fǿre
1. føre
2. frakte (kløvje med hest)
3. bruka i uttrykka fǿre néd og fǿre í seg.
1. An veit alli ko framtí'í fǿrer mæ si.
2. Nò ti' dags æ det mest'e slutt mæ å fǿre mæ hest'e. Eg hèv' fǿrt mang a klyv å' støyli.
- Infinitiv
- fǿre
- Presens eintal
-
fǿrer
- Presens fleirtal
-
fǿre
- Preteritum eintal
-
fǿre
- Preteritum fleirtal
-
fǿre
- Perfektum eintal
-
fǿrt
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2005)
Annan informasjon
Preteritum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning
Registrert: 27.07.2004
Oppdatert: 06.10.2005
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.07.2004)
- Korrekturlese av:
-
Svein Jore
(15.11.2004)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (08.11.2023)