forsée seg
1. gjere noko som ikkje er greitt og går ut over ein sjølv
2. la seg lure, forrekne seg
Sjå også forsjå seg.
1. 'An forséa seg då 'an skríva dèt avísstykkji.
2. 'U forséa seg då 'u kaupte úsétt det gamle sýmaskjíni.
- Infinitiv
- forsée seg
- Presens eintal
-
forséar seg
- Presens fleirtal
-
forsée sikkå
- Preteritum eintal
-
forséa seg
- Preteritum fleirtal
-
forséa sikkå
- Perfektum eintal
-
forséa seg
- Perfektum fleirtal
-
forséa sikkå
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 06.01.2005
Oppdatert: 25.11.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(06.01.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(24.02.2010)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(25.11.2013)
- Id fra gammalt system:
- 4239