flong

1. hudfille
2. utsliten hestesko
3. kvinne som ofte skiftar kjærast
4. liten del, "flis"

1. Eg reiv av mi a flong då eg skódde hesten.
2. Da smía stundum flenga ti' króknèv.
3. Torbjør va' a flong som alli visste kvæ 'u vill' have.
4. Det fór a flong av dei eine skjíttæ.

Ubunden form eintal
flong
Bunden form eintal
flongjí
Dativ eintal
flongjinn
Ubunden form fleirtal
flenga
Bunden form fleirtal
flengan
Dativ fleirtal
flongó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hokjønn
Emne
Kropp og helse (menneske) , Dyr
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Olav J. Haugeland
Registrert av:
Sigurd Brokke (10.05.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.05.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (09.05.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (24.05.2023)
Id fra gammalt system:
6253
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 206, flangræ / flangreleg: Det gjere antel det æ han hell hu, som i kjærlegheitsvegjen av ein hell anné grunn inkji vite kvæ dei like å vare då helst'e som a isflong, som driv att å fram for veir å vind, å vare då av liti vær', som a hestskoflong. Han: Flangr'e. Hu: Flong. 4. Torjus Åkre.