stelle seg
1. oppføre seg
2. gjere seg i stand
3. bruka i uttrykket stelle seg ti' og stelle seg ti' med.
Sjå også stelle.
1. Du lýt vite koss du steller deg!
2. Vi' du vente mæ eg steller meg?
- Infinitiv
- stelle seg
- Presens eintal
-
steller seg
- Presens fleirtal
-
stelle sikkå
- Preteritum eintal
-
stelte seg
- Preteritum fleirtal
-
stelte sikkå
- Perfektum eintal
-
stelt seg
- Perfektum fleirtal
-
stelt sikkå
- Imperativ eintal
-
stell deg!
- Imperativ fleirtal
-
stelli dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 13.01.2005
Oppdatert: 25.11.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(13.01.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.01.2010)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(25.11.2013)
- Id fra gammalt system:
- 4334