ljóte

lyte, måtte, vere nøydd til Sjå også lute.

lí' 'er så langt at nò ljóte mi leggje åkkå. Nò ljóte mi snart heim'tt'e. Eg ha' tenkt mi ha' lòte stelt gravin på kjyrkjegaræ nò. At mi sku måtte ljóte reise itt mi inkji tikje gama, dèt æ 'kji greitt. Trú eg ha' lòt' spúrt fysst'e?

Infinitiv
ljóte
Presens eintal
lýt
Presens fleirtal
ljóte
Preteritum eintal
laut
Preteritum fleirtal
lòte
Perfektum eintal
lòte
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa w_footnote_wordVerb_ 3

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:
Svein Jore (17.11.2004)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (12.01.2018)
Id fra gammalt system:
589