fair'e

1. far
2. liten gut
Sjå også moir.
NB: Siste dømet under forklåring 1 er dativ, sidan "fýe" styrer dativ.
NB: I ordet "fair'e" fell "r"-en bort når fyrste bokstaven i ordet etterpå er ein konsonant (sjå døme 1, setning nr 2)

1. Der va' fleire fairi på forellemǿtæ mǿkedagskveldi. Fai' din sa du laut kåme heim'tt'e å hjelp' 'ó. Fair 'enni Gunne æ stǿri 'ell fair 'ass Bjúg. Fýg 'ó fai' dí! 'An jaktar på fai sís.
2. Nò va' du stautt'e, fairen min!, sa Gamlegóme. Sæ min fair'e, vi' du flí mi staven! Æ det den lisli fairen min! Stakkars lisle fairen min, hève du vóndt i magâ?

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
fair'e
Bunden form eintal
fairen
Dativ eintal
fairæ
Ubunden form fleirtal
fairi
Bunden form fleirtal
fairin
Dativ fleirtal
fairó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 08.01.2005 Oppdatert: 31.05.2017
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (08.01.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (22.03.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (31.05.2017)
Id fra gammalt system:
4311
Intern kommentar:
SB: Notat: Enn fairi(H). Store fairi, lisle fairi (Begge H)? SB: Bøying (fairi) er stadfest av BKR. BKR: Fai din, fai sin, fai sís, fai mís. fai sikkå, fai sikkås, fai dikkå, fai dikkås, av fairæ åkkå, av fairæ åkkås.