furge

Forklåring

1. klemme / presse hardt ned i ein kasse, koffert o.l.
2. stappe i seg mat
Sjå også furgjen.

Døme

1. Eg hèv' furga så mykji néd i denné kofferten at 'an æ plent rund'e. Nò furga ' an seg néd i dei tronge langstivlan, men lat nå hav' 'an det.
2. 'An furga í seg itt 'an fekk gó'e mat'e.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Infinitiv: furge
Presens eintal: furgar
Presens fleirtal: furge
Preteritum eintal: furga
Preteritum fleirtal: furga
Perfektum eintal: furga
Imperativ eintal: furg!
Imperativ fleirtal: furgji!

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Verb
Transitivitet: Transitivt
Bøying: Lint verb
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2006)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Registrert: 17.09.2004 Oppdatert: 27.01.2011 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Olav T. Åkre
Registrert av:: Svein Jore (17.09.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (08.02.2006)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (27.01.2011)
Id fra gammalt system:: 1338