav' syrsodd'e 'ell feskjen sodd'e.

check feskjí mjåkk

nysila uskumma mjølk

D'æ godt sydde si i feskjí mjåkk.

check fess'e

trylleord, trollbøn, runebøn

Da sa at den gamle kånâ las fess'e av å ti'.

check feste

forlove

"..men då han kåm ti' Langjei, ja då va' den jenta fest..." (frå visa om Håvard Heddi)

check fest'e

1. forlova
2. i teneste, i arbeid

1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei.
2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.

check feste opp

setje korn på staur
Sjå også skrýve konnbond.

Det va' jamt dei eldste karan på garæ som feste opp.

check feste seg

gjere avtale om teneste

Eg feste meg ti' slå det sommåri.

check fèt

små steg
Sjå også fèt og kåme fètandi.

Det va' 'kji mange fètí 'an flutte seg.

check fèt'e

1. inndeling av renninga (varpet) i ein vev

1. D'æ sjella høyre om fèta nò, det æ helst'e slutt mæ vèvingjinn.

check fète

stige stutt, gå seint, rusle så smått (gjerne av alderdom)
Sjå også fèt og pòte og kåme fètandi.

'U fèta så seint oppive líí.

check fettrau'e

motviljug, treg
Sjå også trau'e.

Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!

check fible

1. logre med halen
2. krinse rundt einkvan (uroe ein annan person)
Sjå også dible.

1. Hundan fible mæ ròvunn fysst da æ glae å mǿte húsens fókk.
2. Sigúrd fibla rundt meg heile dagjen, så eg fekk alli gjårt meg færig'e mæ arbeiæ.

check fiblen

uroleg, forstyrrande

Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.

check figre

lure på, finne på eller fundere på

Eg figrar på kòss eg ska' få detti ti'. 'An figra det út på an forunderlèg'e måti.

check figúr'e

original person

Eivind va' enn fæl'e figúr'e.

check fíindi

fiende

"D'æ russen som æ fíinden åkkå", meinte Tóre.

check fikke

utvendig lomme på dalebuksó 

Det va' mest'e i Bykle da ha' fikku i dalebuksó. Fikkâ æ pynta mæ løyesaum'e.

check fiksére

gjere narr av, mobbe

Pål va' så fæl'e ti' å fiksére aire.

check fiksérlèg'e (V)

bruka om person som gjer narr av andre

Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.

check filakselèg'e (V)

morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar)
Sjå også filangselèg'e.

Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.

check filangseleg (H)

humoristisk, morosam, skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.

Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp 'æ.

check filangselèg'e (V)

1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar
2. person med noko spesiell skapnad
Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.

1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd.
2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.

check fileleg (H)

person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet
Sjå også filelèg'e (V).

Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.

check filelèg'e (V)

person som ser lureleg ut, skjelmsk
Sjå også fileleg (H).

Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.

check fill

leitt, ufint

D'æ barre fill mæ 'ó.

check fillefókk

folk av "dårleg ætt" (har dårleg ord på seg)

Fillefókk stelte sikkå inkji greitt.

check fillehít

jente med dårleg framferd

Ko hèv' Åshild gjårt, si' 'u var' kadda a fillehít?

check filleleg (H)

dårleg
Sjå også fillelèg'e (V).

Tór búr i nåkå filleleg hús.

check fillelèg'e (V)

1. dårleg
2. sjukleg
Sjå også filleleg (H).

1. Ånund gjeng'e fillelège klæi.
2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.

check fillen

1. lite flink
2. dårleg tilstand
3. sjuk

1. Hakji va' fillen ti' lèse.
2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ.
3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.

check fillerugge (V)
image

sengeteppe vove av filler, sydd saman i dobbel breidde
Sjå også brossi og rugge

Mi brúke filleruggu ti' å leggje på tili.

check fillesekk'e

ugrei person som ikkje er til å stole på

Du æ 'kji kå an fillesekk'e, så eg vi' inkji låne di pæninge!

check filleskap

1. fanteri
2. dårleg kvalitet

1. 'Æ det barre filleskap 'an fèr'e mæ, denna som hèv' flutt inn i Oppistog?
2. Det va' barre filleskap, detta maskjíni eg kaupte av 'ó Einår.

check fillesmòlogg

utriven, vantriven (om sau og lam)

Det nyttar alli mæ fillesmòloggó, da æ allstǿtt útrivne.

check filletasi

stakkar, person som orkar lite

Filletasan æ 'kji mannti' så mykji.

check filletravi

mann med mange svake og dårlege eigenskapar

Filletravan ljóte jamt få hjelp av aire.

check filletý

"uskikkeleg" krætúr (td bryt seg ut av inngjerdingar)

Filletýtti kan skape mykji brý.

check filletått'e

hang til noko negativt

Taddâk ha' an filletått'e, 'an gjåre alli nåkå arbei' plent færigt.

check filleveir'e

bruka om person som har oppført seg dårleg eller gjort noko dumt

"Den filleveiren Bjørgúv som narra meg sò!"

check filli

dårleg, dårleg tilstand

Det stend'e filli ti' mæ 'ó nò. Traktóren din æ filnare 'ell min!

check filli kaffé

veik og smaklaus kaffe

Filli kaffé kadde mi au for fentepiss.

close fillne stundi

lite tid, ikkje nok tid

check fillutt'e

fillut

Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.

check filtr'e (V)

person som stig stutt

Haddvår æ an filtr'e nò, men 'an æ nå gåmål'e au.

check filtre (V)

stige stutt og fort
Sjå også piltre (H).

Lisletitta filtra å sprang di 'u kunna.

check filúri

"luring", underfundig person
Sjå også filúrlèg'e (V) og filúrleg (H).

An filúri kan finne på mykji lǿglegt å úventa.

check filúrleg (H)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (V) og filúri.

Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.

check filúrlèg'e (V)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (H) og filúri.

Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.

check fím'e

ømt, toler lite

Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.

check fimmkrúningji (V)

femkroning (setel)

Hèv' du an fimmkrúningji ti' låne mi?

check fimne

1. take rundt med armane
Sjå også famn'e.
2. omfatte (normal nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

1. Denne stóre furâ fimner eg alli. Ko mange laut an vère for å fimne Bòneifurā?
2. Bíbilen fimner bå' det gamle å det nýe testamenti.

check fimta

femten; gammal form

I vèt'e hèv' eg vòre fimta gongu på heií å henta vé'e.

check fín'e stump'e

heimesteikt brød av sikta mjøl
Sjå også stump'e.

Eg vi' have fín'e stump'e i dag.

check fingbjø̀r

fingerbjørg

Ska' an stelle på gamle, tykke ladda, så æ an nøydd'e ti' have fingbjø̀r.

check fing'e

finger

Eg æ 'kji så mjúk i fingó som eg va' for nåkå år sía.

check fing'e

finger (måleeining)

Beltí våre omlag trí finge breie.

check fingle

1. trykkje fingrane mot fingerbrettet; oftast bruka om felespelarar
2. "leike med"
3. plukke på, beføle

1. An lýt vèr' gó'e ti' fingle ska' an spile godt.
2. 'An sat å fingla mæ lykló sí.
3. 'An tóttest ljóte fingle på kvendí.

check finglebein

gripebrett på hardingfele

"Dèt finglebeini va' vént gjårt!", sa Haddvår.

check finglebrett

fingerbrett (på fele, gitar osv)

Finglebrettí på harangeféló æ tídt vént gjåre.

check finglingevott'e
image

fingervott
Sjå også mufla, lóvevott'e og vott'e.

Finglingevettin vurte barre brúka ti' vént.

check fingrung'e

fingerring (ikkje giftering)
Somme seier "fingringji".

Denné fingrungjen hèv' eg gjårt sjav'e.
check fínmylt

finmale

"Det lýt malast fínmylt, så gjère det mei' av si", sa Knút om kafféi.

check finnast

1. treffast for å prate med kvarandre
2. kome saman (i kjærleikslivet)

1. Kansi finnast mi att'e ti' jóle? Mi hav' alli funnest si' mi gjinge låse.
2. Da hav' visst funnest, Kjètil å Anne.

check finne si ti'

1. finne påskot til
2. finne på aktivitet sjølv
3. kritisere

1. 'An fann si ti' at 'an måtte på búí då presten kåm. Så fann 'an si ti' ko 'an kunna, så 'an sill' sleppe arbeii.
2. Ko sku mi finne åkkå ti' i dag, skúlefrí, å så detti fæle veiri?
3. 'An æ så fæl'e ti' finne si ti' om aire.

check finnen

flink til å finne ting

Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.

check finnsté

grasslette med finngras (td ved elv eller vatn)

Finnstéí våre líti være ti' beiti.

check fipp'e

liten, tuskeleg person

"På Rysstad æ der mange fippa", meinte Einår.

check fippe

gå fort med stutte steg

Gunnúv fippar si av gari. 

check fíre

fire (talordet) Sjå også verbet fíre.

Da have fjågó bonn, adde fjóra æ jentu.

check fíre

fire, gje etter
Sjå også talordet fíre.

'An lýt fíre, den som viti hèvi (gammalt uttrykk).

check fírepottshókk'e

holk (fire liters)
Sjå også hókk'e.

Den gamli fírepottshókkjen 'ass Gamle-Gófa var' inkji brúka lenge'.

check fírgjara

fingerring som går fire gonger rundt fingeren

Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.

check fírsenstjúge

åtti

Ór'i "fírsenstjúge" kjæm'e nóg frå dansk, å vare inkji brúka lenge'.

check fírskjèringji

kvadratisk trematerial som er saga på alle fire sider 

Fírskjèringan vare helst'e brúka ti' reisverk.

check físesopp'e (H)

røyksopp

Det rauk fælt då Tóne trodde på físesoppen.

check fisfudd'e

full av luft i magen

'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.

check fiskari

fiskar

Eg såg an fiskari som løynte si âv, å då skjø̀na eg det va' an austmann'e.

check fisk'e

1. aure på ein halv kilo eller meir
2. fisk

1. Mi sette út nèt om kveldi, å då mi dróge da opp, finge mi tvei fiska, trí kjývinga å fjågó kót.
2. Mi have fisk'e jólepdagskveldi.

check fiskebit

fiskelykke (fisken bit ofte på kroken)

Det va' fiskebit i kveld, mi finge fudde fiskekræu.

check fiskedyrvi

fast fiskeplass
Somme seier "dyrvi".

Fiskedyrví våre så mykji brúka at da kunna vère blankslitne ell' hardtrakka.

check fiskefjø̀l (H)

fiskereiskapen "oter" Sjå også rófjø̀l og rósnór.

D'æ beste å fiske fiskefjø̀l itt det bylgjar nòkå.

check fiskehei

fisketur på heia

Mi reiste på fiskeheií å kóme att'e mæ tunge kassa. Vi' du at fiskeheiinn i morgó?

check fiskehókk'e

hókk'e til å ha fisk oppi

Fiskehókkjen lýt an bytne godt, så der inkji kjæm'e flugu inn, som leggje egg.

check fiskehonk

tvigreina kvist til å hengje fisk på
Same forklåring som fiskekræe.

I fiskehonkjinn hékk der fimm kót.

check fiskekass'e

ryggbør med fisk (bruka i samband med å bere fisk heim frå heia)
Sjå også kass'e.

Itt da låge i Finndalæ å fiska om vetren, kóme da heim'tt'e mæ tunge fiskekassa.

check fiskekræe
image

tvigreina trekvist med fisk
Sjå også kræe.

'An kåm a fiskekræe så tung at det va' så vídt 'u héldt.
check fiskeråte

fiskestong (ikkje bambus)
Sjå også råte.

Mi våre at skógjæ å skåre åkkå fiskeråtu, helst'e av raun'e, å tóke da mæ åkkå på støylen.

check fiskespâ

"fiskesuppe" til jolematen i Setesdal (mest bruka i Hylestad)

Nikelos sette seg ti' å ète fiskespâ jólepdagskveldi.

check fiskesåt

kjend / god fiskeplass (såt kjem av å sitje)

Salmundssåt va' a gód fiskesåt.

check fisketaum'e

fiskesnøre
Sjå også taum'e.

An laut hav' mæ si nóg av fisketaum'e itt an reiste ti' heis.

check fiskji

fiskeri, fiske

I Tveitebǿ drive da fiskji ti' jóle ti' ette kríæ.

check fisklingji
image

fiskeyngel, opptil ca 5 cm
Sjå også kót, kjývi, kjývingji, mikkjålskót og skark'e.

Der æ mykji fisklinga i Finndǿl. Fisklingan æ 'kji så létte å .

check fisl

innynding
Sjå også fisle, fislen og fisletút'e.

Tarjær va' a fælt fisl, 'u gjåre seg ti' for å få fòrdéla.

check fisle

smiske, tale etter munnen, prøve å gjere seg til vens med
Sjå også fisl, fislen og fisletút'e.

Bjynn æ så fæl'e ti' å fisle mæ fókk.

check fisle inn i augó

tale folk etter munnen, smiske (på tomannshånd)
Sjå også sleikjomtòt.

D'æ vel ingjen som líkar å vare fisla inn i augó. Anlaug æ så fæl ti' fisle fókk inn i augó.

check fisle mæ kattæ

"kose" med katten
sjå også fislen.

Magl sat å fisla mæ kattæ heile ettenóni.

check fislen

1. kjælen; oftast bruka om kattar
2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk
Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.

1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i.
2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.

check fisletút'e

smiskar; gjeld både menneske og dyr
Sjå også fisl, fisle og fislen.

Haddvår va' an fæl'e fisletút'e.

check fisling

1. smeiking
2. smisking

1. Pusi kan av å ti' vare leid'e fislingjinn, å då bít'e å klórar 'an!
2. Alli høyr på denna fislingjí; da meine det alli!

check fismykjen

ha mykje luft i magen

Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!

check fismylle

ei type leiketøy (ein tråd med ein knapp, når ein strammar gjev det lyd: bruka td mot vindauga)

An trær tråen gjænom nappeaugó å så tvinnar an tråen itt an brúkar fismyllu.

check fisonn

noko ein vil gjere seg ferdig med (men som ikkje hastar); spottande uttrykk

"Detta va' a fæl fisonn", sa moirí om gúten som inkji vill' slutte førr'ell 'an ha' gjårt færigt krýssórdi.

check fissbikkje

"snushane", "nysgjerrigper"

Fissbikkjun båre vóndt rundt i bygdinn.

check fissdøye

halde nyspunne garn over damp slik at det ikkje tvinnar seg (om varp og veft)

Mæ å fissdøye meine mi at gåni inkji ska' snorgle seg.

check fissdøye spònen

grave garnet ned i sauetalle for ei tid (om veving; for å hindre at garnet snorglar seg)
Sjå også spòni og vassdøye spònen.

Fysst da fissdøyde spònen så gróve da gåni néd i den varmi tadden dèr sauin gjinge. 

check fissopp'e (V)

røyksopp

Det rauk fælt då Tóne trodde på fissoppæ.

check fistó

nemning på antal trådar i renninga i ein vev (1 rensle = 4 trådar, 2 rensler = 8 trådar. 8 trådar er ei "fistó)

Ko mange fistói vi' du have i dessa vèvæ?

check fisåli

veik, stakkarsleg person

'An va' an fisåli, som alli tóre hoppe frå trandetroppinn.

check fit

grasslette ved vatn

Der æ så stór a fit mæ Fitbekk.

check fit'e

Form på hestemåna. Ein fjordhest har mån som er svart i midten og ljos på båe sider. Ein klypper dei ljose delane i vinkel, slik at den svarte delen i midten vert ståande ein god del høgare.
Somme seier "fèt'e".

Papa klyppte allstǿtt måní mæ fit'e.

check fitji

skinn frå klauva og oppetter leggen på dyret (bruka til å saume húdskó)

Det va' létt å saume si skó av fitja.

check fitne

verte feitare / tjukkare
Sjå også trekne.

Eg hève fitna, trøyâ æ for trong.

check fívelmýr
image

myr med mykje myrull

På "Fívli", mæ Stavatn, æ der a vé' fívelmýr.

check fívili

myrull

Mýran kunn' vèr' kvíte av fívili i moltetíinn.

check fívlandi kvítt

svært kvitt (som fivelblomen)

Mjø̀li va' fívlandi kvítt.

check fívleblóm'e

myrull
Somme seier "fívilblóm'e".

Prinsessâ gjekk å plukka fívleblóm'e på mýró.

check fívrell
image

fivreld, sommarfugl

Mange fívrell have nauendi véne farga.

check fjadde

1. flytje, fjerne, rydde unna
2. kome seg i veg (helst bruka om born og fulle folk)

1. Nò hèv' eg fjadda alt di som va' 'å vègjæ fyr' åkkå. Fjaddi dikkå, unga, så eg fær sópe tili! Småjentun fjadda opp ette sikkå dèr da ha' stròka.
2. Nò lýt du fjadde deg heim'tt'e, Bóa!

check fjaddelèg'e (V)

pertentleg, ryddig

Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.

check fjadden

god ordenssans (held orden i alt ein gjer)

Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.

check fjadding

vasking og rydding

Om lau'dagan va' det fjadding i stògó mest'e adde stad.

check fjamsen

dumt, stuveleg

'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.

check fjase

1. seie noko usant, "slå ei plate", smålyge, tulle
2. tøyse
Sjå også fjas, fjasen, vase og vas.

1. I Dagsnýtt fjase da inkji. Du må 'kji fjase fyr' mi.
2. Nei, nò fjasar du vel?

check fjasekatt'e (H)

tullekopp
Somme seier "vasekatt'e"

"Din fjasekatt'e!" sa Ånund då Svein sa at jórdí æ rund.

check fjasekopp'e

tøysekopp; person som fer med (uskuldig) tøys

Lidvår va' an fjasekopp'e; du visste alli ko 'an kunna kåme på.

check fjasen

tøysete person
Sjå også fjase.

Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.

check fjaskre

smigre, tale folk etter munnen

Andrés fjaskra å va' så gýelèg'e.

check fjaskren

person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med

Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig 'an meini.

check fjatr'e

bruka om "undermåls" person som det alli æ rétting mæ

Taddâk va' an fjatr'e, an kunna alli vite ko 'an kåm ti' finne på.

check fjatre

tale noko som det ikkje er samanheng i, t.d. når ein er senil
Sjå også fjatren, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'U æ i båndǿmæ nò, 'u fjatrar.
check fjatrelèg'e (V)

bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ

Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.

check fjatren

ubestemt, vimsen, tankelaus
Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.

check fjatt'e

person som er unøyen og likesæl med resultatet av eit arbeid (vil berre få det unna i ein fei)

Tór va' an fjatt'e mæ addeslags arbei'.

check fjauskjen

tankelaus, forvirra, fer for fort fram

Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.

check fjelge

1. kvikke opp
2. rydde

1. D'æ godt mæ dei ǿlæ som fjelgar, men inkji tèk'e 'å (herme).
2. Hèv' du fjelga ti' jóle?

check fjelge seg

1. verte betre ver
2. stelle seg, pynte seg

1. No fjelgar det seg opp.
2. Nikelos stó' frammenat spègjilæ å fjelga seg.

check fjér (H)

kaffi

Sku mi hav' åkkå nåkå fjér nò?

check fjetre (V)

1. dei vertikale "stolpane" mellom sledemeien og "toppen" på sleden (bereflata)
Sjå også stabband.
2. flat stein til å fjetre med
Sjå også verbet fjetre og fjetrestein'e.

1. Der va' fleire fjetru 'å kvære lénæ 'å sléâ.
2. D'æ 'kji létt å finne góe fjetru.

check fjetre

kaste liten flat stein bortetter ei vassflate, så steinen "hoppar" ein eller fleire gonger
Sjå også substantivet fjetre og fjetrestein'e (H).

Det æ gama å fjetre fysst an finn'e greie, glatte fjetru.

check fjetrestein'e (H)

flat stein til å fjetre med
Sjå også verbet fjetre og substantivet fjetre (V).

Fjetresteinan laut vère flate å passeleg stóre, så da kunna gjère fleire "hopp" på vatnæ.

check fjolsefót'e

person som ikkje er flink lekamleg (som det er alli rétting mæ og líti mæ)

Eirik va' an fjolsefót'e, inkji kunna an gjère praktisk arbei, å inkji va' det gama mæ 'ó.

check fjóm

fnugg, noko som er lite og lett
Sjå også snjófjóm og fjón.

Eg dustar fjómi av tæpó. Vinden tèk'e fjómi mæ å lagar snjóskavla.

check fjompelèg'e

tung og klossete 

Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.

check fjón

fnugg (noko som er lite og lett)
Sjå også fjóm.

Det ska' 'kji mykji vind'e ti' førr'ell fjóní kåme fjúkandi.

check fjórfalt

td tøy (fire lag)

Fysst eg saumar kvåran på stakkó, legg'e eg tøyi minst fjórfalt for at da halde godt på formí.

check fjórfyrriåri (H)

"året før i fjor"
Sjå også fjårførriåri (V).

I fjórfyrriåri va' der líti snjór'e.

check fjórfǿsle

firfisle

Eg tikje at fjórfǿslun æ helste ulkeleg.

check fjórfǿtt'e

firføtt (td dyr, stol)

An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.

check fjórgåmål'e (H)

fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).

Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.

check fjórkløyve

1. dele maten i fire
2. dele vedkubbe i fire

1. Mi hav' fjórkløyvt denné lisli pizzaen.
2. Mi laut fjórkløyve vé'ebrandan si' da våre så stóre.

check fjórlagd'e

tråd som er tvinna av fire trådar

Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.

check fjórmenningji

firmenning

Syllskâ æ mei' útvatna nò 'ell førr' i tí'inn, d'æ mange som alli kjenne fjórmenningan sí.

check fjórneppe

brette firdobbelt (om flatbraud)
Sjå også fjórnept'e, neppe og tvíneppe.

Fjórnepper an braui vare det mindri i vavi.

check fjórnept'e

samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud)
Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.

Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.

check fjórong'e

fjerdedels mil (2,5 km)

Det æ an fjórong'e frå Tósong ti' Nórdibǿ.

check fjórongji

lengdemål, 1/4 mil

Den seisti fjórongjen va' tung'e gange.

check fjórongs vèg'e

veg som er ei kvart mil lang ("fjórongs míl")

Det æ barre an fjórongs vèg'e midjom dei tvei støyló.

check fjórongsmòli

1/4 av flatbraudleiven
Sjå også braumòli.

Lisle-Gýró ville 'kji have mei' 'ell an fjórongsmòli ti' sodd'e.

check fjórongsmål

1/4 dekar (250 m2)

Eg hèv 'kji mælt det mæ mælestong, men eg hèv' stiga det opp, så eg gjèt'e på a fjórongsmål.

check fjórongsraust
image

uttrykk bruka om takvinkelen på ein bygning, når høgda er 1/4 av breidda (26,6 grader).
Sjå også tréungsraust og raust.

A fjórongsraust æ mest'e for flatt for torvtòku.
check fjórongsår

1/4 år

Førr' i tí'inn laut an bitale skatten kverrt fjórongsår.

check fjórpotthókk'e

holk som rømer 4 "potter" (mest 4 liter)

Ko gåmål'e æ denna fjórpotthókkjen?

check fjórta

fjorten; gammal form

No æ det fjórta dage ti' jóle.

check fjórta dage

fjorten dagar; eldre form

Nò æ det snart fjórta dage si' mi seist'e våre samla.

check fjórúvi (H)

Fjorgamalt gras som har visna på rot.
Sjå også fjårúvi (V) og i fjór.

Dýrlækjen sa at det va' helsigt for húsdýrí å ète fjórúvi i hóp mæ nýgrói.

check fjós

Romet i driftsbygningen som er for storbuskapen. "Fjóset" før i tida kunne også vere eit eige bygg i tilknytning til løa.

Mi have tíe båsa i fjósæ åkkå, å nåkå stiddi for kåvan.

check fjòse

fare med vas

Angjær sat å fjòsa å rǿa.

check fjóskjól'e

tunn og sid frakk av bomull til å ha på seg i fjøset (helst bruka av kvinner)

Fjóskjólen ha' an ottenat dei vanlège kvenndagsklæó fysst an mókka å stelte i fjósæ.

check fjóskrakk'e

liten stol utan ryggstø bruka til å sitje på når ein mjølkar kyrne

Nò æ fjóskrakkjen så lórtutt'e at nò lýt eg två 'an.

check fjósrèke

spade i fjøset til mòking

Kòri hèv' du gjårt av fjósrèkunn?

check fjósskåli

inngang mellom fjøs og løe
Sjå også skåli og høyskåli.

Fjósskålen æ mørk'e fysst húrí æ att'e.

check fjóstrèv

hems i fjøs
Sjå også lǿetrèv.

Unge fókk såve jamt på fjóstrèvó om sommåró.

check fjósvèg'e

gangveg mellom setehuset og fjøset

Om vetren æ det èg som skjǿrer fjósvègjen for snjór'e.

check fjotr

kvinne med tankelaus tale eller gjerning

Gývi va' a fjotr som fjatra inn'å seg an fjatr'e.

check fjúkandi

flygande insekt (berre bruka i ubunden form eintal)

Eg vi' helst'e inkji få fjúkandi inn i húsi.

check fjúkari

pilot, flygar

An fjúkari lýt have godt sýn, å iallfall inkji hægdeskrekk'e.

check fjúke

flyge

Enn fugl'e fauk beint 'å glasrútâ. Gunnår å Tårål fjúke jamt at sǿlondó i færió.

check fjúke etti

forsterkande uttrykk om noko som går lett og greitt

Tarjei skjeisa nóttísen så det fauk etti.

check fjúke 'å

1. gå til åtak på person
2. setje raskt i gong eit arbeid som skal gjerast

1. Da fuke 'å kvorairne å slógest så det va' alli mæ måti.
2. Mi ljóte fjúke 'å detti arbei'i tí'legt i morgó sku mi røkkje det på ein dag'e.

check fjúkefærig'e (V)

bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld
Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.

'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.

check fjúkemaskjín

1. fly
2. høyfrøsåmaskin (handdrive)

1. Fjúkemaskjíni 'ass Eivind hèv' fare sund'e.
2. Eg sådde inn det nýe stykkji mæ fjúkemaskjín.

check fjúkemaur'e

maur med venger

Eg kabba tvei fjúkemaura mæ flugesmikkjæ.

check fjúkfærug'e (H)

konkurs
Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.

Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.

check fjúkúvi

1. alle slag flygande insekt
2. vimsen person

1. Høyveirsbikåren æ an fæl'e fjúkúvi.
2. Grundi æ an fjúkúvi, 'an kan alli vèr' i ró!

check fjuse

tale fort og utydeleg

D'æ vóndt skjø̀ne fysst fókk fjuse å rǿe i fjærnsýnæ.

check fjuske

1. fuske, jukse, slurve
2. ein motor som sviv ureint / uregelmessig fuskar

1. Åsmund fjuska mæ listingjinn då 'an snikkéra. Håvår fjuska ti' eksamen, men det varte inkji oppidaga.
2. Motóren fjuska fælt då eg kjøyre ti' Hovden i gjår.

check fjuskelepp'e

jukselapp

Læraren gådde at 'an ha' fjuskelepp'e unde' prǿvunn, å tók 'an av .

check fjúskenakkji (H)
image

løvetann som er avblømd
Sjå også gullbosti.

Såvi tótte gama å blåse på fjúskenakkan.

check fjusketak

1. uheiderleg knep i styrkeprøve
2. dårleg grep

1. Haddvår va' fæl'e ti' brúke fjusketòk fysst mi prǿvdest.
2. Pass deg nå; du hèv' 'kji kå a fjusketak dèra!

close fjuskjen (H)

håret er i ugreie
Sjå også fjúskren.

check fjúskr

uryddig, tvas

Håri 'ass va' i eitt fjúskr.

check fjúskren (V)

bustete (om hår)

Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!

check fjúskrutt'e

uryddig hår

Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!

check fjúskutt'e

ukjemt; gjeld håret

Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.

check fjært'e

lort
Sjå også dalli (V).

Der låg mang an fjært'e ette sauó.

check fjødd
image

fjell

"Fysst eg kjæm út'å bygdan flate, eg saknar fjøddó i Sætisdalæ". (Stevlinje)

check fjøddedrag

langstrekt fjellrekkje

"Di va' a vént fjøddedrag!", sa Guttorm.

check fjøddekamb'e

fjellkam

Mi såge mjúke fjøddekamba i himlesýninn.

check fjøddemidjom

mellom fjella

"Fríkar'e veggjemidjom, fjøddemidjom å så langt dalen æ hól'e", va' a gåmó kjýte.

check fjøddeskjil

konturar eller omrit av eit fjell

Det va' så mørkt at mi såge alli fjøddeskjil.

check fjøddhåg'e

fjellhøgt, svært høgt

Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.

check fjøllsendi

enden av eit fjell

Der æ nåkå góe grǿi nórd 'å fjøllsendâ.

check fjøllsjug'e

susen i fjellet eller vidda på ein godversdag

Eg saknar så fjøllsjugjen, nò som eg barre hèv' vorte sitjandi inni.

check fjøyr

1. skovl i kvinnekaddæ
2. fjør
Sjå også fjøyre.

1. Fjøyrin i an kvinnekadd'e æ kóvokne, då útnytte da vatni bèt'e 'ell om fjøyrin våre flate.
2. Eg varte létt'e som a fjøyr då eg høyre at den farlègji túren ha' gjengje godt.

check fjøyrandi

god fjøring

Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.

check fjøyrart'e

fjøring; bruka berre i ubunden form eintal

Der æ gó'e fjøyrart'e i desse madrassunn!

check fjøyre

fjøre
Sjå også fjøyr og fjøyrart'e.

Det fjøyrar nåkå líti itt an sit'e i a skjýsskjerre på an humputt'e vèg'e.

check fjøyrelèg'e (V)

lett og glad til sinns
Somme seier "fjøyrlèg'e".

Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.

check fjåd

fjøld, stor folkehop

Heile fjådí stód ottenat kjørkjunn. Eg va' midt i fjådinn, å kåm mest' inkji út'tte.

check fjåge

vaske og rydde

Nò ljóte mi fjåge opp stògâ ti' hægjinn.

check fjåg'e

blid, i godlag

Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.

check fjåglèg'e (V)

sjå glad ut

Gunne va' så fjåglèg i dag.

check fjårførriåri (V)

forfjor
Sjå også fjórfyrriåri (H).

I fjårførriåri va' det mykji snjór'e.

check fjårgåmål'e (V)

fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).

Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.

check fjårs-fjårgåmål'e (V)

eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)

Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.

check fjårúvi (V)

Fjorgamalt gras som har visna på rot.
Sjå også fjórúvi (H) og i fjår.

Dýrlækjen sa at det va' helsigt for húsdýrí å ète fjårúvi i hóp nýgrói.

check flage

sterk smertekjensle, ri

A kold flage fór nédette ryggjæ, det va' som a ljós vón som mørkna bort.

check flage

få sterk smertekjensle, ri

Isjasen flaga nédette mjynninn mí.

check flâgne

1. skalle av, flasse av
2. vere stridig

1. An lýt vríe vidjun mæ same bjørkan fare ti' flâgne.
2. Inkji om du flâgnar så fær du det som du vi'!

check flak
image

flagg

Flakji heise mi klokka ní om vetren.

check flake
image

1. heise flagget, ha flagget heisa
2. ha skjorta utanfor buksa (vere uflidd)

1. Fókk æ fæle ti' flake 17. mai.
2. Svein flaka tídt fysst 'an va' drukkjen.

check flakk

1. ugreitt arbeid
2. utan plan

1. Det varte barre nåkå flakk det 'an gjåri.
2. Det varte barre nåkå flakk mæ 'ó Torgrím, 'an tók trjú grunnkúrs, å visste alli ko 'an villi.

check flakke bort

skutre vekk, øyde opp

Jø̀rund flakka bort alt 'an åtti.

check flakke sund'e

dele opp slakt på ein dårleg måte

Haddvår flakka sund'e fænåfaddi så det varte 'kji greie lyti ti' røykje.

check flakkemeis'e

person som vandrar utan mål

Tårål va' an flakkemeis'e, 'an kunna alli slå seg ti' ró mæ nòkå som helst.

check flangji

1. hattepynt i hatteborda (kanskje om lag ein halv meter langt, kvitt, brodert)
2. hoftesid undertrøye av vadmål

1. Flangan flagra itt òveinangan kóme sǿetti.
2. Denné flangjen æ allfor stór'e!

check flangr'e

mann som skifter partnar ofte

Pass deg for dei flangræ, Titta!

check flangre

gå frå den eine kjærasten til den andre (i eldre tid var dette eit uttrykk berre om gutar, i dag er det annleis!)
Sjå også flangren.

I åkkås dage kunn' bå' jentu å gúta flangre.

check flangrelag

"fæl til å flørte", vere lite trufast

Ånund ha' så leitt a flangrelag.

close flangreleg (H)

lite trufast i kjærleikslivet

check flangren

utru
Sjå også flangre.

Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.

check flangring

vere utru

"D'æ så fæl a flangring mæ ungdómæ nò ti' dags", sa Gamle-Jón.

check flasast

flakne, losne (om hud)

Mi vorte så sólbrende, bògó, at mi flasast att'å ryggjæ.

check flat'e

flat

Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.

check flatelandi

mann frå Flateland

Mange av flatelandó våre så hendige.

check flathǿvd'e

motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest)
Sjå også flåhøvd'e.

Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.

check flatlekkji

langt lekkje kring halsen for brur og brudgom (med "pengar" i; 3 "dalarar" med lauv i)
Same som dalelekkji

Det va' drusteleg å pynte seg mæ flatlekkji, som brúrepari gjåri.

check flatne

verte flatare

Dei feddan have flatna så mi ljóte drage da i fodd att'e.

check flattong

noko stutt tang med flat kjeft og avbitar

Flattongjí kan an brúke ti' bøygje blèk å træa mæ.

check flaukse

kvinne i eldre tid som ikkje brydde seg så mykje om korleis ho oppførde seg eller kledde seg (farta mykje; dette vart rekna som negativt)

Flauksun kunna inkji róe sikkå mæ dèt da gjåre, å da vorte sédde néd på. 

check flaukse

renne ikring, vere ustadig

Tóre flauksa ikring å fekk alli gjårt nåkå heimi.

check flauksen

ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)

Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.

check flaumbekk'e

bekk som aukar fort opp i regn

Støylsbekkjen va' an flaumbekk'e som auka fórt dissom det kåm nåkå kraftige élgara.

check flaur

hol (i trehengsle i dør)

Lat att'e húrí å sèt klauví i flaurí.

check flausen

1. ugreitt kledd eller stelt
2. flåkjefta

1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi.
2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.

check flaustokk'e

tverrstokkar på tvers i ein slede, under rèmó

Flaustokkjen skjepter an néd i meien å opp i rèmí.

check flauti

"stolpane" i ein slé'emei'e (fjetre)

Flautan æ skjepte på flautstokkjen.

check fleinhynnt'e

når horna veks i ulike retningar

Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.

check fleipe

tale "breitt" og "syngjande"

Valldǿlan seie at fókk ifrå Tréungâ å 'å Bygdelénæ i Hylestad fleipe.

check flèke

1. vere mindre huga, kome med innvendingar, vere usikker i talemåten
2. skuve, dra, skli (td trelast)
3. prøve å få greie på noko ved å spørje omveges.

1. 'An flèka å ville prǿve å drage seg undâ.
2. Mi ljóte flèke stokkan an stubb'e så da æ ti' hest.
3. 'U flèka å ville få greie på om det va' satt det 'u ha' høyrt om 'an Taddeiv.

check flèke âv

ta bort, fjerne

Bjørgúv flèka borkjen âv tréttæ.

check flèkji

lite stykke (td tøy)

Dessa små flèkan æ 'kji ti' nåkå.

check flekk

liten åker (oftast kornåker)

Førr'e våre 'kji åkran så stóre, å åkran finge då tídt a namn mæ "flekk" som ending.

check flekk'e
image

1. rute med prikk i midten i flekkjesaumæ (i broderiet i setesdalsbunaden; både for menn og kvinner)
2. flekk

1. Flekkjin æ i midten i mynstrinn.
2. Flekkjin eg fekk på skjortâ mí fær eg visst alli av.

check flekkjesaum'e
image

ruter og trekantar i broderiet i setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (bruka berre i eintal)
Sjå også flekk'e.
Somme seier "flekksaum'e".

Góme sat lengji førr'ell 'u va' færig mæ flekkjesaumæ. I flekkjesaum'e sér eg koss aire hav' sipa litó, for det kan skjilje nòkå.

check flèn

person som ikkje kan roe seg (negativt ord om person som fer hit og dit)

Æ an a flèn, fær an inkji gjårt mykji nyttugt arbei'.

check flène

fare hit og dit, vere rastlaus, fare vidt

Ko æ det du flènar etti?

check flènen

uroleg, fare hit og dit, fare vidt

Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.

check flèpe

gråte "krokodilletårer"

'U flèpa å grein, men ingjen tótte syndlegt om 'æ.

check flerre å slå

"slå berre her og der" (på dårlege slåttu)

"Det va' då kalleg som du ha' flerra å slègje útive desse fillemýran", sa Svein då 'an krauna på slåttekaren.

check fleskje

djup flerre (sår)

Denne fleskjâ lýt eg visst ti' doktaræ for å få sauma.

check flétte

1. mønster i sokkane til setesdalsbunaden, både den kvinnelege og den mannlege
2. flette av hår, garn o.l.
Sjå også verbet flétte og flette.

1. Fléttun kunna vère úlíkt útforma.
2. Fysst da flétta håri, va' det best'e itt det va' langt.

check flette

lausriven hud
Sjå også verbet flette, flett'e, rålíka og hú'rusa.

Eg fekk a flette på hondinn, så eg trúr eg lýt fæsle meg.

check flette

1. flå skinnet av daude dyr
2. bruka i uttrykket flette nævra
Sjå også substantivet flette og flett'e.

1. Vaksne dýr æ vónde å flette.

check flétte

flette (td hår)
Sjå også substantivet flétte og flette.

Margjitt flétta di lange håri 'enni Ingjer.

check flett'e

flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også substantivet flette.

Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.

check flette nævra

ta av bjørkenever til taktekking

Kring jónsok æ det greitt å flette nævra.

check flette seg

arbeide så hardt ein toler

'An flette seg ti' då 'an veitte né'å voddæ. Såvi stræva så at 'an mest'e flette seg.

check flétteband
image

del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (også bunadsokkar)

I fléttebondó drèg'e an inní an trå'e mæ an anné lit'e.

check flí

gjeve i handa (berre om fysiske ting; be om å få eller gje frå seg)

Flí mi brillun! Eg flíde 'ó pæninge. "Flí mi a staup, Taddeiv", sa Kjètil då 'an gjekk ti' altars.

check flídeleg (V)

fint / nøyaktig gjort
Sjå også adverbet flídeleg (H).

'An va' flídeleg gjår'e, den kubbestólen.

check flídeleg (H)

fint gjort, nøyaktig
Sjå også adverbet flídeleg (V).

'U va' flídeleg gjård, den kjista.

check flídelèg'e (V)

ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)

Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!

check flikr

"uroleg" og spraglete mønster

Flikr æ visst på móti på skjortó nò!

check flikrutt'e

spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr

Lavrans ha' a flikrutt kjýr.

check flingre

1. stykke av sprengd stein
Somme seier "stei'flingre.
2. lite stykke slege ut av eit porselenskar
Sjå også skjø̀l.

1. Der fauk a flingre å øy'ela den eine glasrútâ då da mína né'i voddæ.
2. Eg líma på'tt'e den lisle flingra som ha' losna ifrå vasâ då eg fǿr' 'an néd.

check flinte seg ti'

ta i hardt (i arbeid eller anna)

An tar 'kji vèr' vónd'e for å flinte seg ti'.

check flíreleg (H)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flírelèg'e (V).

1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

check flírelèg'e (V)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flíreleg (H).

1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

check flísekrakk'e

krakk til å setje gryte eller kjele på (Same som ellkrakk'e, av jern, med 3 føter. Vart også bruka til å setje tyreflis i når "flísekrakkjen" stod i "kaklomnsdynní")

Flísekrakkan våre gjåre av tríkanta brandjinn, å ha' trjú stig.

check fljótandi

1. greie seg godt
2. flytande
3. "flytande" (framandspråk)

1. 'An livde fljótandi på pensjónen.
2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land.
3. Gunnår tala fljótandi dansk.

check fljóte

1. flyte
2. glide
3. glide over

1. Stokkan våre så rå at da flute filli på vatnæ.
2. Mi flute godt på nýsnjóræ.
3. Sólí flýt'e åsen.

check fljót'e

1. flink, rask
2. glatt, god glid
Sjå også fljótt.

1. 'An va' an fljót'e kar'e.
2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl.

check fljótt

glatt, god glid
Sjå også fljót'e.

'Er va' så fljótt i dag, eg hèv' alli gjengje sò fórt rundt ljósløypâ.

check fljúge

1. når t.d. kjetta / bikkja / sauen er i brunst
2. personar som er mykje ute frå heimen

1. Sauin fljúge kverr 14. - 16. dag'e om hausti.
2. "Ko æ det du flýg'e etti, du æ mest'e alli heimi!"

check fljúge 'å

1. gjere noko utan å ha tenkt seg godt om
2. gå på for fullt

1. Eg flaug 'å, å beisa plattingjen, men alt varte øy'lagt si' det kåm slig regn.
2. Mi fluge 'å arbei'i for å vare færige ti' hægjinn.

check fló

kraftig regnbye

Det kåm a fæl fló å sílevætte alt høytti. Flóne vætte åkkå út så mi begjynte å frjóse.

check fló

1. tunt lag med td høy eller halm
2. lag av kornband på låvegolvet (der ein treksti)

1. Fysst høytti æ i råaste lagji, kan an kaste det i a fló på an høystâi, dèr fær det turke.
2. Fysst da trekste la da konnbondí i a fló på låvetilæ.

check flòg

1. bratt fjellside, stup
2. flyging i lufta

1. Nò må du 'kji så langt út'å flògji at du skrí'e útivi, Bóa!
2. Ǿrní kåm i bratt flòg mót kattæ.

check flòga fjøddi
image

flogbratt fjell

Nómelandsfjøddi æ flòga fjøddi.

check flòge

1. strøyme, flyge
2. raudne (i andletet)

1. Verkjen flòga ive' heile ryggjen.
2. Èg såg det flòga i kjakó 'enni.

check flogre

kvinne som skifter partnar ofte

I "Se og hør" kan an lèse om mange flogru. Hú æ a fæl flogre, 'u tèk'e i lag mæ kvæ som helst.

check flogse

kvinne som skifter partnar ofte

Jentu som sprunge mæ mange drengji vorte kadda flogsu.

check flókji

floke

Jórånd ha' fengje an fæl'e flókji i håræ, som moir 'enni laut klyppe âv.

check flókutt'e

ugreidd på håret

Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!

check flòn

1. person som fer hit og dit, uroleg person
2. uvøre og dårleg handlag

1. Ditt flòn du æ; kan du alli sitje stilt agong mæ mi ète!
2. Gunnúv va' a flòn som øy'elâ mei' 'ell 'an útrétta.

check flòn'e

person som er uvyrden og fer fort fram
Sjå også flòne, flònen og flundr'e.

Asbjynn æ an flòn'e, farlèg'e å kåme úti fyri.

check flòne

vere uvyrden og fare fort fram
Sjå også flòn'e, flònen og flundre.

Å flòne æ å inkji gjère si fyri som an ska'.

check flònen

uvyrden
Sjå også flòne, flòn'e og flundren.

'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.

check flong

1. hudfille
2. utsliten hestesko
3. kvinne som ofte skiftar kjærast
4. liten del, "flis"

1. Eg reiv av mi a flong då eg skódde hesten.
2. Da smía stundum flenga ti' króknèv.
3. Torbjør va' a flong som alli visste kvæ 'u vill' have.
4. Det fór a flong av dei eine skjíttæ.

check flòni

person som er uvyrden og fer fort fram

Flònan gjère sikkå líti fyri, å øy'leggje av úvýrskap.

check flór

tunt lag (td mjøl eller melis)

Eg plage drusle a flór mæ mélis útiv' kakâ fysst eg hèv' steikt æ.

check flosk

oppflisa og skeivkløyvd ved

Detti æ alli 'kå a flosk, så an kan alli brúk' æ ti' anna 'ell vé'e.

check floskelé

"flasken" på eit bord eller ei planke; berre bruka i bunden form eintal

Floskeléne lýt snú út'tte.

check flossdi

stort og flagrande kledeplagg

Det va' a kallegt flossdi Anne ha' funne si dèra!

check flosse

kvinne som bruka moderne kjole (ordet vart bruka av folk som meinte ho heller burde gå i tradisjonell setesdalsstakk til kvardags)

Targjær kåm heim'tt'e frå tæniste i Býn å såg út som a flosse.

check flóstokk'e

1. båsskille
2. stokk mellom renna og båsen i fjøset (helst på støylen; båsen fylte ein med torv/jord så det vart blautt og slett i båsen)

1. Stútkåven va' så úrigjérelèg'e at 'an kasta si mót flóstokkjæ å braut 'an av.
2. Kjýne låge blautt å tjurrt innafor flóstokkjen å sluppe å trǿ atti rennâ.

check flòt

smelta feitt (flesk eller kjøt; bruka berre i eintal)
Sjå også brå og flottmylje.

Det æ godt å dúve n'i flòti i ponnunn. Kurven va' så feit'e at flòti taut ó' munnvíkó.

check flòt

slette

Hopparen landa né'å flòtinn, å braut av si den eini fóten. 

check flòtari

person som arbeider med tømmerfloting
Sjå også flòte og fossekar'e.

Flótaran hav' a farlegt arbei' i fossó; dèr må an fýe nøye i det som hender rundt seg.

check flòte

1. flatt område i naturen
2. sletta nedanfor unnarennet i hoppbakke (berre bunden form eintal og dativ eintal)
Sjå også verbet flòte.

1. Da samlast jamt ti' dans'e på flòtó førr' i tí'inn.
2. Eg hoppa né'å flòtí i skúlebakkâ.

check flòte

arbeidet med å få tømmeret fram på ei elv, ved å skuve det ut frå land og løyse tømmervasar
Sjå også substantivet flòte, flòtari, fossekar'e, flòtehakji og støyte.

Då Otre varte lagd i tunell'e, kunna an inkji flóte timr'enni lenge.

check flòtehakji
image

Hake med kring 3 m langt, slankt og mjukt skaft, laga av hassel eller bjørk. Ein måtte byte skaft kvart år.
Sjå også båtshakji, flòte, flòtari, hakji og vendehakji.

Fossekaran brúka flótehakji ti' drage stokkan.
check flòtí

flatt

D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.

check flotmylje

matrett av knusa flatbraud i suppe av kjøt, erter og gryn
Sjå også flòt, mylje og myljast.

An bíar lengji ette flotmylje.

check flotr

noko som flyt (td isflak, feitt i ei gryte)

Der æ nåkå flotr av ís'e på ån'e ennå, om det lí'e úti april. Der æ nåkå flotr i grýtunn som du lýt fløyte âv.

check flotre

1. same tyding som fjetre
2. fare fort over
3. ta av ei hinne (td på surmjølk)

1. Ungan stóge på strondinn å flotra mæ flate steina.
2. Grasi varte filli slègji, eg flotra barre oppå. Eg flotra ivi rívunn
3. Eg flotra på for å få âv faren på dei illsúre mjåkkjinn.

check flótt

større slette på fjellet

Eg såg reissdýrí oppå flóttinn.

check flott'e

raus med pengar (sløse)

Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.

check flóutt'e

mange og kraftige regnbyger

I tóreveir æ det jamt flóutt'e.

check flugeslåri

flugesmekke

Mi gjåre åkkå tvei flugeslåra av skoptó 'å útslitne langstivla.

check flugesmekk'e (V)

flugesmekke

Èg hèv' gjårt mi an flugesmekk'e av skaptæ ti' an langstivili.

check flugesmikk'e (H)

flugesmekke

Flí mi flugesmikkjen, 'er æ a fluge som æ så plagsåm!

check flugesprøyte

reiskap til å sprøyte ut flugegift med

Flugesprøytâ va' grei ti' sprøyte insektsgjift inn i súin.

check flump'e

1. noko som er større enn turvande for sitt bruk
2. stor og stiv person
Sjå også flumpen.

1. Denné stóri slé'en æ an flump'e som an inkji kan brúke ti' anna 'ell vé'eslé'i.
2. Gunnår va' an flump'e som an inkji kunna have ti' anna 'ell gróvarbei'.

check flumpeleg (H)

1. tjukk, grovbygd person
2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
Sjå også flumpen (V).

1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have.
2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.

check flumpen (V)

1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk

1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.

check flundr'e

uforsiktig eller uvyrden; bruka om personar
Sjå også flundre (verb) og flundre (substantiv hokjønn)

Flundran kunn' vèr' góe ti' arbeie, men di da gjère vare sjella vént.

check flundre

uforsiktig kvinne
Sjå også flundre (verb) og flundr'e (substantiv hankjønn)

Torbjør æ a flundre som inkji kan gjère fínarbei', å hèv' létt for å øy'leggje ting.

check flundre

vere uforsiktig
Sjå også flundr'e og flundre

Nò lýt du vère forsiktig'e mæ dei nýe skjíttó dí, Bóa, å inkji flundre!

check flundreleg (H)

person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)

Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.

check flundren

uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting

Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.

check fluns

slurv, uvyrdskap

Det varte mykji fluns på dei dugnâ'æ, da våre for mange fosstogsnikkara.

check fluns'e

uvyrden og hardhendt person

Taddâk æ an fæl'e fluns'e, 'an fèr'e fórt å fǿrer jamt sund'e.

check flunse

vere uvøren, uforsiktig, hardhendt

'An flunsa å fǿre néd den gamli rósemåla bodden. Herjús flunsa det ti' då 'an snikkéra, så Lidvår va' misnǿgd'e mæ arbeiæ 'ass.

check flunsen

uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram

Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.

check flurp'e

storbroten og tjukk mann
Sjå også flurpen, flurpe og flurpe seg.

Såvi æ an flurp'e, allfor feit'e.

check flurpe

tjukk kvinne
Sjå også flurpen, flurp'e og flurpe seg.

Eg sér tvæ flurpu, líke breffelège.

check flurpe seg (H)

blåse seg opp i andletet
Sjå også flurpen, flurp'e og flurpe.

Nò tar du 'kji flurpe deg lenge'!

check flurpelèg'e (V)

feit og pløsete

Gývi æ lítí å flurpelèg.

check flurpen

tjukk; bruka om personar
Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.

Hú æ flurpí, å dèt æ han au.

check flus

1. potetskal på koka poteter, appelsiner o.l.
2. flass (i hovudet)
Sjå også flysje og epleflus.

1. Epleflusi èt' eg inkji. Det vare mykji flus fysst an ska' bake lefsu, for då lýt an flysje eplí fysst an hèv' sóe da.
2. ´Førr' i tíinn brúka sòme smø̀r mót flus.

check flus

dårleg eller unøyaktig arbeid, hastverksarbeid
Sjå også fluse, flusen og flusvirkjen.

Det va' allstǿtt nåkå flus mæ 'ó Haddvår, det varte alli greitt det 'an gjåri.

check flúsandi

meir enn nok, rikeleg; vert berre bruka i positiv
Sjå også flús'e og flúst.

No hèv eg flúsandi nóg, sa 'an'an ha' fengje a stór kræe mæ fisk'e. 'Er æ flúsandi mæ hesta i desse bílæ!

check fluse

slurve (td med arbeid eller å skrive utydeleg)
Sjå også flusen, flusvirkjen og flus.

Du må 'kji fluse sossa, Titta, nei gjèr det hell'e greitt!

check flús'e

raus
Sjå også flúst og flúsandi.

'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.

check flusen

slurven, lite nøyen
Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.

Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.

check flúst

mykje, nok av; vert berre bruka i positiv
Sjå også flúsandi og flús'e.

'U ha' flúst mæ pæninge.

check flusutt'e

flassete i håret

Eg æ så flusutt'e i hovdæ.

check flusvirkjen

fort og unøyaktig (om arbeid)
Sjå også flus, fluse og flusen.

Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.

check flý
image

fly

"Eg va' úti mæ flýttæ i gjår", sa Eivind.

check flygji

samlenamn på blodsugande insekt; bruka berre i eintal
Sjå også avåt.

Der va' så mykji flygji at mi kunna inkji vère úti. Flygji va' så fælt at mi vorte nøydde ti' slutte å arbei'e.

check flygjili

flygel, reiskap til å treskje korn med, var i bruk fram til tidleg på 1900-talet

Hève dú trekst mæ flygjili? Flygjilen æ tvei lyti: handvòl'e å slagvòl'e.

check flyglevòla

flygjili som er samansett av ein handvòl'e og ein slagvòli

Trú om det va' a reim ell' an spænili som batt ihóp flyglevòlan?

check flykse

snøfnugg

An var' fórt våt'e av stóre flyksu.

check flykse

kome dalande (om store snøfnugg)

Sjå som det flyksar úti!

check flyksing

snøfnugg som kjem dalande

Det va' visst nòkå flyksing i gjår.

check flyskje

stor flengje av hud

Di fille ståltaugji tók a heil flyskje 'å handebakjæ mí.

check flyskje

1. ta skalet av koka poteter eller appelsiner
2. minke, øyde opp
Sjå også flus, epleflus og reiske.

1. 'An fluste si epli å ville ète.
2. Det flys'e så på vé'en fysst det æ så hard'e kjyl'e.

check flyskje på

minke, verte mindre av (td pengar)

Det fluste på médelen 'ass Taddeiv då húsí brunne.

check flytje

1. flytje frå ein plass til ein annan
2. flytje litt
Sjå også tukke.

1. Eg hèv flutt ti' Valle nò.
2. Vi du flytje deg a líti grand?

check flytje snâri

halde seg på plass

Du flyt'e 'kji snâri førr'ell du æ færig'e mæ arbeiæ!

check flytje stikke

utandørs leik (hoppe og lakke på ein fot, tøye seg så langt ein rekk og setje ei trestikke i jorda, utan å støtte seg til jorda)

Flutte di stikke i fríminuttó i dag?

check flytjedag'e

14. april og 14. oktober (datoane når tenestefolk flytta etter eit halvt års teneste)

Húsmannskontraktin kunna seiast opp ti' flytjedagjæ. Fókk som bygde sikkå bigjynte arbei'i flytjedagjen.

check flytjeveir

ver som høvde godt når ein flytta til eller frå stølen (td ikkje for varmt eller mykje regn)

Det æ godt å have lageleg flytjeveir fysst an ska' flytje å' støyli.

check flæe

flatt eller noko hallande og snautt område på heia

Reissdýrí stóge på flæó å glåpte på åkkå.

check flækje

spreie ut, kaste ut (td om høy)

Mi flækte høytti útivi så det sille turke.

check flækje

kjefte

Åsmund flækta mest'e heile dagjen, 'an va' så i úlag.

check flækt'e

person som er flåkjefta

Eivind va' an kallèg'e flækt'e, 'an tala úvýri om adde.

check flækte

drive ap med, geipe, le spottande

Det va' mange som flækta å lóge då Såvi sa 'an vill' var' órdfǿrari.

check flækte å gríne

gråte av liten grunn (for å få sympati eller merksemd; helst born)

Lisle-Bóa flækta å grein; det va' seint om kveldi, å eg skjø̀na 'an va' kalleg tròta å syvjug'e. Den gamle kånâ flækta å grein å spúre om 'u kunna få nåkå mjåkk. 

check flæse

noko som er uvøre utspreidd (td møk eller høy til turk)

Eg laut jamne ti' dei stóre flæsun mæ lórterívunn.

check flæse út

spreie ut (td ei høysåte)

An måtte flæse út høysåtun så an fekk út viskan.

check flǿ

fløyme unormalt mykje

Nò flǿr det i adde bekkjó ette dei kallège regnæ som va' i gjår.

check flǿkjen

flink

Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.

check flǿsand'e

sand som vert førd utover åker og slåttemark under flaum

Der æ så mykji flǿsand'e på Kvívoddæ.

check flǿse

fløyme kraftig, renne over (bruka berre i eintal)

Det flǿser ivi.

check flǿtre oppå

ta såvidt på toppen av noko (td væske, med ein reiskap)

Eg tóre inkji take så mykji rjómi, det va' såvídt eg flǿtra oppå mjåkkbyttunn.

check flǿvatn

flaumvatn som renn der det ikkje skal og gjer skade (bruka berre i eintal)

An lýt veite flǿvatni førr'ell det gjèr' skâ'i på vègjen.

check flǿveite

lita senkning i terrenget som flaumvatnet kan renne etter

D'æ godt mæ flǿveitu så inkji flǿvatni renn'e útiv' heile åkren.

check fløygd'e

flygedyktig

Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.

check fløyg'e
image

bakereiskap av tre, til å snu leiven med
Somme seier "bakstrefløyg'e".

Fløygjen lýt vère glatt'e, tunn'e å létt'e.

check fløymann'e

"sjølvoppnemnd" leiar i flokken eller laget

Det va' inkji allstǿtt at fløymannen va' den besti ti' leie arbei'i.

check fløyr'e

1. utvekst i andletet eller på kroppen (på menneske)
2. utvekst under magen på kalvar og ungdyr (smalare innmed "rota)

1. D'æ få som have fløyr'e nò ti' dags.
2. Fløyran æ úskullige, det æ 'kji nåkå sjúkdóm'e.

check fløyskre

grov "flis" i ved, flak av tre

Der va' a lei fløyskre i plankunn så mi kunna alli brúk' 'æ.

check fløyskre opp

dele seg i lange flak (om tremateriale)

Stokkjen mi saga fløyskra seg opp, så mi kunna alli brúk' 'an.

check fløyskrevé'e

veden i tømmer som flagnar og fløyskrar seg opp

Fløyskrevé'e æ úbrúkeleg ti' matrial'e.

check fløyte

symje dårleg eller med hjelpemiddel

Gudmund fløytte si ive tjynní.

check fløyte âv

ta vekk noko som flyt på ei væske (td med ei skei eller sleiv)

Førr'ell da finge sep'ratór'e, fløytte da rjómen âv mjåkkjinn, å kjinna 'an ti' smø̀r.

check fløyte seg

1. såvidt kunne symje
2. klare å livberge seg, vere ovanpå

1. Èg å Bóa våre n'i ån'e å lauga åkkå, å då fløytt'e 'an si for fysste gong.
2. Guttorm hèv' fengje si godt arbei, så nò hèv' 'an fløytt seg.

check fløyti

trespik til å halde oppe ei stegle i vatnet eller kavlar av furubork

Itt an inkji såg fløyti fysst an kåm å sille take opp steglâ, va' an sikker på at der hékk fisk'e.

check fløytingesleiv

sleiv til å fløyte âv fløytingjen av mysa

Fløytingesleiví va' gjinni nòkå ví' å flòt.

check fløytingespón'e

treskei som vart bruka til å fløyte fløyten av mjølka

Èg hèv' alli sétt an fløytingespón'e!

check fløytingji

Tunt lag på mysa. Når ein yste søt mjølk til ost og skulle lage brunost av mysa la det seg eit tunt lag på toppen. Dette fløytte dei av fordi ein ikkje skulle blande "fløytingjen" med osten.

An brúka a stór trésleiv ti' å fløyte âv fløytingjen.

check fløytt'e

berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)

Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.

check flå

flat

Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.

check flågjæve

kvinne eller jente som flørtar med "kven som helst" og held det same korleis ho steller seg i ungdomen (sterkt nedsetjande ord i eldre tid)

Flågjævun æ flogrne å halde di same ko órd da få.

check flåhǿvd'e

bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)

Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.

check fnas

rusk og rask etter td vedhogst (bruka berre i eintal)
Somme seier "fnjas"

Fnasi æ greitt å gjère 'å mæ.

check fnjadde

pusse opp, rydde

Nò hav' mi fnjadda opp ette åkkå, så nò æ mi færige mæ desse arbeiæ.

check fodd

den delen av vadmålstoffet bak på svartestakken i setesdalsbunaden som er smått plissert (òg bruka til "felte bukser, altså den gamle brudgomsdrakta i Setesdal, i eldre tid)

Der va' véne fedda på desse stakkó. Feddan våre så dvålka. Eg vi' snú foddó.

check foddokk

follog, kårfolk
(Når den yngre generasjonen overtok eit gardsbruk, var det vanleg at foreldra gjorde avtale om retten til å bu i huset, og rett til å få ei bestemt mengd matvarer, ved o.a. så lenge dei levde).

Foddokkjí fýe gar'æ.

check foddokskjýr

ku som kårfolket "eig" i høve til ei kårkontrakt
Sjå også foddok, foddoksnaut, foddokskróne, foddokskontrakt og kjýr.

Foddokskjýrí va' mæt for dei som ha' vorte foddok.

check foddokskontrakt

kontrakt om føderåd for dei som har gjeve frå seg garden
Sjå også foddok, foddokskjýr, foddoksnaut og foddokskróne.

Dei unge tótte at foddokskontraktí va' hard.

check foddokskró

bruka i uttrykket foddokskróne æ mørk; bruka berre i eintal
Sjå også foddok, foddokskjýr, foddoksnaut og foddokskontrakt.

Foddokskróne æ mørk.

check foddokskróne æ mørk

ordtak som viser at kårfolka ofte vart tilsidesette av dei andre som budde på garden (av dei som overtok garden)
Sjå også foddok og foddokskróne.

"Foddokskróne æ mørk", kunna det vare sagt om dei gamle som ha' gjève ifrå sikkå garen ti' néste ættelé'en.

check foddoksnaut

buskap som kårfolket "eig" i høve til kontrakt
Sjå også foddok, foddokskjýr, foddokskróne og foddokskontrakt.

Kjý, saui å kansi au gjeita, kunna vère foddoksnaut på an gar'e.

check foddoksvær'

nok til livsopphald for foddok.
Sjå også fǿslevær'.

A kjýr å trjú-fjóre smòlogg va' nóg a passeleg foddoksvær'.

check fódrial'e

penneskaft
Sjå også fódrialhús.

Einår ha' fleire fódriala i fódrialhúsæ sí.

check fódrialhús
image

pennal, pennehus
Sjå også fódrial'e.

I fódrialhúsæ mí frå 50-talæ hèv' eg blýant'e, viskeleir å penneskapt.

check fó'gar'e

gard som gjev god avling (fór-gard)

Det va' mætt for a jente å vare gjipt ti' an fó'gar'e.

check fóge (V)

å fylle dei ferdig reinsa tarmane med ferdig blanda rå kurv'e

Mi ljóte fóge å sjóe kurven i kveld.

check fóge í seg

stappe i seg (mat), ete fort og mykje

No ljóte di fóge í dikkå, det vare lengji ti' néste mål.
'An fóga í seg så mykji at det va' snart sjå at 'an ha' 'kji ète på lengji.

check fogg

seinfør og klossete person
Sjå også fogge og fogg'e.

A fogg lýt have gód tíd for å stelle seg ti'.

check fogge

seinfør og klossete kvinne
Sjå også fogg'e og fogg.

'U va' a fogge som alli kunna vare færig.

check fogg'e (H)

seinfør og klossete mann
Sjå også fogge og fogg.

Den foggjen kunn' mi inkji brúke på tòkunn.

check foggúvi

1. heimelaga tøydokke; fylt med filler eller ull
2. original person (hadde ofte dårleg handlag og veremåte)

1. Småjentun tótte så gama å stelle mæ foggúvó sikkå.
2. Pål va' an foggúvi, å varte tídt lædd'e at.

check fó'hest'e

hest som ein har på fór (ein kunne bruke hesten mot å fø han)

Jón ha' 'kji råd ti' kaupe si hest'e, men 'an fekk si' an fó'hest'e som 'an ha' i túrevís.

check fòk

fokk (når snø, regn og anna fyk i vinden)
Sjå også rennefòk og fjúke.

Det va' i eitt fòk ette votnó då mi kóme heim'tt'e ó' heiinn.

check fó'kjýr

ku som er bortleigd "på fór"

Fó'kjýrí daua mæ 'u va' sjå 'ó Stein.

check fókk

1. folk, folkegruppe
Sjå også fókkeskjýr'e.
2. slekt, ætt

1. 'Er æ mykji fókk samla på sauesjåæ.
2. Da sa 'an va' av godt fókk.

check fókke si

folke seg (oppføre seg på ein skikkeleg måte)

Vi' du 'kji fókke di, så rópar eg på 'an fai din!

check fókkefær

"folkeslag" (bruka berre i eintal)

Fantan som fóre hèra ette dalæ, vorte reikna for å vère a ègji fókkefær.

check fókkemink'e

minking med folk

Bygdí hèv' mykji fókkemink'e om sommåri, fysst fókk æ på heiinn, 'å støyló.

check fókkeskjýr'e

folkesky
Sjå også fókk og skjýr'e.

Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.

check fókkevank'e

"gjennomstrøyming" av folk som stoppar i stuttare eller lengre tid

Der va' mykji fókkevank'e i Sagneska.

check fókkevit

folkevett

Lívsrøynsle æ vel di same som fókkevit?

check Fókkji

Folke

Fókkji æ ódelsgút'e i Heimiga.

check fokksnjor'e

fokksnø
Sjå også fòk og snjor'e.

Fokksnjóren æ sjúr'e å gange på mæ skjí.

check fòkmat'e

når snøen på bakken er så lett / laus at vinden får tak i han til å lage snjóføykje
Same tyding som føykjeimni.

Fysst der æ a tunnt lag mæ mjødd, då æ der fòkmat'e.

check fol-fol!

"kalle på hest"

Fysst mi have brúk for hesten mæ 'an gjeng'e úti, kadde mi "fol-fol!", å då kjæm'e 'an jamnast'e.

check fòli

fole
Sjå også: merr, grahest'e, jalk'e, fyl og annæringji.

Eg vi' blé mi út enn gó'e fòli på dýreskúâ.

check fó'na'e

fødnad, forlager

Hèv' an godt sommårsbeiti, hjelper det på fó'naen.

check fòne seg ti'

somle, vere seinfør, ha lite tiltak
Sjå også fònen og fònefót'e.

"Torgrím kan alli fòne seg ti', mi kunn' alli vente på 'an".

check fònefót'e

person som er seinfør og tiltakslaus; nytta som skjellsord
Sjå også fònen og fòne seg ti'.

Torjús va' an fæl'e fònefót'e, det tóttest alli haste mæ nòkå ting.

check fònelèg'e (V)

seinfør, tiltakslaus

Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.

check fònen

seinfør, tiltakslaus
Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.

"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"

check fonn

fonn

Snjóren hèv' blåse i djúpe fenna.

check fonne seg

blåse i fennar (bruka om snø, når det er lite av dette i området)

Det hèv' vòr' mykji austaveir, så det hèv' fonna seg mykji i hoddó.

check fonnesett

om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også fonnesliti og snjófonn.

Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.

check fonnesliti

om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt
Sjå også fonnesett og snjófonn.

I mars æ det jamt fonnesliti heimi.

check fòr

1. spor
Sjå også trask.
2. drill, rad i åkeren med td poteter
Sjå også øyefòr og eplefòr.

1. Såge di fòr ette gaupu då di våre 'pi líinn?
2. An laut hyppe opp'tt'e fòrin i epl'åkræ av å ti'.

check for

1. kor
2. svært, i høg grad

1. Góme fortålde for minnug Svålaug va'. " 'An ville sýne kongâ for rotne vakti 'an ha' ". Å nei, for vént det va' å sjå mæ da dansa!
2. 'An tótte for gama å vère mæ ungdómæ. Svålaug tikje for gama i kjeslingó. Eg veit for væl ko som æ rétt.

check for

for å få

Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.

check for fjúkandi

bruka om stader det er umogeleg å kome fram til (mest berre mogeleg for fuglar)

Der va' så úkviddi at der va' 'kji framkomandi kå for fjúkandi.

check for gama

for moro, ikkje på alvor

Det va' barre for gama eg løynte húvunn dí!

check for gjinni

svært gjerne

Danil ville for gjinni treffe att'e 'æ Svålaug.

check for gluggâ

"i sikte" (om gut eller jente som ikkje er tilgjengeleg)

'An varte skòten for gluggâ, 'an fekk alli æ Sigríd.

check for inkji

gratis

Denne mjåkkjí kan du få for inkji.

check for nauinn

påkravt, naudsynt

Nò æ 'er så tjurrt at det æ plent for nauinn å få nåkå regn.

check for óris skuld

bruka i samband med å gje noko som verkar positivt på gjevaren (men er lite verdt for mottakaren)

"Denna beinâ 'ass Tór æ barre for óris skuld", sa Tòróv. 

check for sjave mi

for meg sjølv

Eg búr for sjave mi nò.

check for væl

heilt sikkert

Eg visste for væl koss Gýrí ha' fengje únå'en.

check for ålvòrâ

for alvor

'An féla (spela fele) for ålvòrâ frå 'an va' tí år.

check fóras

vinterfor

Fórasi kåm nóg helst'e frå heieslåttæ.

check forbanka

forbaska, leitt

Det va' forbanka at eg sill' var' sjúk'e plent ti' jaktinn!

check forbyggje seg

byggje større hus enn ein har råd til

'An forbygde seg på di nýe lopti, å laut frå garæ.

check fordansa

utslite, øydelagt

Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.

check fordè

1. likevel
2. fordi, på grunn av

1. Såvi va' gorrvåk'e, men Gýrí líka 'an fordè.
2. Eg la meg fordè eg va' tròta.

check fordíså

difor (bruka når ein ikkje vil gje forklåring)

"Fordíså", sa Turí, då 'u inkji vill' seie mei' om detta.

check fóre

samle vinterfor

Mi fóra fælt i sommår, det va' så godt a høyår.

check foreining (V)

1. butikk (forbruksforeining, td Valle handelssamlag og Coop)
2. kristeleg samling

1. Eg handlar barre på foreiningjinn, inkji sjå 'ó Sverri (Sverre Lund).
2. Kjèringan våre på foreiningjí i prestegaræ a gong i månâ.

check foreiningsstadd'e

hestestall for kunde i daglegvareforretning

Valle handelssamlag ha' bygt foreiningsstadda for kunda som kóme langvègjis ifrå å handla. 

check forelli

foreldre; bruka berre i fleirtal

Det æ vóndt fysst nòken av forelló døy mæ' ungan æ små.

check forfarast

er i ferd med å verte øydelagt; t.d. bruka om bygningar og ting

Féla hèv' inkji forfarest i Andrésis eige.

check forfengelèg'e (V)

uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)

Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!

check forfjuse seg

1. forhaste seg, gjere ein ting for fort
2. gløyme seg bort

1. No må du 'kji fare så fórt at du forfjusar deg!
2. Eg forfjusa meg, å fekk alli sjå detta fjernsýnsprogrammi.

check forfudd'e

svært full (om alkoholkonsum)

'An låg forfudd'e i vègeveitunn.

check forfýe

plage

Denné hiten forfýer mi!

check forfýelèg'e

1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt)
2. plagsam, innpåsliten

1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt.
2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!

check forfýgd'e

1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt)
2. forfylgd

1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ.
2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.

check forgjère si

1. ta livet sitt
2. skade seg med vilje

1. Å forgjère si varte sétt på som a stór synd, førr' i tí'inn.
2. Ingjer forgjåre si så stygt i skógjæ.

check forgjète

gløyme

Eg kan alli forgjète ko gó'e heierjómen va'.

check forgjève

overfore (om buskap)

Mamme forsegna mi at eg måtte inkji forgjève búskapæ.

check forgjøyme

gøyme noko så godt at ein ikkje finn det att

Det hendte at da forgjøymde sylvi, å alli funne det att'e.

check forgjård'e

forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)

Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.

check forgløyme

gløyme (eldre og høgtidsamt ord)

Eg forgløymer alli den dagjen då Bóa kåm heim'tt'e frå Amérika.

check forgrípe seg

gjere langvarig og einsformig arbeid med hendene (så ein får vondt i handgrepet)

Det varte allstǿtt at an forgreip seg fysst an skar konn mæ sigd'e.

check forhite

varme for mykje

Detti vatni hèv' du forhita, så du lýt have í an skvett'e kaldt vatn.

check forhøyre seg

"høyre for mykje", "skamhøyre seg"

Gònil forhøyre seg, så dèt laut 'u teie si mæ, 'u måtte inkji seie det víare.

check forkaupe seg

gjere eit dårleg kjøp

"Eg kan alli minnast å have forkaupt meg", sa Knút.

check fork'e

1. grov trestav
2. høygaffel

1. Kjýne tóke út; eg kasta an fork'e så at da si' kåme inn'tt'å vègjen.
2. Dei som ha' vòre i "'Mérika" kadda høygaffelen for "fork'e".

check forkjøyrd'e

lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare)
Somme seier "forkjøyr'e".
Sjå også leid'e.

Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.

check forkåmast

1. rotne bort, verte borte, forsvinne (om ting)
2. døy (om dyr)
3. sterkt plaga (om folk)

1. Stokkjen hève forkåmest.
2. I gjår forkåmst lambi.
3. 'Er æ så heitt at eg hell'e på å forkåmast.

check forlana / forlanna

forbaska, svært leitt

Det va' forlana at eg sill' gløyme å kaupe mjåkk!

check forleien

hjelpelaus, trege

Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.

check forleite si

å slite (fysisk) meir enn ein har godt av
Sjå også leite, leite si og leite på.

Eg hève visst forleita mi, for eg hèv' fengje så vóndt i ryggjen.

check forlíkelèg'e (V)

fredsæl

Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.

check forlíse

misse, gå glipp av

Dèr forlíste du mykji, då du inkji vill' have av dei kakunn!

check forlypte seg

lyfte meir enn kroppen toler

'An forlypte seg på an stein'e å øyelâ ryggjen.

check formògjen

overmoge

Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.

check forotta

utan, forutan

Mi våre forotta straum'e i tvei tíma i gjår.

check forrenne seg

gjere noko fort som ein angrar på etterpå

Gunnúv forrende seg mæ dei gare-handelæ. Fysst an æ for ǿr'e, kan an forrenne seg.

check forsagd'e

1. arbeidsoppgåve
2. akkordarbeid
Sjå også akkórt'e.

1. Åni gav mi den forsagden i gjår.
2. Eg ha' det ti' forsagd'e å skjère Gjærisåkr ti' nóss.

check forsée seg

1. gjere noko som ikkje er greitt og går ut over ein sjølv
2. la seg lure, forrekne seg
Sjå også forsjå seg.

1. 'An forséa seg då 'an skríva dèt avísstykkji.
2. 'U forséa seg då 'u kaupte úsétt det gamle sýmaskjíni.

check forsegne

slå fast, stadfeste, innprente

'An forsegna mi at sò va' det. Gófa forsegna mi så grant, kòss eg sille fare i slagsmål. (Gamalt or Sætesdal)

check forseie

1. love (om eit noko stort "prosjekt")
2. love noko ein ikkje kan stå inne for (greier ikkje å halde lovnaden)

1. 'U ha' forsagt at 'u ville saume stakkan ti' våræ.
2. Det æ leitt fysst an hèv' forsagt seg.

check forselje seg

selje for billig

Eg såg at eg ha' forselt meg, eg ha' kunna fengje mei' for veiren!

check forsil

forskjell

D'æ stórt forsil å kjøyre an gåmål'e bíl'e å an spillnýe. D'æ stórt forsil 'å rake seg å å skjère av si hovú'i.

check forsitje seg

overskride ein tidsfrist, verte for sein, ikkje kome seg i hug i tide

'An forsat seg då 'an sille take atte gar'en. Eg forsat meg i kveld å fekk inkji sjå Dagsrevýen.

check forsjå seg

verte narra, la seg forføre
Sjå også forsée seg.

Ett'å hestehandelen fann 'an út at 'an ha' forsétt seg.

check forskjil 'å

ikkje med måte, uvanleg

Du veit d'æ forskjil 'å, sòdan talari!

check forsmjúge seg

smyge der det er så trangt at ein ikkje kjem ut att

Det kunna vare stórt oppstýr itt katten ha' forsmògje seg.

check forspørje seg

uttrykk bruka i samband med å ikkje vere redd for å spørje

An kan alli forspørje seg (ordtak).

check forstaen

1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge
2. forstått

1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l.
2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.

check forstande

1. ha godt skjøn på (td folk, maskinar, musikk)
2. finne teikn på at reinsdyr er i området eller i nærleiken

1. Òlâv forstend'e motóra.
2. Forstóge di dýr då di våre på heiinn?

check forstýra

tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)

Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!

check forsúle seg

gjere noko gale (t.d. fordi ein ikkje har tenkt seg godt om)

Eg forsúla meg då eg gjåre detti orvi, det ha' sillt vòre trèkare.
Hèv' an forsúla seg, så lýt an live mæ det.

check forsvòre

1. svare feil
2. verje, forsvare

1. Eg forsvòra meg, så eg greidde alli prǿvâ.
2. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg.

check forsynde

gjere noko gale

Danil forsynda seg, men 'an sló mæ lén'e.

check forsýnt'e

1. lei av, fått nok av
2. forsynt med mat

1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e.
2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!

check forsýte

forsørgje

Fysst ungan våre konforméra, så va' det mange som måtte forsýte sikkå sjave. Òlâv ha' an stór'e húslý'e å forsýte.

check forsýtt'e

lei av, fått nok av

Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!

check fórt vare...

"lett verte til at...."

Det kan fórt vare ti' at an kjøyrer for fórt, disom an hèv' spræk'e bíl'e.

check fortake seg

ta i for hardt, slite skade på seg

Knút fortók seg mæ 'an sleit på skóteren då 'an kjøyre seg fast 'å heiinn.

check fortale seg

forsnakke seg

'An fortala seg, så 'u fekk greie på ko 'an ha' gjårt.

check fortelje

fortelje

Eg fortålde 'enni Kristí om den fæli flaumen mi ha' havt i vår. Fortelji nå alt di vite om detti!

check fortèna

fortinna

Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.

check forténe si

ut og få seg arbeid

Da laut tí'leg út å forténe sikkå fysst dei unge fóre ti' vare vaksne.

check fórtfarandi

1. bruka om folk som arbeider fort
2. rask

1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da.
2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.

check fortæniste

1. arbeid
2. overskot, inntekt

1. Lause kara våre jamt úti på fortæniste om vetran.
2. Eg ha' a gó' fortæniste på den skógsdriftí!

check fòrvèg'e

veg laga av mange fòr

Ulven tók jamt fòrvègjen ette reissdýró, helst'e vetretíi.

check forvend'e

omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål

Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.

check forvidra

1. gå seg vill, forvirra
2. sinnsforvirra

1. Sigríd varte forvidra i dei tykke skoddinn, så 'u visste alli kòr 'u va'.
2. Tarjei æ så forvidra, 'an kan mest'e trú 'an æ i båndǿmæ nò.

check forøyeleg (H)

ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyelèg'e.

Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.

check forøyelèg'e (V)

ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyeleg.

Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.

check fossekar'e

person som arbeider med tømmerfloting
Sjå også flòte og flòtari.

Tårål va' fossekar'e i ungdómæ.

check fossekareikje

solid eikje som tømmerfløytarane bruka 

Fossekareikjun våre stǿri å tyngri 'ell aire eikju.

check fosstòge

forstove, gang
Sjå også fosstogtrèv.

'An sette néd skóne úti fosstògunn.

check fosstoghúr

dørblad til forstovedør

An lýt late att'e fosstoghúrí fysst det æ kalleg kaldt úti.

check fosstogskjeltil

skjeltili over forstoga

Der va' kaldt på fosstogsskjeltilæ, vetretídi.

check fosstogsnikkari

snikkar som ikkje gjer fint/godt arbeid

Fosstogsnikkaran æ inkji så nøynne mæ arbeiæ.

check fosstogsstétt

trapp frå forstoga opp til andre høgda i eit hus

Fosstogsstéttí æ brott å vónd å gange í.

check fosstogtrèv

loftsgangen, romet over forstova
Sjå også fosstòge.

'U høyre an fæl'e glam'e opp'å fosstogtrèvæ.

check foste

fastetid

I fostunn, fyre påske, va' an helst'e nøydd'e ti' fýe tradisjónæ mæ å inkji ète.

check fót fǿtis (H)

gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ)
Sjå også fóts fǿti (V).

Da fýgdest fót fǿtis.

check fótband

nedste kornbandet når ein feste korn på staur

Fótbondí stande mæ skjóró né'å jórdinn.

check fót'e

1. heile "beinet" (lår, legger og fotblad)
2. fotblad
Sjå også fót.

1. Dei tvei fǿtan mí æ 'kji líke lange.
2. Eg vrei meg så i fóten at det æ mæden eg stintar.

check fóte seg

greie å stå (vere flink til å vite kvar ein skal setje føtene)
Sjå også fǿte si.

Guttorm va' fillen ti' fóte seg, å datt å sló seg jamt å samt.

check fótefeiti

beinmarg

Fótefeiten vare brúka ti' rokke-smyrje, 'an heng'e så godt oppmæ, å rokkjen gjeng'e så sérs létt.

check fótefær

ganglag

Såvi ha' så úvanelèg a fótefær, 'an ha a helti.

check fótespenni

karmen i fotenden av senga

Det kan vère kaldt nédmæ fótespenni itt an inkji hèv gjårt vetrekasti.

check fótfeiti

margfeitt frå leggbeinet

Da brúka fótfeiti ti' smørje rokkjen mæ. Kòri hèv' du gjårt av fótfeitâ?

check fótpòsi

pose som ligg kring fosteret når ein dyreunge vert fødd

Eg kjenner gjænom fótpòsen at der æ tvei fǿta, å då gjeng'e det nóg greitt.

check fotr

gammal og sterkt redusert kvinne

Fotrí i Oppistog kan inkji greie seg sjóv leng'e.

check fóts fǿti (V)

gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ)
Somme seier "fóts fǿtis".
Sjå også fót fǿtis (H).

Da fýgdest fóts fǿti.

check fótskòre

fast bord framforbi senga (på dei gamle og stutte setesdalssengene)

Dei gamle kvílun våre så håge, an va' nøydd'e ti' hav' fótskòre sill' an sleppe 'pí da.

check fótslag

lyd av føter i fart

Eg tikjest høyre fótslag, det æ nóg Nikelos som kjæm'e.

check frakke

dressjakke, blazer

Denna nýe frakkâ du hèv' kaupt di kan an brúke ti' mangeslags buksu.

check frambul'e

framsida av genser eller jakke (også bruka om bunadsskjorte)
Sjå også bakbul'e og bul'e.

Eg hèv' fengje an stór'e flekk'e på frambulæ 'å dei nýe, kvíte genseræ mí.

check frametti

noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)

Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.

check frametti

frametter

Gjeng'e denna skóteren bå' frametti å attetti?

check framfǿdd'e

bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv

An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.

check framivi

framover
Sjå også attivi.

D'æ léttare å gange framivi 'ell attivi.

check framkjǿmd

måte å kome fram på

Ei framkjǿmd va' å trandle dei blautaste mýran.

check framkjǿmt

framkomeleg

Der va' inkji framkjǿmt ive Slumtjønnsmýran.

check framlesse

lesse mykje i framenden av eit lass
Sjå også framlest'e og baklesse.

Inkji framlessi sossa!
check framlesst'e

framlest, framtung
Sjå også baklest'e og framlesse.

Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!

check framlút'e

framoverbøygd
Sjå også lút'e.

Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.

check frammafyri

framanfor

Gunne æ frammafyri å passar på at inkji kjýne springe opp líí.

check frammâti'

framanfrå

Denna nýi bílen din æ så vén'e frammâti, men inkji attâti'.

check frammenat

framanfor, på framsida av

Eg sat frammenat búinn å sóla meg.

check frammigjænom

framover

"Talemåli åkkå kjæm'e nóg ti' forandre seg mykji frammigjænom tí'í", sa Lidvår.

check framryv'e

rund stokk med ei spalte til å feste spòlen (i vevstol: der ein sveiver veven på)

Spòlen æ sveipt'e rundt framryven.
check framslengjingji

gut i puberteten

Det va' fleire framslengjinga som dǿe av tæring førr'e.

check framslengsaldr'e

alder mellom barn og vaksen
Sjå også aldr'e.

Da forandre sikkå fælt i framslengsaldræ, ungdóman.

check framslodde

hestereiskap bruka til å køyre tømmer / ved med
Sjå også bakslodde og slodde.

Fysst an kjøyrer vé'e å det æ mykji útfyri, brúkar an barre framslodde.

check framstamn'e

Stamnen fremst i ein slede (høyskógsslé'i)

Framstamnen kan leggjast néd på an høyskógsslé'i.

check framtak

iderik person som det er "tak i" og får planlegging og arbeid gjort

Der æ framtak i 'ó Bjúg, 'an fær ting undâ som aire kunne stræve mæ.

check fram'tt'e

fram att

Eg hèv' gløymt detta ór'i, men det kjæm'e vel fram'tt'e.

check fram'ttemæ

langs med

Eg gjekk fram'ttemæ å skóa.

check fram'tt'emæ

langs med

Eg gjekk fram'tt'emæ vatnæ å såg ette moltu.

check fram'tt'om

framom att

Nò kjøyrer eg i hundre, å hèv' kåm' fram'tt'om Volvóen 'ass Lars att'e!

check fram'tt'å

fram på att

Da finge dansemeistaren fram'tt'å tili att'e.

check fram'å

fram på

Eg vi' fram'å denna ufsí å sjå om 'er æ saui né'i dalæ.

check Frankeríkji

Frankrike

Frankeríkji spenne visst mót Svèrik i kveld, gjeng'e kampen på NRK?

check franske

når fotblada på menneske / høvene på hest vender utover (dette vert rekna for eit lyte på hest)

Då eg lære å skó hesten, måtte eg passe på å inkji skjère for mykji på innsí'unn av hóvæ, for då kunna hesten bigjynde å franske.

check frate

fjerte (med lyd)
Sjå også frèt'e og gleppefrèt'e

Lavrans frata, å tótte leitt: "Ai, ai, eg va' nøydd'e ti'."

check frau

skum
Sjå også fraue.

Hesten sprang så fraui stó' útó' munnæ. Det va' kalleg di der va' mæ frau né'i støylsbekkjæ.

check fraue

skumme
Sjå også frau og gjuve.

Det fraua unde' fossæ. Såpâ fraua godt. Det fraua i munnvíkó på hestæ.

check frauedott'e

skumdott, gauvdott

Der va' jamt frauedetti i støylsbekkjó.

check fré'e

1. indre fred (ro)
2. ikkje krig
3. fred (ikkje mas)

1. Det fýgde slig fré'e mæ 'enni Gýró. "Hjartefré'e, húsefré'e, grannefré'e, landefré'e, himmelsk'e fré'e", æ a gåmó bǿn. Eg fær alli fré'e fysst eg tenkjer på 'an Bóa som æ úti i desse fæle veiræ.
2. Det sér filli út mæ fré'e i Úkraina.
3. Eg fær alli fré'e for 'enni Tóne som masar så fælt!

check frège

spørje varsamt for å få greie på

Eg frèga 'an út om ko da ha' gjårt. 'U frèga etti koss det stod ti'.

check freisteleg (V)

freistande, lokkande

Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også freistelèg'e og adverbet freisteleg (H).

check freisteleg (H)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).

Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.

check freisteleg (H)

freistande, lokkande

Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også adjektivet freisteleg (H) og adverbet freisteleg (V).

check freistelèg'e (V)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).

Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.

check fremme

få gjort mykje (arbeid)

Mi have fremma godt i dag, lagt i hóp mykji vé'e.
check fremmind'e (H)

framand, ukjend

Det va' létt å sjå at da våre fremminde.

check frèt'e

1. promp
2. svært stor navar (brukt ved husbyggjing)
Sjå også frate og gleppefrèt'e.

1. Tvau ting kan du alli take inn'tt'e, frèten du sleppti å órdí du sa!
2. Frèten va' tung'e å bòre mæ, lei'e ti' sprengje út tré'i.

check fríari

friar
Sjå også fríe.

Endeleg kåm der an fríari ti' 'enni Anne!

check fríe

fri 
Sjå også fríari.

Guttorm ville fríe ti' 'enni Gunne, men så bigav 'an seg.

check fríkjýt så langt dalen æ hól'e

morosamt eldre uttrykk 

"Fríkjýt så langt dalen æ hól'e", kjýtte Òlâv itt 'an ville slåast.

check fríkst

friskt

Detta va' a fríkst å godt ǿl!

check frimle

vrimle

Det frimla mæ fókk på sauesjåæ. 

check frise

1. få veksande irritasjon eller sinne
2. bruka om sprakande lyd og gneistar frå nytent fyrstikk og fyrverkeri o.l.

1. Det frisa fórt í 'ó fysst nåken kjýtti.
2. Du må 'kji frise í så mange fýrstikku barre for gama, Bóa!

check fríske seg / fríske på

"reparere" med alkohol om morgonen etter å ha drukke kvelden før

Flí mi a flaske mæ ǿl så eg fær fríske meg!

check fríske tòk

uttrykk for at noko går fort og greitt

'An la' avgari, fríske tòk. Da la' ti' å slógest att'e, fríske tòk.

check frísk'e å fær'e

heilt frisk og i god form

Nò æ eg frísk'e å fær'e ette kríkjunn eg hèv' havt.

check frjósari

frysar, fryseskåp

Æ 'er etti moltu i frjósaræ?

check frjóse

1. fryse
2. klake

1. Eg frýs'e allstǿtt 'å hondó om vetren.
2. I nótt ha' eplevísen fròsi.

check frjóse úti

fryse i hel utandørs

Haddvår fraus úti nýårsbil for mange år sía.

check fròke

vekse fort til

Ja, kjæm'e 'er regn ette desse vermdâ, då fròkar det ti'!

check fròke ti'

vekse frodig (bladrikt)

Næpegaren fròka ti' då regni kåm.

check fròkeleg (H)

rask til å vekse

Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.

check fròsen

frosen

Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.

check fròsen mat'e

mat som har frose utandørs eller innandørs (i vanvare)

Fròsen mat'e va' så fillen at det va' mest'e barre vombfydd.

check frostig'e

bruka om person som har lett for å fryse
Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.

'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.

check frostlèg'e (V)

ser ut som om ein frys

Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.

check frostnæm'e

lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda)
Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.

Åkren va' så frostnæm'e.

check frostsam'e

frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen)
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.

An var' mei' frostsam'e mæ åró.

check frostsmedd'e

smell i veggene når det er svært kaldt om vinteren

Eg låg mæ hòvúdæ innat veggjæ, å då kåm der an frostsmedd'e så eg stokk mest'e.

check frostål'e

lett for å fryse
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.

Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.

check Frú frú Fruttistrå

1. "surt barn"
2. barneleik (ein plasserer ein pinne eller ei stikke under underleppa og skal halde henne der og seie: "så bar eg dèt, så bar eg dèt"; heilt til stikka dett)

1. "Frú frú Fruttistrå" varte helst'e sagt mæ ungan fysst da våre súre å neikta å lýe.
2. Vi' du bère a "frú frú Fruttistrå"?

check frúbèr
image

skrubbær

Frúbèrí kan an alli brúke ti' nòkå ting.

check frukka

bulka

Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.

check frukke
image

støyt, bulk
Sjå også verbet frukke.

A frukke fær an itt an stúar nòkå så det vare núvt.

check frukke
image

bulke
Sjå også substantivet frukke.

Hèv' du frukka bílen din, Bóa?

check frumbòren

førstefødd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også frumsebån.

Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.

check frums

gauv, skum (td når ein mjølkar ei ku)

Du lýt barre blåse frumsi ifrå førr'ell du drikk'e!

check frums'e

fyrstefødd

Kåven æ frums'e.

check frumsebån

førstefødt barn
Sjå også bån, frumbóren og frumsekjýr.

Frumsebåni va' så ettelengta.

check frumsekake

kake med råmjølk (frumsemjåkk) frå ei ku som har fått fyrste kalven

Frumsekakun æ naugóe, mjúke å plent sǿte.

check frumsekjýr

ku / kvige som har fått fyrste kalven
Sjå også frumsemjåkk og frumsebån.

Frumsekjýrí æ så imnelèg å vént faddí.

check frumsekåv'e

første kalven til ei ku 

Detti æ frumsekåven 'enni Gullrós, som kåm tí'legare 'ell mi venta.

check frumsemjåkk (V)

mjølka frå fyrste gongen ei ku / kvige vert mjølka etter at ho har fått fyrste kalven (vert bruka berre i eintal)
Sjå også frumsekjýr.

Mi vi' stelle lykteost'e av nòkå av frumsemjåkkjinn.

check frumvokstringji

gut som er mest vaksen

"Frumvokstringan æ dovne nò ti' dags", sa Gamle-Pål.

check frunten

stivt, tjukt, ulageleg

Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.

check frúse

auke, vekse, bruse

Bekkjen frúsar fælt ette dei stríe flóinn.

check frúse ivi

bruse over

Ǿli frúsa ivi då eg dróg opp korkjen.

check frúsemynnt'e

store / tjukke lipper som bretter seg noko ut
Sjå også frúsen.

Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.

check frúsen

tjukk i andletet
Sjå også frúsemynnt'e.

Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.

check frutte

furte, verte / vere sur
Sjå også frutten og fruttestikke.

Tarjær frutta då 'u inkji fekk sjå "Detektímen".

check frutten

person som har lett for å verte sur
Sjå også frutte og fruttestikke.

Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.

check fruttestikke

bruka om person som har lett for å furte
Sjå også frutte og frutten.

Magl va' slig a fruttestikke då 'u va' lítí.

check frúve

frue, dame (oftast bruka om "finare" bydamer)

Eg trefte prestefrúvâ i dag.

check fræ

1. frø
2. settepotet
Sjå også fræ seg, fræhús og frækonn.

1. Det beste konni lýt vèr' etti ti' fræ.
2. Nò ljóte mi setje frætti ti' gróings.

check fræ seg

spreie frø
Sjå også fræ.

Sòme úgrasplantu æ fæle ti' fræ sikkå, la'kkå seie heimollu 'ell mellestokk'e.

check fræbýre

kjerald til såkorn

Fræbýrâ va' an fírkanta kassi, slègjí ihóp mæ trénagla, ti' å hav' frækonni í.

check fræepli

settepotet

Fræeplí æ om lag stóre som a plomme. Da brúka av å ti' kløyvde, stóre epli ti' fræepli.

check frægd'e

rik, mektig

Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.

check fræhókk'e

lagga holk til å ha såkorn i (medan ein sår)

Fræhókkjen min æ ví'e å inkji så djúp'e.

check fræhús

frøhus
Sjå også fræ.

Fræhúsi skjèr'e an út itt an syltar sǿtepli.

check frækjèr

kjer med frøkorn

Du må alli tǿme frækjèri i vårknípunn. Frækjèri stó' i búræ.

check frækonn

frøkorn, såkorn
Sjå også fræ.

Ti' frækonn brúka da veggjerondí, som va' di beste å tyngste konni.

check fræmind'e (V)

1. framand, ukjend
2. ikkje oppvaksen her i bygda

1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde.
2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.

check fræmindi

framandkar

Den fræminden hèv' eg no sétt tvæ vendu i dag.

check fræmindkar'e

framandkar

Fræmindkaran førr' i tí'inn våre antel fanta 'ell kråmkara.

check fræmindsklèg'e (V)

person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)

'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.

check fræmindt fókk

framandfolk

Det va' úvandt sjå kvæ som va' fræmindt fókk, for dei klædde sikkå aila 'ell bygdefókk.

check fræsa

bestevener (berre om karar)

Gjermund å Tårål våre slig fræsa då da våre små, allstǿtt góe vèni.

check fræskul

skal på korn (kli)

Da kadda det "lóen graut'e" itt der va' mykji fræskul oppå 'ó.

check fræving

1. setje frø
2. såing, planting

1. Nò hèv åkren skrii, så nò æ frævingjí i gong.
2. Úgrasi sýter for fræving sjavt i åkræ.

check frǿestèv

sers vakre eller kloke stev

"Detti må an vel kunn' kadde a frǿestèv", sa Jón om di vísdómsfudde stèvi 'an ha funni.

check frǿse

blåse luft fort ut gjennom nasen; t.d. om hestar

Hestan kappsprunge, å frǿste fælt då eg stoppa da.

check frǿsi

mule på ein hest (også bruka om store og utståande lepper på folk)

Hesten la frǿsi innat mi å ville have nåkå godt.

check frøyme

purre seg, vere sur og tverr

Augund sat å frøymti.

check frøyne

tale på ein uvyrden og sint måte
Sjå også frøynen.

'U frøynte ti' 'ó, men 'an svòra 'enni alli..

check frøynen

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.

check frøyse seg

utsetje seg for kulde

An må inkji frøyse seg itt an nýss hèv vòr' krímsjúk'e, då kan an rèke attí.

check frøyst'e

kald i kroppen

Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.

check frå

frå

'U fekk a tekstmelding frå mé.

check frå dí

"frå den tid"

Eg hèv' det frå dí eg va' vaksen.

check frå mǿnæ

frå morgonen av

Mi vi' reise frå mǿnæ i morgó. Tóne æ så kvik frå mǿnæ, 'u røkk'e mykji førr'ell aire hav' rise opp.
check frå ævórs tíd

frå uminnelege tider

Ifrå ævórs tíd hav' fókk sagt "i Brokke" å inkji "på Brokke".

check fråananné

frå einannan

Nò vare mi fråananné a bil, si' Yngjebjør flyt'e ti' Bý'n.

check från'e

glinsande

Sjå den fråne slævâ!

check fråtsen

ete mykje og utan manérar

'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.

check fu

bakende
Sjå også fuball'e, fuskór og fuhól.

D'æ gama løype 'å fuinn på ísæ.

check fu i fang

når to ligg på sida tett inntil kvarandre; i same retning i senga; same tyding som kvæve tròg

Kvílâ va' så smòl, å mi våre tvei som sille liggje der, så då måtte mi liggje fu i fang.

check fuball'e

rompeball
Sjå også fu, fuskór og fuhól.

Eg sló meg 'å eine fuballæ då eg datt på ísæ.

check fuband

baksele til hest

Fubandi held'e attom hestelærí å róva.

check fubót

bot i buksebak

Nò æ buksun så slitne i fuinn at eg lýt setje på a fubót.

check fubrand'e

1. halestokk (stav til å leggje under halerota på kløvhesten og med band eller kjettingar frå endane fram i kløvsalen)
2. skjellsord

1. Fubranden heldt att'e fysst lassi skaut for mykji.
2. Du kan pakke di heim'tte, din fubrand'e!

check fudd gonge

rask gonge (utan stopp)

Itt det æ úveir, så gange mi fudd gonge for å kåme åkkå fórt heim'tt'e.

check fudd'e

1. full
2. drukken (påverka av alkohol)
Sjå også stemt'e og drukkjen.

1. Týtebèrbytta mí æ fudd!
2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.

check fudd'e bakari

bakstrekone som er i stand til å (saman med ei anna bakstrekone) bake 9 tjug til dagen

Gýrí æ inkji fudd'e bakari ennå, men 'u æ barre seksta år.

check fudde fúru / nåkå fúru

bisn (svært merkeleg og ofte alvorleg innfall eller hending)
Sjå også øye fúru.

Det vare 'kji fudde fúru førr'ell 'an kjøyrer mæ traktóræ gjænom lǿeveggjen. D'æ allstǿtt nåkå fúru mæ 'ó Knút!

check fudd'e kar'e

god og vaksen arbeidskar

Òlâv arbeidde som an fudd'e kar'e endå 'an va' barre tretten år.

check fuddeleg

fullt ut, heilt

Då fysst'e varte det fuddeleg iddi, fysst dei gamle au fóre ti' danse!

check fuddmåni

fullmåne

Der æ vént 'å heiinn itt an kan gange på skjí i fuddmåni.

check fueisti

hemoroide

Åni va' ti' doktaræ, 'an ha' fengje slig fueista.

check fugge seg ti'

pakke seg inn i mykje klede

Da fugga sikkå ti' itt da sille i høyskóg å det va' kald'e nari.

check fuggjen

1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom

1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.

check fuglemat'e

1. toppen / sporehuset på ein moseart
2. fuglevikke

1. Da fortålde at i húseteigjæ va' jórí så útarma at det vóks barre fuglemat'e.
2. Namni "fuglemat'e" kjæm'e av at fuglan våre slíe ette fræó.

check fuhòl

endetarmsopning, anus
Sjå også fu, fuball'e og fuskór.

Mi tóke temp'ratúren i fuhòlæ fysst mi våre sjúke.

check fullaldra

1. vaksen
2. høg alder og dårleg helsetilstand
Mange seier "fuddaldra".

1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra.
2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.

check fullgar'e

gard som var verd ei "hud" (eldre verdsetjing av gardseigedom)

An fullgar'e hèv' syll'e på ei "húd".

check fullgjengjen

fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)

Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.

check fullkåmen

fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)

Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.

check fullne

1. fullføre, gjere ferdig
2. fylle

1. Det fullnar a mål, di mi have skòre mæ konn i dag. 
2. I fjår va dressen for stór'e, men i år fullnar Bóa 'an út. Nò æ tali godt å væl fullna, mi have baka níe tjug i dag. Det fullnar 'kji plent a vike førr'ell mi mòge bigjynde mæ skúræ.

check fullt

helst, temmeleg

'An æ fullt gó'e ti' spile. 'U æ fullt vé'.

check fullt gó'e

god, godt brukande

Einår va' fullt gó'e, men inkji nåkå meistari.

check fundéra

godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)

Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.

check funkjen

i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)

Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.

check funni

fjorgammalt og turt finnegras som har visna på rot

I góe slåttu, som æ ivekvílde, kan der vèr' mykji funni.

check fure
image

furutre

Den furâ dèr hèv' nóg stae i hundrevís av år.

check fúre

forundeleg hending, merkeleg innfall, noko som er fælt

No mòge di inkji finne på nåkå fúru mæ eg æ úti!

check fúredóm'e

svært negativ gjerning eller hending

D'æ an fúredóm'e som russeran bère sikkå i Úkraina i år.

check fúreleg (H)

fælsleg

Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!

check furelús

trekrypar (spurvefugl)

Furelýsan æ nåkå små spurvefugla, som jakte på insekti.

check fúreskap

fæl og til dels farleg ting eller påfunn

Kò æ detta for slags fúreskap du finn'e på no?

check furge

1. klemme / presse hardt ned i ein kasse, koffert o.l.
2. stappe i seg mat
Sjå også furgjen.

1. Eg hèv' furga så mykji néd i denné kofferten at 'an æ plent rund'e. Nò furga ' an seg néd i dei tronge langstivlan, men lat nå hav' 'an det.
2. 'An furga í seg itt 'an fekk gó'e mat'e.

check furge seg ti'

1. kle seg svært tjukt
2. klemme seg hardt saman (td våt snø under ein slede)

1. Da laut furge sikkå ti' itt da våre úti å kjøyre mæ hest'e i sprengkjylæ.
2. Den våti snjóren furga seg ti' unde høyslé'â.

check furgjen

1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko)
2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen
Sjå også furge.

1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange.
2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!

check fúrte

verte sinna / sur og dreg seg bort

Yngjebjør va'fæl ti' fúrte fysst 'u tapa.

check fuskòr

rompeskar
Sjå også fu og fuball'e.

Fysst vatni renn'e né'ette fuskòrinn, då dapar móti.

check fusse

tilstand der ein står i stampe og ikkje kjem vidare

'U ussa i same fussunn å varte alli færig.

check fusse

bruke svært lang tid på td å stelle seg eller kome i gong med noko (meir negativt enn å usse)

'U fussa å tusta å kunna alli var' færig.

check fusse seg ti'

uttrykk bruka i samband med å ikkje greie å kome seg i gong

Gunne å Lidvår finge alli fusse sikkå ti', så da bigåve sikkå mæ mǿtæ.

check fusselèg'e (V)

seinfør, sein (i td arbeid)

Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.

check fussen

ureinsleg (gå med ureine klede)

Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.

check fustak

reim under rova på hesten (del av hesteselen)

Fustakji held'e silen på plass.

check futaske

rompetaske

D'æ greitt hav' futaske itt an barre ska' have si an líten túr'e.

check futurke

dotørk av ymse slag (td mose, avispapir, toalettpapir)

På heiinn æ det stundum vanskelegt å finne futurku.

check fý ulke!

1. fy! (uttrykk som ofte vert bruka når ein ser, kjenner eller smakar noko ein ikkje likar)
2. forbaska!

1. Fý ulke, for an grís'e du æ!
2. Fý ulke, nò hèv' eg gløymt nystunn mí, å èg som æ sò solten!

check fý vorre!

fy! (uttrykk som ofte vert bruka når ein opplever noko ein ikkje likar)

Fý vorre, nò våre mi úheldige mæ veiræ!

check fýast

1. fylgjast
Sjå også fýe.
2. ha fast fylgje

1. Sku mi fýast heim'tt'e av heiin?
2. Da fýgdest visst i fjår, Anne å Jón.

check fydd

fyll

Da ha sikkå fleire fyddi i jólinn, dei tvei sveikaddan hít'å Bygdelénæ. Da gjinge i fyddinn mest'e dagstǿtt.

check fydde
image

sengetøy laga av saueskinnsfellar med ulla på (sydde i hop, bruka som dyne i eldre tid, utan dynetrekk)

Mange vi' 'kji liggje fydde, for da tikje det kleiar så. Der æ mykji vermdi i a fydde haustudd på.

check fydde

fylle

"Di som fydder, dèt fǿr" (gammalt ordtak).

check fydde seg opp

drikke seg full på alkohol

Da såte å fylte sikkå opp, å kjýtte ko góe kara da våre.

check fyddebassi

fyllefant, ein som er full og bråkar

I jólinn va' det mange fyddebassa ette vègó, da húva å båre sikkå.

check fyddelóen

når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell

Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.

check fyddemakari

person som maka og sauma fyddu

Det va' 'kji for adde å vèr' fyddemakari.

check fyddevas

"tullprat" i fylla (som ikkje er noko å lite på)
Sjå også drykkjevas.

Detta æ 'kji nåkå å trú på, det æ barre fyddevas!

check fyddingji

saueskinn (med ulla på)

Fyddingjen æ reidd'e.

check fýe

samling av tømmer i elv som fløytarane skulle få med seg vidare
Sjå også fýe fýunn.

Der va' a stór fýe mæ Halland. Fossekaran hav' kåme ti' Kallefoss mæ fýunn.

check fýe

fylgje
Sjå fýast.

Eg ska' fýe di ive vègjen.

check fýe fòrinn

gå etter "plogfòrí" og slette eller jamne jorda med ei rive (i kornåker)

Papa plǿgdi, å tvau-trjú menneskji fýgde fòrinn mæ ríve å finge opp úgrasi, som va' kvike, trauske å anna.

check fýe fýunn

uttrykk bruka om fossekarar som fylgjer tømmeret under fløyting i elva
Sjå også fýe.

Det va' unge, spræke å sterke kara som fýgde fýunn.

check fýe si

ha velproposjonert kropp

Dei som æ lange å smale fýe sikkå inkji. Itt an æ måteleg håg'e ette fǿrleikjæ, då fýer an si.

check fýe vègó

arbeide med vegvedlikehald på offentleg veg (i eldre tid)

Sigúrd hèv' fýgt vègó mest'e heile lívi sitt.

check fýi

fylgje, lang rekkje med menneske

Der kåm a langt fýi ette Bispevègjæ.

check fýisfókk

eit ektepar frå kvar av slekta til brur og brudgom og ein eller fleire bruresveinar som var frå brura si side (om lag same funksjon som forlovarar)
Sjå også brúresvein'e og brúrkåne.

Fýisfókk va' a nérskjylt ektepar å' brúgåmæ, å eit å' brúrinn, å brúresvein'e.

check fykl

1. litt snø i lufta
Somme seier "snjófykl".
2. fint og lett materiale i lufta (td mjølstøv)

1. Det dreiv inkji, det va' barre nåkå fykl.
2. Det legg'e seg mjø̀lfykl på víebjalkâ fysst an mèl'e.

check fykle

verte laus av vind (om snø eller anna som er lett og fyk i lufta, td blomemjøl)

Det blés og fykla nåkå líti inn i vègjen dèr mi gjinge.

check fyklesnjór'e

lett snø i noko stri vind og kaldt ver

D'æ helst'e 'å heiinn mi tale om fyklesnjór'e.

check fyl

føl, opptil 1 års alder
Sjå også fylje, fòli, merr, grahest'e, jalk'e og annæringji.

A kått fyl æ fælt ti' å bakspenne.

check fyldig'e

drektig (bruka om merr som skal ha føl)

Æ 'u fyldig, denna merrí dí?

check fylje

merreføl mellom 1 og 3 år

Nò æ fyljâ så stór at an kan bigjynde å temj' 'æ.

check fylje

når hesten (merra) får føl
Sjå også fyl.

Merrí fylja i nótt.

check fynd'e

vyrd (om folk)

'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.

check fynde fókk

vyrde folk

Tarjei å Magl æ fynde fókk.

check fyndeleg (H)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.

Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.

check fyndelèg'e (V)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.

Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.

check fyndi

utstråling, karisma
Sjå også fyndeleg (H) og fyndelèg'e (V).

Der fýer slig fyndi mæ 'ó Aslag.

check fyr

førti
Somme seier "fírtí".
Sjå også fyrtjúge.

Eg hève fyr vetrefóra saui, å då fær eg kansi sjauttí lomb ti' våræ.

check fyre

1. for
2. før

1. Det gjeng'e godt fyr' åkkå.
2. Eg må få gjårt det fyre jól.

check fyre enden

til slutt

Fyre enden vi' det sýne si kvæ som ha' rétt.

check fyre seg

gjere seg gjeldande

Tjóstóv æ så líti fyre seg at 'an líe trått úlut'e. Han æ så mykji fyre seg at han kjæm'e si nóg fram i verdinn.

check fyrebód

varsel om død
Sjå også bèrast fyri.

Skraml'e av líkkjistebórd på lǿunn hèv vurte høyrt som a fyrebód.

check fyrefadden

forfallen (om kroppen)

Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.

close fyregongsmann'e

1. ektefellen til brudgomen si eldste syster (han skulle vere den som opna døra for brudgomen, og liknande)
1. føregangsmann

check fyreklæ

forkle

Fyreklætti 'enni Gýró heng'e ti' turk på vondæ. A ermefyreklæ æ an kjól'e, mæ napping frå halsæ å néd.

check fyrelòge

oppgåve

"An held'e líti út itt det gjeld'e vande fyrelògu", sa Gunnår.

check fyremòn'e

1. fordel, bate
2. forsprang

1. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.
2. Brói fekk an fyremòn'e på vègj'e førr'ell dei hí rukke attí 'an.

check fyrenón

føremiddag (mellom kl 10 og 14)
Sjå også nón og ettenón.

"I fyrenónæ æ an kvikast'e i arbeiæ", seie Tór.

check fyresigjår'e

forseggjord

Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!

check fyresleng'e

dei to fyrste av dei fire linene i eit stev
Sjå også ettesleng'e.

Fyreslengjen din æ rétt'e, men etteslengjen din æ sò som sò!

check fyretóle

varsel, påminning

Lars brýdde seg inkji om fyretólun.

check fyrevís'e

klok etter røynsle

Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.

check fyrgje

tjukk kropp og mindre vakker utsjånad (om kvinne)

A kvendi som va' godt i hold varte tótt vé' i gamle dage, men a fyrgje varte inkji tótt vé.

check fyrgjeleg (H)

tjukk og lite vakker (om kvinne)

'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.

check fýrhús

fyrstikkeske

Vi' du flí mi dèt fýrhúsi, eg vi' gjèr' 'å, eg æ så kulsen å saggjen i klæó.

check fyri

først

Kan 'kji dú gange fyri? "Det veit ingjen antel lykka æ fyri ell' etti", sa Haddvår.

check fyri

for
("Fyri" vert som i dømet i dømefeltet bruka når ordet kjem i slutten av ei setning, og "for" vert bruka når ordet kjem midt i setninga: "Mi æ glae for at detta varte greitt bå' for 'an Jón å 'an Tór".)

At det varte dikkå tvau, æ mi så glae fyri! Nò lýt du sjå deg godt fyri så du inkji gjeng'e i ísi!.

check fyrom

framom, i førevegen

Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.

check fyrr'e/ førr'e

før
Somme seier "fjyrr'e".
Sjå også førr' i tí'inn.

Fyrr'e va' eg allstǿtt ti' Býn å handla, no plag' eg helst'e ti' Evje.

check fýrstikkhús
image

fyrstikkøskje

Hèv' du enn tennari ell' a fýrstikkhús så eg fær gjèr' 'å?

check fyrtjúge

førti
Sjå også fyr.

"Eg æ snart fyrtjúge år, å kan nò kadde meg vaksen"!, ló Tjógjei.

check fýse

like, lyste, stunde / trå etter

Eg fýser 'kji ette mei'.
Sjå også adjektivet fýse.

check fýse mål

svært godt måltid
Somme seier "fýsnemål".
Sjå også fýsen og mål.

Det va' a fýse mål, eg foråt meg mest'e.

check fýsemat'e

sers god mat, fin mat (bruka berre i eintal)
Sjå også fýse

Detti va' fýsemat'e; det æ lengji si' eg hèv' ète sò godt.

check fýsen

god, fin, velsmakande (om mat)
Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.

Mi líke fýsen mat'e.

close fýsn

bruka i uttrykket få fýsní av si; bruka berre i eintal

check fýsne

mindre hug etter noko ein tidlegare har hatt sterk hug til

Eg hèv' 'kji den fýsnâ leng'e, si' eg foråt meg så fælt av blautkake.

check fýsne etti

ha lyst på noko (helst bruka om mat)

Hèv' eg vòr' lengji 'å heiinn, fýsnar eg ette gó'e mat'e fysst eg kjæm' heim'tt'e.

check fysse

fosse, fløyme

Fysst an rór hardt, så fyssar det frammenat eikjunn.

check fysst

når
Sjå også itt, dissom, visst og sjå / sétt nå.

Fysst mi hav' gjårt leksun, kunn' mi út å have det gama. Fysst røysekatten sýner seg, kæm'e det úveir.

check fysst skjérí nýs'e

svært tidleg om morgonen

I morgó ljóte mi reise fysst skjérí nýs'e.

check fysstedag

fyrstedag (1. joledagen, 1. påskedagen, 1. pinsedagen)

Fysstedag jól mått' an inkji av å sjale si, førr' i tí'inn.

check fysstegåve

gåve som brura fekk av brudgomen før dei gifte seg (festargåve)

Fysstegåvâ kunna vère an ranglepinni.

check fysstundâ

i fyrste delen av (vert ikkje gradbøygt)

Eg ska' have færi fysstundâ i agust.

check fægje

gjere reint, pynte opp

I dag hav' mi fægja opp ti' jóle. Stògâ va' fægja opp sò virkeleg at det va' góslegt å kåme inn.

check fælast âv

verte redd

Då 'an såg bjynnen, fæltest 'an âv.

check fælast fyri

ha otte for

Æ detta nåkå å fælast fyri? Mi fælast fyr' ungó som æ på heiinn i desse úveiræ.

check fæle

1. ottast
2. undrast

1. Eg fæla for 'ó Bóa då 'an reiste ti' sjǿs. Eg fæler for dei tunge kassæ dí, Bóa; du lýt setje deg å kvíle jamt.
2. Det va' snér eg fælti då eg såg ko mørkt det va'.
"Ko tí va' det?" "Ja, eg fæler, va' det 'kji i fjår?"

check fæl'e

1. flink, dugande
2. stygg
3. sterk

1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí!
2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ.
3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.

check fæl'e ti'

1. flink til
2. gjere ofte
Sjå også fæl'e.

1. Hú æ fæl ti' saume klæi.
2. Dei æ fæle ti' farte. Han æ fæl'e ti' finne på addeslags moddu.

check fælskji

uhygge

Der fýgde slig fælskji mæ 'ó fysst 'an va' vónd'e.

check fælt

1. leitt, vondt, kraftig
2. forsterkande uttrykk

1. Dèt va' det fælaste eg hèv' høyrt! Det glama så fælt i smidjunn itt sméen natta på stéi.
2. Eg æ fælt úeinig'e mæ deg.

check fænåfadd

saueslakt
Sjå også fadd.

Eg hèv' trjú fænåfodd eg lýt lute å salte i dag.

check fænå'hjúringji

sauegjætar 

Det va' tídt unga som våre fænå'hjúringa.

check fænåmjåkk

mjølk av sau eller blanding av sau- og geitemjølk

Sóipå æ best'e mæ fænåmjåkk.

check fænår'e

flokk med småfe (sauer og geiter), samnamn på vaksne sauer, gimrar, verar og lam; bruka berre i eintal
Sjå også smòlogg, gjellsmòlogg og vetrongsmòlogg.

Fænåren gjeng'e rólegt nórdigjænom heievègjen.

check fænårknók'e

knók'e av sau eller geit (med lite kjøt att)
Sjå også fænår'e.

Denné fænårknókjen kunne mi have ti' sundagssuppunn.

check fænårlèm'e

gonglèm'e av sau eller lam

Lærí våre dei beste fænårlèmin.

check færd

1. fylgje
2. ferd

1. Der va sjauåtjúge hesta i færinn då Anlaug å Knút gjipte sikkå.
2. Det va' a long færd å reise ti' Amérika førr' i tí'inn.

check fær'e

før, i god form

Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.

check fære seg at kvílunn

gjere seg klar til å gå til sengs

Nò lýt du fære deg at kvílunn, du kan 'kji vèr' oppi leng'e!

check fære seg ti'

gjere seg ferdig til å reise

Nò have da færa sikkå ti', så da vi' reise i morgó.

check fære seg út

skaffe seg mat og utstyr til ei ferd (førebu ei lang reise)

An lýt fære seg út itt an ska' nórd i heií på jakt.

check fære út

gjere ferdig (td ein snikkar som gjer ferdig eit rom)

Mi ljóte fære út kjykkeni fysst'e, så mi snart kunne flytje inn i dei nýe húsí.

check færelag

framferd

'U ha' så greitt a færelag.

check færelèg'e (V)

ser reiseklar ut

'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.

check færemó'e

trøytt av reise

Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.

check færig'e

1. utmødd
2. ferdig, avslutta, fullført

1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ.
2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?

check færug'e

1. frisk, i god stand
2. ferdig, klar til å reise

1. Æ Svein frísk'e å færug'e?
2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.

check fæsl

bandasje på sår

Mi ljóte vinde a fæsl rundt fingjen din, dèr du hèv' skòre deg.

check fæsle

ha bandasje på sår

Du lýt fæsle 'an Bóa, 'an hèv' skòre seg!

check fǿedag'e

fødselsdag

Ko æ det som æ fǿedagjen din?

check fǿing

oppføding (helst bruka om husdyr)

Dei gamle ha' líti høy, så det varte sò som sò mæ fǿingjinn i vårknípunn.

check fǿisheim'e

heimen der ein er fødd

Papa å Mamme héle fǿisheiman så gjæve.

check fǿkl

litt snø i lufta

Det dreiv inkji, det va' barre nåkå fǿkl.

check fǿ'ningji

buskap som ein forar gjennom vinteren

Mi finge så mykji vetrefór i år at mi kunne have stǿri fǿ'ningji i år 'ell i fjór.

check fǿrandi

grei veg til å fǿre (gå med hesteklyv)

Hèra æ greitt fǿrandi. Denné vègjen æ 'kji fǿrandi, 'er æ så díkjutt'e.

check fǿrari

person som leier (fører) kløvhest

Sòmestad fýgdest fǿraran å gjinge i ei røkkje fysst da flutte på støylen om sommåri.

check fǿre

1. føre
2. frakte (kløvje med hest)
3. bruka i uttrykka fǿre néd og fǿre í seg.

1. An veit alli ko framtí'í fǿrer si.
2. Nò ti' dags æ det mest'e slutt å fǿre hest'e. Eg hèv' fǿrt mang a klyv å' støyli.

check fǿr'e

1. tettvaksen, kraftig
2. spandabel

1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e.
2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.

check fǿre ât si

ta til seg mykje av mat og drikke (negativt uttrykk)

An må 'kji fǿre ât si så an lýt skjemmast.

check fǿre âv

dette av, falle av (om ein liten del som fell av)

D'æ tungt på skjítúr'e itt an fǿrer âv kringlâ på skjístavæ. Eg fǿre âv krúnâ på fingrungjæ mí.

check fǿre bort

misse, ikkje finne att
Sjå også fǿre.

Eg fǿre bort mobíltilefónen min i gjår, så nò lýt eg kaupe mi ný'e. Å fǿre bort æ leitt ti' å usse seg út mæ å leite ette det.

check fǿre grindí

flytje ei kvi til ein ny stad

Der va' så lórtutte at eg laut fǿre grindí.

check fǿre í seg

ete, drikke (negativt uttrykk)
Sjå også fǿre.

Det æ mæ soppó som mæ midisín; an må alli fǿre í seg anna 'ell di an veit at æ trygt. Du hèv' vel 'kji fǿrt í deg flugesopp'e? 'An fǿrer visst í seg raudspritt. An lýt vite ko an fǿrer í seg.

check fǿre kvíne

flytte kvia (innhegning for husdyr)

Di ljóte fǿre kvíne, 'u æ så søylutte nò.

check fǿre néd

misse, velte, sleppe (i vanvare)
Sjå også fǿre.

'An fǿre kaffékoppen n'i tili. Det leitt å fǿre néd a fullt målespann.

check fǿre n'ive seg

søle mat eller drikke på seg sjølv

D'æ úlíleg fǿre n'ive seg itt an hèv' på si nýe klæi.

check fǿre sund'e

øydeleggje, knuse
Sjå også fǿre.

'U fǿre sund'e skålí å koppen.

check fǿr'e ti'

i stand til

'An æ fǿr'e ti' å bère den tungji sekkjen, Torgrím, om 'an æ ung'e.

check fǿre útivi

sladre, spreie bygdesnakk

Du må 'kji fǿre útivi denna slòsâ!

check fǿrefadd

blautare snøføre

Mi æ snart i fǿrefaddæ, det bigjyndar å slíte né'å.

check fǿrest

føret lagar seg til

Det hèv' vòr' tøyr'e 'å heiinn, så nò fǿrest det nóg snart.

check fǿrisfadd

bruka om når snøføret vert dårlegare (snøen er så våt og laus at ein søkk ned)

Eg va' 'å heiinn i dag, men nò æ det fǿrisfadd, så det varte nóg seiste túren i vèt'e.

check fǿrismåni

månaden med best føre for transport på heia (hest og skuter)

Mars æ den besti fǿrismånen ti' å i høyskóg.

check fǿrleik'e

funksjonsdyktig

'U hèv' 'kji rétt'e fǿrleik'e i útlèmó, eg kan alli minnast æ kå sò.

check fǿrne

verte feitare

Bróe min hèv' fǿrna i di seiste.

check førr' i tí'inn / fyrr' i tí'inn

før i tida
Sjå også førre.

"Førr' i tí'inn va' alt så mykji bèt'e", krauna Knút.

check førr'ell / fyrr'ell

før enn, tidlegare enn
Somme seier "forr'ell".

Førr'ell eg ska' ète lýt eg sjóe mi nåkå kaffé.

check førri / fyrri

førre; vert ikkje gradbøygt

Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.

check fǿrslegjúre

reim til å spenne fast trýgjen med (når ein klyvjar)

Fǿrslegjúrâ laut vère så stromm at du såvídt greidde å stinge trí finge midjom gjúrunn å søylefòtó.

check fǿrslevèg'e

veg der ein kunne klyvje (men ikkje køyre) med hest

Hittar du 'kji den gamli fǿrslevègjen, 'an hève plent gródt att'e nò?

check fǿrt

framkomeleg (gjeld føre)

Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.

check fǿsleflekk'e

føflekk

Det kan vèr' syndlegt om dei som få mange stóre fǿsleflekkji i andlitæ.

check fǿsleudd

ull som vart klipt av vetrelombí den første våren

Ko vi' du brúke denna fǿsleuddí ti?

check fǿslevær'

nok til livsopphald (follogskontrakt / føderåd)
Sjå også foddok og foddoksvær.

Fysst da gåve ifrå sikkå garen, héle da sikkå att'e fǿslevær'.

check fǿslingji

1. sko (der hælen er skinnet på hasen på dyr)
2. reim av skinn (der håret sit på; bruka til å binde slagvòlen til handvòlenflygjilen)
3. skinnet på føtene til ein slakta sau eller geit

1. Fǿslingan passe så greitt ti' hæló.
2. Fǿslingjen laut mjåast for å binde handvòlen ihóp mæ flygjilen.
3. Loddan vare sóla mæ fǿslinga.

check fǿte si

vere lett og smidig på foten, ha god balanseevne slik at ein ikkje dett
Sjå også fóte seg.

Dèt va' jente som kunna fǿte si, 'u dansa gangaren så vént.

check føykje

vind og snø i lufta
Sjå også verbet føykje, snjóføykje og føykjeimni.

Det va' slig føykje at eg såg 'kji snér ti' gange. Detti æ alli nåkå mot dei fæle føykjó 'er va' førr' i tí'inn.

check føykje

1. blåse med vinden
2. skyve folk til sides på ein noko hardhendt måte
Sjå også substantivet føykje, snjóføykje og føykjeimni.

1. Nýsnjóren æ fæl'e ti' føykje, så det kan vare stóre skavla.
2. Tjóstóv føykte ungan undâ då da stóge i vègjæ mæ 'an arbeiddi.

check føykjeimni

når snøen på bakken er så lett og laus at vinden får tak i han til å lage snjóføykje
Sjå også substantivet føykje, verbet føykje og snjóføykje.

Ette den seisti snjókjyngjen va' det nóg av føykjeimni.

check føykjelèg'e (V)

lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)

Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.

check føykjemjødd

lett og fin snø (blæs i vinden og stryk over snøen)

Føykjemjøddí kan lage véne mynstr i snjóræ.

check føyse

skuve eit eller anna ublidt til sides med kraft og fart

'An føyste da bort, adde samen. 'An føyste vafsan frå si så godt 'an kunna. 'An føyste ungan frå si, hyrren å vónd'e.

check føysingji

1. Ordet vert bruka om karar som har spesielt flotte klede på seg og viser flott framferd som folk legg merke til. Dei vil gjerne vise seg fram. Noko negativt.
2. person med noko for høge tankar om seg sjølv

1. "An føysingji æ stolt'e på an líklègar'e måti 'ell an grummingji", sa Birgjitt. An føysingji æ alli blaug'e 'ell ræd'e. 
2. Torjús æ an føysingji, å trúr så godt om sjave seg.

check



Du stǿgje deg, fyngje du 'an, å fyngje du 'an, tǿkje du 'an (gammal regle med konjunktiv-former av stande seg (stǿgje seg), få (fyngje) og take (tǿkje))

check

1. leggje linstrå i vatn for å få løyst opp fibrane
2. å tære av ver og vind
3. gå innpå, verte merkt av noko
Sjå også fådapi.

1. Kjellâ vare kadda Fådapen, så hèr mòge da hav' fådt líni førr' i tí'inn.
2. Vé'en ha' lègje så lengji úti at 'an va' fådd'e av veir å vind'e.
3. Det får inkji 'å 'ó.

check få âv

greie å løyse
Sjå også .

Fær du âv detti lòkji, som hèv' rusta så fast?

check få bèlen

få meir enn nok av
Sjå også bèl'e og stikkjast.

Eg fekk bèlen då eg varte så narra av dei agentæ, at eg kauper alli mei' av sovórne omreisandi seljara.

check få dage

få betalingsutsetjing

Eg æ nøyd'e ti' få dage mæ desse lånæ, eg kan alli bitale avdragji plent nò.

check få drengji / hav' drengji

få nattefrieri (for kvinner)
Sjå også dreng'e.

Svålaug æ 'kji plent vé', men drengji fær 'u líkevæl.

check få drykkjen / få drykkji

få vatn ned i pusterøyret når ein td badar (treng ikkje vere farleg)

Itt an laugar seg kan an få drykkji.

check få fat í

få tak i

Nò fekk eg endeleg fat i den gamle bókjí.

check få flú

1. få som fortent, få juling, tape i tevling, tape i ordstrid
2. verte fort oppbruka

1. "No fekk 'an flú!", sa Margjitt, då tjóven varte jaga ó' túnæ. "No fekk snjóren flú!", sa gófa då det sette inn mæ vermdi om våri.
2. Mamme sa: "No finge kakun mí flú!", da våre så góe.

check få frost í seg

slite med å få varmen att i kroppen (når ein td har vore for dårleg kledd, eller har drukke noko kaldt)

An fær létt frost í seg av kold mjåkk.

check få fyre si

få tvangstankar om

Eg fekk fyre mi at Gjermund ville mi nåkå vóndt.

check få fýsní av si

få nok av, noko ein ikkje greier etter å ha prøva
Sjå også fýsn.

Nò hèv' eg fengje fýsní av mi, eg vi' 'kji fleire gongu at bankjæ å spørje om lån. Eg fekk fýsní av mi, så dèt gjèr' eg alli mei'. Men góe, ète så ti' di få fýsní av dikkå.

check få hogg

få ris / juling / straff
Sjå også hogg og dengje.

'An fekk hogg av fai sí.

check få í

få tak i

Eg æ inkji å få í i dag. Fær an í kassett lenge'?

check få í seg kvosst

ete kvasse ting (td spiker, jerntråd; om husdyr)

Blómerós hèv' fengje í seg kvosst, eg trúr mi ljóte hente dýrlækjen.

check få kjøyre seg

få sitje på med bil eller hest

Tenk så godt å få kjøyre seg! Det va' helst'e dei som inkji ha fǿrarkórt å bíl'e som tala om "å få kjøyre seg".

check få líti nóg

"hadde venta noko meir"

Eg fekk líti nóg for bakingjí!

check få nodrun

å få "dyreskjelven"

Det va' 'kji frítt 'an fekk nodrun då 'an såg den stóri dýrehópen kåm i mót 'ó.

check få órd fyri / få órd for

få rykte på seg

Guttorm hève fengje órd fyri å inkji vère sætandi. Hæge fekk órd for å vère flogrí. D'æ leitt å få órd for å vère a drykkjeskrýti.

check få si

skaffe seg, kjøpe 

Håvår æ ti' Evje i dag å vi' få si a nýtt fjernsýn. Vi' du âv å få mi nåkå kardús? Detti maskjíni æ øy'lagt, eg lýt få mi a nýtt. 

check få smòk âv

få smak frå (oftast negativt)

An fær jamt smòk âv trékoppa som inkji æ rei'gjåre godt nóg.

check få smòk 'å

få smaken på

"D'æ barre inkji fuglan få smòk 'å da", sa Tårål om kjyssebèrí. Det æ barre at inkji ungdóman få smòk 'å drykkjevòrun.

check få små

føde barn

Ingjer fekk små mæ hægjí, nòkå fyre tí'í.

check få snasen í

få snusen i
Sjå også snas'e og snase.

Mi finge snasen í at Haddvår ha' fare úti i nótt.

check få straum'e

få elektrisk straum gjennom kroppen

Eg fekk straum'e då eg fikla mæ dei gamle stikkontaktinn. Jón fekk straum'e í seg då 'an pissa inn i stikkkontaktí i dei gamle smø̀rlagjæ.

check få tak mæ

få tak i ei jente å vere i lag med

Tòróv va' så bǿst'e for å få tak mæ 'æ Svålaug.

check få ti'

1. ku som kalvar - det er eigaren / bonden som "fær ti'"
2. greie
Sjå også .

1. Mi finge ti' i nótt, mi finge tvillinga.
2. Eg fekk inkji ti' å stelle att'e bílen.

check få trègji

angre sterkt over noko ein har gjort

'U fekk slig trègji på sí gamle dage.

check få úviti

svime av

Eg fekk úviti då eg sló meg så i hòvú'i.

check få veiri av

kjenne lukten av
Somme seier "take veiri av".

Dýrí finge veiri av åkkå å rýmdi. Reissdýrí tóke veiri av åkkå, så mi såge alli mei' ti' da.

check fåandi

å få tak i

Detti æ 'kji fåandi í lenge'.

check fåast

få kvarandre (i kjærleikslivet)

Da måtte alli fåast, forellí våre imót.

check fådapi

kjelde der dei bløytte lin for å lage garn
Sjå også , dapi og dypili.

An fådapi va' an dapi ell' kjelle dèr da fådde líni. Fådapen hèt a kjelle né'enat húsó på Grjógaræ i Ríkjæ.

check fådd'e vé'e

ved som er tærd av ver og væte (halvroten)

Denné fåddi vé'en veit eg inkji om eg vi' sage opp!

check fåen

heldig til å få

Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.

check fåkjelle

dam eller kjelde der ein fådde lin

I fåkjellunn fådde da líni i gamle dage.

check fålé'a

1. få born i kvar ættled
2. få personar i ein huslyd

1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn.
2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.

check fån

rest etter noko som har bleikna eller visna bort

'Er æ barre etti nåkå fån.

check fåne

falme, visne, bleikne

Mangt fånar mæ åró.

check fåórdig'e

"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)

Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.

check fåskji

små lette flak av oske (td etter brenning av papir)

Fåskjen fauk ó' årâ.