frjóse

1. fryse
2. klake

1. Eg frýs'e allstǿtt 'å hondó om vetren.
2. I nótt ha' eplevísen fròsi.

Infinitiv
frjóse
Presens eintal
frýs'e
Presens fleirtal
frjóse
Preteritum eintal
fraus
Preteritum fleirtal
fruse
Perfektum eintal
fròsi
Imperativ eintal
frjós!
Imperativ fleirtal
frjósi!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Olav T. Åkre (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (10.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (18.04.2007)
Oppdatert av:
Jon Kjelleberg (29.09.2016)
Id fra gammalt system:
2418
Intern kommentar:
JK 29.9.16 BKR skriv: I Tveitebø fryse det alle um det klakar, heve det vurte sagt frå gåmålt. Med det meine me at konne er inkje utsakjemt om det hev klaka. Det va ein som sa at det heve seg so at soli alle kjeme der fyrr det li so langt å dajen at konnet heve tina. Og tinar konnet fyrr soli skjine på det so skjele det det alle. Maten vare like goe for det. Kopr mykje det er i det veit eg inkje. Men sosse vare det sagt.