|
check
|
fabrekk
|
|
|
fabrikk
|
Da gjère kjettinga på dessa fabrekkjæ.
|
|
check
|
fadd
|
|
|
1. eit dyr som er slakta
2. fall
Sjå også fænåfadd.
|
1. Hèr heng'e trjú fodd.
2. "Der æ fadd for adde", sa mannen, 'an datt n'i kjeddaren.
|
|
check
|
fadde
|
|
|
1. eldast; om eldre folk som byrjar å sjå dårlegare ut, fortare enn ein kunne vente
Sjå også tverrfare.
2. falle i krig
3. høve slik
4. falle tilbake til "syndig liv" etter å ha vore kristeleg.
5. visne, daude
6. magrast av
|
1. Det va' kalleg det 'u hèv' fadde i det seiste. Ja, eg fedd'e èg au.
2. Òlav Tryggvasson fadd i slagjæ mæ Svolder.
3. Det fadd sò at mi treftest midt i svingjæ.
4. Det va' 'kji så lengji ette vekkjingjí førr'ell mange fudde i frå.
5. Grasi fedd'e så itt det lí'e út'å hausti, dåvisst ette det hèv' kåme frost.
6. Om da stóge 'pive havrâ, så fudde hestan i bývègjæ.
|
|
check
|
fadde i avellâ
|
|
|
falle i avmakt
Sjå også âvelle.
|
Lars hèv' fadde i âvellunn.
|
|
check
|
fadde opp
|
|
|
"tyngre enn ein rekna med"
|
Det fedd'e så opp fysst an ska' vère bångjǿle å ungan sjaue.
|
|
check
|
fadde út
|
|
|
verte uvener etter krangel
|
Da fudde út om býti.
|
|
close
|
fadden
|
|
|
bruka i uttrykket vère vént fadden; vert ikkje gradbøygt
|
|
|
check
|
fagge
|
|
|
gå seint, vere seinfør, syne lite tiltak
Sjå også faggji, faggjen, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
'U fagga å ussa å tóttest alli var' færig.
|
|
close
|
fagge seg ti'
|
|
|
1. kle seg godt i kaldt ver
2. gjere seg i stand til å reise; på ein sein og omstendeleg måte
Sjå også fagge, faggji, faggjen og faggelèg'e.
|
|
|
check
|
faggelèg'e
(V)
|
|
|
tjukk, seinfør, klossete
Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.
|
An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.
|
|
check
|
faggjen
|
|
|
seinfør, lite tiltak, rekk lite
Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.
|
|
check
|
faggji
|
|
|
liten, tjukk og seinfør person
Sjå også fagge, faggjen, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
Gunnúv va' enn líten faggji, å 'an fagga å gjekk au.
Eg kan alli skjø̀ne at Gývi ville take denna faggjen.
|
|
check
|
fai min
|
|
|
far min
|
Fai min æ snikkari. Den húvâ æ faidísiss!
|
|
check
|
faibróer
|
|
|
farbror
NB: I ordet "faibróer" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant.
Sjå også moibróer og brói.
|
Knút æ sjå faibróe sí. Faibróer 'ass Lidvår va' så gó'e an smé'e.
|
|
check
|
Faibrói
|
|
|
farbror
|
Eg æ mæ 'ó Faibrói å legg'e ihóp vé'e.
|
|
check
|
failaus'e
|
|
|
farlaus
|
Bonní vorte failause mæ da våre små.
|
|
check
|
fair'e
|
|
|
1. far
2. liten gut
Sjå også moir.
NB: Siste dømet under forklåring 1 er dativ, sidan "fýe" styrer dativ.
NB: I ordet "fair'e" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå døme 1, setning nr 2)
|
1. Der va' fleire fairi på forellemǿtæ mǿkedagskveldi. Fai' din sa du laut kåme heim'tt'e å hjelp' 'ó. Fair 'enni Gunne æ stǿri 'ell fair 'ass Bjúg. Fýg 'ó fai' dí! 'An jaktar på fai sís.
2. Nò va' du stautt'e, fairen min!, sa Gamlegóme. Sæ min fair'e, vi' du flí mi staven! Æ det den lisli fairen min! Stakkars lisle fairen min, hève du vóndt i magâ?
|
|
check
|
fairsfókk
|
|
|
slekt på farssida
|
Fairsfókkji kåm vestâti'.
|
|
check
|
fairsgar'e
|
|
|
farsgard
|
Fairsgaren såg 'an alli att'e førr'ell 'an va' vaksen.
|
|
check
|
fairskant'e
|
|
|
slekt frå farssida
|
Yngjebjør å Birgjitt våre sylle på fairskantæ.
|
|
check
|
fairsnamn
|
|
|
etternamnet til faren
|
Nò æ det 'kji lenge' barre fairsnamni som vare brúka på bonnó, men au jamt moirsnamni, ell' bå' fairs- å moirsnamni.
|
|
check
|
fairssvipi
|
|
|
likne på faren i utsjånad
|
Eg ska' seie at Såvi hèv' fairssvipen, det æ plent som å sjå fair 'ass.
|
|
check
|
fairsætt
|
|
|
ætt på farssida
|
Fairsættí kjenne mi langt tibake i tí'inn, men mi vite líti om moirsættí.
|
|
check
|
faisyster
|
|
|
farsyster
NB: I td ordet "faisyster" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå det tredje dømet)
Sjå også moisyster og systi.
|
Eg hève tvæ faisysta. Faisyster 'enni Gró reiste ti' Amérika. Eg låg sjå faisyste mí då eg va' ti' býn.
|
|
check
|
Faisysti
|
|
|
farsyster, tante
|
Faisysti Targjær æ heimi plent nò.
|
|
check
|
faksi
|
|
|
1. hest med faks
2. "husgud"
|
1. Faksen åkkå æ allstǿtt så létt'e å hav' mæ å gjère.
2. "Faksi-Brokke" héldt nóg lengji ti' i "Brokkesvòlinn".
|
|
check
|
fakte si greitt
|
|
|
oppføre seg greitt
|
'U fakta si greitt kòr 'u fór.
|
|
check
|
faktegrei'e
|
|
|
"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske)
Sjå også fakti.
|
Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.
|
|
check
|
fakti
|
|
|
kroppslege rørsler; bruka berre i fleirtal
Sjå også faktegrei'e.
|
Eg kjend' 'an på faktó mæ ei gong.
Sjå også faktegrei'e.
|
|
check
|
fâlére
|
|
|
1. ikkje møte opp (skofte)
2. tape seg
|
1. 'An fâléra då det sille vère endå an tòkedugna'e. Eg hèv' alli fâléra an dag'e.
2. Mi fâlére fysst mi var' gamle.
|
|
close
|
falsk'e
|
|
|
falsk
|
|
|
close
|
faméli
|
|
|
familie
|
|
|
close
|
famn'e
|
|
|
1. romet mellom to utstrekte armar
Sjå også fimne.
2. famn, lengdemål, 1 famn = 188 cm
3. famn, volummål på oppstabla ved, 1 famn = 0,6 m x 2,0 m x 2,0 m = 2,4 m2
|
|
|
close
|
famns tré
|
|
|
tre som ein såvidt femner omkring
|
|
|
check
|
fang
|
|
|
1. dei to stoffstykka som er framme på båe stakkane i setesdalsbunaden
2. fang med høy
3. fang
|
1. Fangji æ av vallmål.
2. Du tar 'kji gjève a heilt fang ti' dei kjýrinn som hèv' låte âv.
3. Vi' du sitje i fangjæ mí?
|
|
close
|
fangji
|
|
|
fange
|
|
|
close
|
Fann fari!
|
|
|
eldre banneuttrykk
|
|
|
check
|
fanni
|
|
|
"djevel", drittsekk
|
"Din fanni!", sa Dreng mæ 'an Åsmund, å 'an såg mannvónd'e út.
|
|
check
|
fansúningji
|
|
|
person som klagar over at han er fattigare enn han er (eller klær seg på ein fattigare måte enn vedkomande har råd til)
|
Fansúningan vare sjella líka.
|
|
check
|
fantaktig'e
|
|
|
farkete (gjer ugreie ting mot andre)
Sjå også fantutt'e og fant'e.
|
Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.
|
|
close
|
fant'e
|
|
|
1. mannleg omstreifar
Sjå også fente og fantefýi.
2. kjeltring, ein som ikkje er til å stole på
|
|
|
close
|
fante seg
|
|
|
vere i hop med ein ny kjærast
|
|
|
check
|
fantebuksu
|
|
|
bukser som ikkje var dalebuksu; bruka berre i fleirtal
Sjå også fanteklæi.
|
Fantebuksun vurte reikna úvande. Der va' barre tvæ blòku i a fantebuksepar.
|
|
close
|
fantefýi
|
|
|
fantefylgje, flokk med omstreifarar, menn, kvinner og born
Sjå også fant'e og fente.
|
|
|
check
|
fantehúve
|
|
|
heimelaga eller kjøpt lue av stoff
|
Fantehúvun våre av kaupeverk.
|
|
check
|
fanteklæi
|
|
|
klede som ikkje var daleklæi; bruka berre i fleirtal
Sjå også fantebuksu og klæi.
|
Då 'an kåm heim'tt'e frå Býn, kasta 'an fanteklæó, å ha' på seg daleklæi.
|
|
close
|
fantelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"
|
|
|
close
|
fantepavi
|
|
|
person som fer med fanteskap
|
|
|
close
|
fantesekk'e
|
|
|
person som fer med fanteskap
|
|
|
close
|
fantungji
|
|
|
unge som er kjeltring, ikkje til å stole på
|
|
|
check
|
fantutt'e
|
|
|
bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap
Sjå også fantaktig'e og fant'e.
|
Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.
|
|
check
|
fare
|
|
|
1. reise
2. gå
3. Bruka m.a i uttrykka fare ti' vare og fare úti.
|
1. 'An fór Bispevègjen. Fóre di au om Ósló?
2. 'U fór så fórt at eg stód æ 'kji atte. Nò fèr'e èg, vi' du fýe, så må du kåme mæ ei gong.
|
|
check
|
fare at
|
|
|
behandle
|
'An fór så stygt at matæ.
|
|
close
|
fare av
|
|
|
døy
|
|
|
check
|
fare etti
|
|
|
1. tru på, bry seg om
2. "jatte med"
|
1. Det æ 'kji nåkå å fare etti. Svein æ úsæten, så an kan inkji fare ett' 'ó allstǿtt.
2. Haddvår fór ette kånunn sí i alt.
|
|
close
|
fare fram
|
|
|
framferd, måten å vere på
|
|
|
check
|
fare fǿrt
|
|
|
vere varsam med det ein låner
|
An lýt fare det fǿrt, dèt an låner. No lýt du fare 'ó fǿrt, denna sykkelen du lånti.
|
|
check
|
fare gali
|
|
|
1. gjere noko ufornuftig
2. jente som i eldre tid fekk barn utanfor ekteskap
Sjå også fare og gali.
|
1. Eg fór gali då eg inkji kaupte dèt fíne húsi.
2. "For adde slarva det æ an bati itt greie jentu hav' fare gali". (stevstrofe)
|
|
close
|
fare gjærí
|
|
|
gå langs steingjerda om våren og sjå etter at det ikkje har falle ned stein (og evt leggje oppatt stein som har falle ned; vert òg bruka om å kontrollere vanlege nettinggjerde)
|
|
|
check
|
fare i harvli
|
|
|
vere ustø, vere ute av balanse, halde på å falle, snåve
Sjå også fare og harvli.
|
Eg úvita 'kji plent, men eg fór i harvli.
|
|
close
|
fare i rås
|
|
|
verte teken av snøras
|
|
|
check
|
fare i svimnæ
|
|
|
gå i svemne
|
Bóâ æ så fæl'e ti' fare i svimnæ at eg fær mest'e inkji sòve.
|
|
check
|
fare iddi
|
|
|
ufriviljug abort
|
'U fór iddi tvæ vendu.
|
|
close
|
fare ivi
|
|
|
kontrollere, revidere
|
|
|
check
|
fare kring
|
|
|
vere på legd (i eldre tid)
|
Åni fór kring dei seiste årí 'an livdi.
|
|
close
|
fare ljótt at / fare ljótt mæ
|
|
|
fare stygt med; t.d. maten
|
|
|
check
|
fare om
|
|
|
1. oversjå (berre bruka i nektande form, uttalen har trykk på "om")
2. fare framom (vert ofte bruka når ein fortel om kvar ein har køyrt for å kome fram til der ein skal)
|
1. Nò mòge mi athuge væl så mi inkji fare om nåkå.
2. Mi fóre om Dalen.
|
|
check
|
fare si fǿrt
|
|
|
vere varsam med seg sjølv (kroppsleg), arbeide lite
|
An lýt fare si fǿrt itt an hèv' vòre lengji sjúk'e.
|
|
check
|
fare snilt
|
|
|
1. skikke seg greitt
2. bruke så lite som mogeleg
|
1. Dei bonní 'ass Òlâv fare allstǿtt så snilt.
2. Du lýt fare snilt mæ smø̀ræ, for mi have så líti etti.
|
|
check
|
fare som
|
|
|
late som
|
Svålaug fór som 'u alli visste nòkå ting.
|
|
check
|
fare sossa
|
|
|
oppføre seg dårleg (om noko som det er litt avstand til)
|
'An fór sossa allstǿtt, den fanten!
|
|
check
|
fare sossi
|
|
|
oppføre seg ugreitt (om noko som er nært)
|
Du kan inkji fare sossi, då vare du ti' skamdan!
|
|
check
|
fare ti'
|
|
|
i ferd med
|
Gúten fèr'e ti' mannast. Bílen min fèr'e ti' vare útsliten.
|
|
check
|
fare ti' vare
|
|
|
verte, bli, take til å verte (smått om senn)
Sjå også fare.
|
Mi fare ti' vare gamle nò. 'U fór ti' vare vaksí. Kjéí fóre ti' vare úhǿge.
|
|
check
|
fare trau'e ti'
|
|
|
vere uviljug til
|
'An fór trau'e ti' å út mæ det 'an vissti.
|
|
check
|
fare úti
|
|
|
når gutane vil treffe jentene (fleire samlast heime hjå ei jente); bruka berre om gutane
Sjå også av ti' jentó.
|
Nò æ det lengji si' eg hèv' fare úti.
|
|
check
|
fare verre
|
|
|
tape
|
Såvi fór verre då 'an hélst mæ 'an Aslak. Sív Jensen fór verre i avstemningjinn ette fjærnsýnsdebattæ om miljǿ.
|
|
check
|
fare væl
|
|
|
1. verte viktig
2. verte heldig
|
1. Det fèr'e væl at mi brúke tí'í godt så mi lære detta grundigt.
2. Mi fare væl om mi kaupe denné hesten.
|
|
check
|
farg
|
|
|
press, trykk
Sjå også fergje.
|
Eg ha' for tungt farg på braui i gjår, så det gjekk sund'e.
|
|
check
|
fari
|
|
|
1. hinne av det som flyt opp når mjølka har stått lenge (dette er ikkje etande)
Sjå også bleng'e.
2. rest av rotna stokkar og tre
|
1. Èg fløyter av faren å kastar 'ó.
2. no æ de' barre faren ette dei gamle buinn
|
|
check
|
farri
|
|
|
tater (mann)
|
'Er va' tidt farra ette vègó førr' i tí'inn.
|
|
check
|
farsýnt
|
|
|
tydeleg veg eller far
|
Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.
|
|
check
|
farvèg'e
|
|
|
"veg" i terrenget der det er fotspor etter menneske eller dyr (gjeld alle årstider)
|
Det sýner farvèg'e i snjóræ ette a menneskjinn som hèv' gjengje der nýss.
|
|
check
|
fasi
|
|
|
liten gut; positivt ord
|
Tarjei æ an snill'e fasi.
|
|
close
|
fasleskjørt
|
|
|
seleskjørt
|
|
|
check
|
faslestytte
|
|
|
pinne eller stav som ein legg innom fatlane på ein ryggmeis
|
Det hender an hèv' brúk for a faslestytte, fysst an ungji vi' låne meisen.
|
|
check
|
fasli
|
|
image
|
1. fatlar, berereimar
2. selane på setesdalsstakken
|
1. Faslan på rjúpesekkjæ mí æ for stutte.
2. Der æ vén'e løyesaum'e på fasló.
|
|
check
|
fastandi
|
|
|
1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste
2. å ikkje vere påverka av alkohol
|
1. Eg reiste fastandi i dag.
2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.
|
|
check
|
fast'e
|
|
|
verte i beit med (ikkje finne løysing)
|
Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.
|
|
check
|
fastgjúra
|
|
|
spent fast med lerreim eller taug
|
Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.
|
|
check
|
fat
|
|
|
fat
|
Eg vi' have av dei djúpe fòtó, dei æ så hǿge ti' mangt.
|
|
check
|
fate
|
|
|
1. få i stand att noko som er i dårleg stand
2. få tak (om eld)
|
1. Eg lýt sjå om eg fær fate det ti'.
2. Vé'en æ så rår'e at det vi' 'kji fate.
|
|
check
|
fate í
|
|
|
byrje å brenne (når ein gjer opp eld)
|
Hèv' an barre stóre skjíu, fatar det 'kji í otta an hève nævra ell' sivra.
|
|
check
|
fate i hóp
|
|
|
bøte klede som er i dårleg stand
|
Eg lýt prǿve om eg kan fate i hóp desse buksun.
|
|
check
|
fate opp
|
|
|
bruke opp, øyde opp (berre bruka om klede, garn og liknande)
|
An fatar det opp så fórt fysst an løyesaumar. Fysst an stoppar fillne sokka, fatar an opp så mykji gån at an kunna líkegodt spite nýe.
|
|
check
|
fate ti'
|
|
|
bøte, reparere
|
No hèv' eg fata ti' desse leistan fyre deg.
|
|
check
|
fatikk'e
|
|
|
fattig
Sjå også fatikksmann'e.
|
Den ríkji gjøymer det den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).
|
|
check
|
fatikkjen!
|
|
|
spontant uttrykk
Sjå også fatikk'e.
|
Fatikkjen, eg hèv' gløymt nystunn mí!
|
|
close
|
fatikksfókk
|
|
|
fattigfolk
|
|
|
check
|
fatikksgåve
|
|
|
noko ein gjev til folk som tiggar (bée si)
|
'Er æ ingjen som treng'e fatikksgåvu i dag.
|
|
close
|
fatikksmann'e
|
|
|
fattigmann
Sjå også fatikk'e.
|
|
|
close
|
fatikksmenneskjinn
|
|
|
fattig menneske
|
|
|
check
|
fatr'e
|
|
|
gammal og sterkt redusert mannsperson
|
Fatren hèv' fatra inn'å seg denna fotrí (gammal herme).
|
|
check
|
fatren
|
|
|
1. senil ("i barndomen")
2. ikkje normale åndsevner
|
1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni.
2. Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).
|
|
close
|
fauk'e
|
|
|
kamp, slagsmål, felle bjørn osv.
|
|
|
check
|
fauks'e
|
|
|
fort og uvyrde
|
Det gjekk i ein fauks'e, så det varte 'kji så godt som mi ha' tenkt.
|
|
check
|
faukse
|
|
|
1. vere i farten
2. leike med borna på ein vilter måte (om vaksen person)
|
1. Anlaug fauksar fælt i dag.
2. Svålaug fauksa mæ ungó.
|
|
close
|
fauksi
|
|
|
uvyrden og fortfarande
|
|
|
close
|
faus'e
|
|
|
lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde
|
|
|
close
|
fause
|
|
|
stelle seg dårleg og uvyrde, vere lite nøyen
|
|
|
close
|
fausen
|
|
|
lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde
|
|
|
close
|
fausk'e
|
|
|
tre som er so rote at veden er heilt laus, blaut, utan brennverdi; bruka berre i eintal
Sjå også dravròten.
|
|
|
check
|
fedd'e
|
|
image
|
hjulfelg, til sykkel og bil m.m.
Sjå også snæle (1).
|
Knút hève véne å breie fedda på bílæ sí.
|
|
check
|
fedde
|
|
|
redusere masketalet når ein strikkar
|
Fysst an spitar an vott'e ell' an leist'e, så lýt an fedde av fysst an kjæm'e fram i fingan ell' tæne.
|
|
close
|
fedde rǿâ
|
|
|
avslutte ei soge eller ein samtale
|
|
|
close
|
fedde sprang
|
|
|
minke farten når ein spring
|
|
|
close
|
fedde tenna
|
|
|
felle tenner
|
|
|
check
|
fedde ti'
|
|
image
|
tilpasse
|
'An felte stokkjen så fínt ti' at 'an passa plent.
|
|
check
|
feddelèg'e
(V)
|
|
|
grei, lageleg
|
Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.
|
|
close
|
feddi
|
|
|
felle
|
|
|
check
|
fegdemerkji
|
|
|
dødsvarsel
|
Det va' a fegdemerkji itt den fyssti gaukjen an høyri om våri va' nóragauk'e.
|
|
check
|
fegg'e
|
|
|
velskapt person som er i god form
|
Eg trefte tvei feggji né'å búinn.
|
|
close
|
feggeleg
(H)
|
|
|
velskapt person som er i god form
|
|
|
close
|
feggjen
|
|
|
velnøgd (og viser det)
|
|
|
check
|
feggji
|
|
|
gubbe, gamal mann, stabben kar
|
Da våre jamt vissórige, dei gamle feggan.
|
|
check
|
fègjen
|
|
|
glad
Sjå også úfègjen.
|
Eg varte så fègjí då di kóme úskadde heim'tte.
|
|
check
|
fègjisauga
|
|
|
venstre auga
|
Fysst an kleier i fègjisauga var' an gla'e.
|
|
check
|
fegnast
|
|
|
verte glad
|
An fegnast av snille unga.
|
|
close
|
fegrast
|
|
|
verte venare (helst om born og ungdom)
Sjå også fegrast'e.
|
|
|
check
|
fegrast'e
|
|
|
1. vakraste
Sjå også fegrast.
2. beste
|
1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó.
2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.
|
|
close
|
feie
|
|
|
bruka i uttrykket feie ti'.
|
|
|
close
|
feie seg ti'
|
|
|
gjere eller seie noko ein absolutt ikkje burde ha sagt eller gjort
|
|
|
close
|
feie ti'
|
|
|
1. gjere ting som ein angrar på
2. gjere skade på
Sjå også feie.
|
|
|
check
|
feigd / fegd
|
|
|
dødsvarsel
|
Det vart'e feigdí hass (Gamalt or Setesdal). Det må vère for feigdinn, sa Gývi, då 'u såg an kross'e av strå né'å tilæ.
|
|
check
|
feigdarmerkji
|
|
|
teikn på at nokon snart skal døy
|
Seiste gongjí eg såg 'an, ha' 'an feigdarmerkji.
|
|
check
|
feigdarvarsel
|
|
|
varsel om at nokon skulle døy
|
Da høyre a hågt róp, a feigdarvarsel, førr'ell Åni drukna.
|
|
check
|
feig'e
|
|
|
1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på
|
1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)
|
|
close
|
feiglèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som ser ut som han skal døy
|
|
|
check
|
feipte
|
|
|
veifte for å få merksemd, slå "vilt" rundt seg
Sjå også kjeime, veivle og veipte.
|
Svein feipta å vill' jage mýhankan.
|
|
check
|
feit'e som an klakji
|
|
|
svært feit (fast feitt)
|
"Feit'e som an klakji" vare gjinni sagt om bonn som æ runde å trivlège.
|
|
close
|
feitebjúg'e
|
|
|
heimelaga pølse med høgt feittinnhald
|
|
|
check
|
feiteeisli
|
|
|
lymfekjertel som er innkapsla i feittet i innvolane
|
Feiteeislan laut an skjère útó' førr'ell an blanda feití n'i kurven.
|
|
close
|
feiti
|
|
|
feitt i innvolane til eit dyr; bruka berre i fleirtal
Sjå også plukkfeiti og tåg.
|
|
|
check
|
feitmyld'e
|
|
|
tjukk
|
D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.
|
|
close
|
feitsklèg'e
(H)
|
|
|
tjukk utsjånad
|
|
|
check
|
fékte
|
|
|
skunde seg, ha det travelt
|
'U fékta fælt, å pakka for at 'u sill' røkkje bussen.
|
|
check
|
féle
|
|
image
|
1. mangle, sakne
2. vere sjuk, ufrisk
3. spele på fele Imperativform vert berre bruka til tyding 3.
4. mangle (om klokketid)
|
1. Eg félar barre tvei saui, å trjú lomb.
2. 'An måtte féle nåkå, for 'an vann mest'e alli gange.
3. Andrés va' gó'e ti' féle.
4. Klokka félar a kórtér på sjau. Det félar tvau minutt på tvó.
|
|
close
|
félehús
|
|
|
feleskrin
|
|
|
close
|
felle seg ti'
|
|
|
1. slite seg ut, arbeide svært hardt
2. arbeide så hardt at ein øydelegg kleda sine
|
|
|
close
|
felle ti'
|
|
|
1. slite sund (td klede)
2. ta av garde
|
|
|
close
|
felte buksu
|
|
|
plissert knebukse (td bruka til eldre bryllaupsdrakt for menn i tida før dalebuksun vart tekne i bruk)
|
|
|
check
|
fem
|
|
|
fem (talordet)
Hylstringane seier "femti" som rekkjetal.
|
'Er æ fimm hús å fem lǿu i dei grenninn.
|
|
close
|
fengje
|
|
|
stort fang med td høy
|
|
|
check
|
fengje
|
|
|
ta mykje inn i armane; td høy til buskapen
|
Du tar 'kji fengje å gjève sossa. Hesten ha' slite å lie så mykji vóndt at Papa fengde inn ti' 'ó mæ høy.
|
|
close
|
fente
|
|
|
1. kvinneleg omstreifar
Sjå også fant'e og fantefýi.
2. kvinneleg kjeltring, ei som ikkje er til å stole på
|
|
|
close
|
fentehår
|
|
|
mørkt og stivt hår som veks td på ein føflekk
|
|
|
close
|
fentepiss
|
|
|
nedsetjande ord om svært veik og dårleg kaffi
Sjå også fente.
|
|
|
close
|
fénårlèm'e
|
|
|
lem av sau eller lam
|
|
|
check
|
fér
|
|
|
små strå, gras eller hår; berre bruka i ubunden form eintal
|
Det va' så fillí slåtte at der va' 'kji kå nåkå fér. 'An fór ti' vare så snau'e at der va' 'kji kå nåkå fér oppi krúnunn.
|
|
close
|
fergje
|
|
|
presse, klemme, trykkje, leggje noko tungt oppå noko som skal pressast i hop
Sjå også farg.
|
|
|
check
|
ferre
|
|
|
taterkvinne
|
'Er kåm bå' farra å ferru ti' bygdinn i dag.
|
|
check
|
feskjen
|
|
|
bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna
Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.
|
Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
|
|
check
|
feskjen ost'e
|
|
|
nylaga kvitost av søt mjølk
Sjå også feskjen.
|
Smø̀r på feskjen ost'e æ godt, sa Gamle-Tóne, 'u kjýtte av ko godt da vår' stelte.
|
|
check
|
feskjen sodd'e
|
|
|
matrett laga av knusa flatbraud og heilmjølk
Sjå også feskjen og sodd'e.
|
Èg vi' hell'e hav' syrsodd'e 'ell feskjen sodd'e.
|
|
check
|
feskjí mjåkk
|
|
|
nysila uskumma mjølk
|
D'æ godt sydde si i feskjí mjåkk.
|
|
close
|
fess'e
|
|
|
trylleord, trollbøn, runebøn
|
|
|
check
|
feste
|
|
|
forlove
|
"..men då han kåm ti' Langjei, ja då va' den jenta fest..." (frå visa om Håvard Heddi)
|
|
check
|
fest'e
|
|
|
1. forlova
2. i teneste, i arbeid
|
1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei.
2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.
|
|
check
|
feste opp
|
|
|
setje korn på staur
Sjå også skrýve konnbond.
|
Det va' jamt dei eldste karan på garæ som feste opp.
|
|
check
|
feste seg
|
|
|
gjere avtale om teneste
|
Eg feste meg ti' slå det sommåri.
|
|
check
|
fèt
|
|
|
små steg
Sjå også fèt og kåme fètandi.
|
Det va' 'kji mange fètí 'an flutte seg.
|
|
check
|
fèt'e
|
|
|
1. inndeling av renninga (varpet) i ein vev
|
1. D'æ sjella høyre om fèta nò, det æ helst'e slutt mæ vèvingjinn.
|
|
check
|
fète
|
|
|
stige stutt, gå seint, rusle så smått (gjerne av alderdom)
Sjå også fèt og pòte og kåme fètandi.
|
'U fèta så seint oppive líí.
|
|
check
|
fettrau'e
|
|
|
motviljug, treg
Sjå også trau'e.
|
Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!
|
|
check
|
fible
|
|
|
logre med halen
|
Hundan fible mæ ròvunn fysst da æ glae å mǿte húsens fókk.
|
|
check
|
figre
|
|
|
lure på, finne på eller fundere på
|
Eg figrar på kòss eg ska' få detti ti'. 'An figra det út på an forunderlèg'e måti.
|
|
check
|
figúr'e
|
|
|
original person
|
Eivind va' enn fæl'e figúr'e.
|
|
close
|
fíindi
|
|
|
fiende
|
|
|
close
|
fikke
|
|
|
utvendig lomme på dalebuksó
|
|
|
close
|
fikl
|
|
|
bruka berre i eintal
Sjå også fikle og fikl'e.
|
|
|
close
|
fikl'e
|
|
|
Sjå også fikle og fikl.
|
|
|
close
|
fikle
|
|
|
Sjå også fikl og fikl'e.
|
|
|
check
|
fiksére
|
|
|
gjere narr av, mobbe
|
Pål va' så fæl'e ti' å fiksére aire.
|
|
close
|
fiksérlèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som gjer narr av andre
|
|
|
check
|
filakselèg'e
(V)
|
|
|
morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar)
Sjå også filangselèg'e.
|
Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.
|
|
check
|
filangseleg
(H)
|
|
|
humoristisk, morosam, skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.
|
Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp mæ 'æ.
|
|
check
|
filangselèg'e
(V)
|
|
|
1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar
2. person med noko spesiell skapnad
Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.
|
1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd.
2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.
|
|
check
|
fileleg
(H)
|
|
|
person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet
Sjå også filelèg'e (V).
|
Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.
|
|
check
|
filelèg'e
(V)
|
|
|
person som ser lureleg ut, skjelmsk
Sjå også fileleg (H).
|
Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.
|
|
check
|
fill
|
|
|
leitt, ufint
|
D'æ barre fill mæ 'ó.
|
|
close
|
filledåsi
|
|
|
person som steller seg dårleg
|
|
|
close
|
fillefókk
|
|
|
folk av "dårleg ætt" (har dårleg ord på seg)
|
|
|
check
|
fillehít
|
|
|
jente med dårleg framferd
|
Ko hèv' Åshild gjårt, si' 'u var' kadda a fillehít?
|
|
check
|
filleleg
(H)
|
|
|
dårleg
Sjå også fillelèg'e (V).
|
Tór búr i nåkå filleleg hús.
|
|
check
|
fillelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg
Sjå også filleleg (H).
|
Ånund gjeng'e mæ fillelège klæi.
|
|
check
|
fillen
|
|
|
1. lite flink
2. dårleg tilstand
3. sjuk
|
1. Hakji va' fillen ti' lèse.
2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ.
3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.
|
|
check
|
fillerugge
(V)
|
|
image
|
sengeteppe vove av filler, sydd saman i dobbel breidde
Sjå også brossi og rugge
|
Mi brúke filleruggu ti' å leggje på tili.
|
|
check
|
fillesekk'e
|
|
|
ugrei person som ikkje er til å stole på
|
Du æ 'kji kå an fillesekk'e, så eg vi' inkji låne di pæninge!
|
|
close
|
filleskap
|
|
|
fanteri; bruka berre i eintal
|
|
|
close
|
fillesmòlogg
|
|
|
utriven, vantriven (om sau og lam)
|
|
|
close
|
filletasi
|
|
|
stakkar, person som orkar lite
|
|
|
close
|
filletravi
|
|
|
mann med mange svake og dårlege eigenskaper
|
|
|
close
|
filletý
|
|
|
"uskikkeleg" krætur (td bryt seg ut av inngjerdingar)
|
|
|
close
|
filleveir'e
|
|
|
bruka om person som har oppført seg dårleg eller gjort noko dumt
|
|
|
check
|
filli
|
|
|
dårleg, dårleg tilstand
|
Det stende filli ti' mæ 'ó nò. Traktóren din æ filnare 'ell min!
|
|
close
|
filli kaffé
|
|
|
veik og smaklaus kaffe
|
|
|
close
|
fillne stundi
|
|
|
lite tid, ikkje nok tid
|
|
|
check
|
fillutt'e
|
|
|
fillut
|
Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.
|
|
close
|
filtr'e
(V)
|
|
|
person som stig stutt
|
|
|
check
|
filtre
(V)
|
|
|
stige stutt og fort
Sjå også piltre (H).
|
Lisletitta filtra å sprang det 'u kunna.
|
|
check
|
filúri
|
|
|
"luring", underfundig person
Sjå også filúrlèg'e (V) og filúrleg (H).
|
An filúri kan finne på mykji lǿglegt å úventa.
|
|
close
|
filúrleg
(H)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (V) og filúri.
|
|
|
close
|
filúrlèg'e
(V)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (H) og filúri.
|
|
|
check
|
fím'e
|
|
|
ømt, toler lite
|
Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt.
|
|
check
|
fím'e
|
|
|
ømfintleg
|
Auga æ fímt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.
|
|
check
|
fimmkrúningji
(V)
|
|
|
femkroning (setel)
|
Hèv' du an fimmkrúningji ti' låne mi?
|
|
check
|
fimne
|
|
|
1. take rundt med armane
Sjå også famn'e.
2. omfatte (normal nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)
|
1. Denne stóre furâ fimner eg alli. Ko mange laut an vère for å fimne Bòneifurā?
2. Bíbilen fimner bå' det gamle å det nýe testamenti.
|
|
check
|
fimta
|
|
|
femten; gammal form
|
I vèt'e hèv' eg vòre fimta gongu på heií å henta vé'e.
|
|
check
|
fín'e stump'e
|
|
|
heimesteikt brød av sikta mjøl
Sjå også stump'e.
|
Eg vi' have fín'e stump'e i dag.
|
|
close
|
fingbjø̀r
|
|
|
fingerbjørg
|
|
|
check
|
fing'e
|
|
|
finger
|
Eg æ 'kji så mjúk i fingó som eg va' for nåkå år sía.
|
|
check
|
fingle
|
|
|
1. trykkje fingrane mot fingerbrettet; oftast bruka om felespelarar
2. "leike med"
3. plukke på, beføle
|
1. An lýt vèr' gó'e ti' fingle ska' an spile godt.
2. 'An sat å fingla mæ lykló sí.
3. 'An tóttest ljóte fingle på kvendí.
|
|
check
|
finglebein
|
|
|
gripebrett på hardingfele
|
"Dèt finglebeini va' vént gjårt!", sa Haddvår.
|
|
close
|
finglebrett
|
|
|
fingerbrett; på fele, gitar osv.
|
|
|
check
|
finglingevott'e
|
|
image
|
fingervott
Sjå også mufla, lóvevott'e og vott'e.
|
Finglingevettin vurte barre brúka ti' vént.
|
|
check
|
fingrung'e
|
|
|
fingerring (ikkje giftering)
Somme seier "fingringji".
|
Denné fingrungjen hèv' eg gjårt sjav'e.
|
|
check
|
finmylt
|
|
|
finmale
|
"Det lýt malast fínmylt, så gjère det mei' av si", sa Knút om kafféi.
|
|
check
|
finnast
|
|
|
1. treffast for å prate med kvarandre
2. kome saman (i kjærleikslivet)
|
1. Kansi finnast mi att'e ti' jóle? Mi hav' alli funnest si' mi gjinge låse.
2. Da hav' visst funnest, Kjètil å Anne.
|
|
close
|
finne
|
|
|
finne
|
|
|
check
|
finne si ti'
|
|
|
1. finne påskot til
2. finne på aktivitet sjølv
3. kritisere
|
1. 'An fann si ti' at 'an måtte på búí då presten kåm. Så fann 'an si ti' ko 'an kunna, så 'an sill' sleppe arbeii.
2. Ko sku mi finne åkkå ti' i dag, skúlefrí, å så detti fæle veiri?
3. 'An æ så fæl'e ti' finne si ti' om aire.
|
|
check
|
finnen
|
|
|
flink til å finne ting
|
Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.
|
|
close
|
finnsté
|
|
|
grasslette ved elv eller vatn med finngras
|
|
|
close
|
fint'e
|
|
|
sneiord
|
|
|
close
|
fipp'e
|
|
|
liten, tuskeleg person
|
|
|
check
|
fippe
|
|
|
gå fort med stutte steg
|
Gunnúv fippar si av gari.
|
|
check
|
fíre
|
|
|
fire (talordet) Sjå også verbet fíre.
|
Da have fjågó bonn, adde fjóra æ jentu.
|
|
check
|
fíre
|
|
|
fire, gje etter
Sjå også talordet fíre.
|
'An lýt fíre, den som viti hèvi (gammalt uttrykk).
|
|
close
|
fírepottshókk'e
|
|
|
holk; fire liters
Sjå også hókk'e.
|
|
|
check
|
fírgjara
|
|
|
fingerring som går fire gonger rundt fingeren
|
Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.
|
|
close
|
fírsenstjúge
|
|
|
åtti
|
|
|
close
|
fírskjèringji
|
|
|
firskoren trematerial
|
|
|
close
|
fís'e
|
|
|
fis (lydlaus)
Sjå også físe og moskji.
|
|
|
check
|
físesopp'e
(H)
|
|
|
røyksopp
|
Det rauk fælt då Tóne trodde på físesoppen.
|
|
close
|
fisfudd'e
|
|
|
full av luft i magen
|
|
|
close
|
fiskari
|
|
|
fiskar
|
|
|
close
|
fisk'e
|
|
|
1. aure på ein halv kilo eller meir
2. fisk
|
|
|
close
|
fiskebit
|
|
|
fiskelykke (fisken bit ofte på kroken)
|
|
|
check
|
fiskedyrvi
|
|
|
fast fiskeplass
Somme seier "dyrvi".
|
Fiskedyrví våre så mykji brúka at da kunna vère blankslitne ell' hardtrakka.
|
|
check
|
fiskefjø̀l
(H)
|
|
|
fiskereiskapen "oter" Sjå også rófjø̀l og rósnór.
|
D'æ beste å fiske mæ fiskefjø̀l itt det bylgjar nòkå.
|
|
check
|
fiskehei
|
|
|
fisketur på heia
|
Mi reiste på fiskeheií å kóme att'e mæ tunge kassa. Vi' du at fiskeheiinn i morgó?
|
|
close
|
fiskehókk'e
|
|
|
hókk'e til å ha fisk oppi
|
|
|
close
|
fiskehonk
|
|
|
tvigreina kvist til å hengje fisk på
Same forklåring som fiskekræe.
|
|
|
close
|
fiskekass'e
|
|
|
Ryggbør med fisk. Bruka i samband med å bere fisk heim frå heia.
Sjå også kass'e.
|
|
|
check
|
fiskekræe
|
|
image
|
tvigreina trekvist med fisk
Sjå også kræe.
|
'An kåm mæ a fiskekræe så tung at det va' så vídt 'u héldt.
|
|
close
|
fiskeråte
|
|
|
fiskestong (ikkje bambus)
Sjå også råte.
|
|
|
close
|
fiskespâ
|
|
|
"fiskesuppe" til jolematen i Setesdal
|
|
|
check
|
fiskesåt
|
|
|
kjend / god fiskeplass (såt kjem av å sitje)
|
Salmundssåt va' a gód fiskesåt.
|
|
close
|
fisketaum'e
|
|
|
fiskesnøre
Sjå også taum'e.
|
|
|
close
|
fiskji
|
|
|
fiskeri, fiske
|
|
|
check
|
fisklingji
|
|
image
|
fiskeyngel, opptil ca 5 cm
Sjå også kót, kjývi, kjývingji, mikkjålskót og skark'e.
|
Der æ mykji fisklinga i Finndǿl. Fisklingan æ 'kji så létte å gå.
|
|
close
|
fisl
|
|
|
"innynding" (prøve å gjere seg god)
Sjå også fisle, fislen og fisletút'e.
|
|
|
check
|
fisle
|
|
|
smiske, tale etter munnen, prøve å gjere seg til vens med
Sjå også fisl, fislen og fisletút'e.
|
Bjynn æ så fæl'e ti' å fisle mæ fókk.
|
|
close
|
fisle inn i augó
|
|
|
tale folk etter munnen
Sjå også sleikjomtòt.
|
|
|
close
|
fisle katten
|
|
|
"kose" med katten
sjå også fislen.
|
|
|
check
|
fislen
|
|
|
1. kjælen; oftast bruka om kattar
2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk
Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.
|
1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i.
2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.
|
|
check
|
fisletút'e
|
|
|
smiskar; gjeld både menneske og dyr
Sjå også fisl, fisle og fislen.
|
Haddvår va' an fæl'e fisletút'e.
|
|
check
|
fismykjen
|
|
|
ha mykje luft i magen
|
Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!
|
|
close
|
fismylle
|
|
|
ei type leiketøy (ein tråd med ein knapp, når ein strammar gjev det lyd: bruka td mot vindauga)
|
|
|
check
|
fisonn
|
|
|
noko ein vil gjere seg ferdig med (men som ikkje hastar); spottande uttrykk
|
"Detta va' a fæl fisonn", sa moirí om gúten som inkji vill' slutte førr'ell 'an ha' gjårt færigt krýssórdi.
|
|
check
|
fissbikkje
|
|
|
"snushane", "nysgjerrigper"
|
Fissbikkjun båre vóndt rundt i bygdí.
|
|
close
|
fissdøye
|
|
|
halde nyspunne garn over damp slik at det ikkje tvinnar seg
|
|
|
close
|
fissdøye spònen
|
|
|
grave garnet ned i sauetalle for ei tid (om veving; for å hindre at garnet snorglar seg)
Sjå også spòni og vassdøye spònen.
|
|
|
check
|
fissopp'e
(V)
|
|
|
røyksopp
|
Det rauk fælt då Tóne trodde på fissoppæ.
|
|
check
|
fistó
|
|
|
nemning på antal trådar i renninga i ein vev (1 rensle = 4 trådar, 2 rensler = 8 trådar. 8 trådar er ei "fistó)
|
Ko mange fistói vi' du have i dessa vèvæ?
|
|
check
|
fisåli
|
|
|
veik, stakkarsleg person
|
'An va' an fisåli, som alli tóre hoppe frå trandetroppinn.
|
|
check
|
fit
|
|
|
grasslette ved vatn
|
Der æ så stór a fit mæ Fitbekk.
|
|
check
|
fit'e
|
|
|
Form på hestemåna. Ein fjordhest har mån som er svart i midten og ljos på båe sider. Ein klypper dei ljose delane i vinkel, slik at den svarte delen i midten vert ståande ein god del høgare.
Somme seier "fèt'e".
|
Papa klyppte allstǿtt måní mæ fit'e.
|
|
close
|
fitji
|
|
|
hud med hår frå hasane av kalv eller reinsdyr; bruka til å saume hudskó
|
|
|
check
|
fitne
|
|
|
verte feitare / tjukkare
Sjå også trekne.
|
Eg hève fitna, trøyâ æ for trong.
|
|
check
|
fívelmýr
|
|
image
|
myr med mykje myrull
|
På "Fívli", mæ Stavatn, æ der a vé' fívelmýr.
|
|
close
|
fívili
|
|
|
myrull
|
|
|
check
|
fivlandi kvítt
|
|
|
svært kvitt (som fivelblomen)
|
Mjø̀li va' fívlandi kvítt.
|
|
check
|
fívleblóm'e
|
|
|
myrull
|
Prinsessâ gjekk å plukka fívleblóm'e på mýró.
|
|
check
|
fívrell
|
|
image
|
fivreld, sommarfugl
|
Mange fívrell have nauendi véne farga.
|
|
check
|
fjadde
|
|
|
1. flytje, fjerne, rydde unna
2. kome seg i veg (helst bruka om born og fulle folk)
|
1. Nò hèv' eg fjadda alt det som va' 'å vègjæ fyr' åkkå. Fjaddi dikkå, unga, så eg fær sópe tili!
2. Nò lýt du fjadde deg heim'tt'e, Bóa!
|
|
check
|
fjaddelèg'e
(V)
|
|
|
pertentleg, ryddig
|
Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.
|
|
close
|
fjadden
|
|
|
god ordenssans (held orden i alt ein gjer)
|
|
|
close
|
fjadding
|
|
|
pussing og vasking
|
|
|
check
|
fjamsen
|
|
|
dumt, stuveleg
|
'An stó' der å smíla fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.
|
|
close
|
fjas
|
|
|
tull, tøys
Sjå også vas
|
|
|
check
|
fjase
|
|
|
1. seie noko usant, "slå ei plate", smålyge, tulle
2. tøyse
Sjå også fjas, fjasen, vase og vas.
|
1. I Dagsnýtt fjase da inkji. Du må 'kji fjase fyr' mi.
2. Nei, nò fjasar du vel?
|
|
check
|
fjasekatt'e
(H)
|
|
|
tullekopp
Somme seier "vasekatt'e"
|
"Din fjasekatt'e!" sa Ånund då Svein sa at jórdí æ rund.
|
|
check
|
fjasekopp'e
|
|
|
tøysekopp; person som fer med (uskuldig) tøys
|
Lidvår va' an fjasekopp'e; du visste alli ko 'an kunna kåme på.
|
|
check
|
fjasen
|
|
|
tøysete person
Sjå også fjase.
|
Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.
|
|
check
|
fjaskre
|
|
|
smigre, tale folk etter munnen
|
Andrés fjaskra å va' så gýelèg'e.
|
|
check
|
fjaskren
|
|
|
person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med
|
Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig kò 'an meini.
|
|
close
|
fjatr'e
|
|
|
bruka om person som det alli æ rétting mæ
|
|
|
check
|
fjatre
|
|
|
tale noko som det ikkje er samanheng i, t.d. når ein er senil
Sjå også fjatren, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'U æ i båndǿmæ nò, 'u fjatrar.
|
|
close
|
fjatrelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som det alli æ rétting mæ
|
|
|
check
|
fjatren
|
|
|
ubestemt, vimsen, tankelaus
Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.
|
|
close
|
fjatt'e
|
|
|
person som er unøyen og likesæl med resultatet av eit arbeid, vil berre få det unna i ein fei
|
|
|
close
|
fjauskjen
|
|
|
tankelaus, forvirra, fer for fort fram
|
|
|
check
|
fjelge
|
|
|
1. kvikke opp
2. rydde
|
1. D'æ godt mæ dei ǿlæ som fjelgar, men inkji tèk'e 'å (herme).
2. Hèv' du fjelga ti' jóle?
|
|
check
|
fjelge seg
|
|
|
1. verte betre ver
2. stelle seg, pynte seg
|
1. No fjelgar det seg opp.
2. Nikelos stó' frammenat spègjilæ å fjelga seg.
|
|
check
|
fjér
(H)
|
|
|
kaffi
|
Sku mi hav' åkkå nåkå fjér nò?
|
|
check
|
fjetre
(V)
|
|
|
1. dei vertikale "stolpane" mellom sledemeien og "toppen" på sleden (bereflata)
Sjå også stabband.
2. flat stein til å fjetre med
Sjå også verbet fjetre og fjetrestein'e.
|
1. Der va' fleire fjetru 'å kvære lénæ 'å sléâ.
2. D'æ 'kji létt å finne góe fjetru.
|
|
check
|
fjetre
|
|
|
kaste liten flat stein bortetter ei vassflate, så steinen "hoppar" ein eller fleire gonger
Sjå også substantivet fjetre og fjetrestein'e (H).
|
Det æ gama å fjetre fysst an finn'e greie, glatte fjetru.
|
|
close
|
fjetrestein'e
(H)
|
|
|
flat stein til å fjetre med
Sjå også verbet fjetre og substantivet fjetre (V).
|
|
|
close
|
fjolsefót'e
|
|
|
person som ikkje er flink lekamleg (som det er alli rétting mæ og líti mæ)
|
|
|
close
|
fjóm
|
|
|
fnugg, noko som er lite og lett
Sjå også snjófjóm og fjón.
|
|
|
close
|
fjompelèg'e
|
|
|
tung og klossete person
|
|
|
close
|
fjón
|
|
|
fnugg, noko som er lite og lett
Sjå også fjóm.
|
|
|
close
|
fjong'e
|
|
|
person som er fint kledd / velstelt
|
|
|
check
|
fjórfalt
|
|
|
td tøy (fire lag)
|
Fysst eg saumar kvåran på stakkó, legg'e eg tøyi minst fjórfalt for at da halde godt på formí.
|
|
close
|
fjórfyrriåri
(H)
|
|
|
"året før i fjor"
Sjå også fjårførriåri (V).
|
|
|
check
|
fjórfǿsle
|
|
|
firfisle
|
Eg tikje at fjórfǿslun æ helste ulkeleg.
|
|
check
|
fjórfǿtt'e
|
|
|
firføtt (td dyr, stol)
|
An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.
|
|
close
|
fjórgåmål'e
(H)
|
|
|
fjorgamal, frå i fjor, vert ikkje gradbøygt
Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).
|
|
|
close
|
fjórkløyve
|
|
|
1. dele maten i fire
2. dele vedkubbe i fire
|
|
|
check
|
fjórlagd'e
|
|
|
tråd som er tvinna av fire trådar
|
Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.
|
|
check
|
fjórmenningji
|
|
|
firmenning
|
Syllskâ æ mei' útvatna nò 'ell førr' i tí'inn, d'æ mange som alli kjenne fjórmenningan sí.
|
|
check
|
fjórneppe
|
|
|
brette firdobbelt (om flatbraud)
Sjå også fjórnept'e, neppe og tvíneppe.
|
Fjórnepper an braui vare det mindri i vavi.
|
|
check
|
fjórnept'e
|
|
|
samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud)
Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.
|
Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.
|
|
close
|
fjórong'e
|
|
|
fjerdedels mil (2,5 km)
|
|
|
close
|
fjórongji
|
|
|
lengdemål, 1/4 mil
|
|
|
check
|
fjórongs vèg'e
|
|
|
veg som er ei kvart mil lang ("fjórongs míl")
|
Det æ barre an fjórongs vèg'e midjom dei tvei støyló.
|
|
check
|
fjórongsmòli
|
|
|
1/4 av flatbraudleiven
Sjå også braumòli.
|
Lisle-Gýró ville 'kji have mei' 'ell an fjórongsmòli ti' sodd'e.
|
|
check
|
fjórongsraust
|
|
image
|
uttrykk bruka om takvinkelen på ein bygning, når høgda er 1/4 av breidda (26,6 grader).
Sjå også tréungsraust og raust.
|
A fjórongsraust æ mest'e for flatt for torvtòku.
|
|
close
|
fjórongsår
|
|
|
1/4 år
|
|
|
close
|
fjórpotthókk'e
|
|
|
holk som rømer 4 "potter" (mest 4 liter)
|
|
|
check
|
fjórta
|
|
|
fjorten; gammal form
|
No æ det fjórta dage ti' jóle.
|
|
check
|
fjórta dage
|
|
|
fjorten dagar; eldre form
|
Nò æ det snart fjórta dage si' mi seist'e våre samla.
|
|
check
|
fjórúvi
(H)
|
|
|
Fjorgamalt gras som har visna på rot.
Sjå også fjårúvi (V) og i fjór.
|
Dýrlækjen sa at det va' helsigt for húsdýrí å ète fjórúvi i hóp mæ nýgrói.
|
|
check
|
fjós
|
|
|
Romet i driftsbygningen som er for storbuskapen. "Fjóset" før i tida kunne også vere eit eige bygg i tilknytning til løa.
|
Mi have tíe båsa i fjósæ åkkå, å nåkå stiddi for kåvan.
|
|
close
|
fjòse
|
|
|
fare med vas
|
|
|
check
|
fjóskjól'e
|
|
|
tunn og sid frakk av bomull til å ha på seg i fjøset (helst bruka av kvinner)
|
Fjóskjólen ha' an ottenat dei vanlège kvenndagsklæó fysst an mókka å stelte i fjósæ.
|
|
check
|
fjóskrakk'e
|
|
|
liten stol utan ryggstø bruka til å sitje på når ein mjølkar kyrne
|
Nò æ fjóskrakkjen så lórtutt'e at nò lýt eg två 'an.
|
|
close
|
fjósrèke
|
|
|
spade i fjøset til mòking
|
|
|
check
|
fjósskåli
|
|
|
inngang mellom fjøs og løe
Sjå også skåli og høyskåli.
|
Fjósskålen æ mørk'e fysst húrí æ att'e.
|
|
check
|
fjóstrèv
|
|
|
hems i fjøs
Sjå også lǿetrèv.
|
Unge fókk såve jamt på fjóstrèvó om sommåró.
|
|
check
|
fjúkandi
|
|
|
flygande insekt (berre bruka i ubunden form eintal)
|
Eg vi' helst'e inkji få fjúkandi inn i húsi.
|
|
check
|
fjúkari
|
|
|
pilot, flygar
|
An fjúkari lýt have godt sýn, å iallfall inkji hægdeskrekk'e.
|
|
check
|
fjúke
|
|
|
flyge
|
Enn fugl'e fauk beint 'å glasrútâ. Gunnår å Tårål fjúke jamt at sǿlondó i færió.
|
|
check
|
fjúke etti
|
|
|
forsterkande uttrykk om noko som går lett og greitt
|
Tarjei skjeisa nóttísen så det fauk etti.
|
|
check
|
fjúke 'å
|
|
|
1. gå til åtak på person
2. setje raskt i gong eit arbeid som skal gjerast
|
1. Da fuke 'å kvorairne å slógest så det va' alli mæ måti.
2. Mi ljóte fjúke 'å detti arbei'i tí'legt i morgó sku mi røkkje det på ein dag'e.
|
|
check
|
fjúkefærig'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld
Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.
|
'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.
|
|
check
|
fjúkemaskjín
|
|
|
1. fly
2. høyfrøsåmaskin (handdrive)
|
1. Fjúkemaskjíni 'ass Eivind hèv' fare sund'e.
2. Eg sådde inn det nýe stykkji mæ fjúkemaskjín.
|
|
check
|
fjúkfærug'e
(H)
|
|
|
konkurs
Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.
|
Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.
|
|
check
|
fjúkúvi
|
|
|
1. alle slag flygande insekt
2. vimsen person
|
1. Høyveirsbikåren æ an fæl'e fjúkúvi.
2. Grundi æ an fjúkúvi, 'an kan alli vèr' i ró!
|
|
check
|
fjuse
|
|
|
tale fort og utydeleg
|
D'æ vóndt skjø̀ne fysst fókk fjuse å rǿe i fjærnsýnæ.
|
|
close
|
fjuske
|
|
|
1. fuske, jukse, slurve
2. ein motor som sviv ureint / uregelmessig fuskar
|
|
|
check
|
fjuskelepp'e
|
|
|
jukselapp
|
Læraren gådde at 'an ha' fjuskelepp'e unde' prǿvunn, å tók 'an av 'ó.
|
|
close
|
fjúskenakkji
|
|
|
løvetann som er avblømd
Sjå også gullbosti.
|
|
|
check
|
fjusketak
|
|
|
1. uheiderleg knep i styrkeprøve
2. dårleg grep
|
1. Haddvår va' fæl'e ti' brúke fjusketòk fysst mi prǿvdest.
2. Pass deg nå; du hèv' 'kji kå a fjusketak dèra!
|
|
close
|
fjuskjen
(H)
|
|
|
håret er i ugreie
Sjå også fjúskren.
|
|
|
check
|
fjúskr
|
|
|
uryddig, tvas
|
Håri 'ass va' i eitt fjúskr.
|
|
check
|
fjúskren
(V)
|
|
|
bustete (om hår)
|
Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!
|
|
check
|
fjúskrutt'e
|
|
|
uryddig hår
|
Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!
|
|
check
|
fjúskutt'e
|
|
|
ukjemt; gjeld håret
|
Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.
|
|
check
|
fjært'e
|
|
|
lort
Sjå også dalli (V).
|
Der låg mang an fjært'e ette sauó.
|
|
check
|
fjødd
|
|
image
|
fjell
|
"Fysst eg kjæm út'å bygdan flate, eg saknar fjøddó i Sætisdalæ". (Stevlinje)
|
|
close
|
fjøddedrag
|
|
|
langstrekt fjellrekkje
|
|
|
check
|
fjøddekamb'e
|
|
|
fjellkam
|
Mi såge mjúke fjøddekamba i himlesýninn.
|
|
check
|
fjøddemidjom
|
|
|
mellom fjella
|
"Fríkar'e veggjemidjom, fjøddemidjom å så langt dalen æ hól'e", va' a gåmó kjýte.
|
|
close
|
fjøddepík'e
|
|
|
spiss fjelltopp
|
|
|
check
|
fjøddeskjil
|
|
|
konturar eller omrit av eit fjell
|
Det va' så mørkt at mi såge alli fjøddeskjil.
|
|
check
|
fjøddhåg'e
|
|
|
fjellhøgt, svært høgt
|
Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.
|
|
check
|
fjøllsendi
|
|
|
enden av eit fjell
|
Der æ nåkå góe grǿi nórd 'å fjøllsendâ.
|
|
check
|
fjøllsjug'e
|
|
|
susen i fjellet eller vidda på ein godversdag
|
Eg saknar så fjøllsjugjen, nò som eg barre hèv' vorte sitjandi inni.
|
|
check
|
fjøyr
|
|
|
1. skovl i kvinnekaddæ
2. fjør
Sjå også fjøyre.
|
1. Fjøyrin i an kvinnekadd'e æ kóvokne, då útnytte da vatni bèt'e 'ell om fjøyrin våre flate.
2. Eg varte létt'e som a fjøyr då eg høyre at den farlègji túre ha' gjengje godt.
|
|
check
|
fjøyrandi
|
|
|
god fjøring
|
Skjýskjerrun våre nòkå fjøyrandi.
|
|
check
|
fjøyrart'e
|
|
|
fjøring; bruka berre i ubunden form eintal
|
Der æ gó'e fjøyrart'e i desse madrassunn!
|
|
check
|
fjøyre
|
|
|
fjøre
Sjå også fjøyr og fjøyrart'e.
|
Det fjøyrer nåkå líti itt an sit'e i a skjýsskjerre på an humputte vèg'e.
|
|
check
|
fjøyrelèg'e
(V)
|
|
|
lett og glad til sinns
Somme seier "fjøyrlèg'e".
|
Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.
|
|
check
|
fjåd
|
|
|
fjøld, stor folkehop
|
Heile fjådí stód ottenat kjørkjunn. Eg va' midt i fjådinn, å kåm mest' inkji út'tte.
|
|
close
|
fjåge
|
|
|
vaske og rydde
|
|
|
close
|
fjåge opp
|
|
|
kvikke opp
|
|
|
check
|
fjåglèg'e
(V)
|
|
|
sjå glad ut
|
Gunne va' så fjåglèg i dag.
|
|
check
|
fjårførriåri
(V)
|
|
|
forfjor
Sjå også fjórfyrriåri (H).
|
I fjårførriåri va' det mykji snjór'e.
|
|
close
|
fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
fjorgamal, frå i fjor, vert ikkje gradbøygt
Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).
|
|
|
close
|
fjårs-fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
bruka om td kjøt som er for gammalt (tråi)
|
|
|
check
|
fjårúvi
(V)
|
|
|
Fjorgamalt gras som har visna på rot.
Sjå også fjórúvi (H) og i fjår.
|
Dýrlækjen sa at det va' helsigt for húsdýrí å ète fjårúvi i hóp mæ nýgrói.
|
|
check
|
flagne
|
|
|
1. skalle av, flasse av
2. vere stridig
|
1. An lýt vríe vidjun mæ same bjørkan fare ti' flagne.
2. Inkji om du flagnar så fær du det som du vi'!
|
|
check
|
flak
|
|
image
|
flagg
|
Flakji heise mi klokka ní om vetren.
|
|
check
|
flake
|
|
image
|
1. heise flagget, ha flagget heisa
2. ha skjorta utanfor buksa (vere uflidd)
|
1. Fókk æ fæle ti' flake 17. mai.
2. Svein flaka tídt fysst 'an va' drukkjen.
|
|
check
|
flakk
|
|
|
1. ugreitt arbeid
2. utan plan
|
1. Det varte barre nåkå flakk det 'an gjåri.
2. Det varte barre nåkå flakk mæ 'ó Torgrím, 'an tók trjú grunnkúrs, å visste alli ko 'an villi.
|
|
close
|
flakke
|
|
|
rote til
|
|
|
close
|
flakke bort
|
|
|
skutre vekk, øyde opp
|
|
|
close
|
flakke sund'e
|
|
|
lute sund, øydeleggje
|
|
|
close
|
flakkemeis'e
|
|
|
person som vandrar utan plan
|
|
|
close
|
flangji
|
|
|
1. hattepynt i hatteborda (kanskje om lag ein halv meter langt, kvitt, brodert)
2. hoftesid undertrøye av vadmål
|
|
|
check
|
flangr'e
|
|
|
mann som skifter partnar ofte
|
Pass deg for dei flangræ, Titta!
|
|
check
|
flangre
|
|
|
gå frå den eine kjærasten til den andre (i eldre tid var dette eit uttrykk berre om gutar, i dag er det annleis!)
Sjå også flangren.
|
I åkkås dage kunn' bå' jentu å gúta flangre.
|
|
check
|
flangrelag
|
|
|
"fæl til å flørte", vere lite trufast
|
Ånund ha' så leitt a flangrelag.
|
|
close
|
flangreleg
(H)
|
|
|
lite trufast i kjærleikslivet
|
|
|
close
|
flangren
|
|
|
utrugjen
Sjå også flangre.
|
|
|
close
|
flangring
|
|
|
flørting
|
|
|
check
|
flasast
|
|
|
flakne, losne (om hud)
|
Mi vorte så sólbrende, bògó, at mi flasast att'å ryggjæ.
|
|
close
|
flaskelé
|
|
|
eit saga materialbord; saga ved borken på treet
|
|
|
check
|
flat'e
|
|
|
flat
|
Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.
|
|
check
|
flatelandi
|
|
|
mann frå Flateland
|
Mange av flatelandó våre så hendige.
|
|
close
|
flatemål
|
|
|
areal; bruka berre i eintal
|
|
|
check
|
flathǿvd'e
|
|
|
motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest)
Sjå også flåhøvd'e.
|
Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.
|
|
close
|
flatlekkji
|
|
|
langt lekkje kring halsen for brur og brudgom (med "pengar" i; 3 "dalarar" med lauv i)
Same som dalelekkji
|
|
|
check
|
flatne
|
|
|
verte flatare
|
Dei feddan have flatna så mi ljóte drage da i fodd att'e.
|
|
close
|
flattong
|
|
|
noko stutt tang med flat kjeft og avbitar
|
|
|
close
|
flaukse
|
|
|
kvinne som renn ikring og er ustadig
|
|
|
close
|
flaukse
|
|
|
renne ikring, vere ustadig
|
|
|
close
|
flauksen
|
|
|
om person som renn ikring og er ustadig
|
|
|
close
|
flaumbekk'e
|
|
|
bekk som svell fort opp i regn
|
|
|
close
|
flausen
|
|
|
1) ugreitt kledd eller stelt
2) flåkjefta
|
|
|
close
|
flaustokk'e
|
|
|
tverrstokkar på tvers i ein slede, under "rèmó"
|
|
|
check
|
flauti
|
|
|
"stolpane" i ein slé'emei'e (fjetre)
|
Flautan æ skjepte på flautstokkjen.
|
|
check
|
fleinhynnt'e
|
|
|
når horna veks i ulike retningar
|
Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.
|
|
close
|
fleinskalla
|
|
|
snau på hovudet
|
|
|
check
|
fleipe
|
|
|
tale "breitt" og "syngjande"
|
Valldǿlan seie at fókk ifrå Tréungâ å 'å Bygdelénæ i Hylestad fleipe.
|
|
check
|
flèke
|
|
|
1. vere mindre huga, kome med innvendingar, vere usikker i talemåten
2. skuve, dra, skli (td trelast)
3. prøve å få greie på noko ved å spørje omveges.
|
1. 'An flèka å ville prǿve å drage seg undâ.
2. Mi ljóte flèke stokkan an stubb'e så da æ ti' hest.
3. 'U flèka å ville få greie på om det va' satt det 'u ha' høyrt om 'an Taddeiv.
|
|
check
|
flèke av
|
|
|
ta bort, fjerne
|
Bjørgúv flèka borkjen av tréttæ.
|
|
check
|
flèkji
|
|
|
lite stykke (td tøy)
|
Dessa små flèkan æ 'kji ti' nåkå.
|
|
close
|
flekk
|
|
|
liten åker
|
|
|
check
|
flekk'e
|
|
image
|
1. rute med prikk i midten i flekkjesaumæ (i broderiet i setesdalsbunaden; både for menn og kvinner)
2. flekk
|
1. Flekkjin æ i midten i mynstrinn.
2. Flekkjin eg fekk på skjortâ mí fær eg visst alli av.
|
|
close
|
flekkje nævra
|
|
|
skjere never av bjørk, til taktekkjingsmateriale
Sjå også nævr.
|
|
|
check
|
flekkjesaum'e
|
|
image
|
ruter og trekantar i broderiet i setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (bruka berre i eintal)
Sjå også flekk'e.
Somme seier "flekksaum'e".
|
Góme sat lengji førr'ell 'u va' færig mæ flekkjesaumæ. I flekkjesaum'e sér eg koss aire hav' sipa litó, for det kan skjilje nòkå.
|
|
close
|
flèn
|
|
|
fare fort, fare hit og dit
|
|
|
check
|
flène
|
|
|
fare hit og dit, vere rastlaus, fare vidt
|
Ko æ det du flènar etti?
|
|
check
|
flènen
|
|
|
uroleg, fare hit og dit, fare vidt
|
Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.
|
|
check
|
flèpe
|
|
|
gråte "krokodilletårer"
|
'U flèpa å grein, men ingjen tótte syndlegt om 'æ.
|
|
check
|
flerre å slå
|
|
|
"slå berre her og der" (på dårlege slåttu)
|
"Det va' då kalleg som du ha' flerra å slègje útive desse fillemýran", sa Svein då 'an krauna på slåttekaren.
|
|
check
|
fleskje
|
|
|
djup flerre (sår)
|
Denne fleskjâ lýt eg visst ti' doktaræ for å få sauma.
|
|
close
|
flétte
|
|
|
1. mønster i sokkane til setesdalsbunaden, både den kvinnelege og den mannlege
2. flette av hår, garn o.l.
Sjå også verbet flétte og flette.
|
|
|
check
|
flette
|
|
|
lausriven hud
Sjå også verbet flette, flett'e, rålíka og hú'rusa.
|
Eg fekk a flette på hondinn så eg trúr eg lýt fæsle meg.
|
|
check
|
flette
|
|
|
1. flå skinnet av daude dyr
2. bruka i uttrykket flette nævra
Sjå også substantivet flette og flett'e.
|
1. Vaksne dýr æ vónde å flette.
|
|
close
|
flétte
|
|
|
flette, t.d. hår
Sjå også substantivet flétte og flette.
|
|
|
check
|
flett'e
|
|
|
flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også substantivet flette.
|
Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.
|
|
check
|
flette nævra
|
|
|
ta av bjørkenever til taktekking
|
Kring jónsok æ det greitt å flette nævra.
|
|
check
|
flette seg
|
|
|
arbeide så hardt ein toler
|
'An flette seg ti' då 'an veitte né'å voddæ. Såvi stræva så at 'an mest'e flette seg.
|
|
check
|
flétteband
|
|
image
|
del av broderiet på setesdalsbunaden; både for menn og kvinner (også bunadsokkar)
|
I fléttebondó drèg'e an inní an trå'e mæ an anné lit'e.
|
|
check
|
flí
|
|
|
gjeve i handa (berre om fysiske ting; be om å få eller gje frå seg)
|
Flí mi brillun! Eg flíde 'ó pæninge. "Flí mi a staup, Taddeiv", sa Kjètil då 'an gjekk ti' altars.
|
|
check
|
flídeleg
(V)
|
|
|
fint / nøyaktig gjort
Sjå også adverbet flídeleg (H).
|
'An va' flídeleg gjår'e, den kubbestólen.
|
|
check
|
flídeleg
(H)
|
|
|
fint gjort, nøyaktig
Sjå også adverbet flídeleg (V).
|
'U va' flídeleg gjård, den kjista.
|
|
close
|
flídelèg'e
(V)
|
|
|
ryddig, ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte
|
|
|
check
|
flikrutt'e
|
|
|
spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr
|
Lavrans ha' a flikrutt kjýr.
|
|
close
|
flingre
|
|
|
1. stykke av sprengd stein
2. lite stykke slege ut av eit porselenskar
Sjå også skjø̀l.
|
|
|
close
|
flinte seg ti'
|
|
|
ta i hardt (i arbeid eller anna)
|
|
|
check
|
flíreleg
(H)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flírelèg'e (V).
|
1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
|
check
|
flírelèg'e
(V)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flíreleg (H).
|
1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
|
close
|
flísekrakk'e
|
|
|
krakk til å setje gryte eller kjele på (Same som ellkrakk'e, av jern, med 3 steg. Vart også bruka til å setje tyreflis i når "flísekrakkjen" stod i "kaklomnsdynní")
|
|
|
check
|
fljótandi
|
|
|
1. greie seg godt
2. flytande
3. "flytande" (framandspråk)
|
1. 'An livde fljótandi på pensjonen.
2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land.
3. Gunnår tala fljótandi dansk.
|
|
check
|
fljóte
|
|
|
1. flyte
2. glide
3. glide over
|
1. Stokkan våre så rå at da flute filli på vatnæ.
2. Mi flute godt på nýsnjóræ.
3. Sólí flýt'e åsen.
|
|
check
|
fljót'e
|
|
|
1. flink, rask
2. glatt, god glid
Sjå også fljótt.
|
1. 'An va' an fljót'e kar'e.
2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl.
|
|
close
|
fljótt
|
|
|
glatt, god glid
Sjå også fljót'e.
|
|
|
check
|
fljúge
|
|
|
1. når t.d. kjetta / bikkja / sauen er i brunst
2. personar som er mykje ute frå heimen
|
1. Sauin fljúge kverr 14. - 16. dag'e om hausti.
2. "Ko æ det du flýg'e etti, du æ mest'e alli heimi!"
|
|
close
|
fljúge 'å
|
|
|
forrenne seg (handle uovertenkt)
|
|
|
check
|
fló
|
|
|
kraftig regnbye
|
Det kåm a fæl fló å sílevætte alt høytti. Flóne vætte åkkå út så mi begjynte å frjóse.
|
|
check
|
fló
|
|
|
tunt lag med td høy eller halm
|
Fysst høytti æ i råaste lagji, kan an kaste det i a fló på an høystâi, dèr fær det turke.
|
|
close
|
flódstokk'e
|
|
|
den attarste stokken i ein bås (langs golvet)
|
|
|
close
|
flòg
|
|
|
stup
|
|
|
close
|
flòga fjøddi
|
|
image
|
flogbratt fjell
|
|
|
check
|
flòge
|
|
|
1. strøyme, flyge
2. raudne (i andletet)
|
1. Verkjen flòga ive' heile ryggjen.
2. Èg såg det flòga i kjakó 'enni.
|
|
check
|
flogre
|
|
|
kvinne som skifter partnar ofte
|
I "Se og hør" kan an lèse om mange flogru. Hú æ a fæl flogre, 'u tèk'e i lag mæ kvæ som helst.
|
|
close
|
flókji
|
|
|
floke
|
|
|
close
|
flókutt'e
|
|
|
ugreidd på håret
|
|
|
close
|
flòn
|
|
|
person som fer hit og dit, uroleg person
|
|
|
check
|
flòn'e
|
|
|
person som er uvyrden og fer fort fram
Sjå også flòne, flònen og flundr'e.
|
Asbjynn æ an flòn'e, farlèg'e å kåme úti fyri.
|
|
close
|
flòne
|
|
|
vere uvyrden og fare fort fram
Sjå også flòn'e, flònen og flundre.
|
|
|
check
|
flònen
|
|
|
uvyrden
Sjå også flòne, flòn'e og flundren.
|
'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.
|
|
check
|
flong
|
|
|
1. hudfille
2. utsliten hestesko
3. kvinne som ofte skiftar kjærast
|
1. Eg reiv av mi a flong då eg skódde hesten.
2. Da smía stundum flenga ti' króknèv.
3. Torbjør va' a flong som alli visste kvæ 'u vill' have.
|
|
close
|
flòni
|
|
|
person som er uvyrden og fer fort fram
|
|
|
check
|
flosk
|
|
|
oppflisa og skeivkløyvd ved
|
Detti æ alli 'kå a flosk, så an kan alli brúk' æ ti' anna 'ell vé'e.
|
|
check
|
floskelé
|
|
|
"flasken" på eit bord eller ei planke; berre bruka i bunden form eintal
|
Floskeléne lýt snú út'tte.
|
|
check
|
flossdi
|
|
|
stort og flagrande kledeplagg
|
Det va' a kallegt flossdi Anne ha' funne si dèra!
|
|
close
|
flosse
|
|
|
kvinne som bruka moderne kjole (ordet vart bruka av folk som meinte ho heller burde gå i tradisjonell setesdalsstakk til kvardags)
|
|
|
check
|
flóstokk'e
|
|
|
1. båsskille
2. stokk mellom renna og båsen i fjøset (helst på støylen; båsen fylte ein med torv/jord så det vart blautt og slett i båsen)
|
1. Stútkåven va' så úrigjérelèg'e at 'an kasta si mót flóstokkjæ å braut 'an av.
2. Kjýne låge blautt å tjurrt innafor flóstokkjen å sluppe å trǿ atti rennâ.
|
|
check
|
flòt
|
|
|
feitt i panna frå det som ein steikjer (flesk eller kjøt; bruka berre i eintal)
Sjå også brå og flottmylje.
|
Det æ godt å dúve n'i flòti i ponnunn. Kurven va' så feit'e at flòti taut ó' munnvíkó.
|
|
check
|
flòt
|
|
|
slette
|
Hopparen landa né'å flòtinn, å braut av si den eini fóten.
|
|
check
|
flòtari
|
|
|
person som arbeider med tømmerfloting
Sjå også flòte og fossekar'e.
|
Flótaran hav' a farlegt arbei' i fossó; dèr må an fýe nøye mæ i det som hender rundt seg.
|
|
close
|
flòte
|
|
|
1. flatt område i naturen
2. sletta nedanfor unnarennet i hoppbakke (berre bunden form eintal og dativ eintal)
Sjå også verbet flòte.
|
|
|
check
|
flòte
|
|
|
arbeidet med å få tømmeret fram på ei elv, ved å skuve det ut frå land og løyse tømmervasar
Sjå også substantivet flòte, flòtari, fossekar'e, flòtehakji og støyte.
|
Då Otre varte lagd i tunell'e, kunna an inkji flóte timr på 'enni lenge.
|
|
check
|
flòtehakji
|
|
image
|
Hake med kring 3 m langt, slankt og mjukt skaft, laga av hassel eller bjørk. Ein måtte byte skaft kvart år.
Sjå også båtshakji, flòte, flòtari, hakji og vendehakji.
|
Fossekaran brúka flótehakji ti' drage stokkan.
|
|
check
|
flotmylje
|
|
|
matrett av knusa flatbraud i suppe av kjøt, erter og gryn
Sjå også flòt, mylje og myljast.
|
An bíar lengji ette flotmylje.
|
|
check
|
flotr
|
|
|
noko som flyt (td isflak, feitt i ei gryte)
|
Der æ nåkå flotr av ís'e på ån'e ennå, om det lí'e úti april. Der æ nåkå flotr i grýtunn som du lýt fløyte âv.
|
|
check
|
flotre
|
|
|
1. same tyding som fjetre
2. fare fort over
3. ta av ei hinne (td på surmjølk)
|
1. Ungan stóge på strondinn å flotra mæ flate steina.
2. Grasi varte filli slègji, eg flotra barre oppå. Eg flotra ivi mæ rívunn.
3. Eg flotra på for å få âv faren på dei illsúre mjåkkjinn.
|
|
check
|
flótt
|
|
|
større slette på fjellet
|
Eg såg reissdýrí oppå flóttinn.
|
|
close
|
flott'e
|
|
|
raus med pengar (sløse)
|
|
|
close
|
flóutt'e
|
|
|
kraftige regnbyer
|
|
|
close
|
flugeslåre
|
|
|
flugesmekk
|
|
|
close
|
flugesmekke
(V)
|
|
|
flugesmekke
|
|
|
close
|
flugesmikk'e
(H)
|
|
|
flugesmekke
|
|
|
check
|
flugesprøyte
|
|
|
reiskap til å sprøyte ut flugegift med
|
Flugesprøytâ va' grei ti' sprøyte insektsgjift inn i súin.
|
|
check
|
flump'e
|
|
|
1. noko som er større enn turvande for sitt bruk
2. stor og stiv person
Sjå også flumpen.
|
1. Denné stóri slé'en æ an ´flump'e som an inkji kan brúke ti' anna 'ell vé'eslé'i.
2. Gunnår va' an flump'e som an inkji kunna have ti' anna ell gróvarbei'.
|
|
check
|
flumpeleg
(H)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person
2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
Sjå også flumpen (V).
|
1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have.
2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.
|
|
check
|
flumpen
(V)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
|
1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.
|
|
close
|
flundr'e
|
|
|
uforsiktig eller uvyrden; bruka om personar
Sjå også flundre (verb) og flundre (substantiv hokjønn)
|
|
|
close
|
flundre
|
|
|
uforsiktig; bruka om kvinner
Sjå også flundre (verb) og flundr'e (substantiv hankjønn)
|
|
|
check
|
flundre
|
|
|
vere uforsiktig
Sjå også flundr'e og flundre
|
Nò lýt du vère forsiktig'e mæ dei nýe skjíttó dí, Bóa, å inkji flundre!
|
|
close
|
flundreleg
(H)
|
|
|
person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)
|
|
|
check
|
flundren
|
|
|
uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting
|
Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.
|
|
close
|
fluns
|
|
|
slurv, uvyrdskap
|
|
|
check
|
fluns'e
|
|
|
uvyrden og hardhendt person
|
Taddâk æ an fæl'e fluns'e, an fèr'e fórt å fǿrer jamt sund'e.
|
|
check
|
flunse
|
|
|
vere uvøren, uforsiktig, hardhendt
|
'An flunsa å fǿre néd den gamli rósemåla bodden.
|
|
check
|
flunsen
|
|
|
uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram
|
Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.
|
|
check
|
flurp'e
|
|
|
storbroten og tjukk mann
Sjå også flurpen, flurpe og flurpe seg.
|
Såvi æ an flurp'e, allfor feit'e.
|
|
check
|
flurpe
|
|
|
tjukk kvinne
Sjå også flurpen, flurp'e og flurpe seg.
|
Eg sér tvæ flurpu, líke breffelège.
|
|
check
|
flurpe seg
(H)
|
|
|
blåse seg opp i andletet
Sjå også flurpen, flurp'e og flurpe.
|
Nò tar du 'kji flurpe deg lenge'!
|
|
check
|
flurpelèg'e
(V)
|
|
|
feit og pløsete
|
Gývi æ lítí å flurpelèg.
|
|
check
|
flurpen
|
|
|
tjukk; bruka om personar
Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.
|
Hú æ flurpí, å dèt æ han au.
|
|
check
|
flus
|
|
|
1. potetskal på koka poteter, appelsiner o.l.
2. flass (i hovudet)
Sjå også flysje og epleflus.
|
1. Epleflusi èt' eg inkji. Det vare mykji flus fysst an ska' bake lefsu, for då lýt an flysje eplí fysst an hèv' sóe da.
2. ´Førr' i tíinn brúka sòme smø̀r mót flus.
|
|
check
|
flus
|
|
|
dårleg eller unøyaktig arbeid, hastverksarbeid
Sjå også fluse, flusen og flusvirkjen.
|
Det va' allstǿtt nåkå flus mæ 'ó Haddvår, det varte alli greitt det 'an gjåri.
|
|
check
|
flúsandi
|
|
|
meir enn nok, rikeleg; vert berre bruka i positiv
Sjå også flús'e og flúst.
|
No hèv eg flúsandi nóg, sa 'an då 'an ha' fengje a stór kræe mæ fisk'e. 'Er æ flúsandi mæ hesta i desse bílæ!
|
|
check
|
fluse
|
|
|
slurve (td med arbeid eller å skrive utydeleg)
Sjå også flusen, flusvirkjen og flus.
|
Du må 'kji fluse sossa, Titta, nei gjèr det hell'e greitt!
|
|
check
|
flús'e
|
|
|
raus
Sjå også flúst og flúsandi.
|
'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.
|
|
check
|
flusen
|
|
|
slurven, lite nøyen
Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.
|
Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.
|
|
check
|
flúst
|
|
|
mykje, nok av; vert berre bruka i positiv
Sjå også flúsandi og flús'e.
|
'U ha' flúst mæ pæninge.
|
|
close
|
flusvirkjen
|
|
|
arbeide fort og unøyaktig
Sjå også flus, fluse og flusen.
|
|
|
check
|
flý
|
|
image
|
fly
|
"Eg va' úti mæ flýttæ i gjår", sa Eivind.
|
|
check
|
flygji
|
|
|
samlenamn på blodsugande insekt; bruka berre i eintal
Sjå også avåt.
|
Der va' så mykji flygji at mi kunna inkji vère úti. Flygji va' så fælt at mi vorte nøydde ti' slutte å arbei'e.
|
|
check
|
flygjili
|
|
|
flygel, reiskap til å treskje korn med, var i bruk fram til tidleg på 1900-talet
|
Hève dú trekst mæ flygjili? Flygjilen æ tvei lyti: handvòl'e å slagvòl'e.
|
|
check
|
flykse
|
|
|
snøfnugg
|
An var' fórt våt'e av stóre flyksu.
|
|
close
|
flykse
|
|
|
kome dalande (om snøfnugg)
|
|
|
close
|
flyksing
|
|
|
snøfnugg som kjem dalande
|
|
|
check
|
flysje
|
|
|
1. ta skalet av koka poteter, appelsiner og lignende
2. minke, øyde opp
Sjå også flus, epleflus og reiske.
|
1. 'An fluste si epli å ville ète.
2. Det flys'e så på vé'en fysst det æ så hard'e kjyl'e.
|
|
check
|
flysje på
|
|
|
minke, verte mindre av (td pengar)
|
Det flúste på médelen 'ass Taddeiv då húsí brunne.
|
|
close
|
flytje
|
|
|
1. flytje frå ein plass til ein annan
2. flytje bittegrand
Sjå også tukke.
|
|
|
check
|
flytje snâri
|
|
|
halde seg på plass
|
Du flyt'e 'kji snari førr'ell du æ færig'e mæ arbeiæ!
|
|
close
|
flytje stikke
|
|
|
utandørs leik (hoppe og lakke på ein fot, tøygje seg så langt ein røkk og setje ei trestikke i jorda)
|
|
|
close
|
flytjedag'e
|
|
|
14. april og 14. oktober (datoane når tenestefolk flytta etter eit halvt års teneste)
|
|
|
check
|
flytjeveir
|
|
|
ver som høvde godt når ein flytta til eller frå stølen (td ikkje for varmt eller mykje regn)
|
Det æ godt å have lageleg flytjeveir fysst an ska' flytje at støylæ.
|
|
check
|
flæe
|
|
|
flatt eller noko hallande og snautt område på heia
|
Reissdýrí stóge på flæó å glåpte på åkkå.
|
|
check
|
flækje
|
|
|
spreie ut, kaste ut (td om høy)
|
Mi flækte høytti útivi så det sille turke.
|
|
close
|
flækje
|
|
|
kjefte
|
|
|
check
|
flækt'e
|
|
|
person som er flåkjefta
|
Eivind va' an kallèg'e flækt'e, 'an tala úvýri om adde.
|
|
close
|
flækte
|
|
|
drive ap med, geipe, le spottande
|
|
|
close
|
flækte å gríne
|
|
|
gråte av liten grunn (for å få sympati eller merksemd; helst born)
|
|
|
close
|
flæse
|
|
|
noko som er uvøre utspreidd (td møk eller høy til turk)
|
|
|
close
|
flæse út
|
|
|
spreie ut; t.d. ei høysåte
|
|
|
close
|
flǿ
|
|
|
unormalt mykje vatn, flaum
|
|
|
check
|
flǿkjen
|
|
|
flink
|
Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.
|
|
check
|
flǿsand'e
|
|
|
sand som vert førd utover åker og slåttemark under flaum
|
Der æ så mykji flǿsand'e på Kvívoddæ.
|
|
check
|
flǿse
|
|
|
fløyme kraftig, renne over (bruka berre i eintal)
|
Det flǿser ivi.
|
|
check
|
flǿtre oppå
|
|
|
ta såvidt på toppen av noko (td væske, med ein reiskap)
|
Eg tóre inkji take så mykji rjómi, det va' såvídt eg flǿtra oppå mjåkkbyttunn.
|
|
close
|
flǿvatn
|
|
|
flaumvatn; bruka berre i eintal
|
|
|
check
|
flǿveite
|
|
|
lita senkning i terrenget som flaumvatnet kan renne etter
|
D'æ godt mæ flǿveitu så inkji flǿvatni renn'e útiv' heile åkren.
|
|
check
|
fløygd'e
|
|
|
flygedyktig
|
Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.
|
|
check
|
fløyg'e
|
|
image
|
bakereiskap av tre, til å snu leiven med
Somme seier "bakstrefløyg'e".
|
Fløygjen lýt vère glatt'e, tunn'e å létt'e.
|
|
close
|
fløymann'e
|
|
|
leiar i flokken eller laget
|
|
|
close
|
fløyr'e
|
|
|
1. utvekst i andletet eller på kroppen (på menneske)
2. utvekst under magen på kalvar og ungdyr. Smalare innmed "rota".
|
|
|
close
|
fløyskre
|
|
|
grov "flis" i ved, flak av tre
|
|
|
close
|
fløyskre opp
|
|
|
dele seg i lange flak (om tremateriale)
|
|
|
close
|
fløyskrevé'e
|
|
|
tømmer som flagnar seint og fløyskrar seg opp
|
|
|
close
|
fløyte
|
|
|
bruka i uttrykket fløyte av.
|
|
|
check
|
fløyte
|
|
|
symje dårleg eller med hjelpemiddel
|
Gudmund fløytte si ive tjynní.
|
|
close
|
fløyte av
|
|
|
take vekk noko (det) som flyt på ei væske, med skei el. l.
Sjå også fløyte.
|
|
|
close
|
fløyte seg
|
|
|
klare å livberge seg, vere ovanpå
|
|
|
close
|
fløyti
|
|
|
trespik til å halde oppe ei stegle i vatnet (kavla av furubork)
|
|
|
check
|
fløytingji
|
|
|
Tunt lag på mysa. Når ein yste søt mjølk til ost og skulle lage brunost av mysa la det seg eit tunt lag på toppen. Dette fløytte dei av fordi ein ikkje skulle blande "fløytingjen" med osten.
|
An brúka a stór trésleiv ti' å fløyte av fløytingjen.
|
|
close
|
fløytingssleiv
|
|
|
sleiv til å fløyte av fløytingjen av mysa
|
|
|
close
|
fløytingsspón'e
|
|
|
treskei som vart bruka til å fløyte rømmen av mjølka
|
|
|
close
|
fløytt'e
|
|
|
berga, hjelpt, vere "over kneiken"; vert ikkje gradbøygt
|
|
|
check
|
flå
|
|
|
flat
|
Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn.
|
|
check
|
flågjæve
|
|
|
kvinne eller jente som flørtar med "kven som helst" og held det same korleis ho steller seg i ungdomen (sterkt nedsetjande ord i eldre tid)
|
Flågjævun æ flogrne å halde det same ko órd da få.
|
|
check
|
flåhǿvd'e
|
|
|
bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)
|
Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.
|
|
close
|
fnas
|
|
|
rusk og rask etter t.d vedhogst; bruka berre i eintal
Somme seier "fjnas"
|
|
|
check
|
fnjadde
|
|
|
pusse opp, rydde
|
Nò hav' mi fnjadda opp ette åkkå, så nò æ mi færige mæ desse arbeiæ.
|
|
check
|
fodd
|
|
|
den delen av vadmålstoffet bak på svartestakken i setesdalsbunaden som er smått plissert (òg bruka til "felte bukser, altså den gamle brudgomsdrakta i Setesdal, i eldre tid)
|
Der va' véne fedda på desse stakkó. Feddan våre så dvålka. Eg vi' snú foddó.
|
|
check
|
foddokk
|
|
|
follog, kårfolk
(Når den yngre generasjonen overtok eit gardsbruk, var det vanleg at foreldra gjorde avtale om retten til å bu i huset, og rett til å få ei bestemt mengd matvarer, ved o.a. så lenge dei levde).
|
Foddokkjí fýe mæ gar'æ.
|
|
close
|
foddokskjýr
|
|
|
ku / kyr som kårfolket "eig" i høve til ei kårkontrakt
Sjå også foddok, foddoksnaut, foddokskróne, foddokskontrakt og kjýr.
|
|
|
check
|
foddokskontrakt
|
|
|
kontrakt om føderåd for dei som har gjeve frå seg garden
Sjå også foddok, foddokskjýr, foddoksnaut og foddokskróne.
|
Dei unge tótte at foddokskontraktí va' hard.
|
|
close
|
foddokskró
|
|
|
bruka i uttrykket foddokskróne æ mørk; bruka berre i eintal
Sjå også foddok, foddokskjýr, foddoksnaut og foddokskontrakt.
|
|
|
close
|
foddokskróne æ mørk
|
|
|
ordtak som visar at kårfolka ofte vart tilsidesette av dei andre som budde på garden (av dei som overtok garden
Sjå også foddok og foddokskróne.
|
|
|
close
|
foddoksnaut
|
|
|
krøter som kårfolket "eig" i høve til kontrakt
Sjå også foddok, foddokskjýr, foddokskróne og foddokskontrakt.
|
|
|
close
|
foddoksvær
|
|
|
nok til livsopphald for foddok.
Sjå også fǿslevær.
|
|
|
close
|
fódrial'e
|
|
|
penneskaft
Sjå også fódrialhús.
|
|
|
check
|
fódrialhús
|
|
image
|
pennal, pennehus
Sjå også fódrial'e.
|
I fódrialhúsæ mí frå 50-talæ hèv' eg blýant'e, viskeleir å penneskapt.
|
|
close
|
fó'gar'e
|
|
|
gard som gjev god avling
|
|
|
check
|
fóge
(V)
|
|
|
å fylle dei ferdig reinsa tarmane med ferdig blanda rå kurv
|
Mi ljóte fóge å sjóe kurven i kveld.
|
|
check
|
fóge í seg
|
|
|
stappe i seg (mat), ete fort og mykje
|
No ljóte di fóge í dikkå, det vare lengji ti' néste mål.
'An fóga í seg så mykji at det va' snart sjå at 'an ha' 'kji ète på lengji.
|
|
check
|
fogg
|
|
|
seinfør og klossete person
Sjå også fogge og fogg'e.
|
A fogg lýt have gód tíd for å stelle seg ti'.
|
|
check
|
fogge
|
|
|
seinfør og klossete kvinne
Sjå også fogg'e og fogg.
|
'U va' a fogge som alli kunna vare færig.
|
|
check
|
fogg'e
(H)
|
|
|
seinfør og klossete mann
Sjå også fogge og fogg.
|
Den foggjen kunn' mi inkji brúke på tòkunn.
|
|
check
|
foggúvi
|
|
|
1. heimelaga tøydokke; fylt med filler eller ull
2. original person
|
1. Småjentun tótte så gama å stelle mæ foggúvó sikkå.
2. Pål va' an foggúvi.
|
|
close
|
fó'hest'e
|
|
|
hest som ein har på for (ein kunne bruke hesten mot å fø han)
|
|
|
close
|
fòk
|
|
|
fokk, når snø, regn og anna fyk i vinden
Sjå også rennefòk og fjúke.
|
|
|
close
|
fó'kjýr
|
|
|
ku som er bortleigd "på fór"
|
|
|
check
|
fókk
|
|
|
1. folk, folkegruppe
Sjå også fókkeskjýr'e.
2. slekt, ætt
|
1. 'Er æ mykji fókk samla på sauesjåæ.
2. Da sa 'an va' av godt fókk.
|
|
check
|
fókke si
|
|
|
folke seg (oppføre seg på ein skikkeleg måte)
|
Vi' du 'kji fókke di, så rópar eg på 'an fai din!
|
|
close
|
fókkefær
|
|
|
"folkeslag": bruka berre i eintal
|
|
|
check
|
fókkemink'e
|
|
|
minking med folk
|
Bygdí hèv' mykji fókkemink'e om sommåri, fysst fókk æ på heiinn, 'å støyló.
|
|
check
|
fókkeskjýr'e
|
|
|
folkesky
Sjå også fókk og skjýr'e.
|
Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.
|
|
check
|
fókkevank'e
|
|
|
"gjennomstrøyming" av folk som stoppar i stuttare eller lengre tid
|
Der va' mykji fókkevank'e i Sagneska.
|
|
close
|
fókkevit
|
|
|
folkevett
|
|
|
check
|
Fókkji
|
|
|
Folke
|
Fókkji æ ódelsgút'e i Heimiga.
|
|
close
|
fokksnjor'e
|
|
|
foksnø
Sjå også fòk og snjor'e.
|
|
|
close
|
fòkmat'e
|
|
|
når snøen på bakken er så lett / laus at vinden får tak i han til å lage snjóføykje
Same tyding som føykjeimni.
|
|
|
check
|
fol-fol!
|
|
|
"kalle på hest"
|
Fysst mi have brúk for hesten mæ 'an gjeng'e úti, kadde mi "fol-fol!", å då kjæm'e 'an jamnast'e.
|
|
check
|
fòli
|
|
|
fole
Sjå også: merr, grahest'e, jalk'e, fyl og annæringji.
|
Eg vi' blé mi út enn gó'e fòli på dýreskúâ.
|
|
check
|
fó'na'e
|
|
|
fødnad, forlager
|
Hèv' an godt sommårsbeiti, hjelper det på fó'naen.
|
|
check
|
fòne seg ti'
|
|
|
somle, vere seinfør, ha lite tiltak
Sjå også fònen og fònefót'e.
|
"Torgrím kan alli fòne seg ti', mi kunn' alli vente på 'an".
|
|
check
|
fònefót'e
|
|
|
person som er seinfør og tiltakslaus; nytta som skjellsord
Sjå også fònen og fòne seg ti'.
|
Torjús va' an fæl'e fònefót'e, det tóttest alli haste mæ nòkå ting.
|
|
close
|
fònelèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, tiltakslaus
|
|
|
check
|
fònen
|
|
|
seinfør, tiltakslaus
Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.
|
"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"
|
|
check
|
fonn
|
|
|
fonn
|
Snjóren hèv' blåse i djúpe fenna.
|
|
check
|
fonne seg
|
|
|
blåse i fennar (bruka om snø, når det er lite av dette i området)
|
Det hèv' vòr' mykji austaveir, så det hèv' fonna seg mykji i hoddó.
|
|
check
|
fonnesett
|
|
|
om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også fonnesliti og snjófonn.
|
Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.
|
|
check
|
fonnesliti
|
|
|
om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt
Sjå også fonnesett og snjófonn.
|
I mars æ det jamt fonnesliti heimi.
|
|
close
|
fòr
|
|
|
1. spor
Sjå også trask.
2. drill, rad i åkeren med t.d. poteter
Sjå også øyefòr og eplefòr.
|
|
|
check
|
for
|
|
|
1. kor
2. svært, i høg grad
|
1. Góme fortålde for minnug Svålaug va'. " 'An ville sýne kongâ for rotne vakti 'an ha' ". Å nei, for vént det va' å sjå mæ da dansa!
2. 'An tótte for gama å vère mæ ungdómæ.
|
|
check
|
for
|
|
|
for å få
|
Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.
|
|
check
|
for fjúkandi
|
|
|
bruka om stader det er umogeleg å kome fram til (mest berre mogeleg for fuglar)
|
Der va' så úkviddi at der va' 'kji framkomandi kå for fjúkandi.
|
|
check
|
for gama
|
|
|
for moro, ikkje på alvor
|
Det va' barre for gama eg løynte húvâ di!
|
|
close
|
for gjinni
|
|
|
svært gjerne
|
|
|
check
|
for gluggâ
|
|
|
"i sikte" (om gut eller jente som ikkje er tilgjengeleg)
|
'An varte skòten for gluggâ, 'an fekk alli æ Sigríd.
|
|
check
|
for inkji
|
|
|
gratis
|
Denne mjåkkjí kan du få for inkji.
|
|
close
|
for nauinn
|
|
|
påkravt, naudsynt
|
|
|
check
|
for nòken
|
|
|
like nokon, bry seg om nokon
|
Signe æ så for 'ó Haddvår.
|
|
close
|
for óris skuld
|
|
|
bruka i samband med å gje noko som verkar positivt på gjevaren (men er lite verdt for mottakaren)
|
|
|
check
|
for sjave mi
|
|
|
for meg sjølv
|
Eg búr for sjave mi nò.
|
|
check
|
for væl
|
|
|
heilt sikkert
|
Eg visste for væl koss Gýrí ha' fengje únå'en.
|
|
check
|
for ålvòrâ
|
|
|
for alvor
|
'An féla (spela fele) for ålvòrâ frå 'an va' tí år.
|
|
check
|
fóras
|
|
|
vinterfor
|
Fórasi kåm nóg helst'e frå heieslåttæ.
|
|
close
|
forbanka
|
|
|
forbaska, leitt
|
|
|
check
|
forbyggje seg
|
|
|
byggje større hus enn ein har råd til
|
'An forbygde seg på det nýe lopti, å laut frå garæ.
|
|
close
|
fordansa
|
|
|
utslite, øydelagt
|
|
|
check
|
fordè
|
|
|
1. likevel
2. fordi, på grunn av
|
1. Såvi va' gorrvåk'e, men Gýrí líka 'an fordè.
2. Eg la meg fordè eg va' tròta.
|
|
close
|
fordervelèg'e
|
|
|
lei, ugrei
|
|
|
close
|
fordíså
|
|
|
difor (bruka når ein ikkje vil gje forklåring)
|
|
|
check
|
fóre
|
|
|
samle vinterfor
|
Mi fóra fælt i sommår, det va' så godt a høyår.
|
|
close
|
foreining
(V)
|
|
|
1. butikk (Valle Handel)
2. lagsmøte
|
|
|
check
|
forelli
|
|
|
foreldre; bruka berre i fleirtal
|
Det æ vóndt fysst nòken av forelló døy mæ' ungan æ små.
|
|
check
|
forfarast
|
|
|
er i ferd med å verte øydelagt; t.d. bruka om bygningar og ting
|
Féla hèv' inkji forfarest i Andrésis eige.
|
|
close
|
forfengelèg'e
(V)
|
|
|
uvyrden i talemåte (talar om alvorlege ting på ein uvyrden måte)
|
|
|
check
|
forfjuse seg
|
|
|
1. forhaste seg, gjere ein ting for fort
2. gløyme seg bort
|
1. No må du 'kji fare så fórt at du forfjusar deg!
2. Eg forfjusa meg, å fekk alli sjå detta fjernsýnsprogrammi.
|
|
check
|
forfudd'e
|
|
|
svært full (om alkoholkonsum)
|
'An låg forfudd'e i vègeveitunn.
|
|
check
|
forfýe
|
|
|
plage
|
Denné hiten forfýer mi!
|
|
check
|
forfýelèg'e
|
|
|
1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt)
2. plagsam, innpåsliten
|
1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt.
2. 'An æ så forfýlèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!
|
|
close
|
forfýgd'e
|
|
|
1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt)
2. forfylgd
|
|
|
check
|
forgjère si
|
|
|
1. ta livet sitt
2. skade seg med vilje
|
1. Å forgjère si varte sétt på som a stór synd, førr' i tí'inn.
2. Ingjer forgjåre si så stygt i skógjæ.
|
|
check
|
forgjète
|
|
|
gløyme
|
Eg kan alli forgjète ko gó'e heierjómen va'.
|
|
check
|
forgjève
|
|
|
overfore (om buskap)
|
Mamme forsegna mi at eg måtte inkji forgjève búskapæ.
|
|
check
|
forgjøyme
|
|
|
gøyme noko så godt at ein ikkje finn det att
|
Det hendte at da forgjøymde sylvi, å alli funne det att'e.
|
|
close
|
forgjård'e
|
|
|
fortrolla (oppføre seg unormalt)
|
|
|
check
|
forgløyme
|
|
|
gløyme (eldre og høgtidsamt ord)
|
Eg forgløymer alli den dagjen då Bóa kåm heim'tt'e frå Amérika.
|
|
check
|
forgrípe seg
|
|
|
gjere langvarig og einsformig arbeid med hendene (så ein får vondt i handgrepet)
|
Det varte allstǿtt at an forgreip seg fysst an skar konn mæ sigd'e.
|
|
check
|
forhite
|
|
|
varme for mykje
|
Detti vatni hèv' du forhita, så du lýt have í an skvett'e kaldt vatn.
|
|
check
|
forhøyre seg
|
|
|
"høyre for mykje", "skamhøyre seg"
|
Gònil forhøyre seg, så dèt laut 'u teie si mæ, 'u måtte inkji seie det víare.
|
|
close
|
fork'e
|
|
|
høygaffel
|
|
|
check
|
forkjøyrd'e
|
|
|
lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare)
Somme seier "forkjøyr'e".
Sjå også leid'e.
|
Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.
|
|
check
|
forkåmast
|
|
|
1. rotne bort, verte borte, forsvinne (om ting)
2. døy (om dyr)
3. sterkt plaga (om folk)
|
1. Stokkjen hève forkåmest.
2. I gjår forkómest lambi.
3. 'Er æ så heitt at eg hell'e på å forkåmast.
|
|
check
|
forlana / forlanna
|
|
|
forbaska, svært leitt
|
Det va' forlana at eg sill' gløyme å kaupe mjåkk!
|
|
check
|
forleien
|
|
|
hjelpelaus, trege
|
Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.
|
|
check
|
forleite si
|
|
|
å slite (fysisk) meir enn ein har godt av
Sjå også leite, leite si og leite på.
|
Eg hève visst forleita mi, for eg hèv' fengje så vóndt i ryggjen.
|
|
check
|
forlíkelèg'e
(V)
|
|
|
fredsæl
|
Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.
|
|
check
|
forlíse
|
|
|
misse, gå glipp av
|
Dèr forlíste du mykji, då du inkji vill' have av dei kakunn!
|
|
check
|
forlypte seg
|
|
|
lyfte meir enn kroppen toler
|
'An forlypte seg på an stein'e å øyelâ ryggjen.
|
|
check
|
formògjen
|
|
|
overmoge
|
Bèrí våre formogne så da våre inkji ètandi.
|
|
close
|
forotta
|
|
|
utan, forutan
|
|
|
close
|
forrenne seg
|
|
|
gjere noko fort, som ein angrar på etterpå
|
|
|
check
|
forsagd'e
|
|
|
1. arbeidsoppgåve
2. akkordarbeid
Sjå også akkórt'e.
|
1. Åni gav mi den forsagden i gjår.
2. Eg ha' det ti' forsagd'e å skjère Gjærisåkr ti' nóss.
|
|
check
|
forsée seg
|
|
|
1. gjere noko som ikkje er greitt og går ut over ein sjølv
2. la seg lure, forrekne seg
Sjå også forsjå seg.
|
1. 'An forséa seg då 'an skríva dèt avísstykkji.
2. 'U forséa seg då 'u kaupte úsétt det gamle sýmaskjíni.
|
|
check
|
forsegne
|
|
|
slå fast, stadfeste, innprente
|
'An forsegna mi at sò va' det. Gófa forsegna mi så grant, kòss eg sille fare i slagsmål. (Gamalt or Sætesdal)
|
|
check
|
forseie
|
|
|
1. love (om eit noko stort "prosjekt")
2. love noko ein ikkje kan stå inne for (greier ikkje å halde lovnaden)
|
1. 'U ha' forsagt at 'u ville saume stakkan ti' våræ.
2. Det æ leitt fysst an hèv' forsagt seg.
|
|
check
|
forselje seg
|
|
|
selje for billig
|
Eg såg at eg ha' forselt meg, eg ha' kunna fengje mei' for veiren!
|
|
check
|
forsil
|
|
|
forskjell
|
D'æ stórt forsil å kjøyre an gåmål'e bíl'e å an spillnýe. D'æ stórt forsil 'å rake seg å å skjère av si hovú'i.
|
|
check
|
forsitje seg
|
|
|
overskride ein tidsfrist, verte for sein, ikkje kome seg i hug i tide
|
'An forsat seg då 'an sille take atte gar'en. Eg forsat meg i kveld å fekk inkji sjå Dagsrevýen.
|
|
check
|
forsjå seg
|
|
|
verte narra, la seg forføre
Sjå også forsée seg.
|
Ettå hestehandelen fann 'an út 'an ha' forsétt seg.
|
|
check
|
forskjil 'å
|
|
|
ikkje med måte, uvanleg
|
Du veit d'æ forskjil 'å, sòdan talari!
|
|
close
|
forsmjúge seg
|
|
|
smyge der det er så trangt at ein ikkje kjem ut att
|
|
|
check
|
forspørje seg
|
|
|
uttrykk bruka i samband med å ikkje vere redd for å spørje
|
An kan alli forspørje seg (ordtak).
|
|
check
|
forstaen
|
|
|
1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge
2. forstått
|
1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l.
2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.
|
|
check
|
forstande
|
|
|
1. ha godt skjøn på (td folk, maskinar, musikk)
2. finne teikn på at reinsdyr er i området eller i nærleiken
|
1. Òlav forstend'e motóra.
2. Forstóge di dýr då di våre på heiinn?
|
|
check
|
forsúle seg
|
|
|
gjere noko gale (t.d. fordi ein ikkje har tenkt seg godt om)
|
Eg forsúla meg då eg gjåre detti orvi, det ha' sillt vòre trèkare.
Hèv' an forsúla seg, så lýt an live mæ det.
|
|
check
|
forsvòre
|
|
|
1. svare feil
2. verje, forsvare
|
1. Eg forsvòra meg, så eg greidde alli prǿvâ.
2. Eirik varte tèkjen 'å, å 'an greidde alli forsvòre seg.
|
|
check
|
forsynde
|
|
|
gjere noko gale
|
Danil forsynda seg, men 'an sló mæ lén'e.
|
|
close
|
forsýnt'e
|
|
|
1. lei av, fått nok av
2. forsynt med mat
|
|
|
close
|
forsýte
|
|
|
forsyrgje
|
|
|
check
|
forsýtt'e
|
|
|
lei av, fått nok av
|
Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!
|
|
check
|
fórt vare...
|
|
|
"lett verte til at...."
|
Det kan fórt vare ti' at an kjøyrer for fórt, disom an hèv' spræk'e bíl'e.
|
|
check
|
fortake seg
|
|
|
ta i for hardt, slite skade på seg
|
Knút fortók seg då 'an sleit på skóteren då 'an kjøyre seg fast 'å heiinn.
|
|
check
|
fortale seg
|
|
|
forsnakke seg
|
'An fortala seg, så 'u fekk greie på ko 'an ha' gjårt.
|
|
close
|
fortelje
|
|
|
fortelje
|
|
|
check
|
fortèna
|
|
|
fortinna
|
Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.
|
|
close
|
forténe si
|
|
|
ut og få seg arbeid
|
|
|
check
|
fórtfarandi
|
|
|
1. bruka om folk som arbeider fort
2. rask
|
1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da.
2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.
|
|
close
|
fortulla
|
|
|
ørsk, forvirra, sanselaus
|
|
|
close
|
fortæniste
|
|
|
overskot, inntekt
|
|
|
check
|
fòrvèg'e
|
|
|
veg laga av mange fòr
|
Ulven tók jamt fòrvègjen ette reissdýró, helst'e vetretíi.
|
|
check
|
forvend'e
|
|
|
omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål
|
Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.
|
|
check
|
forvidra
|
|
|
1. gå seg vill, forvirra
2. sinnsforvirra
|
1. Sigríd varte forvidra i dei tykke skoddinn, så 'u visste alli kòr 'u va'.
2. Tarjei æ så forvidra, 'an kan mest'e trú 'an æ i båndǿmæ nò.
|
|
check
|
forøyeleg
(H)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyelèg'e.
|
Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.
|
|
check
|
forøyelèg'e
(V)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyeleg.
|
Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.
|
|
check
|
fossekar'e
|
|
|
person som arbeider med tømmerfloting
Sjå også flòte og flòtari.
|
Tårål va' fossekar'e i ungdómæ.
|
|
check
|
fossekareikje
|
|
|
solid eikje som tømmerfløytarane bruka
|
Fossekareikjun våre stǿri å tyngri 'ell aire eikju.
|
|
check
|
fosstòge
|
|
|
forstove, gang
Sjå også fosstogtrèv.
|
'An sette néd skóne úti fosstògunn.
|
|
check
|
fosstoghúr
|
|
|
dørblad til forstovedør
|
An lýt late att'e fosstoghúrí fysst det æ kalleg kaldt úti.
|
|
close
|
fosstogskjeltili
|
|
|
skjeltili over forstoga
|
|
|
close
|
fosstogsnikkari
|
|
|
snekkar som ikkje gjer fint arbeid
|
|
|
close
|
fosstogsstétt
|
|
|
trapp frå forstoga opp til andre etasje i eit hus
|
|
|
check
|
fosstogtrèv
|
|
|
loftsgangen, romet over forstova
Sjå også fosstòge.
|
'U høyre an fæl'e glam'e opp'å fosstogtrèvæ.
|
|
check
|
foste
|
|
|
fastetid
|
I fostunn, fyre påske, va' an helst'e nøydd'e ti' fýe tradisjónæ mæ å inkji ète.
|
|
close
|
fót
|
|
|
fot, lengdemåleeining, 1 fot = 31,4 centimeter, vert ikkje bøygt i fleirtal
Sjå også fót'e.
|
|
|
check
|
fót fǿtis
(H)
|
|
|
gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ)
Sjå også fóts fǿti (V).
|
Da fýgdest fót fǿtis.
|
|
check
|
fótband
|
|
|
nedste kornbandet når ein feste korn på staur
|
Fótbondí stande mæ skjóró né'å jórdinn.
|
|
check
|
fót'e
|
|
|
1. heile "beinet" (lår, legger og fotblad)
2. fotblad
Sjå også fót.
|
1. Dei tvei fǿtan mí æ 'kji líke lange.
2. Eg vrei meg så i fóten at det æ mæden eg stintar.
|
|
close
|
fóte seg
|
|
|
ikkje falle sjølv om ein glid / kjem i ubalanse
Sjå også fǿte si.
|
|
|
check
|
fótefeiti
|
|
|
beinmarg
|
Fótefeiten vare brúka ti' rokke-smyrje, 'an heng'e så godt oppmæ, å rokkjen gjeng'e så sérs létt.
|
|
close
|
fótefær
|
|
|
ganglag
|
|
|
check
|
fótespenni
|
|
|
karmen i fotenden av senga
|
Det kan vère kaldt nédmæ fótespenni itt an inkji hèv gjårt vetrekasti.
|
|
check
|
fótfeiti
|
|
|
margfeitt frå leggbeinet
|
Da brúka fótfeiti ti' smørje rokkjen mæ. Kòri hèv' du gjårt av fótfeitâ?
|
|
check
|
fótpòsi
|
|
|
pose som ligg kring fosteret når ein dyreunge vert fødd
|
Eg kjenner gjænom fótpòsen at der æ tvei fǿta, å då gjeng'e det nóg greitt.
|
|
check
|
fotr
|
|
|
gammal og sterkt redusert kvinne
|
Fotrí i Oppistog kan inkji greie seg sjóv leng'e.
|
|
check
|
fóts fǿti
(V)
|
|
|
gå saman, gå hakk i hæl (uttrykket er ubunden dativ)
Somme seier "fóts fǿtis".
Sjå også fót fǿtis (H).
|
Da fýgdest fóts fǿti.
|
|
check
|
fótskòre
|
|
|
fast bord framforbi senga (på dei gamle og stutte setesdalssengene)
|
Dei gamle kvílun våre så håge, an va' nøydd'e ti' hav' fótskòre sill' an sleppe 'pí da.
|
|
check
|
fótslag
|
|
|
lyd av føter i fart
|
Eg tikjest høyre fótslag, det æ nóg Nikelos som kjæm'e.
|
|
close
|
frakke
|
|
|
dressjakke
|
|
|
close
|
framati
|
|
|
framanfrå
|
|
|
close
|
frambul'e
|
|
|
framdelen av genser / jakke
Sjå ogsp bakbul'e og bul'e.
|
|
|
close
|
frametti
|
|
|
noko opp i åra (i dag 60-70 år)
|
|
|
close
|
frametti
|
|
|
frametter
|
|
|
check
|
framfǿdd'e
|
|
|
bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv
|
An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.
|
|
check
|
framivi
|
|
|
framover
Sjå også attivi.
|
D'æ léttare å gange framivi 'ell attivi.
|
|
check
|
framkjǿmd
|
|
|
måte å kome fram på
|
Ei framkjǿmd va' å trandle dei blautaste mýran.
|
|
check
|
framkjǿmt
|
|
|
framkomeleg
|
Der va' inkji framkjǿmt ive Slumtjønnsmýran.
|
|
check
|
framlesse
|
|
|
lesse mykje i framenden av eit lass
Sjå også framlest'e og baklesse.
|
Inkji framlessi sossa!
|
|
close
|
framlest'e
|
|
|
lass som har mest tyngde framme
Sjå også bakleste og framlesse.
|
|
|
check
|
framlút'e
|
|
|
framoverbøygd
Sjå også lút'e.
|
Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.
|
|
close
|
frammafor
|
|
|
framanfor
|
|
|
check
|
frammafyri
|
|
|
framanfor
|
Gunne æ frammafyri å passar på at inkji kjýne springe opp líí.
|
|
close
|
frammenat
|
|
|
framanfor, på framsida av
|
|
|
close
|
frammette
|
|
|
frametter
|
|
|
close
|
frammigjænom
|
|
|
framover
|
|
|
check
|
framryv'e
|
|
|
rund stokk med ei spalte til å feste spòlen (i vevstol: der ein sveiver veven på)
|
Spòlen æ sveipt'e rundt framryven.
|
|
close
|
framslengjingji
|
|
|
gut i puberteten
|
|
|
check
|
framslengsaldr'e
|
|
|
alder mellom barn og vaksen
Sjå også aldr'e.
|
Da forandre sikkå fælt i framslengsaldræ, ungdóman.
|
|
check
|
framslodde
|
|
|
hestereiskap bruka til å køyre tømmer / ved med
Sjå også bakslodde og slodde.
|
Fysst an kjøyrer vé'e å det æ mykji útfyri, brúkar an barre framslodde.
|
|
close
|
framstamn'e
|
|
|
hekkâ fremst i ein slede (høyskógsslé'i)
|
|
|
close
|
fram'tom
|
|
|
framom att
|
|
|
check
|
fram'ttemæ
|
|
|
langs med
|
Eg gjekk fram'ttemæ å skóa.
|
|
close
|
fram'ttemæ
|
|
|
langs etter
|
|
|
close
|
fram'tt'å
|
|
|
fram på att
|
|
|
close
|
fram'å
|
|
|
fram på
|
|
|
close
|
Frankeríkji
|
|
|
Frankrike
|
|
|
close
|
franske
|
|
|
når fotblada på menneske / høvene på hest vender utover (dette vert rekna for eit lyte på hest)
|
|
|
check
|
frate
|
|
|
fjerte (med lyd)
Sjå også frèt'e og gleppefrèt'e
|
Lavrans frata, å tótte leitt: "Ai, ai, eg va' nøydd'e ti'."
|
|
close
|
frau
|
|
|
skum
Sjå også fraue.
|
|
|
check
|
fraue
|
|
|
skumme
Sjå også frau og gjuve.
|
Det fraua unde' fossæ. Såpâ fraua godt. Det fraua i munnvíkó på hestæ.
|
|
close
|
frauedott'e
|
|
|
skumdott, gauvdott
|
|
|
close
|
fré'e
|
|
|
fred
|
|
|
check
|
frège
|
|
|
spørje varsamt for å få greie på
|
Eg frèga 'an út om ko da ha' gjårt. 'U frèga etti koss det stod ti'.
|
|
check
|
freisteleg
(V)
|
|
|
freistande, lokkande
|
Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også freistelèg'e og adverbet freisteleg (H).
|
|
check
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).
|
Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.
|
|
check
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, lokkande
|
Det va' freisteleg å spørje om eg kunna få prǿve den nýi bílen 'ass Pål.
Sjå også adjektivet freisteleg (H) og adverbet freisteleg (V).
|
|
check
|
freistelèg'e
(V)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).
|
Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.
|
|
close
|
frékjèr
|
|
|
kjer til såkorn
|
|
|
check
|
fremme
|
|
|
få gjort mykje (arbeid)
|
Mi have fremma godt i dag, lagt i hóp mykji vé'e.
|
|
close
|
fremmelèg'e
|
|
|
gravid
|
|
|
check
|
fremmind'e
(H)
|
|
|
framand, ukjend
|
Det va' létt å sjå at da våre fremminde.
|
|
check
|
frèt'e
|
|
|
1. promp
2. svært stor navar (brukt ved husbyggjing)
Sjå også frate og gleppefrèt'e.
|
1. Tvau ting kan du alli take inn'tt'e, frèten du sleppti å órdí du sa!
2. Frèten va' tung'e å bòre mæ, lei'e ti' sprengje út tré'i.
|
|
close
|
fríari
|
|
|
friar
Sjå også fríe.
|
|
|
close
|
fríe
|
|
|
gut / mann frir til ei jente / kvinne
Sjå også fríari.
|
|
|
close
|
fríkar'e
|
|
|
person som rår grunnen, som ingen hamlar opp med, helst i karsstykke, slåsting
|
|
|
close
|
fríkjýt så langt dalen æ hóle
|
|
|
kjyte av ein som vil slåast
|
|
|
check
|
frise
|
|
|
1. få veksande irritasjon eller sinne
2. bruka om sprakande lyd og gneistar frå nytent fyrstikk og fyrverkeri o.l.
|
1. Det frisa fórt í 'ó fysst nåken kjýtti.
2. Du må 'kji frise í så mange fýrstikku barre for gama, Bóa!
|
|
close
|
fríske seg / fríske på
|
|
|
"reparere" med alkohol om morgonen etter å ha drukke kvelden før
|
|
|
check
|
fríske tòk
|
|
|
uttrykk for at noko går fort og greitt
|
'An la' avgari, fríske tòk. Da la' ti' å slógest att'e, fríske tòk.
|
|
close
|
frísk'e å fær'e
|
|
|
heilt frisk og i god form
|
|
|
close
|
frísk'e å rǿrug'e
|
|
|
"kvik og sprek", i god form
|
|
|
close
|
frjósari
|
|
|
frysar, fryseskåp
|
|
|
check
|
frjóse
|
|
|
1. fryse
2. klake
|
1. Eg frýs'e allstǿtt 'å hondó om vetren.
2. I nótt ha' eplevísen fròsi.
|
|
check
|
frjóse úti
|
|
|
fryse i hel utandørs
|
Haddvår fraus úti nýårsbil for mange år sía.
|
|
close
|
fròke
|
|
|
dyr som veks raskt opp
|
|
|
check
|
fròke ti'
|
|
|
vekse frodig (bladrikt)
|
Næpegaren fròka ti' då regni kåm.
|
|
close
|
fròkeleg
(H)
|
|
|
rask til å vekse
|
|
|
close
|
fromvokstringji
|
|
|
gut som er mest vaksen
|
|
|
close
|
fròsen
|
|
|
frosen
|
|
|
check
|
fròsen mat'e
|
|
|
mat som har frose utandørs eller innandørs (i vanvare)
|
Fròsen mat'e va' så fillen at det va' mest'e barre vombfydd.
|
|
check
|
frostig'e
|
|
|
bruka om person som har lett for å fryse
Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.
|
'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.
|
|
close
|
frostlèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som om ein frys
|
|
|
check
|
frostnæm'e
|
|
|
lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda)
Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.
|
Åkren va' så frostnæm'e.
|
|
check
|
frostsam'e
|
|
|
frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen)
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.
|
An var' mei' frostsam'e mæ åró.
|
|
check
|
frostsmedd'e
|
|
|
smell i veggene når det er svært kaldt om vinteren
|
Eg låg mæ hòvúdæ innat veggjæ, å då kåm der an frostsmedd'e så eg stokk mest'e.
|
|
check
|
frostål'e
|
|
|
lett for å fryse
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.
|
Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.
|
|
close
|
Frú frú Fruttistrå
|
|
|
1. sur person
2. barneleik (ein plasserer ein pinne eller ei stikke under underleppa og skal halde henne der og seie: "så bar eg dèt, så bar eg dèt"; heilt til stikka dett)
|
|
|
close
|
frúbèr
|
|
|
skrubbær
|
|
|
check
|
frukke
|
|
image
|
støyt, bulk
Sjå også verbet frukke.
|
A frukke fær an itt an stúar nòkå så det vare núvt.
|
|
close
|
frukke
|
|
image
|
bulke
Sjå også substantivet frukke.
|
|
|
check
|
frumbòren
|
|
|
førstefødd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også frumsebån.
|
Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.
|
|
check
|
frums
|
|
|
gauv, skum (td når ein mjølkar ei ku)
|
Du lýt barre blåse frumsi ifrå førr'ell du drikk'e!
|
|
check
|
frums'e
|
|
|
fyrstefødd
|
Kåven æ frums'e.
|
|
check
|
frumsebån
|
|
|
førstefødt barn
Sjå også bån, frumbóren og frumsekjýr.
|
Frumsebåni va' så ettelengta.
|
|
check
|
frumsekake
|
|
|
kake med råmjølk (frumsemjåkk) frå ei ku som har fått fyrste kalven
|
Frumsekakun æ naugóe, mjúke å plent sǿte.
|
|
check
|
frumsekjýr
|
|
|
ku / kvige som har fått fyrste kalven
Sjå også frumsemjåkk og frumsebån.
|
Frumsekjýrí æ så imnelèg å vént faddí.
|
|
check
|
frumsekåv'e
|
|
|
første kalven til ei ku
|
Detti æ frumsekåven 'enni Gullrós, som kåm tí'legare 'ell mi venta.
|
|
check
|
frumsemjåkk
(V)
|
|
|
mjølka frå fyrste gongen ei ku / kvige vert mjølka etter at ho har fått fyrste kalven (vert bruka berre i eintal)
Sjå også frumsekjýr.
|
Mi vi' stelle lyktost'e av nòkå av frumsemjåkkjinn.
|
|
check
|
frunten
|
|
|
stivt, tjukt, ulageleg
|
Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.
|
|
close
|
fruse
|
|
|
1. auke, vekse, bruse
2. slå til
|
|
|
check
|
frúse ivi
|
|
|
bruse over
|
Ǿli frúsa ivi då eg dróg opp korkjen.
|
|
check
|
frúsemynnt'e
|
|
|
store / tjukke lipper som bretter seg noko ut
Sjå også frúsen.
|
Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.
|
|
check
|
frúsen
|
|
|
tjukk i andletet
Sjå også frúsemynnt'e.
|
Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.
|
|
check
|
frutte
|
|
|
furte, verte / vere sur
Sjå også frutten og fruttestikke.
|
Tarjær frutta då 'u inkji fekk sjå "Detektímen".
|
|
check
|
frutten
|
|
|
person som har lett for å verte sur
Sjå også frutte og fruttestikke.
|
Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.
|
|
close
|
fruttestikke
|
|
|
bruka om personar som har lett for å furte
Sjå også frutte og frutten.
|
|
|
check
|
frúve
|
|
|
frue, dame (oftast bruka om "finare" bydamer)
|
Eg trefte prestefrúvâ i dag.
|
|
check
|
fræ
|
|
|
1. frø
2. settepotet
Sjå også fræ seg, fræhús og frækonn.
|
1. Det beste konni lýt vèr' etti ti' fræ.
2. Nò ljóte mi setje frætti ti' gróings.
|
|
check
|
fræ seg
|
|
|
spreie frø
Sjå også fræ.
|
Sòme úgrasplantu æ fæle ti' fræ sikkå, la'kkå seie heimollu 'ell mellestokk'e.
|
|
close
|
fræbýre
|
|
|
kjerald til såkorn
|
|
|
close
|
fræepli
|
|
|
settepotet
|
|
|
close
|
frægd'e
|
|
|
rik, mektig
|
|
|
check
|
fræhókk'e
|
|
|
lagga holk til å ha såkorn i (medan ein sår)
|
Fræhókkjen min æ ví'e å inkji så djúp'e.
|
|
close
|
fræhús
|
|
|
"frødelen" i midten av ei frukt
Sjå også fræ.
|
|
|
check
|
frækjèr
|
|
|
kjer med frøkorn
|
Du må alli tǿme frækjèri i vårknípunn.
|
|
close
|
frækonn
|
|
|
frøkorn, såkorn
Sjå også fræ.
|
|
|
check
|
fræmind'e
(V)
|
|
|
1. framand, ukjend
2. ikkje oppvaksen her i bygda
|
1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde.
2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.
|
|
close
|
fræmindkar'e
|
|
|
framandkar
|
|
|
check
|
fræmindsklèg'e
(V)
|
|
|
person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)
|
'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.
|
|
close
|
fræmindt fókk
|
|
|
framandfolk
|
|
|
check
|
fræsa
|
|
|
bestevener (berre om karar)
|
Gjermund å Tårål våre slig fræsa då da våre små, allstǿtt góe vèni.
|
|
check
|
fræskul
|
|
|
skal på korn (kli)
|
Da kadda det "lóen graut'e" itt der va' mykji fræskul oppå 'ó.
|
|
close
|
fræving
|
|
|
såing, planting
|
|
|
close
|
frǿestèv
|
|
|
sers vakre eller kloke stev
|
|
|
check
|
frǿse
|
|
|
blåse luft fort ut gjennom nasen; t.d. om hestar
|
Hestan kappsprunge, å frǿste fælt då eg stoppa da.
|
|
check
|
frǿsi
|
|
|
mule på ein hest (også bruka om store og utståande lepper på folk)
|
Hesten la frǿsi innat mi å ville have nåkå godt.
|
|
check
|
frøyne
|
|
|
tale på ein uvyrden og sint måte
Sjå også frøynen.
|
'U frøynte ti' 'ó, men 'an svòra 'enni alli..
|
|
check
|
frøynen
|
|
|
bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.
|
Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.
|
|
check
|
frøyse seg
|
|
|
utsetje seg for kulde
|
An må inkji frøyse seg itt an nýss hèv vòr' krímsjúk'e, då kan an rèke attí.
|
|
check
|
frå
|
|
|
frå
|
'U fekk a tekstmelding frå mé.
|
|
close
|
frå bånsbein av
|
|
|
"frå barnsbein av"
|
|
|
check
|
frå dí
|
|
|
"frå den tid"
|
Eg hèv' det frå dí eg va' vaksen.
|
|
check
|
frå mǿnæ
|
|
|
frå morgonen av
|
Mi vi' reise frå mǿnæ i morgó. Tóne æ så kvik frå mǿnæ, 'u røkk'e mykji førr'ell aire hav' rise opp.
|
|
check
|
frå ævórs tíd
|
|
|
frå uminnelege tider
|
Ifrå ævórs tíd hav' fókk sagt "i Brokke" å inkji "på Brokke".
|
|
close
|
frå'nanné
|
|
|
frå einannan
|
|
|
check
|
från'e
|
|
|
glinsande
|
Sjå den fråne slævâ!
|
|
check
|
fråtsen
|
|
|
ete mykje og utan manérar
|
'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.
|
|
close
|
fu
|
|
|
baken
Sjå også fuball'e, fuskór og fuhól.
|
|
|
close
|
fu i fang
|
|
|
når to ligg på sida tett inntil kvarandre i same retning i senga; same tyding som kvæve tròg
|
|
|
close
|
fuball'e
|
|
|
rompeball
Sjå også fu, fuskór og fuhól.
|
|
|
check
|
fuband
|
|
|
baksele til hest
|
Fubandi held'e attom hestelærí å róva.
|
|
close
|
fubót
|
|
|
bot i buksebak
|
|
|
check
|
fubrand'e
|
|
|
1. halestokk (stav til å leggje under halerota på kløvhesten og med band eller kjettingar frå endane fram i kløvsalen)
2. skjellsord
|
1. Fubranden heldt att'e fysst lassi skaut for mykji.
2. Du kan pakke di heim'tte, din fubrand'e!
|
|
close
|
fudd gonge
|
|
|
rask gang
|
|
|
check
|
fudd'e
|
|
|
1. full
2. drukken (påverka av alkohol)
Sjå også stemt'e og drukkjen.
|
1. Týtebèrbytta mí æ fudd!
2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.
|
|
check
|
fudde fúru / nåkå fúru
|
|
|
bisn (svært merkeleg og ofte alvorleg innfall eller hending)
Sjå også øye fúru.
|
Det vare 'kji fudde fúru førr'ell 'an kjøyrer mæ traktóræ gjænom lǿeveggjen. D'æ allstǿtt nåkå fúru mæ 'ó Knút!
|
|
check
|
fudd'e kar'e
|
|
|
god og vaksen arbeidskar
|
Òlâv arbeidde som an fudd'e kar'e endå 'an va' barre tretten år.
|
|
check
|
fuddeleg
|
|
|
fullt ut, heilt
|
Då fysst'e varte det fuddeleg iddi, fysst dei gamle au fóre ti' danse!
|
|
close
|
fuddmåni
|
|
|
fullmåne
|
|
|
check
|
fueisti
|
|
|
hemoroide
|
Åni va' ti' doktaræ, 'an ha' fengje slig fueista.
|
|
close
|
fugge seg ti'
|
|
|
pakke på seg mykje klede
|
|
|
check
|
fuggjen
|
|
|
1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom
|
1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.
|
|
check
|
fuglemat'e
|
|
|
toppen / sporehuset på ein moseart
|
Da fortålde at i húseteigjæ va' jórí så útarma at det vóks barre fuglemat'e.
|
|
close
|
fuhòl
|
|
|
endetarmsopning, anus
Sjå også fu, fuball'e og fuskór.
|
|
|
check
|
fullaldra
|
|
|
vaksen
Somme seier "fuddaldra".
|
Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra.
|
|
close
|
fullgar'e
|
|
|
gard som var verd ei "hud" (eldre verdsetjing av gardseigedom)
|
|
|
check
|
fullgjengjen
|
|
|
fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)
|
Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.
|
|
check
|
fullkomen
|
|
|
fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)
|
Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.
|
|
check
|
fullne
|
|
|
1. fullføre, gjere ferdig
2. fylle
|
1. Det fullnar a mål, det mi have skòre mæ konn i dag.
2. I fjår va dressen for stór'e, men i år fullnar Bóa 'an út.
|
|
check
|
fullt
|
|
|
helst, temmeleg
|
'An æ fullt gó'e ti' spile. 'U æ fullt vé'.
|
|
check
|
fullt gó'e
|
|
|
god, godt brukande
|
Einår va' fullt gó'e, men inkji nåkå meistari.
|
|
check
|
fundéra
|
|
|
godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)
|
Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.
|
|
check
|
funkjen
|
|
|
i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)
|
Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.
|
|
check
|
funni
|
|
|
fjorgammalt og turt finnegras som har visna på rot
|
I góe slåttu, som æ ivekvílde, kan der vèr' mykji funni.
|
|
check
|
fure
|
|
image
|
furutre
|
Den furâ dèr hèv' nóg stae i hundrevís av år.
|
|
check
|
fúre
|
|
|
forundeleg hending, merkeleg innfall, noko som er fælt
|
No mòge di inkji finne på nåkå fúru mæ eg æ úti!
|
|
close
|
fúreleg
(H)
|
|
|
fælsleg
|
|
|
close
|
furelús
|
|
|
trekrypar
|
|
|
close
|
fúreskap
|
|
|
fæl og til dels farleg ting eller påfunn
|
|
|
check
|
furge
|
|
|
1. klemme / presse hardt ned i ein kasse, koffert o.l.
2. stappe i seg mat
Sjå også furgjen.
|
1. Eg hèv' furga så mykji néd i denné kofferten at 'an æ plent rund'e. Nò furga ' an seg néd i dei tronge langstivlan, men lat nå hav' 'an det.
2. 'An furga í seg itt 'an fekk gó'e mat'e.
|
|
close
|
furge seg ti'
|
|
|
1. kle seg svært tjukt
2. klemme seg hardt saman, td. våt snø under ein slede e.l.
|
|
|
check
|
furgjen
|
|
|
1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko)
2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen
Sjå også furge.
|
1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange.
2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!
|
|
check
|
fúrte
|
|
|
verte sinna / sur og dreg seg bort
|
Yngjebjør va' så fæl ti' fúrte fysst 'u tapa.
|
|
check
|
fuskòr
|
|
|
rompeskar
Sjå også fu og fuball'e.
|
Fysst vatni renn'e né'ette fuskòrinn, då dapar móti.
|
|
check
|
fusse
|
|
|
tilstand der ein står i stampe og ikkje kjem vidare
|
'U ussa i same fussunn å varte alli færig.
|
|
check
|
fusse
|
|
|
bruke svært lang tid på td å stelle seg eller kome i gong med noko (meir negativt enn å usse)
|
'U fussa å tusta å kunna alli var' færig.
|
|
check
|
fusselèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, sein (i td arbeid)
|
Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.
|
|
close
|
fussen
|
|
|
ureinsleg, gå med ureine klede
|
|
|
close
|
fustak
|
|
|
reim attom rova på hesten (del av hesteselen)
|
|
|
close
|
futaske
|
|
|
rompetaske
|
|
|
check
|
futurke
|
|
|
dotørk av ymse slag (td mose, avispapir, toalettpapir)
|
På heiinn æ det stundum vanskelegt å finne futurku.
|
|
close
|
fý ulke!
|
|
|
fy!;uttrykk som ofte vert bruka når ein ser, kjenner eller smakar noko ein ikkje likar
|
|
|
close
|
fý vorre!
|
|
|
fy!; uttrykk som ofte vert bruka når ein opplever noko ein ikkje likar
|
|
|
check
|
fýast
|
|
|
1. fylgjast
Sjå også fýe.
2. ha fast fylgje
|
1. Sku mi fýast heim'tte av heiin?
2. Da fýgdest visst i fjår, Anne å Jón.
|
|
check
|
fydd
|
|
|
fyll
|
Da ha sikkå fleire fyddi i jólinn, dei tvei sveikaddan hít'å Bygdelénæ.
|
|
check
|
fydde
|
|
image
|
sengetøy laga av saueskinnsfellar med ulla på (sydde i hop, bruka som dyne i eldre tid, utan dynetrekk)
|
Mange vi' 'kji liggje mæ fydde, for da tikje det kleiar så. Der æ mykji vermdi i a fydde mæ haustudd på.
|
|
close
|
fydde
|
|
|
fylle
|
|
|
close
|
fydde seg opp
|
|
|
drikke seg full på alkohol
|
|
|
check
|
fyddebassi
|
|
|
fyllefant, ein som er full og bråkar
|
I jólinn va' det mange fyddebassa ette vègó, da húva å båre sikkå.
|
|
check
|
fyddelóen
|
|
|
når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell
|
Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.
|
|
close
|
fyddemakari
|
|
|
person som sauma og maka fyddu
|
|
|
close
|
fyddevas
|
|
|
"tullprat" i fylla (som ikkje er noko å lite på)
Sjå også drykkjevas.
|
|
|
close
|
fyddingji
|
|
|
saueskinn (med ulla på)
|
|
|
check
|
fýe
|
|
|
samling av tømmer i elv som fløytarane skulle få med seg vidare
Sjå også fýe fýunn.
|
Der va' a stór fýe mæ Halland. Fossekaran hav' kåme ti' Kallefoss mæ fýunn.
|
|
check
|
fýe
|
|
|
fylgje
Sjå fýast.
|
Eg ska' fýe di ive vègjen.
|
|
check
|
fýe fòrinn
|
|
|
gå etter "plogfòrí" og slette eller jamne jorda med ei rive (i kornåker)
|
Papa plǿgdi, å tvau-trjú menneskji fýgde fòrinn mæ ríve å finge opp úgrasi, som va' kvike, trauske å anna.
|
|
check
|
fýe fýunn
|
|
|
uttrykk bruka om fossekarar som fylgjer tømmeret under fløyting i elva
Sjå også fýe.
|
Det va' unge, spræke å sterke kara som fýgde fýunn.
|
|
check
|
fýe vègó
|
|
|
arbeide med vegvedlikehald på offentleg veg (i eldre tid)
|
Sigúrd hèv' fýgt vègó mest'e heile lívi sitt.
|
|
check
|
fýi
|
|
|
fylgje, lang rekkje med menneske
|
Der kåm a langt fýi ette Bispevègjæ.
|
|
check
|
fýisfókk
|
|
|
eit ektepar frå kvar av slekta til brur og brudgom og ein eller fleire bruresveinar som var frå brura si side (om lag same funksjon som forlovarar)
Sjå også brúresvein'e og brúrkåne.
|
Fýisfókk va' a nérskjylt ektepar å' brúgåmæ, å eit å' brúrinn, å brúresvein'e.
|
|
close
|
fýismann'e
|
|
|
ektemannen til brurkåna
|
|
|
check
|
fykl
|
|
|
1. litt snø i lufta
2. fint og lett materiale i lufta (td mjølstøv)
|
1. Det dreiv inkji, det va' barre nåkå fykl.
2. Det legg'e seg mjø̀lfykl på víebjalkâ fysst an mèl'e.
|
|
check
|
fykle
|
|
|
verte laus av vind (om snø eller anna som er lett og fyk i lufta, td blomemjøl)
|
Det blés og fykla nåkå líti inn i vègjen dèr mi gjinge.
|
|
check
|
fyl
|
|
|
føl, opptil 1 års alder
Sjå også fylje, fòli, merr, grahest'e, jalk'e og annæringji.
|
A kått fyl æ fælt ti' å bakspenne.
|
|
close
|
fyldig'e
|
|
|
bruka om merr som skal ha føl
|
|
|
check
|
fylje
|
|
|
merreføl mellom 1 og 3 år
|
Nò æ fyljâ så stór at an kan bigjynde å temj' 'æ.
|
|
check
|
fylje
|
|
|
når hesten (merra) får føl
Sjå også fyl.
|
Merrí fylja i nótt.
|
|
check
|
fynd'e
|
|
|
vyrd (om folk)
|
'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sokn.
|
|
close
|
fynde fókk
|
|
|
vyrnadsfolk
|
|
|
check
|
fyndeleg
(H)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.
|
Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.
|
|
check
|
fyndelèg'e
(V)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.
|
Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.
|
|
close
|
fyndi
|
|
|
usynleg makt
Sjå også fyndeleg (H) og fyndelèg'e (V).
|
|
|
check
|
fyr
|
|
|
førti
Somme seier "fírtí".
Sjå også fyrtjúge.
|
Eg hève fyr vetrefóra saui, å då fær eg kansi sjauttí lomb ti' våræ.
|
|
check
|
fyre
|
|
|
1. for
2. før
|
1. Det gjeng'e godt fyr' åkkå.
2. Eg må få gjårt det fyre jól.
|
|
check
|
fyre enden
|
|
|
til slutt
|
Fyre enden vi' det sýne si kvæ som ha' rétt.
|
|
check
|
fyre seg
|
|
|
gjere seg gjeldande
|
Tjóstóv æ så líti fyre seg at 'an líe trått úlut'e. Han æ så mykji fyre seg at han kjæm'e si nóg fram i verdinn.
|
|
check
|
fyrebód
|
|