flong

1. hudfille
2. utsliten hestesko
3. kvinne som ofte skiftar kjærast

1. Eg reiv av mi a flong då eg skódde hesten.
2. Da smía stundum flenga ti' króknèv.
3. Torbjør va' a flong som alli visste kvæ 'u vill' have.

Ubunden form eintal
flong
Bunden form eintal
flongjí
Dativ eintal
flongjinn
Ubunden form fleirtal
flenga
Bunden form fleirtal
flengan
Dativ fleirtal
flongó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Kropp og helse (menneske) , Dyr
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Olav J. Haugeland
Registrert av:
Sigurd Brokke (10.05.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.05.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (09.05.2018)
Id fra gammalt system:
6253
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 206, flangræ / flangreleg: Det gjere antel det æ han hell hu, som i kjærlegheitsvegjen av ein hell anné grunn inkji vite kvæ dei like å vare då helst'e som a isflong, som driv att å fram for veir å vind, å vare då av liti vær', som a hestskoflong. Han: Flangr'e. Hu: Flong.